Cornell template.docx

***Tema***: *Opplysningstiden* ⇒ mentalitetsendring, ideer, og filosofier *Tidsperiode*: cirka 1600 -- 1800 +-----------------------------------+-----------------------------------+ | **Nøkkelord:** | **Notater** | +===================================+=====...

***Tema***: *Opplysningstiden* ⇒ mentalitetsendring, ideer, og filosofier *Tidsperiode*: cirka 1600 -- 1800 +-----------------------------------+-----------------------------------+ | **Nøkkelord:** | **Notater** | +===================================+===================================+ | | ***Nye ideer om menneskets | | | rettigheter:*** Det oppstod nye | | | forestillinger om at mennesket | | | har rett til å søke lykke og et | | | bedre liv. Tanken var at man | | | skulle ta kontroll over naturen | | | og forbedre samfunnet. Viktige | | | begreper som frihet, fornuft og | | | framskritt stod sentralt. Gjennom | | | politiske endringer, | | | erfaringsbasert vitenskap, ny | | | teknologi og økt kunnskap, fikk | | | religion og overtro mindre | | | innflytelse. Dette førte til | | | frigjøring fra undertrykkelse og | | | la grunnlaget for den moderne | | | verden, der kunnskap og | | | vitenskapelige verktøy bidro til | | | bedre problemløsning. | | | Opplysningstiden inspirerte | | | tanker om universelle | | | menneskerettigheter og demokrati, | | | noe som igjen preget | | | uavhengighetserklæringene i både | | | den amerikanske og franske | | | revolusjonen. Begge revolusjoner | | | kjempet for å frigjøre seg fra | | | henholdsvis Storbritannia og | | | eneveldig styre, og etablere | | | selvstyre basert på folkets | | | vilje. | | | | | | ***Kritikk av | | | opplysningsprosjektet:*** Selv om | | | opplysningstiden skapte håp om en | | | bedre fremtid, mente kritikere at | | | dette var en falsk tro. De hevdet | | | at det var umulig å frigjøre seg | | | fra gamle tradisjoner som kultur, | | | historie og religion uten å | | | risikere kaos i samfunnet. I | | | løpet av 1700-tallet utviklet | | | ideene om frihet og demokrati seg | | | i positiv retning, men | | | opplysningsideene ble også brukt | | | til å legitimere ny imperialismen | | | på 1800-tallet. Ambisjonen om å | | | spre vitenskap førte til at | | | Vesten så seg selv som overlegen | | | andre kulturer, og skapte | | | begrepet \"The White Man\'s | | | Burden\" -- en påstått plikt til | | | å sivilisere andre kulturer. | | | Dette førte til utviklingen av | | | raseteorier og rasistiske ideer | | | som legitimerte kolonialisme, | | | Holocaust og diskriminering av | | | minoriteter. Framskrittet om det | | | nye teknologien, vitenskap, og | | | industrialiseringen førte til | | | overbefolkning, rovdrift | | | ressurser, naturtap og global | | | oppvarming og dette førte verden | | | til kanten av stupet. | | | | | | ***Enevelde og | | | naturrettstanken:*** På | | | 1600-tallet hadde de europeiske | | | landene eneveldige herskere. Det | | | absolutte monarkiet, der keiseren | | | eller kongen ble ansett som | | | innsatt av Gud, bygde på tanken | | | om at en sterk leder var | | | nødvendig for å kontrollere | | | menneskets syndige natur. | | | Herskerens makt ble sett på som | | | Guds vilje, og kongen var Guds | | | representant, støttet av kirken. | | | Eneveldet ble utfordret av ulike | | | filosofer og gjennom | | | naturrettstenkningen, som hevdet | | | at alle mennesker har iboende | | | verdi fordi de er en del av et | | | universelt fellesskap og en | | | naturlig orden. Mennesker kunne | | | skape et godt liv ved å utvikle | | | dyder som mot, noe som var | | | sentralt i stoisismen. | | | | | | ***Epikureismen og retten til | | | lykke:*** Epikur (341-270 f.Kr.) | | | mente at universet var uendelig, | | | og at alt bestod av atomer. Han | | | avviste ideen om etterlivet, og | | | mente at mennesket burde søke et | | | liv med minst mulig smerte og | | | mest mulig glede, siden livet her | | | og nå er alt vi har. Lukrets | | | (96-55 f.Kr.) fremhevet at | | | lystprinsippet, basert på å søke | | | nytelse og unngå smerte, burde | | | være grunnlaget for moral og | | | sosialt liv. Kritikere fryktet at | | | dette kunne oppmuntre til umoral | | | og svekke samfunnets orden. | | | Likevel la lystprinsippet vekt på | | | det jordiske liv, noe som bidro | | | til å løsne politikkens bånd til | | | religionen. | | | | | | ***Politiske og filosofiske | | | debatten før den franske | | | revolusjonen:*** | | | | | | John Locke og naturrettstanken: | | | kritisk til at eneveldet og mente | | | at en konge kunne styre en stat | | | om han hadde fått lov til det av | | | folket menneskene født med en | | | naturgitt rett til liv, frihet og | | | eiendom. menneskene har frivillig | | | overdratt til staten å beskytte | | | sine naturgitte rettigheter --de | | | inngått en samfunnskontrakt med | | | de som styrer. hvis folket ikke | | | er fornøyd med måten det styres | | | på, kan folket trekke makten | | | tilbake. | | | folkesuverenitetsprinsippet: all | | | statsmakt og styring av samfunnet | | | skal utgå fra folket. Locke | | | avgrenser hvem som tilhører det | | | politiske fellesskapet. Politiske | | | rettigheter knyttet til privat | | | eiendom | | | | | | Jean Rousseau og allmennviljen: | | | Inspirert av naturrettstenking, | | | De som er satt til å styre, må | | | gjøre det på grunnlag av | | | allmennvilje, Allmennviljen - en | | | kontrakt mellom mennesker som | | | står over den enkeltes sær vilje. | | | En overordna vilje som tjener | | | fellesskapet, og virker til | | | samfunnets beste. Hvis det ikke | | | styres etter allmennviljen, kan | | | folket gjøre opprør. Likner | | | folkesuverenitetsprinsippet | | | | | | Charles Montesquieu og | | | maktfordelingsprinsippet: | | | Montesquieu utfordret eneveldet | | | med maktfordelingsprinsippet. | | | Ideen bak dette prinsippet er at | | | makten i en stat bør deles mellom | | | tre statsmakter for å hindre | | | maktmisbruk - lovgivende makt, | | | utøvende makt, dømmende makt | | | | | | François-Marie Arouet | | | (1694-1778), bedre kjent under | | | pseudonymet Voltaire, blir regnet | | | blant opplysningstidens fremste | | | tenkere, Kjempet for | | | ytringsfrihet i eneveldet. | | | Ytringsfrihet er en forutsetning | | | fopolitiske partier og | | | demokratiet. \"Jeg er uenig i det | | | du sier, men jeg vil gå i døden | | | for din rett til å si det\". | +-----------------------------------+-----------------------------------+ ***Tema:*** Den amerikanske revolusjonen/***uavhengighetskrigen*** *Tidsperiode*: 1776 -- 1783 politisk systemendring første moderne demokrati S. 259 -- 264 +-----------------------------------+-----------------------------------+ | **Nøkkelord:** | **Notater** | +===================================+===================================+ | | I begynnelsen av 1600-tallet | | | deltok England i kolonikappløpet | | | langs østkysten av Nord-Amerika. | | | Mellom 1697 og 1732 etablerte | | | engelske utvandrere 13 kolonier, | | | som hadde selvstyre og betalte | | | lite skatt til Storbritannia. | | | Kolonienes handel og kultur var | | | tett knyttet til moderlandet. I | | | 1754 brøt det ut en konflikt | | | mellom engelske, franske | | | kolonister, og urbefolkningen, | | | samtidig som syvårskrigen pågikk | | | i Europa.. Krigen førte til økt | | | samhold og amerikansk patriotisme | | | i de 13 koloniene, noe som bidro | | | til revolusjonsbevegelsen. Denne | | | konflikten dreide seg om kampen | | | for global dominans, der både | | | Storbritannia og Frankrike | | | støttet sine respektive | | | kolonister. | | | | | | Etter at Storbritannia vant | | | konflikten i 1763, overlot | | | Frankrike sine kolonier i | | | Nord-Amerika til