Hvordan skille vitenskap fra pseudovitenskap PDF

Hva er vitenskap? Vitenskap «Vitenskap er systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning. For eksempel sier vi at noe er vitenskap hvis det følger visse kriterier for god forskning.» «Vitenskapen stiller krav om tilfredsstillende evidens eller belegg for,...

Hva er vitenskap? Vitenskap «Vitenskap er systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning. For eksempel sier vi at noe er vitenskap hvis det følger visse kriterier for god forskning.» «Vitenskapen stiller krav om tilfredsstillende evidens eller belegg for, eller begrunnelse av, de påstandene som fremsettes.» (fra Store Norske Leksikon «Vitenskap») Vitenskap referer også til en rekke fagfelt/ fagområder Naturvitenskapene Sosialvitenskapene Humaniora (åndsvitenskapene) Vitenskap og kunnskap Vitenskap er vår beste kilde til sikker kunnskap Anvendelse av vitenskapelig metode er den mest suksessrike måten for kunnskapsdannelse Saklighet, redelighet, begrunnelse, argumentasjon og evidens Sunn mengde skepsis til teorier, evidens, hypoteser, etc. Vitenskapelig kunnskap og ikke-vitenskapelig kunnskap Praktisk kunnskap/ ferdighetskunnskap Estetisk kunnskap Tradisjons og kulturkunnskap Moralsk og religiøs kunnskap Kunnskap om fiksjon Viktig: Utgir seg ikke for å være vitenskap! Hva er pseudovitenskap? Pseudo = Falsk Pseudovitenskap = Falsk vitenskap Noe som utgir seg for å være vitenskap, som ikke er det! En generell tendens til å late som noe er vitenskapelig Ofte selektiv (og usunn) skepsis Bevisbyrden som kreves for å avkrefte pseudovitenskapelig teorier er ofte veldig høy Mens bevisbyrden som kreves for å bekrefte/ begrunne ofte er relativt lav Gjelder både fagområder/ disipliner, teorier, og praksis! Hvorfor er det viktig å skille vitenskap fra pseudovitenskap Vitenskapen har er spesiell status i dagens samfunn Politiske, sosiale og økonomiske avgjørelser skal helst være forskningsbasert Om noe er vitenskapelig (eller forskningsbasert) føler de fleste—og ofte med god grunn—at de har god grunn til å tro på det Skillet kan ha politiske og samfunnsmessige konsekvenser Utdanning: Sidestilling av evolusjonslære og intelligent design Miljøpolitikk: Klimafornektere tviler på den vitenskapelige statusen til klimavitenskap Medisin/ helse/ ernæring: Hvordan skille uvitenskapelige (ofte økonomisk motiverte) helsetips fra vitenskapelige Vitenskapelige fremskritt har muliggjort det moderne samfunnet Og for at det skal vedvare må samfunnsmedlemmer greie å være kritiske til vitenskapeligheten til ulike teorier, hypoteser og forklaringer—og skille mellom vitenskap og pseudovitenskap! Å kalle noe pseudovitenskap kan også være maktmisbruk! Vestlig biologi og dens verdier Den «ideologiske» basisen for Darwin og Mendels teorier Basert på konkurranse mellom individer Gener er uforanderlige gjennom livsløpet Det er tilfeldig hvilke alleler (genvarianter) som uttrykkes hos avkom Samsvar med en kapitalistisk (borgerlig) idelogi Konkurranse til forskjell fra samarbeid Uforanderlige gener gjør «arbeid» irrelevant Tilfeldighet i genuttrykk og mutasjoner gjenspeiler tilfeldigheten i hvilken sosioøkonomiske klasse man blir født inn i Sovjetisk biologi og dens verdier Sovjetisk biologi baserer seg på en marxistisk ideologi Samarbeid og ikke konkurranse Arbeid og ikke arv Det sovjetiske alternativet: Lysenkoisme Basert på Lamarck sin teori om nedarving av ervervede egenskaper Lysenko sitt gjennombrudd Vernalisering av korn forbedrede kornavlinger