The Brain and Behavior (4) - PDF

The brain and behavior (4) mandag 16. september 2024 14:50 Læringsmål THE NERVOUS SYSTEM (nervesystemet)...

The brain and behavior (4) mandag 16. september 2024 14:50 Læringsmål THE NERVOUS SYSTEM (nervesystemet) 1. Skille mellom de viktigste nettverkene og funksjonene i den - Nervesystemet fungerer som kroppens kontrollsenter. Den er ofte preget av to ulike typer celler: nevroner menneskelige hjernen, og forklarer hvordan disse kan endres og gliaceller. som følge av erfaring ○ Nevronene sender elektriske og kjemiske signaler som styrer alt fra grunnleggende funksjoner, som ○ Hjernen er et organ hjerteslag, til kroppens komplekse tankeprosesser. ▪ Deles in i 3: bakhjernen - mellomhjernen - ○ Gliaceller støtter nevronene ved å gi næring og fjerne avfallsstoffer. forhjernen - Hjernen inneholder omtrent 85 milliarder nevroner som danner et enormt nettverk av forbindelser ○ Bakhjernen (synapser), noe som gir den enorm prosesseringskapasitet. ▪ Eldste og grunnleggende strukturer for å overleve - Det finnes tre typer nevroner ▪ Hjernestammen (Brainstem) ○ Sensoriske: sender signaler fra sanseorganer til hjernen □ Grunnleggende livsfunksjoner ○ Motoriske: sender signaler fra hjernen til kroppen Består av medulla og Pons ○ Internevroner: kobler sammen og behandler informasjon mellom sensoriske og motoriske nevroner. Medulla = viktig for automatiske Avgjørende for avanserte tankeprosesser og atferd. hjernefunksjoner --> hjerterytme, pust, - Nervesystemet kan brytes ned i flere sammenhengende delsystemer, de to viktigste hoveddelene som bloduttrykk samarbeider for å styre kroppens funksjoner er: Post = viktig for overføring av signaler ○ Det sentrale nervesystemet mellom hjernebarken (celebral cortex) ○ Det perifere nervesystemet og lillehjernen (cerebellum) Cerebellum DET PERIFERE NERVESSYTEMET ◊ Ansvarlig for motoriske - Består av nevroner utenfor hjernen og ryggmargen. Hovedsakelig sensoriske og motoriske nevroner. koordinasjoner og balanse Sensoriske nevroner: Gjør at vi kan sanse hva som skjer inne i og utenfor kroppen vår. ○ Mellomhjernen Motoriske nevroner: Gjør at vi kan reagere med musklene og kjertlene våre. ▪ Viktig for sensoriske og motoriske prosessering - Delt inn i det somatiske og det autonome nervesystemet: ○ Forhjernen (forebrain) Det somatiske systemet: Styrer frivillige bevegelser ved hjelp av sensoriske og motoriske nerver. Det ▪ Viktig for atferdsmessige og mentale funskjoner lar oss oppfatte og reagere på omgivelsene. □ Hjernebark (cerebral cortex) + Limbiske ▪ f.eks. - Når du leser, sender sensoriske nevroner impulser fra øynene dine til hjernen, mens systemet= høyere kognisjon, følelser og motoriske nevroner styrer øyebevegelsene. hukommelse Det autonome systemet: Regulerer ufrivillige funksjoner som hjerte, fordøyelse og respirasjon. Delt i ▪ Limbiske systemet to systemer: □ Følelser, emosjoner, motivasjon, og Sympatiske systemet: Aktiverer kroppens fight or flight-respons (øker hjertefrekvens, pust, og hukommelse reduserer fordøyelsen). □ Består av amygdala og hippocampus □ f.eks. - I stressende situasjoner øker det hjertefrekvensen, utvider pupillene og øker Amygdala åndedrettet. ◊ Regulerer emosjoner som frykt Parasympatiske systemet: Roer ned kroppen (senker hjertefrekvensen og fremmer og aggresjon fordøyelsen). Hippocampus - Samarbeid mellom de to systemene: De jobber sammen for å opprettholde homeostase (balanse i kroppen). ◊ Danner, lagrer og henter frem ○ f.eks. - Når det blir for varmt, svetter vi for å kjøle oss ned og opprettholde en stabil kroppstemperatur. minner. Skade her fører til hukommelsestap for nye Synapse hendelser - Forbindelse mellom to celler ▪ Hjernebark - Egentlig: mellomrom mellom aksonende og dendritt - synapsespalten □ Persepsjon, hukommelse, sanseopplevelser og bevissthet