Pliktetikk og konsekvensetikk PDF

**Pliktetikk og konsekvensetikk** 1. **Konsekvensetikk og utilitarisme** - Ifølge konsekvensetikk er en handling rett hvis og bare hvis den fører til de beste konsekvensene. Men hva kan det bety at en handling fører til de beste konsekvensene? - At en handling «fører til de beste...

**Pliktetikk og konsekvensetikk** 1. **Konsekvensetikk og utilitarisme** - Ifølge konsekvensetikk er en handling rett hvis og bare hvis den fører til de beste konsekvensene. Men hva kan det bety at en handling fører til de beste konsekvensene? - At en handling «fører til de beste konsekvensene» ifølge konsekvensetikken, innebærer at handlingen må resultere i de mest fordelaktige eller ønskelige resultatene for de berørte partene, basert på en vurdering av hva som gir størst mulig nytte eller lykke. **Dette betyr at man vurdere konsekvensene på en systematisk måte for å finne ut hvilken handling som gir best utfall.** - Det som kan være utfordrende med denne tilnærmingen er å definere og vurdere hva som er «de beste konsekvensene». Hva som gir størst lykke for en, kan være ulikt for en annen. Derfor kan det være nødvendig å gjøre kvalifiserte vurderinger, ofte baser på etisk teori og praktiske målinger, for å komme frem til hvilke konsekvenser som bør vurderes som best. - En vanlig måte å forstå dette på er å tenke på «de beste konsekvensene» som det som maksimerer verdi. Det finnes to grunnleggende typer verdi: instrumentell verdi og iboende verdi. Hva er disse? Hvilken av typene er det vi må maksimere, ifølge konsekvensialisme? - **Instrumentell verdi:** - Instrumentell verdi referer til verdien noe har fordi det er et middel for å oppnå noe annet som anses som ønskelig eller verdifullt. Med andre ord, noe har instrumentell verdi dersom det er nyttig å nå et mål eller formål som anses viktig i seg selv. - **Iboende verdi:** - Iboende verdi, derimot, referer til verdi som noe har i seg selv, uavhengig av hva det kan føre til eller oppnå. Dette er verdi som noe besitter «for sin egen skyld», ikke som et middel for å oppnå et annet mål - **Hva må vi maksimere ifølge konsekvensialisme?** - Ifølge konsekvensialisme (og spesielt utilitarisme) er det den iboende verdien vi må maksimere ikke bare den instrumentelle verdien. Dette er fordi utilitarismen hevder at det er den totale lykke eller velferden (som er en form for iboende verdi) som skal maksimeres. I et konsekvensialistisk perspektiv handler det om å maksimere lykke, velferd eller nytelse, og minimere lidelse eller smerte, uavhengig av hva som kan være middel til å oppnå dette. - Utilitarisme er en type konsekvensialisme. Ifølge utilitarisme, er verdien vi skal maksimere velferd. Hva er velferd? - I utilitarismen, som er en form for konsekvensialisme, er velferd det sentrale begrepet som skal maksimeres for å bestemme om en handling er moralsk riktig eller ikke**. Velferd refererer til den tilstanden av velvære som et individ eller en gruppe opplever, og er i stor grad knyttet til deres lykke, tilfredshet og fravær av lidelse.** - **Hva er velferd i utilitarismen?** - [Velferd i utilitarismen kan forstås som den totale mengden nytte eller lykke som individer opplever,] og det er dette som skal maksimeres. År utilitarismen vurdere konsekvensene av handlinger, fokuserer de på hvordan handlingene påvirker velferden til de som er involvert, og de søker å øke lykke og velvære mens de redusere lidelse og ubehag. - Velferd kan omfatte flere aspekter, som: 1. **Fysisk velvære:** Fravær av smerte, sykdom eller lidelse og opplevelsen av fysisk helse 2. **Psykologisk velvære:** Følelser av lykke, tilfredshet, glede og en generell følelse av trivsel og mening 3. **Sosialt velvære:** Forhold til andre mennesker, som familie, venner og samfunn, samt opplevelsen av å ha et støttende sosialt nettverk 4. **Økonomisk velvære:** tilgang til nødvendige ressurser som mat, bolig, utdanning og økonomisk sikkerhet - Ifølge utilitarisme så skal vi maksimere den totale velferden i verden. Hva betyr dette? - At utilitarismen sier at vi skal maksimere den totale velferden i verden betyr at handlinger skal vurderes ut fra hvor mye de øker den samlede lykken, velvære eller nytte for alle som blir berørt av handlingen. Dette innebærer at man ser på konsekvensene for alle individer, og at man forsøker å skape det beste mulige utfallet for flest mulig, uavhengig av hvem de er. - **Hva innebærer «total velferd»?