9.2.8.2 Nedfiring med skadet.pdf

9.2.B.2 Nedfiring med skadet Tauetfor redningenhengesopp så rett over den skaddesom mulig Du må ha med følgendeutstyr. - Kniv - Slynge for oppheng av skadet t,l nedf1r1ngsb1erns Pos1sionererdeg såtelt inn 111 dl'n skadde•c rn rnJl1g g,erne lill høyere Kobleden skaddetil deg ved hJelpav edn1r s_ yr e...

9.2.B.2 Nedfiring med skadet Tauetfor redningenhengesopp så rett over den skaddesom mulig Du må ha med følgendeutstyr. - Kniv - Slynge for oppheng av skadet t,l nedf1r1ngsb1erns Pos1sionererdeg såtelt inn 111 dl'n skadde•c rn rnJl1g g,erne lill høyere Kobleden skaddetil deg ved hJelpav edn1r s_ yr e etler karabin Kontroller al nedf1rmgsbremser stramlT'e' opp og I l[1slpos1sion Denskaddekan nå frigjores fra sitt eget fallsikr ngsutslyr FrigJoringskjer enklest ved å kappe den skadde los fra utstyret han henger I vedhjelpav kniv. ,. _ ... --■ --■ Falls,kringssyslemer 43 ► V,llOl'l'SSELE V,roppsse\er lor 11 bes\?.r avs1\\es TT-UTSTYR punk\- e\\ hey\ oq e\l \av\. Oe\\a,i omselen har 1, uleles\er pl,hol \,eny\\es m?., b1\1!.eringss\rop1 sion og \es\es • n andre. 10.1 Innledning En vanlig1<rop1• le lor la\\s1\ bare har høye 1 \eounk\. S\1~ \engre \id. kke ulike produkter og produsenter av utstyr lor bruk, n Oer,nede\e Delhnnes en re . de typer utstyr som er mest brukt 111'sammenheng ~ gir en enkel presen1as1onav . Oe l\es\e krop\l~' er vi\ ha l'.lli Ironi og e\\ , ryggen. 10.2 Seler mst\ekmkk er ·overd1mensioner1e· og pol trede I lorhold 1,1se\er ~I Seler Ill bruk .I t'lk I O 1 eller egne ,land arder. trihdsklatrmg og ta\lslk ring• Oe er også godk1enle . . Felles lor,•til\ er al de skal være egnet til å henge lenge I og at de har et lavt mnlestmgspunk\ !or le~\e • Sl·knng • ogel hoyl testepunkt \il passiv s1knng. Seler \li ln\ldskla\rmg og la''\• av akliv . , ,1~ring kan ikkebenyttes under uttorelse av lilkoms\\ekmkk. standarder, t-1s-rnsr:i t-lS-rn3M t-lS-1'.t-13SS \med side' SlTTESELE OGBRYS1SELE Sittesele er den vanligste seletypen !or bruk i H. Oenne beslår ave\ hol\ebe\\e og be,nlokker. Oisse er \eslet sammen i e\ senlra\punkl i !orm av en sen\ra\\okke e\\er sen\ra·.. ring. Både hollebe\le og beinlokker er regulerbare. om selen har 10 sidefester på hotlebe\\el er delte kun ti\ slabi\isenng. Ska\ disse benyttes må slabiliseringsslroppen \slølleslroppen\ gå lra ene nngen, rund\ konstruksjon og testes i den andre. Brystselen kan består av el bånd rund\ brystet og lo over skuldrene. Brys\se\en s'l.a\ være mulig å justere. Brys\selen benyttes i lorbinde\se med stabi\isenng, redninq 09 fallsikring. Noen brystseler har brys\ke\emmen som en de\ av sammenkob\1ngen mo\ sitteselen. 8rukes lor å koble Karabiner til bruk liærbe\astet port Oet benyttes i er sele. S\anda1d: NSfall.ta: \abe\l Når sittesele og brystsele kobles sammen \il kroppssele sammenkobling for aktuelle seler. må det benyttes godk1en\ Karabiner Standarder: NS-EN813ISitteselerl NS-EN361IKroppsselerl NS-EN358IPosisjoneringsogstøttebeltesystemerl 44 TT-utstyr fakta: S\i\\askrt ,s - Statiskbrudd\a•,t·samlet: kN/'3min Skrukob \\ob\in~ rnu\\ial KROPPSSELE l(roppsseler for TT be star av sittesele og brystsele i ett. Selen skal ha lo innfestingspunkt- etl høyt og ett lavt. Del lave festepunktet kalles sentralpunkt. . O Omselen h~r to s_idefester på hoftebl'ltet er dette kun til stabilisering. Skal disse benyttes rna stab1llsenngsstroppcn l5tøttestroppenl gå fra ene ringen, rundt konstruksjon og festes i den andre. Envanlig kroppssele for fall~ikring v:l ikke være egnet for TT-arbeid fordi den vanligvis bare har høye festepunkt. Slike seler er konstruert for å falle i, men ikke henge I over lengre tid. Defleste kroppss~ler vil ha to høye innfestingspunkt Ett i front og ett pa ryggen. for tilkobling til passiv sikring. Fakta: - Statisk bruddlast: samlet: 15 kN/3 min Standarder: NS-EN 813 NS-EN361 NS-EN358 !med sidefester! 10.3 Karabiner og koblingsstykker Brukes for å koble sammen utstyr, seler og tau. Bruksområde er bestemt av utforming. Karabiner til bruk i TT skal kreve to bevisste handlinger for å åpne. De fleste vil ha en fjærbelastet port med en låsemuffe som ekstra sikring. Detbenyttes i enkelte tilfeller koblingsstykker med skrumuffe for fesle av komponenter til sele. 0 Standard:NS-EN 362 Koblingsstykker Fakta:tabell med minimumskrav Beskrivelse Karabiner Stillaskrok til bruddstyrke lkNI: Langs hovedakse, lukket men ikke låst Langs hovedakse, lukket og låst Tverrbelastning 15 20 7 15 20 Skrukoblingerlmailton) Koblingsstykker mult1aksiale 15 25 10 20 15 TT-utstyr ► 45 10.4 Nedfiringsbrems n ttes til nedfiring, og i kombinasjon med håndklemme, også til ap .. 