TT Binder2 Komprimert PDF

5 LOVER,FORSKRIFTER,STANDARDER OGBRUKSANVISNINGER Hierarki Bransjestandarder er etablert innen en bransje, uten medvirkning av myndigheter. Eksempler på slike bransjestandarder er SOFT standard (tatt ut av bruk. og erstattet med NS 9600). IRATA, NORSOK. Disse kalles også industristandarder. Lover i...

5 LOVER,FORSKRIFTER,STANDARDER OGBRUKSANVISNINGER Hierarki Bransjestandarder er etablert innen en bransje, uten medvirkning av myndigheter. Eksempler på slike bransjestandarder er SOFT standard (tatt ut av bruk. og erstattet med NS 9600). IRATA, NORSOK. Disse kalles også industristandarder. Lover innenfor norsk juridisk terminologi begrepet som brukes om en formell. skrevet lov, dvs. en tekst som er gitt lovskraft av lovgiver (Stortinget!. Som en del av arbeidslivet er TT også regulert av lover. I hovedsak refererer vi til Arbeidsmiljøloven. En forskrifter en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov. Opp mot arbeidsmiljøloven er det knyttet opp en rekke forskrifter. Disse må ha en hjemmel i loven. Del vil si at loven legger rammene for forskriften. En forskrift er som oftest nokså konkret. Forskrifter for HMS: • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning !best. nr 7011 Arbeidsplassforskriften !best. nr 7021 Forskrift om utførelse av arbeid !best. nr 7031 Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (best. nr 7041 Produsentforskriften (best. nr 7051 Forskrift om administrative ordninger (best. nr 7061 Andre relevante forskrifter: Forskrift om produksjon, konstruksjon og utforming av personlig verneutstyr (best. nr. 5231. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften, best. nr. 5441. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften Petroleumsloven! Lover, lorsknlter, standarder og bruksanvisninger 19 KVALITET Kvalitetssikring: Fagansvarlig er ansvarlig for at kvaliteten på TT er tilfredsstillende. Fagansvarlig skal: være en faglig statte til den enkelte sikringsleder ha det øverste ansvar for utvikling, implementering og vedlikehold av prosedyrer som berører TT i selskapet sørge for at prosedyrer minimum samsvarer med krav gitt i NS 9600 sørge for at kompetansen blant Sikringsleder videreutvikles og vedlikeholdes. Dette gjøres gjennom: - Sikringslederseminar - Deling av erfaringstilbakeføringer 6.1 Rapportering Det skal lages en rapport fra hver arbeidsperiode som fagansvarlig skal gjennomgå og arkivere. Slike rapporter kan danne grunnlag for erfaringsoverføring på f. eks seminar. En rapport bør inneholde: Beskrivelse av utført arbeid Tidspunkt og sted Timer med tilkomstteknikk Operatørenes navn og nivå Skade eller tap av utstyr Evt. Avvik • Evt. Hendelser Annen relevant informasjon Erfaringstilbakeføringer: - Erfaring er/vurderinger/forbedrin gsforslag - Forankringsanordninger og opphengpunkter - Bruk av verktøy - Risikovurderinger - Hindringer - Vurdering av rutiner 6.2 Loggføring av TT-timer Personer som utøver tilkomstteknikk skal loggføre alle timer relatert til dette i elektro- nisk loggbok. Timer som skal føres i loggbok: Adkomst, arbeidsutførelse, retur og sikring av arbeidstakere ved hjelp av tau og metoder TT-kurs Timer som kursleder og instruktør Timer som eksaminator Sikringsleder, kursleder. eksaminator seminar Planlegging og etterarbeid forbundet med TT Kontroll og vedlikehold av TT-utstyr på jobb TT-ulslyr 21 leumsloven refererer også til Arbeidsmiljøforsk . . der Petro b d k h • n1ten D Forskrifter innun b• d arbeidsgiver og ar e, sla er ar plikter i henholdt"l e. eter t. merkeseg at a e I Arbeids verd a • miljølovenkap.2. danner rammeverk for prosedyrer knyttet opp mot 1 . evnt ovenIor . Vdrt a b Forskrifter n m utvikler prosedyrer for eget arbeid. En prosedyre k . r e4 D t er virksomheteneso s al ikke b;yte medforskrifter og lover. t knisk spesifikasjon som beskriver hvordan ulike obJektersk l k EnStandar~er en t\ig måte for eksempel mål, vekt, funksjon eller som beskr·a unne d fneres pa en en y , . . b d "f iver d r eksempel kvalitetsstyring 1 en e n t. Standarder blir vanlig. e 1. vis arbeidsmetoer, Io . . . . • . . dl'keholdt av en standard1sermgsorgan1sas1onpa nasionalt, europeiskll .. . e er utviklet og ve 1 tte brukes også innen krav spes, 11kas1onopp mot utstyr. globaltpl an. De Standarderkan beskrive krav til produksjon eller framgangsmåt~, styrkekrav ogtestm,. t d l vårt arbeid vil de fleste av standardene omhandle utstyr v, bruker, menvi har °gse{.standarder for Tilkomst teknikk (NS 9600). Fallsikring (NS 9610]og Risikovurde0 ringer (NS5814]. NS-ENNorsk Standard (NS]som er tilpasset/harmonisert til europeiske Standarder/ normer(EN= EuropeiskNorm) Her til lands blir benevnelsen derfor NS-EN. Vedlagtalt TT-utstyr følger en bruksanvisning. Denskal gi detaljert informasjon om bruk, lagring og vedlikehold. Bruksanvisningen er dendetaljerteveiledningenfra produsent som vi bør følge. Dette er regulert av NS-EN365Generellekrav til bruksanvisning og merking. Bruksanvisningenehar ulik informativ kvalitet alt etter hvilken produsent utstyret kommerfra. Kvalitetenvarierer mye særlig med tanke på illustrasjoner og informativ tekst, menalle skal tilfredsstille kravene i overnevnte Standard Relevantestandarderfor arbeid i høyden: NS5814 NS9600 NS9610 NS-EN 341 NS-EN 353-1 NS-EN353-2 NS-EN354 NS-EN 355 NS-EN 358 NS-EN 360 NS-EN 361 NS-EN 362 NS-EN 363 NS-EN 364 NS-EN 365 NS-EN 795 NS-EN 813 NS-EN892 NS-EN1496 NS-EN1497 NS-EN1498 NS-EN1868 NS-EN1891 NS-EN12278 NS-EN12841 K~avtil risikovurderinger T1tkomstteknikk Fallsikring Nedfiringsutstyr Selvlåsende glider medstiveføringer Selvlåsende glider med fleksible føringer {vertikalesikringstaul Forbindelsesliner{inkluderer slynger) Falldempere Støttebeltesystemer strammendefanganordningerlfallblokkerl SKelv roppsseler stYkker{karabinerog skrukoblinger) ~oblfings_ PPangingssystemer Testmetoder ·l Generellek Fora k . rav ti bruksanvisningog merking . n ringsanordninger S•tteseler klatretau Dynamiske Lmfteanord• Red • ningerfor redning ningsseler Redningsslynger Terminol T st Semisttg• ' e, PVU til vern mot fall . a •skestrompetau Trinser Justering sanordningerfor tau kk 5 kalføresi loggbok: e innkvartenng, kantineellerkontorogarbe•• Timersom • 1 Transport ogrei-selidmellom "'S\\~ Ventetid Pauser Falkøye Ie\ d'irekle\"l \auba • 3rbe1deI 1>.noel arbeidsomikkeer ,.,-ny\ 1 tliv~ \ \-laropp\ nq I bas,s adkoms\n dVersom personen pli alle , TOMAtl t..G Lage\ bes\~r a • IVbe<de\som\ar Sikrmgsleder skalløretimerp~serliliserlpersoner Oe\er ogverkte S1\mngs\ec!eri Even\ue\\redr omrllc!emec!· s11<.r1ngs\ec!e1 Sikrmgs\ed• Siknngs\ed \(.ommunik S1kr'111gs\e Rednings• Timerskalkunføresforogavpersonermedgyldigserl1hkald- somannet·•kkeer avtal\ med serlihseringsorganel. 