Social thinking and behaviour (15) - PDF

Social thinking and behaviour (15) torsdag 28. november 2024 13:52 Sosial psykologi - Studiet av hvordan vi tenker i en sosial verden, hvordan andre mennesker påvirker vår atferd og hvordan vi forholder oss til andre Sosial tenking - Sosial kognisjon ○ Sosiale side av våre...

Social thinking and behaviour (15) torsdag 28. november 2024 13:52 Sosial psykologi - Studiet av hvordan vi tenker i en sosial verden, hvordan andre mennesker påvirker vår atferd og hvordan vi forholder oss til andre Sosial tenking - Sosial kognisjon ○ Sosiale side av våre mentale prosesser og hvordan individer forstår seg selv og andre rundt dem 4 Hovedaspekter ved sosialtenking Attribusjoner Inntrykk Selv-konsepter Holdninger Attribusjon - form for sosial tenking - Vurderinger om årsakene til vår egen og andres atferd og resultater Personlige vs situasjonsbaserte attribusjoner ○ Å forstå hvordan andre oppfører seg og predikere deres fremtidig atferd, involverer enten personlige eller situasjon attribusjoner ▪ Personlige (intern) - menneskers egenskaper forårsaker deres atferd "jeg gjorde det bra på prøven fordi jeg er flink" "jan var sint på Gunn fordi han er slem" ▪ Situasjon (ekstern) - aspekter av situasjonen forårsaker deres atferd #jeg strøk på prøven fordi læreren var urettferdig" "jan ble provosert av gunn og reagerte deretter" Harold Kelleys kovariasjonsmodell - Forklarer hvordan individer bruker informasjon om ulike faktorer for å tilskrive årsaker til atferd- vi vurderer ulike betingelser som er til stede når atferden oppstår. ○ 3 type attribusjon ▪ Konsistens □ Hvorvidt en person oppfører seg på samme måte i lignende situasjon over tid. Gjentar atferden seg i samme situasjon? Hvis en person alltid blir sint på jobb når noe går galt, har atferden høy konsistens. ▪ Distinktivitet' □ Hvor unikt en atferd er i en gitt situasjon. Oppfører personen seg slik i andre situasjoner, eller er det spesifikt for denne? Hvis en person bare blir sint på jobb, men ikke hjemme eller med venner, er atferden høyt distinktiv ▪ Konsensus □ Hvorvidt andre mennesker oppfører seg på samme måte i samme situasjon. Ville andre oppført seg på samme måte? Hvis alle på jobben blir sint over samme problem, er konsensus høy. Hvis bare én person reagerer slik, er konsensus lav ▪ Alle høy - situasjon ▪ To lav og en høy - personlig - Kausale skjema ▪ Sosiale årsaks eller atferdsforklaringer □ Hvorfor ser vedkommende på meg □ Er han sint fordi han ble kritisert Side 1 for Psychology the science of mind and behaviour  □ Er han sint fordi han ble kritisert Attribusjonsfeil - Den fundamentale attribusjonsfeil - Vi undervurderer påvirkningen av situasjonen og overvurdere rollen personlige faktorer spiller når det kommer til å forklare andre menneskers atferd ▪ f.eks. - tro at studenter i et essay i virkeligheten tror på alt de argumenterer for - Aktør observatør skjevhet (bias) ▪ Tendensen å foreta situasjonelle attribusjoner for å forklare vår egen atferd og personlige attribusjoner for å forklare andres atferd □ Lettere sagt - unnskylder oss selv med situasjonen, men skylder på andres personlighet - Selv tjenende tendens ▪ Tendensen til å foreta personlige attribusjoner for egen suksess, og situasjonelle attribusjoner for andres feil/fiasko. På gruppe nivå kalt - ultimat attribusjonsfeil Kultur og attribusjoner - Skille mellom personlige og situasjon baserte - Personlige ▪ Tror mer på autonomi, altså valg -->vesten ▪ Analytisk - vektlegger detaljer - Situasjon ▪ Situasjonen er kjernen - østlig tendens ▪ Holistisk - vektlegger kontekst --> alt henger sammen med alt" (interdependence) Inntrykk - Inntrykksdannelse - Hvordan og basert på hvilke informasjon og gitt hvilken effekt mennensker gjør vurderinger av andre ▪ Adaptivt verdi --> tillitsskapende effekt ▪ Intuitive snap shots kan være villedende --> tendens til å stole mer på vakre individer osv. - Willis og Todorow - inntrykksformasjonen var ikke avhengig av eksponeringstiden Inntrykkshåndtering - Primacy effekt - legger mer vekt på den tidligste informasjonen vi fikk - Recency effekt - legger mer vekt på det siste informasjonen vi fikk Perseptuell skjema - Bilde s om involverer kritiske og distinktive inntrykk av en person, sted eller objekt Stereotype - se det vi forventer - Er en delt opp oppfatning om en persons attribusjoner, vanligvis personlighetstrekk, men også meninger eller handlinger til en gruppe eller kategori mennesker --> type skjema - Selv oppfyllende profetier - Vi ser det vi forventer Bekrefter confirmation bias - oppfylle det vi leter etter - Claude Stele - hans konsept av stereotype trussel - Medlemmer av en gruppe blir selvbevisste og redde for å bekrefte negative stereotypier om gruppen sin. Føre til stress og dårligere prestasjoner i situasjoner der stereotypien er relevant. Selv konsept - hvem er jeg? - Vi har representasjoner av andre - men også oss selv - Selv skjemaer ▪ Mentale maler, fra minnet om tidligere erfaringer, som representerer en persons oppfatninger (beliefs) om selvet i bestemte situasjoner (domains) Side 2 for Psychology the science of mind and behaviour Selv persepsjons teori - Bem 1972 - Vi trekker slutninger om egne holdninger basert på observasjoner av hvordan vi oppfører oss Sosial sammenligningsteori - Mennesker har en tendens til å sammenligne egne oppfatninger, følelser og atferd med andres ▪ Du kan sammenligne deg med andre upwards og downwards Reflektert vurderings prinsipp (appraisals) - Vi inkluderer andres vurderinger om oss til vår egen selv konsept ▪ Lærer sier til deg du har en talent som en forfatter du skal tenke slikt også □ Er i vår autobiografisk hukommelse - forteller oss hvem vi er Et distinct jeg vs et overlappende jeg - et selv som oppfattes som uavhengig (independent self) og et selv som oppfattes som avhengig av relasjoner (interdependent self). ○ Independent self (uavhengig selv) ▪ Fokus på individualitet og det å være unik. ▪ Handler om hvordan man ser seg selv som en separat enhet, uavhengig av andre. ▪ Typisk for kulturer som verdsetter selvstendighet og personlig frihet (f.eks. vestlige kulturer). ○ Interdependent self (avhengig selv) ▪ Vektlegger relasjoner og tilknytning til andre mennesker. ▪ Handler om hvordan man tilpasser seg omgivelsene og samarbeider med andre. ▪ Typisk for kulturer som verdsetter fellesskap og harmoni (f.eks. mange østlige kulturer). - Skill en mellom et uavhengig jeg og - Overlapp mellom hvem man selv oppfatter seg som, uavhengig i andre kulturer ○ Mange kulturer kan ha elementer av begge typene, selv om de har en overvekt av enten uavhengighet eller relasjonelle verdier. ○ Hvordan man oppfatter seg selv kan variere avhengig av situasjon og kontekst. ▪ f.eks. - en person kan i en uavhengig kultur likevel fokusere på relasjoner i spesifikke situasjoner. - Hovedpoenget er at selvoppfattelse (hvordan vi ser oss selv) påvirkes av kultur og samfunnets verdier Identitet - Selv discrepncy teori av Higgins - 3 selvbilder ▪ Faktisk selv - hvordan vi er Side 3 for Psychology the science of mind and behaviour  ▪ Faktisk selv - hvordan vi er ▪ Ideelt elv - ønsker å være ▪ Bør selv - føler vi bør være basert på forventninger og plikter - Regulatory focus teori Higgins ▪ To selvbildene våre fokuserer på ulike typer mål □ Promotional