DET SENTRALE NERVESYSTEMET □ Består av grå substans - Består av hjernen og ryggmargen. □ Delt inn i to hemisfærer, som er delt i 4 ○ Ryggmargen fungerer som hovedveien for signaler til og fra hjernen. Den er beskyttet av ryggvirvlene. lapper - Ryggmargen er delt inn i: Frontallappen (lobus frontalis) Grå substans: ◊ Viktig for tenking, fornuft, ▪ Inneholder cellekropper. Finnes i hjernens ytre lag (hjernebarken) og i midten av ryggmargen. problemløsning og planlegging Bearbeider informasjon. Isselappen/parientallappen (lobus Hvit substans: parientalis) ▪ Består av aksoner som kobler sammen ulike deler av nervesystemet. Aksonene er dekket av ◊ Viktig for sensoriske informasjon, myelin (et fettlag) som gjør at signalene går raskere, og gir den hvite fargen. Finnes dypere i sanseinntrykk om berøring og hjernen og på utsiden av ryggmargen. smerte - Reflekser Tinningslappen/Temporallappen (lobus ○ Enkelte reflekser, som å trekke hånden bort fra noe varmt, kan styres direkte av ryggmargen uten at temporalis) hjernen er involvert. Dette gjør reaksjonstiden raskere. ◊ Viktig for språkforståelse og - Hjernen hukommelse ○ Er kroppens mest energikrevende organ og bruker mye oksygen og glukose for å holde seg aktiv, selv Bakhodelappen/oksipitallappen (lobus når vi sover. oksipitalis) Grå substans ligger på utsiden av hjernen, mens hvit substans (aksonene) ligger på innsiden og ◊ Visuell informasjon (syn) sørger for at hjernen og ryggmargen er godt forbundet. ○ Hjernen kan også deles i Aksoner ▪ Venstre hemisfære og høyre hemisfære ○ Lange, tynne utløpere fra nerveceller som sender elektriske signaler fra en celle til en annen. Aksonet □ Venstre = motorisk kontroll av hjernens er bare en del av nevronen. høyre side språk og logikk □ Høyre= motorisk kontroll over hjernens venstre side NEVRONER Emosjon, visuell og ansiktspersepsjon Nevroner er de grunnleggende cellene i nervesystemet. Det er omtrent 85 milliarder nevroner i hjernen og ○ Kan også deles i ryggmargen. ▪ Storehjernen (cerebum) ○ Nevroner kan variere i størrelse og form. Nevroner i hjernen kan være veldig korte (bare millimeter □ Bevisste handlinger og kognitive funksjoner lange), mens nevroner i ryggmargen kan ha aksoner som strekker seg helt til fingertuppene. Hukommelse og oppmerksomhet ▪ Lillehjernen (cerebellum) Nevroner har tre hoveddeler: □ Viktig for utrivelige/ubevisste handlinger Cellekroppen (soma): Holder cellen i live og inneholder den genetiske informasjonen. Kroppspositur Dendritter: Mottar signaler fra andre nevroner. ▪ Hjernestammen (brainstem) Aksonet: Sender signaler videre til andre nevroner, muskler eller kjertler. □ Viktig for livsviktige funskjoner Pust, bloduttrykk og reflekser Cellekroppen og dendrittene utgjør den grå substansen i nervesystemet, mens aksonene utgjør den hvite substansen. 2. Skille de viktigste underinndelingene av det menneskelige Aksonet kan forgrene seg og danne flere aksonterminaler. I noen tilfeller kan det være flere hundre nervesystemet og deres funksjoner terminaler. ○ Nervesystemet - kroppens kontrollsenter Hver aksonterminal kan kobles til mange dendritter fra andre nevroner, som gjør at et nevron kan ○ Deles inn i sentrale og perifere sende signaler til tusenvis av andre nevroner. ▪ Perifere deler inn i □ Autonome og somatiske Alle deler av et nevron er dekket av en cellemembran, som kontrollerer utvekslingen av kjemiske stoffer Autonome deles inn i mellom innsiden og utsiden av cellen. ◊ Postsympatiske og sympatiske THE ELECTRICAL ACTIVITY OF NEURONS Nevroner fungerer som små batterier som lager elektrisitet for å skape nerveimpulser. De har tre 3. Beskrive nevroner og synapse og hvordan de fungerer hovedtrinn i nerveaktiveringen: ○ Nervesystemet består av to typer celler gliaceller og Hvilepotensial: nevroner ▪ Nevroner har en ladningsforskjell mellom