Studiespørsmål EXPH0300 Høst 2024 PDF

Studiespørsmål EXPH0300 høst 2024 Argumentasjonsteori 1. Formål med offentlig debatt: Offentlig debatt har flere formål. Ifølge filosofen John Stuart Mill (1859/1991), er et viktig formål å fremme kunnskap ved at deltakerne samarbeider for å forbedre sine oppfatninger gjennom diskusjon....

Studiespørsmål EXPH0300 høst 2024 Argumentasjonsteori 1. Formål med offentlig debatt: Offentlig debatt har flere formål. Ifølge filosofen John Stuart Mill (1859/1991), er et viktig formål å fremme kunnskap ved at deltakerne samarbeider for å forbedre sine oppfatninger gjennom diskusjon. Dette kan lede til en dypere forståelse og felles løsninger på samfunnsproblemer. Et annet sentralt formål, ifølge Jürgen Habermas (1996), er å etablere politisk legitimitet gjennom en åpen og rasjonell debatt som søker konsensus om samfunnsbeslutninger. 2. Vær forberedt på å gi grunner for oppfatningene dine. Forsøk å bidra med riktig og relevant informasjon. Unngå usaklig argumentasjon som personangrep og stråmannsargumenter. Et brudd på debattnormer vil være å ignorere disse reglene og bruke feilaktige argumenter som ikke bidrar til en saklig debatt. 3. Forskjellen mellom argumenters retoriske og logiske funksjon: Den retoriske funksjonen til et argument handler om å overbevise lytteren. Et argument er godt hvis det er effektivt til å vinne støtte, avhengig av publikum. Den logiske funksjonen handler derimot om å gi støtte til en påstand. Logikken vurderer hvor godt argumentet gir en reell grunn til å tro på påstanden. 4. Riktighet og relevans i argumenter: Riktighet handler om hvorvidt påstanden som utgjør argumentet er sann, mens relevans betyr at argumentet faktisk støtter eller svekker påstanden det er rettet mot. Et argument kan være riktig, men ikke relevant, eller omvendt. For eksempel, et argument om at bananer inneholder vitaminer (riktig) er relevant for å støtte påstanden om at bananer er sunne. 5. Argumentasjonsstruktur: Argumentasjonsstruktur refererer til sammenhengen mellom påstander som brukes i en argumentasjon. Den viser hvordan noen påstander støtter eller svekker andre. Å forstå denne strukturen er essensielt for å evaluere argumentasjon. 6. Normativ argumentasjon: Normativ argumentasjon handler om påstander om hva som bør gjøres, som vurderinger av handlingers verdi. Det er viktig å skille mellom deskriptiv og normativ argumentasjon fordi de vurderes på ulike måter. Deskriptiv argumentasjon handler om fakta, mens normativ argumentasjon vurderer verdien eller hensiktsmessigheten av noe. 7. Sammensatte argumenter: Sammensatte argumenter består av flere påstander som sammen gir én grunn til å støtte en konklusjon. For eksempel, «Alle mennesker er dødelige. Sokrates er et menneske. Derfor er Sokrates dødelig» er et sammensatt argument hvor begge påstander sammen støtter konklusjonen. 8. Implisitte påstander: Implisitte påstander er påstander som ikke blir eksplisitt nevnt i et argument, men som kan tas for gitt. Her er noen eksempler på implisitte påstander fra de nevnte argumentene: a. «Vesken min står ikke i gangen, og den ligger heller ikke i bilen. Altså må den være på kontoret.» Implisitt påstand: Vesken min er bare på ett av disse stedene. b: «Utbygging av kjernekraft i Norge er et dårlig klimatiltak. For kjernekraft tar minst ti år å bygge ut.» Implisitt påstand: Klimautfordringene må håndteres raskt. c: «Anne fikk lov til å se filmen. Da må jeg også få lov.» Implisitt påstand: Jeg er i en lik situasjon som Anne 9. Innvending mot relevans vs riktighet: En innvending mot riktighet handler om hvorvidt argumentet er sant, mens en innvending mot relevans spør om argumentet faktisk støtter påstanden. For eksempel:Riktighet: Hvis noen påstår at «kaffe er farlig fordi den inneholder koffein som forårsaker kreft», kan man påpeke at dette er feil.Relevans: Selv  om det er sant at «kaffe inneholder koffein», er det kanskje irrelevant for en diskusjon om kaffens helsefordeler 10. Kjennetegn ved deduktive argumenter: Deduktive argumenter kjennetegnes ved at standpunktet nødvendigvis følger fra premissene. Hvis premissene er sanne, må standpunktet også være sant. Et eksempel på et deduktivt argument er: Premiss 1: Alle mennesker er dødelige. Premiss 2: Sokrates er et menneske. Standpunkt: Derfor er Sokrates dødelig. Her er standpunktet en deduktiv følge av premissene, og argumentet er maksimalt relevant. 11. Hovedtyper av induktive argumenter: Noen hovedtyper av induktive argumenter inkluderer: Induktiv generalisering: Eksempel: «80 % av studentene i klassen mine besto eksamen, så jeg antar at 80 % av studentene ved universitetet vil bestå også.» Kausale argumenter: Eksempel: «Det regnet i dag, så jeg antar at det vil være mer grønt gress i parken i morgen.» Argumenter fra analogi: Eksempel: «Siden både katt og hund er kjæledyr, og katten min er vennlig, kan det antas at hunden min også vil være vennlig.» Hver av disse typer argumenter gir oss større eller mindre grunn til å tro på standpunktet, avhengig av observasjoner og sannsynligheter 12. Vurdering av relevansen til argumenter av ulike typer: Når vi vurderer relevansen til argumenter, må vi se på hvor godt argumentet støtter standpunktet. Relevansen kan variere fra argument til argument, avhengig av: Kvaliteten på premissene: Jo sterkere