Spørsmål til prøve - Kapittel 3 Naturfag PDF

**10. Hva skjer med sukrose når den fordøyes i tarmen?** Sukrose spaltes til glukose og fruktose ved hjelp av enzymet sukras i tynntarmen. **11.** ** a) Ned tre eksempler på matvarer som inneholder mye stivelse.** Poteter, ris og pasta er eksempler på matvarer som inneholder mye stivelse. **...

**10. Hva skjer med sukrose når den fordøyes i tarmen?** Sukrose spaltes til glukose og fruktose ved hjelp av enzymet sukras i tynntarmen. **11.** ** a) Ned tre eksempler på matvarer som inneholder mye stivelse.** Poteter, ris og pasta er eksempler på matvarer som inneholder mye stivelse. ** b) Hva skjer med stivelsen i maten når den fordøyes?** Stivelse brytes ned til glukose ved hjelp av enzymer (som amylase) i fordøyelsessystemet. Glukosen kan deretter tas opp i blodet. **c) Mennesker kan ikke fordøye cellulose, mens kyr og andre drøvtyggere klarer det fint. Forklar hvordan de greier å fordøye cellulose.** Drøvtyggere som kyr har spesielle bakterier i magen som produserer enzymer som bryter ned cellulose. Bakteriene gjør at de kan fordøye og utnytte cellulose som energikilde. **d) Selv om vi ikke kan fordøye cellulose, er det viktig at vi har en viss mengde cellulose i kosten. Hvorfor?** Cellulose fungerer som fiber, som hjelper fordøyelsen og fremmer sunn tarmfunksjon. Fiber bidrar også til å regulere blodsukkeret og kan forebygge forstoppelse. **12. Hva er fellesbetegnelsen på stivelse, cellulose og glykogen, og i hvilke matvarer finner vi de ulike stoffene?** Fellesbetegnelsen er polysakkarider. Stivelse finnes i matvarer som poteter, ris og korn. Cellulose finnes i grønnsaker og frukt, mens glykogen lagres i lever og muskler hos dyr. **13. Hva er forskjellen på mono-, di- og polysakkarider? Tegn forenklet strukturformel og sett på kjemisk formel for mono- og disakkarider.** Monosakkarider er enkle sukkerarter, som glukose og fruktose, med formelen . Disakkarider består av to monosakkarider bundet sammen, som sukrose (glukose + fruktose), med formelen . Polysakkarider er lange kjeder av monosakkarider, som stivelse og cellulose, og har ofte komplekse kjemiske formler som varierer etter lengden av kjeden. **14. Hva spaltes av når to monosakkarider binder seg sammen og danner et disakkarid?** Vann (H₂O) spaltes av i en kondensasjonsreaksjon når to monosakkarider binder seg sammen for å danne et disakkarid. **15. Hva er navnet og den kjemiske formelen til stoffet på figuren nedenfor?** Stoffet er sannsynligvis glukose, som har den kjemiske formelen C₆H₁₂O₆ **16. Hva skal ut? Begrunn svaret ditt med naturfaglig kunnskap.** Fruktose skal ut. Begrunnelse: Glukose, druesukker og blodsukker er egentlig det samme stoffet (glukose). Fruktose er en annen type enkeltsukker som finnes i frukt, og er ikke det samme som blodsukker. 3.4 Fett **17. Forklar hvorfor umettet fett er flytende ved romtemperatur.** Umettede fettsyrer har en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene, som skaper "knekk" i molekylstrukturen. Dette gjør at molekylene ikke kan pakke seg tett sammen, og derfor forblir de flytende ved romtemperatur. **18. Hva bruker kroppen fett til?** Kroppen bruker fett som energilager, til isolasjon, for å beskytte organer og som byggestein i cellemembraner. Fett er også nødvendig for opptak av fettløselige vitaminer (A, D, E og K). **19. Tegn og forklar hvordan en mettet og en umettet fettsyre er bygd opp.** Mettede fettsyrer har enkeltbindinger mellom karbonatomene og en rett struktur. Umettede fettsyrer har en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene, som gir en bøyet struktur. **20. Hva er herdet fett?** Herdet fett er umettet fett som har blitt behandlet slik at dobbeltbindingene fjernes, og det omdannes til mettet fett. Dette gjør fettet fastere og mer stabilt ved romtemperatur. **21. Hva skjer når fett harskner?