innsiden og utsiden av cellen. Innsiden er negativt Side 1 for Psychology the science of mind and behaviour  ◊ Postsympatiske og sympatiske THE ELECTRICAL ACTIVITY OF NEURONS Nevroner fungerer som små batterier som lager elektrisitet for å skape nerveimpulser. De har tre 3. Beskrive nevroner og synapse og hvordan de fungerer hovedtrinn i nerveaktiveringen: ○ Nervesystemet består av to typer celler gliaceller og Hvilepotensial: nevroner ▪ Nevroner har en ladningsforskjell mellom innsiden og utsiden av cellen. Innsiden er negativt ▪ Nevroner er kjemiske og elektriske signaler som ladet sammenlignet med utsiden. Dette opprettholdes ved at ioner som natrium er på utsiden styrer grunnleggende funksjoner som hjerteslag og store negativt ladede proteiner er på innsiden. Hvilepotensialet er rundt -70 mV (millivolt). □ Deles inn i 3 Aksjonspotensial: Sensoriske - fra sansene til hjernen ▪ Når nevronet blir stimulert, endres ladningen. Ioner strømmer inn og ut av cellen, og dette Motoriske - fra hjernen til kroppen skaper et aksjonspotensial (eller nerveimpuls). Dette er en elektrisk impuls som beveger seg Internevroner - kobler og behandler langs aksonet til andre nevroner, muskler eller kjertler. informasjon mellom begge Gjenoppretting av hvilepotensialet: ○ Synapser ▪ Etter aksjonspotensialet gjenopprettes hvilepotensialet, og nevronet går tilbake til sin normale tilstand. ▪ Forbindelser mellom to celler Nevroner er omgitt av en cellemembran som kontrollerer hvilke stoffer som kan passere inn og ut av cellen. Denne □ Ligger mellom aksonet og dendritten -- > membranen skaper en elektrisk ladningsforskjell over membranen ved å regulere ionkonsentrasjonen, som er synapsespalten nødvendig for nerveimpulser. Ionkanaler i cellemembranen tillater enkelte stoffer å passere, mens andre er blokker 4. Forklare ulike metoder for å undersøke strukturen og funksjonen til den menneskelige hjernen, og identifisere hva Nerve impulses: The Action Potential disse metodene kan fortelle oss - Hodgkin og Huxley fant at når et nevron stimuleres, endres spenningen fra -70 mV til +40 mV, og skaper et - EEG (elektroencefalografi) aksjonspotensial. ▪ Registrerer hjernens aktivitet ved hjelp av Hvordan skjer dette? elektroder plassert i hjernen - MRI Natriumioner strømmer inn og gjør innsiden positiv. Kaliumioner strømmer ut for å gjenopprette balansen. ▪ Bruke sterke magnetfelt og radiobølger for å lage Etter aksjonspotensialet kommer en periode der nevronet ikke kan sende nye impulser, kjent som den detaljerte bilder av hjernens struktur absolutte refraktærperioden. Dette begrenser hastigheten på nerveimpulser (ca. 300 impulser per sekund) □ Kan finne skader og endring i anatomien - fMRI ( Funksjonell MRI) It is all or nothing ▪ Videreutvikling av MRI og måler endringer i Aksjonspotensialer blodstrømmen for å finne hvilke områder i hjernen ○ er "alt eller ingenting" hendelser. Dette betyr at aksjonspotensialet enten skjer med full intensitet eller er aktive mens man snakker eller løser oppgaver ikke i det hele tatt. - For at et aksjonpotensial skal utløses, må den elektriske ladningen inne i aksonet endres fra -70 millivolt (hvilepotensial) til ca. -50 millivolt (terskelverdi). - Denne endringen skjer når natriumioner (Na⁺) strømmer inn i aksonet, og skaper en positiv ladning på innsiden av aksonet. Dette kalles depolarisering, og er det som utløser aksjonspotensialet. Terskel ○ Hvis ladningen ikke når terskelverdien (-50 mV), vil ikke aksjonspotensialet oppstå. - Graderte potensialer ○ Små endringer i membranpotensialet kan akkumuleres fra flere nevroner. Hvis disse sammen når terskelverdien, kan det utløse et aksjonspotensial i et postsynapisk nevron. Medisinske effekter: Lokalbedøvelse (som Novocain og Xylocaine) blokkerer natriumkanalene, og hindrer dermed natriumioner fra å