6.3 Oppbygging av 'TT-lag EtTT-lagharen grunnbemanning besl~endeav\re personer.Ensikringslederoglo operatorerhvoravdenene skalværeminimumniv~2. Sikringsleder haroverordne\ansvarlorden sikkerhetsmessigegien~omlonngen av 01)9. drage\,ogmåforvisseseg omal operatørenehar nødvendigopp\ænng,gyldigsert1hl<.a1 oger fortroligmedmetodikk09 uls\yr. ST0RRE.UG er Sikringsleder skalforsikreseg omat ansvare\!or den lagligeutlorelsenavoppdraget klartplasser\oggjortkjentlor a\\e i laget. Alleer ansvarligtor egensikkerhet Sikringslederskal alltidvære en del av arbeidslagetogvære tilstede på arbeidsplassen. Nivå3/sikringslederaspirant: Nivå3 kan,dersomdet er sokl SOFTSertiliseringom dette,\ungeresom sikrings\ederaspiranl. Mangjennomgårda en læreperiodesom\ær\lng\ \o~e\ aven periodepå minst1 år 09 overminimum300limer. Sikringslederaspiranten skal \renes og evalueresav s1'Krings\edere moenen rekkeområder.Disseer: Ledeomfattendekontrollavalt uts\'1ri 11-\age\ på oppdrag Ri$ikovurdering i pra'Ksis. Planleggearbeidsoperasjonmed \i\koms\\eknikk.erg~ Jm\sk\i\re\\e\eqg,nq og redningsplan. LedeTT-lage\i gjennomføringav arbeidsoperasjonm~c. angl'le\påS tilkomstteknikktimer eller mer. Planleggeog lede redningsøvelse,eller annen ø\lingpa i-metoder. U\1ørerapporteringog \imetøringtar H-lag e\\er end\ oppdrag. RepresentereTT-lageti oppdragsrelater\ mø\e med e\t.s\ern\e\par\\er\. Sikringslederaspirantens'Kalikkeha selvstendig ans-Jarlar el ii lag a\ene. Nivå2 _ ...... _ . ...... 22 Disse personene h l • . d'Komstme· . ar opp æring 09 tremng i a\lanserte rednings metoder og a ., 111 ~å t oder. I tillegg er d • . . Oerlorv1, k e som regel kompetente pa lagarbeidet som skal g10res. . 2 k un~e.ha en nøkkelrolle i forhold tit valg a\l metoder lorden aktuelle iobben.1\i\le~q an n1va2 drive v ·t d • . • 1..l· ødvend1q. e, e nmg av mva 1 dersom si\!.ring5leder mener de\\e u lf n E\TI-\ Oe\ sl<. N\'"å' \-\aropp\æringi basis ad\c.omslmelotl •r 09 e1,\c.el \c.ameratredning.Nivå1 kan være med på al\eoppgaversom personen har op~l.ænng1. E.rsom regel tagperson i tillegg. iO\.\ÅNNSlÅG • lage\ beslår av en Sil<.rings\eder ogmmimumen nivå2 opera\ør Årbeide\somlanger begrensetl1lenkleogkjenteoperasjoner. • Delerog~erktøysombenyttesmå kunnehåndteresaven personalene. • Sikringslederska\ikkeha lunksjonsom!alkeøye/sikkerhetsvakt/radiovakt. ti\ Even\uellredningavpersonerkanulloresvedenklestenedfiring/heising, områdemedsikkeratkomstlor eksterntpersonell.Detskalvære muligfor sikringslederå u\løreredningutenassistanse. • Sikringslederska\ikkedeltaaktivti selvearbeidet. Sikringsleder ska\ha visuellkontaktmedoperatøren. \<.ommun·,kasion ska\kunnesk\eutentekniskehjelpemidler. • Sikringsleder skalværei fulltH-utstyr underheleoppdraget. Redningsprosedyre skalg\ennomgås lørarbeidsettes i gang. \t Si0RRELi\G Etii-lag skalik\l.e beståavflereennlemoperatørerinkludertsikringsleder. Detskalik\l.e væremerennlo nivå, operatørerpåhvertii-lag. raget er lsplassen. ·esom ~r\ingi \øpe\ :reinnenen ,etoder. rag nle\llart\er\ . etTi \ag a\e11e, 7 LEDELSE Hovedgruppering av lederstiler 7_1 Autoritær (eneherskende) Dikterende: forteller i detalj hva alle skal gjøre. . Selgende: Forsøker å selge sin beslutning med argumentasjon. Demokratisk Testende: forespør om meninger på beslutninger. Konsulterende: ber om forslag til løsninger, men tar beslutninger selv. Delegerende Inkluderende: presenterer problemstillingen og ber om en løsning. Delegerende: setter hele prosessen, med å finne problemstilling, løsninger og beslutning, til gruppen. Hva vi legger vekt på og hvor vi har fokus bør ha innflytelse på hvilken lederstil som utøves. Lederskap ved arbeid i høyden kan kreve alle disse lederskapstilene. Man må være fleksibel, og raskt kunne skifte stil etter som situasjonen endrer seg. Man kan være tilbaketrukket og ha en delegerende stil så lenge det er stort handlingsrom og små konsekvenser ved feil. Ved store konsekvenser ved feil handling og lite handlingsrom bør en vurdere tydelig og styrende lederstil. Delegerende Læringsutbytte Demokratisk Autoritær Risiko 7.2 Ledelse Sikringsleder skal: • • 24 - TT-utstyr ha det øverste ansvar for den sikkerhetsmessige gjennomføring av oppdraget. påse ~t operatørene som skal delta på jobben har de nødvendige og gyldige sert1f1kateri orden. foreta de nødvendige risikovurderinger for jobben. sikr_eat nødvendig redningskompetanse i laget er tilfredsstillende. ed se til at metodebruk er gjort kjent i laget og at operatørene er komfortabel rn valgav metode. • 7.3 sørge for at krav til rapportering blir ivaretatt bidra til det psykososiale miljø på en slik måte at operatører og sikkerhet blir ivaretatt. sørge for at læringsmål for sikringslederaspiranter blir gjennomført og ivaretatt. Arbeidsplanlegging Ved planlegging av arbeid skal man se til at: Arbeidet er egnet for bruk av TT • Operatørene er egnet til å gjennomføre arbeidet på en sikker måte. • Det blir valgt rett metode i forhold til arbeid med tanke på ergonomi, effektivitet og sikkerhet. Kommunikasjon er ivaretatt. Språk skal være felles og tekniske kommunikasjonsmidler skal vurderes. Laget er inneforstått med arbeidet som skal gjøres. Det er hentet inn informasjon som er nødvendig for å kunne gjennomføre arbeidet på en sikker måte. • Ansvarsfordeling er forstått og akseptert. Redningsmetode for det aktuelle arbeidet er forstått. Ved tvil om kompetanse, gjennomføre redningsøvelse. • Fri sikt er ivaretatt. Værbegrensninger er innenfor gjeldende krav. Maks vindstyrke inn på arbeidsplass og evakueringsvei er 30 knop. Ved spesielle operasjoner som tunge løft eller arbeid med farlig utstyr kan sikringsleder stoppe arbeidet ved lavere vindstyrke enn 30 knop. Sikringsleder skal oppsøke informasjon rundt erfaringer gjort under lignende oppdrag. 7.3.1 Veiledning Sikringsleder har et opplærings -og veilederansvar innad i TT-laget. Sikringsleder skal identifisere kompetansehull i laget og bidra til at dette blir minst mulig eller ikke lenger tilstede. Sikringsleder skal bidra til å skape interesse for faget innad i laget. Sikringsleder kan innby andre i laget til å innta veilederrolle under oppsyn. Sikringsleder bør inkludere resten av laget ved å stille åpne spørsmål hvis det er mulighet for dette. Sikringsleder bør veilede på en slik måte at man sikrer seg best mulig læring. Gjennom kurs vil man bygge seg kompetanse som gir en god base for videre læring. Ved å bli veiledet under arbeid vil man kunne tilegne seg ytterligere kunnskap basert på formell og uformell kompetanse og erfaring. Ved god veiledning skapes det gode operatører. Sikringsleder må legge til rette for at veiledning kan finne sted på en god måte. Sikringsleder skal gi oppgaver som er relevante for kandidatens opplæringssituasjon Gode veiledningssituasjoner er: Ved arbeidsplanlegging Under arbeid, gi ansvar under tilsyn Positiv tilbakemelding • Negativ tilbakemelding direkte til den det gjelder lunder fire øynel Evaluering etter oppdrag Veiledning bør skje der det er muligheter for dette. Ved å inkludere hele laget kan vi bidra ~.-. til et miljø som fremmer læring. W'W ■ ■ --■ Kvalltel 25 Masse, vekt og kraft 11.1.1Se\as\ninger \/ed la\\ 1r.n sele er de\ lørs\ og \rems\ u\sa\\. \/ , an lenl<e oss disse som en orems11 ,, ns11<erersi a\ 'oa\\onger me\\om l \:i l<Nlør l<ro??en 'or~\1 meier~ 1ers\1gede\\e dersom, Fallteori og belastnings ære 1standarden for falldemp.,,e heter del at de ved et 9,11rall skal redusere fangryl<ket ttl maksimalt ON. 6.'2..3\1 Oe\\e I'\ ,n \a\\ hens~n \1\ ved .1em sl<a\ mal<s\ma\\ \angmg \ag ha\•~ nen av elet som er la\ \\\den\ de' \ar å bremse la\\e\.' 11,er \1\\ lors1<1e\\1g. 11 Hva.,, ~,tonewton - kN? En person pl 100 kg har egentltg en masse på 100 kg Han har en vekl pl 1000 N Ilk NI Vekt er el u1trykk for den kralten en person over mol underlaget. og denne kraften regnes ut 8.1. Energi og fallhøyde ?