Vitenskap vs. Pseudovitenskap PDF

Hvordan kan vi gå frem for å bestemme om en praksis kan regnes som vitenskap eller ikke? - Lakatos' demarkasjonskriterium kan hjelpe oss med å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap ved å vurdere om et forskningsprogram er progressivt eller degenererende. Et program regnes som vit...

Hvordan kan vi gå frem for å bestemme om en praksis kan regnes som vitenskap eller ikke? - Lakatos' demarkasjonskriterium kan hjelpe oss med å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap ved å vurdere om et forskningsprogram er progressivt eller degenererende. Et program regnes som vitenskapelig dersom det viser fremgang og utvikler nye innsikter over tid, mens det motsatte -- et degenererende program -- mangler nye forklaringer eller evidens. 1. Hvorfor er, for eksempel, astronomi og ikke astrologi regnet som en vitenskap? - Astronomi regnes som vitenskap fordi den bruker systematiske observasjoner og tester hypoteser, mens astrologi selektivt bruker informasjon og unngår kritisk gjennomgang av motstridende bevis. 1. Kan Lakatos\' rammeverk brukes til å vurdere vitenskapelighet i ulike fagfelt utenfor naturvitenskapene, som historie, sosiologi eller litteraturvitenskap? - Lakatos' rammeverk kan også være nyttig i humanistiske fag, selv om kriteriene for hva som er progressivt eller degenererende kan tolkes annerledes enn i naturvitenskapen. 1. Hvorfor kan vi ikke kreve at en vitenskapelig praksis kun aksepterer påstander som kan bevises med hundre prosent sikkerhet basert på observasjon? - Vi kan aldri være 100 % sikre på en vitenskapelig observasjon, fordi kunnskap stadig utvikles og kan utfordres av ny teknologi og nye oppdagelser. Derfor baserer vi oss på progressive forskningsprogrammer med enighet i fagmiljøet, falsifiserbarhet og konsistens med eksisterende teorier.. 1. Hvorfor foreslår Lakatos at vi heller burde fokusere på forskningsprogrammer fremfor å sjekke om en teori kan falsifiseres? - Lakatos argumenterer for at forskningsprogrammer gir mer robust kunnskap over tid fordi de tillater teoriutvikling og testing i et bredere perspektiv. Mens en enkeltteori kan motbevises av en observasjon, kan et forskningsprogram tilpasses og videreutvikles før det eventuelt forkastes. 1. På hvilken måte belyser debatten om klimaendringer hvorfor det er så viktig at vitenskapelig kunnskap bør ligge til grunn for politiske beslutninger? - I dagens samfunn er **vitenskapsmenn godt respekter og profilert**. Hvis en uærlig person ønsker å påvirke et narrativ til sitt favør så kan dette være destruktivt for samfunnet. I dagens verden er vi et tastetrykk unna uendelig tilgang til informasjon. Politiske beslutninger bør dermed basere seg på vitenskaplige funn og ikke pseduvitenskap, for å skape en bedre verden for våre neste generasjoner. Hvis politikere baserer sin politikk på ikke vitenskaplige argumenter så kan dette føre til fatale konsekvenser for oss, og spesielt for de som kommer etter oss. - Fordi vitenskap bygger på solid forskning og systematisk testing, er det viktig at politiske beslutninger baseres på vitenskapelig kunnskap, spesielt i saker som klimaendringer. Hvis politikk i stedet bygger på pseudovitenskap, risikerer vi å skade både nåværende og fremtidige generasjoner. **Dette bør du kunne:** 1. Forstå hva som skiller vitenskap fra pseudovitenskap. - Vitenskap: Bygger på progressive forskningsprogrammer med falsifiserbare teorier, tester og beviser. - Pseudovitenskap: Selektiv i forhold til informasjon og mangler systematisk testing av motstridende argumenter. 1. Forstå viktigheten av metode i vitenskapelig arbeid. - Vitenskapelig metode bidrar til å identifisere hva som er progressivt og holder forskningen på et objektivt, etterprøvbart nivå. Uten systematisk metode, risikerer vi å gi rom til degenererende, ikke-vitenskapelige forklaringer. 1. Diskutere hvorfor det er vanskelig å bestemme hva som er sikker og hva som ikke er sikker kunnskap. - Vitenskap gir oss en tilnærming til sikker kunnskap, men absolutt sikkerhet er umulig. Gjennom **evidens, argumentasjon og redelighet** kan vi nærme oss et sannsynlig bilde av sannheten. 1. Kjenne Lakatos\' argument for at forskningsprogrammer er mer til å stole på enn enkeltteorier. - Forskningsprogrammer tillater vedvarende testing og utvikling over tid, mens enkeltteorier ofte mangler denne grundige prosessen. - Vurdering a teorier: 1 sannsynlighet, 2. enkelthet (elegant), 3. forklaringskraft, 4. overenstemmelse - Demarksjonsproblemet: Skille vitenskap fra pseduvitenskap - Paradigmer: antagelser, metoder og standarer innen vitenskap - Fallsifiseringsprinsippet: en teori er t**estbar** og må kunne **motbevises** (fakta + påvise feilaktighet ved teori) - Verifisering av probabilisme: sannsynlighet basert på empiriske data - Konsensus og resonnering: hvis alle er enig om at jorden er rund, så er kanskje jorden rund - Fallibilisme: Rom for tvil innen kunnskap