dem. | | | | | | Forholdet mellom de 13 koloniene | | | og Storbritannia var | | | innledningsvis godt, men | | | forverret seg raskt da britene | | | innførte økte skatter og avgifter | | | for å dekke krigskostnadene. | | | Kolonistene følte at de hadde | | | lidd de største økonomiske og | | | militære tapene under krigen og | | | anså ikke at de skyldte britene | | | noe. Som reaksjon på de nye | | | skattene, som blant annet | | | omfattet toll på alle varer, | | | begynte kolonistene å sabotere | | | britiske tiltak, smugle varer og | | | gjennomføre aksjoner som Boston | | | Tea Party i 1773. | | | | | | Vendepunktet for | | | uavhengighetskrigen kom med | | | Boston Tea Party i 1773, da en | | | gruppe kolonister, utkledd som | | | urbefolkning, bordet et skip og | | | kastet lasten med te i sjøen for | | | å protestere mot britiske | | | skatter. Som svar sendte britene | | | soldater, og koloniene etablerte | | | sin egen hær, noe som førte til | | | flere kamphandlinger. Den 4. juli | | | 1776 ble uavhengighetserklæringen | | | vedtatt, hvor koloniene erklærte | | | seg uavhengige fra Storbritannia, | | | med hovedargumentet om | | | skattlegging uten representasjon | | | i det britiske parlamentet, samt | | | andre klager på britisk | | | undertrykkelse. London avviste | | | erklæringen, og krigen, ledet av | | | George Washington, startet med | | | støtte fra Frankrike og andre | | | europeiske land. Den varte i syv | | | år, fra 1776 til 1783, da | | | Storbritannia til slutt | | | anerkjente USAs selvstendighet. | | | | | | Det som skiller amerikanske | | | revolusjoner fra andre | | | frigjøringskamper med politiske | | | og økonomiske interesser, er at | | | det begrunnes i mer filosofisk og | | | eksistensiell måte. Erklæringen | | | er skrevet av Thomas Jefferson | | | begynner slik: «*Vi mener det er | | | selvinnlysende sannhet at alle | | | mennesker er født like, at de | | | alle får visse umistelige | | | rettigheter av sin skaper, og at | | | retten til liv, frihet, og | | | streben etter lykke er blant | | | disse».* Der vi ser | | | opplysningsideer at alle | | | mennesker har rettigheter som den | | | Kristine-naturretten-romerretten, | | | liv, epikureismen, frihet, | | | eiendom, demokrati, stoisismen, | | | ideer om forhold mellom borgere | | | og styremakt. Det ble satt vekt | | | på at livet her har en egen verdi | | | og at frihet handler om menneske | | | historie og retten til å velge | | | eget styresett, ved ikke tilfreds | | | ønsker og tyrannisk oppførsel kan | | | makten trekkes tilbake. | | | | | | Etter amerikanernes | | | selvstendighet dannet de 13 | | | koloniene en føderal republikk, | | | og i 1789 vedtok de en grunnlov | | | som sikret koloniene en betydelig | | | grad av selvstyre under en felles | | | sentralmakt med lovgivende | | | forsamling, president og | | | høyesterett. Grunnloven var | | | bygget på folkevilje og | | | Montesquieus prinsipper om | | | maktfordeling i tre -- | | | lovgivende, utøvende og dømmende | | | -- for å forhindre maktmisbruk. | | | For å beskytte individers | | | medfødte rettigheter og begrense | | | statens makt vedtok man i 1791 | | | Bill of Rights, som inkluderte | | | grunnlovstillegg som sikret | | | ytringsfrihet, religionsfrihet, | | | rettferdig rettsprosess, forbud | | | mot grusom straff og retten til å | | | bære våpen. Det første tillegget | | | markerte også et klart skille | | | mellom stat og religion, noe som | | | svekket kirkens innflytelse og | | | religion på politikken. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ ' ***Tema***: Den franske revolusjonen; *Tidsperiode*: 1789 til 1799 LES S. 265 TIL 267 +-----------------------------------+-----------------------------------+ | **Nøkkelord:** | **Notater** | +===================================+===================================+ | | ***Politiske, økonomiske, sosiale | | | og klimatiske årsaker til | | | revolusjonen:*** | | | | | | - Gjennom 1700-tallet hadde | | | Frankrike vært involvert i en | | | rekke væpnede konflikter, som | | | syvårskrigen (1756--63) og | | | den amerikanske | | | uavhengighetskrigen, som var | | | kostbare. Dette førte til at | | | staten gikk med store | | | underskudd, og måtte ta opp | | | stadige lån og selge embeter. | | | Staten trengte nye inntekter, | | | men møtte vanskeligheter med | | | å få lån uten hjelp fra det | | | internasjonale | | | kredittmarkedet. Løsningen | | | ble å øke skattene, noe som | | | måtte godkjennes formelt av | | | stenderforsamlingen i mai | | | 1789, innkalt av Ludvig XVI. | | | Første- og andrestanden var | | | fritatt for skatt, mens | | | tredjestanden bar hele | | | skattebyrden. På 1780-tallet | | | førte dårlig vær, sviktende | | | avlinger og hungersnød til å | | | forsterke krisen ytterligere. | | | | | | ***Første fasen: Fra enevelde til | | | konstitusjonelt monarki | | | (1789-1791***): | | | | | | 1. Under valgkampene i 1789, som | | | fokuserte på korrupsjon, | | | maktmisbruk og dårlig | | | styring, ankom utsendingene | | | til stenderforsamlingen i | | | Versailles med lange lister | | | over klager og misnøye. Disse | | | klagene, kjent som *cahiers | | | de doléances*, reflekterte | | | befolkningens ønske om | | | reformer og rettferdighet. | | | | | | 2. I stenderforsamlingen fikk | | | hver stand én stemme, noe som | | | ga kirken og adelen flertall | | | over tredjestanden, som | | | representerte den franske | | | befolkningen. Dette sikret | | | kongen kontroll. Den 17. juni | | | erklærte tredjestanden seg | | | som Frankrikes | | | nasjonalforsamling, med mål | | | om å utarbeide en ny | | | grunnlov, avskaffe enevelde | | | og innføre et konstitusjonelt | | | monarki. | | | | | | 3. **Vendepunkt**: Den | | | økonomiske krisen og | | | matmangelen skapte økende | | | uro. Bønder nektet å betale | | | skatter og angrep godseiere | | | og kirkelige myndigheter. | | | Panikken spredte seg etter | | | hvert som arbeidsledigheten | | | økte og matmangelen forverret | | | situasjonen. Den 14. juli | | | 1789 angrep demonstranter, | | | støttet av nasjonalgarden, | | | fengselet Bastillen i jakten | | | på våpen og ammunisjon, etter | | | rykter om at kongen planla en | | | militæraksjon. | | | | | | 4. Den 4. august 1789 ble | | | privilegiesamfunnet | | | avskaffet, og den 26. august | | | vedtok nasjonalforsamlingen | | | Erklæringen om menneskets og | | | borgerens rettigheter, slik | | | de radikale medlemmene hadde | | | ønsket. Erklæringen bygde på | | | ideer fra den amerikanske | | | uavhengighetserklæringen, | | | Rousseaus prinsipp om | | | folkesuverenitet, og la vekt | | | på likhet, medfødte | | | rettigheter til frihet, | | | privat eiendomsrett og | | | rettssikkerhet, med mål om å | | | beskytte individets | | | rettigheter. | | | | | | 5. Nasjonalforsamlingen | | | reformerte det franske | | | politiske systemet ved å | | | konfiskere den katolske | | | kirkens eiendom for å løse | | | den økonomiske krisen. Det | | | metriske systemet med | | | standardiserte vekt- og | | | målenheter ble innført for å | | | stimulere handel, samtidig | | | som monopoler og | | | merkantilismen ble avskaffet | | | | | | 6. Den 30. september 1791 ble | | | Frankrike et konstitusjonelt | | | monarki med en ny grunnlov. | | | Denne grunnloven innførte en | | | utøvende kongemakt og en egen | | | lovgivende forsamling. Den | | | skilte mellom aktive og | | | passive borgere, og | | | stemmerettighetene var basert | | | på formue, eiendom og menn | | | over 25 år. | | | | | | **Radikalisering**: Perioden 1791 | | | | | | - På den ene siden sto en | | | revansjelysten konge, støttet | | | av hemmelige rojalister og | | | konservative monarker. På