over brystklemmen..pdf

EDTAUKLEMMER .i1NG M . 'kringstauet !venstre tau). sr1GrobleS til Sl P oP sk0 , dklemme kobles til arbeidstauet !høyre tau). Håndklemmen kobles 0pebrei11 ' 111111e og tian srrstkletklernrnen. 5 ,.erbrY . tløkka, håndklemma skyves opp og du reiser deg opp i denne Om eres i 1o l •d . • fot plass selv...

EDTAUKLEMMER .i1NG M . 'kringstauet !venstre tau). sr1GrobleS til Sl P oP sk0 , dklemme kobles til arbeidstauet !høyre tau). Håndklemmen kobles 0pebrei11 ' 111111e og tian srrstkletklernrnen. 5 ,.erbrY . tløkka, håndklemma skyves opp og du reiser deg opp i denne Om eres i 1o l •d . • fot plass selv gjennom brystk emma rna uta tak I tauet under denne og dra ~,yrekke sklir av seg ble met blir borte av seg selv med litt vekt i tauet. Støttestropp ueti oette pro . . d . . d ta nnorfl• e som ekstra s1kn 1g e oppstigning, ette fordi brystklemmen 1 t9le å dklemm · • d • b de tilh n 'pne seg ut1ls1ktet 1ar en er I evegelse. Noen produsenter krever 1esIes1•1fellerkan a ielle i spes Ksisen. nnepra de terne på oppstigninaen skal løpebremsen være høyt. I rste me . .oe2-3 ø d innfestningspunktrt 1selen. 6 \mui11 i høydefmesammenstøt med lavere nivå i tilfelle fall ~1unnen • l egge sI'k nngss • l yngen t1·11øpebremsen over er tare or • i·øre dette pa• er a Gr n,etodea 9 Anbefalt ed oppstigning. Irearrnv, e sikringsslyngen på kan med fordel brukes ved all oppstigning. 1e05 'ten a 1egg oenne rna Tips: Lengde på fotløkke kan justeres. Oppstigningen blir mer effektiv med en noe kortere fotløkke enn for metoden uten brystklemme. Når fotløkken ikke er i bruk vil vi klippe den opp 1kammen på tauklemmen eller I en karabin, slik at den ikke henger seg opp eller vi snubler i den Metoder l 67 LANGTTAUBYTTE tor vinkel mellom tausettene ved taubytte kalles det «langt t Dersom det er s tt t h • • • aubytt k kvens ved svikt i det ene tause e er øy, rna v1 gJøre tiltak fo • e» Dersom onse ra rnotvir. dette. ke småten er svært lik kort taubytte, bortsett fra at det her brukes t l . . o øpe. Fremgang bremser som virker hver sin ve1. Fremgangsmåte: Sett brystklemmen eller håndklemmen på det nye r ae1dstauet St , • ram op tauet slik at tauklemmen er be l astet. Du h enger na re sikringer. P En ekstra løpebrems kobles inn på det nye sikrings.auet du har , brems hver vei. ' na en løpe Fir deg ut på nedfiringsbremsen. Når du henger i lodd i nytt tauselt vil det gamle tausettet være slakt. Nå kobl firingsbrems og løpebrems ut av gammelt tausett. es ned- 70 Metoder r FRIEENDER(LOOP) .irTEUTEN ·elden brukt. Men den kan være hensiktsmessig på d . us• d ner sJ f un ers1denav f~ rneto e det kan være langt me 11 om estepunktene. Vi kan ogs, k ll oenne rndekk,der a a e dette for piattfor pestreng. k~IØ sla to løpebremser. krever kav100P eru åte gang501 frelll • . • Gåpå oppstigning sa høyt so'1l mulig pa tauene som fører opptil loopen. Gjennomføret kort taubytte inn I loopen og heng på nedfinngsbremsen uipebrems nummer to kobles motsatt vei på sikringstauet (pekeri den retningenen skall. Brystklemmeog håndklemme kobles på arbeidstauet li den retningenenskall. Begynnforflytning ved hjelp av brystklemme og håndklemme.Huskå holde lopebremsene høyest mulig under forflytningen. Nårvinkelen blir for stor på arbeidstauet, slipp ut på nedfiringsbremsenfor å reguleredette. Forå komme ut av loopen, foretas kort taubytte til tausettet i denandreenden. Metoder 71 - / ;::-c.._ -11.5 Passering av knuter Passering på knuter er ikke vanlig i vår sammenheng._ Men det kan være at dersom d oppstår skade på tauet, vil man_isolere _dennes_kaden I en førnrløkke. Andre tilfeller k:n være dersom man har rigget w 1re/kJett1ng opp I knuter I forbindelse med passering av skarp kant. PASSERINGAV KNUTERPÅ SIKRlNGSTAUET Oppstigning: Gå opp til knuten Plasser håndklemme over knute på sikringstau. Koble støttestropp i håndklemme og stram denne inn. Flytt løpebrems over knute Koble av håndklemme og fortsett oppstigning. Nedfiring: Gå ned så løpebrems er i nærheten av knuten. Plasser håndklemme over knute på sikringstau. Koble støttestropp i håndklemme og stram denne inn. Flytt løpebrems ned under knuten. Koble av håndklemme og fortsett nedfiring MED BRYSTKLEMME Oppstigning: Gå opp til knuten og flytt håndklemma forbi Koble nedfiringsbrems inn på tauet under knuten for ekstra sikring Stå i fotløkken og koble brystklemma forbi Koble ut nedfiringsbrems Nedfiring: Fire deg ned til nedfiringsbremsen stopper i knuten Koble håndklemme inn på tauet over nedfiringsbremsen Stå i fotløkken og koble brystklemmen mellom håndklemmen og nedfirings-bremsen Ta ut nedfiringsbremsen og flytt denne under knuten Flytt brystklemmen ned til knuten Flytte håndklemmen så nært brystklemmen som praktisk mulig, stå i fotløkke og kobler av brystklemmen Koble av håndklemme 72 Metoder r fiPS: • el ler ut brystklemme k det er tungt a k obl e inn synes d , an du bruke rsorlldu rn hjelp. oa kopler u støttestroppen i håndklemmen st oettestroPPso kelt koble i brystkemme. og rammer stø ou kan da en 0 oPP· eS: ker rnetoden nevnt OVt'I, ør det viktig å koble støtte t O du brU l d, b • s ropp 'øverste oersorll l rnen hvis du ska ne 101 ·, knuten. Nar du skal opp f b. åndk ern d h ll D or ' er det "ull'h fl° å bruke det ne erste u et. ette gir deg mer tau fra t 0 t 9 mestforn~. 