Mulige spørsmål til eksamen PDF

1. Introduksjon til retorikk 2 Hva består den retoriske situasjon av? 2 Hva er (internt og eksternt) aptum? 3 Hvi...

1. Introduksjon til retorikk 2 Hva består den retoriske situasjon av? 2 Hva er (internt og eksternt) aptum? 3 Hvilke sjangere opererer retorikken med? 3 2. Logos og argumentasjon 4 Hva er logos? Hvordan overbeviser man ved hjelp av logos? 4 Hva er syllogisme og et engasjement? 4 Hva består Toulmins argumentasjonsmodell av? 4 Hvordan kan man vurdere holdbarheten av logos-argumenter? 5 3. Etos og troverdighet 5 Hvilke tre klassiske dimensjoner består etos av? 5 Hva er regnet som en særegen moderne etos-verdi, knyttet til betydningen av visuelle medier? 6 Hvordan er etos dynamisk, altså at det forandrer seg over tid? 6 4. Patos og historiefortelling 7 Hvordan kan appeller til følelser bidra til overbevisning? 7 På hvilke måter framkommer patos i en tale eller tekst? 7 Hvordan kan historiefortelling brukes i argumentasjon og for å engasjere publikum? 8 5. Stil, troper og figurer 9 Hvilke stilnivåer opererer retorikken med og i hvilke situasjoner brukes de? 9 Hva er en trope, og hva er de viktigste tropene? 9 Hva er en figur, og hvilke eksempler kan du gi? 10 Hva er den retoriske effekten til ulike troper og figurer? 10 6. Praktisk retorikk 11 Gjør rede for de ulike arbeidsfasene i utformingen av en tale. 11 7. Visuell retorikk 11 Kjeldsen peker på nærvær, realisme, umiddelbarhet og fortetning som viktige retoriske egenskaper ved bilder. Hva handler disse egenskapene om? 11 Hva er ikoniske, indeksikalske og symbolske tegn? Og hva slags retoriske funksjoner finner man ofte i ikoniske, indeksikalske og symbolske bilder? 12 Hva kjennetegner fotografiet som retorisk form? 12 Roland Barthes (1964) beskriver i essayet «Bildets retorikk» to sentrale måter bilder og ord kan spille sammen på (forankring og forsterkning). Hva handler disse om? Og hva handler essayet for øvrig om – bruk bildet fra Panzani-annonsen (se canvas) for å utlegge Barthes’ perspektiver. 13 Visuell retorikk og nye bildeteknologier: Reflekter over begreper som kan være aktuelle for å belyse det retoriske potensialet til KI-genererte bilder. 14 8. Topos 14 Hva er topos? 14 Hva er forskjellen på argumentative og historiske/kulturelle topos? 15 Hvilke topos aktualiseres i fremstillingen av lidelse? 15 9. Krisekommunikasjon 16 Hvordan kan man jobbe med forebygging og kriserespons før, under og etter en krise (i henhold til Coombs)? 16 Hvilke strategier kan man bruke for å gjenopprette image når man anklages for å ha gjort noe galt (i henhold til Benoit)? 17 Hva kjennetegner en etisk og holdbar unnskyldning (i henhold til Hearit)? 18 10. Politisk retorikk 19 Hva er framing og hvilken retorisk rolle spiller dette fenomenet? 19 Hvordan er dagens politiske retorikk formet av medialisering? 19 Hvordan har etos fått en større rolle i valgkamp i dagens mediesituasjon? 20 Hvordan vil du beskrive den retoriske situasjonen ved en tv-sendt politisk partilederdebatt i forkant av et stortingsvalg? 20 1. Introduksjon til retorikk Hva består den retoriske situasjon av? Den retoriske situasjonen består av flere elementer som alle påvirker hvordan et budskap utformes og mottas. Disse elementene inkluderer: Taler (eller skribent): Personen som fremsetter budskapet. Talerens etos (troverdighet, kunnskap, velvilje) er viktig for hvordan budskapet blir mottatt. Publikum: De som mottar budskapet. Publikums behov, forventninger og holdninger påvirker hvordan de oppfatter og responderer på talen. Talerens valg av stil og innhold kan tilpasses for å møte publikums interesser og emosjoner. Budskap: Selve innholdet som formidles, det taleren ønsker å overbevise, informere eller appellere om. Budskapet må være klart og relevant for både taleren og publikum. Kontekst: Den spesifikke situasjonen hvor talen finner sted, som kan omfatte tid, sted og kulturelle forhold. Dette inkluderer også de ytre omstendighetene som kan påvirke hvordan budskapet tas imot (for eksempel, en tale i en politisk kampanje vil ha en annen kontekst enn en tale på et bryllup). Medium: Kan være muntlig, skriftlig, eller visuell form. Valg av medium er viktig da det påvirker hvordan budskapet kommuniseres og hvordan publikum interagerer med det. Formål: Talerens hensikt med budskapet, som kan være å informere, overtale, motivere, eller underholde. Formålet bestemmer i stor grad hvordan budskapet bør struktureres og presenteres. Disse komponentene er sammen med den retoriske konteksten grunnlaget for hvordan kommunikasjon skjer, og de påvirker hvordan taleren bør tilpasse sitt budskap for å nå sitt mål. Hva er (internt og eksternt) aptum? Aptum refererer til det retoriske begrepet om "passendehet" eller "tilpasning", og handler om hvordan taleren tilpasser sitt språk, stil og argumentasjon til situasjonen. Dette begrepet deles inn i to typer: Internt aptum: Handler om hvordan taleren tilpasser budskapet sitt til innholdet og formålet. Det innebærer at innholdet er passende for målet med talen (f.eks. om taleren ønsker å overbevise, informere eller underholde). Dette kan også referere til hvordan taleren strukturerer argumentasjonen, slik at den er logisk og effektiv for å nå publikums forståelse. Eksternt aptum: Handler om hvordan taleren tilpasser budskapet til den ytre situasjonen, inkludert tid, sted, publikum og kontekst. Dette innebærer at taleren vurderer faktorer som hvem publikum er (deres alder, interesser, politiske synspunkter),  hvilket medium som brukes (skriftlig, muntlig, visuell), og hvilke kulturelle eller sosiale normer som er relevante i situasjonen. I begge tilfeller