den | | | andre siden var radikale som | | | mente revolusjonen ikke hadde | | | gått langt nok. Mange tvilte | | | på kongens motiver, fryktet | | | han ville søke utenlandsk | | | støtte for å slå revolusjonen | | | tilbake. | | | | | | - Før grunnloven ble vedtatt, | | | prøvde kongeparet å flykte | | | til Østerrike, men ble | | | arrestert, noe som viste at | | | de konspirerte. Preussen og | | | Østerrike truet med invasjon | | | hvis kongefamilien ble | | | skadet. | | | | | | - Jakobinerne ønsket å avskaffe | | | kongedømmet, samarbeide med | | | sanskulottene, innføre | | | republikk og de rykket inn i | | | nasjonalforsamlingen for å | | | erklære krig mot disse | | | landene og opprette | | | nasjonalgarden for å beskytte | | | paris. | | | | | | **Andre fasen: terrorveldet | | | (1792- 1794) = blodigste fase** | | | | | | 1. Krigen gikk dårlig, og | | | frykten for at kongen kunne | | | mobilisere sine tilhengere | | | vokste. Sanskulottene og | | | jakobinerne angrep dem de | | | mistenkte for å støtte | | | kongen. Uroen førte til at | | | nasjonalforsamlingen oppløste | | | seg selv og utlyste nyvalg | | | til Nasjonalkonventet, som | | | møttes for første gang i | | | september 1792. | | | | | | 2. Nasjonalkonventet ble | | | dominert av to radikale | | | grupper med bakgrunn fra | | | jakobinerklubben. Mens | | | girondinerne fryktet at den | | | revolusjonære volden ville | | | komme ut av kontroll, var de | | | selv mer kompromissvillige | | | politikere. | | | | | | 3. Det første store vedtaket i | | | Nasjonalkonventet var å | | | innføre republikk. Flertallet | | | stemte for å henrette kongen | | | og dronningen ved giljotin, | | | noe som sendte sjokkbølger | | | gjennom Europa. | | | | | | 4. Preussen og Østerrike startet | | | en militæroffensiv, mens det | | | brøt ut opprør blant bønder | | | som protesterte mot | | | nasjonaliseringen av | | | kirkegods, tvangsutskriving | | | av soldater og økte | | | brødpriser, som forverret | | | fattigdommen. | | | | | | 5. I 1793 ble allmenn verneplikt | | | for menn (18-25) innført for | | | å få kontroll over | | | situasjonen, og | | | Velferdskomiteen, ledet av | | | Maximilien Robespierre, ble | | | opprettet som den utøvende | | | makten av konventet. Alle som | | | motarbeidet revolusjonen ble | | | henrettet, og Robespierre var | | | nådeløs mot girondinerne i | | | konventet og | | | Velferdskomiteen. | | | | | | 6. Han rettferdiggjorde sin | | | terror ved å bruke Rousseaus | | | ideer fra samfunnspakten, og | | | så republikken som et uttrykk | | | for folkesuvereniteten og | | | allmennviljen. Under 1993 ble | | | det også innførte konventet | | | stemmerett til alle menn 21 | | | åringer med full ytring og | | | trosfrihet tanker. Alle spor | | | av det gamle regimet skulle | | | fjernes eller få nye navn, | | | som en ny | | | tidsregning/kalender, | | | kristendommen til det høyeste | | | vesen, gatenavn, sjakkbrikker | | | og spillkort. | | | | | | 7. Velferdskomiteen gir inntrykk | | | av å ha situasjonen under | | | kontroll. Vernepliktige | | | soldater driver ut | | | invasjonstroppene og | | | mobiliserer befolkningen til | | | å kjempe mot de fiendtlige | | | nasjonene som truer | | | revolusjonen. | | | | | | 8. I juli 1794, under | | | Nasjonalkonventet, krevde | | | Robespierre utrenskninger av | | | politiske motstandere, men | | | ble selv arrestert og | | | henrettet ved giljotin. | | | Nasjonalgarden slo ned de | | | siste sanskulottopprørene, og | | | jakobinerklubbene ble stengt. | | | | | | ***Tredje fasen: Direktoriet og | | | Napoleons maktovertakelse (1794 | | | -- 1799)*** | | | | | | 1. Nasjonalkonventet vedtok en | | | ny grunnlov etter | | | Robespierres fall, med et | | | ønske om å innføre en moderat | | | republikk, preget av | | | revolusjonær tretthet. | | | | | | 2. Staten bestod av en | | | lovgivende forsamling med to | | | kamre og en utøvende | | | myndighet, kalt direktoriet, | | | bestående av fem personer. | | | Direktoratet gjeninnførte | | | stemmerett basert på formue | | | og eiendom, men ledet landet | | | mot slutten med | | | handlingslammelse og | | | korrupsjon, noe som gjorde | | | dem mindre populære blant | | | aristokrater, rojalister, | | | borgere og arbeidere. | | | | | | 3. I valget i 1799 kom | | | jakobinerne inn i lovgivende | | | forsamlinger og vedtok lover | | | mot rojalister og tidligere | | | fiender, noe som førte til en | | | dårligere situasjon i den | | | pågående krigen og tilbake | | | til kaos i Frankrike. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ ***Opplysningstida (1600 - 1800) viktigheten av fornuft, frihet og framskritt*** - Mentalitetsendring: forbedring av verden via vitenskap, opplysning og teknologi - En tro på at menneskene forbedre verden og samfunnet - Religion og overtro fikk mindre betydning - Nye tanker om likhet, frihet, og demokrati -- kritikk av eneveldet og merkantilisme (økonomisk poltikk) - Ideene førte til to store politiske omveltninger amerikanske og franske revolusjon - Ideer fra antikken og renessansen ***Enevelde:*** - Et absolutt monarki hvor (ingen andre enn kongen hadde makt)​ - Kongen bestemte over økonomien, lovene og hvem som skulle sitte i regjering​ - Makten var gitt kongen av Gud​ - Arvelig​ - På 1700 -- tallet hadde mange europeiske stater eneveldige herskere.​ - Opplysnings tidas filosofer var kritiske til eneveldet hvor all makt var sentrert hos en person​ ***Naturrettstenking:*** - Opplysningsfilosfene utviklet en oppfatning som ble kalt naturretten.'​ - De så for seg at naturens orden og lovmessighet ga mennesket visse opprinnelige og allmenne rettigheter og plikter. ​ - Disse rettighetene og pliktene er grunnleggende for alle mennesker.​ - Retten til liv, frihet og eiendom ***Opplysningstid filosofiske grunnlag:*** - *[John Locke og naturrettstanken:]* kritisk til at eneveldet og mente at en konge kunne styre en stat om han hadde fått lov til det av folket​ - menneskene født med en naturgitt rett til liv, frihet og eiendom​ - menneskene har frivillig overdratt til staten å beskytte sine naturgitte rettigheter --de inngått en samfunnskontrakt med de som styrer​ - hvis folket ikke er fornøyd med måten det styres på, kan folket trekke makten tilbake​ -  *folkesuverenitetsprinsippet:* all statsmakt og styring av samfunnet skal utgå fra folket​ - Locke avgrenser hvem som tilhører det politiske fellesskapet - Politiske rettigheter knyttet til privat eiendom ​ - *[Jean Rousseau og allmennviljen]* - Inspirert av naturrettstenking - De som er satt til å styre, må gjøre det på grunnlag av allmennvilje - Allmennviljen - en kontrakt mellom mennesker som står over den enkeltes sær vilje - En overordna vilje som tjener fellesskapet, og virker til samfunnets beste - Hvis det ikke styres etter allmennviljen, kan folket gjøre opprør - Likner folkesuverenitetsprinsippet - *[Charles Montesquieu og maktfordelingsprinsippet]* - Montesquieu utfordret eneveldet med maktfordelingsprinsippet. - Ideen bak dette prinsippet er at makten i en stat bør deles mellom tre statsmakter for å hindre maktmisbruk - lovgivende makt - utøvende makt - dømmende makt - *[François-Marie Arouet (1694-1778]*), bedre kjent under pseudonymet Voltaire, blir regnet blant opplysningstidens fremste tenkere​ - Kjempet for ytringsfrihet i eneveldet​ - Ytringsfrihet er en forutsetning for politiske partier og demokratiet.​ - **\"Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil gå i døden for din rett til å si det\".** ***Opplysningstid og revolusjoner:*** - Samfunnsendringer som baner veien for opplysning og mer kritisk tenkning​ - Reformasjonen​ - opprør mot pavekirkens monopol på å definere riktig tro​ - Sterkere vektlegging av selvstendig, kritisk lesning​ - Mer litteratur på nasjonalspråkene​ - De store oppdagelser​ - Mer kunnskap om andre kontinenter, kulturer, religiøse forestillinger etc.