Samfunnsfag 1 - skriftlig eksamen.pdf

Forberedelse skriftlig eksamen Innhold 1. Vikingtiden...................................................................................................................................... 2 1.1. 1.1.1. 2. Vikingtiden lokalt: politisk konsolidering.....................................................

Forberedelse skriftlig eksamen Innhold 1. Vikingtiden...................................................................................................................................... 2 1.1. 1.1.1. 2. Vikingtiden lokalt: politisk konsolidering.............................................................................. 2 1.3. Forskjellen på vikingtiden og middelalderen i Norge............................................................ 3 Middelalderen 1066 – 1350............................................................................................................. 4 Svartedauden................................................................................................................ 5 2.1.2. Bøndene og samfunnet etter svartedauden................................................................. 5 Senmiddelalderen – Unionen................................................................................................ 6 Dansketiden..................................................................................................................................... 6 3.1. 5. Bønder og svartedauden........................................................................................................ 4 2.1.1. 2.2. 4. Migrasjon i Nord-Atlanteren............................................................................................. 2 1.2. 2.1. 3. Vikingtiden internasjonalt...................................................................................................... 2 Eneveldet................................................................................................................................ 7 Geografi........................................................................................................................................... 7 4.1. Geografisk kunnskap (begreper osv.)..................................................................................... 7 4.2. Landskap................................................................................................................................ 8 4.3. Landformer............................................................................................................................. 9 4.3.1. De gamle land formene................................................................................................. 9 4.3.2. De nye land formene................................................................................................... 10 4.4. Landsformende prosesser.................................................................................................... 11 4.5. Landskap i løsmasser............................................................................................................ 12 4.6. Bergarter.............................................................................................................................. 14 4.7. Kart og kartlære................................................................................................................... 15 Historiedidaktikk og læreplan/faget.............................................................................................. 17 5.1. 5.1.1. Tren tanken.......................................................................................................................... 17 Debriefing.................................................................................................................... 18 6. Oppvekst, identitet, PFDK............................................................................................................ 19 7. Menneskerettigheter og demokrati................................................................................................ 19 8. 7.1. barnekonvensjonen.............................................................................................................. 19 7.2. Menneskerettigheter........................................................................................................... 20 Begreper........................................................................................................................................ 