'bbe rned. I tillegg vil det bl lettere å få med seg hånd kl s te- , pena JO emme nar du stroPdforbi knuten. - -gårne ~c....=-====- "SRYSTKLEMME urE~ . • 1ng· 511 opP 9", •Gåopp til knuten og flytt håndklem~a !orbi , Fest støttestroppen , , , justeringsmu l1gheter. . Stram opp støttestropp slik at du henger i denne i håndklemmen. Koblenedfiringsbrems forbi knuten. Overførvekt fra støttestropp til nedfiringsbrems I øverste hull pa handklemmen for å vinne tau og Nedfiring: , Fire deg ned til nedfiringsbremsen stopper i knuten Koble håndklemme inn på tauet over nedfiringsbremsen , Stram opp støttestropp slik at du henger i denne i håndklemmen. , Koble nedfiringsbrems forbi knuten. , Slakk ut på støttestropp og fjern håndklemme når du igjen henger i nedfiringsbremsen 11.6 Passere avbinding OPPSTIGNINGOGNEDFIRING:MED BRYSTKLEMME Vanlig fremgangsmåte for å passere avbinding er med .samme met~de som for taub Vær obs på at bruk av avbundet tau krever god fokus pa orden, fora unngå å krysse ~:ti· og utstyr. Før vi går i gang med metoden er u tgangsposisjon nedfiring,• Brystklemmen eller handklemmen kobles inn pa det nlc arbeidstauet Tauklemmen strammes opp slik at den er belastet. • Løpebremsen flyttes over til nytt sikringstau. 0 Er du på vei ofp kan du nå klatre ~idere opp på det nye tausettet :'ed hjelp av brystklemme og handklemme. Er du pa vei ned kan du koble deg om til nedfiring og fir d ned på det nye tausettet med nedfiringsbremsen. e eg Det kan i noen tilfeller være hensiktsmessig å koble støttestroppen rett inn på nytt f st punkt, i stedet for å benytte tauklemme på tauet under festepunktet. For eksernp l he eavbindingen er laget for kort. e vis Dersom du setter støttestroppen rett i festepunktet er det viktig at du setter den ·1f til arbeidstauet. Om du setter den i festet for sikringstauet vil du bli hengende • e_sktet . . . 1en s1 ring 1det du kobler nedf1ringsbremsen ut. 74 Metoder ,.. NEDFIRING: UTENBRYSTKLEMME Fir deg ned til du er litt , und rkant av nytt festepunkt Dra deg inntil dette og sett støttestropp i festet for arbe1dstauet. Pass på at støttestroppen er innefor rekkevidde. Flytt lopebremsen fra gammelt l l nytt J knng51au. Slakk ut nedfinngsbremsen og f ytt d n ove' til nytt arbe1dstau. For å komme videre nedover må du I -;e ut støltestroppen. Dette gjøres ved å klemme på låsehendelen, slik at du firer deg ut på den Du kan også feste fotløkken dm i festepunktet, tråkke deg opp og på denne måten avlaste støttestroppen. OPPSTIGNING: UTENBRYSTKLEMME Gior oppstigning til du er så nært opphengsknutene som mulig. Sett håndklemmen koblet 1stoltestropp på nytt arbeidstau og stram opp. Flytt løpebremsen over på nytt sikringstau. Fir ut på nedfinngsbremsen og flytt denne under håndklemmen og fortsett oppstigning. Mttoder - 75 .......__ , ,_ 11_7 Passere styreforankring PASSERINGAV STYREFORANKRING VED OPPSTIGNl~G Klatre så nært styreforankringen som mulig ved hjelp av nedf1ringsbems/ brystklemme. . Koble støllestroppen til styreforankringen lslyngen/struklu11 ~. ikke karabinen! og stram opp. Ta tauene ut. Koble styreforankringen inn på begge tauene under nedfiring brems/ brystklemme og løpebrems Koble stollestroppen fri fra styreforankringen under styreforankringen og slipper sakte ut. Fortsett oppstigningen mens en t>olcfortak i tauene OBS!: Ved oppstigning forbi styreforankring, kan det være fristende å plassere håndklemme ovenfor styreforankring i håp om å komme høyere opp i tauene. Dette hjelper svært lite og er derfor ikke nødvendig å bruke krefter på. PASSERINGAV STYREFORANKRING VED NEDFIRING En firer seg ned til en er på høyde med styreforankringen. Tauet brukes til å dra seg bort til styreforankringen (det må derfor være stor knute i enden på tauene!. Støttestroppen kobles til styreforankringen (slyngen/strukturen. ikkekarabinen!. Tauene kobles fri fra styreforankringen. Styreforankringen flyttes over løpebrems og nedf1ringsbrems Støttestroppen kobles fri fra styreforankringen og nedfiringen fortsetter . _ ~-...... .._ __ 76 Metoder 11.s Passere kant og overhengendestart Del vil i noen tilfeller være ~ t,Jalt a starte en nedfiring fra for eksempel et tak. Dette rnedforer at tausett ikke ka•1tr~tes med overhøyde, og vi får en overhengende start. Dette kan være ubehagel•g dasom man ikke har en god metode for dette. Anbefalt fremgangsmåte er som følger: Start i vanlig nedfinngspos1sion. Fir deg ned til kanten som skal passeres og stopp så nært kanten som mulig. Fest håndklemme på tauet over nedfiringsbremsen. Sett deg så på huk nær kanten og tråkk I fotslyngen (denne bør forlenges en dell, som henger ut over kanten. Du kan nå forflytte deg forsiktig forbi kanten mens du gir ut på nedfiringsbremsen. Vær oppmerksom på og ikke komme for langt under håndklemma før du tar denne med deg, og ikke minst pass på at kanten ikke kan skade tauet. Vær også oppmerksom slik at du ikke får hånden i klem mellom tauet og kanten. Metoder .... 