Vitenskapelig metode, empirisme og solflekker (Høst 2024) PDF

Kunnskap og kunnskapsdannelse Epistemologi/ erkjennelsesteori Læren om kunnskap Mange mener at det er den mest fundamentale delen av filosofi Sentrale spørsmål innen epistemologi Hva er kunnskap? Hvordan danner/ erverver vi kunnskap? Hvor kommer kunnskapen fra? Obse...

Kunnskap og kunnskapsdannelse Epistemologi/ erkjennelsesteori Læren om kunnskap Mange mener at det er den mest fundamentale delen av filosofi Sentrale spørsmål innen epistemologi Hva er kunnskap? Hvordan danner/ erverver vi kunnskap? Hvor kommer kunnskapen fra? Observasjon (Sansene/ persepsjon) «Jeg vet at det er en søyleeik utenfor stuevinduet mitt» Vitnesbyrd «Jeg vet at kun hunnmyggen stikker» Resonnering/ fornuften «Jeg vet at hvis det snør, er det veldig sannsynlig at det blir forsinkelser i trafikken» «Jeg at 2 + 2 = 4» Rasjonalisme og empirisme To ulike teorier om hva som er fundamentet for vår kunnskap Rasjonalisme Kunnskap erverves og berettiges primært gjennom fornuften Kjente rasjonalister: Descartes, Spinoza, Leibniz René Descartes Empirisme Kunnskap erverves primært gjennom primært gjennom erfaring/ observasjon Kjente empirister: Bacon, Locke, Berkeley, Hume Descartes (forrige gang) bruker metodisk tvil til å underminere empirisme Du kan ikke være sikker på om du drømmer eller blir bedratt av en ond demon, så du kan ikke få sikker kunnskap fra sansene! John Locke Begge teoriene har litt rett I hverdagen benytter vi oss av sansene hele tiden for alt fra overlevelse til daglige gjøremål Svært få tviler på sine hverdagslige oppfatninger Hvis melken lukter rart, så drikker jeg den ikke, selv om jeg ikke kan utelukke at en ond demon lurer meg til å tro at melken har gått ut på dato, når det faktisk er helt grei! Samtidig er vi nødt til å bruke fornuften! Hvis melken koster 19 kr på Joker, men 17 kr på Rema, er det ved bruk av fornuften at jeg kan utlede at det er en prisforskjell på 2 kr Å observere forskjellen i kronestykker man får tilbake gir ikke kunnskap om prisforskjellen Kunnskap gjennom observasjon Kunnskapsdannelse gjennom observasjon: Hvis det ser ut for person x at p under heldige omstendigheter, så har person x god grunn til å tro at p Hvis det ser ut for Per at mobilen hans er på pulten, så har Per god grunn til å tro at mobilen hans er på pulten Kunnskap gjennom vitnesbyrd Kunnskapsdannelse gjennom vitnesbyrd: Hvis det person x blir fortalt av person y at p, og y er pålitelig, så har x god grunn til tro at p Hvis Per blir fortalt av Anne Sverdrup-Thygeson at kun hunnmyggen stikker, så har Per god grunn til å tro at kun hunnmyggen stikker Påliteligheten til et vitnesbyrd (eller en kilde) avhenger av: Kompetanse: Hvor sannsynlig det er at vitnet har riktig oppfatninger Oppriktighet: Hvor sannsynlig det er at vitnet sier det de tror er riktig Kunnskap gjennom resonnering Kunnskapsdannelse gjennom resonnering: Hvis x har god grunn til å tro at p, og p støtter en annen påstand q, så har x god grunn til å tro at q. Hvis Per vet at det har vært en trafikkulykke, og at trafikkulykker ofte leder til forsinkelser i trafikken, så har Per god grunn til å tro at det kommer til å bli forsinkelser i trafikken. Obs! Veldig ofte danner vi oppfatninger ved bruk av både observasjon og resonnering! Spesielt når det gjelder oppfatninger om ting vi ikke kan observere (f. eks om fremtidige hendelser) Observasjon og resonnering Forestill deg: Du har lagt fra deg et pizzastykke på en tallerken sofabordet når porterbuddy ber deg komme ut å hente pakken din. Når du kommer tilbake er pizzastykket forsvunnet, men