21 1. Vikingtiden 1.1. Vikingtiden internasjonalt - Den internasjonale «starten» av vikingtiden er rundt år 789 – 850. Der startet det med plyndring av økonomiske sentre. Dette kan inkludere kloster og handelssteder. - Fra år 850 – 950 drev vikingene mer med erobring og kolonisering. Nord-atlanteren bosettes. - 950 – 1100 betegner seg slutten av vikingtiden. Her foregikk det erobringer, rikssamling og kristning. Under rikssamlingen blir flere land grunnlagt. Normandie, Island, Russland m.fl. Nye handlingsveier blir utviklet som gjør at skandinaver lettere kan delta i fjernhandel (SNL). India, Midtøsten, Spania, Nord-Amerika. På grunn av fjernhandelen kom skandinaver i kontakt med kristne og mange lot seg bli «primsignet» (døpt), i perioden de oppholdt seg i kristne handelsområder. - Ytre eller indre faktorer? Befolkningsvekst, konsolidering, religionskrig, eller økonomisk vinning? 1.1.1. Migrasjon i Nord-Atlanteren - Årsak: Befolkningsøkning? Politisk konsolidering (Snorre og sagaene) Eventyrlyst? 1.2. Vikingtiden lokalt: politisk konsolidering - Religion = politikk Åsatru - Polyteistisk religion. - Gård → fruktbarhet – Frøya og Frøy. Haugbonden/ånder og troll m.fl. - Samfunn → hov og dyrking av Tor og Odin m.fl. Kristning - Kristningen oppsto gjennom kulturkontakt. Dette ser vi på: Kristus som del Åsatroens verdensbilde – Helge den Magre Handel → funn som objekter i graver m.m. fra ca. 900 Personlig kristne vikingene møtte på - Kristne menigheter oppsto fra ca. 950 – Veøy - Hedensk renessanse 970 – 995, her ble det et skille på de «eldre» religionene og kristendommen. - Olav I og Olav II → kristningskongene. Disse to gikk hardt frem med kristningen av Norge. Alle måtte bli døpt, ellers kunne du bli drept, torturert eller miste eiendommene dine. Olav I var norske kongen frå 995 – 1000. Han døde i slaget ved Svolder. Sagaene forteller at han hoppet over bord. Olav II var norsk konge frå 1015 – 1028. Han døde i slaget på Stiklestad. Han ble drept av et spyd. - Olav III styrte kirken utover 1100 – 1.3. Forskjellen på vikingtiden og middelalderen i Norge Vikingtid Høvdingestyre og personlig styre Norrøn tro Tingene Intern og ekstern ekspansjon Frihet for kvinner Slavesamfunn Middelalderen Kongerikets utvikling og unioner Kristent Landslovene (1264) Sosial stratifisering  Økt handel og økonomisk integrering Svartedauden 2. Middelalderen 1066 – 1350 - Fra perioden 1066 – 1130 er det flere konger som styrer over Norge. Det er etter Sigurd Jorsalfares død at det oppstår flere rivaliseringer osv. mellom ulike tronkandidater. På grunn av fjernhandelen har det vært en vekst i økonomien i Norge. - I perioden 1130 – 1240 er det en periode i Norge som vi kan kalle for borgerkrigstiden. Gjennom perioden er det flere konger som kjempet om makten i riket. Det er rundt denne tiden at Norgesveldet også oppstår. - I 1260 vedtok riksmøtet en tronfølgelov som gjorde Norge til et rent arverike. Her kom da altså enekongeveldet under Håkons regjeringstid. - Under sønn til Håkon, Magnus, blir det vedtatt en landslov i 1274. Dette er en lovbok. - I 1277 ble det inngått en avtale mellom kongemakt og kirken i Norge. Denne avtalen het sættargjerden. Kongen ga herved avkall på innblanding av valg på biskoper og abbeder. I tillegg til dette fikk kirken også skatte- og jurisdiksjons privileger. Viktighet: dannet fundament for delingen mellom religion og stat i middelalderens rett og inntekter i Norge. Og bekreftet kirkens plass i samfunnet. 2.1. Bønder og svartedauden Det at aristokratiet styrket sin stilling i samfunnet ga konsekvenser for bondesamfunnet. Bønder gikk fra å være selveiere til leilendinger. Jordeierne begynte nå å leie ut jorda til leilendinger i stedet for å drive den med trellearbeid. Leilendingene bodde på egne bruk og betalte jordleie – landskyld – til jordeieren. I løpet av høymiddelalderen ble landskylda fastsatt til omtrent en sjettedel av gårdens avling. Landskylda var den viktigste inntektskilden for kongemakt, kirke og stormenn i middelalderen. 