fra-valg-til-velferd-stigen.pdf

lOMoARcPSD|19447933 Fra valg til velferd - Stigen Offentlig politikk og administrasjon 1 (innføringsemne) (Universitetet i Oslo) Studocu is not sponsored or endorsed by any college or university Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) lOMoARcPSD|19447933 "Fra valg til velferd" - Stigen...

lOMoARcPSD|19447933 Fra valg til velferd - Stigen Offentlig politikk og administrasjon 1 (innføringsemne) (Universitetet i Oslo) Studocu is not sponsored or endorsed by any college or university Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) lOMoARcPSD|19447933 "Fra valg til velferd" - Stigen tirsdag 20. oktober 2020 11:20 Kapittel 1 - Den demokratiske styringskjeden - fra valg til velferd 1. - Læringsmål Vite hva som menes med den demokratiske styringskjeden Vite hva som menes med å delegere politisk makt Kunne diskutere hvordan ulike utviklingstrekk kan føre til brudd på den demokratiske styringskjeden - Vite hva som menes med offentlig politikk - Vite at offentlig politikk kan forstås som en syklus bestående av ulike faser - Kjenne til ulike forståelser av begrepet makt 2. Innledning - Det norske demokratiet illustreres gjerne som en styringskjede med fire hovedaktører: ○ Folket, Stortinget, regjeringen og forvaltningen ○ Folket velger politikere til Stortinget --> fra Stortinget utgår en regjering --> Regjeringen får iverksatt politiske vedtak gjennom forvaltningen. - Styringskjeden omhandler offentlig politikk og samspillet mellom offentlige organisasjoner. - I moderne samfunn regulerer offentlig politikk alle deler av samfunnet. Det er vanskelig å finne områder som ikke berøres av offentlig politikk. - Velferdsstaten - "Det kollektive grunnlaget for individuell velstand" - Fra vugge til grav. 3. Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet - Det skilles gjerne mellom to idealtypiske demokratiske modeller: ○ Majoritetsdemokrati ▪ Sikrer i noe større grad stabilitet og effektivitet ▪ UK blir plassert her ○ Konsensusdemokrati ▪ Sterkt som demokratisk målt ▪ De nordiske landene regnes inn her - - I et demokrati er folket utgangspunktet for all politisk autoritet - enten det er direkte demokrati eller representativt. ○ Direkte demokrati er krevende i komplekse, moderne samfunn, og folket velger derfor representanter til å fatte beslutninger for folket. - De valgte representantene utgjør parlamentet, eller Stortinget i Norge. Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 1 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 - Heller ikke Stortinget har full oversikt over saker, dermed har det utøvende organet dette ansvaret - I Norge har regjeringen dette ansvaret ut fra et parlamentarisk styringsprinsipp. - For at regjeringens vedtak skal iverksettes, trenger de et administrativt apparat - forvaltningen eller byråkratiet. ○ Det er disse departementene som utformer detaljerte forslag som politikerne bestemmer seg for og sørger for at offentlig politikk settes ut i livet. ○ Tilsyn bidrar til at intensjonene i lover og bestemmelser blir etterlevd. - Styringskjeden er sluttet når folket "evaluerer" den politikken som har blitt fattet. 4. Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede - Teoretisk sett kan den demokratiske styringskjeden ses på som en delegeringskjede. ○ Å delegere betyr å "gi myndighet til å opptre på ens vegne" ○ Den som gir makt og myndighet omtales ofte som prinsipal. ○ Den som får myndighet til å opptre på prinsipalens vegne, kalles agent. ▪ Folket er prinsipal - Politikerne er agent - Gjennom styringskjeden, endres det hvem som er prinsipal og agent. - Det er likevel ikke like lett å samkjøre delegeringskjeden og den demokratiske styringskjeden ○ Grunnen er det siste leddet mellom forvaltningen og folket. 5. Svekkelse av den demokratiske styringskjeden - Styringskjeden kan brytes flere steder. - Første brudd - Folket og parlamentet ○ Hva hvis folket ikke er representativt ○ Lav valgdeltakelse vil føre til lav legitimitet ○ Et urettferdig valgsystem og politisk korrupsjon - gjennom kjøp og salg av stemmer - Andre brudd - Parlamentet og utøvende organ ○ Blir ikke enige om hvilke partier som skal danne regjering ○ Hvis Stortinget hele tiden driver med detaljstyring, vil man kunne si at styringskjeden er svekket - Tredje brudd - Utøvende organ og forvaltningen ○ Regjeringen skal fatte alt av avgjørelser ○ Samme andre veien ○ Forvaltningen ikke evner å fatte avgjørelser - Fjerde brudd (nede til høyre) ○ Hvis forvaltningen ikke klarer å levere offentlig politikk (eks. korrupsjon) Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 2 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 ○ Hvis man kan slippe over grensen ved å gi penger 6. Svakheter ved den demokratiske styringskjeden som bilde og modell - Den demokratiske styringskjeden fanger ikke opp de ulike aktørene som er "over" eller "ved siden av" hovedaktørene. - Over ○ Det kan være overnasjonale systemer som EU gjennom EØS-avtalen. - Ved siden av ○ Domstolen inngår ikke i kjeden. Stadig flere områder "rettsliggjøres", som betyr at stadig flere lover gir rettigheter til ulike tjenester som f.eks. utdanning og helse. □ Konflikter på rettighetsfestede områder er ikke gjenstand for politiske prosesser. □ Makt- og demokratiutredningen stilte spørsmål ved om rettsliggjøring minsker handlingsrommet for politikere, som på den måten er en trussel mot demokratiet. ○ Frivillige organisasjoner og private aktører □ Frivillige organisasjoner er tett integrert i det politisk-administrative systemet, både formelt og uformelt:  Formelt: ◊ Representert i offentlige styrer, utvalg og råd ◊ Gir høringsuttalelser til saker ◊ Forhandlingsparter for staten i forbindelse med lønnsoppgjør  Uformelt: ◊ Gjennom aksjoner og lobbyvirksomhet ◊ Gjennomfører oppgaver på vegne av det offentlige som drift av sykehjem og barnehager 7. Offentlig politikk og styringshensyn i det offentlige - Definisjon av politikk: - Politikk er autoritativ verdifordeling. ○ Det betyr at befolkningen aksepterer politikken, at den er legitim. - Offentlig politikk kan forstås som utforming og fordeling av fellesgoder og individuelle goder som det offentlige hat ansvar for. 8. Et teoretisk blikk på ulike faset i offentlig politikk - Utviklingen av offentlig politikk kan fremstilles i fem ulike faser - Agendasetting, utvikling av forslag (politikkformulering), beslutningstaking, implementering og evaluering - - Bruker skolemat som eksempel ○ Agendasetting: □ Handler om hvordan samfunnsproblemer kommer på dagsorden og får Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 3 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 politikernes oppmerksomhet. F.eks. skolemat. ○ Politikkformuleringen □ Handler om hvordan ulike forslag blir utredet i forvaltningen. Blir enige om hvordan politikken skal være, noe som varierer på de ulike nivåene □ Ulike synspunkter på skolemat (trenger, trenger ikke) ○ Beslutningstaking □ Handler om hvilke av forslagene som skal velges ○ Implementering □ Regjeringen jobb å sette den valgte politikken ut i liv. ○ Evaluering □ Innhente hvordan tiltaket/politikken har fungert. Er det riktig bruk av midler. 9. Makt, maktutøvelse og maktbaser - Makt kan defineres på flere måter: - Klassisk definisjon ○ A har makt over B i den grad at A kan få B til å gjøre noe B ellers ikke ville gjort - Maktens tre ansikter 1. Beslutningstaking. Direkte form, ofte synlig og kan studeres ved å se på politiske holdninger og avgjørelser. - En statsminister bestemmer hvem som skal være minister. - En politibetjent utøver direkte beslutningstaking når en mistenkt blir arrestert. 