Lysenko tilskriver oppdagelsen til seg selv Blir utnevnt som leder for Lenin-akademiet for landbruksvitenskap Politiske og sosiale konsekvenser Lysenko innfører og håndhever et generelt forbud mot «reaksjonær biologi» Nikolaj Vavilov, tidligere leder for Lenin-akademiet, blir fenglest som talsmann for den «borgerlige pseudovitenskapen» Dømt til døden, men ender opp med 20 år i Gulag (han var også feilaktig mistenkt for spionasje) Dør av muskellammelser som konsekvens av underernæring etter kun et år 3000 forskere blir avsatt Overvåkningskomiteer passer på at universitetene og forskningsinstitusjonene formidlet den «rette læren» Det var ikke før på 1970-80 tallet at det ble generell aksept for å drive med genetikk i Sovjet Demarkasjonsproblemet Historien og samtiden viser oss viktigheten av å kunne skille mellom vitenskap og pseudovitenskap Men å skille mellom de to er lettere sagt enn gjort! Hva med klimavitenskap? Eller evolusjonspsykologi? Eller strengteori? Vitenskapsteoretisk problem: Demarkasjonsproblemet Problemet ligger i å finne et demarkasjonskriterium Demarkasjonskriterium: Et kriterium vi kan benytte oss av når vi skal vurdere om noe er vitenskap eller pseudovitenskap Løsninger på demarkasjonsproblemet Forskjellige løsninger demarkasjonsproblemet Konsensus Eksperimentell resonnering Verifisering og probabilisme Falsifisering Paradigmer og «puzzle-solving» Forskningsprogrammer Konsensus som skille mellom vitenskap og ikke- vitenskap Første forsøk på en demarkasjonskriterium Krav om konsensus Et utsagn utgjør vitenskapelig kunnskap dersom tilstrekkelig mange mennesker er tilstrekkelig overbevist om det Problemer Mange mennesker er overbevist om ideer som ikke er vitenskapelige (f. eks religiøse overbevisninger) Vitenskapsfolk er ofte skeptiske, også overfor egne teorier Eksperimentering og observasjon Vitenskapsfolk utleder og understøtter deres teorier ved bruk av eksperimenter og observasjon Hypoteser blir ofte til teorier gjennom eksperimentering Relativt standard metodologisk rammeverk i vitenskapen Krav om eksperimentering og observasjon En hypotese eller teori er vitenskapelig hvis den er basert på resonnering fra observasjon og/ eller eksperimentering Problem Selv om det tilfredsstiller noen metodekrav er det ikke tilstrekkelig som demarkasjonsprinsipp Heksekunst baserer sine konklusjoner på observasjoner og eksperimenter, men er ikke vitenskap Verifisering og probabilisme Hva med bevis? Det typisk å understreke at noe er vitenskapelig bevist når det blir fremlagt som sikker kunnskap Bevis er noe som er med på å øke troverdigheten til en teori/ hypotese Randomiserte kontrollerte forsøk (RTC) er gullstandarden for empirisk forskning Krav om bevis En teori eller hypotese er vitenskapelig hvis det foreligger bevis som understøtter den Vurdering av ulike teori (probabilisme) Jo mer, og jo bedre, bevis vi har for en teori, desto mer sannsynlig er det at den er riktig/ sann Popper og falsifikasjonsprinsippet Ingenting kan bevises en gang for alle, men det kan motbevises! Dette poenget ble gjort i forbindelse med demarkasjonsproblemet av Karl Popper Men, induksjonsproblemet byr på en mulighet! Istedenfor verifiserbarhet så kan vi benytte oss av falsifiserbarhet Falsifikasjonsprinsippet En teori er vitenskapelig kun hvis den er falsifiserbar Falsifiserbarhet: En teori er falsifiserbar dersom det er mulig sette opp en test eller eksperiment som kan vise at teorien er feil Obs! Det er ikke snakk om forfalskning! Eksempel på en