handler aptum om å gjøre budskapet så effektivt som mulig ved å tilpasse både form og innhold til de relevante omstendighetene. Hvilke sjangere opererer retorikken med? Retorikken opererer med flere sjangere (eller typer kommunikasjon), som varierer avhengig av situasjonen og formålet med talen eller teksten. De viktigste sjangrene inkluderer: Epideiktisk retorikk (ceremonial retorikk): Denne sjangeren fokuserer på å uttrykke priser, beundring eller kritikk. Den brukes vanligvis i seremonielle sammenhenger som bryllup, begravelser, eller offentlige feiringer. Formålet er å fremme verdier, tradisjoner og identitet i samfunnet. Deliberativ retorikk (politisk retorikk): Denne sjangeren brukes i politiske og offentlige debatter og diskusjoner, hvor taleren prøver å overtale publikum til å ta en bestemt beslutning eller handling. Den handler ofte om framtiden og beslutningstaking, som i politiske taler eller lovgivning. Forensisk retorikk (rettsprosessretorikk): Denne sjangeren er knyttet til rettssaker og juridiske sammenhenger, hvor taleren prøver å overbevise et publikum (dommere eller jury) om sannheten i en sak. Her fokuseres det på å argumentere for skyld eller uskyld, og retorikken dreier seg ofte om hendelser som har skjedd i fortiden. Rettferdiggjørende retorikk: Retorikk brukt for å rettferdiggjøre eller forklare handlinger, ofte i en forsvarssituasjon. Dette kan omfatte både forhandlinger og selvforsvar i en situasjon hvor taleren eller skribenten må forklare eller unnskylde handlinger. 2. Logos og argumentasjon Hva er logos? Hvordan overbeviser man ved hjelp av logos? “Selve det som sier (logos), når vi på basis av de overbevisende momenter i hvert enkelt tilfelle demonstrerer sannheten eller det som synes sådan.” s.33 Vi kan bruke undersøkelser og statistikk til å redegjøre for at det faktisk er sukker som fører til fedme, og derved argumentere for at en redusering av inntaket vil redusere eller fjerne problemet. Hva er syllogisme og et enthymem? ○ Syllogismen er en logisk slutning som består av tre utsagn hvorav det siste følger med nødvendighet av de to andre: Oversetning: Alle mennesker er dødelige. Undersetning: konger er mennesker. Konklusjon: konger er dødelige. ○ Enthymene har normalt ikke enten sanne eller falske, men sannsynlige premisser, og ikke alle, men ofte bare noen av premissene er eksplisitte. “Enthymemene bygger på sannsynligheter og indikasjoner” “”Norge burde ha tatt i mot flere flyktninger fra det tidligere Jogoslavia, for Danmark og Sverige tok imot mange flere enn Norge." -Dette er for det første en enthymemisk utsagn fordi premissene er sannsynlige. Det er ikke en ubestridelig sannhet eller et faktum at "Norge burde ha tatt i mot flere flyktninger." for det andre følger konklusjonen ikke med en logisk nødvendighet, men en sannsynlighet. Det tredje tegnet på utsagnet er at ikke alle argumentets setninger gjøres eksplisitte. Hva består Toulmins argumentasjonsmodell av? ○ Hans modell består av tre deler påstand (“claim”) er et synspunkt vi søker tilslutning til, belegg (“datum” eller “ground”) er en kjensgjerning eller opplysning vi støtter vår påstand med, hjemmel (“warrent”) er en topos som forbinder belegg med påstand. Påstand: Harry er britisk statsborger Belegg: Harry er født på bermuda Hjemmel: En person som er født på Bermuda, er vanligvis britisk statsborger.  ○ Hele modellen er dobbel så stor enn den simple versjonen ovenfor, der har vi med 3 deler som er Ryggdekning: Hjemmelens konkrete grunnlag, Styrkemarkør: Markering av med hvilken sikkerhet eller kraft noe påstås, Gjendrivelse: Markering av unntak samt spesielle omstendigheter som kan undergrave argumentets kraft. Hvordan kan man vurdere holdbarheten av logos-argumenter? 3. Etos og troverdighet Hvilke tre klassiske dimensjoner består etos av? Etos er et sentralt begrep i retorikken som refererer til talerens eller skribentens troverdighet og karakter, og det består av tre klassiske dimensjoner: Troverdighet (arête): Dette refererer til talerens eller skribentens moralske karakter og integritet. En taler som virker etisk, ærlig og rettferdig, har høy troverdighet, noe som gjør det lettere for publikum å stole på budskapet. Talerens evne til å fremstå som pålitelig og oppriktig er avgjørende for å bygge etos. Kunnskap (episteme): Dette handler om talerens kompetanse og faglige dyktighet innenfor det aktuelle emnet. Når taleren demonstrerer god forståelse og ekspertise, øker det publikums tillit til budskapet. Dette kan også innebære at taleren er i stand til å bruke bevis og argumenter på en overbevisende og informert måte. Velvilje (eunoia): Dette refererer til talerens evne til å vise omtanke for og empati med sitt publikum. En taler som viser respekt, vennlighet og forståelse overfor lytterne, skaper en positiv relasjon og gir inntrykk av å ha publikums beste interesse i tankene. Velvilje er viktig for å bygge en god relasjon til publikum. Hva er regnet som en særegen moderne etos-verdi, knyttet til betydningen av visuelle medier? En særegen moderne etos-verdi knyttet til visuelle medier er "autentisitet". I dagens medielandskap, hvor visuelle medier som sosiale plattformer og videoer er dominerende, er evnen til å fremstå som ekte, ærlig og ufiltrert en viktig dimensjon av etos. Dette handler om å fremstå som troverdig gjennom uformelle, ærlige uttrykk, i motsetning til et overdrevet polert eller kunstig bilde. Autentisitet er spesielt viktig i sosiale medier, hvor publikum kan vurdere om en taler eller en offentlig person virker genuin, basert på både visuelle uttrykk og kroppsspråk. For eksempel, influensere eller offentlige personer som bruker "bak scenen"-bilder eller videoer, som viser feil, utfordringer og menneskelige sider, kan oppfattes som mer autentiske og dermed bygge et høyere nivå av etos. Hvordan er etos dynamisk, altså at det forandrer seg over tid? Etos er dynamisk fordi det ikke er statisk – det kan endre seg basert på flere faktorer:  Talerens handlinger over tid: Etos bygger seg ikke bare på hva taleren sier, men også på hva vedkommende gjør. Hvis en taler eller leder handler i tråd med de verdiene de fremmer, vil deres etos styrkes. Omvendt, hvis handlingene motsier talens budskap, kan etos svekkes. For eksempel kan en politiker som lover endringer, men ikke gjennomfører dem, miste troverdighet. Publikums oppfatninger: Etos kan også endres avhengig av hvordan publikum oppfatter taleren eller skribenten. Etos er påvirket av publikums erfaringer, forventninger og den konteksten de er i. En taler som er ansett som troverdig i én situasjon eller periode kan bli mindre troverdig i en annen, spesielt hvis omstendighetene endrer seg. Historisk og kulturell kontekst: Etos er også påvirket av tidens sosiale og kulturelle normer. For eksempel kan noen holdninger eller egenskaper som tidligere ble ansett som etiske eller respektable, ikke være like viktige i dag, eller omvendt. Etos forandrer seg også i takt med hvilke verdier som er viktige i samfunnet på et gitt tidspunkt. Medienes påvirkning: Etos kan også endre seg raskt i dagens medielandskap, hvor nyheter og informasjon kan spres lynraskt. Talerens handlinger eller uttalelser kan bli gjenstand for intens offentlig granskning gjennom media, og dette kan påvirke etos på en måte som gjør det dynamisk. Dette gjelder særlig i forhold til visuelle medier, som kan endre hvordan en person blir oppfattet basert på bilder og videoer som deles. 4. Patos og historiefortelling Hvordan kan appeller til følelser bidra til overbevisning? Appeller til følelser, eller patos, spiller en viktig rolle i retorikk, fordi de kan påvirke hvordan publikum oppfatter og reagerer på et budskap. Når man appellerer til følelser, kan man: Skape empati: Ved å røre ved følelser som sorg, glede, frykt eller håp, kan taleren eller skribenten få publikum til å identifisere seg med en situasjon eller et individ, og dermed bli mer mottakelige for budskapet. For eksempel kan en appell til medfølelse for en annen person eller en gruppe gjøre det lettere for publikum å bli overbevist om et bestemt synspunkt eller en handling. Øke engasjement: Når følelser som begeistring, sinne eller frykt aktiveres, kan publikum bli mer engasjert og motiverte til å handle, enten det er å støtte en sak, endre sin oppfatning eller delta i en aktivitet. Skape en emosjonell forbindelse: Ved å koble et budskap til sterke følelser, kan man bygge en dypere forbindelse med publikum. Følelsesmessige appeller kan være med på å forme holdninger og endre beslutningstaking, selv når de ikke nødvendigvis baserer seg på logiske argumenter. På hvilke måter framkommer patos i en tale eller tekst? Patos kan komme til uttrykk på flere måter i en tale eller tekst: Språkvalg: Bruken av følelsesladde ord og uttrykk, som "ufattelig smerte," "håp for fremtiden," eller "uforgjengelig kjærlighet," kan vekke bestemte følelser hos publikum. Den retoriske tonen (entusiastisk, dramatisk, alvorlig, etc.) er også en del av hvordan patos skapes. Fortellinger og anekdoter: Historier som rører ved hjertene til lytterne eller leserne kan fremkalle sterke følelser. En personlig historie om tap, håp eller triumf kan skape en emosjonell forbindelse og gjøre budskapet mer virkningsfullt. Bilder og metaforer: Metaforer og visuelle bilder kan appellere til følelser ved å fremkalle sterke mentale bilder. For eksempel kan beskrivelser av naturens skjønnhet eller lidelse i et samfunn fremkalle medfølelse eller undring. Stemning og tone: Den emosjonelle tonen i talen, enten den er inspirerende, hjerteskjærende, eller opprørende, kan forme hvordan publikum føler og reagerer på innholdet. Appell til verdier: Når man appellerer til universelle verdier som rettferdighet, kjærlighet, eller frihet, kan det røre ved sterke følelser som motiverer publikum til å handle eller tenke på en bestemt måte.  Hvordan kan historiefortelling brukes i argumentasjon og for å engasjere publikum? Historiefortelling er et kraftig retorisk verktøy som kan gjøre argumentasjon mer engasjerende og minneverdig. Her er noen måter historiefortelling kan brukes i argumentasjon og for å engasjere publikum: Skape empati og forståelse: Historier kan sette et menneskelig ansikt på et abstrakt eller kompleks tema. For eksempel, i en tale om sosial rettferdighet kan en personlig beretning fra noen som har opplevd urettferdighet, hjelpe publikum å forstå det følelsesmessige og virkelige aspektet ved saken. Dette kan gjøre argumentet mer gripende og engasjerende. Øke overbevisning: En godt fortalt historie kan gjøre et argument mer overbevisende fordi den ikke bare bygger på fakta og logikk, men også på følelsesmessige erfaringer. Når publikum føler at de "ser" eller "føler" hva som er på spill, kan de være mer tilbøyelige til å akseptere budskapet. Skape interesse og engasjement: Folk er naturlig tiltrukket av historier. En god historie kan fange oppmerksomheten, gjøre et tema mer interessant, og holde publikum engasjert gjennom hele talens eller tekstens varighet. Formidle kompleks informasjon på en enkel måte: Historier kan forenkle komplekse ideer. I stedet for å forklare statistikk eller abstrakte konsepter direkte, kan en historie gjøre dette på en mer tilgjengelig måte. For eksempel, en tale om klimaendringer kan bruke en historie om en familie som lider av tørke eller stormer for å illustrere den reelle påvirkningen. Skape en moralsk eller etisk lære: Historier har ofte en moral eller en lærdom. Når en fortelling slutter med en løsning på et problem eller en seier over en utfordring, kan det styrke budskapet og gi publikum en følelse av håp eller ansvar. Skape en felles opplevelse: Når historien er relatert til verdier eller erfaringer som publikum deler, kan den fungere som en kollektiv opplevelse som samler folk og styrker argumentet. 