Uke 40 Ballastvannkonvensjonen - Kopier - UKEMANN Ballastvann

Ballast Water Management https://www.youtube.com/watch? v=VhfKlOMSPdA Geir M. Moholdt USN –høst 2024. 13.11.2024 Oppsummering kvalitativ 1  Læringsutbytte Bakgrunnen for denne konvensjonen Formålet med konvensjonen IMO krav/føringer Virkemidler for å red...

Ballast Water Management https://www.youtube.com/watch? v=VhfKlOMSPdA Geir M. Moholdt USN –høst 2024. 13.11.2024 Oppsummering kvalitativ 1  Læringsutbytte Bakgrunnen for denne konvensjonen Formålet med konvensjonen IMO krav/føringer Virkemidler for å redusere utslipp av fremmede organismer i havene Sikre prosedyrer for skifte av ballastvann Rensing av ballastvann  Ballastvann-konvensjonen (BW Management) Denne konvensjonen ble vedtatt i 2004 – Norge ratifiserte konvensjonen i 2007 Konvensjonen ble gjeldende fra sept.08.2017 og gjelder alle skip i internasjonal fart Nå hadde 52 stater ratifisert konvensjonen, tilsvarende 35,1441% av verdens handelstonnasje Kravet var 30 stater tilsvarende 35% av tonnasjen  Formål; å redusere og fjerne trusselen som fremmede organismer spredt via skipets ballastvann utgjør mot de  Norges bidrag til BW Konvensjonen Norge og Sjøfartsdirektoratet har spilt en viktig rolle i utarbeidelsen av konvensjonen(ref.S.Dir) Norge var et av initiativlandene for å få i gang arbeidet med konvensjonen og var et av de første landene som ratifiserte konvensjonen Sjøfartsdirektoratet har sammen med DNV-GL og andre norske samarbeidspartnere spilt en meget aktiv rolle i denne prosessen I miljøsaker er det Klima- og miljødepartementet som er direktoratets fagdepartement Rederiforbundet har også lenge jobbet med å få denne konvensjonen i havn Norge og Sjøfartsdirektoratet har spilt en viktig rolle i utarbeidelsen av konvensjonen Sjøfartsdirektør Olav Akselsen (t.v.) med seniorrådgiver for internasjonalt miljøarbeid, Geir Høvik Hansen, som var med på utarbeide Trussel mot det marine miljø Spredning av skadelige fremmede organismer skjer ved at levende organismer flyttes fra sitt naturlige miljø, til et nytt miljø via ballastvann fra skip Organismer i ballastvann i et fremmed miljø, uten naturlige fiender betyr at de kan formere seg raskt og truer den økologiske balansen I henhold til denne konvensjonen må skip nå håndtere ballastvannet sitt slik at skadelige organismer blir fjernet eller uskadeliggjort før det slippes ut  Hvorfor ballast? Dette er nødvendig for å opprettholde skipets stabilitet (GM/GZ- arm), trim og dypgående. Holde bøyemomenter og skjærkrefter (BM/SF) innenfor de lovlige grenseverdier (påkjenning/stress på skroget) Utfordringene med kontaminert ballastvann som ble pumpet overbord var en problematisk med tanke på det marine miljø Med nyere skip m/dobbelt skrog blir nå ballasten ført inn i separate tanker – segregert ballastvann, problemet så ut til å være løst MEN; men i mellomtiden hadde man oppdaget et annet problem – organismer.  Typer av ballast Ballast har alltid vært brukt ( stein, mud eller jord) Moderne skip bruker vann ballast Ganske naturlig- dette er gratis Er alltid tilgjengelig – kun behov for ekstra utstyr om bord Tanker og rom til benyttelse for ballast vs moderne skip med SBT Under lossing av last- ble et bestemt antall tonn sjøvann pumpet inn i skitne lastetanker/lasterom som ballast 30-50 mill tonn lenses i norske havner årlig NAF3M & MEF4F Høst 2012 Jan Sørensen IMAR Bulk-carrier in ballast Når skipet laster pumpes ballastvannet ut Når skipet losser pumpes ballastvannet inn Blindpassasjerer  Blindpassasjerer forts…. Ballastvannet tas inn der lasten blir losset når det ikke skal tas inn ny last samme sted. Med vannet kan det følge organismer som ikke naturlig hører hjemme i økosystemet der vannet blir pumpet ut seinere. Et kjent eksempel er en nord-amerikansk kammanet, Mnemiopsis leidyi, som fulgte med skip fra Amerika til Svartehavet og Det kaspiske hav i 1980-årene. Den formerte seg raskt og reduserte den lokale fiskebestanden kraftig. Den er også funnet i Østersjøen. Denne maneten konkurrerer om samme mat som fisken, og i tillegg spiser den fiskens rogn og yngel Kammanet funnet i Østfold  Alger i ballastvann En annen algetype er Mikroalgen Chattonella verruculosa som utskiller en gift som drepte hundre tonn oppdrettslaks på Sørlandet i 2002. Denne algen stammer opprinnelig fra havet utenfor Japan og har trolig kommet til Nordsjøen i ballastvann. Ellers er det få konkrete eksempler på miljøskader etter spredning av organismer med ballastvann til norske områder.  