5 Den~e_beyb sen kobles til sitteselens sentraltpunkt. Dette er den aktive P_kt,g,ng Nedf1nngs rem • • . . s, r,n . . b sen benyttes egsa som las ved rigging av tausystemer. 9en Nedf1nngs rem Standarder: . NS-EN l 2841. Justeringsanordninger for~u . NS-EN 341 Nedfiringsutstyr for redning Fakta: - Statisk t - Sklir veo - Dette vi I !ast: samlet: 15kN/ 3 lllin ·bel t • as ning, typisk 5-6k malt ikke skade tauet. N. Type C 10.5 Løpebrems Løpebremsen kobles til øvre frontfeste på kroppsselen eller kombislynge ved bruk , d • .k K avs. tesele/brystsele. Løpebremsen er en ~ass,ve s, ringen. ammer., flere forskjellige utførelser. Skal følge med opp og ned pa tauet ved vanlig bruk og lase ved fall. Standarder: NS-EN 12841 TypeA NS-EN 353-2 Selvlåsende glider på fleksibel føring Fakta: - Statisk bruddlast: samlet: 15 kN/3mm - Fangrykk maks 6 kN 1o.6 Tauklemmer Tauklemmer benyttes hovedsaklig til oppsti med enten en justerbar skulderstropp, en f, brystsele. V, benytter to typer: BRYSTKLEMHE Brystklemmen festes til sitteselens sentral med en skuld~, stropp eller en brystsele HÅNDKLEMME Håndklemme brukes i kombinasjon med foll med en forbindelsesline. Vi henger håndkler bruk. Fotløkken som er festet I håndklemme Standarder: NS-EN 12841 B Justerings-anordninger for tau Type B 10.7 Fotløkke Justerbar slynge av bånd eller tau som koblE oppstigning. Kan også brukes til å lage talje, kameratredning. Standarder: Ikke godkjent 10.8 Ferdigriggede taljesystem Ferdige redningssystem kan ha forskjellig ut at en person kan heise en annen uten for myE en gitt taulengde og har derfor også definert mellom 10 og 15 meter. Mange slike rednings som settets sikring. Denne vil hindre tauet I å vil gjelde som en sikring så lenge taulåsen er Standarder: NS-EN 1496 / eventuelt montert av godkjente kompon.-,nter i henhold til brukerveiledning. 10.9 Trinser ~rukes til å lage ,atJesystemer og ved rigging a redusere friksJ-,n. Standarder: NS-EN 12278 Trinser ·---■ --■• 46 TT-utstyr 1o.6 Tauklemmer Tauklemmer b_enytteshovedsaklig til opfl tign•ng Brystklemmen holdes opp til brystet med enten en Justerbar skulderstropp, en la t~ydd stropp i kroppssele eller en separat brystsele. Vi benytter to typer: BRYSTKLEMME Brystklemmen festes til sitteselens sentralpunkt. Brystklemmen holdes oppe til brystet med en skulderstropp eller en brystsele. HÅNDKLEMME Håndklemme brukes i kombinasjon med fotløkke. Håndklemmen skal være festet til selen meden forbindelsesline. Vi henger håndklemmen på en utstyrsløkke når den ikke er i bruk. Fotløkken som er festet i håndklemmen bør kortes inn når klemmen ikkeer i bruk. Standarder: Fakta: NS-EN 12841B Justerings-anordninger for tau Type B - Statisk bruddlast: 4 kN/3 min - Vil skade tauet ved overbelastning. /l 10.7 Fotløkke Justerbar slynge av bånd eller tau som kobles til håndklemme, hovedsakelig for bruk ved oppstigning. Kan også brukes til å lage taljesystem for avlastning av brystklemme ved kameratredning. Standarder: Fakta: Ikke godkjent Fotløkken er ikke en sikring og det er ikke krav til godkjenning. 10.8 Ferdigriggede taljesystem Ferdige redningssystem kan ha forskjellig utveksling. Det er vanlig med 4:1. Det er nok til at en person kan heise en annen uten for mye maktbruk. Disse taljesettene er alle med en gitt taulengde og har derfor også definert arbeidslengde. Vanlig arbeidslengde er mellom 1Oog 15 meter. Mange slike redningssett er ut tyrt med en taulås som funge·er som settets sikring. Denne vil hindre tauet i å skli ut n r det er belastet. Redn.,c;~settet vil gjelde som en sikring så lenge taulåsen er aktivert Standarder: NS-EN 1496/ eventuelt montert av godkjente komponenter i henhold til brukerveiledning. 10.9 Fakta: - Statisk bruddl.J.;t ~a'l"let 12 kN/3 min; - Ofte sammensatt av b!'driftene selv. Trinser Brukes til å lage taljesystemer og ved rigging av andre tausystemer der v1ønsker å redusere friksjon. Standarder: NS-EN 12278Trinser Fakta: -Statisk bruddlast: 12 kN/3 min TT·utstyr - 47 10.10 Tau k i forbindelse med TT er s\rornpe\au. Slrømpelau er spes,a\\age\ lor ~ ~ lle\\el kjerne med en vevd s\rømpe u\enpå. Strømpen v \ b htnd,, I\ l i e'3.\t,~\\t kJernenog gi tauet en 1evnover a e. Tau\ti bru tvinn og best r a1Jen . Dette er en 9odk1ents\ropp rned reguler pun\f..