Biologi Tentamen Forberedelse PDF

**Biologi Tentamen forberedelse** **Kapittel 1: Biologi som læringsarena** **Feltarbeidet som dere har gjort** - Feltarbeid handler om å samle data ute I naturen, gjennom å observere arter, måle miljøforhold (som temperatur og lys), og analysere hvordan arter påvirker hverandre. Eksempl...

**Biologi Tentamen forberedelse** **Kapittel 1: Biologi som læringsarena** **Feltarbeidet som dere har gjort** - Feltarbeid handler om å samle data ute I naturen, gjennom å observere arter, måle miljøforhold (som temperatur og lys), og analysere hvordan arter påvirker hverandre. Eksempler inkluderer å studere planter, insekter, eller vannkvalitet I en elv. **Rute- og linjeanalyse** - **Ruteanalyse**: En metode man bruker under feltarbeid, hvor man legger et rutenett (f.eks 1x1m) på bakken for å telle arter og estimere tetthet innenfor ruten - **Linjeanalyse**: En metode man bruker under feltarbeid, hvor man trekker en linje (f.eks. en snor) og registrerer arter som befinner seg langs linjen **Biotiske og abiotiske faktorer** - **Biotiske faktorer**: Levende organismer, som planter, dyr, bakterier, og deres samspill - **Abiotiske faktorer**: Ikke-levende elementer som temperatur, lys, vann, næringsstoffer, og vind **Næringskjeder og næringsnett** - **Næringskjeder**: Viser hvordan energi går fra produsenter (planter) til konsumenter (dyr) og videre til nedbrytere - **Næringsnett**: Viser flere sammenkoblede næringskjeder og gir et mer komplett bilde av hvem som spiser hvem **Kapittel 2. populasjonsbiologi** **Vekstkurver og vekstrater** - **Vekstkurve**: viser hvordan en populasjon (antall individer i en gruppe) vokser eller minker over tid. **S-kurve:** Populasjonen vokser raskt, men stabiliserer seg på grunn av begrensede ressurser (Logistisk vekst) **J-kurve:** Eksponentiell vekst som kan ende i kollaps hvis ressurser blir oppbrukt **Populasjonsvekst og regulering av disse** - Populasjonsvekst påvirkes av fødsler, dødsfall, immigrasjon og emigrasjon. Regulering skjer gjennom miljømotstand **Hva menes med miljøfaktorer og hvordan påvirker de et økosystem** - **Biotiske faktorer**: Konkurranse, predasjon, sykdom - **Abiotiske faktorer**: Temperatur, vær, tilgang på vann og næring **Miljømotstand** Faktorer som begrenser populasjonsvekst. Dette kan f.eks. være mangel på mat eller leveområde **Tetthetsavhengige og tetthetsuavhengige miljøfaktorer** - **Tetthetsavhengige**: Påvirker populasjonen mer når den stor. Eksempel på dette kan være sykdom og konkurranse. - **Tetthetsuavhengige:** Påvirker uavhengig av populasjonsstørrelse, som flom og tørke **Samspill mellom arter** - Samspillet mellom arter handler om hvordan ulike arter påvirker hverandre i et økosystem. - **Konkurranse**: Arter som konkurrerer om ressurser som mat, lys, vann eller leveområde **Eks:** Villrein og lemen - **Predasjon:** Når en art (rovdyr) spiser en annen art (bytte) **Eks:** Jerv og villrein - **Mutualisme**: Begge arter har nytte av samspillet **Eks:** Villrein og tarmbakterier - **Parasittisme:** Én art lever på bekostning av en annen **Eks:** Reinbrems og villrein - **Kommensalisme:** Én art drar nytte, mens den andre ikke påvirkes **Eks:** Fjellrev og jerv  **R- og K-selekterte** **arter, kjennetegn og eksempler** - **r-selekterte arter:** Satser på kvantitet (mange avkom) - Mange avkom på én gang - Gir lite eller ingen omsorg til avkommet - Rask reproduksjon og kort levetid - Tilpasset miljøer med mye ressurser og lite konkurranse - Populasjonen svinger ofte rask (eksponentiell vekst) **Eks**: Mus, insekter, og planter som løvetann - **K-selekterte arter:** Satser på kvalitet (få, men godt beskyttede avkom) - For få avkom, men investerer mye tid og ressurser i å passe