5. Stil, troper og figurer Hvilke stilnivåer opererer retorikken med og i hvilke situasjoner brukes de? Lav stil (humilis): Dette er et stilnivå som brukes i daglig tale, uformelle samtaler, eller når man ønsker å appellere til et bredt publikum på en enkel og lettfattelig måte. Her brukes et enkelt og direkte språk uten mye ornamentering eller kompleksitet. Det passer godt i situasjoner hvor man ønsker å gjøre budskapet tilgjengelig og forståelig for alle. Mellomstil (media) / mellomnivå: Dette nivået er brukt når man trenger å balansere mellom enkelhet og formellitet. Det brukes i situasjoner som akademiske presentasjoner eller i debatter, der man skal vise respekt for publikum, men også ha et litt mer sofistikert uttrykk. Språket er presist, men ikke overdrevent komplisert. Høy stil (grandis): Denne stilen brukes når man ønsker å appellere til et mer elitistisk publikum eller når man vil uttrykke storhet, kraft eller emosjonell dybde. Den benyttes i seremonielle, offisielle, eller dramatiske sammenhenger, som for eksempel i taler, litteratur, eller retoriske anledninger som bryllup eller begravelser. Språket er mer kunstferdig, komplekst og fullt av figurative uttrykk. Hva er en trope, og hva er de viktigste tropene? En trope er en figurativ bruk av språket, der ord eller uttrykk får en annen betydning enn den vanlige eller bokstavelige. Tropene er et viktig verktøy i retorikk for å skape dybde, appellerer til følelser, og engasjerer publikum. De vanligste tropene inkluderer: Metafor: Sammenligning mellom to ulike ting uten bruk av ordet "som" (f.eks. "havets mørke øyne"). Simile (sammenligning): Sammenligning mellom to ting med "som" eller "lik" (f.eks. "som en løve i kamp"). Metonymi: Når et ord brukes for å referere til noe nært beslektet med det, som å bruke "Huset" i stedet for "personene som bor i huset". Synecdoke: En type metonymi der en del brukes for å representere helheten eller omvendt (f.eks. "jeg har jobbet hele helgen" for å referere til hele arbeidsprosessen). Ironi: Når man sier noe, men mener det motsatte, ofte for å gjøre et poeng eller for å vise kritikk. Overdrivelse (hyperbole): Bevisst overdrivelse for å understreke et poeng (f.eks. "jeg har ventet i tusen år").  Hva er en figur, og hvilke eksempler kan du gi? En figur er et stilistisk grep som brukes for å fremheve eller endre måten vi uttrykker oss på, for å få større effekt i kommunikasjonen. Figuren kan påvirke rytme, klang, og hvordan mottakeren oppfatter budskapet. Vanlige figurer inkluderer: Alliterasjon: Gjentakelse av samme konsonantlyd i påfølgende ord (f.eks. "Livet leker"). Anastrofe: Inversjon av den vanlige ordstillingen, for å skape en dramatisk effekt (f.eks. "Stoltheten er høy, men fallhøyden er stor"). Parallellisme: Bruk av like eller speilvendte setningsstrukturer (f.eks. "Du er min beste venn, du er min største fiende"). Antiteser: Bruk av motsetninger for å fremheve kontraster (f.eks. "Livet er kort, kunsten er lang"). Asyndeton: Uten bruk av bindeord, som skaper en mer intens og rask effekt (f.eks. "Vi kjemper, vi vinner, vi triumferer"). Hva er den retoriske effekten til ulike troper og figurer? Metafor: Skaper bilder som gjør abstrakte eller komplekse ideer lettere å forstå, og kan også gjøre budskapet mer levende og engasjerende. Simile: Hjelper til med å gjøre sammenligninger mer forståelige og uttrykksfulle. Metonymi: Forenkler kommunikasjonen ved å bruke mer konkrete eller kjente uttrykk for å representere noe abstrakt, og kan bidra til å bygge relasjoner mellom publikum og temaet. Ironi: Gir et element av kritikk eller humor, og kan få folk til å tenke på et tema på en ny og utfordrende måte. Hyperbole: Forsterker inntrykket av et tema eller en ide ved å bruke ekstreme uttrykk, og gir en følelsesmessig eller dramatisk effekt. Alliterasjon: Gir rytme og klang til talen eller teksten, og kan gjøre det mer minneverdig. Anastrofe: Skaper en dramatisk effekt ved å bryte med den vanlige ordstillingen, og kan tiltrekke oppmerksomhet til et spesielt ord eller begrep. Parallellisme: Øker kraften i budskapet ved å gjøre strukturen i talen mer balansert og harmonisk, noe som ofte gjør det lettere å huske. Antiteser: Øker spenningen og dybden ved å fremheve motsetninger, og kan hjelpe publikum å forstå forskjellen på to sider av et argument. Asyndeton: Skaper en raskere og mer intens følelse, og brukes ofte for å gjøre budskapet mer energisk eller dramatisk. 