strømme inn i nevronene. Dette stopper smerteimpulser fra å bli sendt videre til hjernen, og gir en bedøvende effekt. Eksamenstips: Fokuser på hvordan aksjonspotensialet utløses og hva som skjer ved depolarisering, samt hvordan stoffer som påvirker natriumkanaler kan endre nevrotransmisjon. Myelinlaget Mylein ○ et fettaktig isolasjonslag laget av gliaceller som dekker mange aksoner i nervesystemet. Funksjon: Myleinet øker hastigheten på nerveimpulsene og gjør at hvit substans i hjernen ser hvit ut. Ranviers noder: Myleinet er delt opp i segmenter med små åpninger (noder), hvor myelin er tynt eller fraværende. Dette gjør at aksjonspotensialet kan "hoppe" fra node til node, noe som gir raskere signaloverføring. ○ Uten myelin: Aksjonspotensialet beveger seg kontinuerlig langs aksonet, noe som er mye langsommere. Utvikling av mylein: ○ Myleinlaget utvikles ikke fullstendig før etter fødselen og fortsetter å utvikle seg gjennom barndom og ungdomsårene. Sykdommer og skader: ○ Multippel sklerose (MS): En sykdom der myelinlaget blir ødelagt. ▪ Effekter: Dårlig koordinasjon, ujevne bevegelser og i alvorlige tilfeller, lammelser. Eksamenstips: Husk hvordan myelin øker signalhastigheten og hvordan skader på myelin kan påvirke motoriske ferdigheter og koordinasjon, spesielt i sykdommer som MS. Nevral overføring og psykoaktive stoffer - Nevral overføring (synaptisk transmisjon): ○ Kjemisk prosess hvor nevroner sender signaler til hverandre. ○ Når et aksjonspotensial når et aksonterminal, frigjøres nevrotransmittere til synapsen. ○ Nevrotransmittere binder seg til reseptorer på postsynaptiske nevroner og kan føre til depolarisering (aksjonspotensial). ▪ Nevrotransmitters effekt □ Eksitatorisk = fremmende Aktiverer den postsynaptiske cellen (fremmer aksjonspotensial der) □ inhibitorisk = hemmende Deaktiverer den postsynaptiske cellen (hemmer aksjonspotensial der) - Psykoaktive stoffer: ○ Eksempler: koffein, alkohol, nikotin, amfetaminer. ▪ Agonister øker aktivitet av nevrotransmittere. ▪ Antagonister hemmer eller reduserer aktivitet av nevrotransmittere. ▪ Avhengighet skyldes stoffenes effekt på belønningsbaner i hjernen.. Nevropsykologer studerer effekten av hjerneskade på mentale funksjoner for å forstå hjernens rolle i atferd. - De bruker ulike tester og kasusstudier som metode. Elektrisk registrering og hjerneavbildningsmetoder - Har muliggjort oppdagelser om forholdet mellom hjernen og atferd. - De siste 30 årene har det vært store fremskritt i metoder for å lage bilder av strukturer og prosesser i den levende hjernen. - Disse metodene inkluderer MRI, DTI, EEG, MEG, fMRI og fNIRS. Hjernestimuleringsmetoder - gir en mer direkte måte å fastslå hvordan hjerneområder er involvert i atferd og psykologiske prosesser. MRI (Magnetisk resonanstomografi) - En metode som bruker sterke magnetfelt og radiobølger for å lage detaljerte bilder av hjernens struktur. Side 2 for Psychology the science of mind and behaviour  - En metode som bruker sterke magnetfelt og radiobølger for å lage detaljerte bilder av hjernens struktur. ○ Den brukes for å finne skader, svulster eller anatomiske endringer i hjernen. DTI (Diffusjons-tensor-bildebehandling) - En spesiell type MRI som viser forbindelsene mellom hjerneområder ved å måle hvordan vann beveger seg gjennom hjernens hvite substans (nervebaner). EEG (Elektroencefalografi) - En metode som registrerer hjernens elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder plassert på hodet. ○ Den brukes for å måle aktivitet i sanntid, for eksempel under søvn eller ved epileptiske anfall. MEG (Magnetoencefalografi) - Måler de magnetiske feltene som dannes av hjernens elektriske aktivitet. Gir svært nøyaktig informasjon om hvor aktivitet skjer i hjernen, bedre enn EEG. fMRI (Funksjonell MRI) - En videreutvikling av MRI som måler endringer i