premissene er, jo mer relevant er argumentet. Antall og representativitet av observasjoner: For induktive argumenter vil relevansen avhenge av hvor mange tilfeller som er undersøkt og hvor representative de er for helheten. Sannsynlighet: Jo mer sannsynlig argumentet er, desto høyere relevans har det for standpunktet. For eksempel, et argument som er basert på et bredt utvalg data vil være mer relevant enn et som er basert på et lite utvalg Vitenskapsfilosofi 1. Epistemologi er læren om kunnskap, og omhandler spørsmål som: Hva er kunnskap? Hvordan kan vi tilegne oss kunnskap? Hva gjør noen oppfatninger mer berettigede enn andre? Hvilke ressurser har vi for å skaffe pålitelig informasjon om virkeligheten? Sentrale epistemologiske spørsmål inkluderer hvordan vi kan vite at våre oppfatninger om virkeligheten er korrekte, og hva som gjør at vi tar feil. 2. Vitenskapen trenger metoder for å konstruere eksperimenter og undersøkelser, som randomiserte studier, kvantitative og kvalitative metoder, samt statistiske metoder for analyse. Metoder hjelper forskere med å systematisere arbeidet og sikre at de gjennomfører pålitelige undersøkelser som kan gjenskapes og vurderes av andre. 3. HD-metoden er en strategi for testing av hypoteser som består av fire trinn: Formulere en hypotese (h). Utlede en observasjon (e) fra hypotesen som må være sann dersom hypotesen er korrekt. Teste hypotesen ved å sjekke om observasjonen inntreffer. Bekrefte eller avkrefte hypotesen basert på observasjonen. 4. Påstanden om asymmetri mellom bekreftelse og avkreftelse innebærer at det er enklere å avkrefte hypoteser enn å bekrefte dem. Bekreftelse av en hypotese kan komme fra mange observasjoner som styrker tilliten til den, men det er ofte usikkert hvor mye disse observasjonene bidrar til den overordnede bekreftelsen. På den annen side, når en hypotese avkreftes, følger det deduktivt at den er usann, så lenge testbetingelsene er riktige. Denne asymmetrien fører til at mange anser avkreftelse som mer betydningsfull i vitenskapelig arbeid. 5. Ifølge Karl Popper skiller vitenskap seg fra pseudovitenskap gjennom kriteriet for falsifiserbarhet. En vitenskapelig hypotese må kunne testes og potensielt falsifiseres. Eksempler på påstander Popper ville karakterisert som pseudovitenskapelige inkluderer psykoanalyse, da den kan tilpasses alle observasjoner, og alternative helsetilbud uten evidens som påstår å "balansere energifrekvenser". Popper anså disse påstandene som meningsløse eller ufalsifiserbare, da de ikke gir rom for testbare forutsigelser. Poppers demarkasjonskriterium kan imidlertid oppfattes  som strengt, ettersom det utelukker teorier som ikke er lett falsifiserbare, selv om de kan ha empirisk verdi. 6. Poppers falsifikasjonisme motiveres av ønsket om å skille vitenskap fra pseudovitenskap. Falsifikasjonisme er synet på at vitenskapen bør fokusere på å teste hypoteser for å avdekke feil, fremfor å bekrefte dem. En hypotese er vitenskapelig hvis den kan bli falsifisert av eksperimenter eller observasjoner. Ifølge Popper gir dette et mer robust rammeverk for vitenskapelig fremskritt, ettersom teorier må være åpne for kritikk og testing. 7. Quine-Duhem-tesen påpeker at vitenskapelige hypoteser aldri testes i isolasjon; det er alltid flere hypoteser og forutsetninger i spill. Når observasjoner ikke stemmer overens med forventninger, kan man ikke entydig tilskrive feilen til en enkelt hypotese, siden det er flere tilleggshypoteser involvert. Dette skaper en utfordring for Popper, som mener at det er klart når en hypotese er falsifisert. En alternativ tilnærming kan være å benytte seg av kumulativ bekreftelse, der man vurderer hvor godt støttet en hypotese er før testen. 8. Overraskelsesprinsippet antyder at hvor mye en observasjon bekrefter en hypotese avhenger av hvor overraskende observasjonen er gitt hypotesen, samt den forhåndssannsynligheten (base rate) for hypotesen. Hvis en hypotese er godt bekreftet fra før, vil en overraskende observasjon ha mer betydning for bekreftelsen av hypotesen. Med andre ord, jo mer overraskende en observasjon er under forutsetning av at hypotesen er sann, jo mer styrker det hypotesen. 9. Hvordan verdier påvirker vitenskapelig arbeid: Verdier kan påvirke vitenskapelig arbeid på flere måter, blant annet ved: Bestemmelse av forskningsspørsmål: Hvilke spørsmål som stilles, påvirkes av forskernes verdier, mål og interesser. Tolkning av data: Verdier og interesser kan styre hvordan data samles inn og tolkes, for eksempel ved at visse data blir sett på som mer relevante enn andre. Prioritering av forskning: Forskning kan styres av politiske eller kommersielle interesser, som kan føre til at noen emner får mer oppmerksomhet enn andre. Ulike typer verdipåvirkning utfordrer vitenskapens objektivitet ved å skape risiko for bias, noe som kan svekke tilliten til forskningsresultater. Forskning kan dermed bli påvirket av sosiale og kulturelle kontekster, noe som kan føre til skjevheter i hva som forskes på og hvordan resultatene tolkes. 