goals - fremmende mål Oppnå ønskene eller perfekte resultatr som realisere drømmer eller embisjoner □ Prevention goals - forebyggende mål Oppfylle plikter og ansvar som å møte forventninger eller unngå å gjøre feil - Personlig identitet ▪ Egenskapene og trekkene som definerer en person som individ, som personlige erfaringer, interesser og verdier - Sosial identitet ▪ Hvordan vi ser oss selv som en del av ulike grupper, som familie, venner, nasjonalitet eller yrke. De delene fra identiteten som knyttes til gruppetilhørighet - Inngrupper - ▪ Gruppe vi identifiserer oss med og føler tilhørighet til - Utgrupper ▪ Gruppe vi ikke tilhører, og oppfatter som "annen" - Selvfølelse (Self-esteem) ▪ Hvordan vi vurderer oss selv, enten vi føler oss verdifulle eller ikke. - Better-than-average effect ▪ Tendensen til å tro at vi er bedre enn gjennomsnittet på forskjellige områder, som for eksempel intelligens eller ferdigheter. - Sociometer ▪ En teori som sier at selvfølelsen vår fungerer som en "måler" for hvor godt vi føler oss inkludert eller akseptert av andre. - Kollektiv selvfølelse (Collective self-esteem) ▪ Hvordan vi vurderer oss selv basert på tilhørighet til grupper, som nasjonalitet, religion eller vennskap. Holdning (Attitude) ▪ En holdning er en positiv, nøytral eller negativ bedømmende reaksjon på et stimuli, slik som en person, en handling, en situasjon, et objekt eller et konsept - Eksplisitte holdninger ▪ refererer til holdninger som vi er bevisste på og kan uttrykke klart, for eksempel når vi sier hva vi liker eller ikke liker. Målt ved hjelp av selvkonsept instrumenter som spørreskjemaer - Implisitt holdninger ▪ Holdninger måles ved hjelp av reaksjonstidbaserte indirekte målinger. Påvirker atferd automatisk, ofte uten bevissthet Påvirker atferd våre holdninger (attitudes) Kognitiv dissonans ▪ Amerikanske psykologen Festinger - individer vil ha balanse i kognisjon - handler om den ubehagelige følelsen som oppstår når det er en ubalanse mellom våre holdninger og våre handlinger. Når vi opplever denne ubalansen, føler vi oss ofte urolige eller ubekvemme, og for å fjerne dette ubehaget, endrer vi gjerne en av våre holdninger slik at det blir enighet mellom våre holdninger og våre handlinger. Dette kalles å oppnå kognitiv balanse. - Dobbelttenkning - situasjoner der personer sier seg enige i to utsagn som motsier hverandre. Dette kan skje når noen later som om de er enige i noe de egentlig er uenige i, ofte av frykt for konsekvensene eller for å unngå ubehag. - Dobbelttenkning er et eksempel på hvordan mennesker kan håndtere kognitiv dissonans ved å tilpasse sine utsagn til ulike situasjoner, selv om det betyr å motsi seg selv. Side 4 for Psychology the science of mind and behaviour  ved å tilpasse sine utsagn til ulike situasjoner, selv om det betyr å motsi seg selv. - Motstridende atferd ▪ Counter attitudinal behaviour er atferd som er inkonsistent med ens egne holdninger Elaboration Likelihood Model of Persuasion - utviklet av Richard Petty og John Cacioppo - forklarer to måter folk blir overtalt på: ▪ Den sentrale ruten til overtalelse --> skjer når folk tenker nøye gjennom budskapet og blir påvirket fordi de finner argumentene overbevisende. ▪ Den perifere ruten til overtalelse --> skjer når folk ikke analyserer budskapet grundig, men blir påvirket av andre faktorer, som for eksempel personens tiltrekningskraft eller ekspertise, eller budskapets lengde eller følelsesmessige appell. Kommunikatorens troverdighet - refererer til hvor pålitelig og troverdig vi oppfatter en kommunikator (for eksempel en taler eller avsender) å være. - Det handler om hvordan vi vurderer deres evne til