blodstrømmen i hjernen for å finne ut hvilke områder som er aktive under ulike oppgaver, som å snakke eller løse problemer. fNIRS (Funksjonell nær-infrarød spektroskopi) - En metode som bruker nær-infrarødt lys for å måle oksygennivået i blodet i spesifikke hjerneområder. Dette brukes ofte til å studere aktivitet i hjernen uten å kreve store, tunge maskiner. Hjernestimuleringsmetoder - Disse metodene påvirker spesifikke områder i hjernen direkte for å studere deres funksjon: ○ TMS (Transkraniell magnetisk stimulering) ▪ Bruker magnetiske impulser for å stimulere eller hemme hjerneaktivitet i bestemte områder. ○ DBS (Dyp hjernestimulering) ▪ Elektriske impulser sendes via elektroder som er implantert dypt i hjernen, ofte brukt i behandling av sykdommer som Parkinsons. Nevropsykologi: lesjoner - Enkel dissosiasjon ○ Pasienten slitter på oppgave X, men klarer oppgave Y - Dobbel dissosiasjon ○ Pasienten sliter på oppgave X, men klarer oppgave Y ○ Annen pasient sliter på oppgave Y, men klarer oppgave X Brocas Afasi (språkproduksjon) - Problemer med språkflyt - Men velger ord med riktig betydning - Forståelse er intakt Wernickes Afasi (språkforståelse betydning) - God språkflyt - Men velger ord med feil betydning, setninger gir ikke mening - Problemer med forståelse Lateralisering - Funksjonell spesialisering av venstre og høyre hemisfære ○ Venstre hemisfære mer involvert i språkprossessering og logikk ○ Høyre hemisfære mer involvert i emosjons og ansiktspersepsjon or romlig tenking - Hjernens hemsfære ○ Informasjon sendes mellom hemisfærene gjennom hjernebjelken Hjernen og dens struktur (kortversjon) - Hjernen er delt inn i tre hoveddeler: Bakhjernen (hindbrain) ▪ Reflekterer de eldste og mest grunnleggende strukturene knyttet til overlevelse. ▪ Brainstem (hjernestammen) □ Strekker seg fra bakhjernen til mellomhjernen □ Består av viktige strukturer: Medulla (forlengede marg), Pons= Livsnødvendige funksjoner, motorisk koordinasjon. Cerebellum (Lillehjernen) ◊ Ansvarlig for motorisk koordinasjon og balanse. Mellomhjernen (midbrain) ▪ Mer kompleks og har funksjoner relatert til sensorisk bearbeidin. Forhjernen (forebrain) ▪ Mest kompleks, styrer avanserte atferdsmessige og mentale funksjoner. ▪ Hjernebark (cortex) + Limbiske systemet = Høyere kognisjon, følelser, hukommelse. Lengre versjon: Hjernestammen (Brainstem) - Kontrollerer grunnleggende livsfunksjoner ○ Pust, hjerterytme og søvn. ○ Den kobler hjernen til ryggmargen. ○ Viktig for forståelsen av kroppens automatiske responser og aktiveringstilstander. ○ Den består av tre hoveddeler: ▪ Midthjernen ▪ hjernebroen (pons) □ ligger rett over medulla, fungerer som en slags "bro" mellom d deler av hjernen. Viktig for overføring av signaler mellom hjernebarken og lillehjerne. Viktig rolle i å regulerer søvn og puste. □ Skader på pons kan også være dødelige, fordi den bidrar til å kontrollere livsviktige funksjoner som pusting. ▪ den forlengede marg (medulla oblongata). □ Medulla: en del av hjernestammen og ligger rett over ryggmargen. Styrer viktige, automatiske kroppsfunksjoner som hjerterytme, pust og blodtrykk. □ Medulla sørger for at disse livsnødvendige prosessene skjer uten at vi tenker på det. □ Skade på medulla kan være livstruende, fordi den kontrollerer funksjoner som holder oss i live. Mellomhjernen - Sensoriske og motoriske prosessering - Retikulær formasjon - ○ ligger begravet innenfor mellomhjernen og strekker seg fra bakhjernen (hindbrain) til de nedre delene av forhjernen (forebrain) Side 3 for Psychology the science of mind and behaviour  av forhjernen (forebrain) ▪ Oppadgående del: Aktiverer høyere deler av hjernen og forbereder den på stimulering. ▪ Nedadgående del: Fungerer som en port som avgjør hvilke stimuli som når bevisstheten Forebrain (forhjerne) - Cerebrum ○ den største delen av hjernen