10. KUDOS-normene: KUDOS-normene, utviklet av Robert Merton, er et sett av normer som skal styre vitenskapelig praksis: K: Kommunisme – Vitenskapelige resultater skal være felles eierskap. U: Universalisme – Vitenskapelige påstander må vurderes uavhengig av forskerens identitet. D: Desinteresse – Forskere må unngå at personlige interesser påvirker forskningen. OS: Organisert skeptisisme – Hypoteser skal kritisk vurderes av samfunnet. KUDOS-normene komplementerer vitenskapenes epistemiske normer ved å strukturere hvordan vitenskapelige samfunn fungerer, og understreker viktigheten av samarbeid og felles mål for kunnskapsproduksjon. 11. Kunnskap er situert og standpunktepistemologi: Påstanden om at kunnskap er situert innebærer at hva vi vet er påvirket av våre sosiale posisjoner, erfaringer og verdier. Standpunktepistemologi antyder at forskjellige perspektiver kan gi tilgang til ulike former for kunnskap, og at individer fra marginaliserte grupper kan ha epistemologiske fordeler ved å forstå både sitt eget perspektiv og det dominerende perspektivet. Dette kan føre til en dypere forståelse av komplekse fenomener, ettersom marginaliserte perspektiver kan avdekke hva som er oversett eller undervurdert i tradisjonell forskning. 12. Problemer for KUDOS-normene fra situert kunnskap: Tanken om at kunnskap er situert kan utfordre KUDOS-normene ved å påpeke at det er vanskelig å oppnå en helt upartisk vitenskapelig praksis. Hvis kunnskap er formet av sosiale og kulturelle kontekster, kan det være vanskelig å opprettholde normer som desinteresse og universalisme, fordi forskeres verdier og interesser vil påvirke både spørsmålene som stilles og hvordan svarene tolkes. Dermed kan KUDOS-normene bli sett på som utilstrekkelige hvis de ikke tar høyde for disse dynamikkene. 13. Paradigme: Kuhn definerer et paradigme som et rammeverk for vitenskapelig arbeid, som inkluderer et sett av verdier, teorier, begreper og metoder som forskere i en disiplin er enige om. Dette rammeverket organiserer hvordan vitenskapelig forskning utføres. Normalvitenskap: Dette refererer til den daglige forskningen som skjer innenfor rammen av et etablert paradigme. I normalvitenskap arbeider forskere med å løse spesifikke problemer og bygge videre på eksisterende kunnskap. Vitenskapelig revolusjon: En revolusjon oppstår når det etablerte paradigmet ikke lenger kan håndtere nye observasjoner eller data. Dette fører til en krise der forskere må rekonfigurere rammeverket, og et nytt paradigme kan oppstå, som gir grunnlag for ny normalvitenskap. 14. Kuhn mener at vitenskapelig utvikling skjer gjennom skiftende paradigmer og revolusjoner, som ikke nødvendigvis er lineære. Normalvitenskap er preget av konsensus, og skiftet mellom paradigmer kan innebære radikale endringer i hvordan vitenskapen drives. Popper, derimot, argumenterer for at vitenskapen utvikler seg gjennom en prosess av falsifikasjon, der teorier testes og avkreftes. For Popper er det alltid en mulighet for at teorier kan falsifiseres, og vitenskapelig fremgang skjer gjennom eliminering av hypoteser som ikke fungerer 15. Inkommensurabilitet: Inkommensurabilitet refererer til situasjonen der to teorier eller paradigmer ikke kan sammenlignes fordi det ikke finnes et nøytralt grunnlag for vurdering. Dette kan skyldes at sentrale begreper og metoder endres når paradigmer skiftes, noe som gjør det vanskelig å evaluere eller sammenligne teoriene direkte. 16. Teoriavhengige observasjoner: Å si at observasjoner er teoriavhengige innebærer at hva forskeren observerer kan påvirkes av deres eksisterende teorier og hypoteser. Dette kan være et problem for vitenskapelig realisme, som hevder at vitenskapelige teorier gir en sann beskrivelse av verden. Hvis observasjoner er sterkt avhengige av teorier, kan det svekke argumentene for at teorier faktisk representerer en objektiv virkelighet. 17. Relativisme vs realisme: Relativisme er ideen om at hva som er korrekt avhenger av det kulturelle, sosiale eller paradigme spesifikke perspektivet. Realisme, derimot, hevder at det finnes en objektiv virkelighet som kan forstås uavhengig av slike perspektiver. Innvendinger mot relativisme inkluderer: Det underminerer muligheten for objektiv vurdering av teorier. Det kan føre til en "alle meninger er like gyldige"-holdning som ikke tar hensyn til evidens. Sandra Harding, en standpunktepistemolog, er kritisk til relativisme fordi hun mener det kan svekke kampen for å anerkjenne marginaliserte stemmer og perspektiver, som ofte trenger en viss grad av objektivitet for å bli hørt. 18. Felles elementer i vitenskapelige disipliner: Felles for forskjellige vitenskapelige disipliner er at de alle er avhengige av systematiske metoder for å undersøke fenomenene de studerer, samt en viss grad av empirisk testing av hypoteser. Dessuten kan de ha felles mål om å skaffe seg kunnskap og forståelse av virkeligheten, selv om metodene og perspektivene varierer. Felles for disiplinene er også at de ofte bygger på eksisterende teori og forskning, og at det er samarbeid og diskusjon mellom ulike disipliner. Natur-, teknologi- og menneskesyn 1. Teleologisk natursyn: I det teleologiske natursynet forklares prosesser i naturen ut fra målorienterte årsaker (final causes). Dette betyr at naturlige prosesser skjer med et formål eller en hensikt. For eksempel, et tre vokser for å oppnå sin fullstendige form og bære frukt. Aristoteles var en viktig talsmann for dette synet, der han mente at alt i naturen har en funksjon eller hensikt. 