falsifiserbarhetstest Einsteins relativitetsteori Mulig test: Avbøying av lys på grunn av solen Siden solen har så stor masse vil rommet rundt solen bøye lys som går forbi nærme dem Lys beveger seg vanligvis i rette linjer Dermed, i følge relativitetsteorien, burde lys fra galakser/ stjerner som kommer forbi solen «bøyes» rundt sola Hvis det viser seg at lys ikke «bøyer» seg rundt sola, så vil relativitetsteorien være feil! Bestått falsifisering Sir Arthur Eddingtons fotografier Den 29. Mai 1919, under en solformørkelse, tok Eddington bilder av solen på øya Príncipe i Guineabukta på Afrikas vestkyst Tok bilder av stjernene som egentlig ville burde vært gjemt bak solen (inkludert Kappa Tauri som kan sees i stjernebildet Tyren) Publisert i 1920 og førte til allmenn aksept av relativitetsteorien (og førte til at Einstein ble berømt «over natten») Eksempel 2: Marxisitsk teori Prediksjon/ hypotese fra marxismen «Det vil aldri oppstå en interessekonflikt mellom to sosialistiske samfunn» «Den første sosialistiske revolusjonen ville finne sted i det mest industrielt velutviklede samfunnet» «Det vil ikke forekomme revolusjoner i sosialistiske samfunn» Alle disse prediksjonene er falsifiserbare Vi trenger bare én observasjon som er i strid med prediksjonene! Er marxistisk teori pseudovitenskap? At en teori, prediksjon eller hypotese blir falsifisert gjør ikke nødvendigvis teorien til pseudovitenskap Vitenskapene tar ofte feil, og teorier blir testet og forkastet hele tiden Reaksjonene på falsifiseringen er hva som gjør noe pseudovitenskapelig eller ikke Ad hoc hypoteser (hypoteser som «redder» en teori fra falsifikasjon) = pseudovitenskap Akseptering av avkreftende observasjon = vitenskap Falske/ usanne vitenskapelige teorier kan fortsatt være vitenskapelige Falsifikasjonsprinsippet oppsummert Vitenskapelige teorier kan falsifiseres og det finnes en vilje til å framsette modige hypoteser som kan falsifisere teorien – det godtas at det er mulig at teorien ikke er riktig Pseudovitenskapelige teorier fungerer mer som dogmer og ideologier som som det ikke går an å teste eller som man nekter å oppgi troen på selv om tester tyder på at de er feil Problem: Vitenskapelig praksis? Kuhn og Lakatos sin kritikk av falsifikasjonsprinsippet Det stemmer ikke med hva vi ser i praksis! Vitenskapsfolk forkaster ikke teoriene sine basert på en enkelt motstridene observasjon Vitenskapsfolk er motstandsdyktige, kreative, og ressurssterke En normal reaksjon på en falsifiserende observasjon Gjenta forsøket/ observasjonen for å se om problemet vedvarer Bruke det teoretiske rammeverket for å forklare at observasjonen ikke faktisk strider mot teorien Endre deler av det teoretiske rammeverket for å tilpasse observasjonen (ikke på en ad hoc måte) Kuhn og vitenskapelige paradigmer Thomas Kuhn ble påvirket av Popper, og sentralt i hans kritikk av Popper står vitenskapelig praksis I følge Kuhn består vitenskapene av paradigmer som er det teoretiske rammeverket vitenskapsfolk bruker for å forstå verden Vitenskapelige fremskritt handler i stor grad om vitenskapelige revolusjoner hvor et paradigme blir forkastet til fordel for et bedre ett! Men vitenskapelige revolusjon tilhører sjeldenheten, mesteparten av tiden jobber vitenskapsfolk innen samme paradigme Paradigmer og vitenskapelig utvikling Vitenskapelige paradigmer Et teoretisk rammeverk felles for alle vitenskapsfolk innen et fagfelt Består av: aksepterte teorier, metoder, lover og antagelser som det er konsensus rundt av gruppen som