å lang\mer er < 11a1<.1<.e med 'Dån med Ol)I)\\\\J! ?å la\\'o\ol<.l<e sllll.: KraftlFI =massex tyngdeakselerasjon ?åm\mlre 1 'led \ed'<n~ F=m• g ~%\,enn tI ~yngceal<se eras,on,n l<.roppen 'lår el legeme på iorden er 10 1. DaC • re;<12St} i.Jcel ca_ Oet\e q\r E = Eplm x g •hl+ Eol½" m "v 2\ m/s er he\\e \it\ d~ oqså S.'l. fa\\\a\<..\or Si!k: Nå~~ F =100 kg " 10 m/s1 .... raskt: ::~ s:a-s=...s c- ce: ..,e.: ,o--ca."" s_~.:= .. :.~:.--;--;.-as. ~ tir. ....:~ :--,æ: .. ""'11 ~<::~s· El(.'"' "g c~tte s-..Jer &en; e""'...,1:.,,.... ; ..:--6 c; -:::·_-..~,. :.E:t.i 51(.:l oss betas:- F=1000 H a:~"3.Jc~eC"'de -;=·- -::::: Q"l _:-J C.'5 0~:i:.'= s s c.: E=F • s lkratt • strekning\ \ 11rodu¼ts\andat delineres 'led a\ me\\om la\\e\s som denhø~e~ u\st-ir. S\i¼tu1 1e.·cs'=-- -=~=, \Fl s.omsiernoeon beuist- -:;=- ca k..'"'il;.:; s- -s o;;t; .. c~-rs:...:"'s -asæ ~å • .., g så~....:· J~·:e :i. catee c ita F =E/ s =~ -~~ g lkN =100kg te~t., "'j r• ' . I V:s.:· ner at be.astn nge, l= :å r::::e., ,år bl• m·r1l-e -, s ~ _ - -;=- :. • s·.~--ri. 5tre"1'-'.'lge,VI her være prop:n,,~-a.~-ec ~ ~e 11,n~ ~=-- ---=;=-~ 'å"" ~t::s c· - ~_a- 8.2.Fangryk.k ogbelastninger '~'"°c.· ~~' .. ..... __ 2t fC!!:r ::,;~ +'lm- 8.2.2 Belastninger Ved fall i en sele er det først og fremst de blodfylte indre organene våre som er mest utsatt. Vi kan tenke oss disse som en ballong I ylt med vann. Hvis vi er for brå med opp· bremsingen, risikerer vi at ballongen sprekke1 Forst:i~ har vist at vi tåler fangrykk på mellom 12- 15 kN før kroppen bryter sammen 5cJml1digvet vI at fall på bare en drøy meter kan overstige dette dersom det f.1nqe,; ~P Jv en ·or bindelse med lite dynamikk. 8.2.3 Utstyr □ ette har man tatt hensyn til ved utarl.Jt?iai:• ' 1rdu ,l'!r for fallsikringsutstyr. Oppfangingssystem skal maksimalt kunn,· gi Lc.l,s.t unq fin kroppen på 6 kN. Dette er om 1na utst\'ret forlenge strekningen lag halvparten av det som er fatalt. Fc-r j ra til ~l ltidenl det tar å bremse fallet. Vi får da def vI ~ allP.r el d·mam1sk fall. Måten dette gjøres påer litt forskjellig. På fangliner er det integrert en falldemper som består av en sammensydd pakkemed bånd som begynnerårakne ved ca 2,5 - 3,5 kN. og kan forlenge seg med opptil 1,75m. På den måten skal fangrykket holdes under 6 kN. • Et eksempel: En person på 100 kg er 4 m oppe i et stillas. Hans potensielle energi er da E= 100 kg x 10 m/s 2 E = 4000J 4m Han faller. men er heldig og lander i en avfallscontainer stappfull med kartong. I denne haugen synker han en meter ned i før han stopper. Kraften han blir utsatt for er da: F=4000J/1m F = 4000N F= 4kN På fallblokker finner vI ofte en innebygget sluremekanisme i trommelhuset. På mindre modeller kan selve linen være utstyrt med en falldemper. Ved leding benyttes dynamiske tau som har en storre arbeidsforlengelse 8%). enn de semistatiske tauene 13-5%1 vi ellers benytter i TT. x 16- Kroppen vår er heller ikke massiv og vil formes noe når selen strammes i et fall. Dette gir også litt dynamikk. Dersom underlaget kun hadde sviktet 10 cm så ville resultatet blitt følgende: F = 4000J/0,1m F = 40000N F = 40kN 8.3. Fallfaktor I produktstandardene benyttes en del "standardfall" som testkriterier. Disse fallene kan defineres ved at de har en bestemt fallfaktor. Fallfaktoren bestemmes av forholdet mellom fallets lengde og lengden på linen som skal fange opp fallet. Faktor 2 regnes som den høyeste fallfaktoren man kan påregne ved riktig bruk av godkjent oppfangingsutstyr. Slikt utstyr blir derfor testet på slike fall. A B • ~- +3m Om C - Fa~IJ Lir,-• '') Fallets lengde Linens lengde • ~ ,ft- Fallet J Linen 3 r,1 = FF 1 C: Fallet 6 m Linen 3 m = FF 2 -Jm-# Fallteon og belaslnmgslære 27 = FF Fallsikringssystemer 9.1.4 Falldemper Falldempere består ofte av en sammensydd bunt m rakner og gir en forlengelse av demperen. Kan ben• detsesliner av hber ståltau eller kjetting. Standar ~r. Samle NS-EN 355 9.1 Fallsikringsutstyr d vanligste typene fallsikringsutstyr med deres viktigste ege _ og modellspesifikk informasJon hcr,vIser vi til utstyrets b;u skaper. Forme• t J elve standarden for en utstyrskaleoo·, vil du få delalJert ku ~e,. iledning Ved d ese s å . • • . nns1t; ve • tstyret må møte, og p hvilken mate utstyret blir lestet før gOd t om de ulike kravene u • kjenning. Fakta - Stall - Fan! v,vil her prese~t:;~al :ri 9.1.1Fangline . • . Fanglinen er et personlig oppfang,n~ssystem. Den be star av en eller loforbi?delsesline,. en falldemper og karabiner for kobling Ill sele og struktur En del fangliner gir mulighet for regulering av forbindelseslinenes lengde. Den skal ikke være lenger enn 2 meter. Standarder: Falldemper: NS-EN 355 Forbindelsesline: NS-EN 354 Karabiner: NS-EN 362 Fakta: - Statisk bruddlast samlet: 15 kN/3 min - Forbindelsesline skal ha bruddlast 22kN - Fangrykk maks. 6 kN 9.1.5 Vertikalt sikringstau Også kall selvlåsende glider på fleksibel foring. Et kontinuerlig sikring av personell langs vertikalaks karabin og forbindelsesline for kobling til struktur med forbindelsesline for kobling til sele. Tauet kan være av stål eller syntetisk fiber. Standarder: Samlet: NS EN 353-1 NS EN 353-2 Fakt - Sel - Sel 9,1.2 Støttestropp Stoltestroppen er en justerbar forbindelsesline som benyttes Ill pos,sJonering,adgangsbegrensning og for å forhindre fall. Den består av en forbindelsesline. en Justenngsanordning og to karabiner. Karabinen som kobles til struktur skal være selvlåsende. Den kan også brukes som forankringsanordning dersom den er godkjent eller NS-EN795. Standarder: Samlet: NS-EN 358 NS-EN 795B Fakta: - Statisk bruddlast: samlet: 15 kN/3 min - Tau/bånd skal ha bruddlast 22 kN 9.1.3 Fallblokk (Selvstrammende fanganordningl En fallblokk er et selvstrammende oppfangingssystem. Den leveres i ulike lengder,O<J med forbindelsesline i ulike materialer som ståltau og syntetisk fiber. Består av tiærbe· lastet trommel med hus. line og karabin for tilkobling til sele Kan også fåes som et dobbelt system. Standarder: Samlet: NS-EN 360 ----■ --■• 1-----;2ø;--~--------------Falls1knngssysltmer Fakta: - Statisk brudd tast: samlet: 15 kN/3 min - Tau/bånd skal ha bruddlast 22 kN - Fangrykk maks. 6 kN 9.1.6 Horisontalt sikringssystem Et horisontalt s1knngstau er et midlertidig oppla personell langs honsontalaksen. Består av et ta stramming og terminert ende for tilkobling av k, stål eller syntetisk fiber. Standarder: Samlet. NS-EN 795 C 9.1.4 Falldemper Falldempere består ofte av en sammensydd bunt med bånd som ved en viss belastning rakner og gir en forlengelse av demperen. Kan benyttes sammen med godkJente forbindelsesliner av fiber, ståltau eller kjetting. Standarder: Samlet: NS-EN 355 Fakta: - Statisk bruddlast: 15 kN/3 min - Fangrykl-. maks. 6 kN 9.1.5 Vertikalt sikringstau Også kalt selvlåsende glider på fleksibel føring. Et midlertidig oppfangingssystem for kontinuerlig sikring av personell langs vertikalaksen. Består av en fleksibel føring ltaul. karabin og forbindelsesline for kobling til struktur og en selvlåsende glider lløpebremsl med forbindelsesline for kobling til sele. ' Tauet kan være av stål eller syntetisk fiber. Standarder: Samlet: NS EN 353-1 NS EN 353-2 Fakta: - Selvlåsende glider med stiv føring - Selvlåsende glider på fleksibel føring 9.1.6 Horisontalt sikringssystem Et horisontalt sikringstau er et midlertidig oppfangingssystem for kontinuerlig sikring av personell langs horisontalaksen. Består av et tau/føring. justeringsanordning for oppstramming og terminert ende for tilkobling av karabin mot endefeste. Tauet kan være av stål eller syntetisk fiber. Standarder: Samlet: NS-EN 795 C Fakta: - Statisk brudd last: samlet: 15 kN/3 min - Maksimalt 15 grader helning tillatt - Fangrykk maks. 6 kN Falls1krmgssystemer 29 L 1teanordning for heising 9.