på dem - Lang levetid og langsom reproduksjon - Tilpasset stabile miljøer der konkurranse om ressurser er høy - Populasjonen er ofte nær bæreevnen (S-formet vekst) **Eks:** Elefanter, bjørner, mennesker og store trær som eik **Kapittel 3, sentrale stoffkretsløp og energistrøm** **Kunne de ulike kretsløpene, hovedfokus på nitrogen og fosfor** **Nitrogenkretsløpet** - Gjør nitrogen tilgjengelig for planter og dyr **Hovedtrinn** - **Nitrogenfiksering**: Bakterier omdanner nitrogen (N2) fra lufta til ammonium (NH4+) - **Nitrifisering:** Ammonium omdannes til nitritt (NO2-) og nitrat (NO3-) - **Opptak:** Planter tar opp nitrat og bygger proteiner - **De nitrifisering:** Nitrat omdannes tilbake til nitrogen (N2) i atmosfæren **Fosforkretsløpet** - Forsyner organismer med fosfor, viktig for DNA og ATP **Hovedtrinn** - **Forvitring:** Fosfat frigjøres fra bergarter og tas opp av planter - **Næringskjede:** Når organismer dør, frigjøres fosfat til jord/vann - **Sedimentering:** Fosfat lagres i havbunnen og blir til bergarter over tid  **Karbonkretsløpet** - Flytter karbon mellom atmosfæren, organismer og jorden **Hovedtrinn** - **Fotosyntese:** Planter tar opp CO2 og lager glukose (Fotosyntesen) - **Respirasjon:** Organismer frigjør CO2 gjennom celleånding eller forbrenning av fossile brennstoffer - **Lagring:** Karbon lagres i fossile brensler og i havet - **Forbrenning:** Fossile brensler og organisk materiale frigjør CO₂ Disse kretsløpene sikrer sirkulasjonen av essensielle grunnstoffer i naturen **Arkeenes rolle i kretsløpene** - Har en rolle i karbonkretsløpet - Noen lever i anaerobt i miljø med CO2 og H2 - De bruker CO2 til byggesteiner, men får energi fra metan (CH4) - Metan er en kraftig drivhusgass og arkeene står for den største delen av metanutslippene **Menneskenes påvirkning på kretsløpene** - Gjødselbruk fører til eutrofiering, mens forurensning og avskoging påvirker kretsløpene negativt **påvirkning på karbonkretsløpet** - Brenning av skog og bruk av fossile brensel - Økt havtemperatur, mindre CO2 -- opptak **Påvirkning på nitrogenkretsløpet** - Forbrenning av fossile brensel (Nox) kan danne ozon i reaksjon med andre gasser og sollys - Danner nitrat når det løses i vann og bidrar til eutrofiering - Avrenning fra landbruk er et stort problem for dammer og innsjøer - Hentes fra gruver i Afrika - Begrenset ressurs - Renseanlegg binder P - Blir dermed lite tilgjengelig for plantene **Hva menes med energistrøm, trofisk effektivitet, trofiske nivå, brutto- og netto primærproduksjon.** - **Energistrøm og trofisk nivå:** Det går en energistrøm fra ledd til ledd i næringskjedene. Hvert ledd kalles en trofisk nivå - **Trofisk effektivitet:** Energimengden som går til vekst og reproduksjon. Resten av energien på en trofisk nivå går tapt og kan ikke overføres - Bare en liten del av energien, rundt 10% blir overført til neste trofiske nivå  - Den trofiske effektiviteten er høyere hos rovdyr enn planteetere, fordi kjøtt er lettere fordøyelig enn plantekost - Effektiviteten er som regel også høyere i vann enn på land, i hovedsak fordi de fleste konsumenter i vann er vekselvarme og har lavere forbrenning - Det går en energistrøm fra ledd til ledd i næringskjedene i et økosystem - Hvert ledd, eller energinivå, i næringskjeden kaller vi et trofisk nivå - Den energien som holder de fleste økosystemene i gang, kommer fra sola - Noen økosystemer er produsentene kjemoautotrofe og de får energi ved å oksidere svovel og har jern som elektronmottaker. Disse er uavhengige av sola som energikilde **Brutto -- og netto primærproduksjon** - **Brutto:** Den totale mengden energi som planter og andre produsenter lagrer ved fotosyntesen - All energien som produseres, både som brukes av planten selv og det som er tilgjengelig for andre organismer - **Netto:** Den energien som er igjen etter at planten har brukt noe av energien til sin egen celleånding (For vekst, vedlikehold osv) - **NPP** er energien som går videre i næringskjedene **Eksempel:** Hvis en plante produserer 100 enheter energi (BPP) og bruker 40 til egen overlevelse, er NPP 60 **Økologiske pyramider, kunne de ulike variantene og hva som kan være utfordringene med de, hvilke(n) er mest vanlig å bruke og hvorfor.