** Når fett harskner, oksiderer det, noe som kan føre til at fettet får dårlig lukt og smak. Dette skjer spesielt i umettet fett, da dobbeltbindingene er utsatt for oksidasjon. **22. Hva betyr det at en fettsyre er essensiell?** En essensiell fettsyre er en fettsyre som kroppen ikke kan lage selv og må få tilført gjennom kosten, som omega-3 og omega-6 fettsyrer. **23. I hvilke matvarer finner vi omega-6-fettsyrer, og hvorfor er dette bra for oss?** Omega-6-fettsyrer finnes i matvarer som planteoljer, nøtter og frø. Disse fettsyrene er viktige for normal vekst og utvikling, samt for å holde huden sunn. **24. Hva skjer i kroppen dersom vi spiser mer fett enn vi trenger?** Hvis vi spiser mer fett enn vi trenger, lagres det overskytende fettet i fettvevet som energireserver, noe som kan føre til vektøkning. **25. Tegn en modell av et fettmolekyl og sett navn på delene.** Et fettmolekyl består av ett glyserolmolekyl og tre fettsyrer. Glyserol fungerer som "ryggrad" som de tre fettsyrene er bundet til. **26. Hva hører sammen?** Dette er en matchingsoppgave, men forenklet: Alkohol som finnes i alt fett - Glyserol Fettsyrer uten dobbeltbindinger - Mettede fettsyrer Planteolje - Umettede fettsyrer Fett der fettsyrene har flere dobbeltbindinger - Flerumettet fett Omegafettsyrer - Flerumettet fett **27. Fett er ved siden av proteiner og karbohydrater en av hovednæringsstoffene våre. Vi snakker gjerne om mettet, umettet og flerumettet fett.** ** a) Hva er forskjellen i oppbygning av de ulike fettmolekylene?** Mettede fettsyrer har ingen dobbeltbindinger mellom karbonatomene, umettede fettsyrer har én dobbeltbinding, og flerumettede fettsyrer har to eller flere dobbeltbindinger. ** b) Hvorfor er det ikke likegyldig hvilken type fett vi spiser?** Umettet og flerumettet fett er sunnere for hjerte og blodårer, mens mettet fett kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. ** c) Finn eksempler på matvarer som inneholder umettet eller flerumettet fett.** Eksempler på matvarer med umettet eller flerumettet fett er fet fisk, nøtter, frø og planteoljer. **28. Finn eksempler på matvarer som inneholder omega-6-fett.** Matvarer med omega-6-fett inkluderer solsikkeolje, maisolje, soyabønner, og nøtter som mandler og valnøtter. **29. Hva er transfett?** Transfett er umettet fett som har blitt industrielt behandlet slik at fettmolekylene omdannes til en trans-konfigurasjon. Dette gir et fett som oppfører seg som mettet fett og kan være skadelig for helsen. **30. Diskuter fordelene og ulempene med å bruke transfett i matvarer.** Fordeler: Transfett gir lengre holdbarhet og ønsket konsistens i produkter som kaker og kjeks. Ulemper: Transfett kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og har en negativ effekt på kolesterolet. **31. Hvilke fordeler gir det å ha mye cis-fett i kostholdet?** Cis-fett er sunnere for kroppen enn transfett. Det bidrar til bedre hjertehelse og kan redusere risikoen for kroniske sykdommer. 3.4 Proteiner **32. Hva bruker kroppen aminosyrer til?** Kroppen bruker aminosyrer til å bygge proteiner, som er nødvendige for vekst, reparasjon av vev, og produksjon av enzymer og hormoner. **33. Lag en liste over hva kroppen bruker proteiner til.** Bygge og reparere vev Lage enzymer og hormoner Gi struktur til celler og vev Delta i immunforsvaret Brukes som energikilde om nødvendig **34. Hvilke matvarer inneholder proteiner?** Matvarer med protein inkluderer kjøtt, fisk, egg, melk, belgfrukter, nøtter og kornprodukter. **35. Proteiner som kommer i kontakt med sterke syrer eller blir varmet opp, kan bli denaturert. Hva skjer kjemisk med disse proteinene? Hvilken effekt har det på egenskapene til proteinene?