2. Levende og ikke-levende natur i teleologisk natursyn: Forholdet mellom levende og ikke-levende natur i det teleologiske natursynet ses som en helhet, hvor alle elementer har en funksjon eller rolle å spille. Levende vesener, som dyr og planter, har klare mål, som vekst eller reproduksjon. Ikke-levende natur, som steiner eller elver, kan også ha en hensikt, som å bidra til større helheter, for eksempel ved å forme landskap eller støtte liv. 3. Forskjellen mellom teleologisk og mekanistisk natursyn: Teleologisk natursyn forklarer naturfenomener gjennom mål og hensikt (hvorfor skjer noe?). Mekanistisk natursyn derimot, ser naturen som en samling av årsak-virkning-forhold, der prosesser forklares ved å se på forutgående årsaker (hvordan skjer noe?). Det mekanistiske synet, som dominerte under opplysningstiden og etter Newton, beskriver naturen som en stor maskin der alt kan forklares gjennom fysikk og kjemi. 4. Kan alt forklares mekanistisk?: Det mekanistiske natursynet har vært svært suksessfullt i å forklare mange fenomener, som bevegelse, vær og kjemiske reaksjoner. Når det gjelder biologiske fenomener, som dyrs atferd, er det mer komplekst. Mens noen biologiske prosesser kan forklares mekanistisk (som nerveimpulser og muskelbevegelser), kan fenomen som bevissthet eller målrettet atferd hos dyr utfordre det rene mekanistiske synet. Noen hevder derfor at det mekanistiske natursynet er utilstrekkelig alene for å forklare slike komplekse prosesser. 5. Relativitetsteorien, kvantemekanikk og mekanistisk natursyn: Relativitetsteorien og kvantemekanikken utfordret det klassiske mekanistiske synet på universet som deterministisk og forutsigbart. Relativitetsteorien introduserte en ny forståelse av tid og rom som fleksible og sammenhengende. Kvantemekanikken viste at på mikroskopisk nivå kan partikler oppføre seg  uforutsigbart, og at det er en iboende usikkerhet i naturen. Dette førte til en omveltning i natursynet, hvor determinisme ble erstattet med sannsynlighetsmodeller. 6. Ulike syn på naturen og menneskets plass: Ulike natursyn kan føre til forskjellige måter å forholde seg til naturen på. Et mekanistisk syn kan lede til en utnyttelsesbasert tilnærming, der naturen sees som ressurser som kan kontrolleres. Et mer helhetlig eller økologisk natursyn kan lede til at mennesker ser seg som en del av naturen og dermed vektlegger bærekraft og respekt for økosystemer. Slike natursyn kan også påvirke politiske tilnærminger til miljøvern. 7. Natursyn og etikk: Ja, natursyn har ofte med etikk å gjøre. Hvis man ser på naturen som en ressurs (mekanistisk syn), kan man utvikle et etisk system som tillater utnyttelse av naturen for menneskelige formål. Hvis man derimot ser på naturen som noe som har egenverdi (teleologisk eller økologisk syn), kan dette føre til en etikk som vektlegger naturvern, dyrevelferd og bærekraft. 8. Forholdet mellom kropp og sinn: Det filosofiske problemet om forholdet mellom kropp og sinn handler om hvordan mentale fenomener, som tanker, følelser, og bevissthet, relaterer seg til fysiske fenomener, som hjernen og kroppen. Dette problemet utforsker hvordan en immateriell bevissthet kan eksistere i en materiell kropp og hvordan de to kan påvirke hverandre. 9. Substansdualisme: Substansdualisme er teorien, mest kjent fra Descartes, som hevder at kropp og sinn er to separate substanser: sinnet er ikke-materiell, mens kroppen er materiell. Elisabeth von Böhmen kritiserte substansdualismen ved å påpeke at det er vanskelig å forklare hvordan to helt forskjellige substanser kan påvirke hverandre. Dette problemet, ofte kalt interaksjonsproblemet, er alvorlig for substansdualismen fordi det underminerer muligheten for en koherent forklaring på hvordan mentale og fysiske prosesser interagerer. 10. Fysikalisme og identitetsteorien: Fysikalisme er synet på at alt som eksisterer er fysisk, inkludert mentale fenomener. Identitetsteorien hevder at mentale tilstander er identiske med hjerneprosesser. Argumentene for dette synet inkluderer nevrovitenskapelige oppdagelser som viser korrelasjoner mellom mentale tilstander og hjerneaktiviteter. En kjent innvending mot fysikalisme er Frank Jacksons Mary's Room-argument, som viser at kunnskap om fysiske fakta ikke nødvendigvis gir full forståelse av opplevelser (f.eks., fargeopplevelser). Dette utfordrer fysikalismen ved å påpeke at subjektiv erfaring kan gå utover det rent fysiske. 11. Funksjonalisme og utvidet sinn: Funksjonalisme er en teori som hevder at mentale tilstander ikke defineres av hva de er laget av, men hva de gjør – altså hvilken funksjon de har. Funksjonalisme kan lede til tanken om «det utvidede sinnet», som foreslår at sinnets funksjoner ikke er begrenset til hjernen, men også inkluderer verktøy og omgivelser (for eksempel en notatblokk). Denne ideen er plausibel fordi den utvider hvordan vi tenker på mentale prosesser og kognisjon, men det krever en revidert forståelse av hvor grensene for "sinnet" går. 12. Turing-testen: Turing-testen, foreslått av Alan Turing, vurderer om en maskin kan etterligne menneskelig tanke så godt at det ikke er mulig å skille den fra en menneskelig samtalepartner. Testen bygger på et funksjonalistisk syn på sinn, der intelligens defineres av hva maskinen kan gjøre (funksjon), snarere enn hva den er laget av. John Searle kritiserte testen gjennom kinesisk rom-argumentet, hvor han viser at det å følge regler for å produsere svar ikke er det samme som å forstå, og at maskiner ikke kan ha ekte bevissthet eller intensjon. 