​ - Vitenskapelig ekspansjon​ - Større spredning av kunnskap​ - Framvekst av et sterkt borgerskap som mangler politisk innflytelse​ - Misnøye med stendersamfunnet og privilegiene til første- og andrestanden - ***Den amerikanske revolusjonen***: (1776-1783) politisk systemendring første moderne demokrati *(Den amerikanske uavhengighetskrigen)* Årsaker til den amerikanske revolusjonen: - Skape en amerikansk identitet - Begynnelsen av 1600-tallet: - Britiske innvandrere kolonisering av Nord-Amerika - Storbritannia Deltar i kolonikonkurranse - Etablering av kolonier (1607-1732) - Engelskmennene hadde i løpet av 1600-tallet 13 kolonier langs østkysten fra Florida i sør til Canada i nord​ - Urbefolkning fortrengt og drevet vestover - Kolonister stor grad av selvstyre - Økonomisk variasjon: - Kolonistene etablerte plantasjer av bomull og tobakk - Andre handel og jordbruk - Befolkning vekst og lav skatt til Storbritannia ​ - På den ene siden...​ - hadde koloniene sterke økonomisk og kulturelt bånd til moderlandet Storbritannia​ - På den andre siden....​ - Hadde koloniene et sterkt selvstyre og betalte lite skatt til Storbritannia ​ - Konflikter (1754) - Konflikter mellom urbefolkning, britiske, franske kolonister kamp om dominans - Syvårskrigen internasjonal storkrig - Konsekvenser av krigen: - Krigen samlende effekt for koloniene - Tanker om selvstendighet økt lojalitet til koloniene (svakere til London) - Slutt (1763) Storbritannia vinner, Frankrike gir avkall på kolonier - Økt spenninger mellom kolonistene og britiske regjeringen: - Kostnader ved krigen: - 7 års krig høy statsgjeld for England, For å dekke utgifter til 7 års krigen innførte Parlamentet i London toll (skatt) på en del varer og dokumenter britiske koloniene - Løsningen heve skattene i koloniene - Storbritannia mente koloniene betalte for lite - Innførte skatter, toll, avgifter på varer - Økonomiske interesse: - Koloniene tjener britiske interesse. Ikke egne, Kolonistene nektet å betale skatten så lenge de ikke hadde representanter i det britiske parlamentet - «No Taxation without Representation» (skattlegging uten representasjon - Resultat økonomiske årsaker til løsrivelse - Proteser mot britisk regjering sprer seg - Ingen politiske rettigheter i Storbritannia ønsker å selvstyre - Reaksjoner på heving av skatt: - Smugling av varer for å unngå avgifter - Boston Tea Party (1773) - Boston Tea Party, 1773 - The Boston Tea Party markerte starten på uavhengighetskrigen og var et opprør mot Storbritannias rett til å skattlegge koloniene videre skulle konflikten føre til et fritt USA - Et skip som lå ankret opp med en te-last klar til fortolling i Boston, ble angrepet, og teen ble kastet på sjøen - Utkledd som innfødte gjennomførte nordamerikanske kolonister en protestaksjon mot den forhatte te-avgiften i 1773. - Hendelsene rundt \"teselskapet i Boston\" ble startskuddet for konflikten som skulle ende i en uavhengighetskrig/frigjøringskrig og dannelsen av USA - London sender soldater til koloniene, og koloniene hadde egen hær fra 7 år krigen - Væpnet konflikt oppsto i 1775 debatt om uavhengighet - Flertall for brudd med Storbritannia - Felles kongress nasjonalforsamling og regjering - Opprettelse av felles hær George Washington som øverstkommanderende - Uavhengighetserklæringen (4. juli 1776) - Nasjonalforsamlingen vedtok erklæringen om uavhengighet - 13 kolonier formelt løsrevet fra Storbritannia grunnlag for USA - Regjeringen fra London avviser erklæringen - Krigen fortsetter i Nord-Amerikas - Frankrike sender frivillige soldater med interessen å svekke Storbritannia - Offisiell støtte (1778.1779): Frankrike, Nederland og Spania blander seg inn og støtter amerikanske opprørsgruppe mot Storbritannia. - Krigen var upopulær i Storbritannia - Britiske parlament trakk støtte fra kong George III og anerkjenner kolonistenes uavhengighet i 1883 - Fredforhanlding (1783): bygger opp en amerikanske stat - Forfatningskonventet (1787) : signerer den amerikanske grunnloven oprretelsen av føderal repblikk med felles regjering og president - Kongressen delt i to kamre - Valgsystem: demokratisk valgprosess - Revoulsjonerende - Maktens tredeling: Lovgivende utøvende og dømmende makt - Frigjøringskrig 1775-83​ - Endte med etableringen av et selvstendig USA og en grunnlov etter opplysningstidas ideer og prinsipper ​ Uavhengighetserklæringen var inspirert av John Locke​ og naturretten​ og revoulsjonen skiller seg siden den var mer filososfisk og eksistensiel som thomas jefferson skrev. - «Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like og at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper rett til frihet og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.» - Den amerikanske grunnloven av 1787 - USA ble en føderal republikk hvor delstatene fikk mye selvstendighet - FILOSOF CHERALS DE MONTEQUIEU - Grunnloven ble bygd på folkeviljen - Maktfordeling -- 3 deling av makten - Ytringsfrihet, religionsfrihet, rettferdig straffeprosess, human avstraffelse og rett til å bære våpen (BILL OF RIGHTS) - Skille stat og religion ***Den franske revolusjonen:*** - Delt i tre faser - langvarig prosess fra ***1789 til 1799*** - Gjennomgår kontinuerlig endring - deler in tre faser basert på styreformer og grunnlov endringer - ***Årsaker til den franske revolusjonen:*** - Inspirasjon fra - Den amerikanske revolusjonen, uavhengighetserklæringa for kritikkene av eneveldestyreform - Flere filosofiske og politiske debatter om hvordan samfunnet best skulle organiseres - Flere opplysningsfilosofer hadde forskjellig vis satt fokus på menneskets like rettigheter, den katolske kirkens plass i samfunnet og det politiske systemet gjennom en kritikk av den eneveldige styreformen som dominerte Europa på 1700-tallet - Diskusjonene flere prinsipielle debatter om statens makt overfor individet - Flere og flere mente at individet burde ha flere rettigheter og den eneveldige makten må begrenses slik at samfunnet blir mer rettferdig og likt - Frankrike var både i en økonomiske, sosial og politiske krise - Økonomiske krise skapte fattigdom sult og høy skatt i Frankrike - Krisen skyldes - Frankrikes deltakelse i sjuårskrigen for uavhengighets fra Storbritannia - Dårlig vær ødela store deler avlingen skapte hungersnød - Franke kongen strev med å skaffe penger til staten - Økte skattene som betaling for krigene økt fattigdom tillegg at det skape mer motstand hat mot kongen, og dermed ble det kalt inn stenderforsamling med samfunnet stender. - Befolkningsveksten skapte en sosial og politiske krise: - I løpet av 1700-tallet vokste Frankrikes befolkning markant: - 21 millioner innbyggere i begynnelsen av 1700-tallet, 28 millioner i 1789 - Spesielt byene, særlig Paris, opplevde stor befolkningsvekst - Dårlige avlinger og økonomisk krise skapte en sosial krise med uro i samfunnet - Den økonomiske krisen og økende befolkningstall førte til politisk spenning: - Adelen krevde større innflytelse på kongens politikk - Eneveldet hadde styrt utenom stendene siden 1600-tallet, noe som begrenset adelens makt - En voksende borgerstand ønsket også mer politisk innflytelse og utnyttet krisen til å presse kongen - Dette skapte en politisk krise i Frankrike - Økonomiske: Stadig høyere statsgjeld - Sosiale: Misnøye med stendersamfunnet (privilegiesamfunnet) - Klimatiske: Klimaforverring og uår - ***Første fasen*** - Begynner med selve utbruddet av revolusjonen i 1789 - enevelde styret faller - Slutter med Frankrike innfører et konstitusjonelt monarki i slutten av 1791 - Føre krig mot presussen og Østerrike i 1793 1. ***Vendepunkt:*** a. Kongen innkaller til en stenderforsamling på Versailles utenfor Paris: i. Kongen beslutter at hver stand kun avgir en stemme hver per stand 1. Slik holdes tredjestanden nede, siden første og andre standen (geistligheten \[kirke\], adelen, kongen) var flertallet. a. Beslutning om stemmefordeling i. skapte opprør i tredje standen 1. 