du ser smuler som leder til sovekroken til familiehunden, Milo, som også har smuler i pelsen rundt munnen. Observasjon og resonnering P1. Du la fra deg et pizzastykke på sofabordet. P2. Pizzastykket er ikke på sofabordet. P3. En sti av smuler leder fra sofabordet til Milo sin sovekrok. P4. Milo har smuler i pelsen rundt munnen. ----------------------------------------------------------------------- K. Milo har spist pizzastykket Vi kan ikke si med sikkerhet at Milo er skyldig, men resonnementet gir oss god grunn til å tro det Argumentasjonen i P1-P4 sannsynliggjør K! Vitenskapelig metode og sikker kunnskap Observasjon og resonnering går ofte hånd i hånd når vi danner oppfatninger om hverdagslige saker og ting Men det står sentralt i dannelse av sikker kunnskap Sikker kunnskap = Oppfatninger vi har veldig god grunn til å tro at er sanne Paradigmatisk eksempel på sikker kunnskap: vitenskapelig kunnskap Hvordan går vitenskapen frem for å danne sikker kunnskap? Ved å benytte seg av vitenskapelig metode! Hva er vitenskapelig metode? Ikke én metode for kunnskapsdannelse, men snarere en en rekke ulike metoder, samt teknikker, regler og/ eller prinsipper som benyttes for å danne sikker kunnskap Felles for alle: Sikker kunnskap dannes gjennom argumentasjon, begrunnelse og evidens En observasjon fungerer som regel ikke som evidens for våre oppfatninger med mindre den blir fortolket Gode fortolkninger av observasjoner—som gir god grunn til å tro at våre oppfatninger er sanne—er argumenter! Eksempel: Jorden er rund Observasjon: Seilbåten ved horisonten som beveget seg mot meg var først synlig ved observasjon av toppmasten, deretter seilene og deretter skroget etter hvert som den kom nærmere Fortolkning av observasjonen: Hvis jorden er rund kan dette forklare at seilbåten var skjult av krummingen av jorda inntil den kom nærme nok. Konklusjon: Jorden er rund Alternativ fortolkning Se for deg at du fremlegger dette argumentet til et medlem av «The Flat Earth Society» Hen gir en alternativ forklaring på hvorfor mer og mer av seilbåten kom til synet etter hvert som den kom nærmere Alternativ fortolkning: Kun masten kom til synet da seilbåten var langt unna fordi seilene og skroget ikke er like kontrastrike mot horisonten som toppmasten. Først når den var nærme nok ble det mulig å skille skroget og seilene fra horisonten Dette forklares av begrensninger av menneskets synsevne Hvilken fortolkning skal vi velge? I dette eksempelet er det tilsynelatende lett å velge fortolkning Men selv om det er selvinnlysende krever det at vi argumenterer og begrunner Vi kan, for eksempel, underminere den alternative fortolkningen ved å gjøre en ny observasjon hvor vi: Maler skroget og farger seilene i kontrastrike farget, og maler masten i en kontrastfattig farge Bruker teknologiske hjelpemidler for å forbedre synsevnen vår (f. eks en kikkert) Krav i vitenskapelig og akademisk debatt Vitenskapelig og akademisk debatt kjennetegnes av strenge krav til argumentasjon og, evidens og begrunnelse Som student skal du lære deg å bli en deltaker i vitenskapelig/ akademiske debatter Først og fremst innebærer dette at du fordyper deg i et fagfelt og blir vant med å anvende de metodene som kjennetegner faget Men for å beherske vitenskapelig metode mer generelt, må du også trene dine ferdigheter i argumentasjon og kritisk tekning Uenigheter oppstår ofte i vitenskapelige/ akademiske sammenhenger Disse uenighetene skal møtes på en saklig, redelig, og kritisk måte! Det er vanlig med uenigheter i vitenskap! Eksempel: «Mirror self-recognition (MSR) test» Observasjon: Elefanter forsøker å