13. Kroppsliggjøring og feministiske tilnærminger: Teorier om kroppsliggjøring, som understreker at kognisjon og bevissthet er nært knyttet til kroppens fysiske tilstand og interaksjon med verden, kan spille en viktig rolle i å forstå sinn og bevissthet. Feministiske tilnærminger kritiserer ofte dualistiske og maskulint dominerte perspektiver på sinnet, og foreslår i stedet at sinn og kropp må sees i sammenheng. Disse tilnærmingene kan bidra til å løse kropp/sinn-problemet ved å understreke at vår bevissthet er dypt forankret i våre kroppslige erfaringer. 14. Teknologisk determinisme og teknologisk instrumentalisme: Teknologisk determinisme innebærer at teknologien i seg selv former samfunnsutviklingen og begrenser vår handlefrihet, enten gjennom positive eller negative konsekvenser. Det kan føre til både optimisme (troen på teknologiske fremskritt som redder verden) eller dystopi (at teknologien vil dominere og undergrave menneskelige verdier). Teknologisk instrumentalisme, derimot, ser teknologi som nøytrale verktøy. Teknologiens innvirkning, enten den er positiv eller negativ, avhenger av hvordan mennesker velger å bruke den. En teknologisk determinist ville mene at Tinder, gjennom måten appen fungerer, former måten vi relaterer til romantiske forhold. For eksempel, ved å fremme raske og overfladiske interaksjoner kan appen endre våre oppfatninger om kjærlighet og forhold. En teknologisk instrumentalist, derimot, vil hevde at appen er nøytral og at det er menneskenes bruk som bestemmer om det er en god eller dårlig teknologi. 15. Relasjonelle teknologisyn: Det relasjonelle teknologisynet ser på forholdet mellom menneske og teknologi som en gjensidig påvirkning. Teknologi er ikke verdinøytralt, fordi den både påvirker og blir påvirket av menneskelig bruk. Teknologi former hvordan vi handler i verden og er derfor en integrert del av vår eksistens. 16. Platons kritikk av skrivekunsten: Platon mente at skrivekunsten ville føre til at mennesker ville miste evnen til å huske og lære fordi de stoler på det skrevne ordet i stedet for minnet. Han så skriving som en teknologi som kunne svekke menneskelige evner. Lignende kritikk har blitt rettet mot moderne teknologier som kalkulatorer eller digitale assistenter som ChatGPT, som kan gjøre mennesker mindre avhengige av egne ferdigheter. 17. Kan teknologier være diskriminerende overfor grupper av mennesker? Ja, teknologier kan diskriminere. For eksempel kan utforming av bygninger med trapper være diskriminerende mot rullestolbrukere. Teknologiske systemer kan også inneholde innebygde skjevheter, som algoritmer som diskriminerer mot spesifikke grupper. 18. Sosiotekniske nettverk: Et sosioteknisk nettverk viser hvordan teknologi er innebygd i sosiale systemer og institusjoner. Teknologi påvirker sosiale relasjoner, men det er også sosial praksis som styrer utviklingen og bruken av teknologien. 19. Etiske utfordringer kunstig intelligens fører med seg: Kunstig intelligens fører med seg en rekke etiske utfordringer, som potensialet for overvåking, tap av arbeidsplasser, forsterkning av skjevheter i data, og beslutningstaking uten menneskelig kontroll. Etikk 1. Hvorfor mener mange filosofer at det er problematisk å trekke slutninger fra «er» til «bør»? Mange filosofer mener at det er problematisk å trekke slutninger fra «er» til «bør» fordi det representerer en logisk feilslutning kjent som Humes lov. Det innebærer at du ikke kan avlede normative utsagn om hva vi bør gjøre fra deskriptive utsagn om hvordan verden er. For eksempel, bare fordi noe er naturlig, betyr det ikke nødvendigvis at det er moralsk riktig. Et spørsmål som følger av dette er: Hvor kommer moralen fra hvis vi ikke kan trekke normativitet fra deskriptive fakta? 2. Hva handler metaetikk om? Metaetikk handler om å undersøke moralens natur og grunnlag. I motsetning til normativ etikk, som fokuserer på hva som er rett eller galt, forsøker metaetikken å besvare spørsmål som om moralske utsagn kan være sanne eller usanne, og om det finnes objektive moralske fakta 3. Moralsk nihilisme og kulturrelativisme: Moralsk nihilisme: Dette metaetiske synet hevder at det ikke finnes noen objektiv moral; moralske utsagn er bare uttrykk for smak og behag. Styrken i nihilismen er at den unngår dogmatisme, men svakheten er at den gjør det umulig å ha en meningsfull diskusjon om rett og galt. I filosofien er nihilisme en oppfatning som mener moral og normer er kunstig skapt og dermed ikke er en satt verdi hos mennesket. Kulturrelativisme: Denne posisjonen hevder at moralske normer er relative til den kulturen de tilhører, og det finnes ingen objektiv moral. En styrke er at det fremmer toleranse for andre kulturer, mens en svakhet er at det ikke gir rom for å kritisere moralske normer som for eksempel aksepterer undertrykkelse. 4. Hva avgjør handlingers moralske verdi, ifølge utilitarismen? Ifølge utilitarismen avgjøres handlingers moralske verdi av konsekvensene. Det moralsk riktige er det som maksimerer lykke eller nytte for flest mulig. Utilitarister vurderer hva som er den moralsk riktige handlingen ved å analysere hvilke konsekvenser en handling vil ha og velge den som gir størst sum av gode konsekvenser. 