\.S\0\\ec;\1 o~\)en er der T\o\leåsa\l.e omkoblinger SEMISTATISKE TAU Oe\\e er s\andard\auel lor brul< innen 11. De\ sl<a\,l<l<es\1e,.l<eseg mer enn':, ¾ved . \il 150l<g.Oe\\e lord, de\ sl<a\ være beh~ •\lg å arbeide 1 "\ belastninger 1ra 50 • " enlar \1\ ··gynging". • Standarder: NS-EN 1891A en \or't>mde\~et,\ T\~ \engre en nød •dig 09 a\ den 1\<!o<e \\ ~ \my\e den ow år den ikl<e er i bn og e'ientue\t c:. Fal<ta: • Brudds\11 r ·ned å\\e\a\\sl<nu\e mi 15 l<N/3 IT •11 n. S\ø\tes\roppet, • der \\ovedsal<\1\l O\l even\ue\\ som en lorb1nde\se nng sl<a\denne a\\\\d strammes Vtan l<an s\rul)e denne dersom , Oe\ ikl<e Ol)l)S\årknekl<'oe\, DYNAMISKETAU a Dersom tau skal ta opp et fal\ ska\ tauet ha den egenskap ta opp la\\energ 1. Dette it·· ved at tauet er ··elastisk··, Oet vi\ forlenge seg ved ta\\. På denne måten vi\ tauet red~~,;; belastningen på alle ledd i sikringskjeden. Maks lor\enge\se med 80kg be\astmng e, , Det er en låsbar stå\kara\ 10%. • Standarder: Fakta: NS-EN892 • FangrykkmaksY2kN. ved\a\\la't-tor \,84/ 80 kg Strupingen loregår «s1 • 10.11 Forbindelsesliner Stø\\es\ropl)el\ er s\r Standarder: Forbindelseslinereller slyngerbenyttesmellom struktur og tau ved oppheng,mel\omforankringeller stabilisering.Slyngenekan være av liber. stål\au e\\er kie\\mg.\le[mn; i flere lengderog lasonger.Kan ogsåbrukes som en ekstra sikring me\\omseleogles.,punkt. Standarder: !=akta: NS-EN354Forbindesesliner - Statiskbruddlast:samle\:'2.'/. ¼l•m mm NS-EN795BForankringsanordninger 48 TT-u\s\yr NS-EN~'5?, NS-EN1'1'58Fora· _ støttestropp 1012 ren godkjent stropp med regulerbar lengde som er festet til selens sentraloette eStøttestroppen er d er h ave d sa ke 1•19f ora• kunne utgjøre · en tredJe sikring ved punkt. omkoblinger ntuelt som en forbindelse Ul hål"'rjk!rmmen. Det er viktig at stroppen ikke er og eve d 'kk h I lengre en nødvendig og at . en I . e enq~r J 1kat vi kan snuble i den. Det er derfor v1kt1g åknyte den opp når den ikke er I bruk ' Stottestroppen er der hovedsaklig for~ kunne utgjøre en tredje sikring ved omkoblinger og eventuelt som en forbindelse til håndklemmen. Dersom denne brukes som aktiv sikskal dennealltid strammes opp.» ring M n kan strupe denne dersom: , a Det ikke oppstår knekkbelastning på karabin. , Det er en låsbar stålkarabin som ikke kan åpnes utilsiktet. , Struping ikke skjer rundt skarpe kanter. , Strupingen foregår «snilt» , Støttestroppen er strammet opp. Standarder: NS-EN358 NS-EN 7958 Forankringsanordninger Fakta: - Statisk bruddlast: samlet: 15 kN/3 min TT-utstyr 49 n ' ► 10-'3 Hjelpemidler TT BÅNDSTIGE TAUMDPED ""an o lorbruk.ed langeopps1,gn1n9er s nmolor og eleklrisk drill. Brukere F,nnesbåde me dben .Lopplæring eller re1nings\1n1er lra produsent l)pespes,I'"" Motor serl tau ._,nsJ rukes\ • Onnq rropedba g tnnQ<T.\,.\ s'lEISEfORl<.LE Bru"-es,lorbtr11 se med~~ ARBEIOSNETT Arte,dsnellbr~,es mesl"d arbeidpå store llater oppunderdekl<.Oelles\e nett speMesoppmedw,re Netter ikkeen egen s•"-nngog må Ol"'lbnern medanore metodersom lor eksempelgangtau fakta: Standarder: NS-ENJC.1:Nedhnngsu\s\yrfor redning - maks last 300 kg/10.Smmtau NS-EN12841 Jus\ermgsanordmngerfor tau ARBEIOSPLATFORM Detfinnesen rekkeulikearbe,dsplattlormer som benyttes I H-sammenhe!\g O,sse,,. være !erd1gproduserteeller improviseres av stillasmater-ell. A\learbe,dspla11!0rmer kreverat v1holdeross innenlorrammene av TT-systemet, de\ vil sia\ stramme \au er,. forutsetning.En arbeidspla\\lormer kun el h1elpemiddel. RlGGESTANG Brukesfor å lå lestet tau til et leslepunkl. Brukes mest ved leding, 1noen~ ,'e\\er1<.a• :r også brukes til redning!or å leste lau lt\ den skadde. Oel linnes lerd1qpr0dusertete\e• s\\opslenger,med eller uten karabiner. En slik stang kan også ,mprov,,eres a'II e,s ,;~leskall eller instrumentror. Standarder: NS-EN795lnoen ferdigproduserte\ I 50 TT-utstyr Fakta: - Stat1s\t.bruddsWrke: \1 kN '3mm TEPLATE SIT brukes ror å avlaste selen ved langvarig arbeid hengende arbeid. Særlig der ·l · · tteplate 51 over tid uten fotstøtte, v1 en sitteplate være et godt hjelpemiddel. del 1obbes 5VEISEFORKLE Brukes •1 forbindelse med varmt r1rbe1rlfor å beskytte sele, tau og annet utstyr TT-utstyr ► 51 ......... 1 Metoder Eksempel på riggettauselt: • 4 Slynger 11.1 Etablering avtausystemer , 2Stålkarabiner [eller4 aluminiums karabineri • 2Semistatiske tau Be alts 11.1.1 OPPHENGING AVTAUSETT FORTT-ARBEID Et tausettbestårav lo semistatiskeheitaufestet uavhengig ,;hverand Slyn! knuter.Detenekallesarbeidstau og detandresikringstauArbeids! re medgodkjent, • • ' . . . aueterfort • • overs 5 1 uet der tauetpahøyrehandnarv1ser inn mot tausettet,og s1kring:, rtnnsv, illustr . ~~:tre s1~e. Bakgrunnen for ~etteer hvordan~-!styreter hengtopppå selen P_a ven. ;noen a oppnamestmuligordenI utstyretmensv1Jobberi tau • ogatv1ønsh, Detskalnormaltværekunenpersonper tausett.Dettekanfravike d • øvelsepåredning.Vedredningsøvelser må detvisessærligaktso ve redning og 1 tauslikal disseikkeutsettesfor skarpekantereller lignende. m et vedopphenga ~ Enderpåtauseltskalentensikresmedknutereller tausettetsk I h slik al delikkeer muligå fire segul avtauene. a engesoppmedbutt Førtauenehenges oppsjekkat: i • Materiell avnylonikkeblir tiggendemotvarmerør el • Setit atdet ikkeer skarpekantersomkanskade opphengeller tau • Viikkesperrergangveietler rømningsveimedtauene • loket ikkeer_ bevegeligeredskaper somkankomme,konfliktmedt raner,heiser.wireet.) auene 16kN Svekkelsenav slynge Deter viktig å væreo; heng,illustrasjonenu, størrevinkelenn 90•.l 5896 1 ·-- Vmkler; --■ --■• 52 --- Metoder ' oppheng /fra Pelz/1 ,... Kravtil forankringspunkt 2 11-1• knngspunkt for tauene skal tåte minimum 15 kN. For å kobl t . . Foran . d k . e au 1I11orankringsbenytter v111bers 1ynger run t onstruksJonen og fester dem 1-1t p~nkt I auet med karabiner. rstynger og k ara b'mer ava t um1nium • benyttes skat det altt·d . . NårfIbe I I være to av disse tit au [fire til hvert tausett . hvert t aenYIle s stålkarabin I stedet for aluminium er det tilstrekkelig altsåto per tausett. Antall slynger er 11forandret. m ed en •I hvert feste , Slyngerbrukt til oppheng sk_atnorm;;\t dike strupes, med mindre gjenværende styrke 15 kN. Dette. er ikke tilfelle ved struping av vant"1ges 1ynger, se overstiger . d nødver>d1qv1s c; illustrasion under som viser eHe .,trup1ng av slynger er normalt ikke ønskelig, men kan noentilfeller være en god løsning 1 16kN 2 x 22kN 8 kN 16kN 2 x 22kN Svekkelsenav slynger ved struping (fra Petztl. Deter viktig å være oppmerksom på de vinkler som kan oppstå mellom slynger i et oppheng,illustrasjonen under gir et bilde på dette. Det anbefales imidlertid at man ikke har størrevinkel enn 90°. Denne vinkelen er lett å verifisere med det blotte øye. 50% 50% t i' 58% ,,..... VinklerI oppheng Ifra Petzll --■ --■ ■ Metoder ► 53 j - --....;;:1 --..... b' delscs\lncr kan benyllcs Il~ samme m~\e s wircslynger godk1cnlsom I or ,n om hbe,. slynger skal være prlmærslr~k\ur der del er mu\19,a\\crnn1w\ so\1d Foranknngspunktcl k \oncr som utv,lsoml c, ste, kc nok, lorho\d 111 k slruk\ur og andrekonstru s ra, 11\lo, anknngspunklelsstyrke. 4 Rigging lor\:i\ l<an\cr/va• ,,.,. c 1<an\er/varmcob1el<\errt s1<orP n bl\ \<ul\c\ og mu\o \li<ompon, \<Bar man rigge \auene ~\•I<a\ <!1• ~on\ og/e\\er \au•-''' c \1\\uk k nes mol skorpe konter. Oollc kon en O\lpn~vcu ~ styr Tausystcmclskol bes Y lier~ brul\o 1aubosky\loro. Etl onnN a\\crna\lv er~ d•:o•',,1%• meda1yrclcronknn9cr e el materiale, slik 011ouc\ Ikke kon •,I<,dos ved konto: \e \i\ skorpe kanter med el egn \. t\\ eksempeler bruk ov9umm1mollcr. forslag\\\ pr10r1\c1' ,, \. \ouo M\c11, ,1w\ 'l. twbm• \ '.). Styn " nl<nr 4. 'oca1\ l•nq a ~- ecs\i. ·he NBI Om del 01s\onso lo, ol koroblnon kon I~ uho\dlg bo\os\n11 \vri so9. kornmo Il~ wcro,kornmo I bond\ alm\s1Mkorob\n b1ukos. rlborolllos ogokodoo \01101o onn molo\\. \ou. 1 I/ r oppmorl<.!.ornI', 1\ 1 \Oil 011s\ynqcr Sv1•1 qIc prob\cm. l.)ndcr,or du no~n~\\1 Oo\ sko\ dcr\01 b1,,kos'2s\ynq~r ler hven Toubookyl\or a\\nlb1ukoap~ olyngonoom do\ or tore lor •,l<.,11 pc l<.i1n\11r , \or onkrlngopunklol. Ocroorn 00101,rnoko\\9 ~ l0010louol dlrcl<.\o Inn 1\a\10111r c\\or \1qncndc.uten~ bony110 olyn901. 11\\0\01Mkorobln bony\\os. 11.1.3 0PPHENOSKNUTER Som opphonqoknulor borono\\or l\oro ov dlooob nyl\111 \~Illi-i}l)l\\c\ lor l<.n\l\01 lot~lit, lloornllMkrlvo\ool: l:nko\~110101\okn11\o Oobbol~\\010\\oknu10, \S\yngn \I.on1li-ko p\n ,•,t-fl)!o\~ \i\nq\llri\hvmnd1t 01vinkolonI knu\onovorM\gr 90 grnu ,I N\\ol\oknu\ S\yr11I t\ )) 1'11'1 unn._ <.\1101 t\ I rir I ~ ... _ ....... ---■ J 4 Riggingforbi kanter/varme objekter 11.1-e kanter/varme objekter representerer en potensiell fare for 0 5kar~1kuttet og metallkomponenter kan få svært uheldige knekk b ss Tau og slynger kanb rigge tauene slik at disse styres vekk fra slike far D ela st ninger. Primært børrnan/lier tau være tiltak er. ernest kan beskyttelse på kantog e l til prioritering: Forsa9 1. Alternativt tauoppheng 2. Avbinding 3 Styreforankring 4 Bearbeiding av kant 5. Beskyttelse av tau væropprnerksom ~å at det ikke allt der like lett å identifisere Objekter som kan skade tauog slynger. Sveiseperler, uievn overflate og bevegelser i horisontalplan kan fort bli et problem. Underser du noen alternativer for hvordan rigge forbi skarpe kanter. Styreforankring: Dennemetoden er en god metode for å unngåskarpe kanter. Det er viktig at dennetåler minimum 15 kN. Dersomman bruker tau og nedfinng~-bremssom en forlenget styreforankringbør det bindes av i bakkant av bremsenfor å hindre utilsiktet utglidning. Avbinding: Denne metoden stiller krav til minimum 15 kN på alle 4 forankringspunkter. Derfor er dette en trygg og god metode for å omgå skarpe kanter. Bukten I avbindingen kan gjerne være dype, slik at det er lettest mulig å skifte tausett. ..