fjerne prikker de ser på seg selv i et speil Konklusjon: Elefanter har selvbevissthet Denne konklusjonen følger ikke direkte fra observasjonen og krever tolkning, resonnering, og argumentasjon Saklig diskurs rundt uenigheter om riktig fortolkning Noen eksempler på ulike strategier for å underminere den alternative fortolkningen: Utfordre argumentet: Å oppfatte speilbildet som en «ting de kan kontrollere bevegelsene til» krever minst like kompliserte kognitive evner som å ha selvbevissthet Benytte seg av relaterte observasjoner: Elefanter lever lenge, har en relativt organisert sosial struktur (hvert fall hunnene og ungdyr), utøver annen type atferd som kan fortolkes i retning av komplekse kognitive evner (f. eks, ritualisert atferd ved død av et familie medlem) Nye observasjoner: Prøve å konstruere alternative eksperimenter som kan fortolkes i retning av selvbevissthet som ikke kan forklares ved at elefantene oppfatter speilbildet som en «ting man kan kontrollere bevegelsene til» Modifisere konklusjonen: Istedenfor å konkludere «elefanter har selvbevissthet», så kan man konkludere med «elefanter har komplekse kognitive evner, som muligens kan indikere at de har selvbevissthet» Så hvordan velger man fortolkning/ forklaring? Å velge blant ulike forklaringer kan være vanskelig! Det viktigste redskapet du har i denne sammenhengen er din evne til å vurdere argumentene som blir fremlagt for hvorfor de ulike fortolkningene/ forklaringene er de beste! Dette krever at du har kjennskap til argumentasjonsteori Det vil si, at du vet hvordan man argumenterer, hvordan man utfordrer argumenter og hva som gjør ulike argumenter gode eller dårlige Argumentasjonsteori omhandler i all hovedsak to ulike metoder: Deduksjon og induksjon Hva er et argument? Et argument er en begrunnet påstand Eksempel: Det er sannsynlig at bussen er forsinket, fordi det har vært en trafikkulykke, og trafikkulykker fører ofte til forsinkelser Påstand: Det er sannsynlig at bussen er forsinket Begrunnelse: Det har akkurat snødd masse Begrunnelse: Snø fører ofte til forsinkelser Argumentstruktur: Premisser: Begrunnende påstander Konklusjon: Påstanden som blir begrunnet Et argument gjør det mulig å slutte/ utlede konklusjonen fra premissene Deduktiv argumentasjon Et deduktivt argument er en type slutning hvor konklusjonen følger av nødvendighet fra premissene. Eksempel på et gyldig og holdbart deduktivt argument: P1. Sokrates er et menneske P2. Alle mennesker er dødelige K. Sokrates er dødelig Eksempel på et ugyldig deduktivt argument: P1. Alle pattedyr har hår eller hårsekker P2. Kokosnøtten har hår K. Kokosnøtten er et pattedyr Andre ting en pattedyr kan også ha hår! Gyldighet og holdbarhet Et gyldig argument er et argument der konklusjonen følger fra premissene (til og med om premissene er falske) Et ugyldig argument er et argument der konklusjon ikke følger fra premissene (selv om alle premissene er sanne) Et holdbart (eller sannferdig) argumenter et argument der konklusjonen følger fra premissene, og premissene er sanne Et uholdbart argument er et argument der konklusjonen ikke følger fra premissene fordi minst ett av premissene er falske Test: Hvordan skal vi klassifisere dette argumentet? P1. Månen er lagd av ost P2. Alle oster er spiselige K. Månen er spiselig Gyldighet og holdbarhet Et gyldig argument er et argument der konklusjonen følger fra premissene (til og med om premissene er falske) Et ugyldig argument er et argument der konklusjon ikke følger fra premissene (selv om alle premissene er sanne) Et holdbart (eller sannferdig) argumenter et argument der konklusjonen