77 -........ I lp,.._. __ 11.9 Gangtau GENERELLBRUKå med to separate forbindelser mellom var sele og tauene V1sikrer oss inn P gang1aue1 • . d ene skal være stramme. Støttestropper har ingen falldempere Begge disse f or bin eI s • f b. d l O d • ttestroppen er godt egnet til or in e ser. m et trengs to JU Løpebremsslyngen og s t ø sterbare forbindelser brukes to støttestropper. å passeres ved al forbindelseslinene. flytte forbi styreforank Hvis styre f oran k ringer m . • • h ed en ekstra forbindelsesline for å ha to s1kringe rne Ill enhv •r lid ringen, må vI a m å • En ekstra stollestropp anbefales til dette. Den enkleste m ten å pas re en styrefor. ankring er for øvrig ved å kople selve styreforankringen forbi forb1na lseslinene våre. Det vit alltid være en fordel å rigge gangtau slik at dette er mulig. Gangtau brukes helst på konstruks1oner der det er lell å bevege seg, men der fall vil få alvorlige konsekvenser. Eksempelvis spiderdekk. flammebommer, gangveier uten rekkverk. Det bor ikke være mer enn en operator mellom hver styreforankring. redning, eller ved bruk som adgangsbegrensende system. unntaket er ved SKRÅ GANGTAU Om gangtauet er tilstrekkelig skrått vil vi skli nedover tauet ved et fall. Utglidningen forhindres ved at vi kobler en løpebrems til det ene tauet i gangtauet. og har stoltestropp eller forbindelsesline- karabinen rundt begge. Ved passering av styreforankringer påvei opp flyttes støttestropp forst. På vei ned flyttes lopebrems forst. Husk ekstra sikring ved passering av styreforankringer på denne måten! NB: Ved bruk av løpebrems som låser ved vinkel på tauet, og ikke på fart, må karabinen fra støttestropp/forbindelsesline kobles på nedsiden av lopebremsen. Ellers vil karabinen kunne dra lopebremsen med seg ned ved et eventuelt fall. 78 Metoder ◄ 11.10 Utsatt TT-arbeid Utsatt TT-arbeid er definert som <1rbe1dsoperasionerder operasjonen kan føre til taukutt. Alle risikomoment ved denne ly:icn arbeid skal gjennomgås med alle involverte parter. Risikoanalyse Slike arbeidsoperasjoner kan være, men er ikke begrenset til: Sveising/kullstift Ved alt utsatt TT-arbeid skal det finnes en dertil egnet risikoanalyse for denne type arbeid tilgjengelig. Risikoanalysen skal være kJent for hele TT-laget. Dette kan gJøres i form av et før jobb møte eller en SJA. Bruk av vinkelsliper Bruk av skjærebrenner/termisk lanse Bruk av ultrahøytrykk Sandblåsing Kaldkutteutstyr Roterende utstyr I tillegg defineres samarbeid med kran/vinsj/helikopter som utsatt TT - arbeid. Her er del ofte flere parter som deltar i operasjonen. Derfor er det viktig med god kommunikasjon slik at ti-laget ikke utsettes for fare. Det kan ivaretas ved at alle parter møtes i forkant av operasjonen og diskutere seg gjennom eventuelle risikomomenter. Særlig er misforståelser gjennom dårlig kommunikasjon mellom partene en risiko. SIKRINGSWIRE Ved bruk av verktøy/utstyr som medfører fare for taukutt skal det benyttes en ekstra sikring av dertil egnet materiale. Det benyttes en forbindelsesline av wire med stål skrukarabin i begge ender. Wiren festes til selen ved at den ene stål skrukarabinen !alternativt et stål koblingsstykke som eksempelvis en maillonl kobles parallelt med selens sentralpunkt. Den andre enden festes til sikringstauet ved hjelp av en tauklemme. Tauklemmen kan enten være en håndklemme eller en shunt. Vær oppmerksom på at shunt ikke er godkjent etter NS-EN 12841og derfor ikke brukes uten at man foretar en dokumentert risikovurdering. Wire skal være tilnærmet stram mellom tauklemme og sele når utsatt TT- arbeid utføres. Vi må aldri ta fall i en tauklemme. Wire med tauklemme kommer i tillegg til løpebremsen som allerede er koblet på sikringstauet. SVEISEFORKLE Vedarbeid der det oppstår gnist som er varm nok til å smelte nylon skal det brukes sveiseforkle. Sveiseforkleet skal legges rundt tausettet på samme måte som en taubeskytter. Sveiseforkleet bør nå til over hodet på operatøren. Han skal også legge det rundt kroppen og selen. Det er meget viktig at selens bærende elementer er godt beskyttet. Sveiseforkle eller annen egnet tildekning bør også brukes ved sandblåsing. Metoder 79 ---- -TAUPOSER Alt ekstra tau skal beskyttes og helst samles i tauposer. Posene skal henges slik eller sand ikke kommer til. Taupose kan med fordel henges bak på