** - Med «total velferd» mener utilitarismen summen av alle individs velferd eller lykke som er påvirket av en handling, det betyr at vi ser på hvordan en handling påvirker både individuelle og kollektive nivåer av lykke og velvære. Når man vurdere en handling, skal man derfor ta hensyn til: 1. Alle som påvirker 2. Sum total lykke 2. **Problemer med utilitarismen** - Et problem med utilitarismen er at den kan se ut til å stride mot rettferdighet. - Forestill deg en situasjon der du kan gjøre at flere mennesker får det bedre ved å gjøre at et menneske får det verre. - **Hva sier utilitarismen om en slik situasjon?** - Ifølge utilitarismen er det moralsk riktig å handle på en måte som maksimere den totale velferden, selv om det betyr at ett individ lider, så lenge den totale lykken for samfunnet som helhet øker. Dette kan virke problematisk fordi det i noen tilfeller kan føre til at individers rettigheter eller rettferdighet blir foret for det større gode. - **Er det greit eller ikke?** - Så, utilitarismen kan tillate at en person får det verre dersom det fører til en betydelig forandring i velferd for mange andre. Det vil si at utilitarismen ikke nødvendigvis tar hensyn til rettferdighet på individnivået, hvis den totale velferden blir bedre som resultat. - **Kom med konkrete eksempler på situasjoner for å illustrere.** 1. Et dilemma der en uskyldig person må bli uskyldig fengslet for en forbrytelse de ikke har begått, for å hindre et mulig voldsomt opprør som kunne føre til omfattende skader eller dødsfall - **Hva kan en utilitarist svare til denne innvendingen?** - I dette tilfellet vil det å fengsle en uskyldig person hindre vold og sikre stabilitet i samfunnet, og det kan mulig redde mange liv. - Hvordan bør en utilitarist tenke om fremtiden? - **En utilitarist bør:** tenke på fremtiden på en måte som tar hensyn til de langsiktige konsekvensene av våre handlinger og hvordan disse konsekvensene påvirker velferd og lykke for både nåværende og fremtidige generasjoner. Imidlertid kan det være uenighet om hvor mye velferd for fremtidige mennesker skal telle i forhold til velferd for nåværende mennesker - Teller fremtidige mennesker like mye så nåværende mennesker? Hvorfor, hvorfor ikke? - Ifølge de fleste utilitaristiske teorier, spesielt de som tar et imparitielt syn på velferd, teller fremtidige mennesker like mye som nåværende mennesker. Dette betyr at en utilitaristisk tilnærming vil vurdere den totale lykken eller velferden for alle mennesker, uavhengig av om de lever i dag eller i fremtiden. **Dette prinsippet kalles ofte for intergenerasjonell rettferdighet og innebærer at det ikke skal være noen diskriminering mellom generasjoner.** - La oss si at fremtidige mennesker teller mye mer enn de nåværende menneskene. Så kanskje det vi kan gjøre for å sikre fremtiden betyr mye mer enn det vi kan gjøre for nåværende mennesker. 3. **Pliktetikk** - Ifølge pliktetikk er det handlingers natur som avgjør om noe er rett eller galt. Hva betyr dette? - Det betyr at, ifølge pliktetikk, er en handling rett hvis den følge en universell moral lov eller plikt, uavhengig av hva konsekvensene måtte være. - **Kort sagt:** ifølge pliktetikk er en handling rett eller galt basert på om den er i samsvar med en etisk norm, lov eller regel, ikke utelukkende basert på dens utfall. - Ifølge Kan er det menneskers autonomi som forklarer hvorfor vi har plikter ovenfor oss selv og andre mennesker. - Hva er autonomi? - Autonomi, ifølge Kant, referer til evnen og retten til å handle i samsvar med ens egen fornuft og egne moralske valg, uten å være tvunget av ytre makt eller impulsive ønsker. Det innebærer at et individ kan sette sine egne mål og styre sitt liv på en rasjonell og selvbestemt måte, i tråd med etiske prinsipper. - I Kants etikk er autonomi en sentral verdi, fordi det er nettopp vår evne til å handle autonomt som gir oss moralsk verdi og ansvar. Kant hevder at alle mennesker, som rasjonelle og autonome vesener, har