2.1.1. Svartedauden - 1348?: pesten kommer til Oslo I oktober/November. Mangel på handel og frosten gjør at pesten ikke spres og bare et lite antall tilfeller blir registrert. - 1349: Pesten kommer til Bergen – spres langs handelsruter, på gudstjenester og på bygdeting. Prester og andre geistlige (ink. Munker, men ikke Nonner) spesielt utsatt pga. Den siste olje og ansvar for de døende. Kongen forbyr samlinger og møter for å begrense smitten. - 40-60% av befolkningen dør, enkelte bygder opp mot 100%. - Island og øyene i Norgesveldet blir spart - 36 000–37 000 av 60 000 bruk i Norge var forlatt I 1400. - Betydelig påvirkning på skatter, produktivitet og industri. Adelen kunne ikke lengre leve av leieinntekter og ble tvunget til å drive jorden sin selv. - Befolkningsnivået I Norge nådde ikke på samme nivå som før pesten før på 1800tallet. På 1500-tallet ser vi at de første ødegårdene blir tatt I bruk igjen – noe som tilsier en svak befolkningsøkning. 2.1.2. Bøndene og samfunnet etter svartedauden For bonden betydde tiden etter Svartedauden en økonomisk lettelse. For de øvrige stendene ble det ikke fullt så lystig. For adelen ble det store endringer etter Svartedauden. Nå var det leiers marked, og prisen på jordleien sank med hele 75 % i gjennomsnitt. De sterke båndene mellom godseier og bonde begynte å løsne. I tillegg måtte flere blant lavadelen begynne å dyrke jorda de eide, selv. De gjenlevende bøndene flytte inn og overta gårdene der jordsmonnet var mest fruktbart. I tillegg ble de andre tomme gårdene i nærheten brukt som utmark til blant annet beite for dyrene. Til tross for at den samlede produksjonen i landet falt dramatisk, gikk produksjonen per innbygger opp nettopp fordi det kun var den beste jorda som ble brukt. I tiden etter svartedauden skal derfor kirkens andel av eid jord i Norge ha steget til opp mot 50 %. Denne økningen var nok en god kompensasjon for tapt jordleie. Politisk var Norge svært svekket. Den norske kongemakten klarte seg enda noen år, men mot slutten av 1300-tallet var det nødvendig å gå inn i en union. I denne hadde Norge en svak stilling, og man kan her se begynnelsen på prosessen som førte frem mot at Norge mistet sin selvstendighet i det 16. århundre. 2.2. Senmiddelalderen – Unionen Etter svartedauden var Norge svært svekket i det politiske. For å styrke sin politiske posisjon ble søkt allianse med den danske kongen. Slike allianser oppsto og ble garantert gjennom ekteskap. Det førte da til at Håkon giftet seg med danske Margrete som var datteren til kongen der. Sønnen deres ble så valgt til konge i Danmark og etter hans plutselige død i 1387, ble Margrete valgt til dronning i både Norge og Danmark, og etter hvert Sverige. Denne unionen mellom Norge, Sverige og Danmark ble kalt Kalmarunionen og varte helt fram til 1523. Det var da Sverige brøt seg ut av unionen etter flere opprør. Unionen mellom Norge og Danmark besto. 1536. Det som skjer da er at i oppgjøret etter grevefeidene (to danske grever som begge påstår de er den rettmessige kongen av Danmark og Norge kriger i et par år) så straffer den danske kongen (han som vant krigen) det norske riksrådet (som Hadde støttet og fremdeles støttet fienden hans). For å gjøre Norge lettere å styre så oppløser kongen riksrådet (på bakgrunn av høyforræderi mot kongen) og innlemmer Norge som provins i Danmark. Samtidig så innfører han også protestantismen, og sender en hær mot medlemmene av riksrådet i Norge for å få dem til å underkaste seg hans vilje. De fleste medlemmene av riksrådet var biskoper, som enten flyktet, ble drept, konverterte eller ble fengslet på bakgrunn av at de praktiserte en forbudt tro (katolisismen). Så reformasjonen og innlemmelsen i Danmark skjer samtidig. 3. Dansketiden Dansketiden i Norge varer fra perioden 1536 – 1814. I 1536 mistet Norge både sin religion og sitt riksråd og ble en dansk provins, dette betegner da starten på dansketiden. Dansketiden deles ofte opp i to hoved deler. Fra 1536 – 1660 kaltes det for lydriketiden (adelsvælden) og fra 1660 – 1814 ble det til eneveldet (enevælden). 3.1. Eneveldet Våren 1660 var Danmark-Norge i dyp økonomisk krise etter de såkalte Karl Gustav-krigene. Nå måtte utgiftene kuttes og inntektene økes. Adelen var villig til å kutte i utgiftene og var i og for seg enig i skatte-ut-skriv-ningen. De ville bare ikke betale selv: Skattefritaket var et av deres helt grunnleggende privilegier. Dermed så det ut til at skattebyrden ville falle på dem som hadde dårligst råd – igjen. Derfor samlet geistligheten og borgerne seg bak et nytt og dramatisk reformforslag: innføring av arvekongedømme, med en håndfestning som begrenset kongens maktutøvelse. Konsekvensen av dette forslaget ville være at adelen mistet makten til å velge konge og dermed også sitt viktigste grep om den politiske makten. Den 13. oktober ble Fredrik tilbudt arveriket. Fire dager senere fikk han tilbake den håndfestningen han hadde undertegnet da han ble valgt i 1648, og den 18. ble han hyllet av en samlet stenderforsamling på slottsplassen. Slik ble eneveldet innført i Danmark-Norge, med et statskupp der ingen kom til skade. Først i august året etter ble kongen hyllet i den andre delen av riket, Norge. 