å gi pålitelig informasjon, basert på faktorer som deres ekspertise, pålitelighet og ære. Sosial påvirkning og atferd innad grupper - Compliance (ettergivenhet) ▪ betyr å følge andres ønsker eller krav, ofte for å unngå ubehag eller få en belønning. Det handler om å gjøre noe fordi man blir bedt om det, ikke nødvendigvis fordi man er enig. Sosial fasilitering ▪ Økte tendensen til å utføre en dominerende respons i nærvær av andre - Forklarer hvordan vi handler som vi gjør - Når vi er i en gruppe er det ekstremt mye å si hva og hvordan vi gjør ting - Sosial fasilitering --> du blir påvirket positivt av det sosiale ▪ For eks, sosial fasilitering □ Presentasjoner fremmes eller lettes av andres tilstedeværelse □ Tripletts sykkel eksperiment, øker hverandres resultater fordi vi er sammen □ Egen presentasjon har noe å si Ettergivenhet (Compliance) - Ettergivenhet teknikker ▪ Teknikker som manipulerer deg til å si ja når du vil egentlig si nei - Normen om gjensidighet (reciprocity) ▪ Føler oss forpliktet til å gi noe tilbake når noen gjør noe for oss. - Door-in-the-face-teknikk ▪ Man starter med en stor forespørsel som sannsynligvis blir avslått, og følger deretter opp med en mindre forespørsel. Personen føler seg mer tilbøyelig til å si ja til den mindre forespørselen. □ Eksempel: "Kan du gi 500 kroner? Nei? Hva med 50?" - Foot-in-the-door-teknikk ▪ Man starter med en liten forespørsel som er lett å si ja til, og følger opp med en større forespørsel. Personen er mer tilbøyelig til å si ja til den større forespørselen etter å ha sagt ja til den første. □ Eksempel: "Kan jeg spørre deg om én liten ting? Kan jeg nå få 10 minutter av tiden din?" - Lowballing ▪ Man får noen til å gå med på en avtale, men etter at de har sagt ja, endrer man betingelsene eller legger til flere krav. Personen føler seg forpliktet til å holde seg til avtalen. Side 5 for Psychology the science of mind and behaviour  til avtalen. □ Eksempel: Du går med på å kjøpe en bil til en lav pris, men senere blir ekstra kostnader lagt til. Autoritet Milgrams lydighetsstudie - 1974 - Faktorer som kan påvirke lydighet: ▪ Romoppsetning ▪ Avstand til offeret (L og V var ute av syne, instruksjoner over telefon, osv.) ▪ Autoritetspersonens legitimitet ▪ Ansvarsfordeling --> kan noen andre gjøre «drittjobben»? ▪ Personlige egenskaper --> relativt små forskjeller, men kultur kan være mer innflytelsesrikt (?) ▪ Kjønnsforskjeller? Tilsynelatende tilsvarende grad av lydighet hos både menn og kvinner 65 prosent altså 26 av 40 gav maksimalt (hypotetisk) støt Studiet detaljert forklart for min skyld - Stanley Milgrams eksperiment om lydighet ▪ Formål: Utforske hvor langt mennesker er villige til å gå i å følge autoritet, selv når det innebærer å skade andre. ▪ Oppsett: □ En forsøksleder (autoritet) instruerte en "lærer" (forsøkspersonen) til å gi elektriske støt til en "elev" (en skuespiller). □ Eleven mottok aldri faktisk støt, men læreren trodde det var ekte. □ Læreren fikk oppmuntring fra forsøkslederen til å fortsette når de nølte. ▪ Resultat: 26 av 40 deltakere var villige til å gi støt på et dødelig nivå fordi de adlød autoriteten. ▪ Kritikk: □ Eksperimentet påførte deltakerne stort psykisk ubehag da de trodde de hadde skadet eller drept noen. □ Eksperimentet viser hvor sterkt sosialt press og autoritet kan påvirke beslutninger. Sosial påvirkning i grupper Sosial norm ▪ Forventninger over hvordan individer burde tenke, føle og oppføre seg som Sosial rolle ▪ Forventninger til hvordan en person skal oppføre seg i en bestemt situasjon eller sted Muzafer Sherif ▪ Prikk eksperiment - folk tilpasser sine oppfatningen til gruppens, selv når