** **Tallpyramider** - Viser antall individer på hvert trofiske nivå. - Arealet på hvert nivå er propsjonalt med antall individer - Ofte er det mange feilkilder og usikkerhet knyttet til tallpyramider **(Vanskelig å telle alle individer,** **sesonvariasjoner, mm)** **Biomassepyramider** - Biomasse i et økosystem er en viktig egenskap - Rektanglene I en biomassepyramide representerer biomassen, dvs. Den totale vekten av organismer, på hvert trofisk nivå - Krever både veiing og telling **(arbeidskrevende metode)** **Energipyramider** - Modell som viser hvor mye engeri som strømmer gjennom en næringskjede, og hvordan energimengden avtar og blir mindre tilgjengelig for organismene på hvert trofisk nivå - Utfordringen er at noen organismer finner mat på ulike nivåer. Eks, bjørnen, som kan være første, andre og tredje konsument - Energipyramider er mest pålitelige fordi de viser energitap mellom nivåene. **Kapittel 4, enzymer** **Hva er enzymer og hvilken rolle spiller de i livet på jorda** - **Enzymer** er **proteiner** som fungerer som biologiske katalysatorer. De **fremskynder** kjemiske reaksjoner i kroppen uten å bli brukt opp selv **Rollen deres på jorda** - Enzymer gjør at viktige reaksjoner, som nedbryting av mat, kopiering av DNA, og energiomsetning, skjer rask nok til at liv kan eksistere - Uten enzymer ville livsprosessene gått for sakte til å opprettholde **Kort sagt:** Enzymer er livets små hjelpere som holder alle biologiske prosesser i gang **Eksoterme og endoterme reaksjoner** - **Eksoterme reaksjoner**: avgir varmeenergi - **Endoterme reaksjoner**: tar opp varmeenergi - Mange nedbrytningsreaksjoner er eksoterme, mange oppbyggingsreaksjoner er endoterme - Noen eksoterme reaksjoner trenger en viss mengde energi for å starte. Den energimengden kalles **aktiveringsenergi**  **Oppbygging og struktur av enzymer** - **Allosterisk sete:** Et sted på enzymet som kan regulere aktiviteten ved å endre enzymets form. - **Kofaktorer/koenzymer**: Små molekyler eller ioner (f.eks. vitaminer) som hjelper enzymet å fungere - **Substrat:** Stoffet eller molekylet enzymet jobber med **Katalase** - Enzym som bryter ned giftig hydrogenperoksid - Finnes i alle levende organismer - Hydrogenperoksid må brytes ned med en gang for å ikke skade organismer **Uten enzym:** aktiverings energi 75 kJ/mol **Med enzym:** Aktiveringsenergi 8kJ/mol - Reaksjonen går veldig mye raskere - Katalase senker aktiveringsenergien med omtrent 90% **Navnsetting av enzymer** - Mange enzymnavn slutter på -ase - Navnet forteller ofte noe om reaksjonen enzymet katalyserer, substratet som reagerer eller stedet der reaksjonen skjer - Eks. Laktase, spalter laktose. Papain, fins i papaya **Faktorer som påvirker enzymaktivitet** - **Temperatur**: For høy temperatur denaturerer enzymet, mens lav temperatur reduserer reaksjonshastigheten. - **pH**: Ulike enzymer fungerer best ved bestemte pH-verdier (f.eks. pepsin i magesyre). - **Substratkonsentrasjon:** Økt substratmengde øker reaksjonen inntil alle enzymer er mettet - Et enzym fungerer best ved en optimal temperatur - Mange reaksjoner i kroppen vår har en optimal temperatur på rundt 37 grader - Om temperaturen blir for lav, vil reaksjonen gå saktere (Om det blir veldig