\.7 • l. med u\vekslmg 4·.\ eller mer. 'Seny\\es lor å heise .c • lorm av taula ier •a<1ot Vanligvis I l kal kun beny\les fil redning, og kan være go1'<1en\\or en elle \\ personell. Uls\yre s r ••• personer. 0 fakta: Standarder: Samle\: NS-EN 1496 Eller sammensalt av enke\\ komponenter \il el tilsvarende system - Slalisk brud<JI nerende \as\ - \Ji1nimum \5} -\Jiinimum'1\. - Ska\ være u r l g,m,aer •lirnens\o. lekstiltau slå\tau med kral\lorster'<.er 'li sl<a\\'le • >a en <le\genere\\e \or\'lo\d 1<ny11, ·m\orma~\' ·n -.t\\,~\l..e. 'lære u\\-.:amme.nåe:. ~e:6 \eån\nqer '0lqer med 1.1\s\y,e\den v1l<\iq~ ner ~å\aq meQ e.\.tn\n.'m,uma" ·m\ormas\ \orvalle u el ?å nl<\1qmå\e. '1.2.\ 'ler ,c't<\asser l'osis\one· < ,ssyslem \også l<a\\ al<\1'" e\\, belaster vell brul<. Oe\ ho\<l.eross 11'a 11\.as• 01111lanqmgssys\em \også l<a\\ l)assNe S) \\ar ingen ny\\e ,,. delte u\s\yre\ \er vi\~ 'Sruksm0nster og l)O\ensie\\e'oe\as\ntr sene. Man ber \lrioril.ere å \obbe all.' \ramtor \lassi'I\ \\a\\O\)\)\anq1 'lernel\.\asse 9.ts Nedliringsutst'lr Detfinsen rekkelorskielligeS'/Stemerlor nedliring/utliring/eva'<.uering påmar\\ede\ Utstyre\er i standardendelt inn i 4 klasser \/\-B-C-D\alt etter beregnet 'oelastnmq oq hvorvidtuts\'lret er til engangsbrukeller ikke.Det er lors\\jell 11åå eva'<.uere '.\()l)erson~· fra 100meters høyde,og å evakuereseg se\v ned lra '.im. Standarder: Sam\et:NS-EN'.141ogNS-t.N12841 t>osis\onerinqss~s\e.m • '\lind· • 1,i s' l11osisi<mer\nql adgan\jsbe\jrensmn\j\ • l'o 01111la11\jil\<;!Ssys\em • I'· • I fakta: - Statisk brudd\as\: \11<.N/'.I min, '5kN i \<.l.O - Nedhringshastighet maks.1 mis - l:au s\<.a\bestå a'I S'inte\is'<. li'oere\\er ga\'laniser\ stå\tråd =- Utdrag fra NS-EN341,klasseA Vanlig arbeidsbelastning·. '.l0-\50\t..g Belastning vedkameratredning: maks250kg Maksimum nedliringslengde: 20\lm Statiskstyrkeminimumn kN Skalværeselvlåsende 30 Fallsi\\rin9ss~stemer 9.2 Bruk av fallsikringsutstyr I Vi skal her se på en del generelle forhold knytl€t r ~ 1 informasjonen vil ikke være uttømmende. Med he 1', ledningen som følger med utstyret den vikl1gsk ldPr ' 1, her pålagt åla med et minimum av informasJon forvalte utstyret på riktig måte. , ')I I ringsul styret. Denne I kri ·i utstyr er brukervei, • on. rrodu<,enten er skal kunne bruke og 9.2.1 Verneklasser Posisjoneringssystem (også kalt aktive eller fallforhinurendf' systeml er utstyr vi aktivt belaster ved bruk. Det holder oss på plass der vi skal Jobbe, og det hindrer oss i å falle. Oppfangingssystem (også kalt passive system) er ved normal bruk helt uten belastning. Vi har ingen nytte av dette utstyret før vi faller, da skal det lange oss opp. Bruksmønster og potensielle belastninger er altså svært forskjellige for disse verneklassene. Man bør prioritere å jobbe aktivt lfallforhindrende) framfor passivt lfalloppfangende). Verneklasse Posisjoneringssystem (posisjonering/ adgangsbegrensning I Oppfangingssystem Redningssystem Formål .. . .. . Hindrefall Gistøtte Posisjonere Fangeopp fall Redusere belastning på bruker ved fall. Forflytte skadet person og eventuelt en redningsmann .. . . Aktuell belastning . Moderatvedriktig bruk Støttebelte Sittesele Høy Moderatved riktig bruk . .. . .. Eksempel . Støttestropp Fangline Fallblokk Kroppssele Redningstalje Helikopter redningsslynge Båre Falls1knngssystemer 31 9.2.2 Bruk av fangline , delhikke er nødvend'9 a, sk I Det linnes enkle og doble fangliner. For s1tuas1oner der I le les lepunkt er del tilstrekkelig med en enkel. Dersom vi er av enq1gc av å lorll l 10 I en oss' slik grad al vi må skille loranknngspunkl bor dobbel langlmc H åbenyllcs • D0 Y11este knyttet til nklig bruk av fangliner er uavhengig av type. usk lese brukerve1ledn orhotd !or den fanglinen du skal bruke. > 15 kN ingen 9.2.2.2 Fri undorhøydo En fangllrw krc-vrr r·n Vlti!:t fr I undr, høydi• 101 .il riu 1~ fall. Det r1 v1k1ir1-'1flf'JllO ut denne:,for dl'ri tyrwn fdu, tinen I struktur ;1vmør hvor myn undnhøydfl dti 111~11 l1nn0 hvor mye forlenqcl•,o 1,mqlnwri h,ir El krav Ill", I, rr, fri undorhøydn or vJnl1q 9.2.2.1 Forankring/innkobling ~ Q Maks 90' 01 , henge "løst og ledig", se figur 1 og 2 henge i belaslningsretning, se figur 1 ikke utsettes for tverrbelastning, se figur 1 ikke utsettes for press mol åpnmgsmekan, .men Figur 4 og S. • Fanglinen kan kobles til en godkjent slynge lagt rundt konst k vinkel inn på karabinen må da ikke overstige 90• Vær og å ru SJOn.Linens 5 skarpe kanter. Se figur 2. oppmerksom på Figur 2 & ~ Figur 4 '- si) & 1& Figur 5 ~ ---> j ----■ --■• 32 Falls1knngssystemer n strcbr høyl!•,1 r1111ltcJ Jr•,lepunkt k·in I ,1li rn9(I,. Ut)'' b, ' Skal lestes til hoyl festepunkt i selen. Improviserte lorankringspunkl bor holde minimum 15 kN; Karabinen kan lestes direkte i konslruks1on, men skal da: Figur 1 u.,m~ v1 nytter dottr ulr:.tyrcl, oq t,l r,nhvN lill for-.ikro Fri underhøyde En fangline krever en viss fri underhoyde for at du ikke skal treffe bakken I et eventuelt fall. Det er viktig å regne ut denne for den typen fangline du bruker. Hvor hoyt du fester linen i struktur avgjor hvor mye underhoyde du må beregne. I brukerveiledningen kan du finne hvor mye forlengelse fanglinen har. 9,2.2.2 Et krav til 5-6 m fri underhoyde er vanlig. Da må vI være svært aktpågivende når vI benytter dette utstyret, og til enhver tid forsikre oss om at dette kravet er innfridd. Ved å tilstrebe hoyest mulig festepunkt kan fallengde og behovet for underho;de reduseres. '<;- Lengde av fangline + Forlengelse av fangline + Lengde av kropp, 2 m I I I -r- + Sikkerhetsmargin, 1m ✓,, ~~~ & Obs! Det kan være fnstende å snurre den ledige ·armen· på ltnen rundt kroppen for at den ikke skal være I veien for oss. Faren med dette er at du ved Ialt kan risikere at halve belastningen overføres til den linen som er rundt kroppen. se figur over Da vil ikke fallden1percn fungere som den skul. I tillegg kan denne surringen I seg selv påfore både deg fanglinen skade I en slik situasjon. Den ekstr~ linen kan eventuelt henges opp s,m1ml:'n med den andre [se figur), holdes I hånden eller hgnende _ ...... --■ ~■ Folls,kringssystemer 33 støttestropp . . 9 2 3 Bruk av . i·oneringssystem. Det v,t s, at den aldri skal fang • • er et posts . e opp1 Stpttestroppen k t arbeidsposisjon. Dette defineres som at den ald . au.