3.mente at de representerte den franske befolkningen ønsker siden de utgjøre 98 % av befolkningen. a. 17\. juni: tredjestanden erklærte seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling og mente at de var best og mest rettferdig til å uttale seg om det franske folks sak og hadde suvereniteten til å lede landet mer en kongen i. ***Enevelde fall og begynnelsen av revolusjonen:*** Nasjonalforsamlingen arbeider med en ny grunnlov som begrenser kongens makt og kongen aksepterer erklæringen og befalte at både kirken og adelen slutter seg til nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen ville at privilegier til adelsmenn og kriken fjernes og at enevelde erstattes av konstitusjonelt monarki der kongens makt ville vært begrenset. - ***Konsekvens***: Stormen på Bastillen: 1. Da befolkningen i paris hørte at kongen samlet hær, stormet 900 personer den 14.juni 1789 det kongelige fengselet Bastillen i paris a. Bastillen inneholdt våpen og ammunisjon forsvare byen og innbyggere får besittelse av dette. i. Befolkningen trodde at kongen hadde planer om å oppløse nasjonalforsamlingen ved hjelp av militæret. 1. Uroen spredte seg i landsbyen og bondeopprør..\> form for lovløshet i det franske samfunnet. a. dør omkring 100 mennesker og mange ble såret og soldater slutter seg til befolkningen som kongene beordret bort fra paris. i. Kongens tilbaketrekning av soldater tolkes slik at den parisiske befolkningen reddet nasjonalforsamlingen fra å bli oppløst. 1. Bastilledagen: 14 juni nasjonaldag i Frankrike franske folket tok makten og forkastet det gamle politiske systemet. - ***Den franske menneskerettighetserklæringen:*** - Etter Bastilledagen: - 26\. August. 1789: - Vedtok nasjonalforsamlingen «Erklæringen om mennesket og borgerens rettigheter» - Inspirerte av den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og flere opplysningsfilosofers tenkning, inkludert Locke, Rousseau, og Montesquieu - Folket skal være rettslig likestilt og sikre størst mulig grad av frihet. - Erklæringen fastslo at makten skulle utspringe fra folket, nasjon, og menneskene har medfødte rettigheter som frihet, privat eiendomsrett, og rettsikkerhet. - Radikalt forskjellig fra det eneveldige systemet - Etter vedtagelsen av erklæringen så reformerte nasjonalforsamlingen det franske samfunnet - Ordne på økonomien - Kirkens eiendommer selges danner en statskirker økonomien ble liberalisert monopoler ble fjernet - ***Kongen og dronningen flyktet:*** - Fattigdommen blant den franske befolkningen og de urolige tilstandene - ikke-forbedring - 5\. oktober 1789: dronningen hentet fra Versailles til Paris av kvinner - Historiens første revolusjonære opprør arrangert av kvinner - De fattige Kvinnene i marsjen kjempet ikke for politiske rettigheter, men for å skaffe mat - Dagen etter fulgte nasjonalforsamlingen kongen til Paris, og kongefamilien ble sperret inn i på slottet Tuileriene. - Sommeren 1791: kongeparet ble arrestert pga. de forsøkte å flykte ut av Frankrike - Tanken med flukten er at kongen ville hente militær støtte fra Østerrike for å vinne makten tilbake, men de ble oppdaget selv om de ble utkledde som tjenere. Og ble ført tilbake til paris - Kongensmaktens autoritet ble svekket og trove4rdigheten er svært lavt. - Fluktforsøket skapte uro hos andre europeiske konger som truet med å angripe Frankrike hvis det skjedde noe med kongefamilien. - ***Nasjonalforsamlingen ville innføre et konstitusjonelt monarki:*** - Adelsstanden ble avskaffet av nasjonalforsamlingen som også ville innføre konstitusjonelt monarki i Frankrike med en ny grunnlov, som var inspirert av erklæringen. - Nasjonalforsamlingen skulle være den lovgivende makt - Kongen fortsatt skulle være statens overhode - den utøvende makt gjennom sine utpekte ministre. - Det var imidlertid kun borgere som hadde fylt 25 år og som betalte en betydelig sum i skatt, som kunne velges til Nasjonalforsamlingen. - Domstolene skulle bemannes av folkevalgte dommere. - Kongen undertegnet grunnloven den 14. september 1791, hvoretter grunnloven trådte i kraft. - Dette var Frankrikes første grunnlov. Revolusjonens første fase var over, og Frankrike var nå et såkalt konstitusjonelt monarki. - Det betydde at det nå var borgerne som valgte den lovgivende makt (Nasjonalforsamlingen), og kongen som valgte regjeringen (ministrene). - ***Nasjonalforsamlingen inneholdt forskjellige politiske grupperinger*** - Nasjonalforsamlingen var sammensatt av ulike politiske grupperinger. - Alt fra konservative som kjempet for å bevare så mye som mulig av den gamle samfunnsordenen, til revolusjonære, liberale grupper som ønsket å avskaffe monarkiet fullstendig og innføre en republikk. - Noen av disse ønsket også at revolusjonen skulle spre seg utover Frankrikes grenser. - Nasjonalforsamlingens medlemmers splittelse i om man var tilhenger eller motstander av kongen, oppstod spesielt etter kongens fluktforsøk. Kunne man støtte en konge som hadde forsøkt å flykte fra sitt eget land og med sine handlinger hadde vist at han bekjempet revolusjonen? - De konservative satt til høyre, de revolusjonære satt til venstre. Derav oppstod den moderne politiske oppdelingen mellom høyreorienterte og venstreorienterte - I Frankrike etablerte det seg under revolusjonen to store politiske grupper - jakobinere. - De kjempet for større grad av frihet og likhet, men var generelt motstandere av både krig og kongehus. De satt til venstre i Nasjonalforsamlingen. - girondinere, - de ønsket å spre revolusjonen i Europa ved blant annet å føre krig. Revolusjonen skulle være en verdensrevolusjon. - ***Andre fasen***: 1792 -- 1794: blodigste fase terror fasen - ***Begynner med:*** Frankrike krig mot Østerrike og Preussen i 1792, - ***Slutter med:*** Frankrike vant krigen i 1794 og preget av blodigste fase - ***Frankrike erklærte krig mot Østerrike og grunnloven ble ugyldig*** - Et flertall i Nasjonalforsamlingen ønsket krig - Begynnelsen av 1792: - Preussen og Østerrike erklærer at de angriper Frankrike for å stoppe revolusjonen og redde monarkiet. - Mange statsledere, adelsmenn, geistlige i Europa fryktet deres makt blir truet dersom revolusjonen i Frankrike spredte seg. - April 1792 - Flertallet i nasjonalforsamlingen som vil erklære krig mot Østerrike, og senere så går Preussen inn i krigen med Østerrike. - Anspent stressende situasjon - Nasjonalsang = La Marseillaisen - Grunnloven blir ugyldig - Krigen ender dårlig for Frankrike - Taper på slagmarken - Matmangel og prisstigning - Befolkning blir sinne mot kongen - Nasjonalforsamling presset til å suspendere alle konges funksjoner, hvorved den tidligere grunnloven ble gjort ugyldig - Ingen lovgivende makt i et kaos land - Paris = 10.08.1792 revoulusjonært bystyre, so samlet en hær av sanskulottene (håndverkere, handelsfolk fra underklassen) - Utvikling: Gruppen ble en vesentlig militant gruppe. - Storming av kongeslottet: - Først stormet de Tuileriene i Paris. - Kongen og familien ble tatt til fange. - Opprør i september: - De stod bak opprør i flere franske byer. - Fengsler ble invadert, og fanger ble henrettet. - Kallenavn: Opprørene kalles også september myrderiene. - ***Den første republikken, kongens henrettelse og unntakstilstand*** - Nasjonalkonventet blir dannet - 22\. september 1792: - En ny nasjonalforsamling (et parlament) valg utskrivelses siden den gamle grunnloven ikke lenger er gyldig - Alle mannlige franskmenn