~- --■ --■• Metoder 55 1 Edgerollero.l.: . Dettegir god beskyttels~. D1s;e_ er laget av metall. Det er v1kt1ga fiksere disse fast slik at de ikke kommer ut av posisjon.Vær oppmerksom på at tauet kan hoppe ut utilsiktet. Derfor er det viktig med tilsyn ved bruk av disse. Det finnes flere typer på markedet. Brukavwire/kjetting: På bildet ser du en løsning som hvorvi lager en «loop» på tauene, og kjettingen/wiren tar belastning på kanten. Væroppmerksom på at leddene i kjetting er sårbar for knekk belastning. Vedbruk av kjetting anbefalesdet å bruke kortlenket kjetting. Alternativt vil wire være en god løsning. 56 PPi-i Metoder Bearbeidelse av kant: Bruk noe som du er sikker å. blir skadet av kanten. P 1kke Det er også viktig at tauenebl fiksert, slik at disse ikke sktir';v Taubeskyttere: Bruk J taubeskyttere mågjøresmed fors1l..t1ghet.Disse er lagetaveksem· pelv1sPVCog kan gnages/kuttes. 1 Derfor er dette kun et hjelpemidde 1 'kk r spesre, I som bør brukes der det e e k sved bru skarr,e kanter. Det anbefale ,.. å hverttaJ av disse å ha en beskytter P På denne måten vil arbe1dstau ogav uavhengig sikringstau bevegeseg hverandre. l AVBUNDET TAU . behov for retning f randnng på tausettet eller for å korte ned avstanden 11.1,S oersorndet er unktet !for å minsk trekken I tauenel. vit v1ofte binde tauet av. Det vil s1 knngsp . til foran tt foranknngspunk om v1 knyter tauet opp 1,etler samme regler som for lager et ny atv1 I tauoppheng. etvan19 li er del viktig al v1 har nok bukt før det nye festepunktet, slik at tauene overI sliketille er dre med et par meter. Dette for å forenkle passering av avbindingen. lapperhveran TT ----------------------------~M:.:,a:d.:-r --------57 --- --- ,._ - ► ,,_ sHREFORANKRING • tyre tauet vekk lra hindrmger og larer sorn lor " • s elorankringer kan ogsa• beny\\ es \h, kortere re\•,,."' ~• Styreloran\mngerbrukes lorS\ varme ror. yr . . ~ d n1nq,1 skarpe kanter og ller lor å holde seg mn\1\en overnengen e vegg. Foran1<r1n ' asmnger på tausettet e . l el\er på begge \auene l noen \1\le\\er er de\ qen 5 P Pes1e\t settes enten b are På arbe1dstaue k . er bare på del ene taue\ me d lanke på å lor-en\\\ • re11. gunsl 19å l<ob\estyreloran nng 111 • •6 t1-\G:;:;enger ber være \orho\ds, I.Or å hver\ \au Nedhnngsb brems p \ vi må ha be\as\mn, runn, a g om a\ sys\eme' ke overb• oss d enke\ \1\~ <:.\, de\\, sted me k , saml tor og en'i<e\\ ,ne on nmg. . nes kun som hie\peloranknng og ikke som ,00•10 s1knng.l'.ru<1 Styrelorankrmgerreg dtore ok\ konsekvens tor person e\\er u\s\yr. 1-\v,sdet" 11 ~\ k ng må ikke rne . ., ,. ,an 1 styre oran n tø\ge ava\ styretoranl<.nngen ry"' s"a\ de\ brukes, oppstå en farlig pendells~~ankringspunk\e\ ska\ \å\e ,s kN\, e .er \aue\ ska\ binae slynger og karabmer og o sa, lse 12.1.5\. GANG"TAU ·t t •• å d bbe\\ \au med samme krav \1 ora, ' ,gspunk\ som \orlepe. Allegangtau bes,'..r av\a~ De\ er 10 hovedmå\se\n"mger bak b I av gang\au strenger og ver '"a 1e • 111 7 i,led u\gangspun'i<\ ,dllr,n tauk\emme, som b, ·J\\es \ tauk\emmen demon\eres ~ overbe\as\e\. S\ek'i<bru'i<s •nner be\, \ysn1 ,, om \w1\'i<en bremser der spa\<.\<.anSl 1 Adgangsbegrensning. • ngger . . gang\ aue \ slik a\ torbindelsene mellom ganglaue\ og vår sele blir s\ra~t Da v1 "' 1t vi når farlig område. 2. Posisjonering /oppfanging. . . Da rigger vi gangtaue\ slik a\ de\ brukes som rekkverk eller s\0\\e samlld19 som de\~~. la opp eventuelle fal\. Avstanden mellom s\yretorankring på e\ gangtau v_urder~s u\ \ra overhøyde og neo11 ,\,n; Taue\ kan løpe tri\\ i s\yretorankringene eller torbmdes \1l disse med l0rerl0l<.',,,e \sommerfuglknute\ \/ed rigging av \0~ Qe\\e \<.anda 9101 \/ed sl<.rå\øpes\re ned-lirings\au pa Oppstramming kan giøres med nedtiringsbremser. på samme måte som på en \011estreng, men da må gangtauet løpe lri\\ i s\yreloranl<.ringene. Opprigging av gam~\au giøres otte på led. For å unngå leding under nedrigging \<.angang\aue\ legges rund\ e~n~\ sluttpunkt og tilbake igien \il s\ar\punl<.\, sli\<.a\ taue\ 1<.andras tilbake lra sil<.1<.er\ sted\11. tause\\ som kan trekkes ned\. A'lbinding: Endene, som 1<.1 t>.nbelal\ måle og l<.ob\edi':>'=>E BEGRENSNINGER MEOGANGTAU Bruk av TT tillater ikke lall lengre enn 50 cm. For at ganglau ':>l<.a\ pa':>':>eresom en Tl metode, må riggingen av tauet være sli\<.at vi blir hengende umiode\bar\ e\\er a\ la\\e\ har oppstått. Om en slik rigging ikke er mulig å lå \i\, må de\ velges andre 11 metoder eller rigges et horisontalt sikringstau. Horisontalt sikringstau er en lattsikringsløsning, og må ikke lorveks\es med gan~\all. Horisontale sikringstau spesiallages lar lormåtet De har egne bruksområder, sl~f\ekrav, oppspenningsmåter, krav tit overhøyde osv. Se l<.apit\e\ om la\\sikring. \/inl<.e\på s\ \må\\ midl ~() \'I.