4. Geografi Geografi er studiet av jorden som menneskenes hjem, dets landskap, folk, steder og miljøer, og spesielt samspillet mellom menneskelig liv og jordens liv (samfunn, kultur og natur). 4.1. Geografisk kunnskap (begreper osv.) Geografi har 3 forestillinger: 1. Naturgeografi, jordas naturgitte prosesser: landformer, vær og klima, jordsmonn og vegetasjon, plante og dyreliv. 2. Samfunnsgeografi, organiseringen av menneskelig aktivitet og menneskers forhold til omgivelsene: mat og jordbruk, befolkning og bosetting, ressurser og næringsliv, miljø og utvikling, klima og bærekraft. 3. Geografi - undersøker samspillet mellom naturgitte og menneskegitte forhold, det lokale og det globale, utvikling over tid og spesielt i samtida – romlige forhold. Kjernebegreper - grunnprinsipper Rom – lokalisering: hvor er steder lokalisert? Skala – fra det nære til det fjerne, det lokale til det globale perspektivet Sted – forankring / tilhørighet: stedsans, stedsidentitet Region – avgrensning og klassifisering: mange typer grenser Landskap – helhet: naturgitte og samfunnsskapte prosesser Geo-systemet - helheten av alle landskap i stor skala Ordnings- og rydderedskaper Hovedområder i faget Kart, grenser og regions inndeling Kronologi, tidslinjer og periodisering (Fag)begreper Komparasjon (sammenligning) Forklaring og forståelse Modeller, hypoteser, teorier og perspektiver 4.2. Landskap Landskap er en helhet og består av våre omgivelser skapt av både natur og kultur. Det betyr at vi ikke klassifiserer noe som enten natur- eller kulturlandskap. Man kan også se på samfunnet som landskap, eller landskapet som samfunn. Vi har mange typer av landskap; rurale, urbane, periurbane landskap, innlandslandskap og marine landskap Alle landskap er landskap, de vakre og de stygge, både de som ekspertene mener er landskap og våre egne personlige landskap. Landskap er overflaten av landjorda slik den vises for mennesker. Et landskap kan være det området en person har utsikt over på en og samme tid, eller et sammenhengende område med noen felles kjennetegn. Man kan også beskrive landskapet i et helt land, i en landsdel eller i et mindre område. Mange av de typiske trekkene ved landskapet i Norge er spor etter istiden da landet var dekket av innlandsis. Få kunnskap om landskap 1. Begynne der vi er og står: Velge et sted og et perspektiv Vandringen i landskapet– oversikt over landskap Tekst: Skrive og beskrive landskapet Bilder: Tegne landskapet – lage kart over landskapet Digitale bilder og kart 2. Begynne med oversiktskunnskap, basert på vitenskapelige studier, formell kunnskap: NIJOS landskapsregioner, og kartlegging av norske landskapsregioner 4.3. Landformer Vi har 3 forskjellige lands former: 1. De gamle land formene: Rester av det gamle slettelandskapet fra første del av tertiær 2. De unge land formene: Dannet etter landhevingen i tertiær, og videre utformet under istidene 3. De nye land formene: Dannet under isavsmeltingen og i tiden deretter 4.3.1. De gamle land formene Viddelandskapet: Noen steder er det gamle landskapet bevart over større områder, andre steder er bare rester bevart Finnmarksvidda ligger for en stor del 300-400 moh. og stuper bratt ned i havet i nord. Grunnfjell i sør, sandstein i nord og vest. På grensa mellom disse går en bratt skrent medgaiser(pyramideformede fjell) Hardangerviddaer Europas største høyfjells-slette, 1200-1400 moh. Bølgende landskap med mye innsjøer. Hårteigen er en rest av bergarter som har dekket vidda Sørlandsheiene -Ryfylke På begge sider av Setesdalen og videre sørvestover ligger heiområder med grunnfjell som senker seg jevnt mot kysten Mange steder karakteristisk rutemønster av sprekker  Spesielt karrig ved Egersund der vi finner den svært motstands-dyktige bergarten anortositt Øst for Oslofjorden finner vi et bølgende lavtliggende grunnfjellsområde (Høyeste punkt i Østfold: 325 moh.) Mye furuskog 4.3.2. De nye land formene Alpine landskap har navn etter alpene fordi det består av mye spisse tinder o Breene (botnbreer) har gravd seg inn fra sidene så bare tindene og egger står igjen o I Norge finner