2. Dagsordensmakt. Mer indirekte og handler om å påvirke hvilke saker som er på den politiske dagsordenen. - Kan være synlig, men også usynlig dersom enkelte saker blir holdt tilbake av sterke aktører. 3. Ideologisk makt. Makten er ikke direkte eller synlig, men handler om påvirkning av folks ønsker og tanker. 10. Autoritet og myndighet - For at maktutøvelsen skal være akseptabel og legitim, må den begrunnes i autoritet og myndighet. - Max Weber skiller mellom tre ulike former for autoritet: 1. Tradisjonell autoritet - Tradisjoner går i arv, som de kongelige. 2. Karismatisk autoritet - Følger av personlige kvaliteter 3. Legal-rasjonell autoritet - Den myndighet som følger av lovverket. 11. Makt- og oppgavefordeling i det norske styringssystemet - Maktfordelingsprinsippet sikrer at lovgivende, utøvende og dømmende makt skilles. Også kalt horisontal maktfordeling. - I Norge har vi også vertikal maktfordeling: Det nasjonale, det regionale og det lokale nivået. 12. - Nyttige ord og begreper Delegere Offentlig politikk Makt Legitimitet 13. - Oppgaver Hva menes med den demokratiske styringskjeden? Hvordan man si at den demokratiske styringskjeden brytes eller svekkes? Hva menes med maktens tre ansikter? Hvilke tre former for autoritet kan gi opphav til legitim maktutøvelse? Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 4 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 Kapittel 2 - De ulike samfunnssektorene 1. Læringsmål - Vite hva som kjennetegner offentlig, privat og frivillig sektor, og hva som skiller sektorene fra hverandre - Vite hvilke funksjoner de ulike sektorene har i samfunnet - Kjenne til ulike syn på hvilke oppgaver som bør løses innenfor den enkelte sektor - Forstå hvorfor vi har en stor offentlig sektor i Norge - Vite hvilken rolle de ulike sektorene har i Norge sammenlignet med andre land - Vite hvordan de ulike sektorene samarbeider i Norge, og hvordan dette samarbeidet kan påvirke den demokratiske styringskjeden 2. Innledning - I Norge står tre ulike sektorer - offentlig, privat og frivillig for tjenestene befolkningen trenger. - For at samfunnet skal fungere, er vi avhengige av at alle disse sektorene ○ Fordeler oppgavene seg imellom på en hensiktsmessig måte ○ At de samarbeider godt. - Det at fordelingen mellom sektorene er slik den er i dag, er ikke naturgitt - det er en konsekvens av historisk utvikling og av politiske beslutninger. 3. Hva kjennetegner offentlig, privat og frivillig sektor? - De institusjonene og organisasjonene som produserer varer og tjenester vi har bruk for befinner seg enten i det offentlige, private eller frivillige. ○ De skiller seg fra hverandre når det gjelder: - Hvilke mål som søkes realisert - Hvem som har kontroll og innflytelse over hva som produseres - Når det gjelder hvordan det produseres, fordeles og finansieres. - Offentlig sektor: ○ Samlebetegnelse på all virksomhet som drives av offentlige myndigheter. ○ I Norge omfatter det: - Statsforvaltningen - Kommuneforvaltningen (fylkeskommuner/regioner og kommuner) - Forretningsmessige foretak - Selskaper eid eller kontrollert av staten eller kommunene. ○ Har som mål å produsere tjenester som kommer alle til gode, og fordele oppgaver og tjenester som anses å være felles anliggender. - I Norge gjelder dette blant annet: - Skole, helse, miljøvern og kultur. ○ Kontrollert av staten, som i Norge indirekte er gjennom stemmeretten ○ Finansiert gjennom skatter og avgifter - Privat sektor: ○ Har som målsetning å skape økonomisk profitt ○ Omfatter alle sektorer i privat eie som har profitt for øye. ○ Myndighetene har kun indirekte kontroll gjennom lovgivning og regulering. ○ Innbyggere har også en form for kontroll over det private markedet, styrt gjennom marked/etterspørsel. - Gjennom markedsmekanismen bidrar privat sektor til verdiskapning og til å forvalte felles verdier - selv om dette ikke nødvendigvis målet til den enkelte private bedriften. ○ Finansiert gjennom kjøp og slag av varer og tjenester. - Frivillig sektor: ○ Omfatter ikke-statlige og private virksomheter som ikke har som mål å skape profitt. ○ Kjennetegnes ved at de har et allmennyttig siktemål, og bygger på medlemskap og donasjoner. - Kalles også for "ideell sektor", fordi den har et ideelt siktemål. ○ Finansieres i hovedsak av frivillig arbeid, medlemskap og donasjoner, samt en betydelig Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 5 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 støtte fra staten. ○ Medlemmene som har kontroll over hvilke varer og tjenester som produseres. - Det er viktig å bemerke at skillelinjene ikke er så klare som over. ○ Offentlige sektorer kan drives etter markedsprinsippet ○ Privat sektor kan ha andre mål enn profitt - Det er et omfattende samarbeid mellom de tre sektorene 4. Ulike handlingslogikker i de tre sektorene - Institusjonell logikk: ○ Beskriver de regler, antakelser og verdier som individer handler etter innenfor en bestemt kontekst. - I offentlig sektor er det regler om at alle beslutninger skal dokumenteres skriftlig og at det er forventinger om at alle skal behandles likt og rettferdig. - Kommando og kontroll: ○ Krever en hierarkisk oppbygning - Nettverkslogikk: ○ Ingen sitter på toppen, og alle aktørene er knyttet til hverandre gjennom et nett av relasjoner. ○ Nettverk blir brukt som koordineringsmekanismer, der det offentlige, private og frivillige samarbeider med f.eks. redningstjenester i søkt etter savnede personer. - (Militær/politi - Fiskebåter - Røde Kors) 5. Hva produsere de ulike sektorene - Offentlig: ○ Eks. er alene om å tilby tjenester som er knyttet til det at staten har monopol på tvangsmakt, som politi og militær. ○ "Gratispassasjerproblemer" - Tjenester som er fellesgoder som er ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende. - Tjenester som man vil tjene godt på selv om man ikke betaler. - Eks. Politi, bedret luftkvalitet. - Privat: ○ Produserer de fleste forbruksvarer som mat, klær og mobiltelefoner - Frivillig: ○ Alene om å produsere tjenester som offentlig sektor ikke prioriterer å tilby, og som privat sektor heller ikke tilbyr. - Det finnes eksempler på tjenester som produseres av alle sektorene: ○ Helse og utdanning som eksempler. ○ Elbiler: Produseres av private, fremmes av frivillige og godtgjøres av myndighetene. - Dersom private og frivillige tilbyr tjenester som det offentlige også tilby, er det ofte strengt regulert hvordan disse tjeneste skal utformes. ○ Eks. En privat grunnskole kan ikke fullt ut kopiere (og dermed konkurrere) med offentlige skole. Det kreves at de har en alternativ undervisningsideologi eller på annen måte gi et tilbud som det offentlige ikke gir. 6. Samarbeid mellom sektorene - Samstyring eller "Network governance": ○ Når sektorer samarbeider om å produsere tjenester. Eks. skole og sjakklubb. ○ Redningstjenesten er et annet eks. - Samstyring kjennetegnes av at aktørene er autonome. 7. Ideologiske og politisk syn på hva som bør være de ulike sektorenes størrelse og ansvarsområde - Hvilke oppfatninger man har om hva som bør være offentlig, privat eller frivillig, har tradisjonelt vært knyttet til høyre-venstre-aksen i politikken. 