5. Hva gjør en handlings konsekvenser verdifulle ifølge ulike varianter av utilitarismen. Ifølge Bentham er behag (lykke) og fravær av ubehag det som gjør konsekvenser verdifulle. John Stuart Mill introduserer en kvalitativ distinksjon, hvor noen gleder, som intellektuell utvikling, er mer verdifulle enn enkle gleder. Preferanseutilitarismen mener at oppfyllelse av preferanser er det som gjør konsekvenser verdifulle, uavhengig av om det fører til lykke 6. Hva menes med «moralsk status», og hvilket syn har utilitarister på dette? Moralsk status refererer til hvem eller hva vi har plikter overfor. Ifølge utilitarister handler det om hvorvidt en skapning har evnen til å føle lykke eller lidelse. Bentham mente at det moralsk relevante er hvorvidt noen kan oppleve glede eller smerte, og ikke deres rasjonelle kapasitet. Dette innebærer at både dyr og mennesker kan ha moralsk status, ettersom begge kan lide eller oppleve glede. 7. Hvilke følger har utilitarismen for synet på fordeling av goder i samfunnet? Utilitarismen legger vekt på summen av lykke i samfunnet. Dette betyr at utilitarister ofte støtter omfordeling av goder,  som kan øke lykken til de som har lite, gjennom prinsippet om avtakende grensenytte. Det vil si at den samme ressursen vil gi mer lykke til en person som har lite, sammenlignet med en som allerede har mye. Utilitarister støtter likevel også ulikheter hvis de gir insentiver som fører til mer produksjon og dermed mer lykke i samfunnet. 8. Skillet mellom beslutningssituasjoner og vurderingssituasjoner: Beslutningssituasjoner er de situasjonene hvor vi står overfor et valg om hva vi bør gjøre. Et eksempel er valg av behandling for en pasient. Vurderingssituasjoner handler om å vurdere en handling som allerede er utført. Her spør vi om noen fortjener ros eller klander for en handling. Dette skillet er viktig for utilitarister fordi konsekvensene av en handling kan vurderes annerledes i ettertid enn de var forventet før handlingen ble utført. 9. Innvendinger mot utilitarismen: Brudd på rettigheter: Utilitarismen kan krenke individuelle rettigheter hvis det maksimerer lykken for flertallet. For eksempel kan det være riktig å ofre enkeltindividers rettigheter for å gi flertallet mer lykke. For store krav: Utilitarismen krever ofte at vi må ofre vår egen velferd for å hjelpe andre, noe som kan stille urimelige krav til individet. For eksempel, det å bruke penger på en ferie i stedet for å hjelpe mennesker i nød blir sett på som umoralsk av en streng utilitarist. Moralsk flaks: Det kan være problematisk at utilitarismen tillegger stor vekt på faktiske konsekvenser, som ofte kan være resultatet av flaks eller uflaks. 10. Universalitetsformuleringen av det kategoriske imperativ: Universalitetsformuleringen sier at man skal handle etter handlingsregler som du samtidig kan ønske at skal gjelde som allmenn lov. Dette prinsippet krever at handlinger skal være fornuftsmessig konsistente og ikke selvmotsigende. For eksempel, å love noe du vet du ikke kan holde, bryter med dette prinsippet fordi hvis alle gjorde det, ville ingen stole på løfter, og handlingen ville bli meningsløs. 11. Humanitetsformuleringen av det kategoriske imperativ: Humanitetsformuleringen innebærer at man aldri skal behandle andre, eller seg selv, bare som et middel, men alltid som et mål i seg selv. Det innebærer at man skal respektere andres verdighet og frihet, og ikke utnytte dem. For eksempel, hvis du lyver for å få en fordel uten samtykke fra den andre personen, bryter du denne formuleringen ved å bruke vedkommende som et middel til dine egne formål. 12. Hypotetiske og kategoriske imperativer: Hypotetiske imperativer er betinget av et ønske eller mål, som for eksempel: "Hvis du vil lykkes, må du jobbe hardt." Kategoriske imperativer gjelder uavhengig av ønsker og sier noe om hva du bør gjøre, uansett mål, som for eksempel: "Du skal ikke lyve." Kants etikk bygger på kategoriske imperativer fordi moralske regler skal gjelde absolutt, uten betingelser. 13. Uperfekte plikter: Uperfekte plikter er plikter som kan oppfylles på flere måter og ikke krever en bestemt handling. For eksempel kan du oppfylle din plikt til å hjelpe andre gjennom ulike handlinger, som donasjon eller frivillig arbeid. Dette står i kontrast til perfekte plikter, som krever spesifikke handlinger, som for eksempel å ikke lyve. 14. Moralsk status i pliktetikken: For Kant er det å være en person, altså en rasjonell skapning, det som gir noen moralsk status. Dyr, som ikke er rasjonelle, anses som "ting" i Kants etikk, og de har derfor ingen egen moralsk status. Dette synet har blitt kritisert fordi det ekskluderer ikke- rasjonelle vesener fra moralsk hensyn. 15. Innvendinger mot Kants pliktetikk: Noen innvendinger mot Kants pliktetikk inkluderer: Rigiditet: Pliktetikken tillater ikke fleksibilitet i situasjoner hvor flere plikter kan komme i konflikt, som å lyve for å redde et liv. Utilitaristiske hensyn: Kant tar ikke hensyn til konsekvensene av handlinger, noe som kan virke urealistisk i komplekse situasjoner. 16. En dyd er et positivt karaktertrekk eller egenskap som får oss til å handle på bestemte måter. Ifølge dydsetikken handler moralske handlinger om å utvikle og utøve dyder, som ærlighet, mot, og medfølelse, for å leve et godt liv. Å handle dydig betyr å gjøre det riktige, ikke bare fordi man skal, men fordi det er en del av ens karakter. 