selen slik at dat 9nist . k. d h en er best mulig beskyttet. Ved oppdrag der vind kan ta ta I un er engende tau, kand . • • t h kl et Vær en fordel å pakke tau ned , sekker fora unnga at au e er seg opp e KRAN OGVINSJ Ved samarbeid med kran og vinsj skal arbeidsoperasjonen gjennc -ngås på forhånd mellom klatrelaget og kran/vinsj personell. TT-personell skal h;, ,rekte (radio) k · · b 'd t • • ontakt med flaggmann eller v,nsJ operatør, mens ar e, e pagar. UTSATTTT-ARBEIDMED NIVÅ 1 PERSONELL På grunn av kompleksiteten ved utsatt TT-arbeid, og de ekstra farene som slikt a b innebærer, er det anbefalt en del begrensninger for dette personellet. Personelle~ sek,d kunne: al Fire seg direkte ned til arbeidsstedet Klat~e direkte tilbake til utgangspunktet eller fire seg videre ned til sikkert omrade Ha fotstøtte på arbeidsstedet Stabilisering på arbeidsstedet skal være forberedt på forhånd r --------;8300~~==------------------------Metoder ◄ 11.11 Relevante knuter Alle knuter svekker tauet. Ll'1d rer _detoppgitt noen prosenter for hvor mye tauet holder ved bruk av de forskjellige knute>neI forhold til tauets bruddstyrke. Hvor mye knuten svekker tauet m~d. varierer JTl d type tau. Vi forutsetter at knutene er lagt uten at det er kryss på tauene I knuten. Jo fin rt knuten er, JO mer vil den tåle Vær oppmerksom på hvordan testene er utført før sammenligning av knutenes "styrke ... Alle knuter skal ha en resterende ende (tamp] på minimum 1Ox tauets diameter. For TT- tau vil dette være minimum 11 cm. Opplysningene om knutenes holdfasthet er hentet fra Lyon Equipments undersøkelse rundt utstyr til tilkomst teknikk. ÅTTETALLSKNUTE Vedåta utgangspunkt i en overhåndsknute, legger vI bukta en halv turn til rundt tauet. Brukes til: • Feste tausett Innfesting til selen ved leding (tredd åttetallsknute] Heising av utstyr el. Åttetallsknuten holder mellom 66 % og 77 % av tauets bruddstyrke, dette er testet ved at en kort taubit(200mml med knute i begge ender er dratt til brudd etter å først ha vært forstrammet med 2 kN. DOBBELÅTTETALLSKNUTE Knuten får to løkker som man kan justere lengden på. Dette gir oss muligheten til å utligne krefter mellom to forankringer. Brukes til: Feste tausett Feste tausett for løypestreng Dobbel åttetallsknute holder mellom 61 % og 77 % av tauets bruddstyrke, dette er testet ved at en kort taubit(200mml med knute i begge ender er dratt til brudd etter å forst ha vært forstrammet med 2 kN. Under denne testen er bare den ene av to lokker i bruk, styrke ved bruk av begge løkker til samme festepunkt vil være noe høyere. ,_...,._ --■ ---■ ■ Meroder 81 j NITALLSKNUTE Vedå leggeen halvekstra turn til en ållelallsknuletår v, n1\allskr,u\I) kere enn åt\e\allsknu\enoglettere å løse oppig1ene\ler a\ dener b:\as~:;• •r lltt,t,,. Brukestil: Fes\elausell Fesle\ausell lor løypestreng lltdliri"'l' , Nitallsknute holder mellom68 % og84 % av tauets bru~d,,.yrke,detteer t•st• karl laub1ll200mml med knute 1begge ender er dratt t1tbrudd eller å tørstha~••d at,n stramme\ med 2 kN. ærtlo,. Forå no\deoss ,e " begge\au.l)ennel<a FØRERLØKKE (sommerfugl knute\ Denneknuten skaper en løkke midl på \auet. Tiltorskiellfra åttetall - ognitallk 5 vildenne ikke deformeres ved belastning i tre relnmger nut,n, 1-ledliringsbrems, Brukes til: Avbinding midt på tauet Isolereen skadd del avtauet Førerløkke holder mellom 61% og 72 % av tauets bruddstyrke, dette er teste\vedat,n kor\ taubit 1200mm\ med knute i begge ender er dratt ti\ brudd etter å tørst havært\or. strammet med 2 kN. Denne er testet som løkke på lik linje med åtte- og nita\\sknute. 1i\l<.ob\ings' arbeids\a~ DOBBEL FISKEKNUTE Dette er en knute hvor to ender legges mot hverandre og man setter en knutepåhverend, Disse vil låse mot hverandre når tauene dras !ra hverandre. Knutener vanskeligå \å 0~~ etter at den er belastet. \\åndl<.\er Brukes til: Skjøtingav tau Dobbel fiskeknute holder ca 75 % av tauets bruddstyrke, denne er teste\ veda\ knuten ble brukl til å lage en slynge som igien ble dratt lil brudd. Under testene var del\aue\ som røyk i anleggspunktene for slyngen. Prosentene er deri or beregne\. DOBBEL HALVSTIKK Denne knuten griper rundt ankeret fremfor å danne en egen løkke. Kan kn~\esmens_ tauet er belastet.Knuten benyttes i T1bare som hielpeknute . .t>.ldri som en av de \o st'l.nn· gene. Er egnet til å: Stabilisere påarbeidssted med tau Heise utstyr el. . p' d \sketau~l Knuten vil oftest skli fremfor å ryke når vi benytter semts at :.ke tau. a ynarn knuten holde mellom 82 Metoder 58%og68% av tauets bruddstyrke 11.12 Løpestreng BRUK Horisontal løpestreng SKRÅLØPESTRENG Nedfiring: For å holde oss tett 1nnt1lloypestrengen bruker vi en til koblingskarabin rundt begge tau. Denne karabinen kobles inn på sentralpunkt i selen. Løpebremsen kobles inn på ett av tauene i løpestrengen Nedfiringsbremsen kobles inn på et