6. Praktisk retorikk Gjør rede for de ulike arbeidsfasene i utformingen av en tale. 7. Visuell retorikk Kjeldsen peker på nærvær, realisme, umiddelbarhet og fortetning som viktige retoriske egenskaper ved bilder. Hva handler disse egenskapene om? Kjeldsen beskriver flere nøkkelretoriske egenskaper ved bilder som påvirker hvordan de formidler budskap: Nærvær: Denne egenskapen refererer til hvordan bilder skaper en følelse av at det visuelle innholdet er "til stede" eller umiddelbart tilgjengelig for betrakteren. Bilder, spesielt fotografier, kan få oss til å føle at vi opplever noe direkte, på en måte som tekst alene kanskje ikke kan. Nærværet i et bilde kan forsterkes gjennom fokusering på detaljer eller ved å vise noe konkret og gjenkjennelig. Realisme: Realisme i bilder handler om at de ofte fremstår som en direkte representasjon av virkeligheten. Dette kan gi et bilde autoritet og troverdighet, da det ser ut som en dokumentasjon av noe som faktisk eksisterer. Realistiske bilder kan brukes for å skape overbevisning ved at de gir en følelse av at noe er ekte eller autentisk. Umiddelbarhet: Denne egenskapen refererer til hvordan bilder, spesielt visuelle medier som fotografi og video, gir betrakteren en rask og direkte visuell respons. Bilder kan "kommunisere" umiddelbart og krever ofte ikke like mye tid for tolkning som tekst. Dette kan gjøre dem veldig effektive for å formidle sterke følelser eller raske ideer. Fortetning: Fortetning handler om hvordan bilder kan uttrykke komplekse ideer eller følelser på en konsentrert måte. I ett enkelt bilde kan et rikt nettverk av symbolikk, emosjonelle uttrykk eller sosiale referanser være til stede. Bildet kan dermed formidle mer enn det umiddelbart viser, og bidra til en dypere eller mer nyansert forståelse.  Hva er ikoniske, indeksikalske og symbolske tegn? Og hva slags retoriske funksjoner finner man ofte i ikoniske, indeksikalske og symbolske bilder? Ikoniske tegn: Ikoniske tegn er tegn som ligner på det de representerer. De har en visuell likhet med objektet eller konseptet de står for. Et eksempel kan være et bilde av en hund som representerer en faktisk hund. Ikoniske bilder er sterke fordi de kan skape en direkte og intuitiv forbindelse mellom det visuelle og det representerte. Retoriske funksjoner: Ikoniske bilder appellerer til vår forståelse av verden gjennom deres visuelle likhet med virkeligheten. De kan gjøre ideer eller følelser lett tilgjengelige og direkte for betrakteren. Eksempler kan være reklamebilder som viser produktet i bruk, eller bilder som appellerer til følelser ved å bruke realistiske fremstillinger. Indeksikalske tegn: Indeksikalske tegn refererer til tegn som har en direkte årsakssammenheng med objektet de representerer. Et typisk eksempel er røyk som et tegn på ild, eller fotspor som indikerer at en person har vært til stede på et sted. Indeksikalske tegn er ikke nødvendigvis like visuelle som ikoniske tegn, men de peker på noe som faktisk eksisterer. Retoriske funksjoner: Indeksikalske bilder kan brukes til å signalisere årsak og virkning, eller å vise sporene etter noe som har skjedd. De kan også appellere til en følelse av virkelighet eller sannhet ved å vise direkte konsekvenser eller spor av hendelser, som i journalistikk eller i dokumentarfilmer. Symbolsike tegn: Symbolsike tegn er tegn der forbindelsen mellom tegnet og det det representerer er arbitrær eller basert på en sosial eller kulturell konvensjon. Et eksempel er et flagg som representerer et land eller en kultur. Symbolske bilder har ikke nødvendigvis visuell likhet med det de representerer, men forbindelsen er etablert gjennom felles forståelse. Retoriske funksjoner: Symbolsike bilder brukes ofte for å formidle ideer, verdier eller identiteter som går utover det konkrete. De kan appellere til dypere kulturelle eller ideologiske ideer, som nasjonal identitet, tro eller politiske overbevisninger. De kan skape følelsesmessige reaksjoner ved å appellere til felles symboler eller ideologier. Hva kjennetegner fotografiet som retorisk form? Fotografiet som retorisk form har flere særtrekk: Dokumentarisk kraft: Fotografier kan gi et sterkt inntrykk av å dokumentere virkeligheten, noe som gir dem en spesiell form for autoritet og troverdighet. De kan appellere til publikums følelse av virkelighet og sannhet, spesielt når de viser hendelser, mennesker eller steder på en realistisk måte.  Følelsesmessig appell: Fotografier kan vekke sterke følelser. Det visuelle uttrykket i et bilde – enten det er et bilde av menneskelig lidelse, glede eller et estetisk vakkert landskap – kan raskt appellere til betrakterens emosjoner, og dermed bidra til å overbevise eller motivere. Tolkning og kontekstualisering: Selv om fotografier ofte oppfattes som objektive, er de alltid i stor grad formet av valg rundt komposisjon, belysning, og innramming. Fotografens valg kan påvirke hvordan et bilde tolkes og hvilke retoriske budskap det formidler. Roland Barthes (1964) beskriver i essayet «Bildets retorikk» to sentrale måter bilder og ord kan spille sammen på (forankring og forsterkning). Hva handler disse om? Og hva handler essayet for øvrig om – bruk bildet fra Panzani-annonsen (se canvas) for å utlegge Barthes’ perspektiver. I essayet "Bildets retorikk" beskriver Roland Barthes hvordan bilder og ord kan samarbeide for å forme et budskap, og han skiller mellom to funksjoner: forankring og forsterkning. Forankring: Når tekst og bilde brukes sammen for å gi ett entydig budskap, kan teksten "forankre" betydningen av bildet. For eksempel, i reklame kan en tekst forklare eller presisere hva et bilde handler om, og dermed styre hvordan betrakteren skal tolke det visuelle innholdet. Forsterkning: Når teksten og bildet begge fremmer samme budskap, kan de "forsterke" hverandre. Her fungerer tekst og bilde i harmoni, og begge kan fremme den samme ideen eller følelsen, noe som gjør budskapet mer kraftfullt og overbevisende. I Panzani-annonsen (som Barthes diskuterer) viser bildet en pastarett med ingredienser som tomater, pasta og olivenolje, og teksten understreker kvaliteten og italiensk opprinnelse. Her fungerer bildet som et ikonisk tegn som viser maten, mens teksten forsterker bildet ved å knytte det til et kvalitetsbudskap (for eksempel autentisitet). Sammen "forankrer" bildet og teksten budskapet om kvalitet og ekte italiensk mat.  