17. Dydsetikken fokuserer på hva slags person man bør være, heller enn på å formulere allmenngyldige regler (som i pliktetikken) eller å maksimere nytte (som i utilitarismen). Dydsetikken ser på handlinger som uttrykk for karaktertrekk, i stedet for å evaluere dem ut fra deres konsekvenser eller plikter. 18. Noen har kritisert dydsetikken for å være vanskelig å anvende fordi den ikke gir klare handlingsregler som andre etiske teorier. Imidlertid kan dydsetikken gi veiledning gjennom fokus på praktisk visdom (fronesis) – evnen til å handle riktig i konkrete situasjoner. Denne evnen utvikles gjennom erfaring og refleksjon. 19. Ifølge Aristoteles er eudaimonia, som ofte oversettes til «lykke», et liv levd i samsvar med dyder. Lykke forstås ikke som en følelse, men som en helhetlig tilstand der man lever et godt og meningsfylt liv, basert på dydige handlinger og gode relasjoner. 20. Styrker: Dydsetikken legger vekt på personlig utvikling og menneskelig velvære, noe som gjør den godt egnet til å veilede i komplekse situasjoner hvor regler og konsekvenser ikke gir klare svar. Den fremmer også et helhetlig syn på moral ved å fokusere på karakterutvikling. Svakheter: Den mangler ofte konkrete handlingsregler, noe som kan gjøre den utfordrende å anvende i situasjoner hvor rask beslutningstaking er nødvendig. Kritikken går også på at dydsetikken kan være for subjektiv, ettersom hva som regnes som en dydig handling kan variere mellom kulturer og individer. Politisk filosofi 1. Skadeprinsippet sier at vi kan begrense en persons frihet kun for å hindre skade på andre. Et eksempel kan være røyking på offentlig sted: Hvis en person røyker i en park og andre ufrivillig må puste inn røyken, kan man forby røyking på grunn av den potensielle skaden på andres helse. Problemer med prinsippet oppstår når vi skal definere "skade". Noen kan mene at moralsk forkastelig adferd skader samfunnet, selv om det ikke direkte skader andre individer. 2. Mill forsvarer ytringsfrihet fordi det bidrar til intellektuell utvikling og motvirker feiloppfatninger. Dette skiller seg fra en statusbasert begrunnelse som hevder at ytringsfrihet er en naturlig rettighet, uavhengig av konsekvensene. Forskjellen mellom instrumentelt og naturrettslig syn er at det instrumentelle forsvarer rettigheter ut fra deres nytteverdi (f.eks., fremme sannhet), mens det naturrettslige ser rettigheter som iboende og ukrenkelige. 3. Forskjell på Mills og Wollstonecrafts/Kants syn på politisk frihet: Mill ser politisk frihet som fravær av innblanding (negativ frihet). For Wollstonecraft og Kant handler frihet om fravær av dominans, altså situasjoner der noen har vilkårlig makt over andre. Dette synet støtter demokrati og økonomisk omfordeling som måter å beskytte enkeltpersoner fra undertrykkelse og dominans. 4. Wollstonecraft kan karakteriseres som en likhetsfeminist fordi hun argumenterte for kvinners like rettigheter og muligheter til menn. Samtidig argumenterer hun for kjønnsbasert arbeidsdeling knyttet til morsrollen, noe som kan tolkes som et forskjellsfeministisk syn. Hennes tenkning unndrar seg derfor en entydig klassifisering. 5. Egalitær liberalfeminisme vs. klassisk liberalfeminisme: Klassisk liberalfeminisme vektlegger individuelle rettigheter og minimal statlig inngripen. Egalitær liberalfeminisme, derimot, argumenterer for at staten aktivt må tilrettelegge for likestilling, siden formelle rettigheter ikke er nok til å fjerne sosiale og økonomiske skjevheter. 6. Charles Taylor og politisk atomisme: Politisk atomisme refererer til en oppfatning av individer som uavhengige og selvtilstrekkelige enheter, som eksisterer isolert fra sosiale og politiske fellesskap. Taylor kritiserer dette synet fordi det overser viktigheten av sosiale relasjoner og felles institusjoner som grunnlag for frihet og personlig utvikling. 7. Charles Taylors forskjellspolitikk anerkjenner og verdsetter kulturelle forskjeller mellom grupper, slik som Quebecs forsøk på å bevare fransk kultur. Dette står i kontrast til likhetspolitikk, som fremhever likhet og like rettigheter for alle. Taylors forskjellspolitikk kan problematiseres fordi det kan føre til favoriserte rettigheter for noen grupper på bekostning av andre. Eksempelvis kan det å fremme én kultur begrense andres frihet. 8. Nussbaums tilnærming fokuserer på hva mennesker er i stand til å gjøre og være, i stedet for å måle livskvalitet ut fra rikdom eller tilfredshet. Hun argumenterer for at kapabiliteter, som tilgang til mat, utdanning og politisk frihet, er avgjørende for et verdig liv. Hun kritiserer utilitarismen for å fokusere på gjennomsnittlig tilfredshet, som kan skjule ulikheter og undertrykkelse, spesielt blant kvinner. 9. Nussbaum mener at staten har ansvar for å sikre de grunnleggende kapabilitetene som trengs for at borgere skal kunne leve et fullverdig liv. Dette innebærer å tilrettelegge for sosial og økonomisk rettferdighet, slik at alle borgere har reelle muligheter til å utvikle sine evner og funksjoner. 10. Maktfordelingsprinsippet handler om å skille statens makt i tre uavhengige organer: lovgivende, utøvende, og dømmende makt. Dette hindrer maktmisbruk og sikrer balanse mellom myndighetene, noe som styrker demokratiet. Prinsippet er viktig i moderne demokratier, slik som i USA, der Kongressen og Presidenten har ulike roller og maktbalanse. 