kaldt, vil enzymet bli inaktivt), om den blir for høy, vil enzymet denatureres **Denaturering** - Proteiner mister strukturen sin slik at det slutter å fungere (skjer f.eks. ved for høy temperatur eller svært høy/lav pH) - Denaturering er irreversibel - Steker du et egg, denaturerer proteinet i egget og det kan ikke bli flytende igjen  **Regulering av enzymer, positiv og negativ feedback** - **Regulering av enzymer:** Enzymer kan aktiveres eller inhiberes gjennom tilbakekoplingsreaksjoner **Inhibitorer; reversibel/irreversibel, konkurrerende/ikke-konkurrerende** **Inhibitorer:** Hemmer og kan påvirke enzymer på to måter **En irreversibel måte:** Irreversibel inhibering blir strukturen i enzymet ødelagt - **Eks:** Plantevern-midler og nervegass  **En reversibel inhibitor:** deles inn i to kategorier - **Konkurrerende:** Blokkerer det aktive sete slik at substratet ikke kan feste seg. Øker man substratmengden, kan inhibitoren løsne - **Ikke konkurrerende:** Inhibitorene binder seg til såkalte allosteriske seter. Da ender enzymet form og blir mindre aktivt fordi substratet ikke så lett fester seg i det aktive setet **Forsøket med katalase som vi gjorde på laben.** - Katalase bryter ned hydrogenperoksid (H₂O₂) til vann (H₂O) og oksygen (O₂). I laboratoriet observerte vi dette ved dannelse av bobler **Kapittel 5. Energi** **Forskjellen på autotrofe og heterotrofe organismer** - **Autotrofe organismer:** Organismer som lager egen energi (f.eks. planter via fotosyntese) - **Heterotrofe organismer:** Organismer som må spise andre organismer for energi (f.eks. mennesker) **De ulike energibærerne som vi har, og hvor vi finner de** - Energibærerer regnes som korttidslagre for energi - Energibærerne ATP, NADH, NADPH og FADH2 flytter og frigjør energi der den trengs i cellen. Glukose fungerer som et lagringsmolekyl for energi **ATP** - **Hva:** Den viktigste energibæreren i cellene**.** - **Hvor:** Dannet i mitokondriene under celleånding og brukes overalt i cellen til energikrevende prosesser. **NADH og NADPH** - **Hva:** Molekyler som bærer elektroner og energi. - **Hvor** - **NADH:** Produseres i celleåndingens glykolyse og Krebs-syklus, brukes i oksidativ fosforylering. - **NADPH:** Brukes i fotosyntesen (Calvinsyklusen) for å bygge sukker**.** **FADH₂** - **Hva:** Bærer elektroner og energi. - **Hvor**: Dannet i Krebs-syklusen under celleånding og leverer elektroner til elektrontransportkjeden. **Glukose** - **Hva:** Et energirikt molekyl som lagrer energi fra fotosyntesen. - **Hvor:** Lages i planter og brytes ned i celleånding for å frigjøre energi (ATP). **Kunne kjenne igjen strukturen til ATP** - ATP inneholder tre fosfatgrupper (P)  **Kunne hva som skjer i den lysavhengige (FS II og FS I) og den lysuavhengige** **(Calvinsyklusen) delen av fotosyntesen.** **Den lysavhengige delen (Fotosystem II og Fotosystem I)** Denne delen skjer i tylakoidmembranene i kloroplastene og krever lys: **Fotosystem II (FS II):** - Lysenergien spalter vann (H₂O) til oksygen (O₂), protoner (H⁺), og elektroner. - Elektronene sendes gjennom elektrontransportkjeden og genererer ATP. **Fotosystem I (FS I):** - Lysenergien eksiterer elektroner igjen. - Elektronene brukes til å lage NADPH (en energibærer). Resultat: Oksygen slippes ut, og energi lagres i ATP og NADPH**.** **Den lysuavhengige delen (Calvinsyklusen)** Denne delen skjer i stroma i kloroplastene og krever ikke lys: 1. **Karbonfiksering:** CO₂ bindes til et 5-karbonmolekyl (RuBP). 2. **Sukkerproduksjon**: ATP og NADPH fra den lysavhengige delen brukes til å lage glukose. 