~" hOtde øns e rt skal f • å hjelpe oss ange I r og aldri med høyere fallfaktor enn 1. opp fall på over 0,5 me e ' r dette rent praktisk å alltid ha støttestroppPns lo m brukere bety . . . . • rankr For oss so k . over etler mInImum , høyde men nnfest1ng til sele I t·tt 109s. . • 1 eggb t 'l1 konstru sion punkt .h t fatl ikke ha slakk som gir fal 1 ~ ner enn 0,5m, se fig øre.; være stram og I ver urer. • 9 2 3 1 Posisjonering • • • kal festes til lavt festepunkt pa selrStøttestroppendstt etler den kan kobles til selen; c seler som har e e, tJen kan benyttes på side 'ratpunkt. fest,,~ • t tter oss i stroppen på en slik måte at et ~•,entuelt kapp av den v'ill h Dersom v1s ø • bl dk' e arr" I ført fall til lavere nivå skal vi ogsa være ko et t1 et go Jent oppfangingssystern. ., Figur 2. Bruk av frontfeste. Sele må ha NS-EN813 Figur 3. Du kan benytte karabinendirekte i konstruksjonen. Figur 4. Bruk av separat, godkjentslynge rundt konstruksjon. Figur 5. Bruk av stolpeslynge for å gI lås,ng mot stolpe i tilfelle fall. .. 34 Fallsikringssystemer 9.2.3.2 Adgangsbegrensning Prinsippe bak adgangsbegrensning kan sammer figurer. Vi måler J" 9Jerne ut båndet slik al det akkurat er skade. På samm måte kan vi bruke støttestroppen på er at vi når fram Ill kanten som kan 91oss et fall. Den ikke har arbeidsoppgaver som tvinger oss til å ferc 9.2.3.2 Adgangsbegrensning prinsippet bak adgangsbegrensning kan sammenlignes med det å ha en hund i bånd, se figurer. Vi måler jo gjerne ut båndet slik at det akkurat er for kort til at hunden får gjort noe skade. På samme måte kan vi bruke støttestroppen på en 5lik måte at den ;ikkurat er for kort til at vi når fram til kanten som kan gi oss et fall. Denne met □ dP.n <Jrutsetter naturligvis at vi ikke har arbeidsoppgaver som tvinger oss !ti å ferdes ute p;l kanten. I Fallsikringssystemer 35 Liner,btr tielltr ,He bh 1,ggend• mol ~onl!ru~~,a~. z, sruk av lallb\akk\ l dersom vi kun har beho, lor L b~••g• oss'""• 1 • • \ig•e e~ne nor 'I Fallblokl<ener• r Oen krever el egnet testepunkt I r,l<\•<1hovd• o•er arb~1lls,1,d~1 begrensel omrldt den svær\ enke\ og Sikker, b1u~" og egner sen 1••\ ,,._ r ~~ p\ass er , <> or q,~ nlr den tars 1 • r b del er krevende og krever v r O~l'merksom -,1 ~« s11uas1oner der selve ar e, t l!ruk a, ver\i'u\\ ,ikrln~\\au OeW• ~assw s1s1emel ben1\\u, H!<\19 ve<Ier o~ \lr~•r t:\ ,nm,mum a-...b \\'IH'\lt\q a~ qu e\ 1.l.~ •~~\eme\ e, '"'eqel qoll.h" ni""'~ og I sard~te,het 1kklmol ,,, un, Maksvlnkel ~ Viktigemomenter • Blokken måhengesoppi toranluingspun'k\ somharenbrndos\~r\l.e påminimlllll 15kN • Festestilethøytlestepunkt påselen,entenbr~s\les\ee\\err~gg\es\e. Manskalalltidbevegesegunderselvelal\b\o\!.\l.en, aldriover. • Pendeltall 'kanværeiarlig.Produsenten 11il \ bru\..N•e1\edningen angie\ma'v,$ima\\ tillatvinkelutslag påblokken underbru\(. • 36 I, Detersvært11iktig atblokken henqer't\e\t\nUoq\I.an be'Jeqe sequ't\,nd{e\ \i\a\\e siderlar å følgedinebevegelser. 9,2.5 Bruk av vertikalt sikringstau Dette passive s~s~emet benyttes særlig ~ed entring av strukturer, leidere eller lignende. Det krever et minimum av belJen1ngog gir et :;vært kort fallpotensial Brukt korrekt gir systemet et meget godt vernenivå. Obs! Det er et krav at vertikale sikringstau av syntetiske fiber skal tåle 22 kN med restelokke. Det medforer at vi må benytte tau som etter knute eller sydd terminering har en gjenværende styrke som overskrider 22 kN. Delte vil normalt ikke være tilfelle for TT-tau godkJent etter NS-EN 1891 Viktige momenter Forankringspunkt skal holde minimum 12 kN Pass på vinkel og skarpe kanter for opphengslynge • Tauet skal henge tilnærmet vertikalt. Maksimalt tillatt vmkelutslag fra vertI• kalaksen er angitt i brukerveiledningen. Unngå skarpe kanter for tauet. Dersom det ikke er mulig å unngå skarpe kanter, skal du beskytte tauet med en taubeskytter. styreforankring eller lignende. Vi må også påse at tauet vi bruker er kompatibelt med den løpebremsen vI har. Denne kompatibiliteten vil framgå av brukerveiledningen Løpebremsen skal kobles til høyt festepunkt på selen. Falls1knngssys1emer 37 . horisontalt sikringss~stem system er i realiteten godk1ent som et forankring 9 2 6 Bruk av e·,~orisontall sikri~tNS-EN 795 B. Vi kan benytte dette utstyret når vi ?Unkt fora~,.. ralls1knngsul5tYr 1 ·be'id I horisontalplanet. Disse systemene sl(lller serenger et ltek' 1 nkt for ar . . g ofte f • belt festepu unkter og del er derfor svært v1kt1gå folge bruker .1 _rah~t•. dre påvesentlige p ve, edn1nge, ~ ~ å 5 stemer godkjent for flere personer samtidig. Dtsse er besk Det linnes o~s Y_ (TS 164151tilhørende NS-EN 795. teknisk spes1f1kas1on revetI en 9.2.6.1 Belastninger Figuren over illustrerer hvordan belastninger på endefestene F øker eksponentieltnåi vinkel A går mot 0. Det er derfor viktig at horisontale sikringssystemer har en dynams' komponent som gir seg hvis F når verdier høyere enn det systemet og festepun lene tåle. Det er også svært viktig å ikke stramme systemene mer opp enn det produsenten angir i brukerveiledningen. 9.2.6.2 Mellomforankringer En del systemer opererer med mellomforankringer. Disse kan bidra til å begrensene"f• lingen ved et eventuelt fall. Dette har flere gunstige effekter: Fallet blir kortere • Redusert sjanse for at sikringstau eller forbmdelsesltne treffer skarpekanter etc. Redusert sjanse for at en eventuell redning blir vanskeliggJortvedat d:n skadde henger svært lavt i forhold til struktu ""hanhar bevegetsegpa. 38 F1ils1kr1ngssys1em1r 1.1 9.2.6.3 Generelle momenter Det stilles generelt høyere krav til forankringspunkter for horisontale sikringsliner enn for andre typer fallsikringsutstyr. Ulike modeller kan ha ulike krav. Noen liner har falldemper innebygget. • Dersom det horisontale sikringssystemet er montert på en slik måte at det er fare for fall, må det benyttes forbindelsesline med falldemper. Dersom tauet er montert på en slik måte at det ikke er snakk om at fall genererer noe fangrykk, så tillater enkelte produsenter at det benyttes forbindelsesline uten falldemper, som en stram stoltestropp. • Linen må henges opp med tilstrekkelig fri underhoyde for å unngå at vi treffer bakken ved et eventuelt fall. Brukerveiledningen vil angi mål for dette. Det horisontale sikringstauet kan iht. EN 795 B ha maksimalt 15 grader helning. • Den enkelte brukerveiledning setter begrensninger på hvor mange personer som kan bruke systemet samtidig. I Unngå å montere systemet slik at linen eller din forbindelsesline treffer skarpe kanter ved et eventuelt fall. Fallsikringssystemer 39 d ingstalje . 92 7 Bruk av re n • talj"er på markedet, hver med sine særegenheter l"ke rednings . . . f , 111uI • • Det finnes mange u I f I er noen typiske retningslinjer or bruk av en taub 19· asen heter og beg rensninger. Her ø 9 redningstalje. 9.z.7.3 Viktige momenter Fest trinsen i den skaddes øvre fron 9.2.7.1 Toppfeste bl kk med oppheng til egnet forankringspunkt som tåler . 