vi slikt landskap i Lyngen, Lofoten, Sunnmøre, Romsdalen og Vest-Jotunheimen Lavlandet rundt Oslofjordener dominert av leirsletter med lave åser og koller o Leira ble avsatt etter isavsmeltingen da havet dekket land, og kunne danne store leirsletter o Store mengder sand og grus ble lagt igjen ved iskanten Landskapet ved Trondheimsfjorden har mange felles trekk med Østlandsområdet Morenelandskapet på Jæren utgjør Norges største lavlandsslette. Morenelaget er opptil 200 meter dypt. Oppdyrkingen fra midten av 1800-tallet har jevnet land-skapet ytterligere o Her finnes morene fra flere istider (skjøvet opp fra havbunnen) Moreneavsetninger i innlandet finnes særlig i fjellstrøkene i Sørøst-Norge (RondaneFemundsmarka). Noen steder som et jevnt dekke, andre steder som hauger og rygger. Hoveddaler begynner som slake senkninger, og så blir dalene dypere. I trange partier kan hyller i dalsidene røpe en tidligere dalbunn Hengendedaler oppstår når sidedaler munner ut oppe i dalsiden til hoveddalen. Ved trinn (terskler) i dalløpet finnes gjerne elvegjel, og ovenfor disse gjerne fjordsjøer. Ut mot kysten vider dalen seg ut, og dalprofilen blir mindre tydelig Elvemønster (dreneringsmønster) kan være preget av grunnforholdene. Vann finner alltid minste motstands vei  Treliknende elvemønster oppstår der hvor berggrunnen er ensartet, og vannet ikke blir styrt i bestemte retninger Rektangulært elvemønster dannes når bergarter ligger i bestemte retninger Radiært elvemønster er når elvene renner i ulike retninger ut fra et høydedrag Agnordaler(mothakedaler) oppstår når vannskillet flytter seg (mot øst) 4.4. Landsformende prosesser Forvitring Forvitring: Nedbrytning av bergarter på stedet. Mekanisk forvitring: Bergarter brytes ned fysisk uten kjemisk forandring. Frostforvitring: Vann som fryser i sprekker og utvider seg. Planterøtter: Røtter som vokser og sprenger opp bergarter. Kjemisk forvitring: Bergarter brytes ned ved kjemiske reaksjoner, spesielt ved påvirkning av surt vann. Kalkstein og marmor: Særlig utsatt, kan danne renner og huler. Erosjon Erosjon: Sliping og slitasje knyttet til transport av materiale. Vann, vind og is bærer med seg partikler som sliter ned bergarter og jordsmonn. Elveerosjon: Elver graver seg ned i landskapet og skaper V-daler, elvegjel og jettegryter. I fast fjell Avskalling: Flak av fjell som løsner pga. temperaturforandringer eller trykkforandringer etter istiden. Bølgeslagsmerker: Forsteinede bølgestrukturer i sandstein. Rassår og rasskar: Steinsprang og ras, særlig om våren pga. frostsprengning. Spor etter isen Skuringsstriper: Steiner og steinblokker presser mot underlaget og lager striper. Sigdbrudd: Halvmåneformede merker fra ispress. Rundsva: Glatt og jevn støtside med bratt og ujevn leside. U-daler: Dalene har en flat bunn og bratte sider, ofte formet av isbreer.  Hengende daler: Sidedaler som munner ut oppe i dalsiden til hoveddalen. Fjorder: Daler som er satt under vann, opprinnelig U-daler. Botner: Skåler formet av botnbreer. Egger og tinder: Alpine landformer skapt av botnbreer som har gravd seg inn fra flere kanter. Langs elva V-daler: Elva graver seg ned i landskapet og danner skrå sider. Elvegjel (canyon): Trang elvedal med bratte sider, ofte dannet ved at elva graver seg nedover. Jettegryter: Sylinderformede fordypninger i fast fjell, dannet av stein og grus i vannstrømvirvler. Der bølgene slår Bølger: Gir konstant slitasje på kystlinjen og former klipper og strender. Kalkfjell Karstlandskap: Dannes ved kjemisk forvitring av kalkstein og marmor, med huler og grotter. Landformer i løsmasser Elvesletter: Flate områder med elver som renner med lav hastighet, dannet ved avsetning av materiale. Elvesvinger: Meandrerende elver som graver ut yttersvinger og legger igjen materiale i innersvinger. Oppsummering Landformende prosesser inkluderer forvitring, erosjon, og de spesifikke påvirkningene av is, vann, og vind. Disse prosessene skaper og former ulike landformer som fjorder, daler, elvegjel, jettegryter, og karstlandskap. Disse prosessene er viktige for å forstå jordens dynamiske natur og hvordan landskapet kontinuerlig endres over tid. 4.5. Landskap i løsmasser Elvesletter: Flate områder hvor elva renner med lav hastighet. Materiale legges igjen langs elveleiet, som kan bygge seg opp. Oversvømmes ofte ved flom. Elvesvinger (meandere): Elva svinger seg i store buer på flate sletter. Materiale graver ut i yttersvingene og legges igjen i