over 20 år har stemmerett: - VALGET jakobinerne sammen med andre radikale støttespillere vant valget avskaffes kongedømmet Frankrike sin første republikk rollen hvor statsoverhode ikke går i arv person blir valgt etter reglene i en demokratisk grunnlov - Nasjonalkonventet arbeid på en ny republinsk grunnlov - Konventet mente at de markerte begynnelse på en ny verdensorden - Nasjonalkonventet arbeidet for å lage en ny republikansk grunnlov. - De mente at dette markerte begynnelsen på en ny verdensorden. - Innføring av Revolusjonskalenderen - Dato for konventets møte: 22. september 1792 ble ansett som år 1. - Månedenes navn ble endret. - Månedene ble strukturert til tre uker av ti dager (totalt 30 dager per måned). - En dag var delt inn i: - 10 timer - 100 minutter - 100 sekunder - Endringer i samfunnet - Kristne helligdager ble sløyfet. - Kirkene ble stengt. - Revolusjonskalenderen var i bruk fra oktober 1793 til utgangen av 1805 (dvs. år 14). - Den viste seg å være vanskelig å overholde i praksis. - ***Kongeparet blir henrettet*** - Stilling om hva man skal gjør på kongefamilien i fengsel: - Jakobinerne og deres tilhengere: flertallet ønsket at konventet innlede en rettsak mot kongen med henblikk på henrettelse - Girondinere: ønsket derimot en mildere straff, - Kongepar ble dømt for landsforræderi, svindel med statens penger, incest. - Konge Ludvig 16: 21. januar 1793 - Dronning Marie Antoinette: oktober 1793 - ***Frankrike i unntakstilstand*** - 1793: krigen fortsatt mot Preussen og Østerrike, - Andre land gikk in mot Frankrike en ny republikansk grunnlov ikke blir vedtatt under omstendigheten konventet erklærte derfor unntakstilstand begynte fremmede tropper sammen med de franske emigrantene å trenge inn i landet for å gjennomfør monarkiet - ***Regimet under Robespierre førte til tvang, terror og henrettelse:*** - Velferdskomiteen ble dannet med Robespierre i spissen - - Robespierre ville redde revolusjonen med verneplikt, økt kontroll og avkristningskampanjer - **Politisk Mål og Kontroll** - **Robespierres hovedmål:** - Redde revolusjonen. - Få kontroll over den **kaotiske situasjonen** i Frankrike, preget av borgerkrig og kriger mot flere nasjoner. - **Terrorpolitikk:** - Robespierre igangsatte en form for terrorpolitikk med økt kontroll over befolkningen. - Hans regjeringstid kalles også **terrorregimet** eller **skrekkveldet**. - Denne perioden er en av de mest **kontroversielle fasene** under Den franske revolusjonen. - **Allmenn Verneplikt og Hæren** - **Innføring av allmenn verneplikt:** - Resulterte i oppbyggingen av **Europas største hær** (over **1 million soldater**). - Effektiv beskyttelse av Frankrike under krig. - **Seier i 1794:** - Den franske hæren kunne vinne over alle sine fiender takket være effektiv utbygging. - **Kontroll over Befolkningen** - **Delegater til provinsen:** - Sendt for å overvåke befolkningen og motvirke kontrarevolusjonær aktivitet. - **Resultater av kontrollen:** - Oppløsning av flere revolusjonære grupper. - Utryddelse av politiske motstandere i konventet, inkludert henrettelser. - **Avkristningskampanjer** - **Delegatenes aksjoner:** - Forfulgte prester som ikke sverget troskap til revolusjonen. - Omtrent **1800 prester ble drept**. - Flere kirker ble brent og ødelagt. - **Økonomisk Regulering** - **Sosialistisk planøkonomi:** - Robespierre etablerte et system hvor **staten regulerte priser** på varer for å bekjempe fattigdom. - Konventet ble presset av **sankulottene** til å implementere disse tiltakene. - **Nasjonalisering av virksomheter:** - Flere virksomheter ble nasjonalisert og kom under statens eierskap. - **Borgerkrigslignende Tilstander** - **Konsekvenser av diktatoriske krav:** - Borgerkrigslignende tilstander oppstod i Frankrike. - Mellom **50-60 000 franskmenn** ble henrettet eller døde i fengsel som motstandere av revolusjonen. - ***Tredje fase: 1794 -- 1799*** - Begynner med: Henrettelse av Robespierres - Slutter med: Napoleons innføring av militærdiktatur i 1799 - direktorieperioden - Preges av å forsøke å skape ro i Frankrike igjen - **Direktoratet villa ha ro på Frankrike igjen** - *[Terroren ble innstilt og direktoratet ble dannet]* - Robespierre henrettet folk som var uenig med hans poltikk han selv ble henrettet i giljotinen pga. sammensvergelse i konventet den 27.juli 1794 - Terroren mot de kontrarevolusjonære bevegelsene ble innstilt - Mange av Robespierres reguleringene ble annullert. - Velferdskomiteen nedlagt - Jakobinerne mister sin politiske legitimitet - ALT DETTE - Fåtall fikk stemmerett av landets rike borgere og 5 direktører hadde utøvende makt direktorium - De som ble valgt er begrenset og sikra slik at underklassen ikke får for mye makt. - Makten sentrert rundt et velstående borgerskap som gikk inn for enevelde eller et konstitusjonelt monarki - Motrevolusjoner ble løslatt - Det katolsk kirken ble gjenetablert - Noen radikale tilhengere av rev. Ble fengselet - *[Direktoratet skapte ro, men ble veltet av Napoleon ]* - Direktoratets viktigst oppgave = hold de poltiske ytterfløyene i sjakk eventuel ro internt i frankrike men krigen forsetter utenfor grenser, hvor frankirke viner. - Offiseren Napoleon Bonaparte var en dyktig hærfører som vant en rekke bemerkelseverdige serier som tvang østerrike til å fredavtale med frankirke i 1797. Direktorert ble ineffektivt og plaget av korrupsjon, splittelse, og interne maktkamper og opphever valget i 1797 pga. ble det stor antlal konserbativ og moarketiske medlemmer i regjering. - **Napoleon avslutter den franske revolusjonen** - Napoleon innførte militærdiktatur og skapte ro i Frankrike - 9\. November 1799 benytter Napoleon Bonaparte splittelsen i direktorer og gjennomfører et statskupp og oppløser all tidligere lovging og all borgerens poltiske rettigheter blir avskaffet. - Napoleon avslutter den franske revoulsjonen ved å innføre et militærdikatur men fastholdt at alle borgere var like for loven og tidligere privligere av andre standen blir ikke gjenført. - Gikk inn for privat eiendomsrett, adskillese av kirke og stat, den stor omfordelingen av kirkens jord samt, religonsfriheten bestof. - Samtidig:​ - Opptatt av vitenskap, opplysning, framskritt​ - Code Napoleon: Samlet sivilt lovverk, bl.a. basert på​ - likhet for loven ​ - næringsfrihet og religionsfrihet​ - privat eiendomsrett​ - alle gamle føydale privilegier opphevet​ - Forbedring av skolevesenet - Napolesjon reformer preget av revoulsjoner og oplysningst ideer om frihet og likhet men ville modernisere og effektivere statadminstrasjon slik at det kom felles lovgiving i stedet for forskjellige ordninger. - Code Napoleon en av histories mest innflyktelserike lovkoder i europa - Danner stabilitet i det frankse samfunnet etter lang tid med krig - Frankirke kom i krig med østerrike, presussen, storbriantine, russland under militærdikturen. ***Napolosjonskrigene***: 1803 -- 1815 - forlengelse av krigene som begynte under den franske revolusjonen - mellom Frankrike mot (England, Preussen, Østerrike og Russland) - Førte til fransk dominans over den meste delen av det europeiske kontinuitet - 1805 Napoleon blir keiser av Frankrike godkjent av flertallet i befolkningen - Han blir kronet i notre Dame kirken i paris - FRANKRIKE BLIR IGJEN ET ARVELIG MONARKI - Napoleon utnytter Frankrike siden den franske revolusjonen var den dominerende makten i Europa. - ***Frankrike blir Europas stormakt:*** - Hovedfiende: Storbritannia, som inngikk allianse med Østerrike og Russland - 1805: 1. Slaget ved Austerlitz: Napoleon angriper Østerrike 1. Sjøslaget ved Trafalgar: Napoleon taper, stopper planene om å erobre Storbritannia - Bestemmer seg for å krige på kontinentet mot Storbritannia - Etter nederlaget utnytter Preussen muligheten til å