8. Historisk utvikling fra minimalstat til velferdsstat - Minimalstat: Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 6 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 ○ Det er en stat som bare ivaretar de oppgaven og yter de tjenester som privat sektor ikke er villig til å løse, fordi ingen vil betale for dem. ○ Minimalstatsoppgaver kjennetegnes ved at alle nyter godt av dem, uavhengig av om de betaler for dem eller ikke. - I nyere tid har utdanning blitt en del av definisjonen av minimalstat. ○ Utdanning er bra for den enkelte, men er også bra for samfunnet med et høyt utdannet befolkning. - Velferdsstat: ○ Betegner en stat som i tillegg til å sørge for innbyggernes sikkerhet, også yter dem en rekke grunnleggende goder, som f.eks. utdanning, helsetjenester og økonomisk sikkerhet ved bortfall av arbeid. ○ Forklaringer på hvordan velferdsstaten oppsto: - Det sosiale nettverket folk tidligere hadde, falt bort da de flytter fra landsbygda og inn til byene. Dersom en arbeider skadet seg og ikke kunne jobbe, hadde han ingen som kunne hjelpe han. - Samtidig ble stemmerett innført, og de stemte da på dem som ønsket slike ordninger. - Prinsipielt argumenterte arbeiderbevegelsens politiske partier for at de sosiale omkostningene ved den økonomiske utviklingen var så store at staten måtte tilby en form for sosial forsikring. 9. Moderne ideologiske argumenter for de ulike sektorenes størrelse og ansvarsområde - På 1980-tallet dreide de politiske strømningene til høyre, båret frem av en ideologi som omtales som nyliberalisme. ○ Den oppsto i USA og UK og innebar en sterk kritikk av velferdsstaten, som man mente hadde vokst seg altfor stor, ineffektiv og kostbar. ○ Statlig inngripen blir sett på som et ode som bør begrenes mest mulig. ○ Omfordelingen av ressurser og tjenester skal ivaretas av "markedets usynlige hånd" ○ Statens oppgave er å bidra til å holde markedet oppe og korrigere for markedssvikt, ellers bør myndighetene la tilbud og etterspørsel styre. ○ Som en motsats, vil det dersom det offentlige bestemmer, føre til uheldige konsekvenser. - Eks. boligbygging. Dersom staten bygger mange boliger og tilbyr dem til en billig penge. Når prisen går ned, blir insentivene for utbyggerne redusert, det blir bygget færre boliger, og enden på visa kan være boligmangel. 10. Et populært kompromiss - samskaping og samstyring - Samproduksjon forener tilsynelatende det beste av to verdener: ○ Man drar nytte av innovasjonskraften i det frie markedet, som ikke er underlagt politisk styrte prioriteringer, og man sikrer at velferdstjenester blir produsert på en effektiv måte. ○ Samtidig utfordrer samproduksjon den demokratiske styringskjeden ved at det ikke lenger blir like åpenbart hvem som skal holdes ansvarlig for politiske beslutninger og resultater. 11. Hvordan er ansvarsfordelingen mellom sektorer i Norge sammenlignet med andre land? - Liberale velferdsstater: ○ Ligner på minimalstaten. ○ Offentlige sosiale ytelser gis kun til de fattigste, etter streng behovsprøving ○ De fungerer som forsikringssystemer, og hvilke ytelser man har rett på, avhenger av hvor mye man har betalt inn. Eks. USA - Konservative velferdsstater: ○ Knytter velferdsytelser til individenes posisjon i arbeidslivet. ○ Som arbeidstaker avsetter man en del av lønnen sin til pensjonsforsikring, og sosiale ytelser er basert på hvor stor premie som er betalt inn. - Sosialdemokratiske velferdsstater: ○ Staten i sterkere grad mot de andre modellene, griper inn i markedet. Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 7 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 ○ Universelle ytelser omfatter hele befolkningen, uavhengig av tidligere opptjening, og med begrenset innslag av økonomiske behovsprøving. ○ Alle nordiske land følger denne modellen, som ofte omtales som "den nordiske modellen". - Utfordringer for den norske velferdsstatsmodellen: ○ Kan bli vanskelig å opprettholde i fremtiden grunnet lave fødselstall, kombinert med at folk lever lengre enn før 12. - Nyttige ord og begreper Offentlig sektor Privat sektor Frivillig sektor Minimalstat/nattvekterstat Nyliberalisme Samstyring 13. Oppgaver - Hva taler for og hva taler imot en stor offentlig sektor? - Ville det vært hensiktsmessig om arbeidsfordelingen mellom sektorene var annerledes enn den er i Norge i dag? - På hvilke områder kan samstyring fungere godt, og på hvilke områder kan samstyring by på problemer? - Hva kan være årsakene til at ulike velferdsmodeller har etablert seg i ulike deler av verden? - Hvilke fremtidige utfordringer står den norske velferdsstaten overfor? Kapittel 3 - Inntakssiden i politikken: den demokratiske meningsdannelsen 1. Læringsmål - Ha kunnskap om hvordan meninger dannes og hvordan de kanaliseres inn i den demokratiske styringskjeden - Vite hva agendasetting/dagsordensetting innebærer, og at det finnes ulike syn på hvem som bør sette dagsorden - Vite at det finnes ulike prinsippet for hvem som skal være med å fatte demokratiske beslutninger - Kunne skille mellom valgdemokrati, deltakerdemokrati og deliberativt demokrati og prinsippene bak ulike former for demokrati 2. Innledning - Demokratisk inntaksside: ○ Handler om hvordan saker blir satt på dagsorden, hvordan meninger og standpunkter filtreres inn i det politiske beslutningssystemet, hvem som får være med og bestemme, og hvordan beslutninger fattes. - Hvordan dette gjøres i et demokrati, henger sammen med hvilke demokratiske idealer som legges til grunn. Det er i hovedsak tre demokratiske inntakssider for de ulike demokratiidealene: ○ Konkurransedemokrati ○ Deltakerdemokrati ○ Deliberativt demokrati 3. Direkte eller indirekte demokrati? - Overgangen fra direkte til representativt demokrati er blant annet en konsekvens av størrelse. ○ Dette henger sammen med at oppgavene blir mange og komplekse, og det derfor er bedre å sette noen som har fått delegert ansvar til å fatte avgjørelser. ○ Disse vil da kunne sett av tid til å sette seg godt inn i saken det gjelder. - Det norske demokratiet er i all hovedsak representativt. Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 8 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 ○ Direkte demokrati har skjedd ved f.eks. folkeavstemninger om EU-medlemskap og kommunesammenslåing. ○ Folkeavstemninger i Norge er rådgivende. 4. Velge, handle, snakke? Tre ulike syn på hva som er et godt demokrati - Konkurransedemokratisk tradisjon: ○ Hovedprinsipp at folket velger mellom forskjellige politikere eller politiske partier som skal styre på deres vegne. ○ Joseph Schumpeter, konkurransedemokratiets far, mente at folk flest ikke hadde god nok oversikt over ulike saker eller over konsekvensene av ulike politiske løsninger, til at de kunne styre seg selv. ○ Innbyggere deltar politisk gjennom bruk av stemmeseddelen. ○ Det er viktig at innbyggerne har god tilgang på informasjon, at de holder seg informert og benytter seg av sin stemme. - Deltakerdemokratisk tradisjon: ○ Folket burde være sterkere forankret i deltakelsen enn i konkurransedemokrati. ○ Folket må delta aktivt i politiske beslutningsprosesser også mellom valgene, fordi folkelig deltakelse vil gi bedre beslutninger, men også fordi deltakelse i seg selv er en lærings- og siviliseringsprosess som utvider folks perspektiver og evnen til politisk tenkning og prioritering. - Eks. skille mellom viktige og mindre viktige saker. ○ Carole Pateman har argumenter for dette synet, som har røtter tilbake til John Stuart Mill. - Deliberative demokratitradisjon: ○ Skiller seg fra de to andre, ved at politisk diskusjon opphøyes til å bli en viktig beslutningsmekanisme. ○ Når man skal fatte politiske beslutninger, bør man velge dem som fremstår som mest fornuftige. Måten dette gjøres på er gjennom grundige diskusjoner. - For å nå den beste beslutningen, er det viktige at all relevant informasjon blir lagt frem og at alle berørte blir hørt. ○ En forutsetning er at de som deltar i diskusjonen, er villige til å endre sitt standpunkt i møte med argumenter. ○ Alle skal potensielt kunne delta og det trengs derfor et offentlig rom der alle kan komme med sine synspunkter. - I moderne demokratiet er ofte mediene et slik rom. ○ Jürgen Habermas er den fremste talspersonen for denne retningen. 