eget nedf1ringstau Oppstigning Løpebrems kobles inn på det ene tauet Brystklemme inn på det andre tauet Titkoblingskarabiner fra sentralpunkt og rundt enten arbeidstau eller begge tau Håndklemme med fotløkke over brystklemme Ved arbeid på horisontal løypestreng skal det benyttes to tilkoblings-punkt mellom sele og tau, begge forbindelser kobles inn på begge tau I løypestrengen. Den ene forbindelsen gjøres ved at en karabin kobles direkte fra sentralpunkt på sele, og den andre ved å benytte støttestroppen. Vær oppmerksom på at støttestroppen må strammes helt inn, slik at det er minst mulig slakk i systemet. Det må tas høyde for at en løypestreng med litt slakk vil kunne gi bratt oppstigning eller nedf1nng i endene. Det kan da være nødvendig å koble om til oppstigning eller nedfiring med eget nedf1ringstau, som beskrevet i skrå løypest reng. Tips: Bakgrunn for å bruke tilkoblingskarabin bare på arbeidstau, er for å forenkle en redning der du må gå opp samme løypestreng som den som skal reddes. En vil da bruke den skaddes sikringstau som arbeidstau slik at passering av den skadde forenkles. Metoder 83 11.13Leding Ålede vil si åklatre Lengden pået eventuelt fall avhenger av: • rer knyt/ inn e, an ellerh • un u ,d, rve,s som h 1 fl åkunne foreta nod;•endige sikkerhetsvurd bindelse med leding. Derfor er det krav I omat det te sk ~, skje i henhold tilgo"~:mger lar. u,r1ente avstand fra leder og Prosedyrer• og det skal vises særlig 51at1' 0enSl aktsomhet ved leding Vedleding kanma n- seg for risikoen for fall, og systemet fungerer som et fal/oppfangendesystem/fatt. t· forankring • segDen som lede -ri fl• Det kreves en hel del erfaring for ned tri siste mellom • først med sikring bak eller under namisk tau og legger sikringer /mellomforanknng dy kobler tauet innom. ring). Dette er situasjoner som har et potensielt skadepotensiale. Risikovurder av dette som løsning er viktig. Den som leder må være minimum nivå 2og den:;: orva; hvor stramt tauet er til sikrer ·· · å2. ma• være minimum n,v strekken I tauet Nivå 2kan gjøre enkel leding dersom dette ut i fra en nsikovurdermg er hensiktsmess, Sit{/• :I Den som sikrer skat være minst nivå 3 ved leding som krever avansertredning fatletil torde//1 eksemP1 Standplas svareut fr, VERT/KALL Ved leding re Redningav førstemann er krevende.Det er derfor viktig for førstemannåmm,mere sjansenfor fall og ikkeminst potensiell fallengde. forenkleevt. 1 Eksempelpå fr GENERELLE SIKKERHETSREGLER VEDLEDING Vedledingvit faltpotensialettil førstemannværestørre enn vanligi tilkomstteknikk Det er derfor viktig å være 100% fokusert på det som foregår Sil<. Fort Densom leder binder seg inn i tau via høyt festepunkttil sele Kobler punkt.. oppover koblerta konstruki festepunk1 Somsikringsbremsbenyttesnedfinngsbremsen.Etterhvert somforstemann be,egers1; oppoverskal sikrer gi ut tau. Tauetbørikke væreså stramt at forstemannblir hindret underklatringen.Samtidigmådet ikke gis ut for myetauslik at la/lengden okesu~~d; Ca0,5m slakk er å foretrekke.Deter derfor viktigat sikrer folgermedpåallebevegelse• førstemannforetarseg. Deter viktigå kjennebrukenav nedfir,ngsbremsen til detteformålet Dersom du·kkee• fortrolig medå brukenedfiringsbremsen på enslik måte.si fra til s1krmgsleders/lkatc. får øvedegi brukenav denne. Mellomfora Omikketaut at detblir van slik at tauets. te Dersomførstemannklatrer rett oppeller på skrå oppovervil sikrermedfordelfeS nedfiringsbremsen i selen.Dersomførstemanntraversererellerat evt.redning v,/krM improviserteløsningerskal nedfir,ngsbremsen festes, konstruksjon. Oetleforatsikrer lettereskal kunnekoblesegfri for å gJennomfore enevøntuellredning Nårførstemi/, rope ·selvfor• Manmåalltid forsikresegomat ledetaurekkert1/b~ke • ,andplass ellerannet hen·. siktsmessig stedvedeventuellredning.Dersommaner il omdette.mJ det etable"' J ,.,. 1 knutepåendenavtauetfor å forhindreat enkanbli f,rt ut avtauet OetskalogsP leggesenalternativløsningdersomdeter usikkerhetomtaueter langtnok. Godkommunikas1on mellomførstemann ogsikrerer v1kt1g. Forstar/borderegJ gjennom alle tauropogbt1enigeombetydningen avdisse. --- 84 ------ Lederkanha 1 tilu ogannet r arbeidogfest, 11, FREMGANGSMÅTE Vedleding skal det benyttes dynarr11 k klatretau godkjent i henhold til NS_ EN 892 Den som leder må være innknytt I tau I høyt festepunkt foran. Det kreves derfor kroppssele med godkjenning NS - EN 361 og N EN 813. Eller godkjent sittesele I godkJent kombinasjon med brystsele. Leder knyter seg inn i tauet med åttetallsknute. standplass Densom sikrer skal være inne på en standplass. Dersom det er rare ror at sikrer kan falle til lavere nivå skal standplass bestå av to selvforankringer. Dersom det ikke er fare for dette er det nok med en selvforankring Som den ene selvforankringen benyttes eksempelvis selens stoltestropp. Hjelpemidler Rutinen krever mye u !styr. men