() \4() \l,(l \1() \1'5 '11.~ TIPS: Ved opprigging av gangtau med styreloranl<.ringer forankringer slik, at disse \<.anpasseres forbindelseslinene etablere til selen. Oette lorenkler en tred\e forbindelse. \<.unne være enklere. lange no\<.tau dersom 58 h:, Metoder veda\ Spesielt Ved bruka\/ er de\ en I orde\ å rigge s\~re· l<.arabinen passering \or ankringen 1<.\ipW,lor'ot og a1ir at vi unngår å måtle nedliringsbrern:,, r I en ende vi\ rednin~ der det går an å lire ti\ la'ler n 'lå l)e\ er 'liktig mell dette planlegges. l LØPESTRENG .1.S ger består av dobbelt tau med samme krav tit forankr" 11 ueiøpestren ingspunkt som et A tausett. vanlig RIGGINGer bør være forholdsvis stramme. Til oppstramming bruker v· df . streng . . b I en ne InngsLOPe • hvert tau. Nedfinngs rem ;en egner seg godt til denne bruken dett db k 5 brerT1 pa . rnå ha et belastningsrcdJserende ledd på løpestrenger Dett, e.mfe . a n I at v1 . • e 1ora ors1kre grun t ysternet ikke overbelaslP~ Nedf1nngsbremsene monteres lo t . . å f ~ r rinnsvIs p et 0,na s oss ,nedenkel titkornst, dette or kunne slakke ned strengen når denne ikke er i bruk sted g enkelt kunne kontrollere og etterstramme strengen ved behov sarntfor o • ngspunkt i nedfiringsbremscn kan det rigges en 3:1 talje ved hJ'elpav ~iedutga ·1 l en rne, sorn benyttes t1 se ve oppstrammingen. Før løpestrengen tas i bruk sk l tauklem t'k df. • a rnen dernonteres s I at ne iringsbremsene kan skli fritt om løypestrengen bl. tauklem . • t k . . ir belastet. Sjekk bruksanvisning ora tuell nedf1nngsbrems, der finnes normalt O _ over er orn hvilken belastning nedfinngsbremsen sklir på. Ved bruk av nedfirings- PP lysning t ... 'kk . . .. r der spak kan set es I sI er posIs1on skal dette gjøres • brernse -== TIPS: Vedrigging av løpestreng er det fordel med lange tau for å kunne forenkle redning. Dettekan da gjøres ved å fire ut på nedfiringsbremsene. Vedskrå løpestreng der det skal fortas nedfiring langs strengen, rigges det et enkelt ned-firingstauparallelt med løpestrengen. Avbinding: Endene. sorn kommer ut av nedfiringsbremsene brukt til oppstramming, skal sikres. Anbefaltmåte er å gi mellom en og to meter slakk, binde en opphengsknute på hvert tau ogkobledisse inn på forankringspunktene for strengen. 3:1talje rigget på nedfinngsbrems. BELASTNINGER PÅ LØPESTRENG Vekt Belastning på hvert av feslene 90 100kg 70 kg 120 100 kg 100kg 140 100kCJ 150kg Vinkelpåstrengen i grader !måltmidt påen horisontal strengl 100 kg 300 kg 170 100kg 600 kg 175 100 ~Q 1200kg 100 kg 2400 kg 160 177,5 Metoder 59 ► 11.1.9KOMPLEKSEFORANKRINGSPUNKl I enkelte lilleller "'delvære nødvendigmed mer komplekse løsnmger lar å \å 111 le punk\ lar \auene som er \i\lredss\i\lende. MMe\kan være øk\ s1kl<erhe\1larm S\e. dersom sil<nnger ryker. eller a\ man ønsker å tordele. kret\er lik\ på tiere si'·,nnger avbat,.,, O' kan gjøres på mange ulike måter. noen akluelle løsmnger er presenter\ her. • •11, R!å80LiER lEll.'a>PANS.IONSl30\.iE'R 80 bolter er al<\uelle tar brul<\ t1el\o eare \I.aldel ben1ttes \o bor 0 bol\er \lå hve sm\n\mum100 mm mellom bol\ene. Il SPREOlE FORANKRINGSPUNKl Dersom de\ ikke linnes el torankringspunkl som u\vilsom\ \åler . 1· kN. . . . må vi sarn\e Il lorankringspunk\ lar å lå el oppheng som er \1llredss\1\\ende. \/11<.•19 'dennes e,, . \ '·\"' \ ammen heng er al punk\ene utlignes \Il ell sentra pun, pr au. • De\ anbefales å bruke slynger \i\ å leste oss inn I l<onstruksione• Løsning med dobbe\ åtter på to forankringspunkt: En løkke kobles li\ hver\ av forankringspunktene. \/ml<.e\me\\om løkl<ene I l<nut • ikke overstige 90 grader. Delle er en veldig enkel og god løsning en rna Løsning med cordele\\e/riggetau: Hvis 2 eller flere punkter må utlignes !or å oppnå ønsket styrke. er bruk av n delette i en del tilteller en god løsning. Vi benytter normal\ 10,';, mm \au \il å~ge\aultor0 11 med, dersom bånd benyltes må gienværende styrke med knute være over ' ' styrkereduksion på lemti prosent må påregnes ved knyting av slvnner H •\:.n .. k. . •~--~~ være uav heng19 og sv, t I en av partene skal ikke kunne resultere i langrykk. ,s:t Løsning med riggepla\e: Der det er nødvendig med mange lestepunkter er riggep\ate ~ao"ar\ere m'je. 8,o\\'!f med mm\m\ mm ben1\\es. l'es\• unk\ene sk: 10 ring av bore'oo\\er kre•, r en ne\ de: betong. De\\e er kunn< op som m ring, \-lengere \ø1e \or ,nles\mg\ ri\l.\igbelastning. Bore':lo\\er ska \\.