lysprikken ikke beveger seg Konformitet Oppføre seg i samsvar med gjeldende normer --> endring av individuell atferd, holdninger og oppfatninger til en gruppes standard, hensikten er å bevare sosial harmoni innenfor en gruppe - Det finnes to typer konformitet: ▪ Informativ sosial påvirkning □ Vi tilpasser oss andres meninger fordi vi tror de har rett. ▪ Normativ sosial påvirkning □ Vi tilpasser oss for å bli likt eller unngå avvisning. - I Solomon Aschs konformitetseksperiment sammenlignet deltakere lengden på linjer. Mange svarte feil fordi gruppen gjorde det, selv om svaret var åpenbart. - Turner skapte en tredje konformitet ▪ Referent informasjonsinnflytelse □ vi tilpasser oss gruppen fordi vi ser oss selv som en del av den og vil oppføre Side 6 for Psychology the science of mind and behaviour  □ vi tilpasser oss gruppen fordi vi ser oss selv som en del av den og vil oppføre oss i tråd med dens normer og verdier. Gruppetilhørighet og identitet. Atferd i grupper - Ostracism ▪ Ignorere eller ekskludere noen Sosial loffing - unnasluntring ▪ Å gå på loffen, synker fordi flere er til stedet, motstridende teori men det har noe å si hvilke sosial kontekst det er snakk om ▪ Collective effort model --> Sjansen for unnasluntring øker hvis: □ Man tror individuell prestasjon ikke måles □ Målet eller gruppen er uviktig for personen □ Man forventer at de andre gjør en større innsats - Ringelmanns tautrekking eksperiment ▪ Påvirker atferden vår negativt, innsatsen sats fordi vi belaget oss på andres innsats. Det kan man se på samarbeid i skolen, derfor er det nesten aldri på grupper over 4 personer fordi da kan det skje sosial loffing. Sosial kompensering ▪ Individer i en gruppe jobber ekstra hardt for å veie opp for andres lavere innsats, slik at gruppens mål fortsatt kan nås. Gruppepolarisering ▪ skjer når en gruppe med like tankegang diskuterer et tema, og den gjennomsnittlige meningen i gruppen blir mer ekstrem enn den var før diskusjonen. Dette skjer fordi medlemmer av gruppen påvirker hverandre, og deres opprinnelige synspunkter blir forsterket gjennom samtalen. Gruppetenking ▪ Gruppemedlemmer unngår kritisk tenking for å skape enighet, kan føre til dårlige beslutninger. Opprettholder sosial harmoni i gruppen ▪ Kan gå på bekostning av beslutninger. Eks når alle økonomene i bedriften har møte og er enige om at det er lurt å kutte kostnader brukt på julebord. Da ser de kanskje ikke at julebordet er sentralt for de ansattes samhold. ▪ Normativ påvirkning Deindividualisering ▪ Å miste seg til gruppen ▪ Mister sin følelse av individualitet, ofte i en gruppe, og derfor oppfører seg mer hemingsløst eller annerledes enn de normalt ville gjort alene Stanford Prison-eksperimentet Formål: Philip Zimbardo ønsket å undersøke hvordan vanlige mennesker ville oppføre seg når de ble plassert i en situasjon med ekstreme maktforskjeller basert på roller som fanger og voktere. Oppsett: ○ 24 mannlige studenter ble tilfeldig tildelt rollene som enten "fanger" eller "voktere" i et simulert fengsel ved Stanford University. ○ Vokterne fikk uniformer og instrukser om å opprettholde orden, mens fangene ble avhumanisert med nummer i stedet for navn. ○ Eksperimentet var planlagt å vare i to uker, men ble avsluttet etter seks dager på grunn av eskalerende mishandling og psykisk ubehag blant deltakerne. Resultater: ○ Vokterne ble autoritære og utøvde psykisk og fysisk press på fangene. ○ Fangene utviklet angst, depresjon og følte seg hjelpeløse. ○ Eksperimentet viste hvordan mennesker raskt tilpasser seg sosiale roller og hvordan makt kan korrumpere. Side 7 for Psychology the science of mind and behaviour  roller og hvordan