og utgjør det meste av hjernens øverste del. ○ Den er delt i to hjernehalvdeler (hemisfærer), ▪ Høyre - romforståelse og visuell spatial prosessering ▪ Venstre - språk og matematikk ▪ som er koblet sammen av corpus callosum. - Thalamus ○ Fungerer som en sentral som dirigerer sanseimpulser til riktige områder i hjernen ○ Located above the midbrain - Hypothalamus ○ Regulerer motivasjon og følelser som sult, tørst og seksuell atferd - Det Limbiske systemet ○ Er en gruppe hjernestrukturer som ligger dypt inne i hjernehalvdelene (cerebral hemispheres), og er viktig for følelser, motivasjon, hukommelse og emosjonell prosessering. ▪ Består særlig av to viktige deler: □ Hippocampus Essensiel for å danne og hente fram minner. Skade her kan føre til hukommelsestap for nylige hendelser □ Amygdala regulerer emosjoner som aggresjon og frykt, og spiller en viktig rolle i å skape emosjonelle minner. Stimulering av amygdaka kan utløse frykt og aggresjon. ▪ Amygdala er koblet til hippocampus og er avgjørende for emosjonell hukommelse, uten amygdala emosjonelle minner er ikke ved laget eller formet.. ▪ Rusmidler som kokain og marihuana kan påvirke belønningssystemer i det limbiske systemet ved å stimulere dopamin, som skaper følelser av glede - Hjernebark (cortex) - - Ytterste laget av hjernen, ansvarlig for høyere funksjoner som hukommelse, persepsjon, bevissthet og sanseopplevelser. - Består av grå substans og er ca. 0,63 cm tykk. - Essensiell for språk, tanker og bevissthet, men ikke nødvendig for fysisk overlevelse. ▪ Delt i to hemisfærer, hver delt i 4 lapper: □ Frontallappen (lobus frontalis) er ansvarlig for tenking, fornuft, planlegging, problemløsning, og kontroll av bevegelser. Prefrontal cortex er en subkomponent av hjernebarken og er en del av frontallappen i hjernebarken, den ligger helt foran i hjernen. Den har ansvar for avanserte funksjoner som: -Beslutningstaking: Velge mellom ulike handlinger basert på mål og konsekvenser. □ Parietallappen/isselappen (lobus parietalis) er viktig for behandling av sensorisk informasjon/ sanseinntrykk, som berøring, temperatur og smerte. □ Temporallappen/Tinninglappen (lobus temporalis) er involvert i blant annet språkforståelse og auditiv prosessering, samt hukommelse. □ Oksipitallappen/bakhodelappen (lobus occipitalis) viktig for blant annet visuell informasjon (syn). De som er blinde bruker det området til noe annet. - Skader i hjernebarken kan føre til alvorlige kognitive og emosjonelle forstyrrelser, som afasi (språkforstyrrelser), hukommelsestap og vanskeligheter med å regulere følelser. Assosiasjonskorteks - Står for høyere mentale prosesser som problemløsning og kreativitet. Split-brain-studier Pasienter med kuttet corpus callosum viser at hemisfærene har ulike evner: ○ Venstre: Styrer tale og språk. ○ Høyre: Styrer ikke-verbal kommunikasjon og romforståelse. Nevral plastisitet og hjerneutvikling Nevral plastisitet: ○ Nevronenes evne til å endre struktur og funksjon som respons på skade eller erfaring. ○ Plastisiteten er størst tidlig i livet og avtar med alderen. ○ Nevroner kan: ▪ Endre mengden nevrotransmittere de frigjør. ▪ Produsere nye nevroner (neurogenese). Miljøfaktorer: ○ Har stor effekt på hjerneutvikling, særlig i tidlig alder. ○ Moderne forskning undersøker hvordan stamceller kan erstatte skadede nevroner Samarbeid mellom nervesystem, endokrine og immunsystemer Nervesystemet ○ Kontrollerer kroppens funksjoner og atferd via elektriske og kjemiske signaler. Endokrine systemet: ○ Skiller ut hormoner i blodet, som påvirker nervesystemet. ○ Adrenalhormoner kan forme psykologiske forskjeller mellom kjønn. Immunsystemet: ○ Kommuniserer med nervesystemet for å respondere på stimuli. ○ Påvirker psykologiske funksjoner gjennom kjemisk og nevral interaksjon. Side 4 for Psychology the science of mind and behaviour