5. Hvem er folket? Prinsipper for representasjon - "Folket" som kan stemme i Norge, er i dag personer over 18 år eller de som blir 18 år i valgåret. - I kommuner har man mulighet til å stemme om man har bodd i ladet i tre år og er hjemmehørende i kommunen. - "Prinsippet om berørte parter": ○ De som berøres av en beslutning skal kunne påvirke saken. ○ Vi har stemmerett i den kommunene eller landet vi bor i ut fra antakelsen om at de som bor innenfor et bestemt territorium, vil bli berørt av beslutninger som fattes der. ○ Dette prinsippet byr også på utfordringer. Hvem er de berørte? - Eks. en skatepark som skal bygges: - Høre med de unge og skater om hvordan de ønsker det - Berørte parter vil være foreldre, de som bor rundt og i prinsippet alle i kommunen, ettersom penger blir brukt på skatepark, fremfor andre ting. - Kalles for sommerfugleffekten 6. Prinsipper og praksis - I Norge legges begge prinsippene til grunn: "Alle tilhørende" og "alle berørte parter" - I tillegg legges et tredje prinsippet til grunn; preferanseintensitet. ○ Det betyr at de som mener sterkt om en sak og dermed prøver å påvirke utfallet, blir gitt Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 9 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 mer innflytelse enn de som ikke er like sterk påvirket. 7. Deltakelse i og mellom valg - Det er en vedvarende tendens at valgdeltakelse øker med alderen. ○ Forklares ved at folk modnes politisk og på den måten innser hvordan politikken angår dem. - Høy input-legitimitet: ○ Dersom de rette menneskene har fått bestemme og alle relevante standpunkter og argumenter er blitt vurdert. - Høy output-legitimitet: ○ Dersom utfallet av en beslutning er i tråd med folkets ønsker. 8. Hvordan kommer saker på den politiske dagsordenen? - Det å sette dagsorden har ulike teorier ○ Deskriptiv - Forklarer hvordan dagsorden faktisk settes ○ Normativ - Forklarer hvordan dagsorden burde settes - En agenda kan defineres som "settet av politiske spørsmål eller saker som faller innenfor rammen av det man anser som legitime problemer som fortjener politisk oppmerksomhet". - Mediene har stor innflytelse på hva som kommer på dagsorden. Mediene kan ikke si hva vi skal mene, men hva vi burde mene noe om. - Dagsorden handler i bunn og grunn om hva hver enkelt mener er viktig. - Folkets, politikernes og mediene agenda har et gjensidig avhengighetsforhold. 9. Agendaer og ulike perspektiver på demokrati - Konkurransedemokratisk tradisjon: ○ Politikerne som skal sette dagsorden. Mediene skal formidle politikernes dagsorden til befolkningen, og befolkningens agendasettingsmakt ligger i at de ved valg kan stemme på det partiet som er opptatt av de sammen tingene. - Deltakerdemokratisk tradisjon: ○ Befolkningens agenda som er viktigst. ○ Politikken skal desentraliseres, og folk skal i større grad styre seg selv. ○ Dette kommer frem i det norske lokaldemokratiet ved at befolkningen kan være med på å bestemme hvilke saker kommunen skal prioritere. - Deliberative demokratitradisjon: ○ De viktigste sakene er ikke gitt på forhånd. ○ Det er ikke slik at befolkningen har en agenda man kan telle seg frem til, eller at politikerne har fastsatte politiske agendaer som de prøver å vinne oppslutning om. ○ Agendaen er derimot noe politikere og befolkningen diskuterer seg frem til. 10. Interessegruppers agendasettingsmakt - Innbyggere opptrer ikke alltid som privatpersoner, men organiserer seg i grupper. ○ Legeforeningen, sykepleierforeninger osv. 11. - Nyttige ord og begreper Demos Dagsorden/agenda Konkurransedemokrati Deltakerdemokrati Deliberativt demokrati 12. Oppgaver: - Styrkes eller svekkes den demokratiske styringskjeden når innbyggerne deltar i politiske prosesser mellom valgene? - Hvem før være folket, eller "demos" i et demokrati - hvilke befolkningsgrupper bør få være med å bestemme? Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 10 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 Kapittel 4 - Valgordningen - prinsipper og effekter 1. - Læringsmål Ha kunnskap om hovedtyper av valgordninger Ha kunnskap om hvilke overordnede hensyn de ulike valgordninger ivaretar Ha kunnskap om hovedtrekk i den norske valgordningen for stortingsvalg Ha kunnskap om hovedforskjeller i valgordningen for stortingsvalg og kommune-/fylkestingsvalg - Kjenne til valgordningen til Sametinget - Kunne reflektere over fordeler og ulemper ved ulike valgordninger 2. Innledning - Folket styrer gjennom valgte representanter. For å sikre dette, må det regelmessig innenfor en rimelig tidsperiode gjennomføres frie valg. - Det forutsetter allmenn stemmerett, at innbyggerne kan velge mellom ulike alternativer - At valgordningen er utformet slik at den sikrer en representativ folkevalgt forsamling. - Folkesuverenitetsprinsippet: ○ All legitim statsmakt skal ha sitt utspring i folket. 3. Den rettslige forankringen - Grunnloven eller vanlig lov - Reglene som gjelder for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og Sametingsvalg, er plasser i ulike lover: ○ Grunnloven - Inneholder kun regler om stemmerett og valg til Stortinget. - Alle grunnlovsendringer må ifølge reglene tas opp og voteres over i to påfølgende storting, og begge gangene krevers det 2/3 flertall i et stortingsmøte der minst 2/3 av representantene er til stede. ○ Valgloven - Kan endres gjennom prosedyrene som gjelder behandling av vanlige lover i Stortinget, der en lov blir behandlet to ganger. ○ Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven) 4. Elektoratets sammensetning i Norge - hvem har stemmerett? - Demos: ○ De som kan stemme ved et valg - Prinsippet om allmenn eller alminnelig stemmerett tilsier i utgangspunktet at alle mennesker har rett til å stemme og stille til valg, men det er vanlig at det stilles krav om alder og nasjonalitet. - Hvem regnes som borger med stemmerett? ○ Utvidelsen av den norske stemmeretten har - i likhet med andre moderne demokratier i store trekk dreid seg om vilkår knyttet til eiendom og inntekt, kjønn, alder og statsborgerskap: 1814: - Stemmerett knyttet til embete, eiendom eller bygslet i jord i minst 5 år, forbeholdt menn over 25 år, ikke automatisk registret i manntall. 1898: Allmenn stemmerett for menn 1913: Allmenn stemmerett for kvinner 1920: Stemmerettsalder senket fra 25 år til 23 år 1946: Stemmerettsalder senket til 21 år 1967: Stemmerettsalder senket til 20 år 1978: - Stemmerettsalder senket til 18 år Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 11 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 - Nordiske statsborgere med 3 års registret botid i Norge fikk stemmerett ved kommunevalg. 