makt kan korrumpere. Kritikk ○ Deltakerne opplevde psykisk stress og traumer, og mange mener at eksperimentet gikk for langt i å utsette dem for skade. Dynamic social impact theory - Allport - Aktuell i en tid med flerkulturell sameksistens - Kulturkamper og kulturkonflikter forklarer hvordan individer påvirker hverandre over tid, og hvordan meninger, holdninger og normer formes i grupper gjennom gjentatt kontakt. Interaksjon med andre, spesielt under like forhold og felles mål, kan redusere fordommer og fremme toleranse, men utfordres i en digital tidsalder hvor kontakt ofte er overfladisk. Sosiale relasjoner - intergruppe dynamisk Intergruppe situasjoner når grupper samhandler eller konkurrerer med hverandre, og det kan oppstå konflikter eller samarbeid basert på gruppetilhørighet Fordommer - Negative holdninger mot mennesker basert på deres tilhørighet til grupper - Implisitte fordommer fordommer som ikke tydelige kommer frem, enten fordi de holdes skjult eller fordi personen selv ikke er klar over sine egne holdninger - Eksplisitte fordommer Fordommer som uttrykkes og som man er klar over selv Diskriminering - Synlig atferd som involverer å behandle mennesker urettferdig basert på gruppen de tilhører Oss mot dem tenking - Outgroup-homogenitetsbias Tendensen til å se medlemmer av andre grupper (utgrupper) som mer like hverandre enn medlemmene i ens egen gruppe (inngruppe). vi ofte generaliserer og antar at "de andre" er ensartede, mens vi ser større variasjon i vår egen gruppe. - Prototype Met typiske eller representative eksemplet på en kategori. Eks spurv er en prototype for kategorien fugl. - Ingruppefavorisering Tendensen til å favorisere og behandle medlemmer av egen gruppe bedre enn medlemmer av andre grupper - Utgruppefordømming Tendensen til å se negativt på medlemmer av andre grupper Motivasjon aspekter ved intergruppens relasjoner - Realistisk konfliktteori Forklarer at fordommer og konflikter oppstår når grupper konkurrerer om begrensede ressurser, som land, makt eller jobber. Skaper fiendtlighet, særlig når en gruppe føler seg truet av den andre Redusere fordommer - intergruppesamhandling Kontakt mellom medlemmer av forskjellige grupper. Denne kontakten kan redusere fordommer hvis den skjer under fire betingelser: ○ Nær personlig kontakt: Folk må ha regelmessig, direkte kontakt med hverandre. Side 8 for Psychology the science of mind and behaviour  hverandre. ○ Lik status: Deltakerne må ha samme status i situasjonen. ○ Felles mål: De må samarbeide for å oppnå et felles mål. ○ Støtte fra samfunnsnormer: Samfunnet må støtte og oppmuntre til samarbeidet mellom gruppene. Sosiale relasjoner - interpersonelle dynamikk Attraktivitet - like og elske andre - Ren eksponering (mere exposure effect) Gjentatt eksponering av et stimuli typisk øker en verdsetting (liking) av det - Halo effekten Vurderer en person positivt på alle områder basert på én god egenskap. --> hvis noen er attraktiv, kan vi også anta at de er snille eller flinke, selv uten bevis for det. Matching effect Vi vil mest sannsynlig ha en partner som er på omtrent samme attraktivitetsnivå som oss selv ○ Mindre risiko for avvisning Sosial utviklingsteori - En relasjons "gang" styres av belønninger og kostnader som partnerne opplever --> belønninger som emosjonell støtte, og behov. - Belønning - kostnader = resultat --> sammenligningsnivå (gir tilfredshet med forholdet) vs sammenligningsnivå for alternativer (gir forpliktelse til forholdet). Tilknytning (attachment) - Dyp bånd mellom to individer Kjærlighet - To typer - Passionate (lidenskapelig kjærlighet Preget av intense følelser, emosjonell opphisselse og