3. **Regenerering:** RuBP regenereres slik at syklusen kan gjenta seg. Resultat: CO₂ omdannes til glukose, ved bruk av energi fra ATP og NADPH. **Kort sagt:** - **Lysavhengig:** Produserer ATP og NADPH ved hjelp av lys. - **Lysuavhengig:** Bruker ATP og NADPH til å lage glukose av CO₂. **Kunne reaksjonsligningen til fotosyntesen** - 6CO2​+6H2​O+lysenergi→C6​H12​O6​+6O2​ **Forklaring:** - **Reaktanter:** - Karbondioksid (CO2​) fra lufta. - Vann (H2O) fra jorda. - Lysenergi fra sola. - **Produkter:** - Glukose (C6H12O6), som lagrer energi. - Oksygen (O2​), som slippes ut i atmosfæren. **Dette skjer i kloroplastene hos planter, alger og cyanobakterier** Vite hva et antennekompleks er Et **antennekompleks** er en del av fotosynteseapparatet i kloroplastene som fanger opp sollys. **Hva gjør det?** - Består av **pigmenter** (som klorofyll og karotenoider) som absorberer lysenergi fra sola. - Energien overføres til et sentralt klorofyllmolekyl i **reaksjonssenteret** i fotosystemene (FS I og FS II). - Derfra starter en elektrontransport som driver fotosyntesen. **Hvorfor er det viktig?** Antennekomplekset gjør fotosyntesen mer effektiv ved å samle lys fra flere vinkler og ulike bølgelengder av lys. **Kort sagt:** Antennekomplekset fungerer som en \"solfanger\" som samler inn lys og sender energien til fotosystemet for å starte energiproduksjonen.  **Kunne oppbyggingen til en kloroplast** - Opptil flere hundre kloroplaster i hver celle - Dobbel ytre membran og et væskefylt rom (stroma) inni der finner vi klorofyllet i tylakoidmembranen - Tylakoidmembranen danner sekkformede tylakoider, samlet i en stabel kaldt Granum Faktorer som påvirker fotosyntesen **Lysintensitet:** - Økt lysintensitet øker fotosyntesen, men bare opp til et visst nivå. Når plantene når metningspunktet, påvirker mer lys ikke hastigheten. **Karbondioksid (CO₂) konsentrasjon:** - Høyere konsentrasjon av CO₂ øker fotosyntesen, fordi CO₂ er en viktig reaktant i prosessen. **Temperatur:** - Fotosyntesen skjer best ved moderate temperaturer. For høy eller lav temperatur kan redusere enzymenes aktivitet, som er nødvendig for fotosyntesen. **Vann:** - Mangel på vann kan hemme fotosyntesen fordi vann er en viktig reaktant og brukes til å lage oksygen i lysreaksjonene. **Klorofyllmengde:** - Mengden klorofyll i plantene påvirker hvor mye lysenergi som kan fanges. Mer klorofyll betyr høyere fotosyntesehastighet. **Kort sagt:** Lys, CO₂, temperatur, vann og klorofyll er de viktigste faktorene som bestemmer hvor effektiv fotosyntesen er. **Vite hva metabolisme er** Metabolisme er alle de kjemiske reaksjonene som skjer i en organisme for å opprettholde liv. - Det omfatter prosessene som bryter ned mat for å frigjøre energi, og de som bygger opp nye molekyler som cellene trenger. **To hovedtyper av metabolisme:** 1. **Katabolisme:** - Bryter ned store molekyler til mindre enheter og frigjør energi (f.eks. nedbrytning av glukose i celleånding). 2. **Anabolisme:** - Bygger opp store molekyler fra mindre enheter og krever energi (f.eks. proteinsyntese fra aminosyrer). **Kort sagt:** Metabolisme er alle prosessene som gjør at kroppen får energi og bygger de nødvendige stoffene for vekst og vedlikehold.  **Kunne forskjellen på anaerob og aerob celleånding** **Aerob celleånding** - Celleånding der oksygen er nødvendig - Noen organismer har et gassutvekslingsystem, andre tar opp oksygen ved diffusjon - Mange planter tar opp oksygen gjennom spalteåpninger I bladet **Aerob celleånding** - Består av mange delreaksjoner - Aerob nedbryting av glukose består av tre hoveddeler: - Glykolyse → Krebssyklus → Oksidativ fosforylering **Kunne de tre hoveddelene i celleåndinga, glykolysen, krebs syklus og oksidativ fosforylering.