ikke spesial-utstyr. Alt etter situaSJonkan aktuelt utstyr være: Dynamisk tau som er langt nok til aktuell Jobb Standplass kan også være direkte Ill stuktur når dette er hensiktsmessig og lar seg forsvare ut fra en risikovurdering. Sem1staliske tau VERTIKALLEDING Vedleding rett opp bor man ikke klatre høyere enn at tauet når opp og ned. Dette for å forenkle evt. redning ved at man "bare" firer forstemann ned til standplass. Nedf1ringsbrems Redningstalje Eksempel på fremgangsmåte: Slynger og karabiner til mellomforankringer og toppfeste Sikrer fester seg til konstruksion med stoltestropp. Forbered slynge eller støttestropp for avlastning av standplassen. Kroppssele eller kombinasjonssele Kobler tauet til førstemann inn I nedfiringsbremsen som sitter i selens sentral punkt. SJekkat tauet er tredd riktig ve,. Etter hvert som forstemann klatrer oppover legger han eller hun mellomforankringer med jevne mellomrom og kobler tauet innom disse. Mellomforankringene består gJerneav slynger rundt konstruksjonen. Det er samme styrkekrav til mellomforankringer som Ill andre festepunkt i TT (15 kNl Mellomforankringene må plasseres slik at tauet går minst mulig i sikksakk. Om ikke taubanen er noenlunde rett vil du etter hvert kunne få så mye taudrag at det blir vanskelig å komme videre. Du må også legge mellomforankringer slik at tauet styres klar av skarpe kanter. Når forstemann er kommet opp vil han eller hun feste seg Ill konstruksjon og rope "selvforankring·. Sikrer kan da koble forstemann ut av nedfinngsbremsen. Leder kan ha med seg et hjelpetau som han eller hun benytter til å heise opp tau og annet utstyr med. Med dette kan førstemann dra opp tausett for TT arbeid og reste dette på vanlig vis. lllustrasion fra Petzl M•lodtr 85 TRAVERSERTLEDING Ved horisontal klatring (traversering I er det v1khg å definere aktuell . ep~b~ før start og ha en plan for evt. redning klar. rnst,Hmge, Eksempel på fremgangsmåte er: Det velges et oversiktlig sted som er et bra utgangspunkt for r . u1a videre. Sikrer fester seg selv til konstruksjon og fester nedfiringsbrerns . . "~w konstruksjon ved hjelp av slynge eller lignende. Det er viktig å hen bremsen opp slik at vi får god arbeidsstilling for betjening. genedfir·;s Tauet til førstemann festes til nedfiringsbremsen. Sjekk at det er rikt1 t 9 redd Etter hvert som førstemann klatrer utover vil sikrer gi ut slakk. Ca0,5mslak, er passelig. Dersom det skal henges opp TT - tau vil førstemann feste segi konstruksion" rope ··selvforankring" når han eller hun er kommet frem. Sikrer kandalose ' ledetauet fra nedfiringsbremsen. Dersom jobben gjøres mens man er sikret på "led" vil førstemannklatre tilbake. Sikrer vil da måtte ta tau inn igjen. SIKKERHETSVURDERINGERVED TRAVERSERTLEDING Dersom aktuell redningsmetode er å fire førstemann ned til lavere nivå må vi forsikre oss om at tauet er langt nok til dette. Dersom redning er å hale førstemann tilbake må: Ledetauet nå frem og tilbake Redningstalje må ligge på standplass. Førstemann må ha med seg et tilbakehalingstau festet I selens ovre festepunktforan med en karabin, slik at dette tauet kan kobles forbi hindringer underveis i ledingen. Tii· bakehalingstauet bør også rigges innom det høyeste punktet i loddlinja oversikrermei en trinse. Dette letter tilbakehaling/redning mye. Tilbakehalingstauet rigges i en , redningssituasjon som en 3:1 talje. Dette bør gjøres m d en nedfiringsbrems somlas Da kan en også gi ut på tilbakehalingstauet om det skulle være nødvendig. defasti Dersom det benyttes metoder ved leding som gjør at førstemann blir hengen. fors•l·t utstyr skal improviserte metoder avtales på forhånd. Og personell skal være,nne med de metoder som skal benyttes. Ved spesielt vanskelige operasjoner 86 Meloder skal sikrer være nivå 3. TEKNISKLEDING(AVANSERTLEDINGI Teknisk klatring beskriver situa"Jon der klatrer benytter aktive sikringer rett I konstruksjon. Dette kan være støttestropper eller forbindelsesliner, gjerne kombinert med båndstiger eller fotløkker. Underteknisk klatring skal v1 ha minimum en aktiv og en passiv sikring. En støttestropp i en mellomforankring er et eksempel på en aktiv sikring mens ledetauet vil være den passivesikringen. Vi skal være oppmerksom på at slike løsninger kan vanskeliggjøre en redningssituasjon ved at den skadde vil henge fast i konstruksjon. Det er ikke lenger "bare" å heise eller fire skadet opp eller ned. I situasjoner der det benyttes teknisk klatring vil det derfor alltid kreves at det er avtalt hvordan en eventuell redning skal skje i forkant. Vedå bruke to dynamiske tau under teknisk klatring som klippes vekselvis i annenhver mellomforankring, unngås dette problemet. Sikrer har da to nedfiringsbremser å operere, slik at sikrer holder leder i posisjon ved hjelp av stramt tau, mens han/hun slakker ut på det andre tauet slik at neste