Visuell retorikk og nye bildeteknologier: Reflekter over begreper som kan være aktuelle for å belyse det retoriske potensialet til KI-genererte bilder. Med fremveksten av kunstige intelligensteknologier (KI) som kan generere bilder, er det flere begreper og perspektiver som kan være relevante for å vurdere det retoriske potensialet til disse bildene: Autentisitet og troverdighet: KI-genererte bilder kan utfordre spørsmål om hva som er "ekte" eller "autentisk." Bilder skapt av kunstig intelligens kan skape en følelse av uvirkelighet eller falskhet, noe som kan påvirke hvordan de blir mottatt i en retorisk kontekst. Spørsmål om hvem som har laget bildet, og hvilke intensjoner som ligger bak, blir sentrale. Manipulasjon og etikk: KI kan brukes til å skape bilder som manipulerer virkeligheten på nye måter, noe som kan føre til både etiske utfordringer og nye retoriske muligheter. Bilder kan lages for å manipulere følelser eller opinion, og dette kan ha både positive og negative konsekvenser for hvordan informasjon formidles. Kreativitet og originalitet: KI-bilder kan utfordre begreper om kunstnerisk originalitet. Mens tradisjonelle bilder er skapt av mennesker, kan KI genererte bilder åpne for nye former for visuell uttrykk, der kunstneren kanskje ikke er en person, men en algoritme. Dette kan endre hvordan vi ser på autoritet og troverdighet i visuell kommunikasjon. KI-genererte bilder kan dermed representere en ny form for visuell retorikk som utfordrer tradisjonelle oppfatninger om sannhet, originalitet og etikk. 8. Topos Hva er topos? Topos (flertall: topoi) er et begrep fra retorikken som refererer til vanlige, etablerte "steder" eller "tankemønstre" for argumentasjon. Det er et strategisk verktøy som talere og skribenter bruker for å finne relevante argumenter eller perspektiver i en diskusjon eller fremstilling. Topos fungerer som en metode for å generere ideer som kan brukes til å støtte eller motbevise påstander. Det kan ses på som en generell type tankegang eller kategori som kan tilpasses spesifikke situasjoner for å styrke argumentasjonen. Eksempler på topos kan være generelle prinsipper som "rettferdighet", "ærlighet", eller "nytte", som kan brukes i ulike sammenhenger for å støtte et argument. Hva er forskjellen på argumentative og historiske/kulturelle topos? Argumentative topos: Argumentative topos refererer til de "stedene" eller prinsippene som brukes til å konstruere argumenter i en konkret diskusjon. Dette inkluderer felles eller etablerte argumentasjonsmønstre som brukes for å bygge overbevisende retorikk. Eksempler på argumentative topos er: ○ Generalisering: "Alle mennesker har rett til lik behandling." ○ Aksjon og konsekvens: "Hvis vi handler på denne måten, vil vi oppnå rettferdighet." ○ Prinsippet om motsetninger: "Hvis du argumenterer for X, så må du også godta Y, som er motsatt." Historiske/kulturelle topos: Historiske eller kulturelle topos refererer til de tematiske "stedene" som har en kulturell eller historisk betydning. Dette inkluderer ideer, narrativer eller symboler som har fått en bestemt mening gjennom tradisjon, historie eller kultur, og som ofte brukes for å resonere med et publikum. Eksempler på historiske/kulturelle topos er: ○ Nasjonsbygging: "Vi som folk har alltid stått for frihet, så vi må forsvare vår frihet nå." ○ Myter og legender: Bruken av helter, som den klassiske fremstillingen av "David og Goliat" i argumentasjon for å fremme kampen mot en større motstander. Forskjellen ligger i at argumentative topos er mer generelle og kan brukes på tvers av ulike situasjoner, mens historiske/kulturelle topos er knyttet til spesifikke kulturelle eller historiske kontekster og brukes ofte for å appellere til et publikum på et mer emosjonelt og kulturelt nivå.  Hvilke topos aktualiseres i fremstillingen av lidelse? I fremstillinger av lidelse er det flere topos som ofte aktualiseres, både for å vekke empati, for å appellere til moralske prinsipper eller for å fremme handling. Noen vanlige topos i fremstillinger av lidelse inkluderer: Topos om menneskelig verdighet og rettferdighet: Lidelse blir ofte framstilt som et resultat av urettferdighet, og dette appellerer til publikums følelse av rettferdighet og moralsk ansvar. Et argument kan være at alle mennesker har rett til et liv uten lidelse, og derfor bør det gjøres noe for å forhindre eller lindre lidelse. Dette kan ses i argumentasjon for menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Topos om empati og medfølelse: Dette toposet handler om å vekke medfølelse for de som lider, ved å appellere til publikums evne til å sette seg i andres situasjon. Eksempler kan være bilder eller beskrivelser som skaper sterke emosjonelle reaksjoner (for eksempel bilder av barn som lider, eller ofre for naturkatastrofer), og som mobiliserer medfølelse. Topos om ansvar og plikt: Dette toposet handler om at vi som individer eller samfunn har et ansvar for å lindre lidelse, enten gjennom hjelp, handling eller politiske beslutninger. Det appellerer til publikums ansvarsfølelse og moralske plikt til å handle i møte med lidelse. Dette kan være en del av argumentasjonen i veldedighetskampanjer eller politiske taler om sosial rettferdighet. Topos om håp og forandring: Når lidelse fremstilles, kan det også appelleres til muligheten for endring og forbedring. Dette toposet innebærer å vise at lidelse ikke er permanent, og at handling kan føre til bedring. Dette kan være et argument for å engasjere seg i hjelpearbeid, politiske reformer eller sosial endring for å redusere lidelse. Samlet sett handler topos i fremstillingen av lidelse om å skape forståelse, medfølelse, og ansvar, og å appellere til både moralske prinsipper og den emosjonelle reaksjonen som lidelse fremkaller i publikum. 