kap 3: hvordan skille mellom vitenskap og pseudovitenskap?

Hva er vitenskap?

• Vitenskap er systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning.
• Vitenskap stiller krav til tilstrekkelig bevis for påstandene som blir fremsatt.
• Vitenskapen omfatter en rekke fagfelt, inkludert naturvitenskap, sosialvitenskap og humaniora.
• Vitenskap er vår beste kilde til sikker kunnskap.

Vitenskapelig og ikke-vitenskapelig kunnskap

• Anvendelse av vitenskapelig metode er den mest suksessrike måten å generere kunnskap på.
• Vitenskapelig kunnskap hviler på saklighet, redelighet, begrunnelse, argumentasjon og bevis.
• Det er viktig å være skeptisk til teorier, bevis og hypoteser.
• Andre typer kunnskap, som praktisk, estetisk, tradisjonell, moralsk, religiøs og kunnskap om fiksjon, bør ikke utgi seg for å være vitenskap.

Pseudovitenskap

• Pseudovitenskap er falsk vitenskap.
• Det utgir seg for å være vitenskap, men er det ikke.
• Pseudovitenskap viser ofte selektiv og usunn skepsis:
  • Det kreves mye bevis for å avkrefte pseudovitenskapelige teorier.
  • Det kreves lite bevis for å bekrefte pseudovitenskapelige teorier.
• Pseudovitenskap gjelder både fagområder, teorier og praksis.

Viktigheten av å skille vitenskap fra pseudovitenskap

• Vitenskap har en spesiell status i samfunnet, og politiske, sosiale og økonomiske beslutninger bør være forskningsbaserte.
• Skillet mellom vitenskap og pseudovitenskap har politiske og samfunnsmessige konsekvenser, for eksempel i utdanning, miljøpolitikk og medisin.
• Vitenskapelige fremskritt har muliggjort det moderne samfunnet.
• Det er viktig for samfunnsmedlemmer å være kritiske til vitenskapeligheten til ulike teorier, hypoteser og forklaringer og å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap.

Vestlig biologi og dens verdier

• Darwin og Mendels teorier er basert på konkurranse mellom individer.
• Gener er uforanderlige gjennom livsløpet.
• Det er tilfeldig hvilke alleler som uttrykkes hos avkom.
• Disse teoriene samsvarer med en kapitalistisk ideologi som vektlegger konkurranse, uforanderlighet og tilfeldighet.

Sovjetisk biologi og dens verdier

• Sovjetisk biologi er basert på marxistisk ideologi, som vektlegger samarbeid og arbeid.
• Lysenkoismen, et sovjetisk alternativ til vestlig biologi, er basert på Lamarcks teori om nedarving av ervervede egenskaper.
• Lysenkoisme ble promotert på grunn av sin tilsynelatende evne til å forbedre avlinger.
• Lysenkoisme ble politisk innflytelsesrik i Sovjetunionen.

Politiske og sosiale konsekvenser av Lysenkoisme

• Lysenko innførte forbud mot "reaksjonær biologi" i Sovjetunionen.
• Nikolaj Vavilov, tidligere leder for Lenin-akademiet, ble fengslet og døde som følge av underernæring.
• Flere tusen forskere ble avsatt.
• Overvåkningskomiteer sørget for at universitetene og forskningsinstitusjonene formidlet den "rette læren".
• Genetikk ble ikke akseptert i Sovjetunionen før på 1970-80-tallet.

Demarkasjonsproblemet

• Demarkasjonsproblemet er vanskeligheten med å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap.

Paradigmeskifte

• Et paradigmeskifte er en endring i de grunnleggende prinsippene og antakelsene som styrer en vitenskapelig disiplin.
• Den Kopernikanske revolusjonen, som utfordret geosentrismen, er et eksempel på et paradigmeskifte.

Problemløsning som demarkasjonsprinsipp

• Kuhn kritiserte Poppers falsifikasjonsprinsipp, og argumenterte for at problemløsning er et mer relevant demarkasjonsprinsipp.
• Vitenskap kjennetegnes ved evnen til å løse problemer innenfor et etablert paradigme.
• Eksempler: Astronomi har løst problemer gjennom historien, mens astrologi ikke har gjort det.

Kritikk av Kuhns løsning

• Popper kritiserte Kuhns løsning og argumenterte for at astrologi potensielt kan bli en vitenskap om den blir mer problemløsende.
• Lakatos kritiserte Kuhns løsning for å fokusere på irrasjonelle overtalelser i vitenskapelige endringer.

Lakatos og forskningsprogrammer

• Lakatos utviklet ideen om forskningsprogrammer som et mer nyansert demarkasjonsprinsipp enn Poppers falsifikasjonsprinsipp eller Kuhns paradigmeskifte.
• Forskningsprogrammer er komplekse teoretiske rammeverk som styrer vitenskapelig forskning.

Bestanddeler av forskningsprogrammer

• Hard kjerne av uforanderlige teorier og antakelser.
• Beskyttelsesbelte av foranderlige hjelpehypoteser og antakelser.
• Regler for endring av beskyttelsesbeltet.
• Forbud mot endring av den harde kjernen.

Positive og degenererende forskningsprogrammer

• Alle forskningsprogrammer møter på anomalier.
• Progressive forskningsprogrammer gjør nye prediksjoner, øker forklaringsevnen og takler problemer samtidig som de øker evnen til prediksjon og problemløsning.
• Degenererende forskningsprogrammer gjør ikke nye prediksjoner, øker ikke forklaringsevnen og fokuserer på nåtiden.

Lakatos sitt demarkasjonskriterium

• Progressive forskningsprogrammer er vitenskapelige, mens degenererende forskningsprogrammer er pseudovitenskapelige.

Endring i vitenskapen

• Degenererende forskningsprogrammer dør ut over tid som forskere skifter til mer progressive programmer.

Mulig kritikk av Lakatos

• Lakatos sitt kriterium er tidsavhengig: det er vanskelig å vite i realtid om et forskningsprogram er degenererende.
• Kriteriet fokuserer på nye prediksjoner, som kan være vanskelig å oppnå i enkelte vitenskapsdisipliner.
• Lakatos sitt kriterium forutsetter bare ÉTT demarkasjonskriterium, mens vitenskapen er mangfoldig.

De Mertonianske normene

• Merton foreslo fem normer som kjennetegner vitenskapelig aktivitet:
  • Kommunisme: vitenskapelig kunnskap er felleseie.
  • Universalisme: vitenskapelig kunnskap er gyldig overalt.
  • Desinteresse: institusjonene handler til fordel for vitenskapen som helhet.
  • Organisert skepsis: vitenskapelig kunnskap skal testes og undersøkes kritisk.

Hva kjennetegner pseudovitenskap

• Pseudovitenskap kjennetegnes ofte av:
  • Ukritisk tro på autoriteter.
  • Vage, overdrevne eller ikke testbare påstander.
  • Eksperimenter som ikke kan gjentas.
  • Håndplukkede eksempler.
  • Uvilje mot å teste teorier.
  • Neglisjering av motstridende observasjoner.
  • Tester som bare kan bekrefte teorien.
  • Bevisfornektelse.
  • Konspiratorisk argumentasjon.
  • Misledende språk.

Oppsummering

• Demarkasjonsproblemet er vanskelig å løse.
• Skillet mellom vitenskap og pseudovitenskap har viktige politiske, sosiale og økonomiske konsekvenser.
• Vi trenger å være bevisste på hva som kjennetegner god vitenskap og hva som kjennetegner pseudovitenskap.