Hvorfor exphil? Kant og Opplysningstiden PDF

**Hvorfor exphil?** - Felles forståelse for kunnskap og vitenskapstradisjonen - Øve praktiske akademiske ferdigheter (skriving, argumentasjon) **Kant og Opplysningstiden** Kontekst: 1700-tallet, industriell revolusjon, borgerskapets fremvekst Opplysningstidens idealer: religionskritikk, rel...

**Hvorfor exphil?** - Felles forståelse for kunnskap og vitenskapstradisjonen - Øve praktiske akademiske ferdigheter (skriving, argumentasjon) **Kant og Opplysningstiden** Kontekst: 1700-tallet, industriell revolusjon, borgerskapets fremvekst Opplysningstidens idealer: religionskritikk, religionsfrihet, likhet, toleranse, tro på fornuft, allmennvilje Kants motto: \"Opplysning er menneskets uttreden fra dets selvforskyldte umyndighet\" **Kants hovedideer** - Tre hindringer for opplysning: latskap, feighet, formyndere - Samfunnet opplyser seg selv hvis gitt frihet - Gradvis reform fremfor revolusjon - Skille mellom offentlig og privat fornuftsbruk Offentlig: Åpen diskusjon basert på fornuft Privat: Adlyde, men mulighet for etterfølgende kritikk **Frihet og ytringsfrihet** Kants syn: Frihet krever trygge rammer Ytringsfrihet med begrensninger: Pliktutførelse for samfunnets funksjon, men ingen innskrenking av offentlig fornuftsbruk **Moderne perspektiver** Internett som ytringsfrihetens arena: Polarisering, krangleplattformer, falske nyheter Kants potensielle svar: Internett som eksempel på for rask frihetsrevolusjon Utfordring: Manglende skille mellom offentlig og privat på internett Hvordan ville Kant sett på Snowden? **Descartes og den metodiske tvil** René Descartes, en sentral figur i den vitenskapelige revolusjonen, er kjent for sitt bidrag til vitenskap, fysikk og matematikk. Hans verk \"Meditasjoner\" (1641) danner grunnlaget for hans naturvitenskapelige tenkning. **Bakgrunn og kontekst** - Levde før opplysningstiden - Del av den vitenskapelige revolusjon: fokus på metode, matematikk og eksperimenter - Samtidige: Galileo, Newton **Den metodiske tvil** Descartes\' metodiske tvil er en systematisk tilnærming til å undersøke kunnskapens grunnlag: - Mål: Luke ut alt man kan tvile på - Fokus: Gå rett til fundamentet - sanseinntrykkene - Premiss: Alt vi har tatt for sannhet kommer fra sansene, men sansene kan bedra oss **Hovedargumenter** **1. Drømmeargumentet:** Vi kan ikke være sikre på om vi drømmer eller er våkne. **2. Demon-argumentet:** Vi kan ikke utelukke at en mektig bedrager manipulerer våre oppfatninger. **3. Cogito-argumentet:** \"Jeg tenker, altså er jeg\" - det eneste vi ikke kan tvile på er vår egen eksistens som tenkende vesener. **Voks-argumentet** Illustrerer at fornuften, ikke sansene, er vitenskapens grunnlag: - Voks endrer form når det smelter, men fornuften forteller oss at det fortsatt er samme substans - Konklusjon: Kun det som kan beskrives matematisk og måles er vitenskapelig **Filosofiske retninger** - Rasjonalisme: Kunnskap basert på fornuft og tenking - Empirisme: Kunnskap krever sanseerfaringer **Meditasjonenes struktur** Descartes\' \"Meditasjoner\" er strukturert som et diptyk (to-delt verk): - Tre meditasjoner i \"mørke\" (tvil) - Tre meditasjoner i \"lys\" (sikker kunnskap) - Gudsbeviset fungerer som hengsel mellom de to delene For Descartes er det indre lyset ikke Gud, men fornuften selv. - Spørsmål s. 42: 1. Hva er opplysningstidens motto og hvordan kan man ifolge Kant leve opp til dette? 1. Opplysningstiden motto er «**Sapere aude» som betyr «våge å vite**». Kant mente man kunne leve opp til dette ved å tenke selvstendig ved hjelp av fornuft og ikke la seg styre av autoriteter eller dogmer(Dagens mennesker må ikke være **selvforskyndt umyndige**). Han oppfordret folk til å tenke kritisk og utfordre tradisjonelle oppfatninger (offentlig tenking = alle skal kunne kritisere), men Kant var også opptatt av rammer (privat tenking), hvis vi som mennesker ikke har en form for rammer eller retningslinjer i friheten så kan vi resultere med anarki, dette utvises i dyreverden. 