9. Krisekommunikasjon Hvordan kan man jobbe med forebygging og kriserespons før, under og etter en krise (i henhold til Coombs)? Coombs' krisekommunikasjonsmodell deler kriseresponsen inn i tre faser: før, under og etter en krise. Hver fase krever spesifikke tilnærminger for å håndtere krisen effektivt og opprettholde organisasjonens omdømme. Før en krise (forebygging og beredskap): ○ Risikovurdering: Identifisere potensielle kriser og vurdere risikoene som kan oppstå. Dette innebærer å analysere både interne og eksterne faktorer som kan føre til en krise. ○ Krisekommunikasjonsplan: Utvikle en klar og omfattende krisekommunikasjonsplan. Dette inkluderer å definere hvem som har ansvar for kommunikasjonen, hvordan informasjon skal formidles, og hvilke kanaler som skal brukes. ○ Trening og øvelser: Trene ledelsen og ansatte i hvordan de skal håndtere en krise og kommunisere effektivt med både interne og eksterne interessenter. Under en krise (kriserespons): ○ Rask respons: Kommunisere tidlig og tydelig for å kontrollere situasjonen. Organisasjonen bør gi presise fakta og unngå spekulasjoner. Å være tilgjengelig og synlig er viktig for å opprettholde tillit. ○ Kontrollere informasjonen: Sørg for at det er én klart definert talsperson som kommuniserer med media og offentligheten. Dette hindrer forvirring og motstridende meldinger. ○ Empati og forståelse: Vise forståelse for de som er berørt av krisen. Dette skaper tillit og viser at organisasjonen tar ansvar. Etter en krise (evaluering og gjenoppretting): ○ Evaluering: Etter at krisen er over, bør organisasjonen evaluere hvordan krisekommunikasjonen ble håndtert. Hva fungerte bra? Hva kunne vært gjort bedre? Dette kan bidra til å forbedre fremtidige responsstrategier. ○ Gjenopprette omdømme: Kommunisere om de tiltakene som er tatt for å forhindre en lignende hendelse i fremtiden. Dette kan inkludere endringer i prosedyrer, ansatteopplæring eller andre sikkerhetstiltak. ○ Langsiktig relasjonsbygging: Jobbe med å gjenoppbygge relasjoner til berørte parter og interessenter. Dette kan innebære møter med kunder, investorer, eller ansatte for å sikre at tilliten er gjenopprettet.  Hvilke strategier kan man bruke for å gjenopprette image når man anklages for å ha gjort noe galt (i henhold til Benoit)? William Benoit utviklet en teori om image-restaurering, som beskriver forskjellige strategier organisasjoner kan bruke for å gjenopprette sitt omdømme når de blir anklaget for å ha gjort noe galt. Benoit identifiserer flere hovedstrategier: Benekte: ○ Benekte hendelsen: Påstå at det som er anklaget ikke har skjedd i det hele tatt. ○ Benekte ansvar: Påstå at organisasjonen ikke er ansvarlig for hendelsen. Dette kan gjøres ved å si at hendelsen var et uhell, eller at det var andres feil (f.eks. en tredjepart). Redusere: ○ Redusere skade: Argumentere for at selv om det skjedde, var skaden minimal eller ikke så alvorlig som det har blitt fremstilt. ○ Skape relativisme: Påpeke at andre har gjort verre ting, og at organisasjonens feil derfor ikke er så alvorlige i den store sammenhengen. Akseptere ansvar: ○ Angre og be om unnskyldning: Erkjenne feilene og be om unnskyldning. Dette kan bidra til å gjenopprette tillit, men er også en risikabel strategi fordi det innebærer at organisasjonen tar fullt ansvar. ○ Kompensering: Tilby erstatning til de som er berørt, enten økonomisk eller på andre måter, for å rette opp i skaden. **Benytt flukt: ○ Unngåelse: Hvis anklagene ikke kan benektes eller reduseres, kan organisasjonen forsøke å trekke seg tilbake fra offentligheten i en kort periode, og deretter komme tilbake med en ny strategi. Korreksjon og fremtidige tiltak: ○ Proaktive tiltak: Kommunisere at organisasjonen har tatt skritt for å forhindre at en lignende hendelse skjer i fremtiden. Dette kan inkludere endringer i prosedyrer, trening, eller overvåkingssystemer. Hva kjennetegner en etisk og holdbar unnskyldning (i henhold til Hearit)? T. Hearit har forsket på unnskyldningers rolle i krisekommunikasjon, og han peker på at en etisk og holdbar unnskyldning må oppfylle visse krav for å være effektiv og ærlig. En etisk unnskyldning bør:  Være oppriktig: Unnskyldningen må være ærlig og ikke bare en taktikk for å berolige publikum. En oppriktig unnskyldning innebærer at organisasjonen erkjenner sitt ansvar og viser ekte anger. Være konkret og spesifikk: Unnskyldningen bør ikke være vag. Det er viktig at organisasjonen spesifikt erkjenner hva som har gått galt og hvordan det har påvirket de berørte partene. Inkludere ansvar: En etisk unnskyldning innebærer at organisasjonen tar ansvar for sine handlinger, uten å skylde på andre. Å fraskrive seg ansvar kan svekke tilliten og gjøre unnskyldningen ineffektiv. Vise empati og forståelse: Organisasjonen bør uttrykke empati for de som er berørt, og erkjenne de følelsesmessige og praktiske konsekvensene av hendelsen. Være handlingsorientert: En unnskyldning bør også inkludere en forpliktelse til konkrete handlinger for å rette opp i feilen og forhindre at den skjer igjen. Det handler ikke bare om ord, men også om å vise vilje til å endre praksis. Være tilpasset konteksten: Unnskyldningen bør tilpasses situasjonen, og ikke være en "standard" unnskyldning. Det er viktig å vise at organisasjonen forstår de spesifikke omstendighetene som har ført til problemet. En etisk og holdbar unnskyldning er mer enn bare ord – det handler om å vise ekte forståelse og ansvar, og å følge opp med handlinger som kan gjenopprette tilliten til organisasjonen. 