innersvingene. Kan danne kroksjøer når svingene kuttes av. Deltaer: Dannet der elva renner ut i stillestående vann. Groveste materialet avsettes nærmest utløpet, finere materiale lengre ut. Terrasser: Dannet ved elvenes avsetning av løsmasser på ulike høydenivåer. Landheving etter istiden kan føre til at elva graver seg ned og skaper nye nivåer. Vanlig i store dalfører. Landformer av isbreer Morener: - Transportert og avsatt av isbreer, inneholder ulike kornstørrelser. - Bunnmorener, endemorener og sidemorener. - Randmorener dannes når brefronten står stille eller rykker frem. Breelver og breelvavsetninger: Smeltevann fra isbreer transporterer materiale. Leirskred: Forekommer i leireområder hvor saltet vaskes ut og leira blir ustabil. Kan danne skredgroper og raviner. Vindformer: Sanddyner dannes når vinden transporterer sandpartikler fra stranden og legger dem til ro i beskyttede områder. Stranddyner kan ha vegetasjon og finnes særlig på Jæren og Lista. Frostfenomener: Utfryste steinblokker som løftes av frosten og til slutt ligger oppå bakken. Blokkhav er dekket av store steinblokker dannet over tid. Langs stranda: Bølger, tidevann og strømmer former strandlinjen. Steiner avrundes, og finmateriale kan transporteres bortover stranden eller ut i havet. Strandlinjer og strandvoller kan ligge igjen som spor etter tidligere havnivåer. 4.6. Bergarter Vi har 3 hovedgrupper innenfor bergarter: 1. Magmatiske (eruptive/størknings-) 2. Sedimentære bergarter (avsetnings-) 3. Metamorfe (omdannede) Magmatiske Magma som har størknet i eller på jordskorpen. a) Dypbergarter er størknet under jordoverflaten b) Gangbergarter er størknet i sprekker/ganger opp til jordoverflaten c) Dagbergarter er størknet på jordoverflaten Eksempler: Granitt, basalt Sedimentære Den mest utbredte gruppen av bergarter Dekker 75% av kontinentene Ikke dominerende i Norge Ofte lagdelte, og mindre motstandsdyktige enn andre bergarter (kan bevares ved innsynking/oversvømming) Finnes bare i de 10 øverste km. i jordskorpa Klastiske: Dannet av materiale fra andre bergarter (den viktigste gruppen) Biokjemiske: Dannet fra levende organismer Eksempler: Kritt, kull, saltstein, kalkstein og sandstein Metamorfe Omdannede bergarter Kan dannes av sedimentære, magmatiske eller metamorfe bergarter Blir til ved at nye mineraler dannes pga. økning i temperatur og trykk Temperaturen må gjerne være over 200 grader Dannes ved kontaktmetamorfose eller regionalmetamorfose (den siste vanligst) Eksempler: Hornfels, leirstein, kvartsitt, marmor, gneis 4.7. Kart og kartlære Kart er.. … Fremstilling av informasjon … blant annet representasjoner av steder og hvordan vi som mennesker opplever, bruker og forstår stedene. … fremstilling av det som er viktig for oss/tegneren … sier mye om identitet og verdensforståelse Typer kart 1. Tekniske kart Disse kartene brukes til ingeniørarbeid og planlegging. De viser detaljerte målte data om landskapet, inkludert bygninger, veier, rørledninger og annen infrastruktur. 2. Topografiske kart Topografiske kart viser landformer og høydeforskjeller ved hjelp av konturlinjer, farger og skygger. De inkluderer også detaljer om vegetasjon, vannløp, veier og bygninger, og brukes ofte til friluftsaktiviteter og planlegging. 3. Tematiske kart Tematiske kart fokuserer på et bestemt tema eller emne, som befolkningstetthet, klima, geologi eller økonomisk aktivitet. De visualiserer spesifikke data og kan variere mye i utseende avhengig av hva de viser. 4. Sjøkart Sjøkart er laget for navigasjon til sjøs og viser informasjon om havområder, inkludert dybdeforhold, farvannsskilt, fyrtårn, strømmer og farer som skjær og grunner. 5. Oversiktskart Oversiktskart gir en generell oversikt over et større område og er mindre detaljerte enn tekniske eller topografiske kart. De brukes til å vise større sammenhenger, som landegrenser, byer, store veier og viktige landemerker. 