1983: Alle utenlandske borgere med minst 3 års registrert botid i Norge fikk stemmerett ved kommunevalg 1989: Regler om stemmerett til Sametinget. Spesielle vilkår for oppføring i valgmanntall. 1999: Nordiske statsborgere har stemmerett ved kommunevalg fra den dagen de er registrert i norsk folkeregister som bosatt i Norge 2001 og 2015: Forsøk med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg. - Hovedargumenter for og mot at 16-åringer har stemmerett: ○ For: - De er modne nok til å foreta et selvstendig politisk valg, og at det derfor er rettferdig at de får være med å påvirke politiske avgjørelser som de selv blir påvirket av. ○ Mot: - Forsøkene førte ikke til økt valgdeltakelse på sikt, slik man håpet. - Valgdeltakelsen blant 16-åringer var langt høyere enn blant ordinære førstegangsvelgere, men effekten lot ikke holde seg ved neste valg. - Stemmerettsalderen skulle følge myndighetsalderen. ○ Grunnet forsøkene, ble flere unge valgt inn i kommunestyrene, der eldre er overrepresentert. 5. Overordnede hensyn i utformingen av valgordninger - idealer og realiteter - En valgordning skal sikre at alle stemmeberettigede får gitt uttrykk for sine preferanser, og at stemmene så blir omdannet til mandater - for partier og personer - slik at folkeviljen blir avspeilet på en god og rettferdig måte. - Utgangspunktet er at én velger - én stemme. ○ Dette vil derimot gjøre fordelingen av mandater noe ujevnt, ettersom flere bor i byene enn på landet. ○ Derfor har Norge og flere andre land innført en praksis om at stemmer kan veie ulikt avhengig av hvor en bor. - Eks. I Finnmark veier én stemme over dobbelt så mye som én stemme i Oslo. - Likevel, ettersom det er nær 10 ganger så mange som bor i Oslo kontra Finnmark, er antallet representanter bare fire ganger så stort. - I Norge er valgordningen utformet slik at den gjør det mulig å etablere styringsdyktig flertall. ○ Dette gjøres ved valgordningen utformes slik at store partier får et såkalt "styringstillegg" i valgoppgjøret: De får flere representanter på Stortinget enn stemmetallene tilsier. 6. Hovedtyper av valgordninger - Flertallsvalg og forholdstallsvalg regnes som de to hovedtypene av valgordninger. - Flertallsvalg: ○ Partiet med flest stemmer, vinner det ene eller alle mandatene i den valgkretsen. ○ Kan også foregå som kvalifisert flertall, som betyr at kandidaten som vinner må ha en viss andel stemmer. ○ Favoriserer store partier, og fungerer best i et topartisystem. - Mindre partier blir tapere. - Forholdstallsvalg: ○ Antall mandater avhenger av hvor stor andel av stemmene partiene får. ○ I Norge fungere fylkene som valgkretser ved Stortingsvalg. ○ De fleste land i Europa benytter seg av forholdstallsvalg. - Unntak er UK og Frankrike. ○ Ivaretar hensynet til politisk representativitet, men hensynet til styringseffektiviteten ivaretas ikke like godt. - Med mange små partier, kan det bli vanskelig å etablere et stabilt Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 12 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 regjeringsalternativ. - Dette hindres til dels av sperregrensen. - Det mest vanlige er en kombinasjon av forholdstallsvalg og direkte valg. - Indirekte valg: stemmer på valgmenn, som igjen stemmer på kandidatene ○ USA har dette, der velgerne stemmer på valgmenn, gjerne fra partier, som så velger presidentkandidaten til partiet. 7. Antall valgdistrikt og fordeling av mandater på distrikt - Stortinget består av 169 representanter, hvorav 150 er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater. - Partipolitisk proporsjonalitet: ○ Jo færre og større valgdistrikter, desto lettere er det å oppnå godt samsvar mellom andelen stemmer et parti får, og andelen mandater det blir sittende igjen med. ○ Ulempen er at det blir vanskeligere å tilfredsstille geografisk representasjon. - Geografisk proporsjonalitet: ○ Ulik veiing av stemmer. 8. Fordelingsmetoder, utjevningsmandater og sperregrense - I Norge bruker vi en modifisert St. Laguë for beregning av mandater. - - Metoden over brukes på de 150 distriktsmandatene, som skal fordeles fra de 19 fylkene. - I tillegg skal det velge inn 19 utjevningsmandater, ett fra hvert fylke. ○ Utjevningsmandater er mandater som gis til de partiene som kommer dårligere ut i den distriktvise fordelingen enn de ville gjort om hele landet var én valgkrets. ○ Det vil foreligge "reststemmer" som ikke gir uttelling i den distriktvise fordelingen, som utjevningsmandatene fanger opp. ○ Sperregrense: For å kunne få et utjevningsmandat må partiene imidlertid ha mer enn 4% oppslutning på landsbasis 9. Valgordning ved kommune- og fylkestingsvalg og ved valg til Sametinget - Felles valgdag for Stortings- og fylkes- og kommunevalg. ○ Kan argumenteres for med tanke på lav valgdeltakelse i fylkes- og kommunevalg. ○ Likevel blir det advart mot dette, ettersom at valgene kanskje blir mer ubegrunnet. ○ En annen ting mot, er at det da vil gå fire år mellom hver gang innbyggerne kan komme med sin mening. Som i Norge, hvor det i prinsippet er valg annethvert år, vil fylkes- og kommunevalgene vil innbyggerne få muligheten til å komme med sine tanker om de er fornøyde eller misfornøyde med hvordan regjeringen fungerer. - Videre vil det være enkelte som er 21 år første gang de kan stemme. 10. - Nyttige ord og begreper Valgkrets Forholdstallsvalg og flertallsvalg Distriktsmandat Utjevningsmandat Deletallsmetode Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 13 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 - Sperregrense 11. - Oppgaver Bør 16-åringer ha stemmerett? Hvordan balanseres ulike hensyn i et valgsystem? Hvilke fordeler og ulemper har forholdstallsvalg og flertallsvalg? Hvilke fordeler og ulemper har ordningen med utjevningsmandater og sperregrense? Hvilke fordeler og ulemper har ulike utregningsmetoder for å fordele mandater til partiene? Hvordan skiller valgordningen for stortingsvalg seg fra valgordningen for kommune- og fylkestingsvalg? Kapittel 5 - Stortinget og regjeringen 1. - Læringsmål Kjenne til prinsippene i statsforfatningen om maktfordeling Vite hva som menes med parlamentarisme Vite hva som kjennetegner Stortinget og hvordan det fungerer Vite hva som kjennetegner den norske regjeringen og hvordan den fungerer Vite hvordan forholdet mellom Stortinget og regjeringen har utviklet seg de siste tiårene 2. Innledning - Stortinget og regjeringen er henholdsvis den lovgivende og den utøvende makten i samfunnet. - Forholdet mellom Stortinget og regjeringen kan beskrives som "flo og fjære", hvor det regjeringen kan ses på som månen. 3. Prinsippene i statsforfatningen - Oppgave- og rollefordelingen mellom storting og regjering bygger på den franske filosofen Charles Montesquieus maktfordelingsprinsipp. ○ Den lovgivende, utøvende og dømmende makten måtte fordeles på forskjellige maktorganer, slik at ingen kunne oppheve seg selv til tyrann. - Et grunnleggende kjennetegn ved parlamentariske systemer, til forskjell fra presidentsystemer, er at regjeringen utgår direkte fra parlamentet. ○ En parlamentarisk ordning kan altså sies å svekke maktfordelingsprinsippet. - Parlamentarismen gjør det mulig for Stortinget å kaste en regjering, som gjør at regjeringens "overlevelse" avhenger av evnen til løpende å kunne tilpasse seg stortingsflertallet. 