en iboende verdi, og derfor har vi plikter ovenfor oss selv og andre basert på denne verdien. - Hvordan henger det sammen med ideen om at vi skal behandle hverandre som mål i seg selv, og ikke bare som midler? - Sammenhengen mellom autonomi og denne etiske holdningen er at når vi anerkjenner andres autonomi, ser vi på dem som uavhengige, rasjonelle vesener som har rett til å bestemme over seg selv. **Derfor må vi behandle andre mennesker med respekt for deres frihet og evne til å ta egne valg, og ikke bare bruke dem som midler for våre egne formål**. Dette er en grunnleggende etisk forpliktelse i Kants filosofi. - Ifølge Kant finnes det et kategorisk imperativ (og mange hypotetiske imperativer) Ifølge Fried finnes det kategoriske moralske normer. Forklar. - **Kants kategoriske imperativ:** er en grunnleggende etisk påbud som krever at alle mennesker følger universelle moralske lover som gjelder uavhengig av situasjon eller mål. Det er strikt, uten unntak, og er en absolutt moralsk forpliktelse. - **Frieds kategoriske moralske normer:** er også universelle etiske regler, men kan være mer åpne for tolkning i sammenheng med spesifikke kulturelle eller sosiale rammer. Han anerkjenner at det finnes universelle normer som styrer hvordan vi vær behandle hverandre, men hans forståelse kan være mer pragmatisk i hvordan de anvendes i samfunnet. - **Kort sagt:** begge tilnærmingene deler ideen om universelle, ubetingede normer, men Kant legger mer vekt på en universell, abstrakt etikk, mens Fried kan være mer opptatt av hvordan disse normene manifesteres i praktiske forhold og samfunnsmessige strukturer. - Ifølge pliktetikk er noen handlinger påbudet, noen handlinger er forbudte, og andre handlinger er tillatte. Forklar de tre typene ved hjelp av begrepet plikt. - **Påbudte handlinger (plikter som påbud):** Disse er handlinger som en person har en moralplikt til å utføre. Påbudte handlinger er de som er pålagt av etiske regler, lover eller prinsipper, og vi har en forpliktelse til å utføre dem. Dette er handlinger som er nødvendige for å handle moralsk riktig. 2. fortelle sannheten 3. Hjelpe andre i nød - **Forbudte handlinger (plikt som forbud):** Disse handlingene er moralsk feil og vi har en plikt til å unngå dem. Ifølge pliktetikken er det visse handlinger som vi aldri bør gjøre, uansett hva slags konsekvenser de måtte ha. Disse handlingene er forbudet fordi de bryter med grunnleggende etiske prinsipper eller rettigheter. 1. Løgn 2. Skade andre - **Tillate handlinger (plikt som tillatelse):** Disse handlingene er moralsk nøytrale. De er ikke påbudet, men de er heller ikke forbudet. Med andre ord, du har ikke en plikt til å utføre disse handlingene, men du har heller ikke plikt til å unngå dem. Det er opp til individets vurdering å velge om de vil utføre disse handlingene, ettersom de ikke strider mot noen moralsk verdi 1. Valg av fritidsaktiviteter 2. Kjøpe en ekstra kopp kaffe - Det finnes handlinger som er tillatte, men ikke moralsk nøytrale (såkalt supererogere og suberogere handlinger). Kan du finne noen eksempler på slike handlinger? - **Supererogere handlinger:** er de som går utover det som er påkrev, og som blir betraktet som ekstra moralsk gode, men som ikke er nødvendige 1. Å gi store mengder penger til veldedighet 2. Å redde en ukjent person fra en farlig situasjon, selv om det setter deg selv i risiko - **Suberogere handlinger:** er de som er moralsk dårligere enn det som forventes av oss, men som ikke nødvendigvis er forbudet handlinger - Å nekte å hjelpe en person som er i nød når du lett kunne ha gjort det - Å dra nytte av noen andre uten å utnytte dem direkte - ***Begge disse typene handlinger er tillate***, i den forstand at vi ikke nødvendigvis har en plikt til å gjøre dem (i motsetning til påbudte handlinger), men de er ikke moralsk nøytrale -- de har et moralsk preg, enten positivt (supererogorisk) eller negativ (suberegorisk) 4. **Intensjoner** - Intensjoner er viktige for å avgjøre om handlinger er moralske eller ikke. - En student forteller deg at Ex Phil-seminaret begynner kl. 12. i virkeligheten begynner det kl. 14 - Hva må være tilfelle for at studenten løy til deg? - For at studenten skal ha løyet til deg, må han eller hun ha bevisst gitt deg feil informasjon med hensikt om å villede deg. **Dette vil være et bevisst misrepresentasjon av fakta, som i et etisk perspektiv regnes som løgn** - Gjør det en forskjell for om studenten handler riktig eller galt? - Ja, intensjonen bak handlingen gjør en stor forskjell i vurderingen av om studenten handler etisk riktig eller galt. **Hvis studenten ikke hadde intensjon om å lyve og bare gjorde en feil ville det ikke være en løgn, og det ville ikke nødvendigvis innebære at studenten handlet galt etisk sett.