\.101A\JSl:.i1 \\ENGi O'l''I' \ I 1:noene, som kommer ul av ne t,.nbe\a\\ måte er å binde 011111 torankringspunk\ med en ka t,.~binding: f.ndene, som kommer uta t,.nbelal\ måle er å b\nde ankr\ngspun\\\ med en I< gunstig. Vi benytter en riggeplate på hvert tau. Riggeplater linnes illere størrelser. 60 Metoder j R (EKSPANSJONSBOLTER) soflEBOL;:r aktuelle for bruk i fje,l og betong Ved bruk av borebolter som festepunkt 90,ebolte ttes to borebolter på hvert tau, totalt fire på ett tausett. Det skal være skaldet bedo 2 mm mellom boltene Delte med bakgrunn i at kvalitet på fjell og betong 111 ,nirnurn e Bolter med mIn1mJrn diameter på 10 mm, med en minimum lengde på ~~~l . kanva ttes Festepunktene ska ,ære ut Ignet slik at belastning er fordelt Plassen, benY • h ld l k båd . • 70111 bolter krever en e e "unne ap, e om selve plasseringen og om fJell/ ringavbi~~teer kunnskap so'.11må tilegnes gJennom spesifikk opplæring og/eller erfabetong. e loye for innfesting I skal være egnet til den aktuelle bruk og må gi bolten ,,ng.Henge; ing Borebolter skal være I henhold til NS EN 795. ,,ktIgbetas n • 11.l.lO m kommer ut av nedf1ringsbremsene brukt til oppheng, skal sikres. Endene, so på hvert tau og koble disse til samme Avbinding: . . Endene.Somkommer ut av nedflnngsbremsene Anbefaltmåte er å binde opphengsknuter ankringspunktmed en karabiner . ...____________ ----- UIAAEN 25kN TAUSETT HENGTOPPI NEDFIRINGSBREMSER lt måte er å binde opphengsknuter Anbefa . • gspunkt med en karabiner. krin foran D . . brukt til oppheng, skal sikres. på hvert tau og koble disse til samme for- ----:::-6161 Metoder 11 111 11\U II llOI-IKIINI lll KKlllHH10 I , 11111,11"Ill1h1\v,,11" l\1"\v,1111\hl f'I11111111 \1111qu\\~\\\\ 11\ 1\1,\ \. ,, 1111, \i\." 111 11 ilHl1111 ,,t\nh\11111 Ih1\\11111111\101\\,1111\~\ul l\1111tt, \ui ui\q \IH\·•\ll 111' 11n1\"''"' ,, '"lill"" ,11,,oklflIIVIII li\1111 "' '""'" 11111 .11,111111 \111111111 \1111'"~. "'' \,,.,, ,, 1111 H l,11,.,1. '" I ol11hh••II 11111111\ •1•1111111 11111\1111\1\111111 •\1111\l\111110 lin I • hl :, , ,.1,,,, 111 1111 ,mm \\,\,ft 10 ti Ull\1~11111 \ t\\1111\"W' \\\ \U\111\1\lhl' 11\11\W\lll\ " 1\ IH\1\\\\1\ 111 11 I .,, ... ,.,v,Ill ,.,.,,, 'I'"" I \1\ \11 1 t.111 l\\li\\1\t,\1 ,lltU•I\1'VIll 111l1l•,I /I h ~ 111\11•\11111111\ol 1 1111 '"""' •,1';.1\lll)•l••l•I"" '•"'" \11 \li 11\<nl\1W1\111\11 I \111Ill 1 1\ttll\\ll,1111~• "'"'''''''" ,,,,,,. IU\'\11\ \\\lttl ..\111\1\\ftl/Wll\\.. \\o,\'\I 111,11\ll•IVI"" \\fl\\fl ...... , 1 '"\ v, \1111111 \\o\ o';.n\11W'""" 0,111\111 ,lo1 .11 \1,1\\QI\ll\\ 11\\l\\lll<n\\1•1 1111Ill ~cm\111\\01""' '1111\\11111< "'" \ \ li 11\1\11111111111111\ W\111 I,,, 1 11111\ø,1y1\t.n 1,1 111<11•11\ \ llll\11\11\\11\\111 \li 1\111 ~. IMll l\11\11\\nt1 11111\t.llll vi\ \\,11\nl\ 11111\v, 111111 11, "V"' VII \111111'11111\ 'l~I \ \\IQ\~\ 1111\\ 111111:111 \\\\' \\ll\\\111\\\I\\ I Ill \ \t.1111 \\\\\li I\ '1\1.11\'I • I 1111 \)~I IUlll ll\1\1\ 'I\\I I W,""1111'I \1111 11\ EUTSTYRTIL TAUOPPHENG 12 LØFT oppheng skal minimum ha WLL på 2 tonn. 11• tyr 111tau 1. euts 11 LØ 'kke godkjent til person,,ikring. Vi tillater likevel å bruke d t • tyr er 1 . . . . e pa grunn av L•11euts ddstyrke og anvendel1ql e• 1en del s1tuas1oner der det ikke finn d høYbru es an re 1 111ege f stepunkt. egnetee en som bruker tøfteutstv1 :;om tauoppheng skal i tillegg ha opplær·i • sle er . k d . ng pa g dd tte i form av et rigge urs. I1e bruk av slikt utstyr har vi minimum e S1krin enav e I . . n eag 1e bruk clamp/fiberstropp wirestropp eller lignende per tau. c1arnp/super er/wirestropper og kjettingslings kan strupes pga høy gjenværende F1berstroPP • f'inne •I t1·1gJenge • 1· ke Dette kan v1 1ge ta b e Il er. bruddstyr k utvises særlig aktsomhet ved all bruk av Eagle Ctamps, superclamps og løpe1 0el5 alOBS løpekatter må fikseres før bruk!I til tauoppheng. Bjelkeklyper bør etterses og katter • eres ved bruk som forankring. ll kontro Enoppstrammetwire fra en jekk kan ikke brukes som festepunkt for tau fordi gjenværende styrke er ukjent. Løfteutstyr skal aldri brukes både til løft og tauoppheng på samme tid. I noentilfeller er det vanskelig åta i bruk ordinært typegodkjent utstyr som forankringsanordninger. Struktur, rør o.l. kan være av slike dimensjoner at typegodkjent utstyr ikke vilhadennødvendige dimensjonen. Å koble sammen en serie av slikt utstyr kan føre til at vernenivået vårt synker. Da kan man bruke annet type utstyr, som f.eks. løfteutstyr. Dette dreiersegom stropper, wire, ulike clamps osv. Men det er viktig at ansvarlig for riggingen har reel kompetanse på utstyret. Offshoreselskaper krever også at denne