Ballast Water Management Plan (BWMP) Denne planen vil være et hjelpemiddel for ledelsen om bord slik at skifte av ballast kan utføres sikkert og effektivt. (godkjent av Flaggstaten) Alle skip må ha en Ballast Water Management Plan Denne skal være skip spesifikk Inneholde detaljert beskrivelser av de tiltak som skal iverksettes, hvilken metode for skifte av ballastvann Alle skip (over 400 GT) må også ha en ballastvanndagbok hvor det registreres posisjon/tidspunkt for ballasting/de-ballasting, og ved lossing til mottaksanlegg på land Skip som møter kravene til konvensjonen vil motta Ballast Water Management Certificate  Unntak fra reglene I de tilfeller hvor skipet avviker fra planlagt reise Når skipet kan bli unødvendig forsinket ved ballastvannhåndtering Dersom utskiftning av ballast setter skip eller folk i fare Port State Control vil ofte be om å få se ballastvannsdagboka og noen steder ønsker de også prøve av ballastvannet før skipet får tillatelse til å pumpe dette overbord i havnen  Unntak fra reglene…………… Ballastvannkonvensjonen gjelder ikke for skip som utelukkende opererer innenfor en flaggstats territorialfarvann og økonomiske sone, med mindre den enkelte stat bestemmer noe annet Skip som har forseglede tanker med permanent ballastvann Skip som tar opp og slipper ut ballastvann på åpent hav, definert som minst 200 nautiske mil fra land og en havdybde på minst 200 meter Skip som tar opp og slipper ut ballastvann på samme sted Krigsskip eller andre statseide skip i ikke- kommersiell fart unntatt konvensjonen  IMOs retningslinjer ballasting av skipet Unngå områder i havner der bestander av skadelige organismer forekommer Unngå grunt vann og mørke. Bunnlevende organismer kan stige til vannoverflaten Rengjør ballasttanker på regelmessig basis for å fjerne søle og sedimenter som akkumuleres Unngå unødvendig utslipp av ballast Det er ingen tvil om at de ovennevnte forslag vil være upraktisk og svært vanskelig å overholde  Skifting av ballast (D1 standard) Skifting av ballastvann på dypt vann anses som en akseptabel metode for å redusere spredning av skadelige organismer (temperaturforskjell- dypde osv) Imidlertid innebærer denne metoden en risiko i forhold til stabilitet (slakke tanker), «bottom- slamming, sloshing i tankene», og skrogpåkjenning Over/undertrykk i tankene kan føre til strukturelle skader  Methods for changing of BW There are two methods for ballast water change. 1) Sequential Method: Empty, then refill one tank, or one pair of tanks at the same time dependent on tank layout, piping and pumping system. This process requires the removal of very large weights from the ship in a dynamic situation. 2) Flow-through Method The tanks are overfilled by pumping in sea water. It is estimated that it is necessary to replace the water in the tank 3 times to achieve a 95% change of water. Skifte av ballastvann Krav til rensing av ballastvann – fra 2024 (D2 standard) Konvensjonen krever at fra 2024 skal alle skip ha et godkjent Ballast Water Treatment System i.h.t D2 standard Konvensjonen definerer en minimumsstandard for rensingen der det settes krav til maksimalt akseptabelt antall organismer over en viss størrelse og bakteriemengden i vannet Nye skip må installere system for rensing fra 08.sept. 2017 Eksisterende skip må ha installert godkjent rensesystem før 08.sept. 2024 (avhengig av date for re-sertifisering) Systemer for rensing av ballastvann Mekanisk behandling; Filtrering og separering Fysisk behandling: Ultra fiolett stråling, elektrisk strøm, elektrolyse, varmebehandling Kjemisk behandling: Tilføre biosider, nitrogen for å redusere oksygen innholdet Hvis et skip får problemer med dette anlegget slik at kravene i koden ikke tilfredsstilles må Flaggstaten/havnestatskontrollen kontaktes Renseutstyr Sodium hypochlorite, NaOCl- klor er en disinfectant or a bleaching agent  MENON-konsekvensutredning Våre estimater viser at kostnadene for den norskkontrollerte flåten vil være omlag fem milliarder kroner, hvor særlig tank- og tørrlastskip vil måtte bære store deler av kostnadene I tillegg til å vurdere kostnadssiden for norske rederier ønsker vi også å understreke at de nye kravene gir nye muligheter for norsk leverandørindustri Rensekravene i IMOs ballastvannskonvensjon har ført til en økning i etterspørselen etter godkjente rensesystemer Siden konvensjonen ble vedtatt har vi sett en stor satsing på leverandørsiden verden over og  Ocean Saver http://www.youtube.com/watch?v=Pvlc7h-M6aghttp://w ww.youtube.com/watch?v=Pvlc7h-M6ag http://www.imo.org/ourwork/environment/ballastwatermanag ement /