** Når proteiner denatureres, brytes de kjemiske bindingene som holder strukturen sammen, noe som fører til at proteinet mister sin opprinnelige form og funksjon. For eksempel, når egg kokes, koagulerer proteinet og blir fast. **36. Nevn noen veganske proteinkilder.** Veganske proteinkilder inkluderer bønner, linser, kikerter, tofu, quinoa og nøtter. **37. Hva skjer dersom vi får i oss mer proteiner enn kroppen trenger?** Overskuddet av proteiner omdannes til energi eller lagres som fett. Aminosyrene som ikke trengs, brytes ned i leveren, og nitrogenet fjernes som urea gjennom urinen. **38. Tegn og forklar hvordan en aminosyre er bygd opp.** En aminosyre har en sentral karbonatom bundet til en aminogruppe (-NH₂), en karboksylgruppe (-COOH), et hydrogenatom, og en variabel sidekjede (R-gruppe) som bestemmer aminosyrens egenskaper. **39. Hvilket grunnstoff finner vi i proteiner, men ikke i fett og karbohydrater?** Nitrogen (N) finnes i proteiner, men ikke i fett og karbohydrater. **40. Anta at vi har bare fire ulike typer aminosyrer, som vi kaller A, B, C og D.** ** a) Lag et miniprotein som består av ti aminosyrer som er koblet sammen i** en lenke. Du bestemmer selv hvor mange du vil bruke av typene A, B, C og D. For eksempel: A-B-C-D-A-B-C-D-A-B ** b) Skriv opp miniproteinene fra alle elever på tavla. Ble noen av proteinene like?** Her skal elevene sammenligne sine proteiner med hverandre og diskutere variasjonene. Sannsynligheten er stor for at ingen av proteinene er identiske, ettersom aminosyrene kan kombineres i mange ulike rekkefølger. Proteiner og Aminosyrer 41\. Hvilke av disse utsagnene er ikke riktige? Begrunn svaret ditt. a) Med høyverdige proteiner mener vi proteiner som inneholder mye energi. Ikke riktig. Høyverdige proteiner betyr proteiner med alle essensielle aminosyrer, ikke nødvendigvis mye energi. b) Proteiner er viktige som byggemateriale som cellene er bygd opp av. Riktig. Proteiner er viktige for vekst, reparasjon og vedlikehold av cellene. c) Proteiner består av lange kjeder av monosakkarider og disakkarider. Ikke riktig. Proteiner består av lange kjeder av aminosyrer, ikke sukkerarter som monosakkarider og disakkarider. d) Egenskapene til et protein er bestemt av i hvilken rekkefølge aminosyrene er koblet sammen. Riktig. Rekkefølgen av aminosyrer bestemmer proteinets struktur og funksjon. 42\. Diskuter påstanden: «Med bare tjue ulike aminosyrer er det begrenset hvor mange ulike proteiner kroppen kan lage.» Selv om det bare finnes tjue aminosyrer, kan de kombineres i nesten uendelige rekkefølger og lengder. Derfor kan kroppen lage tusenvis av forskjellige proteiner med ulike funksjoner. 43\. Hva skal ut: syre -- varme -- bakterier -- mekanisk stress? Bakterier skal ut. De andre faktorene, som syre, varme og mekanisk stress, kan påvirke proteiner ved å denaturere dem. 44\. Hvilke følger kan mangel på essensielle aminosyrer i kosten vår få? Mangel på essensielle aminosyrer kan føre til redusert vekst, svekket immunforsvar, og manglende produksjon av viktige enzymer og hormoner. 45\. Dersom man ikke spiser kjøtt, hvilke matvarer bør man passe på at kosten består av? For å få i seg nok protein bør man spise bønner, linser, kikerter, tofu, quinoa og nøtter. Vitaminer 46\. De fleste trenger ikke tilskudd av vitamin D om sommeren. Om vinteren er det derimot viktig å sikre seg at vi får i oss nok vitamin D. a) Hva trenger kroppen vitamin D til? Kroppen trenger vitamin D for å regulere opptaket av kalsium, som er viktig for skjelettet og tennene. b) Hvorfor er tilskudd av vitamin D vanligvis unødvendig om sommeren? Fordi huden produserer vitamin D når den utsettes for sollys. c) Nevn eksempler på matslag som inneholder vitamin D. Eksempler inkluderer fet fisk (som laks og makrell), tran, beriket melk, og egg. 47. a) Hva er de vannløselige vitaminene, og i hvilke matvarer finner vi dem? De vannløselige vitaminene er vitamin C og B-vitaminene. De finnes i frukt, grønnsaker, kornprodukter og kjøtt. b) Hva er de fettløselige vitaminene, og i hvilke matvarer finner vi dem? De fettløselige vitaminene er A, D, E og K, og de finnes i matvarer som fet fisk, meieriprodukter, egg og grønne bladgrønnsaker. c) Hvilke typer vitaminer er det mulig for kroppen å bygge opp et lager av? Kroppen kan lagre de fettløselige vitaminene (A, D, E og K) i fettvevet. 