4. Hvor representativt er Stortinget? Representantrepresentativitet og partiflora - De folkevalgtes representativitet er sentral når vi skal vurdere kvaliteten på den demokratiske styringskjeden. - Det har blitt konkludert med at Stortingets sammensetning er forskjellig fra befolkningen generelt når det gjelder sentrale bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning, yrke og etter hvert som innvandringen til Norge har økt - etnisk bakgrunn. ○ Om lag 80% av de folkevalgte har høyere utdanning. - Tilsvarende andel i befolkningen er 33%. ○ Kvinneandelen er på om lag 40%, noe som setter Norge i verdenstoppen. - Er profesjonaliseringen av politikerrollen et demokratisk problem? ○ Stadig flere stortingspolitikere har ikke yrkeserfaring utenfor politikken. ○ Naturlig som følge av den økte kompleksiteten i samfunnet. ○ Ulempen er at de folkevalgte ikke har erfaringen fra det "virkelige livet". - Det er noen grunnleggende skillelinjer som danner utgangspunktet for uenighet og konflikter i norsk politikk: ○ En geografisk motsetning mellom de sentrale deler og utkanten, særlig Østlandet vs. Vestlandet og Nord-Norge ○ Motsetninger i kulturelle spørsmål (opprinnelige målsak og alkoholpolitikk) ○ Religiøse og moralske spørsmål ○ Økonomiske motsetninger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 14 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 ○ Økonomiske motsetninger mellom produsenter i primærnæringen og forbruker; eller mellom by og land. ○ Størrelsen på offentlig vs. privat sektor ○ Betydningen av klima, miljø- og naturvern vs. økonomisk vekst ○ Holdninger til innvandring og u-hjelp ○ Holdninger knyttet til internasjonal utvikling og globalisering 5. Stortingets organisering og arbeidsform - Stortinget er ledet av et presidentskap, bestående av én stortingspresident og fem visepresidenter. ○ Velges hver høst når det nye Stortinget konstitueres. ○ Formelt sett er stortingspresidenten det høyeste offentlige vervet i Norge etter Kongen. - Men har reelt sett liten makt. Har likevel en viktig rolle i planlegging og tilrettelegging av Stortingets arbeid og med å etterse at arbeidet i parlamentet er i overenstemmelse med Grunnlovens forutsetninger. ○ Skal opptre partinøytral. - Det skilles gjerne mellom det som omtales som arbeidende og debatterende parlamenter. ○ Stortinget er et arbeidende parlament. - Innebærer blant annet at parlamentet består av spesialiserte komiteer hvor representantene behandler lovforslag og budsjetter. ○ Parlamentet i UK er et debatterende parlament. - Komiteene på Stortinget er saksforberedende, som betyr at de behandler og jobber med saker før de kommer til avstemning i Stortinget. ○ I 2018 hadde vi 12 ulike komiteer. (Se s. 91). ○ Komiteene er spesialisert på sine ulike fag- eller politikkområder. 6. Stortingets tre viktigste oppgaver: Lovgivning, bevilgning og kontroll - 6.1 Lovgivning ○ I paragraf 49 i Grunnloven heter det "Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget" og i paragraf 75a "Tilkommer Stortinget å gi og oppheve lover". ○ For at ikke lover skal behandles "for fort", er det lagt inne enkelte tiltak for å sikre treghet i prosessen. - Når det kommer et lovvedtak, er hovedregelen at lovsakene behandles to ganger med minst tre måneders mellomrom. - Dersom vedtaket ikke får flertall andre gangen, kan det gå til en tredje gang. - Grunnlovsendringer har en enda større treghet i prosessen. - Tanken er at Grunnloven skal være ekstra beskyttet mot raske stemningsendringer i befolkningen. - Derfor krever endringer av Grunnloven godkjenning av to forskjellige Storting.  Valget imellom blir i praksis en folkeavstemning om de konkrete endringene. - 6.2 Bevilgning ○ Den andre viktige oppgaven, er å bevilge penger til statsbudsjettet. ○ På bakgrunn av regjeringens forslag er det altså Stortingets oppgave å fastsette hvor mye penger som skal brukes på de oppgaver staten har ansvar for. ○ Statsbudsjettet har ulike overordnede funksjoner, hvor det er vanlig å skille mellom allokering, omfordeling og stabilisering: - Allokering: - Allokere betyr å tildele. Statsbudsjettet er dokumentet (og prosessen) hvor det står hva de ulike får. - Omfordeling: - Angir de grepene som politikerne tar for å hente inn penger gjennom skatter og avgifter, og fordele dem på ulike tiltak. - Stabilisering: - Knytter seg til statsbudsjetter som makroøkonomisk verktøy. - Hovedansvaret ligger hos Norges Bank, å føre en pengepolitikk (monetær Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 15 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 politikk) som skal sikre målsettingen om en lav prisstigning, noe den gjør gjennom å fastsette rentenivået. - 6.3 Kontroll ○ En siste viktig oppgave for Stortinget er å kontrollere regjeringen og forvaltningen. ○ Stortinget har flere virkemidler for å kontrollere regjeringen og forvaltningen: - Den allmenne stortingsdebatten - Her kan stortingsrepresentanter mulighet til å stille spørsmål til regjeringen og enkeltministre. - Skiller gjerne mellom tre hovedtyper: - Spørretimespørsmål:  To typer spørretimer: ◊ Muntlig spørretime:  Her kjenner ikke den spurte spørsmålene på forhånd og må svare på sparket. ◊ Ordinær spørretime:  Her har den spurte fått tilsendt spørsmålene på forhånd. - Skriftlige spørsmål:  Sendes til bestemte ministre, men blir ikke presentert og debattert i Stortinget. - Interpellasjoner:  Er omfattende spørsmål som danner grunnlaget for lengre diskusjoner i Stortinget. - Kontroll- og konstitusjonskomiteen er Stortingets viktigste interne virkemiddel for kontroll. - Riksrevisjonen er Stortingets viktigste eksterne virkemiddel. - Sivilombudsmannen er også med på å kontrollere forvaltningen, hvor borgere kan melde fra til sivilombudsmannen om de mener de har blitt utsatt for feil. Sivilombudsmannen rapporterer da til Stortinget og påpeker feil. - Riksretten: - Spesiell domstol som nedsettes for å vurdere om medlemmer av Stortinget eller regjeringen har begått straffbare handlinger. 7. Regjeringen - 7.1 Rolle og sammensetning ○ En regjering er en forsamling som kan sies å styre et land eller delstat. - Hvem som blir regjeringsmedlemmer/ministre er det som regel statsministeren som bestemmer ○ Oppgaver: - Den har politisk dagsordenfunksjon i og med at den tar initiativ til og forbereder saker for Stortinget. - Forvaltningsfunksjon; den skal iverksette saker som parlamentet har vedtatt. - Dette innebærer å håndheve lover, utfylle ramme- og fullmaktslover ved å utforme forskrifter, kreve inn skatter og avgifter, forvalte statens eiendommer og selskaper, lede forsvaret og representere Norge utad. ○ Parlamentarismen ble skrevet inn i Grunnloven i 2007, paragraf 7: "Enhver som er medlem av statsrådet, har plikt til å innlevere sin avskjedssøknad etter at Stortinget har fattet beslutning om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til det samlede statsråd. Kongen er forpliktet til å innvilge en slik avskjedssøknad." ○ Positiv parlamentarisme: - Man stemmer i parlamentet for å se om regjeringen har et flertall. ○ Negativ parlamentarisme: - Regjeringen lever så lenge den ikke har et flertall i parlamentet mot seg. (Slik er det i Norge) - Dette åpner for muligheten med mindretallsregjeringer. ○ Parlamentariske basis: - To dimensjoner av type regjering: 1. Hvor mange partier som inngår i regjeringen. 