følger fra premissene, og premissene er sanne Et uholdbart argument er et argument der konklusjonen ikke følger fra premissene fordi minst ett av premissene er faske Test: Hvordan skal vi klassifisere dette argumentet? b art P1. Månen er lagd av ost n u hold Me P2. Alle oster er spiselige K. Månen er spiselig d ig! Gyl Induktiv argumentasjon Et induktivt argument er en type slutning der konklusjonen ikke følger av nødvendighet, men av sannsynlighet fra premissene Eksempel på et induktivt argument: P1. Torsken er en fisk og puster med gjeller P2. Pigghåen er en fisk og puster med gjeller P3. Sardinen er en fisk og puster med gjeller..... Pn. Makrellen er en fisk og puster med gjeller K. Mest sannsynlig, hvis noe er en fisk, så puster det med gjeller Det følger ikke av nødvendighet fra P1-Pn at hvis noe er en fisk så puster det med gjeller Lungefisken kan puste både med gjeller og lunger! Teorier er underbestemt av observasjon Poenget med eksemplene vi har diskutert så langt er å få frem at observasjoner kan være i overenstemmelse med ulike teorier, forklaringer, og hypoteser Når dette er tilfellet sier vi at teorien, forklaringen eller hypotesen er underbestemt Observasjonen alene gir oss ikke god grunn til å tro på en teori over en annen Hvordan vurderer vi hvilken teori, hypotese eller forklaring vi skal tro på? Basert på sannsynlighet Basert på hvilken som enklest og/eller mest elegant Basert forklaringskraft—kan en teori eller hypotese eller forklare mer enn andre? Basert på overenstemmelse med andre teorier vi har god grunn til å tro på Det hvordan man skal forklare solflekkene (teksten i boka)—hvilken teori som ligger til grunn—Galilei og Scheiner er uenige om Observasjon: Solflekker Observasjon: Det forekommer mørke flekker i teleskopets bilde av solen som beveger over solskiven Scheiner og Galilei er ikke uenige i observasjonen, men hvordan man skal fortolke den! Det vil si: hvilken teori som best forklarer observasjonen For å skjønne hvor både Scheiner og Galilei sin argumentasjon kommer fra, burde vi kontekstualisere litt Den geosentriske modellen Den geo-heliosentriske modellen Den heliosentriske modellen Andre viktige ting å ha i mente På 1600-tallet var kirken en sentral aktør og hadde mye makt når det kom til publisering og disseminering av vitenskapen Kirken hadde mulighet til å sensurere verk og ekskommunisere vitenskapsfolk som talte i mot kirkens lære Den katolske kirken på 1600-tallet var sterkt preget av Aristoteles, spesielt den fortolkningen av Aristoteles formidlet av St. Thomas Aquinas (1225-1274) Dermed var det ønskelig fra kirkens side at vitenskapelige verk skulle være i overenstemmelse med et aristotelisk verdensbilde, som blant annet bestod av: Geosentrisk modell av solsystemet (den geo-heliosentriske modellen var også akseptabel) 4 ulike materier (vann, luft, ild og jord) + æther (uforanderlig materie) Sublunare ting (ting innenfor månens bane) bestod av de 4 materiene Supralunare ting (himmellegemer utenfor månen bane) bestod av æther Bakgrunnsantagelser: Schenier Scheiner var en tysk jesuittprest, matematiker og astronom Scheiner adopterte den geo-heliosentriske modellen av solsystemet av Tycho-Brahe Men han antok at det aristoteliske verdensbildet var korrekt Dermed må alle himmellegemer som befinner seg utenfor månens bane være uforanderlige Forklaring: Scheiner Første forklaring på solflekkenes eksistens: P1. Det forekommer mørke flekker i teleskopets bilde av solen P2. Himmellegemene (supralunare objekter) er perfekte og uforanderlige --------------------------------------------------------------------------- K. Det