angripe Napoleon ved slagene ved Jena og Auerstedt, hvor Frankrike vinner 1. Berlin blir erobret av Frankrike - 1807, juli: Freden i Tilsit (Øst-Europa) -- Russland taper og inngår fred med Napoleon - 1808: Østerrike forsøker å ta hevn, men Napoleon vinner - I perioden fra 1805 til 1808 beseirer Napoleon alle motstandere - I alle erobrede land innføres lovverket Code Napoleon. - ***Frankrike innfører kontinentalsystemet*** - Ønske om å erobre/ramme Storbritannia - Forbud mot handel med Storbritannia for å svekke deres økonomi. - Storbritannia utvider handelen med andre verdensdeler. - Storbritannia iverksetter totalblokade av europeiske havner. - Europeisk økonomi svekkes, skaper økende misnøye med det franske imperiet. - ***Napoleon forsøker å invadere Russland, men mislykkes*** - 1812: Napoleon marsjerer mot Russland etter at de har brutt kontinentalblokaden - Russerne trekker seg tilbake og bruker \"den brente jords taktikk\" - Byer blir brent, landområder ødelagt -- ingen mat eller varme - Napoleons tropper svekkes av sult, kulde og sykdom - Napoleons hær må trekke seg tilbake, noe som fører til nederlag - Taper slaget ved Leipzig i oktober 1813 og blir tvunget til å gå av - Europeiske stater slår seg sammen for å nedkjempe Napoleon - Napoleon overgir seg i mars 1814 og abdiserer som keiser - Han blir forvist til Elba - 1815: Napoleon vender tilbake, gjeninntar Paris - Motstanderne beseirer ham ved slaget ved Waterloo (Belgia, 1815) - Napoleon blir forvist til øya St. Helena, hvor han dør i 1821 - ***Wienerkongressen blir holdt for å skape fred og stabilitet i Europa***. - Bakgrunnen for Wienerkongressen og freden inngått i 1814-15: - Etter Napoleons nederlag: Det var behov for å skape ro i Europa - Russland, Østerrike og Preussen ble enige om å gjenopprette maktbalansen - Monarkiet ble gjeninnført, og underklassen og middelklassen skulle holdes så langt nede som mulig - Wienerkongressen etablerte en maktbalanse i Europa - Førte til \"Europakonserten\" som varte frem mot 1. verdenskrig - Forhindret store konflikter og revolusjonære bevegelser - Alle revolusjonære bevegelser som ønsket demokratiske reformer ble slått hardt ned, da de truet den etablerte samfunnsordenen - Nye revolusjoner kommer likevel​ - 1830: Frankrike​ - Hungersnød (utløsende)​ - Frykt for gjeninnføring av gamle privilegier for adel og geistlighet​ - Latin-Amerika: Frigjøringskamper fra spansk herredømme inspirert av opplysningstiden - Simon Bolivar - Hadde lært om opplysningstiden og vært i Europa og blitt inspirerert av Napoleon ideer - Starter en latinamerikansk frigjøringskamp mot det spanske styret - Blir selv hersker over Gran Colombia (Venezuela, Colombia og Equador) - José San Martin - Leder frigjøringskamper lenger i Argentina, Chile og Peru - Brasil frigjør seg fra portugisisk herredømme - Likevel ingen demokratisk utvikling i Latin-Amerika - Landene styrt av en elite av godseiere og militære ledere - Bolivar: Folket ikke modent for demokrati - Latin-Amerika helt opp til 1990-årene preget av diktatorer - Opplysningstiden (midt på 1600 -- slutten av 1700) viktigheten av fornuft, frihet og framskritt ----------------------------------------------------------------------------------------------- - Mentalitetsendring: forbedring av verden via vitenskap, opplysning og teknologi - En tro på at menneskene forbedrer verden og samfunnet - Religion og overtro fikk mindre betydning - Nye tanker om likhet, frihet, og demokrati -- kritikk av eneveldet og merkantilisme (økonomisk poltikk) - Ideene førte til to store politiske omveltninger (forandring/revolusjon) amerikanske og franske revolusjon ***Enevelde:*** - Et absolutt monarki hvor (ingen andre enn kongen hadde makt)​ - Kongen bestemte over økonomien, lovene og hvem som skulle sitte i regjering​ - Makten var gitt kongen av Gud​ - Arvelig​ - På 1700 -- tallet hadde mange europeiske stater eneveldige herskere.​ - Opplysnings tidens filosofer var kritiske til eneveldet hvor all makt var hos en person​ ***Naturrettstenking:*** - Opplysningsfilosofene utviklet en oppfatning som ble kalt naturretten.​ - De så for seg at naturens orden og lovmessighet ga mennesket visse opprinnelige og allmenne rettigheter og plikter. ​ - Disse rettighetene og pliktene er grunnleggende for alle mennesker.​ - Retten til liv, frihet og eiendom ***Opplysningstid filosofiske grunnlag:*** - *[John Locke og naturrettstanken:]* kritisk til at eneveldet og mente at en konge kunne styre en stat om han hadde fått lov til det av folket​ - menneskene født med en naturgitt rett til liv, frihet og eiendom​ - menneskene har frivillig overdratt til staten å beskytte sine naturgitte rettigheter --de inngått en samfunnskontrakt med de som styrer​ - hvis folket ikke er fornøyd med måten det styres på, kan folket trekke makten tilbake​ -  *folkesuverenitetsprinsippet:* all statsmakt og styring av samfunnet skal utgå fra folket​ - Locke avgrenser hvem som tilhører det politiske fellesskapet - Politiske rettigheter knyttet til privat eiendom ​ - *[Jean Rousseau og allmennviljen]* - Inspirert av naturrettstenking - De som er satt til å styre, må gjøre det på grunnlag av allmennvilje - Allmennviljen - en kontrakt mellom mennesker som står over den enkeltes sær vilje - En overordna vilje som tjener fellesskapet, og virker til samfunnets beste - Hvis det ikke styres etter allmennviljen, kan folket gjøre opprør - Likner folkesuverenitetsprinsippet - *[Charles Montesquieu og maktfordelingsprinsippet]* - Montesquieu utfordret eneveldet med maktfordelingsprinsippet. - Ideen bak dette prinsippet er at makten i en stat bør deles mellom tre statsmakter for å hindre maktmisbruk - lovgivende makt - utøvende makt - dømmende makt - *[François-Marie Arouet (1694-1778]*), bedre kjent under pseudonymet Voltaire, blir regnet blant opplysningstidens fremste tenkere​ - Kjempet for ytringsfrihet i eneveldet​ - Ytringsfrihet er en forutsetning for politiske partier og demokratiet.​ - **\"Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil gå i døden for din rett til å si det\".** ***Opplysningstid og revolusjoner:*** - Samfunnsendringer som baner veien for opplysning og mer kritisk tenkning​ - Reformasjonen​ - opprør mot pavekirkens monopol på å definere riktig tro​ - Sterkere vektlegging av selvstendig, kritisk lesning​ - Mer litteratur på nasjonalspråkene​ - De store oppdagelser​ - Mer kunnskap om andre kontinenter, kulturer, religiøse forestillinger etc.​ - Vitenskapelig ekspansjon​ - Større spredning av kunnskap​ - Framvekst av et sterkt borgerskap som mangler politisk innflytelse​ - Misnøye med stendersamfunnet og privilegiene til første- og andrestanden Den amerikanske revolusjonen: ----------------------------- Det er de 13 britiske kolonienes kamp for uavhengighet vi kaller den amerikanske revolusjon. Engelskmennene hadde i løpet av 1600-tallet 13 kolonier langs østkysten av Florida i sør til Canada i nord​. - Kolonistene etablerte plantasjer, drev med jordbruk og handel​ - - hadde koloniene sterke økonomisk og kulturelt bånd til moderlandet Storbritannia​ - - Hadde koloniene et sterkt selvstyre og betalte lite skatt til Storbritannia ​ Syvårskrigen: ​ - I 1754: bryter det ut en væpnet konflikt mellom britiske og franske kolonister i områdene rundt de store innsjøene i Nord -- Amerika​ - Frankrike taper enorme områder til Storbritannia - For å dekke utgifter til 7 års krigen innførte Parlamentet i London toll (skatt) på en del varer og dokumenter britiske koloniene - - - «No Taxation without Representation» (skattlegging uten representasjon) - Boston Tea Party, 1773 - The Boston Tea Party markerte starten på uavhengighetskrigen og var et opprør mot Storbritannias rett til å skattlegge koloniene videre skulle konflikten