arbeider i det Vitenskapelig utvikling 1. Normalvitenskap (problemløsning) 2. Anomalier 3. Krise 4. Revolusjon 5. Pre-paradigmatisk fase 6. Paradigmeskifte Eksempel på paradigmeskifte: Den Kopernikanske revolusjonen! Problemløsning som demarkasjonsprinsipp Kuhn reagerer på Popper sitt falsifikasjonsprinsipp Falsifikasjon skjer hovedsakelig i forbindelse med «revolusjonsfasen» til et paradigme Å benytte falsifisering som demarkasjonsprinsipp gjør at vi bruker relativt sjeldne anledninger innen vitenskapen som utgangspunkt for å skille vitenskap fra ikke-vitenskap (og pseudovitenskap) Vi burde heller bruke normalvitenskapen som utgangspunkt for demarkasjon Krav om problemløsning Normalvitenskap består av problemløsning hvor de regjerende teoriene er akseptert og problemet som skal løses er definert i henhold til disse Et demarkasjonsprinsipp må bli formulert i henhold til hvordan vitenskap normalt blir utført Vi kan skille mellom vitenskap og pseudovitenskap ved å se på evnen et paradigme har til problemløsning Eksempel: Astrologi vs. Astronomi Astronomi har siden dens begynnelse, drevet med problemløsning: hvis prediksjoner går galt, så forøker man å løse problemet ved nye målinger/ observasjoner eller å justere teoriene sine Astrologi har ikke drevet med problemløsning, det er ingen videreutvikling av paradigmet basert på resultater! Kritikk av Kuhn sin løsning Popper sin kritikk: Astrologi kan ende opp som vitenskap Hvem skal bestemme om noen driver med problemløsning eller ikke? Problemløsning er definert relativt til et paradigme Det er ikke vanskelig å se for seg en astrolog som endrer litt på hypotesene sine i lys av at prediksjonene ikke går gjennom og dermed driver med problemløsning Lakatos sin kritikk Kuhn sitt syn på vitenskap gjør at endringer i teorier skjer som en slags irrasjonell overtalelse, der det ikke er noen gode argumenter for å endre vitenskapelig syn Rasjonelle overveielser står sentralt i vitenskapelig endring Lakatos og forskningsprogrammer Lakatos kritiserer både Popper og Kuhn, men bygger også videre på dem Enig med Popper i vi trenger en forståelse av teoretisk endring som rasjonelt begrunnet Enig med Kuhn i at vi må ta høyde for faktisk vitenskapelig praksis—vitenskapsfolk gir ikke opp teoriene sin lett! Lakatos utvikler ideen om forskningsprogrammer Forskningsprogrammer Forskningsprogrammer er komplekse teoretiske rammeverk som styrer vitenskapelige spørsmål, eksperimenter og tolkinger av observasjoner/ data De er historiske enheter som eksiterer i en periode, endrer seg over tid, løser problemer og takler anomalier Newontiansk mekanikk Evolusjonsteorien Mikrobeteorien om sykdom Generelt sett veldig like Kuhns paradigmer, men en viktig forskjell Hva som skjer når forskningsprogrammer er i endring Forskningsprogrammer (ii) Bestanddeler Hard kjerne av uforanderlige teorier og antakelser Beskyttelsesbelte av foranderlige hjelpehypoteser og tilleggsantagelser Regler som angir de aksepterte måtene å endre beskyttelsesbelte Forbud mot å endre den harde kjernen Eksempel: Oppdagelsen av Neptun Observasjon av endringer i banen til Uranus som ikke stemte med Newtons lover Reaksjon: La Newtons lover være uforandret, legg til en hjelpehypotese Hjelpehypotese: «En hittil uoppdaget planet påvirker Uranus sin bane» Positive og degenerende forskningsprogrammer Alle forskningsprogrammer møter på anomalier! Ikke nødvendigvis et tegn på at de er dårlige, uvitenskapelige eller i fare for å bli forkastet! Det som skiller gode og dårlige