som ser ut som flekker på solen er planeter som går i bane rundt solen Scheiner forsøker dermed å fortolke observasjonen av solflekkene ved å benytte seg av den geo- heliosentriske modellen Problemer med Scheiners fortolkning Galilei påpeker at denne forklaringen møter problemer hvis vi tar hensyn til tre ytterligere observasjoner: Ob1: Solflekkene kan endre størrelse Ob2: Solflekkene varier i hastighet Ob3: Avstanden mellom solflekkene varierer Galileis motargument til Scheiners forklaring: Disse observasjonene er ikke i overenstemmelse med at solflekkene er perfekte og uforanderlige himmellegemer som går i bane rundt solen Scheiners forsøk på å forklare de nye observasjonene Scheiners forklaring på solflekkenes foranderlighet: P1. Solflekkene er foranderlige (Ob1-Ob3) P2. Himmellegemer utenfor månens bane er uforanderlige P3. Himmellegemer innenfor månens bane er foranderlige ----------------------------------------------------------------------- K. Solflekkene er veldig små himmellegemer som befinner innenfor månens bane (slik som skyer) Scheiners forsøk på å forklare de nye observasjonene Galilei henter frem ytterlige observasjoner for å argumentere mot Scheiners forklaring Ob4: Mine observasjoner, gjort med teleskop i Pisa, er like som observasjoner gjort av andre på samme tid lengre nord. Motargument fra Galilei: P1. Observasjoner av samme solflekker på samme tid, men forskjellige steder, av forskjellige folk gir er like P2. Hvis solflekkene er veldig små himmellegemer innenfor månens bane, burde det være en forskjell i hvor på solskiven de syntes å være mellom observasjoner gjort forskjellige steder --------------------------------------------------------------------------------------- K. Solflekkene er ikke himmellegemer innenfor månens bane Bakgrunnsantagelser: Galilei Til forskjell fra Scheiner var Galilei ikke geistlig og til og med sånn av en anti-aristotelisk og anti-kirkelig musiker Galilei hadde ikke en oppfatning av verden preget av kirkelære Han trodde på den heliosentrisk modellen av solsystemet Var opptatt av observasjon og matematisk fortolkning for å danne kunnskap Han var dermed en slags empirisk rasjonalist Forklaring: Galilei P1. Det forekommer mørke flekker i teleskopets bilde av solen P2. De mørke flekkene beveger seg over solskiven i én enkelt, stor, samlet og velordnet bevegelse, i parallelle baner og på samme vis --------------------------------------------------------------------------------------------- K. Solen roterer rundt sin egen akse, og de mørke flekkene er flekker på selve solskiven Kirkens reaksjon Galileis forklaring er en del av et lengre argument som kulminerer i et overordnet argument for den heliosentriske modellen Dette gikk imot den katolske kirkes lære, og Galilei ble på et tidspunkt fengselet og tvunget til å den heliosentriske modellen som «bare en hypotese» Fra Coperincus sin publikasjon av den heliosentriske modellen i 1543 hadde kirken et generelt forbud mot verk som omtalte den som sann helt frem til midten av 1800-tallet!  Oppsummering Vitenskapelig metode er en generell forpliktelse til redelighet og saklighet i akademiske diskurser Strenge krav til hvilke oppfatninger som kan bli omtalt som sikker kunnskap Begrunnelse, argumentasjon og evidens Observasjon alene er svært sjeldent tilstrekkelig for kunnskapsdannelse Observasjoner kan ofte være i overenstemmelse med en mengde ulike teorier, hypoteser, eller forklaringer For å avgjøre hvilke teorier vi skal tro på kreves det: Kunnskap om fagfelt og relevante metoder Evnen til kritisk tenkning og vurdering av argumenter