1111 Heng opp topp ~ 1 "· "kke kunne gli av forankringsp,onkt utilsiktet. l2 kN. Slynge rna • Forsikre deg om at obj"ektet som utgjør festepunktet ikke kan skade toppslyngen. • • s1Yngeender inn på karabin skal ikk~ overstige 90". Vinkelen pa skallåre; Opphengspunktet bør være minimum 1,5 - 2 m 0ver nivå . som skadde . fra eller heises opp til for å kunne manøvrere ham uhindret ut/inn. Værsærl, 1 obs på rekkverk o.l. l"orsikre deg om at der okkefins hin< 'Jtvekslingen gjør dette ekstra vikhf Uisemekanismen skal være aktiver og gjør at vi kan betrakte taljen som Hold orden på tauet. La ubenyttet ta Etter bruk kortes tal1en helt inn. tat Da er det klart til bruk. 9.2.7.4 Låring med nedfiringsbrems Fest en nedl1ringsbrems til sele elle Forankringspunktet bør posisjoneres slik at taljen kan arbeide tilnærmet i lodj under hele operasjonen. Legg tauet i nedf1ringsbrems. stra!T Åpne taljens lås 9.2.7.2 Klargjøring Åpne låsemekanismen på taljen. Nå kan du trekke i løpeblokken slokat dufi· ønsket arbeidslengde på taljen. Låre den skadde forsiktig ned ved å 9.2.7.5 Heising og låring med hjelpemann Forsikre deg om at taljetauene ikke kommer til å ligge an mot skarpe kant1r eller grove/varme overflater som kan skade tauene. Forsikre deg om at tauet er uten tvinn eller knuter. Forsikre deg om at den/de som skal betiene talien er forsvarlig sikret. Hjelpemannen bor henge hoyere en under armene hans slik figuren ave skadde kommer klar av hindringer l kontakt med ham. For å oppnå dette lages et tilkoblin~ mann og skadet hver s,n hlkoblongs Ved tilkobling av skadet er det v1kti5 vekten av den skadde, før linen dan kappes. Det er redningsmannen som er sief lal1ens bevegelser opp/ned. 40 b F1Us1kr1ngHystrmtr ---- 9_2.7.3Viktige momenter Fest trinsen i den skaddes øvre frontfeste. Se figur i marg. Forsikre deg om at der ikke fins hindringer den skadde ~an treffe. Utvekslingen gjør del le eksl1 a viktig Låsemekanismen skal være aktivert før heising Det hindrer utrasing, og gjør at vi kan betrakte taljen som Pn sikring Hold orden på tauet. La ubenyttet tau ligge i tauposen. • Etter bruk kortes taljen helt inn, tauet legges i posen med taljen på toppen. Da er det klart til bruk. 9.2.7.4 Låring med nedfiringsbrems Fest en nedfiringsbrems til sele eller konstruksjon Legg tauet i nedfiringsbrems, stram opp og lås den Åpne taljens lås Låre den skadde forsiktig ned ved å fire ut på nedfiringsbremsen 9.2.7.5 Heising og tåring med hjelpemann Hjelpemannen bør henge høyere enn skadet. Helst slik at han kan ha beina sine under armene hans slik figuren over viser. Da kan han lett sørge for at den skadde kommer klar av hindringer underveis opp eller ned. I tillegg har han god kontakt med ham. • For å oppnå de\le lages et tilkoblingsarrangement på taljen som gir redningsmann og skadet hver sin tilkoblingskarabin i forskjellig høyde. Se bilde til høyre. Ved tilkobling av skadet er det viktig at taljen strammes opp, slik at den tar vekten av den skadde, før linen den skadde opprinnelig hang i frakobles eller kappes. • Det er redningsmannen som er sjef for operasjonen. Han dirigerer til enhver tid taljens bevegelser opp/ned. Fallstkrtngssystemer 41 -1)11mh \\,, ""''\ \~\110111\~ \' \\11\Y ',\'im\" \o, l,,w\wn\~ ~h-ll•,\\,1<\\l<,1<,1111 , 1,111,,•,\y1,d h\\01 \ Oppheng avtau • rorankr1ng1ipunkl m~ l10ldo rr11n11nu111 ISkN • Pns~ 1)6vinkeloq skorpck,inll1t fur opplwng•,lynqo • Unnq~ r;k,1rpr k,ll1lilt rorliJU(ll,vurderrig• 9.:Z.8.1 Nodllrlng gl'fnctodrrovt1nlu li bcskyllclsoforl11uol • fourt',kalhongo ltl Fes\nodhnng~b1 t1 msl'nI egnl'!\ h.1s\cµun\t.\c\ \'~ 'JO\l'n, dersom '-.1!\1!1\ N godl<.lcn\ ol\l'r NS LN8\3 bo, dub1ukesc\cn"b11l' '-.llf\\ril\?1mli\ nJ.Jrnwt vl'rllkoll • Vurder polrnsiollo G1onnoml0r enlun\l.s\ons\c«,,\, 11nedhrrnqsbr1•111•, lør duc\is?oneror el~~ loi lallpo\cns1al prndcll ll ~omkan utq111r1' larc 42 rall11kr1nguy,1omer Nivå1 Har opplæring i basis adkor,,stmetoder og enkel kameratredning. Nivå 1 kan være med på alle oppgaver som persor1en har oprJlænng i. Er som regel fagperson i tillegg. TOMANNSLAG • Laget består av en Sikringsleder og minimum en nivå 2 operatør • Arbeidets omfang er begrenset til enkle og kjente operasjoner. • Deler og verktøy som benyttes må kunne håndteres av en person alene. • Sikringsleder skal ikke ha funksjon som falkeøye/sikkerhetsvakt/radiovakt. • Eventuell redning av personer kan utføres ved enkleste nedfiring/heising, til område med sikker atkomst for eksternt personell. Det skal være mulig for sikringsleder å utføre redning uten assistanse. • Sikringsleder skal ikke delta aktivt i selve arbeidet. • Sikringsleder skal ha visuell kontakt med operatøren . • Kommunikasjon skal kunne skje uten tekniske hjelpemidler . • Sikringsleder skal være i fullt TT-utstyr under hele oppdraget. • Redningsprosedyre skal gjennomgås før arbeid settes i gang . STØRRELAG • • Et TT-lag skal ikke bestå av flere enn fem operatører inkludert sikringsleder . Det skal ikke være mer enn to nivå 1 operatører på hvert TT-lag . 9_2.s.2 Nedfiringmed skadet Tauetfor redningenhengesopp så rcll over den skaddesom mulig Du må ha med følgendeutstyr - Kniv - Slynge for oppheng av skadel tri nP11f111r1g~bre1ns Pos1sionererdeg så tett inn til den sk 1ude~om rnulIg, ciIernelitt høyere Kobleden skaddetil deg ved hIelp av I clln1rgssll'rge eller karabin Kontroller at nedfrringsbremser strammet oppoq I l'1sl posIs1on Denskaddekan nå frigJoresfra sitt eget fallsikringsutstyr FrrgI0rrngskier enklest ved å kappeden skaddeløs fra utstyret han hengerI vedhJelpav kniv. Fallsikringssystemer 43 lf.llOPPSS'E.L'E. IC,roppsse\er \or1i består avs, les punl<.Ie I h•~l ogell \avl.0"1 \a,, TT-UTSTYR om selen har to s1<i<:\.,s\er påhol ller,ytle!,ml.stall, enngsslrop, andre. 510 r, og lestes, d 10.1 Innledning kkeuhkeprodukterog produsenterav utstyr lo· bruk i TT. Oe,,nede\e Detlinnesen re . de typer utstyr som er mest bru1<1 , n sammenh•n~ ~ gir en enkelpresentas1onav ,. E.r,van\19l<.ropp• le \or la\\s,1 bare har hø~eI ~ounk\.S\i~ lengre lid. Oe l\este kropp~' •ler vitha tl\ i front og e\t , qggen. 10.2 Seler er ·overdimensjonerte· og polstrede I lorho\dti\ se\•• SelerIllbruk 1• t"\komstteknikk 1 . •• 1or fritidsklatringog la\lsiknng.Oe er også 9~dk1enteetter egne s_tandarder.Fe\\es \orde er al de skal være egnet 1,1å henge lenge, o~ at _de_haret lavt innfestingspunktforleste avaktivsikring09 et høyt lestepunkl til passiv s1\mn9.:'eler til fnlldsk\atnng ogla\ls,.._. rmg kan ikkebenytles under utførelse av ti\komsttekmkk. SITTESELEOG8RYSTSELE Sitlesele er den vanligsteseletypen for bruk i H. Denne best~r av el ho tebe\\e og Ile . lokker.Disseer festet sammen i et sentralpunkt i form av en senlral\okke eller sen ra'. ring. Bådehollebelle og beinløkkerer regulerbare. S\andarder, NS-E.1'18Yl NS-E.N'lb\ NS-E.N3'f>8\med side' '\ll.3 ~arab,ner • Omselen har to sidefester på hoftebelte\ er dette kun til stabil\senng. Sli.aldisse benyttes må stabiliseringsslroppen \støttestroppen\ gå lra ene ringen. rund\ kons\ru . sjon og festes i den andre. Brystselen kan består av et bånd rundt brystet og to over skuldrene. Brystselen sli.al være mulig å justere. Brystselen benyttes i forbindelse med stabilisering, redningog fallsikring. Noen brystseler har brystke\emmen som en del a11sammenkoblingen mo\ sitteselen. 