** - Ifølge Fried er det en viktig forskjell på konsekvenser av en handling som er intenderte og konsekvenser som ikke er intenderte. Si du ønsker å redde en gruppe mennesker som er innelåst i et rom fra et dødelig virus. a. **Du har medisin som kan redde alle som er syke.** Den eneste måten å gi dem medisinen på er å spre den i lufta i rommet. Du vet at det er en person blant dem som ikke er syk og som er dødelig allergisk mot medisinen. Du velger å spre medisinen. Den allergiske personen dør, og resten av gruppen reddes. Var det en del av intensjonen din å drepe den allergiske personen? - [Nei intensjonen var aldri å drepe den allergiske personen,] intensjonen var å redde gruppen som var utsatt for det dødelige viruset. Den allergiske personen var et offer som måtte bli gjort for at majoriteten kunne overleve, men aldri intensjonen. b. **Du vet at du kan lage en kur for sykdommen**, men den eneste måte å lage kuren på er å drepe en frisk person. Du dreper en frisk person for å lage kuren, og redder gruppen fra viruset. Var det en del av intensjonen din å drepe den friske personen? - [Ja intensjonen var drepe den friske personen], for å redde den gruppen som var utsatt for det dødelige viruset. Den friske personen var et offer som måtte bli gjort for at majoriteten kunne overleve. - **Er det to situasjonene forskjellige moralsk sett?** - De to situasjonen er moralsk forskjellige fordi intensjonen bak handlingene varier. [I den første situasjonen er intensjonen å redde liv], mens dødsfallet til den allergiske personen er en utilsiktet bivirkning. - Kan du komme på andre situasjoner der intensjonen utgjør en moralsk forskjell? - **Selvforsvar:** her er intensjonen å beskytte deg selv, ikke å skade angriperen. Dette kan rettferdiggjøres som moralsk riktig, selv om du påfører skade. - Fried mener at det finnes katastrofe-unntak for kategoriske normer. Hva betyr dette? - Fried mener at katastrofe-unntal for kategoriske normer innebærer at i visse ekstreme eller nødsituasjoner kan det være et etisk unntak for vanlige moralske regler. Dette kan være nødvendig for å forhindre langt værre konsekvenser, som stor skade eller tap av liv. I slike situasjoner kan man være berettiget til å bryte med kategoriske normer som ikke å drepe, lyve eller stjele, fordi konsekvensene av å følge normene kan være lang verre enn å bryte dem 4. **Krig eller krisesituasjoner:** I en krig, kan det hende at det er nødvendige handlinger som å drepe i selvforsvar, som går imot kategoriske normer om å ikke drepe. 5. **Beslutning om å redde noen på bekostning av andre:** Hvis du er i en situasjon hvor du må velge mellom å redde en stor gruppe mennesker eller en enkelt person, kan det være et moralsk unntak fra prinsippet om å ikke ofre uskyldige. 6. **Løftebrudd for å hindre en katastrofe:** Hvis du har gitt et løfte om å ikke avsløre noe, men oppdager at det å holde løfte kan føre til alvorlig skade, kan det i en slik situasjon være et moralsk unntak fra normen om å holde løfter. - **Hvorfor mener Fried dette?** - Fried hevder at kategoriske normer er viktige som grunnleggende retningslinjer for moral, men at det er nødvendig å ta høyde for at noen situasjoner er så ekstreme at å følge reglene slavisk kan føre til større urettferdigheter eller skade. Dette kan for eksempel være tilfelle i situasjoner hvor konsekvensene a å følge normene ville føre til katastrofale resultater. - I et slikt perspektiv kan et konsekvensialistisk vurdering (som i utilitarisme) spille en rolle i å vurdere om et unntak fra de kategoriske normene er rettferdiggjort, fordi det kan føre til å redde flere liv eller forhindre større lidelse