Fagsamtale i kultur PDF

Fagsamtale i kultur 1. Redegjør for og diskuter ulike definisjoner av kultur og kulturbegrepet - Bruk eksempler. Hylland Eriksen hadde en essentialistisk kulturforståelse og han definerer kultur som å dyrke/bearbeide naturen. Han mener at kulturen vår bygger på samfunne...

Fagsamtale i kultur 1. Redegjør for og diskuter ulike definisjoner av kultur og kulturbegrepet - Bruk eksempler. Hylland Eriksen hadde en essentialistisk kulturforståelse og han definerer kultur som å dyrke/bearbeide naturen. Han mener at kulturen vår bygger på samfunnets forutsetninger, ikke genetiske egenskaper ved individet. Vi får kulturen vår fra språkene vi snakker, normene vi lærer, samfunnet vi er en del av, væremåtene våre og teknologien vi bruker (sosiale medier). Han fokuserer på at kultur er noe som skapes i et samfunn, som en pakke. Bertelsen definerte kultur som tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønsteret hos mennesker. Edward Tyler definerte kultur som «Kultur er den komplekse helheten som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, juss og skikker, foruten all de andre ferdighetene og vanene et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn». Han mente at kultur handlet om identitet; hvordan sosialisering, samfunn, medmenneskelige relasjoner, institusjoner skaper en felles forståelse av normer og atferd. - Subkultur, delkultur 2. Hva er likt og forskjellig mellom samfunnsorganiseringen til Naskapi-inuitter og Kung-folket? Kungfolket: Kungfolket Naskapiene Næringsgrunnlag Kungfolket er nomader Naskiapiene bor i et som betyr at de flytter område med iskald seg etter hvert som vann tundra (regnskog). og ressurser tømmes. De De livnærer seg på jakt er tradisjonellt jegere og og fiske. Ville reinsdyr er sankere og benytter seg deres viktigste av nærområdets natur. næringskilde. Det er rikelig med mat til De har færre dyrearter å alle og de kan velge den velge i i forhold til maten de liker best. kungfolket, og er derfor Dette kaller antrepologer mer sårbare ovenfor opprinnelig overflod klimaendringer. Det fører også til et ensidig kosthold, spesielt om vinteren. Om sommeren  forflytter de seg gjerne mot mildere klima ved kysten og lever på torskefiske. I dag lever færre av naskiapiene som jegere og sankere. Arbeidsdeling og Forskjellen mellom menn Nakiapiene er også sosial organisering og kvinner er relativt nomader. De bor i telt, liten. Kvinnene sanker og må gifte seg før de som regel planter og flytter i samme telt som nøtter, mens mennene ektefellen. Størrelsen på går på jakt. leirene varierer. Folk som er i slekt kan Mennene jakter, mens ikke gifte seg. Familiene kvinnene er i leirene og bor i leirer med tar seg av barna, hverandre og kan ha reparerer klær osv. relasjon til flere leirer ved at ungene gifter seg med noen fra andre leirer. Polygyni, flerkoneri, er tillatt. De unge står relativt fritt til å velge ektefelle Beslutningsprosesse Samfunnet er åpent og Selvbestemmelse og r(politikk) egalitært (likhet). Det uavhengighet er viktig, finnes ikke også når det gjelder rangordninger eller makt og autoritet. klasseforskjeller og Lederskap dannes bare i ledere. Makt skal aldri enkelte situatsjoner som tvinges på andre mot når de skal ut på jakt. deres vilje. På samme måte som hos Til tross for mangel på kungfolket skal ingenting en leder har de sosiale påtvinges mot noens relasjoner og mønstre vilje. som styrer handlinger. Det er ikke vanlig å gi Stothet og arroganse blir hverandre råd heller.  