'oru\<.eslor å 11.ob\e Karabiner li\ brull. liærbelas\e\ ~or\ Oe\ ben'f\\es i er sele. S\andan\: NS• Når sittese\e og brystsele kobles sammen li\ kroppsse\e mådel ben'fl es 9odk1en\ sammenkobling for aktuelle se\er. Karabiner Standarder: NS-EN813!Sitteseler\ NS-EN361!Kroppsselerl NS-EN358!Posisjoneringsogstøttebeltesystemer\ 44 TT-utstyr Fakta: - Statiskbrudd\ac;• am\et:,'l\l.Nl3min S\i\\asll.n Skru\l.o'tl Kob\im; mul\ial KROPPSSELE • KropPsseler for TT bestar av sittesele og brystsele i ett • Selen skal hat o •inn fes t ingspunkt- ett høyt og ett lavt. Det lave festepunktet kalles sentralpunkt. Omselen h~r to s_i~efester på hof Pbdt-~t er delte kun til stabilisering. Skal disse benyttesrna stab1l1senngsstroppc11 lslottestroppen) gå fra ene ringen, rundt konstruksjonog festes i den andre. Envanlig kroppssele for fall~1kring v!l ikke være egnet for TT-arbeid fordi den vanligvis barehar høye festepunkt. Slike seler er konstruert for å falle i, men ikke henge i over lengre tid. Defleste kroppsseler vil ha to høye innfestingspunkt for tilkobling til passiv sikring. Ett i front og ett på ryggen. Standarder: NS-EN813 NS-EN361 NS-EN358 [med sidefester) Fakta: - Statisk bruddlast: samlet: 15 kN/3 min 10.3 Karabiner og koblingsstykker Brukesfor å koble sammen utstyr, seler og tau. Bruksområde er bestemt av utforming. Karabiner til bruk i TT skal kreve to bevisste handlinger for å åpne. De fleste vil ha en fjærbelastet port med en låsemuffe som ekstra sikring. Detbenyttes i enkelte tilfeller koblingsstykker med skrumuffe for feste av komponenter til sele. Standard:NS-EN 362 Koblingsstykker Fakta:tabell med minimumskrav til bruddstyrke lkN): Beskrivelse Langs hovedakse, lukket men ikke låst Langs hovedakse, lukket og låst Karabiner 15 20 Stillaskrok 15 20 Tverrbelastning 7 Skrukoblinger (rna illon] 25 10 Koblingsstykker mult1aksiale 20 15 15 TT-utstyr ► 45 --10.4 Nedfiringsbrems ·t nedfiring og i kombinasjon med håndklemme. også til O . Denne benyt t es t 1 ' PPstig· . . b en kobles til sitteselens sentraltpunkt. Dette er den aktiv . . ing , , . . e sIkrin Nedfinngs rems . . b msen benyttes ogsa som las ved rigging av tausystemer 9en Nedf1nngs re • Standarder: NS-EN 12841.Justeringsanordninger for tau NS-EN 341 Nedfiringsutstyr for redning Fakta: - Statisk t- Sklir vec - Dette vil tast: samlet• 15kN/3 • min belas t nIng typisk 5_6k malt ikke skade tauet. N. Type C 10.5 Løpebrems Løpebremsen kobles til øvre frontfeste på kroppsselen eller komb1slyngeved bruk 'k avs• . tesete/brystsele. Løpebremsen er den passive sI ringen. Kommer I flere forski'elr • d . • Ige utførelser. Skal følge med opp og ne d pa tauet ve vanlig bruk og lase ved fall. Standarder: NS-EN 12841 Type A NS-EN 353-2 Selvlåsende glider på fleksibel føring Fakta: - Statisk bruddlast: samlet: 15kN/3 min - Fangrykk maks 6 kN 10.6 Tauklemmer Tauklemmer benyttes hovedsaklig til oppsi, med enten en justerbar skulderstropp, en f; brystsele. V, benytter to typer: BRYSTKLEM~c Brystklemmen festes til sitteselens sentral med en skuld~• stropp eller en brystsele HÅNDKLEMME Håndklemme brukes i kombinasjon med foll med en forbindelsesline. Vi henger håndkler bruk. Fotløkken som er festet i håndklemme Standarder: NS-EN 12841 B Justerings-anordninger for tau Type B 10.7 Fotløkke Justerbar slynge av bånd etler tau som kobti oppstigning. Kan også brukes tit å lage talje, kameratredning. Standarder: Ikke godkjent 10.8 Ferdigriggede taljesystem Ferdige redningssystem kan ha forskjellig ut at en person kan heise en annen uten for myi en gitt taulengde og har derfor også definert mellom 10 og 15 meter. Mange slike rednings som settets sikring. Denne vit hindre tauet, å vil gjelde som en sikring så lenge taulåsen er Standarder: NS-EN 1496/ e,entuelt montert av godkjente kompon~nter i henhold til brukerveiledning. 10.9 Trinse ~rukes tit å lage JlJesystemer og ved rigging a redusere fnksj"n Standarder: NS-EN 12278 Trinser --■■ --■ --~ 46 1o.6 Tauklemmer Tauklemmer b_enytteshovedsaklig til cp l•gning Brystklemmen holdes opp til brystet med enten en Justerbar skulderstropp, en f t,;,trld stropp i kroppssele eller en separat brystsele. Vi benytter to typer: BRYSTKLEMME Brystklemmen festes til sitteselens sentralpunkt. Brystklemmen holdes oppe til brystet med en skulderstropp eller en brystsele HÅNDKLEMME Håndklemme brukes i kombinasjon med fotløkke. Håndklemmen skal være festet til selen med en forbindelsesline. Vi henger håndklemmen på en utstyrsløkke når den ikke er i bruk. Fotløkken som er festet i håndklemmen bør kortes inn når klemmen ikke er i bruk. Standarder: Fakta: NS-EN 12841 B Justerings-anordninger for tau Type8 - Statisk bruddlast: 4 kN/3 min - Vil skade tauet ved overbelastning. 10.7 Fotløkke Justerbar slynge av bånd eller tau som kobles til håndklemme. hovedsakelig for bruk ved oppstigning. Kan også brukes til å lage taljesystem for avlastning av brystklemme ved kameratredning. Standarder: Fakta: Ikke godkjent Fotløkken er ikke en sikring og det er ikke krav til godkjenning. 10.8 Ferdig riggede taljesystem V Ferdige redningssystem kan ha forskjellig utveksling. Det er vanlig med 4:1. Det er nok til at en person kan heise en annen uten for mye maktbruk. Disse taljesettene er alle med en gitt taulengde og har derfor også definert arbeidslengde. Vanlig arbeidslengde er mellom 10 og 15 meter. Mange slike redningssett er ubtyrt med en taulås som fungere~ som settets sikring. Denne vil hindre tauet i å skli ut n ,r d"t er belastet. Redni'lgssettet vil gjelde som en sikring så lenge taulåsen er aktivert Standarder: NS-EN 1496/ eventuelt montert av godkjente komponenter i henhold til brukerveiledning. 10.9 Fakta: - Statisk bruddla,;t. sam el: 12 kN/1 min; - Ofte sammensall av bedriftene selv Trinser Brukes til å lage taljesystemer og ved rigging av andre tausystemer der vi ønsker å redusere friksjon. Standarder: NS-EN 12278 Trinser Fakta: -Statisk bruddlast: 12 kN/3 min TT-utstyr - 47 10.10 Tau til bruk i forbindelse med ner slrømpetau. Strømpetau er spes,a\\age\ lo,~ h, Tau • !lettet kjerne med en vevd strømpe utenpå. Strømpen v l. •••• tvinn og bestar av en ' ues¼J\\ k1ernen og gi tauet en jevn overllale. ' SEMISTATISKE TAU • Dette er standardtauet for bruk innen 11.De\ skal ikke st, e\<.kese~ mer enn ~¾veo . f otil 150 kg. Dette lord, de\ skal være beh 1osl1ga arbeide I •uten lo;"' belastninger ra 5 ~~- Standarder: NS-EN1891 A De\\e er en qodk1en\stropp med requ\er punl<\.S\ø\\es\roppen er der \\ovedsake omkob\inqer og e'len\ue\\ ~ e , en ,arbmåe\ "3e\,\ h} lengre en nødv dig og a\ den ikke\', å knyte den opc når den ·,kke er i \m Fakta: - Brudds\yr~ r • ed å\\e\allsknute min. 15kN/3m"' DYNAMISKETAU Dersom tau skal ta opp et fall skal tauet ha den egenskap a ta opp la\\energ1. 0e\\e . . .. . \ d f \\ p• d • . q111,, ved at tauet er "elastisk , Det v,\ for ~nge seg ve a . a enne maten v,\ \aue\ redusei, belastningen påalle ledd i sikringskieden. Maks forlengelse med 80 l<.g'oelao;\nmqe, ' og eventuelt sorn eo lor'o1nåelse riog sl<al denn~ alltid s\rarnrnes ll,ao l<an strupe deooe dersom , Oet il<l<eopps\år l<nel<l<'oelc , Oe\ er eo låsbar s\åll<ara\ 10%. Standarder: NS-EN892 fakta: - Fangrykk maks \21<.N, ved lallla't-\or 1,84/80 l<.9 Standarder: NS-H-13'58 NS-H-11'1'56 l'ora' 10.11 Forbindelsesliner • Forbindelseslineretler slyngerbenyttes mellomstruktur og tau 11edoppheng,me\\0111 forankringeller stabilisering.Slyngene\<.an være av liber.s\å\lau e\\er k1ett1r19. l:lemrs; i flere lengderog fasonger.Kanogså brukes som en ekstra s1kr\ngme\\omse\eogle,;,. punkt. Standarder: Fak\a: NS-EN354Forbindeses\iner - Statiskbruddlast:samle\,11v-~11 rrim NS-EN795BForankringsanordninger 48 TT-u\s\yr _J støttestropp 10.12 en godkjent stropp med regulerbar lengde som er festet til selens sentraloette e~tottestroppen er der hovedsakelig for å kunne utgjøre en tredje sikring ved punkt. omkoblinger n ntuelt som en forbindelse til hårrJ,d~mmen. Det er viktig at stroppen ikke er og eve en nødvendig og at den ikke lwnqer ~t•k al vi kan snuble i den. Det er derfor viktig lengre • 'kk •b ' å knyte den opp narden I e er I ru" Støttestroppen er der hovedsaklig for; k.i"lne utgjøre en tredje sikring ved omkoblinger entuelt som en forbindelse til håndklemmen. Dersom denne brukes som aktiv sikog eV .d Sk ring al denne allt1 strammes opp.» M n kan strupe denne dersom: , a Det ikke oppstår knekkbelastning på karabin. , Det er en låsbar stålkarabin som ikke kan åpnes utilsiktet. , Struping ikke skjer rundt skarpe kanter. , Strupingen foregår «snilt» , Støttestroppen er strammet opp. Standarder: NS-EN 358 NS-EN 795B Forankringsanordninger Fakta: - Statisk bruddlast: samlet: 15 kN/3 min --·.. ~..