kompetansen skal være dokumentert. Dersom man vurderer bruk av slikt utstyr bør dette dokumenteres i en risikovurdering. Manborvelge utstyr som man kjenner historikken på. Metoder 63 l 11.2 Nedfiring Løpebremsen kobles først til sikringstauet, i henhold til produsentens anvisninger. • Sjekk at: Løpebremsen står riktig ve! _ _ en hele tiden er, festet . . til s1kringsslyngen, slik at vi ikke mister d At d Det ikke er tvinn pa s1kringsslyngen en At karabin er Låst og rett vei Husk funksjonstest! Nedfiringsbremsen kobles til arbeidstauet, i henhold til prnrlusentens a nv1sninger. • • Sjekk at: Nedfiringsbremsen er festet til karabin, slik at I ikke mister d . . ~ Karabin er last og rett vei Tauetlegges riktig vei Sidedeksel er skikkelig lukket og sikkerhetstas fungerer 50 d Håndtak eller låsehendel er i låst posisjon m en skal . Husk funksjonstest! Alltid en hånd på sikringsenden Når du skal starte nedfiring, pass på at du alltid holder en hånd på sikringsend en av tauet. Hvor hardt du holder her vil s~mmen med justeringen pa selve nedfiringsbremsen bestemme hastigheten din. Det er ikke meningen å klemme veldig hardt rundt tauet men ved å ha kontroll på tauet som løper inn i nedfiringsbremsen vil du få en jev_nerenedfiring og det blir lettere å regulere farten. Samtidig har dette en sikkerhetsmessig side ved at du oppnår større kontroll over nedfiringen. --------~ 6~4~-~M:el:od:er~-------------------------- ,,. T LØPEBREMS HENGERSEGOPP ~1NDRE A av nedfiringsbrems krever to hender er det viktig at løpebr 9 be11en1n d dl I emsen 1ølger med Nir el av seg selv un er ne iring nnendørs, hvor tauene henger r d ver1au d åk e11ne v11løpenedo tt folge oss ne uten reve I or mye oppmerksomhet, Ute på . bb . I sen e • • d JO v11v11m1dbreJ11 komme borti s1tuas1oner m vind, der man kan oppleve at la , . Pl k d , ue1 pa oversiden Id kunne I ter ms (spesiell ASA an ras .i og føre til større fallpotensial y 1 k l (cpebre d t , s a være spe3; erksom dersom et er s or< ,t nr1 mellom oss og forankringspunkt ~~~ . å på at det er orden på ub nyttet tau, slik at dette ikke henger seg O Il passogs. PP e er skaper1v1nn. INAINNMOTVEGG BE m du har en vegg å bevege deg mot vil dette 91okt kontroll over nedfiringen Hold ~:~r:d beinstilling og "gå" med beina 90 grader på veggen. Tilpass farten slik at du har kontroll. m du foretar nedfiring i friluft vil du kunne rotere. Dette kan være ubehagelig. Det Oerso • åk ll . • er111 enviss grad m~l1~ on tro ere rotas Jon ved a stoppe opp, slippe en hånd fra tauet ogstrekke denne ut I vinden. SKITNE OGVÅTE TAU _ enkeltesammenhenger er det ikke til å unngå at tau og utstyr blir både skittent og vått. Detlekan medfore at det er vankeligere å gJennomføre en kontrollert nedfiring. 1disse tilfellenekan det vurderes å bruke friksJonskarabin. Denne kobles i samme innfestingspunktpå selen som nedfiringsbremsens karabin. Tauet som kommer ut fra nedfinngsbremsenkobles så via denne karabinen og vinkles slik at ønsket friksjon oppnås under nedfiringen. NEDSTIGNING MEDTAUKLEMMER HengI brystklemmen. Overfor vekten til håndklemmen ved å stå i fotløkken. Sett en fingerpå toppen av kammen til brystklemmen og trykk kammen ned Slik frigjøres kammenfra tauet uten at tauklemmen demonteres fra tauet. Sklibrystklemmen nedover langs tauet og slipp kammen når du har kommet passe langt. Bryslklemmenvil låse på nytt og prosessen kan gjentas ved vekselvis å belaste håndklemmeog brystklemme Obs:det er fort gjort å skade strømpen på tauet når tauklemmer skal frigjøres på denne måten. ..-.- --■ --■ ■ Meloder 65 11.3 Oppstigning OPPSTIGNINGMEDNEDFIRINGSBREMS Utgangsposisjonen er den samme som for nedfiring, det vil si løpebr sikringstau !venstre taul og nedfiringsbrems koblet til arbeidstau lh øyre erns tau). koblet til Seil tauklemmen med fotløkke over nedfiringsbremsen på arbeidstauet Ved å tråkke i fotløkken og holde i håndtaket på tauklemmen vil duk unne reise d · d d . l kk . d . · egopp Samtidig som du reiser deg rar u inn s a en I ne f1riny brems F ·k · • d · en. or att skal låse seg i nedfiringsbremsen er d et v1 t1g a ra inn , akk sarnt•d. auetikk 11 • · d d ·l • 9 som d • e deg. Nar slakken er dratt inn kan usette eg t1 bake I n<>jfiringsb u reiser tauklemmen og foten og gjenta bevegelsen. remsen, løfte Tips (ergonomi]: Dersom du synes det er tungt å dra tauet opp gjennom nedflrings-bremsen, kan tauet legges om opphengskara~neni tauklemmen slik at du kan dra ned i stedet for opp. NB: Husk funksjonstest på både nedfiringsbrems og løpebrems! Lengden på folløkka bør være slik al når du står i folløkka er håndklemmen i høydemed armhulen. '' I I ___ J 66 Metoder -----