2. Ikke falle i salpphet og tregghet 2. Hva er forholdet mellom fri tanke og fri handling, ifølge Kant? 1. Ifølge Kant så er fri tanke en forutsetning av fri handling. Med fri tanke mener Kant at vi bruker vår egen fornuft til å vurdere moralske spørsmål, mens med fri handling så baserer vi våre handlinger på de moralske prinsippene vi har kommet fram til. I tillegg så mener Kant at handling må være i samsvar med etikk som vektlegges med de universelle prinsipper som er like for oss alle. 2. privat vs offentlig 3. Hvorfor mener Descartes at vi ikke kan stole fullstendig på våre sanseinntrykk når vi forsøker finne et sikkert fundament for kunnskap? 1. Descartes mente at vi ikke kan stole fullstendig på vårt sanseinntrykk fordi de kan være misvisende. For eksempel kan vi produsere tilsvarende sanser når vi drømmer som når vi er våkne. Kan du med nøyaktighet peke ut tidspunktet du sovner på? Hvordan kan du med sikkerhet vite at du ikke drømmer nå? Dette har ført ham til søken for et sikkert fundament for kunnskap. For eksempel kan aritmetikk være en form for sikkert fundament. 4. Hvilke tankeeksperiment hos Descartes kan sammenlignes med tanke- eksperimentet som gar ut på at vi lever i en datasimulering? 1. Den onde demon tankeeksperimentet kan sammenlignes med ideen om at vi lever i en datasimulering. I begge eksperimentene stilles det spørsmål om virkeligheten og hvorvidt det vi opplever er autentisk eller skapt av en ytre kraft eller høyere makt. 2. hulelignelsen 5. Hva er det eneste vi kan vite helt sikkert, ifolge Descartes? 1. «**Cogito, ergo sum» («jeg tenker, derfor er jeg**»). Descartes kan dermed konkludere med at bevissthet om egen eksistens er uomtvistelig sannhet. 6. Forklare hva Kant mener med opplysning. 1. Prosessen med å frigjøre seg fra **selvforskyndt umyndighet**, hvor man bruker fornuft til å vurdere og forstå verden. 7. Være i stand til å forst og reflektere over hvorfor og hvordan man ber tenke selv. 1. Å tenke selv handler om å være kritisk til informasjon og ikke ta alt for gitt. Vi bør vurdere kildens kredibilitet og være bevisst på andres og enge fordommer. I dagens samfunn kan vi se flere eksempler hvor menneskeheten ikke møter Kants filosofi. For eksempel er valgkampen i USA en god arene for dette. Velgere bruker ikke fornuft, men blir heller revet med. Enkelte presidentkandidater gir ofte usanne påstander for å sverte deres motkandidats posisjon. I slike situasjoner kan enkelte velgere ta til seg disse påstandene uten å vurdere dem, her av frigjør de seg ikke fra selvpåført umyndighet. 2. Chat gpt = selforskyndt umytndighet → man er slapp 8. Reflektere rundt hvordan vi tilegner oss kunnskap, og hvilke kilder vi kan stole på når vi tilegner oss kunnskap. 1. Kunnskap tilegnes gjennom kritisk tenking, pålitelige kilder (vitenskap og filosofi), kritisk vurdering av informasjon, erfaring og rasjonell tenking. 9. Forstå og forklare Descartes\' skeptiske argument. 1. Dette argumentet fremhever forskjellen mellom empirisk og rasjonell kunnskap. Ved å tvile på det vi kan observere finner han at eneste sikre kilden til kunnskap er rasjonell tenking. Dette fører til hva vi vet med sikkerhet og hva skiller mellom gyldig kunnskap og illusjoner. 2. **Utelukke alt tvil er målet til Descartes** 10. Descartes metodisk tvil del.1 1. betviler om han eksiterer 2. drømmeprinsipper: Når sovner vi? hvordan vet vi at vi er våken eller drømmer 3. demonprinsippet: En ond demon som bedrar ham del. 2 1. Høystende godt vense kan også bedra han 2. eksemplifiserer voksstykket til at empirisme ikke fungerer, men må bruke rasjonalisme 3. Hvis han blir bedratt så ekstisterer han (godt/ondt)