-. .,..., TT-utstyr 49 l0.13 Hjelpemidler TT ,\a~\~ ~t.\er- n lo\s\ø\ e. elNOSTIGE Eru ess. r"" t ~s\ nr 1 ed a anserl led,ng li.an ogs~ bru es 'or bru ed lange opps1,gnmger Kan vo or ser\ la "nsi 8 ru ere ns nmotor og ele tns drill. i::innesbåde me db e I d • opplænng ener retnmgslmier ra pro usen\ ypespes,tt TAIJMOPEO S'IE\SEfOR'l<.lE sru\1-esllorb11\d se ARBEIDSNETT Arte dsne I bn" es mest ed arbeid pli store tla1er oppun~e• de" Oe • ei.ene spennesoap medy,1re e t er I een egen s1 rmg og rna omb nere-; meda åre metodersom !ore sempel gang au. Falc.\a: Standarder: NS- s- edtiringsutslyr (or rednmg •Justenngsanordmnger !or - makslast 300kg/\0,Smm au tau ARSEIDSPLATFORM Oe finnesen rekkeulikearbe1dsplatllormer som benyttes I i-sa me11eng.0 sse,;,· værelerdigproduserte eller1mprov1seres avsllllasma\enel\. O.\\earbe1dsplalor er kreverat viholdeross mnenlorrammeneavTT-systemet.del ,11\sia s ramme\auere· forutsetning.Enarbeidsplatllormer kun el h1elpemidde\. RIGGES TANG Brukesfor ålå lestel lau lil el leslepun t Brukes es ·ed led, g, 1 oe • •ellena· ~!· ogsåbru es til redning!or a leste \au til den skadde Oe\ ne, eri11gpro1hser ete e· s ops enger.medeller uten karabiner.En s\1 stang an også 9ro sere, a e s ,,:· tes all eller mstrumen\ror. I Standarder: S-E 795lnoenferd,gproduserle\ 50 TT-utstyr Fak\a~ - Stalls brudds yr e: l1 1mm ed,~ TEPLATE SIT brukes for å avlaste selen ved langvarig arbeid hengende arbeid. Særlig der s,11eplate ver tid uten fotstolle, vil en sitteplate være et godt hjelpemiddel. del 1obbeso VEISEFORKLE 5 Brukes•t forbindelse med varmt arbe1cl for å beskytte sele, tau og annet utstyr TT•utstyr ► 51 1 11 Metoder Eksempel på rigget tausett: • 4 Slynger 11.1 Etablering avtausystemer • 2Stålkarabiner [eller4 alum1nrumskarabinerl Be alts 11.1.1 OPPHENGING AVTAUSETT FORTT-ARBEID Ettausettbeståravto semistatiskeheitaufestet uavhengia,,1 hvera d knuter.Detenekallesarbeidstau og detandresikringstat,.~rbeidstn re medgodkjent • • ' . . t aueterfort e tauet.pahøyrehandnarv1ser innmo tausettet,og s1knng·;t - uetdermedtau t rtnnsv, • 5 sire side.Bakgrunnen fordetteer hvordanutstyreter hengtopppå I e paven. ' mestmu1· • bber; tau. se en' ogatvi•anske, a• oppna 1gordenI· uIstyret mensvi•JO • 2Semistatiske tau 5/yn! overs jl(ustr ;noen Detskalnormaltværekunenpersonper tausett.Dettekanfravike d . øvelsepåredning.Vedredningsøvelser mådet visessærligaktso ve redning og tauslikat disseikkeutsettesfor skarpekanterelter lignende. m et vedopphengay ~ Enderpåtausettskalentensikresmedknuterelter tausettetsk I h a engesoppmedbuk/ slik atdetikkeer muligå fire segul av tauene. Før tauenehengesoppsjekkat: Materiellavnylonikke blir liggendemot varmeror el • Setil at detikkeer skarpekantersomkanskade opphengellertau • Viikkesperrergangveieller rømningsveimedtauene • /~~:~~~~ :;i::;e!~~ge~tskaper 16kN Svekkelsenav slynge somkankomme,konfliktmedtauene Det er viktig å være 01 heng, illustrasjonen ur større vinkel enn 90' [, Vinkler· I oppheng /fra Peuf) 52 Metoder Kravtil forankringspunkt 11-1•21< ingspunkt for tauene skal tåle minimum 15 kN. For å kobl t .l f foran r . l dt k . e au t1 orankringsbenytter v1fi bers ynger run onstruksJonen og fester de n t punkt m I auet med karal • biner. b" t . erslynger og kara iner ava um1nium benyttes skal det alltid Nårf1b . I være o av disse til u !fire til hvert tausett • t nvert a er det tilstrekkelig senYt tes stålkarabin I stedet for al1.1m1111urn , , to per tausett. Antall slynger er •i,'Jrdndret • altsa med en •I hvert f este, Slyngerbrukt til oppheng sk_al normal il<ke strupes, med mindre gjenværende styrke rsliger 15kN. Dette er ikke nodvend1gv1s tilfelle ved struping av vanlige sl ove . . d c.: ynger, se ,lruping av slynger er normalt ikke ønskelig , men kan 1llustrasJonunder som viser d 1 ette. . øsning 1noentilfeller være en go 16kN 2 x 22kN 8 kN 16kN 2 x 22kN Svekkelsen av slynger ved struping (fra Petzll. Deter viktig å være oppmerksom på de vinkler som kan oppstå mellom slynger i et oppheng,illustrasjonen under gir et bilde på dette. Det anbefales imidlertid at man ikke har større vinkel enn 90°. Denne vinkelen er lett å verifisere med det blotte øye. 50% 50% t i' 58% VinklerI oppheng(fra Petzll Meloder ► 53 I I ..._ ,,.,,4 Rigging lor\ll \<.an\er/n• s1<or\l I< n\ednrmc obiel<\ , fl \t, "b\l 1<u\\ \ og m \~\\l<ompol\, 0 r ma" rigg \aue."' •,\11<. \ 01• I< I\\ ogl \\ r \ u ""'1 ~ \1\\~I< for~\ g 1\\ priori\ 1"'" \. r,.\\ (\\ \W\ \~\10 1, twbm, 1 $\~rr "' 111\..11~ ~11, ""\\ ':,. I:!, s\l,~ 1\•,, I :I. i. NBI on I uh \d\q b \ bln bru\<. , !>\l\tn \ l "n., , l<.ommµ a li r o\'.)1)11'1rl<.,om111 1\ t \ u O\) \~fl r Sw1 1,µ 1 11rob\11'1, nn m \ \\. O \ I<.\ d r\01 11,"I<. !\ '2 \~MJNlo, \\~n lyn n om I I r I ' \or 101"" I<.I\\ I I lot 11.1.3 l omopp r ho 0 v dl IJ\ knul \n t) I J Rigging forbi kanter/varme objekter 11,1-\ kanter/varme objekter representerer en potensiell fare for 5kar~ kut tel og metallkomponenter kan få svært uheldige k kk boss Ta_uog slynger kanb I r,gge tauene slik at disse styres vekk fra slike far ~ ela st ninger. Primært borrnan/Uer tau være tiltak er, ernest kan beskyttelse på kantog e 1 9 til prioritering: Forsa I. Alternativt tauoppheng 2. 3. 4 5, Avbinding Styreforankring Bearbeiding av kant Beskyttelse av tau Væroppmerksom ~å at del ikke alltid er like lett å identifisere objekter som kan skade tauog slynger. Sveiseperler, uievn overflate og bevegelser i horisontalplan kan fort bli et problem. Underser du noen alternativer for hvordan rigge forbi skarpe kanter . . a > l !I j & i! .. !I Styreforankring: Avbinding: Dennemetoden er en god metode for å unngåskarpe kanter. Det er viktig at dennetåler minimum 15 kN. Denne metoden stiller krav til minimum 15 kN på alle 4 forankringspunkter. Derfor er dette en trygg og god metode for å omgå skarpe kanter. Bukten i avbindingen kan gjerne være dype. slik at det er lettest mulig å skifte tausett. Dersomman bruker tau og nedfinng~-bremssom en forlenget styreforanknngbør det bindes av i bakkant av bremsenfor å hindre utilsiktet utglidning. Metoder 55 Edgerollero.l.: . Dette gir god beskyttels~- ~1s;e_er laget av metall. Det er v1kt1ga fiksere disse fast slik at de ikke kommer ut av posisjon. Vær oppmerksom på at tauet kan hoppe ut utilsiktet. Derfor er det viktig med tilsyn ved bruk av disse. Det finnes flere typer på markedet. Bruk noe som du er sikker å. blir skadet av kanten. P Ikke Det er også viktig at tauene blir fiksert, slik at disse ikke sklir av. Brukav wire/kjetting: Taubeskyttere: På bildet ser du en løsning som hvor vi lager en «loop» på tauene, og kjettingen/wiren tar belastning på kanten. Bruk , taubeskyttere mågjoresmed forsikt yhet. Disse er laget aveksem· pelv1