6. Geologiske kart Geologiske kart viser informasjon om jordens overflatesammensetning og underliggende strukturer, inkludert bergarter, forkastninger og mineralforekomster. De er viktige for geologer, ingeniører og andre som arbeider med jorden og dens ressurser. Å lage kart Viser at mennesker (barn, voksne) ser på og opplever stedene sine på veldig ulike måter Bygger på stedsidentitet, det personlige perspektivet En fin måte å introdusere et tema i undervisning Veldig bra for å legge til rette for demokratiopplæring i samfunnsfag medborgerskap Barns kognitive utvikling mht kartforståelse utvikler seg fra et mikrokosmos til et makrokosmos (David Sobel) – 5-6 år: bilder av nærmiljø, bildeperspektiv – 11-12 år: har utviklet perspektiv, kan ta et annet perspektiv på verden enn det stedet man står med beina på jorda, kan ta fugleperspektivet Måter å framstille et kart på - Panorama perspektiv - Fugleperspektiv - Bildeperspektiv Begreper Breddegrad – Målt i grader nord og sør for ekvator. – Linjer parallelt med ekvator (null er ekvator) Lengdegrad – Målt i grader øst og vest for meridianen (null er Greenwich) – Linjer som løper mellom nord og sør Målestokk: - Størrelsesforholdet mellom virkelighet og framstilling (her: 1 cm på kartet = 10000 cm, altså 100 m i virkeligheten) Ekvidistanse: - Høydeforskjell, mål for hvordan terrenget beskrives i høyden, vanlig med 5 meter ekv. 5. Historiedidaktikk og læreplan/faget 5.1. Tren tanken - Kognitiv konflikt, kritisk tekning og faglig refleksjon. - Innen Geografi og Historie - Opptatt av lærerrollen og hvordan undervisningen skulle stimulere til faglig refleksjon – bygger på konstruktivistisk og sosiokulturell læringsteori Tren tanken – flere strategier Mysterier Tabu En skal ut Levende graf Bildet fra minnet Fortellinger Mest sannsynlig Undersøkende felleskap Mysterie kart  Lag et dyr Fakta eller mening - Materialet gir sjelden ett korrekt svar, men åpner for ulike svar/løsninger - Aktiviteten gir læreren et godt grunnlag for diagnostisk og formativ vurdering - Aktiviteten oppmuntrer elevene til å bruke hva de allerede kan - Oppgaven utføres i første del av timen som samarbeid i grupper hvor samtale, den muntlige aktivitet, er hovedsaken - Læreren gir bare hjelp der det er absolutt nødvendig, slik at elevene får mulighet til å strekke seg - I klassesamtalen som følger gruppearbeidet drøftes både løsninger og hvordan oppgaven ble utført - Materialet er lite i volum ut fra prinsippet: lite å lese, mye å tenke - Arbeidet gir et godt grunnlag for å lage selvstendige tekster - Dette handler både om faglege problemstillingar og korleis elevane har arbeidd – korleis dei har tenkt – for å komme fram til resultatet. Dette er metakognisjon. - Metakognisjon: Å snakke om korleis ein tenker, er metakognisjon. - Metakognitiv kompetanse: Denne kompetansen læres best i en sosial sammenheng og omfatter ferdigheter som læres langsomt. - Forankret i et konstruktivistisk læringssyn: Eleven må selv utvikle kompetanse og være en aktiv deltaker. MEN – elevene trenger «scaffolding» (Bruner), som kan være konkrete modeller og oppskrifter. - TT-strategiar utvikler faglig begrepsdannelse: Debriefing etter oppgaver fungerer som en sentral arena for metakognisjon, hvor læreren får elevene til å sette ord på hvordan de har tenkt når de har arbeidet med oppgaven. - Muntlig aktivitet er essensielt for å utvikle og uttrykke metakognitiv kompetanse. 5.1.1. Debriefing Explain their thinking. Lag koblinger. Tips: - Identifisere aktuelle spørsmål - Gi eleven tid – oppmuntre dem «go on» - Gi eleven tid til å tenke seg til svarene – ikke vær redd for stillhet! (gi dem tre minutter) - Bruk grupper Hva er hensikten med økta – er elevene enig – ta gjerne selv og oppsummer økta Oppfordre eleven til å vurdere hverandre sine spørsmål Ha en plan, men improviser Ikke avbryt Følg med på hvordan gruppene jobber – noter Ikke godta ett ords svar – de må begrunne Det må være utfordrende oppgaver - fag og forutsetninger hos eleven Hvis det ikke virker første gang – ikke gi opp Lag en plan for debrifingen – skjem? 6. Oppvekst, identitet, PFDK 7. Menneskerettigheter og demokrati 7.1. barnekonvensjonen Definisjoner: Erklæring: En erklæring er et formelt uttrykk for en holdning eller et standpunkt som ofte ikke har juridisk bindende kraft. Det kan være en politisk uttalelse eller en prinsippmelding som medlemslandene i en internasjonal organisasjon eller deltakere i en konferanse vedtar. Konvensjon: En konvensjon er en formell avtale mellom stater som ofte er juridisk bindende. Konvensjoner er vanligvis opprettet og vedtatt innenfor rammen av internasjonale organisasjoner som FN og gjelder spesifikke temaer som menneskerettigheter, miljøvern, handel, osv. Ratifisere/ratifikasjon: Å ratifisere betyr å formelt godkjenne en internasjonal avtale, traktat eller konvensjon. Ratifikasjon er den prosessen der et land offisielt bekrefter at det aksepterer og vil følge en internasjonal avtale ved å få den godkjent av landets lovgivende myndigheter. Forskjellen mellom erklæring og konvensjon: En erklæring er ofte en ikke-bindende uttalelse som uttrykker felles prinsipper eller intensjoner, og fungerer som en moralsk eller politisk retningslinje. En konvensjon er en juridisk bindende avtale mellom stater som forplikter seg til å følge bestemte regler eller standarder. Stater som ikke har ratifisert Barnekonvensjonen: - USA er den eneste staten som ikke har ratifisert FNs barnekonvensjon (FNs konvensjon om barnets rettigheter). Når ble konvensjonen del av norsk lov: - FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) ble en del av norsk lov 1. oktober 2003. 