48\. Antioksidanter er viktige stoffer som blant annet blir tilsatt matvarer for å forlenge holdbarheten. a) Gi eksempler på ulike antioksidanter. Eksempler på antioksidanter inkluderer vitamin C, vitamin E, betakaroten og selen. b) Hvilke matvarer inneholder mye antioksidanter? Bær, grønnsaker, frukt, nøtter og te er rike på antioksidanter. c) Hvilken rolle spiller antioksidanter i cellene våre? Antioksidanter beskytter cellene mot skader forårsaket av frie radikaler, som kan bidra til aldring og sykdom. 49\. Skjørbuk er en mangelsykdom. Den forårsakes av mangel på vitamin C. Sykdommen fører til blødninger, oppsvulmet og blodig tannkjøtt, dårlig appetitt, vekttap og depresjon. Denne sykdommen forekom ofte hos sjøfolk på 1500-tallet. Hvorfor tror du det var slik? Sjøfolk fikk ofte skjørbuk fordi de var lenge til sjøs uten tilgang til fersk frukt og grønnsaker, som er gode kilder til vitamin C. 50\. Nevn eksempler på sykdommer som skyldes mangel på et bestemt vitamin. Eksempler inkluderer: skjørbuk (mangel på vitamin C), rakitt (mangel på vitamin D), og beriberi (mangel på vitamin B1). 51\. Diskuter påstandene: a) «Ingen vitamin er giftig. Det meste av vitaminene skiller vi bare ut med urinen uansett.» Feil. Fettløselige vitaminer kan lagres i kroppen og kan være giftige i store mengder, spesielt vitamin A og D. b) «Det er viktigere med et regelmessig inntak av vannløselige vitaminer enn av fettløselige.» Riktig. Vannløselige vitaminer skilles ut raskt fra kroppen og må derfor tilføres jevnlig. Mineraler 52\. Hva mener vi med mineraler og sporstoffer? Nevn de viktigste i kosten vår. Mineraler er uorganiske næringsstoffer som kroppen trenger i små mengder. De viktigste mineralene inkluderer kalsium, fosfor og magnesium, mens viktige sporstoffer inkluderer jern, sink og selen. 53\. Hvorfor er det viktig at vi får i oss nok kalsium? Kalsium er viktig for sterke bein og tenner, muskelkontraksjon og blodkoagulasjon. 54\. Hva er jernmangelanemi? a) Jernmangelanemi er en tilstand der kroppen har for lite jern, noe som reduserer produksjonen av hemoglobin og kan føre til tretthet og svakhet. b) Hvordan kan vi forebygge jernmangelanemi? Ved å spise jernrike matvarer som kjøtt, lever, bønner og grønne bladgrønnsaker, samt ved å kombinere disse med C-vitamin for bedre opptak. 55\. Hvorfor tror du at det blir tilsatt vitamin D i magre meieriprodukter? Vitamin D tilsettes i magre meieriprodukter fordi disse produktene inneholder lite fett, som naturlig bidrar til opptaket av fettløselige vitaminer som vitamin D. 56\. Hva skal ut? Begrunn svaret ditt med naturfaglig kunnskap: jod -- kalsium -- fluor -- selen Kalsium skal ut, fordi de andre er sporstoffer, mens kalsium er et mineral kroppen trenger i større mengder. 57\. Hvilke av disse utsagnene er riktige? a) Vi kan ikke ta opp mineraler og sporstoffer som rene grunnstoffer. Riktig. Mineraler og sporstoffer må være bundet til organiske forbindelser for å bli tatt opp av kroppen. b) Jernmangelanemi kan oppstå når vi slanker oss. Riktig. Redusert matinntak kan føre til lavt inntak av jern. c) Hvis vi lider av jodmangel, kan vi utvikle nattblindhet. Ikke riktig. Jodmangel kan føre til struma, mens nattblindhet er knyttet til mangel på vitamin A.