føre til et fritt USA - Et skip som lå ankret opp med en te-last klar til fortolling i Boston, ble angrepet, og teen ble kastet på sjøen. De kledde seg ut som urfolket og kastet all teen (the tea) ut av skipet som en form for protest mot te-avgiften i 1773. - Hendelsene rundt \"teselskapet i Boston\" ble startskuddet for konflikten som skulle ende i en uavhengighetskrig/frigjøringskrig og dannelsen av USA Frigjøringskrig 1775-83​ - Endte med etableringen av et selvstendig USA og en grunnlov etter opplysningstidas ideer og prinsipper ​ - Uavhengighetserklæring 4. juli 1776 hvor koloniene erklærte sin selvstendighet fra koloniene og at Amerikas forente stater var etablert​ - - «Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like og at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper rett til frihet og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.» - - USA ble en føderal republikk hvor delstatene fikk mye selvstendighet - - Maktfordeling -- 3 deling av makten (Jean-Jacques Rousseau) - - Den franske revolusjonen: ------------------------- Delt i tre faser - langvarig prosess fra 1789 til 1799 - Gjennomgår kontinuerlig endring - delt inn i faser basert på styreformer og grunnlov endringer - ***Årsaker til den franske revolusjonen:*** Inspirasjon fra: - Den amerikanske revolusjonen, uavhengighetserklæringa for kritikkene av eneveldestyreform - Flere filosofiske og politiske debatter om hvordan samfunnet best skulle organiseres - Flere opplysningsfilosofer hadde forskjellig vis satt fokus på menneskets like rettigheter, den katolske kirkens plass i samfunnet og det politiske systemet gjennom en kritikk av den eneveldige styreformen som dominerte Europa på 1700-tallet - Diskusjonene flere prinsipielle debatter om statens makt overfor individet - Flere og flere mente at individet burde ha flere rettigheter og den eneveldige makten må begrenses slik at samfunnet blir mer rettferdig og likt Frankrike var både i en økonomiske, sosial og politiske krise: - Økonomiske krise skapte fattigdom sult og høy skatt i Frankrike Krisen skyldes: - Frankrikes deltakelse i sjuårskrigen for uavhengighets fra Storbritannia - Dårlig vær ødela store deler avlingen skapte hungersnød - Befolkningsveksten skapte en sosial og politiske krise: - I løpet av 1700-tallet vokste Frankrikes befolkning markant: - 21 millioner innbyggere i begynnelsen av 1700-tallet, 28 millioner i 1789. Spesielt byene, særlig Paris, opplevde stor befolkningsvekst Den økonomiske krisen og økende befolkningstall førte til politisk spenning: - Adelen krevde større innflytelse på kongens politikk - Eneveldet hadde styrt utenom stendene siden 1600-tallet, noe som begrenset adelens makt - En voksende borgerstand ønsket også mer politisk innflytelse og utnyttet krisen til å presse kongen - Dette skapte en politisk krise i Frankrike - Politiske: Økende opposisjon mot eneveldet og opplysningstida - Økonomiske: Stadig høyere statsgjeld - Sosiale: Misnøye med stendersamfunnet (privilegiesamfunnet) - Klimatiske: Klimaforverring og uår - ***Første fasen*** - Begynner med selve utbruddet av revolusjonen i 1789 - enevelde styret faller - Slutter med Frankrike innfører et konstitusjonelt monarki i slutten av 1791 - Føre krig mot presussen og Østerrike i 1793 (sjuårskrigen: tapte). 2. ***Vendepunkt:*** Kongen innkaller til en stenderforsamling på Versailles utenfor Paris: - Kongen beslutter at hver stand kun avgir en stemme hver per stand Slik holdes tredjestanden nede, siden første og andre standen (geistligheten \[kirke\], adelen, kongen) var flertallet. Beslutning om stemmefordelingen skapte opprør i tredje standen. - Den 3. stanen mente at de representerte den franske befolkningens ønsker siden de utgjøre 98 % av befolkningen. 17\. juni: tredjestanden erklærte seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling og mente at de var best og mest rettferdig til å uttale seg om det franske folks sak og hadde suvereniteten til å lede landet mer en kongen - ***Konsekvens***: Stormen på Bastillen: Da befolkningen i paris hørte at kongen samlet hær, stormet 900 personer den 14.juni 1789 det kongelige fengselet Bastillen i paris Bastillen inneholdt våpen og ammunisjon forsvare byen og innbyggere får besittelse av dette. Befolkningen trodde at kongen hadde planer om å oppløse nasjonalforsamlingen ved hjelp av militæret. Uroen spredte seg i landsbyen og bondeopprør form for lovløshet i det franske samfunnet. Fører til at ca. 100 mennesker dør og mange såret og soldater slutter seg til befolkningen som kongene beordret bort fra paris. - Kongens tilbaketrekning av soldater tolkes slik at den parisiske befolkningen reddet nasjonalforsamlingen fra å bli oppløst. Bastilledagen: 14 juni nasjonaldag i Frankrike franske folket tok makten og forkastet det gamle politiske systemet. ***Den franske menneskerettighetserklæringen:*** Etter Bastilledagen: 26\. August. 1789. Vedtok nasjonalforsamlingen «Erklæringen om mennesket og borgerens rettigheter» Inspirerte av den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og flere opplysningsfilosofers tenkning, inkludert Locke, Rousseau, og Montesquieu - Folket skal være rettslig likestilt og sikre størst mulig grad av frihet. - Erklæringen fastslo at makten skulle utspringe fra folket, nasjon, og menneskene har medfødte rettigheter som frihet, privat eiendomsrett, og rettsikkerhet. - Radikalt forskjellig fra det eneveldige systemet - Etter vedtagelsen av erklæringen så reformerte nasjonalforsamlingen det franske samfunnet De ordnet på økonomien og kirkens eiendommer selges danner en statskirker økonomien ble liberalisert monopoler ble fjernet ***Kongen og dronningen flyktet:*** - Fattigdommen blant den franske befolkningen og de urolige tilstandene - ikke-forbedring - 5\. oktober 1789: dronningen hentet fra Versailles til Paris av kvinner - Historiens første revolusjonære opprør arrangert av kvinner - De fattige Kvinnene i marsjen kjempet ikke for politiske rettigheter, men for å skaffe mat - Dagen etter fulgte nasjonalforsamlingen kongen til Paris, og kongefamilien ble sperret inn i på slottet Tuileriene. - Sommeren 1791: kongeparet ble arrestert pga. de forsøkte å flykte ut av Frankrike - Tanken med flukten er at kongen ville hente militær støtte fra Østerrike for å vinne makten tilbake, men de ble oppdaget selv om de ble utkledde som tjenere. Og ble ført tilbake til paris - Kongensmaktens autoritet ble svekket og troverdigheten svært lavt. - Fluktforsøket skapte uro hos andre europeiske konger som truet med å angripe Frankrike hvis det skjedde noe med kongefamilien. - ***Nasjonalforsamlingen ville innføre et konstitusjonelt monarki:*** Adelsstanden ble avskaffet av nasjonalforsamlingen som også ville innføre konstitusjonelt monarki i Frankrike med en ny grunnlov, som var inspirert av erklæringen. - Nasjonalforsamlingen skulle være den lovgivende makt - Kongen fortsatt skulle være statens overhode - den utøvende makt gjennom sine utpekte ministre. - Det var imidlertid kun borgere som hadde fylt 25 år og som betalte en betydelig sum i skatt, som kunne velges til Nasjonalforsamlingen. - Domstolene skulle bemannes av folkevalgte dommere. - Kongen undertegnet grunnloven den 14. september 1791, hvoretter grunnloven trådte i kraft. - Dette var Frankrikes første grunnlov. Revolusjonens første fase var over, og Frankrike var nå et såkalt konstitusjonelt monarki. - Det betydde at det nå var borgerne som valgte den lovgivende makt (Nasjonalforsamlingen), og kongen som valgte regjeringen (ministrene). - ***Nasjonalforsamlingen inneholdt forskjellige politiske grupperinger*** Nasjonalforsamlingen var sammensatt av ulike politiske grupperinger. Alt fra konservative, som kjempet for å bevare så mye som mulig a