sanksjoner. Det er aldri krig eller konflikter mellom gruppene, sikkert på grunn av det ikkje er mangel på mat og det er slektskap på tvers av leirene Fordeling av goder Sosiosentristisk Samfunnstruksturen er samfunn. Menneskene sosiosentrisk og tenker på samfunnets fordeling av kjøtt og beste før de tenker på andre goder er seg selv. Alle goder og behovsstyrt. De som er ressurser skal deles. sultne, må få mat. Generalisert bytte: gi og motta er en selvfølge, og gjensidig. Å gi er forbundet med prestisje. Selvbestemmelse er viktig, om du hele tiden får er du for avhengig av andre. Klasseskiller er fraværende. Kulturell stabilitet Enkelte kungfolk lever Hos naskiapene er de og endring fremdeles som jegere og kulturelle endringene sankere, men levemåten mer totale enn hos dems har endret seg kungfolkene, fordi det er mye. veldig få som lever som Jordbruk og dyrehold har jegere og sankere. gradvis blitt introdusert De fleste bor ved kysten fra 1960 årene som gjør hele året og flytter ikke dem mindre avhengige tilbake for å jakte om av jakt og sanking. vinteren. De får gradvis mer Tradisjonelle roller er kontakt med borte og mange syns det storsamfunnet. De ble er vanskelig å finne sin  også introdusert for plass i kystsamfunnet. pengeøkonomi som Storsamfunnet å bryter med den pengeøkonomien er d Drøfting 1. Næringsgrunnlag Likheter: Begge samfunn har tradisjonelt vært avhengige av naturen for å skaffe seg mat. De er begge nomadiske, selv om Kungfolket flytter etter vann og ressurser, mens Naskapiene forflytter seg etter reinsdyr eller til kystområder om sommeren. Forskjeller: Kungfolket har tilgang på et mer variert kosthold og kan velge blant et bredere spekter av ressurser, noe som skaper det antropologene kaller en "opprinnelig overflod." Naskapiene, derimot, lever i en mer ressursfattig tundra hvor ensidig kosthold og klimaendringer gjør dem mer sårbare. 2. Arbeidsdeling og sosial organisering Likheter: Begge samfunn er relativt egalitære når det kommer til kjønnsroller. Kvinner tar ansvar for sanking og omsorg i leirene, mens menn primært jakter. Begge har tradisjoner som regulerer ekteskap og sosiale bånd for å sikre stabile relasjoner mellom grupper. Forskjeller: Kungfolket har mindre kjønnsforskjeller og en friere ekteskapskultur hvor unge selv velger ektefelle, mens Naskapiene krever at man gifter seg før man flytter inn i samme telt. Kungfolket praktiserer polygyni (flerkoneri), mens dette ikke nevnes for Naskapiene. 3. Beslutningsprosesser (politikk)  Likheter: Begge samfunn verdsetter selvbestemmelse og avviser påtvingelse av makt eller autoritet. Lederskap oppstår kun i spesifikke situasjoner, som jakt, og begge samfunn mangler faste rangordninger eller hierarkier. Forskjeller: Kungfolket har utviklet et system der arroganse eller stolthet blir sanksjonert, noe som sikrer kollektiv harmoni. Hos Naskapiene er det mindre fokus på sanksjoner og mer på individuell frihet til å bestemme uten innblanding fra andre. 4. Fordeling av goder Likheter: Begge samfunn er sosiosentriske og baserer seg på deling av ressurser. For eksempel praktiserer begge generalisert bytte der ressurser fordeles etter behov. Forskjeller: Hos Kungfolket handler fordelingen kun om kollektivisme, mens Naskapiene har en sterkere vektlegging på selvbestemmelse. Hos Naskapiene er det prestisjefylt å gi, men det opprettholdes en balanse mellom å gi og være selvstendig, slik at avhengighet unngås. 