10. Politisk retorikk Hva er framing og hvilken retorisk rolle spiller dette fenomenet? Framing refererer til hvordan informasjon presenteres og tolkes, og hvordan det påvirker publikumets forståelse av et fenomen eller en hendelse. Når en politiker eller taler "framer" et tema, betyr det at de velger å fremheve visse aspekter av et emne og nedtone andre, for å styre publikums holdninger og reaksjoner. Dette kan gjøres ved å bruke spesifikke ord, bilder eller sammenhenger som enten understreker et argument eller distraherer fra det. Retorisk spiller framing en viktig rolle fordi det hjelper taleren til å definere et tema på en måte som fremmer et ønsket synspunkt eller handling. Eksempler på framing kan være: "Skattetrykk" vs. "skattelette": Ved å bruke ulike ordvalg kan politikerne skape en positiv eller negativ oppfatning av skattespørsmål. "Velferdsstatens sammenbrudd" vs. "behovet for velferdsreformer": Dette kan skape forskjellige reaksjoner hos publikum, avhengig av hvordan saken blir fremstilt. Hvordan er dagens politiske retorikk formet av medialisering? Medialisering refererer til hvordan media, spesielt audiovisuelle medier og sosiale medier, har blitt en dominerende kraft i utformingen av politisk retorikk og kommunikasjon. Dagens politiske retorikk er sterkt preget av medialisering på flere måter: Kortere og mer visuell kommunikasjon: På grunn av TV- og sosiale mediers format, er dagens politiske budskap ofte mer komprimert og visuelt appellerende. Politikerne bruker sterke bilder og slagord for å fange oppmerksomhet. Direkte kommunikasjon med velgerne: Sosiale medier har gjort det lettere for politikere å kommunisere direkte med velgerne uten mellomledd som journalister. Dette gir politikere større kontroll over hvordan de framstiller seg selv og sine politiske agendaer. Mediefokus på personlige egenskaper: I dagens mediesituasjon blir ofte personlige egenskaper som utseende, karisma og kommunikasjonsevne fremhevet i større grad enn tidligere. Mediene søker etter "personlige historier" og drama, og dette kan påvirke hvordan politiske ledere fremstilles i offentligheten. Bredde og hastighet på informasjon: Nyheter og politiske budskap sprer seg raskt via digitale plattformer. Politikerne er nødt til å tilpasse seg dette raske medielandskapet og bruke teknologiske verktøy for å nå et større publikum på kort tid.  Hvordan har etos fått en større rolle i valgkamp i dagens mediesituasjon? Etos, som handler om talerens troverdighet og karakter, har blitt mer fremtredende i dagens mediesituasjon, spesielt under valgkamp. Dette skyldes flere faktorer: Personlighet og tillit: Med fremveksten av sosiale medier og mediefokuset på individuelle politikere, er det blitt viktigere for velgerne å kjenne og stole på den politiske lederen personlig. Etos, eller troverdighet, er ikke bare knyttet til hva politikeren sier, men også hvordan de fremstår. Bilder, videoer og personlig kommunikasjon har stor innvirkning på hvordan etos bygges. Tillit i mediene: Når politikere blir mer synlige i mediene, blir deres evne til å bygge tillit mer avgjørende. Velgerne vurderer ikke bare politikkens innhold, men også politikernes personlighet og hvordan de håndterer offentligheten. Politikerne er mer utsatt for kritikk, og deres etos kan styrkes eller svekkes av mediaopplevelsen. Polarisering og personlig valg: Etos har blitt viktigere fordi velgerne i økende grad stemmer basert på sin tillit til politiske ledere snarere enn partiprogrammer. I en tid med politisk polarisering kan velgerne la etos, ikke bare politikk, avgjøre hvordan de stemmer. Politisk tillit, eller mangel på det, har blitt en sterkere faktor i valgutfall. Hvordan vil du beskrive den retoriske situasjonen ved en tv-sendt politisk partilederdebatt i forkant av et stortingsvalg? Den retoriske situasjonen under en tv-sendt politisk partilederdebatt før et stortingsvalg kan beskrives med flere elementer som påvirker både innhold og form i kommunikasjonen: Publikum: Målgruppen er både de som ser på TV, som inkluderer velgere med ulike politiske meninger, samt media, som kan videreformidle debatten. Det kan også være et bredt spekter av interesserte, fra de politisk engasjerte til de mer "usikre" velgerne som vurderer sitt valg. Taleren: I denne situasjonen er partilederne og deres evne til å kommunisere på en klar, overbevisende og karismatisk måte avgjørende. Deres etos vil være under lupen, og de må presentere seg som troverdige, kompetente, og som den beste lederen for landet. Temaer og innhold: Debatten vil sentrere seg rundt de viktigste politiske temaene før valget, som økonomi, helse, miljø, utdanning osv. Politikerne må fremføre sine synspunkter og argumenter på en måte som appellerer til velgerne, samtidig som de forsøker å kritisere motstandernes synspunkter. Framing blir viktig her for å velge hvilke aspekter av temaene som skal belyses.  Tid og format: Tidspresset i en debatt, sammen med den strukturerte formen (ofte tidsbegrensede innlegg, svar på spørsmål, kritikk av motstandere), setter rammer for hvordan argumentene kan presenteres. Dette krever at deltakerne er både forberedt og fleksible i sine svar. Kontekst: En debatt før et stortingsvalg skjer i en politisk kontekst der velgerne allerede har bestemte meninger om partiene. Politikerne vil derfor bruke retoriske strategier for å overbevise dem som er usikre eller vippende, samtidig som de prøver å styrke sin egen velgerbase. Den retoriske situasjonen i en partilederdebatt er dermed preget av et komplekst samspill mellom talernes etos, argumentenes styrke, framing av sakene, og medienes rolle i å videreformidle og tolke debatten.