mellomforankring kan klippes. Begge tau må være innbundet til sele via høyt og lavt festepunkt. Forsiktighet må utvises for å unngå fall i beggetau samtidig og dermed for høyt fangrykk. Vedavansert leding bør den som leder være minst nivå 3. En nivå 2 kan være sikrer dersom det ikke er snakk om avansert/vanskelig redning. Dersom redning er mer kompleks enn det kompetansen på nivå 2 dekker, skal det være nivå 3 som sikrer. ,,..... --■ --■ ■ Metoder 87 11.14 Metode firing/heising av usertifisert personell I enkelte tilfeller kan det være nødvendig for en ikke sertifisert person å bl f . • . . "d d I irt ned eller heist opp fora inspisere et arbe1 sste • Bruk av denne løsningen skal holdes på et minimum, og f'lli :okJepå en slik rn't • f h• d k k a e at denne personen ikke trenger aha noen or an s unns per om TT. Stedet• der nedfiringen for god • ·skal finne sted må ha mulighet k lf • overhøyde fort auf estene Det rna ogsa være mulighet for at de to som s a oreta utf1r1ngen kan stå godt O h • . l bb g a rikelig med p ass a JO e pa. O • O Det er også en forutsetning at sikringsleder har full visuell kontakt med den usertifiserte til enhver tid. FREMGANGSMÅTE To semistatiske heitau knyttes inn i personens sele med åttetallsknute. Lavt festepunkt benyttes, og tauene tres parallelt med sentralløkken !personen kan godt stabilisere5 med en karabin mellom det høye festepunktet og arbeidstauetl. Personen fires ned med nedfiringsbrems fra festepunktet for arbe1dstau og sikres I en annen nedfiringsbrems fra festepunktet på sikringstauet. Begge nedfiringsbremsene må lett kunne opereres fra der sikringsleder står. På løpende tau, som man her får, er det særdeles viktig å sjekke for skarpe kanter. 88 Meloder Endenepå tau som benyttes må sikres mot å bli f1rl ut av nedf1ringsbremsene, dette gjøres ved å lage for eksempel en åttetallsknute på tauendene før nedfiringen starter. Personen blir heist opp på samme rnåte som ved rcr:ln1ngav skadd. Tips: Det brukes altså enten redningstaljc, en 4:1 talp~ eller en 6·1 talje. Talje rigges opp før nedfiringen starter. Slakken på arbeidstau tas inn på den ene nedfiringsbremsen og slakken på sikringstau tas inn på den andre nedfiringsbremsen. Til heising trengs det to personer med TT-sertifisering, minimum en nivå 2 og en sikringsleder. En fra TT-laget følger den som heises eller fires, dette føles som en trygghet og vil kunne forhindre uheldige situasjoner. Alt utstyr for redning rigges klart på forhånd. REDNING Fremgangsmåte ved eventuell redning må være avtalt på forhånd. Det bør på forhånd rigges et ekstra tausett ved siden av det tausettet som personen blir firt ned i, for å gjøre det så enkelt som mulig å yte assistanse ved behov. Redning skal ikke være komplisert hvis bruk av person uten TT kompetanse skal aksepteres I 150kg MAXIMUM \ ~.-. --■ --■ ■ Meloder 89 12 Redning "Sikkerheten til resten av TT-laget skal alltid gå foran hensynet til den som er skadet" vises basismetode Redning vil ofte kreve ,mprov,,,a,;jc . 1dette kapittelet . r somk 1 kameratredning og ,ammensatt rednin anda,-~ grunnlaget for det. Vi skiller mel 'Tletoder. 9 som,a,. l1gvIs vil involvere flere personer c. Viktige momenter Varsle neste nivå innenfor redning. for hvis du er på et petroleumsanlegg. Sikringsleder skal lede operasjonen. Utpek en annen dersom han er indisponert. Folg redningsplanen der som det ikke er gode grunner til noe annet. • være selv!' 1..lDrtved uhell eller en ulykke og redn, h Et TT-lagsak l alltld • ng ard •de under opplærinu g vE"doppdrag utført med t1lkomsttek k erfor b stort f ok us a nI k. Velg egnet utstyr og fordel oppgaver. Bli enige om hvordan dere skal sikre dere selv under operasjonen. Forsikre dere om at dere vil ha akseptabel kommunikasjon gjennom hele operasionen. krever at vi alltid skal p "rlegge redning på en så enkel og lite tidkr NS 9600 evende "l•, som mulig •• 12.1 Redning i en reell situasjon Det er viktig å være oppmerksom på at de_metodene som. presenteres her er kur5meto der Praktiske og sikkerhetsmessige øvingshensyn er ivaretatt ved utarbeidet • 12.1.1 Egensikring Det er viktig å ikke se seg blind på kravet til dobbel sikring som vI forholder 0551111 jobb- og øvingssituasjonen. I en reell situasjon vil det være tidsfaktoren og kan5k e scenariets kompleksitet som avgjør hva vi anser for å være et optimalt vernenivål Dersom vi anser det for nødvendig, og tilfredsstillende sikkert kan vi gjennomfore hele eller deler av redningsoperasjonen med kun etl system som sikring. Vi kan også forholde oss situasjonsbetinget til andre bestemmelser som for eksempel maksimal visning på tau, hoyt og lavt festepunkt etc. På den annen side så er det ikke noe poeng i seg selv å redusere sikkerhetsnivået. det må gjøres som følge av en grundig vurdering av optimalt vernenivå, og må gJennomføres med en desto mer kritisk holdning til den ene barrieren mantil enhver tid har. Til slutt er det også grunn tila reflektere over det faktum at mange I en slik 51tua· sjon vil oppleve betydelig psykisk stress, noe som oker sjansen for å g1oredårlige vurderinger. Sikkerheten til resten av TT-laget skal alltid gå foran hensynettilden som er skadet. Skaff radio eller lignende dersom det er nødvendig. Hold uvedkommende unna. Sperr av området om nødvendig. 