5. Kulturell stabilitet og endring Likheter: Begge gruppene har opplevd store endringer på grunn av økt kontakt med storsamfunnet og introduksjon av pengeøkonomi. Dette har ført til at deres tradisjonelle levemåter som jegere og sankere har blitt sterkt påvirket. Forskjeller: Endringene hos Naskapiene er mer omfattende, ettersom de fleste nå bor fast ved kysten og har forlatt sin nomadiske livsstil. Dette har også ført til tap av tradisjonelle roller og utfordringer med å tilpasse seg nye livssituasjoner. Kungfolket har gradvis tilpasset seg jordbruk og dyrehold, men beholder fortsatt flere av sine opprinnelige tradisjoner. Årsaker og virkninger av likheter og forskjeller 1. Natur og ressurser: o Naturens rikelighet og stabilitet har skapt grunnleggende forskjeller. Kungfolkets tilgang på varierte ressurser har muliggjort egalitære strukturer og matdeling uten konflikter, mens Naskapienes mer sårbare miljø har gjort dem avhengige av fellesskap og jaktkompetanse. 2. Sosial organisering: o Nomadiske levesett i begge kulturer fører til fleksible sosiale bånd og fravær av faste hierarkier, men Kungfolkets rikere tilgang på mat gir mindre kjønnsforskjeller enn hos Naskapiene. 3. Globalisering: o Kontakt med storsamfunnet og pengeøkonomi har ført til brudd med tradisjonelle verdier. Hos Naskapiene er dette mer omfattende, ettersom deres levevis nesten har forsvunnet, mens Kungfolket fortsatt tilpasser seg gradvis. 3. Gi eksempler på hvordan Mary Douglas teori om "Rent og urent" kan brukes til å forstå kultur på mikro og makronivå. Mary Douglas mener at "urent" ikke nødvendigvis betyr fysisk skittent, men heller noe som bryter med forventede kategorier eller strukturer i en kultur. "Urenhet" oppstår når noe ikke passer inn i de sosiale eller symbolske rammene, og dermed oppleves som forstyrrende eller ubehagelig. I teorien til Mary Douglas bruker hun uttrykket «matter out of place», hun definerer det som at noe befinner seg på et sted hvor det ikke hører hjemme, ifølge samfunnets normer og forventninger. Det brukes ofte for å forklare hvordan samfunnet reagerer på ting eller personer som bryter med etablerte kategorier. Noen eksempler på tilfeller av «matter out of place» kan være hjemløse eller folk med dårlig økonomi i et rikt nabolag, og søppel i en park eller på et sted hvor det ikke skal være. En hårbørste er «rent» På et samfunnsnivå kan «matter out of place» handle om grupper eller fenomener som ikke passer inn i den rådende samfunnsstrukturen. Eksempler på dette er innvandrere som blir sett på som "fremmede" i et homogent samfunn, kjønnsroller som utfordres, f.eks. menn i tradisjonelt feminine yrker, og miljøødeleggelser, som plast i havet – ting som ikke hører hjemme der.  På mikronivå kan «matter out of place» tolkes som situasjoner, handlinger eller fenomener som oppfattes som utenfor det normale eller forventede innenfor mindre sosiale kontekster, som familier, vennegrupper eller arbeidsplasser. Eksempler på dette kan være: Atferd som bryter normer: For eksempel hvis noen snakker høyt i en situasjon hvor det forventes stillhet, som i en forelesning eller på biblioteket. Uvanlige valg: En ungdom som velger å ikke bruke sosiale medier i en vennegruppe der dette er normen, kan oppfattes som «ut av plass». Objekter i feil kontekst: Som å gå med festklær på treningssenteret – gjenstander eller klær som ikke samsvarer med den sosiale settingen. Relasjonelle spenninger: En kollega som ikke deltar i kaffepauser, noe som kan tolkes som «utenfor» en uskreven regel om sosial deltakelse. På mikronivå handler det om mindre skalaer av sosial struktur, der individer eller handlinger bryter med det vante mønsteret i spesifikke kontekster. Dette kan føre til ubehag eller et behov for å «rydde opp» for å gjenopprette balanse og orden i den lille sosiale sfæren. 4. Bruk begrepet etnisitet (Eidheim og Barth), dimensjoner ved kultur (Hofstede) og stramme og løse kulturer (Gelfand) til å forklare kulturforskjeller. 