**  **Glykosen** - Glykosen foregår i cytosol - **Cytosol**: cellevæske og fins i alle celler **Glykosen -- nedbryting av glukose** - Skjer gjennom 11 delreaksjoner - Glukose (6C) brytes ned til to pyrodruesyrer (3C) - Netto blir det dannet 2 ATP og NADH **Krebssyklus i eukaryote** - I Krebssyklusen blir pyrodruesyre brutt videre ned - Skjer i mitokondriene - Pyrodruesyre diffunderer inn i mitokondriene, og går så gjennom en rekke delreaksjoner - Netto reaksjon ved nedbryting av ett pyrodruesyremolekyl (3C) er: pyrodruesyre + CoA + 4 NAD+ + 3FAD + ADP +P + 2H2O →\ **CoA + 4 NADH + FADH2 + ATP + 3 CO2**  **Energiutbyttet I krebssyklusen** - Pyrodruesyre (3C) blir spaltet til tre CO2, og energo overføres til de energibærende molekylene ATP, NADH og FADH2 **Oksidativ fosforylering** - Energien i energibærerne NADH og FADH2 blir overført til ATP - Oksygen blir brukt og det dannes vann - Foregår i den indre, buktete mitrokondriemembranen - Kalles også elektrontransportkjeden  **Energiutbyttet ved aerob nedbryting av glukose** - Beregningene varierer mellom 32 og 36 - Her beregner vi energiutbyttet til ca. 32 ATP Kunne reaksjonsligninga til celleåndinga. C6​H12​O6​+6O2​→6CO2​+6H2​O+energi (ATP) **Forklaring:** - **Reaktanter:** - Glukose (C6H12O6 ​) -- energi lagret i mat. - Oksygen (O2​) -- nødvendig for å frigjøre energien. - **Produkter:** - Karbondioksid (CO2)-- et avfallsprodukt som pustes ut. - Vann (H2O) -- et annet avfallsprodukt. - Energi (ATP) -- den lagrede energien som cellene bruker. Celleånding er prosessen der organismer frigjør energi fra mat for å utføre livsprosesser. Kunne sammenligne fotosyntese og celleånding, likheter og ulikheter. **Sammenligning av fotosyntese og celleånding:** **Likheter:** 1. **Energiomsetning:**\ Begge prosessene handler om å omdanne energi fra én form til en annen. Fotosyntese lagrer solenergi i kjemiske bindinger i glukose, mens celleånding frigjør denne energien for bruk i cellene. 2. **Kjemiske reaksjoner:**\ Begge prosessene involverer en serie kjemiske reaksjoner med flere trinn, og begge skjer i celler -- fotosyntese i kloroplastene og celleånding i mitokondriene. 3. **Rolle i energistrømmen:**\ Fotosyntese produserer glukose som lagrer energi, mens celleånding bryter ned glukose for å frigjøre energi til cellens aktiviteter. **Ulikheter:** 1. **Formål:** - **Fotosyntese:** Planter og andre autotrofe organismer produserer glukose ved å fange lysenergi og bruke den til å syntetisere kjemisk energi. - **Celleånding:** Alle organismer (inkludert planter) bryter ned glukose for å frigjøre energi som cellene kan bruke til vekst, bevegelse, og andre livsprosesser. 2. **Sted:** - **Fotosyntese:** Skjer i **kloroplastene** i planteceller (og i enkelte bakterier). - **Celleånding:** Skjer i **mitokondriene** i dyre- og planteceller. - 3. **Reaktanter og produkter:** - **Fotosyntese:** 6 CO2 + 6H2O + lysenergi til C6H12O6 + 6 O2 (Karbondioksid og vann blir til glukose og oksygen ved hjelp av lysenergi.) - **Celleånding:** C6H12O6 + 6 O2 til 6CO2 + 6H2O + energi (ATP) (Glukose og oksygen brytes ned til karbondioksid og vann, og energi frigjøres.) 4. **Energi:** - **Fotosyntese:** Lagres energi i form av glukose. - **Celleånding:** Frigjør energi i form av ATP, som cellene bruker til sine funksjoner. **Refleksjon:** - Fotosyntese og celleånding er komplementære prosesser i naturen. Fotosyntese lagrer solens energi i kjemiske forbindelser som kan brukes senere, mens celleånding frigjør denne energien når organismene trenger den for å overleve og vokse. - Planter er de eneste organismene som gjennomfører fotosyntese, men alle levende organismer (inkludert planter) utfører celleånding for å utnytte energien i mat. Begge prosessene er avgjørende for opprettholdelsen av livet på jorden. - **Kort sagt:** Fotosyntese og celleånding er som to sider av samme mynt -- den ene lagrer energi, den andre frigjør den for bruk.