11. Demokrati: Argumenter for inkluderer at det sikrer deltakelse fra hele befolkningen, beskytter individuelle rettigheter, og bygger på folkeviljen. Imot kan man si at det ofte fører til ineffektivitet og at flertallet ikke alltid tar de beste beslutningene. Epistokrati (ekspertstyre): Argumenter for inkluderer at de med mer kunnskap tar bedre beslutninger. Men kritikken mot epistokrati er at det kan ekskludere store deler av befolkningen fra beslutningsprosesser og kan være elitistisk. Variantpensum 1. Den lineære modellen forklarer teknologisk utvikling som en rettlinjet prosess, der forskning fører til innovasjoner, som så tas i bruk i samfunnet. Styrken i denne modellen er at den gir en enkel og oversiktlig forståelse av utviklingsprosessen. En svakhet er imidlertid at den overser komplekse tilbakemeldingsmekanismer, hvor teknologi også formes av samfunnsmessige og politiske forhold. 2. Bærekraft refererer til en utvikling som dekker dagens behov uten å kompromittere mulighetene til fremtidige generasjoner til å dekke sine behov. Dette omfatter tre dimensjoner: miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. 3. Sterk bærekraft krever at naturkapitalen opprettholdes, uavhengig av mulighetene for å erstatte den med menneskeskapt kapital. Dette betyr at visse ressurser og økosystemer ikke kan erstattes eller kompenseres for. Svak bærekraft, derimot, tillater at naturkapitalen reduseres så lenge menneskeskapt kapital øker i tilsvarende grad, basert på ideen om at teknologiske fremskritt kan kompensere for tapte naturressurser. 4. Elkingtons modell kombinerer økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft som tre likestilte mål i forretningsdrift. Kritikere av denne modellen peker på at det ofte er vanskelig å veie disse tre dimensjonene likt, og at økonomiske interesser ofte får forrang over de andre, noe som kan føre til grønnvasking. 5. Andre modeller utfordrer den triple bunnlinjen ved å vektlegge en integrert tilnærming, der økonomi, miljø og samfunn sees som uatskillelige. For eksempel kan man fremme en sirkulær økonomi som fokuserer på gjenvinning og fornybarhet. 6. Føre-var-prinsippet innebærer at vi bør ta forholdsregler og unngå tiltak som kan forårsake alvorlig eller irreversibel skade på miljøet eller helsen, selv om vi ikke har full vitenskapelig sikkerhet. Det legger altså opp til å handle preventivt når det er vitenskapelig usikkerhet om risikoer. 7. Aktivt ansvar innebærer at en person tar ansvar for sine handlinger og deres konsekvenser, og handler bevisst for å unngå skade. Passivt ansvar innebærer ansvar som tilskrives en person uten at vedkommende har handlet bevisst for å forårsake skade, men likevel har unnlatt å handle på en måte som kunne ha forhindret skade. Eksempler inkluderer ledere som ikke forhindrer uetiske handlinger i organisasjonen sin. 8. En person kan være klanderverdig hvis vedkommende har handlet på en måte som er moralsk forkastelig og kunne unngått det. Klanderverdighet forutsetter ofte at personen hadde tilstrekkelig kunnskap og kontroll over handlingen. 9. Separatisme refererer til at visse områder, som vitenskap eller politikk, skal holdes atskilt fra moralske eller etiske vurderinger. Den trefoldige modellen (tripartite-modellen) beskriver en inndeling av makt i tre separate, men gjensidig avhengige grener: lovgivende, utøvende og dømmende makt. Teknokrati er et styresett der eksperter innen ulike fagfelt har makten til å fatte beslutninger. Vanlige innvendinger inkluderer at teknokratiet kan føre til at beslutninger tas uten hensyn til demokratiske verdier, og at vanlige borgere blir fremmedgjort fra politiske prosesser. 10. Prinsipper for fordeling av klimabyrden diskutert i pensum inkluderer: Lik fordeling: alle land bør bidra likt til å redusere klimautslipp. Historisk ansvar: land som har forurenset mest, bør ta størst ansvar. Evne til å betale: land med høy økonomisk kapasitet bør bidra mer. Argumenter mot disse prinsippene kan inkludere praktiske utfordringer med å beregne historisk ansvar eller ulikheter i landenes evne til å gjennomføre klimatiltak 11. Dette prinsippet innebærer å handle forebyggende når det er usikkerhet om risikoen ved en aktivitet eller politikk, selv om det ikke foreligger fullstendig vitenskapelig bevis for skade. Bekymringer ved forskjellige formuleringer av prinsippet handler ofte om hvordan balansen mellom økonomisk utvikling og miljøvern skal vektlegges. 12. Påstanden om at vi lever i en antropocen tidsalder betyr at menneskelig aktivitet har blitt den dominerende kraften som påvirker jordens økosystemer og klima. Argumenter for denne  påstanden inkluderer bevis på at menneskeskapte klimaforandringer og tap av biodiversitet har irreversible konsekvenser. 13. Hans Jonas mente at mennesket er dårlig utrustet til å håndtere fremtiden fordi vi ofte fokuserer på kortsiktige gevinster fremfor langsiktige konsekvenser, spesielt når det gjelder teknologiske og miljømessige valg. 14. Dypøkologi er en miljøfilosofi som hevder at alt liv på jorden har egenverdi, uavhengig av dets nytteverdi for mennesker. Dette perspektivet legger vekt på radikal økologisk bevissthet og behovet for en fundamental omstrukturering av menneskers forhold til naturen.