2. Om regjeringen kan regne med støtte fra flertallet i parlamentet eller ikke; Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 16 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 altså om vi har en mindretalls- eller flertallsregjering. ○ Dissens: - Synliggjør uenigheter i regjeringen, og er en viktig mekanisme for å holde den samlet. - 7.2 Andre politiske aktører i regjeringen ○ For å avlaste og hjelpe ministre utnevnes det i Norge to typer politiske ansatte: statssekretær og politisk rådgiver. - Statssekretæren er utnevnt gjennom Kongen i statsråd, og er nevnt i Grunnloven. Der heter det at statssekretæren "handler på vegne av" ministeren, " i den utstrekning vedkommende bestemmer". □ Regnes som ministernes høyre hånd. □ Fungerer ofte som medierådgivere og driver med koordinering og avklaring av uenigheter med statssekretærer i andre departementer. - Politiske rådgivere en ansatte ved SMK. □ Ofte yngre, og fungerer som ministernes personlige sekretærer og taleskrivere ○ Sett i lys av den parlamentariske styringskjeden, kan det være problematisk dersom statssekretærer og politiske rådgivere gis for mye makt. Det kan da være vanskelig å plassere det politiske ansvaret. 8. Forholdet mellom storting og regjering: utvikling over tid - som "flo og fjære" - Mistillitsforslag er et parlamentarisk verktøy som Stortinget kan benytte dersom de mener regjerningen ikke gjør jobben sin. I Grunnloven paragraf 82 heter det "Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendig for behandlingen av de saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer." ○ Ofte dreier mistillitsforslag eller trussel om mistillit seg om at ministeren ikke har informert Stortinget tilstrekkelig. ○ En minister kan i prinsippet felles av Stortinget for hva det enn måtte være. - Kabinettspørsmål er regjeringens måte å presse Stortinget på. ○ Å stille kabinettspørsmål innebærer at regjeringen gjør det klart at den vil gå av dersom stortingsvedtaket i en bestemt sak går imot regjeringen. - Anmodningsvedtak er hvor Stortinget i praksis instruerer regjeringen. 9. 10. - Nyttige ord og begreper Parlament Parlamentarisme Investitur Regjeringskollegium Dissens Ministeransvar Oppgaver Hva menes med Montesquieus maktfordelingsprinsipp? Hva er kjennetegnet på et parlamentarisk demokrati? Hva menes med et arbeidende parlament? Hva menes med Stortingets kontrollfunksjon? Hva er en mindretallsregjering? Hva menes med positiv og negativ parlamentarisme? Hvilke politiske aktører finnes i regjeringsapparatet? Hva menes med sandpåstrøing og stortingsregjereri? Kapittel 6 - Statsforvaltningen - sentraladministrasjon og statlige selskaper Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 17 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 1. - Læringsmål Vite hva som menes med forvaltningen Ha kunnskap om Webers idealmodell for byråkratiet Vite forskjellen på ansvarlig og representativt byråkrati Kjenne til grunnleggende verdier og prinsipper i norsk offentlig forvaltning Ha kunnskap om hvordan den sentrale statsforvaltningen er organisert Vite hva som er de viktigste oppgavene for departementer, direktorater og statlige tilsyn Kjenne til hvorfor staten eier ulike typer foretak og selskaper 2. Innledning - Offentlig forvaltning: ○ Tvetydig. - Brukes om det offentlige organer gjør - Om de offentlige organene som utøver denne virksomheten. ○ Når det brukes om forvaltningsvirksomheten, menes vanligvis all offentlig virksomhet som ikke dreier seg om lovgivning og rettspleie; og som er fordelt på mange områder det være seg skole, helse, forsvar, samferdsel osv. ○ Når begrepet brukes om offentlige organer, menes vanligvis det administrative apparatet, som vi gjerne også betegner som byråkratiet. ○ To typer forståelse av byråkratiet: - Negativt, som er ensbetydende med langsomme prosesser og firkantet, upersonlig regelforståelse. - Positiv, ved at byråkratiet er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati og dermed for en velfungerende demokratisk styringskjede. ○ Den sentrale statsforvaltningen: - Har hele landet som virkefelt. ○ Grovt sett kan man organisere de ulike organene på to måter: - Statlig forvaltningsorganer, som departementer, direktorater, tilsynsorganer og statlige forvaltningsbedrifter - Statseide selskap og foretak. 3. Et teoretisk blikk på byråkratiet - ansvarlig og representativt byråkrati - Byråkratiet vokste frem for å sikre forutsigbarhet og for møte behovet for grundighet og rettferdighet i offentlige prosesser. - Max Weber har formulert en byråkratisk idealmodell: ○ Weber så på byråkratiet som en naturlig videreføring av eller reaksjon på fremveksten av den kapitalistiske markedsøkonomien, som krevde bedre bokholderi og regnskap, samt forutsigbarhet. ○ Det skulle ikke være rom for at enkelte aktører skulle få fordeler fremfor andre - alle skulle behandles likt. - For å sikre likebehandling, var det viktig at byråkratene ble ansatt på bakgrunn av sine faglige kvalifikasjoner, og ikke fikk jobben fordi de kjente noen. ○ Byråkrater skulle være avgrenset fra næringslivet og ikke ha direkte fortjeneste knyttet til områdene det forvaltet. - Staben skulle derfor ha fast lønn og spesialiserte oppgaver. Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 18 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 ○ - Ansvarlig byråkrati: ○ Webers idealmodell. ○ Byråkrater skal være lojale iverksettere av offentlig politikk, nøytrale i sitt forhold til politiske partier og upartiske overfor borgerne. ○ Betyr ikke at de er uten makt. Det har en klar påvirkningsmulighet når det gjelder å ta initiativ og fremme saker for den politiske ledelsen og dermed sette dagsorden. - Samt at de kan påvirke gjennom de forslag som blir lagt frem. Ved at politikerne ikke har dybdekunnskap om alt, må de velge mellom alternativene byråkratene legger frem. ○ Spissformulert er det ansvarlige byråkratiet betegnet som en "organisasjon uten mennesker". ○ Rekrutteres gjennom meritter, altså faglig kunnskap og utdanning. - Representative byråkrati: ○ Hovedtanken er at byråkratene i stor grad bør speile befolkningen; det vil si at byråkratene skal være representative med hensyn til alder, kjønn samt sosial, geografisk og etnisk bakgrunn. - Dette for å sikre legitimitet blant befolkningen. ○ Rekrutteres gjennom representativitet. ○ Deles i to - Passivt og aktivt: - Passivt: □ Byråkratiet er sammensatt slik at det speiler befolkningen □ Sikrer legitimitet fordi den gir ulike samfunnsgrupper muligheten til en karriere - Aktivt: □ Sammensetningen påvirker ikke bare de ansattes holdninger og verdier, men også deres handlinger. □ Byråkratene faktisk vil fremme ønskene til de samfunnsgruppene de ligner på. - Et viktig spørsmål er hva som påvirker byråkratene tenke- og handlemåte. ○ William Niskanen hevdet at offentlig sektor vokste fordi byråkratene hadde egeninteresse av å få mer penger til sine respektive sektorer (1971). Det ga rom for høyere lønninger. - Har blitt kritisert fra ulikehold. Byråkrater ønsker nødvendigvis ikke seg større budsjetter, men for å få mer spennende arbeidsoppgaver. ○ Organisasjonsteoretisk hold: - Det er type stilling og posisjon som først og fremst former byråkratenes holdninger og atferd. - Grunnen til at egeninteresse ikke vil komme til uttrykk i offentlig politikk, er fordi ulike sosialiserings-, disiplinerings- og kontrollmekanismer i byråkratiet forhindrer det. □ Byråkrater vil gjøre slik man pleier å gjøre det. □ Man tilpasser seg, selv om holdningene kanskje ikke endrer seg, fordi man ønsker å bli værende, få muligheten til å klarte osv. □ Egeninteresse blir kontrollert bort ettersom sakene må oppover i hierarkiet. Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 19 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 4. Verdier og hensyn i offentlig sektor - kryssende forventinger i byråkratimodellen - Politisk lojalitet: ○ Handler om å arbeide for den politiske ledelsen som til enhver tid sitter ved makten. Et folkevalgt styre må kunne utøve sin makten, uten at den blir motarbeidet av byråkrater. ○ Byråkrater skal dog ikke bli "overivrige" støttespillere for den politiske ledelsen. De skal være partipolitisk nøytrale. ○ Faglig uavhengighet handler om å være profesjonelle og at beslutninger og vedtak skal være fattet på godt faglig grunnlag. - Hensyn som byråkrater må ta: ○ Ikke delta i statsrådens forhold til eget parti og i forberedelser til valgkamp ○ Ikke bidra til finter og angrep mot statsrådens politiske motstandere ○ Råd skal gis ut fra en faglig plattform som også kunne ha vært brukt overfor en statsråd av en annen politisk farge ○ Vær faglig, men ikke personlig engasjert, ikke identifiser deg med statsråden ○ Still regelmessig kontrollspørsmål: "Er jeg nå i ferd med å innta politikerrollen?" ○ Selge inn regjeringens politikk, "make the minister look good", men holde klar avstand til "spinn" ○ For å unngå et nært forhold bør statsråden ikke tiltales ved fornavn. - Grunnleggende verdier og konsekvenser for forvaltningen ○ 5. Departementene i Norge - I 2018 var det femten departementer + SMK ○ SMK og Finansdepartementet har viktige koordineringsoppgaver, mens de øvrige ofte omtales som fagdepartementer. ○ Se side 118-119 for de ulike departementene. - De enkelte departementene har ansvar for mer eller mindre klart avgrensede fagområder eller sektorer. - Det er ofte slik at departementers ansvar flyttes, slås sammen eller tas vekk. Dette fordi det i Norge er få formelle begrensinger for å gjøre endringer i departementsstrukturen. - 5.1 Departementenes organisering ○ Har en klassisk hierarkisk struktur, der den øverste lederen er departementsråden. ○ Hvert departement har fra seks til åtte fagavdelinger og hver av disse ledes av en ekspedisjonssjef og består av mindre seksjoner. - Disse er organisert ut fra hvilket politikkområde de har ansvar for. Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 20 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 ○ - 5.2 Departementenes arbeidsoppgaver ○ Man skiller gjerne mellom tre oppgaver departementene skal ivareta: 1. De skal forberede saker som behandles i regjeringen og senere vedtas i Stortinget 2. De skal utøve myndighet når det gjelder vedtatt politikk, med andre ord treffe enkeltvedtak i saker og utarbeide forskrifter 3. De skal styre og kontrollere underordnede organer/etater. 6. Direktorater og tilsyn - Direktorater og tilsyn er frittstående forvaltningsorganer, men er likevel underlagt ett eller flere departementer. - I 2018 var det 68 organer som ble klassifisert som direktorater. - Direktoratene har mer avgrensede faglige og tekniske myndighetsoppgaver enn departementene. ○ De har egen ledelse (direktør) og treffer avgjørelser i eget navn. ○ Er en viktig premissleverandør for departementene og utvikler mye av den faglige kunnskapen som ligger til grunn for politikkutviklingen. - Hvilke oppgaver som skal ligge i departementer og hvilke som skal tillegges direktoratene er et stridsspørsmål. - Tilsyn grupperes gjerne sammen med direktoratene, men har som hovedoppgave å drive med kontroll- og tilsynsoppgaver. - Antall tilsyn har økt de siste årene som følge av et økt behov for kontroll av de mange virksomhetene, samt at myndigheten har blitt bevisst på at man må unngå å "la bukken passe havresekken". 7. Statlige forvaltningsbedrifter, selskaper og foretak - I tillegg til departementer, direktorater og tilsyn benyttes det ulike andre organisasjonsformer i statsadministrasjonen, omtalt som selskaper og foretak. Skiller mellom fem ulike hovedgrupper: ○ Forvaltningsbedrifter: ▪ Statlige virksomheter som har oppgaver som ligner privat sektor, men hvor de statlige formålene ikke fullt ut lar seg ivareta marked. Eks. Statens pensjonskasse. ○ Særlovselskaper: ▪ Selskaper som er opprettet på samfunnsområder hvor staten har monopol. Eks. Vinmonopolet og Norsk Tipping, samt Innovasjon Norge. ○ Statsforetak: ▪ En organisasjonsform for næringsvirksomhet, og kan bare eies i sin helhet av den norske stat, representert ved et departement. Eks. Statskog, Statnett. ▪ I helsevesenet eier staten de fire regionale helseforetakene (Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord). ○ Statsaksjeselskaper: ▪ Aksjeselskaper hvor staten eier 100% av aksjene. Disse selskapene har som regel Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 21 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 en klarere markedsbasert virksomhet. Tjener selv penger, men kan også få tildelt penger. ▪ Eks. NRK, NSB, Posten Norge ○ Deleide selskaper: ▪ En rekke statsaksjeselskaper har blitt delprivatisert. Her eier staten minst 50% av aksjene, men hvor alle har mulighet til å kjøpe. ▪ Eks. Equinor og Telenor. 8. Utvikling i forholdet mellom departementene og underliggende etater og virksomheter - Figuren viser et eks. på hvordan ulike tilknytningsformer brukes innenfor et politikkområde Her helse. ○ - I etterkrigstiden bygde den norske staten opp, og flere oppgaver og politikkområder ble lagt under statens ansvar og forvaltning. Dette for å gjøre sentralforvaltningen til et godt redskap for en ekspansiv og styringsvillig stat. ○ Det ble også etablert flere statlige industriselskaper for å sikre politisk styring i gjenoppbyggingen av landet etter krigen. - På 1980-tallet nådde denne ekspansjonen et metningspunkt - offentlig sektor hadde blitt for stor og mektig. For å svare på dette, var omorganisering, fristilling og forenklet saksbehandling, for deretter at direktorater ble opprettet. - Disse har blitt kalt indre fristillingsprosesser ○ Departementene kunne skyve tekniske saker nedover til direktoratet. - Ytre fristillingsprosess ○ Sentrale forvaltningsorganer ble omgjort til statlige bedrifter og selskaper. - Begrunnelsen var et ønske om mindre direkte politisk styring av de mer kommersielle delene av statens virksomhet, altså motsatt av det som skjedde rett etter krigen. ○ Ble kalt "konkurranse- og markedsbyråkratiet" - Fristillingsprosessene har bidratt til et sterkere fokus på politikkformidling og ikke bare politikkutvikling. 9. Rekrutteringspolitikk, demografisk profil og vurdering av ulike beslutningshensyn i sentraladministrasjonen - Ansettelsen til offentlig forvalting har den enkelte virksomhet ansvar for. Det er få "etatskoler" i Norge, men Norsk jernbaneskole og Fengselsskolen er eksempler. Downloaded by Srima Nanda ([email protected]) Side 22 for STV1400 lOMoARcPSD|19447933 - For å sikre sosial representativitet, finnes det innslag av kvoteringsordninger. ○ Eks. at man oppfordrer personer med ikke-vestlig bakgrunn om å søke. ○ Intervjuordningen sier at minst én kvalifisert person med innvandrerbakgrunn kalles inn til intervju til stillinger i staten. ▪ Har bidratt til økt bevisstgjøring, men har begrenset verdi. - Høyere utdanning er nesten uten unntak nødvendig for å kunne bli ansatt. 10. - Nyttige ord og begreper Byråkrati Politisk lojalitet Faglig uavhengighet Ministeransvar Direktorat Indre og ytre fristilling 11. - Oppgaver Hva menes med forvaltning? Hva kjennetegner Webers idealbyråkrati (det an