7.2. Menneskerettigheter 1. Hva er en «tilleggsprotokoll» når det gjelder konvensjoner? En tilleggsprotokoll er et tillegg eller supplement til en eksisterende konvensjon som inneholder ytterligere bestemmelser eller klargjøringer. Tilleggsprotokoller brukes ofte til å utdype eller utvide de opprinnelige bestemmelsene i konvensjonen, eller til å ta opp nye problemstillinger som har oppstått etter at konvensjonen ble vedtatt. Tilleggsprotokoller må ratifiseres av statene på samme måte som hoved konvensjonen, og de er juridisk bindende for de landene som velger å ratifisere dem. 2. Overlappet mellom stater bundet av konvensjonen og protokollen om væpna konflikt For å finne ut hvordan overlappet er mellom stater bundet av konvensjonen og tilleggsprotokollen om væpna konflikt, må man sammenligne lister over hvilke land som har ratifisert begge dokumentene. Generelt er det slik at mange stater som ratifiserer hoved konvensjonen også ratifiserer tilleggsprotokollene, men det kan være forskjeller basert på ulike politiske, juridiske eller sikkerhetsmessige vurderinger. Det kan være flere grunner til at ikke alle stater som har ratifisert hoved konvensjonen også ratifiserer tilleggsprotokollene: Politiske hensyn: Noen stater kan være uenige i bestemte bestemmelser i tilleggsprotokollen eller oppfatte dem som uforenlige med deres nasjonale interesser. Sikkerhetshensyn: Tilleggsprotokollen kan innføre nye forpliktelser som stater mener kan påvirke deres militære eller sikkerhetsmessige strategier negativt. Juridiske vurderinger: Enkelte land kan ha problemer med å implementere tilleggsprotokollens bestemmelser i sin nasjonale lovgivning. Internasjonal press: Noen stater kan føle et mindre press fra det internasjonale samfunnet for å ratifisere tilleggsprotokollen sammenlignet med hoved konvensjonen. 8. Begreper - Forhistorie → før skriftlige kilder, opp til introduksjonen av skriftspråk - Historie → skriftlige kilder, fra ca. 4000 år fvt. - Åsatru → troen på «æsene». Det kan ses på som hovedgruppen av guder innenfor norrøn mytelogi. - Polyteistisk → troen på flere guder - Føydalismen → politiske systemer hvor tilnærmet all politisk, økonomisk og militær makt ligger i hånden på arvelige eliter. - Konsolidering → Konsolidere betyr å styrke, gjøre solid, forene eller slå sammen. - Norgesveldet → en betegnelse på Norge og skattelandene. Norge inkluderte da fastlandsområder som Bohuslen, Jemtland og Herjedalen, i tillegg til at Færøyene, Orknøyene, Hjaltland (Shetland), Sudrøyene (Hebridene), Man, Island og Grønland betalte skatt til den norske kongen. - Leilendinger → Leilending er et eldre ord for en person som leier jord. - Enevelde → Selve kjennetegnet på et enevelde er at suvereniteten, eller grunnlaget for statens utøvelse av myndighet, er ansett for å ligge i monarkens hender alene - Naturgeografi → jordas naturgitte prosesser: landformer, vær og klima, jordsmonn og vegetasjon, plante og dyreliv - Samfunnsgeografi → organiseringen av menneskelig aktivitet og menneskers forhold til omgivelsene: mat og jordbruk, befolkning og bosetting, ressurser og næringsliv, miljø og utvikling, klima og bærekraft - Geografi → undersøker samspillet mellom naturgitte og menneskegitte forhold, det lokale og det globale, utvikling over tid og spesielt i samtida – romlige forhold - Fornybare ressurser → naturressurser som dannes på nytt i naturen og som kan brukes uten å bli brukt opp. Sol, vind og bølger. - Betinget fornybare → naturressurser som dannes på nytt i naturen og som kan brukes uten å bli brukt opp, så lenge produksjonsgrunnlaget blir holdt ved like. Fiskebestanden og skogen. - Ikke-fornybare ressurser → De finnes bare i en viss mengde inn naturen. Det kan forbrukes, men ikke fornyes. grunnstoffer, mineraler, kull, olje, naturgass, stein, grus og sand