90 .... ~~ utvelgelsen av metoder. Redning 12,1.2Sikring av skadet sorn for deg selv og de øvrige I TT-laget kan du også velge åla den skaddes sikkerhetsnivåvære noe lavere I en reell" llla51on enn det kursmetodene legger opp til. Du kan alls.å godt velge å kun forh nde den skadde til din nedf1ringsbrems, eller benytte en heisetalJe eller et utf,ringstau c;orn eneste sikring. Du kan også velge å krysshale den skadde selv om du overskrider kursmetodenes krav til maksimal visning/vinkel. Men det må også her gjøres på bakgrunn av gode vurderinger rundt optimalt vernenivå 12.1.3Frigjøringav skadet Ofte vil det å kappe tau, sikringsslynge, støttestropp, fangline eller lignende være den mest hensiktsmessige måten å frigjøre den skadde fra det han henger i. Derfor skal alle 1 TT-laget bære kniv for dette formålet når vi er på jobb. Men det innebærer selvsagt en risiko å skulle kappe en stram og kritisk forbindelse i en slik situasjon, så v1bør heller ikke benytte denne "snarveien" dersom det er unødvendig. Dersom den skadde for eksempel henger i nedfiringsbremsen så kan det være klokt og like effektivt å overføre ham til eget system på vanlig måte heller ennå finne fram kniven og benytte en metode som vi tross alt ikke øver like mye på. 12.1.4Bruk av annet utstyr På en del jobber har man lett tilgang til arbeidsutstyr som også kan benyttes i en eventuell redningssituasjon. Det er viktig at bruken av dette utstyret i størst mulig grad er vurdert på forhånd, som en del av den redningsplanleggingen man alltid utfører. Dette er utstyr man ikke er like vant til å benytte på denne måten, og det kan derfor være uheldig å improvisere med det. Dersom man velger å basere vitale deler redningsplanen på bruk av teknisk utstyr drevet på luft eller elektrisitet må det stilles høye krav til integriteten ved dette utstyret. Vi må også vurdere å sikre redundans på energiforsyning, eventuelt ha en plan B med bruk av tradisjonellemetoder. Eksempler på utstyr av denne typen kan være traverskran, lufttalje, vinsj, taumoped etc. ----- --- ----- -------------------R•dn,ng 91 12.2 Kameratredning Kameratredning er begrepet vI bruker på redning utført av en person alene, et annet Obs! kJennetegn vil være al den skadde skal ned og ikke opp. Husk at for å bli god til å redde må man øve på redning. Dette er derfor v1kt1g I forbindelse med resertif1sering. I tillegg bør vi trene redning på Jobb. Vi skiller mellom enkel og avansert kameratredning Den enkle kameratredningen k alle I TT-laget beherske, og den baserer seg på bruk av det basisutstyr som skal væ~/~å selen til enhver tid. Den komplekse kameratredl"ingen skal beherskes av nivå 3 og de v, 15 av nivå 2 og kan inkludere noe bruk av t1lleqgsut < yr Uansett vil det viktigste være det arbeidet som gjøres før en situasJon oppstår. En eventuell redning SKAL planlegges, og tau og utstyr tilrettelegges på en slik måte al lesningen blir så enkel som mulig! kameratredningssituasjon En slik situasjon harv, dersom den skadde henger I et vanli 9 TT-sett med vekten I nedf1ringsbrems, brystklemrrie eller løpebrems, og der ikke forekommer hindringer forbundet med å ta den skadde '1Cd 12.2.1 Enkel kameratredning Metodene som følger er å betrakte som bas1smetJde som kan benyttes Generelt kan vi sI al enkel kameratredning for oss: Atkomst til skadet Forbindelser lll skadet Frigjøre skadet Nedfiring med skadet består av følgende elementer som vi skal ta Kommer du nedenfra bytter du tau I forhold til skadet, hans arbeidstau blir ditt sikringstau og visa versa Både du og skadet skal være inne på lo uavhengige sikringer under hele redningsoperasjonen. Kommer du ovenfra må du benytte det tauet som er slakt som dilt arbe1dstau da nedfiringsbremsen ikke kan benyttes på stramt tau • Lopebrems/nedf1rngsbrems som du moler på skadet sine tau på veg opp/ned kan enten passeres som en knutepassering, eller fJernes ved å gt skadet en ekstra sikring ved å koble hans slottestropp til ditt sentralpunkt Alle de enkle kameratredningsøvelsene starter med al du er i nedfirngsposisjon. Dersom du sikrer den skadde til deg med stollestroppen skal du være minimum på høyde med skadet - -- -■ --■• r----=:-------92 r en enkel 12.2.2 Atkomst til skadet Del vil normalt være naturlig å benytte seg av tauene til den skadde for å spare tiden det tar å henge opp nye. Vi må først forsikre oss om at disse tauene er i OK forfatning. To Viktige Prinsipper ~ ... I Redning