1. Etnisitet (Eidheim og Barth) Etnisitet handler om hvordan grupper skaper grenser mellom "oss" og "dem." Barth argumenterer for at etniske grenser ikke nødvendigvis handler om reelle kulturelle forskjeller, men om hvordan grupper markerer identitet gjennom symboler, språk og tradisjoner. Eksempel: Samekultur vs. norsk majoritetskultur: Samer markerer sin etniske identitet gjennom språk (samisk), klesdrakt (kofte) og tradisjoner (reindrift), selv om de bor i samme land som nordmenn. Denne forskjellen opprettholdes ikke bare av samene selv, men også av majoritetens oppfatning av samene som en egen gruppe. Hvordan dette forklarer kulturforskjeller: Etnisitet viser at kulturforskjeller oppstår fordi mennesker aktivt skaper og opprettholder forskjeller for å definere identitet. Det handler ikke bare om hva grupper faktisk gjør, men hvordan de oppfatter og kommuniserer sin egenart. 5. Forklar hva som er forskjellen mellom egosentrisme og sosiosentrisme ved hjelp av Hofstedes teori "6Der i nasjonal kultur" og konkrete nasjonale eksempler. Hva er egosentrisme og sosiosentrisme? Egosentrisme: Fokus på individet, hvor egeninteresser og personlig frihet står i sentrum. Individet ser seg selv som en selvstendig enhet, og beslutninger tas ofte ut fra hva som er best for en selv. Sosiosentrisme: Fokus på gruppen, hvor gruppens behov, verdier og harmoni prioriteres over individuelle ønsker. Her definerer man seg selv gjennom relasjoner til familien, gruppen eller samfunnet. 6der i nasjonal kultur 1. Individualisme vs. kollektivisme Denne dimensjonen er sentral for å forstå forskjellen mellom egosentrisme og sosiosentrisme. Individualisme: Kulturer med høy grad av individualisme verdsetter frihet, personlig ansvar og selvrealisering. Egosentrisme er vanlig her. USA Kollektivisme: Kulturer med høy grad av kollektivisme verdsetter lojalitet, gruppetilhørighet og fellesskap. Sosiosentrisme er normen. Kina Eksempler: USA (individualisme/egosentrisme): En amerikaner kan si: "Jeg tar denne jobben fordi det er best for min karriere," uten å ta hensyn til familiens ønsker. Her definerer individet seg selv som uavhengig av gruppen. Kina (kollektivisme/sosiosentrisme): En kineser vil typisk si: "Jeg blir i denne jobben fordi det er best for familien min." Her er gruppens interesser viktigere enn individets egne ønsker. 2. Maskulinitet vs. femininitet Denne dimensjonen handler om hvilke verdier som prioriteres: konkurranse og suksess (maskulinitet) eller omsorg og relasjoner (femininitet). Maskuline kulturer (som Japan) har en tendens til å forsterke egosentrisme, fordi konkurranse og prestasjon er viktigere enn gruppehensyn. Feminine kulturer (som Sverige) har en tendens til å støtte sosiosentrisme, fordi fellesskap og omsorg for andre prioriteres. Eksempler: Japan (maskulinitet/egosentrisme): Fokus på individuelle prestasjoner, for eksempeli skole og karriere, kan føre til at folk ser på egen suksess som viktigere enn gruppens harmoni.  Sverige (femininitet/sosiosentrisme): Fellesskap og omsorg prioriteres. For eksempel er likestilling og støtte til svake grupper en del av kulturen. Årsaker: Egosentrisme har røtter i økonomisk uavhengighet og verdier som selvrealisering. Sosiosentrisme oppstår ofte i samfunn der individet er avhengig av familien for økonomisk og sosial trygghet. Virkninger: Egosentrisme gir innovasjon og personlig utvikling, men kan skape ensomhet. Sosiosentrisme fremmer gruppeharmoni, men kan begrense individuell frihet. 6. Hva kan være utfordringer i kulturelt mangfoldige samfunn? Bruk fagbegreper til å drøfte spørsmålet gjennom fornorskingen av samer (se Case 3, s. 250-252). - Etnosentrisk kulturealitsme, assimleringer, integrering, minoritetskulturer, Fagbegreper vi burde bruke under fagsamtalen -