forskningsprogrammer handler om hvordan forskningsprogrammene takler anomaliene Progressive forskningsprogrammer Degenererende forskningsprogrammer Gjør nye prediksjoner Gjør ikke nye prediksjoner Øker forklaringsevnen til programmet Øker ikke sin forklaringsevne Ser mot framtiden Fokusert på nåtiden Takler problematiske funn samtidig som det Takler problematiske funn og forklarer nye data, men øker evnen til prediksjon og problemløsning gir ingen indikasjon på hvor man bør gå videre Lakatos sitt demarkasjonskriterium Krav om progressive forskningsprogrammer Et forskingsprogram er vitenskapelig dersom det er progressivt, og pseudovitenskapelig dersom det er degenererende Endring i vitenskapen Et degenerende forskningsprogram vil dø langsomt etterhvert som flere og flere forskere vil skifte til mer progressive forskningsprogrammer Mulig kritikk av Lakatos Tidsaspektet Hvor lenge skal et forskningsprogram degenerere før vi kan anse det som pseudovitenskapelig? Historien viser om et forskningsprogram var pseudovitenskapelig. Vi kan ikke rasjonelt avgjøre det her og nå Vitenskapenes mangfoldighet «Nye og oppsiktsvekkende prediksjoner» er mye vanskeligere i enkelte vitenskaper enn andre Hva med økonomi, politisk teori, paleontologi, historie, etc. Hvorfor kun ETT kriterium som skiller vitenskap fra pseudovitenskap Vitenskapen er mangfoldig, så hvorfor skal vi forvente at ett kriterium skal fungere på tvers av vitenskapene? Kanskje vi burde heller prøve å komme opp med en slags oversikt over hva som typisk kjennetegner vitenskap og hva som typisk kjennetegner pseudovitenskap De Mertonianske normene R. K. Merton (1942) forsøkte å beskrive vitenskapens overordnede verdier/ normer: CODUS Communism = Vitenskapelig kunnskap er felleseie Universalism = Vitenskapelig kunnskap er gyldig overalt uavhengig av politikk/sosial status Disinterestednes = Institusjonene handler til fordel for vitenskapen som helhet ikke til fordel for seg selv eller enkeltindivider Organized Scepticims = Vitenskapelig kunnskap skal hele tiden testes og undersøkes kritisk Kanskje: Vitenskap er kunnskapsdannede aktiviteter som forholder seg til CUDOS Hva kjennetegner pseudovitenskap Typiske kjennetegn på pseudovitenskap Ukritisk tro på autoriteter Vage, overdrevne eller ikke testbare påstander/ hypoteser Eksperimenter som ikke kan gjentas med samme utfall (manglende repliserbarhet) Håndplukkede eksempler Uvilje mot å teste en teori Neglisjerer observasjoner og eksperimenter som er i konflikt med teorien Tester som ikke kan undergrave teorien, kun bekrefte den Bevisfornektelse Konspiratorisk argumentasjon Bruk av misledende språk Kanskje: Om den kunnskapsdannende aktiviteten viser en eller flere av disse kjennetegnene har vi grunn til å mistenke at det er pseudovitenskap Oppsummering Demarkasjonsproblemet Forsøket på å formulere et kriterium som kan anvendes til å skille vitenskap fra pseudovitenskap Å kunne skille mellom vitenskap og pseudovitenskap har ikke kun teoretiske, men også politiske, sosiale og økonomiske konsekvenser Vitenskapene har veldig høy status i samfunnet og vi tillegger dem mye vekt i avgjørelser Flere forskjellige forslag til demarkasjonskriterium, men vanskelig å finne et entydig kriterium Konsensus, eksperimentering, verifiserbarhet, falsifiserbarhet, problemløsning innenfor et paradigme, progressive og degenerende forskingsprogrammer Kanskje vi gjør det best ved å vite hva som typisk kjennetegner god vitenskap og hva som typisk kjennetegner pseudovitenskap?