lengsel for partner - Medfølende kjærlighet Dyp hengivenhet og omsorg for partneres velvære Triangulær kjærlighetsteori - Psykolog Robert Sternberg - Hans teori foreslår 3 komponenter for kjærlighet Lidenskap Intimitet Forpliktelse Hevder at consummate (fullendt) kjærlighet oppstår når alle tre er til stede Prososial atferd - hjelpeatferd - Hvorfor hjelper noen og ikke andre? - hva motiverer prososial atferd - Fra evolusjonsteorien Kin selection (kinselvark) ○ Teorien om at vi er mer tilbøyelige til å hjelpe andre som deler flest gener med oss Resiprokal altruisme ○ Hvis du hjelper andre øker sjansen for at de hjelper deg (sosiobiologi) - Pliktmotivert kan forme hjelpeatferd --> en norm om sosialt ansvar - Altruisme - unselfishness, hjelpe andre for deres velvære - Batson - Empati altruisme hypotese Altruisme oppstår ved empati - putte seg selv i andres plass og dele hva Side 9 for Psychology the science of mind and behaviour  Altruisme oppstår ved empati - putte seg selv i andres plass og dele hva personen går gjennom Tilskuereffekten (bystander effect) - Andres tilstedeværelse minker tendensen til å hjelpe grunnet sosial sammenligning og forvirring av ansvar Kitty Genovese Kitty Genovese ble drept i New York i 1964 mens flere vitner så på, men ingen intervensjon ble gjort. Hvorfor gjør vi som vi gjør, menneskelig atferd, hva har gjort at 38 mennesker ikke hjalp til på gata Gruppepress, witness 38, turte ikke, men hvis en hadde kanskje de andre hadde også hjulpet, gruppepress der også Bibb Latané og John Darley mente at tilskuereintervensjon skjer i fem trinn: - Legge merke til hendelsen – man må først være oppmerksom på at noe skjer. - Vurdere situasjonen som en nødssituasjon – man må se at det er et problem. - Ta ansvar – man føler at det er ens eget ansvar å hjelpe. - Velge hvordan man kan hjelpe – man bestemmer hvordan man kan handle. - Handle – man utfører hjelpen (ikke alle). Hvis en person har høy selv-effektivitet, tror de at de kan hjelpe på en effektiv måte, og er derfor mer tilbøyelige til å handle. Hvis de har lav selv-effektivitet, kan de være usikre på hvordan de skal hjelpe, og dermed velge å ikke gripe inn. hvem mottar oftere hjelp? - Folk som ligner på hverandre --> de som deler holdninger, nasjonalitet eller andre kjennetegn - Kjønn --> menn hjelper oftere kvinner, mens kvinner har samme tendens til å hjelpe både kvinner og menn - Oppfatning av rimelighet og ansvar --> tro på rettferdighet påvirker individers vilje til å hjelpe/intervenere Aggressivitet - Atferd som intenderer å skade andre - Både gener, biologiske signaler (sinner og hormoner), tankeprosesser (nevrale kretsløp) og miljøet spiller inn Evolusjonære forklaringer --> historisk har det kunnet fremme overlevelse Amydgala aktiveres (svekket amygdala kan hemme aggresjonsresponser) Testosteron ○ hormon som er knyttet til økt aggresjon, dominans og seksuell atferd. Det produseres hovedsakelig i testiklene hos menn, men også i mindre mengder hos kvinner. - Kulturelle (miljø)forklaringer Ære Frustrasjon Tidligere læring (Bandura) ○ Observasjon av andre påvirke hvordan vi uttrykker aggresjon og læring - Psykologiske forklaringer Katharsis - Freud ○ Utføre en aggressiv handling kan gi utløp for aggressiv energi og midlertidig reduserer vår aggressive impuls - Sublimering - freud trodde på det ◊ uakseptable eller negative følelser, ønsker eller impulser blir kanalisert om til mer sosialt aksepterte eller produktive handlinger. Side 10 for Psychology the science of mind and behaviour  handlinger. Medier og video spill - katharsis vs sosial læring - Katharsis gjennom medier som video- eller dataspill, kan føre til en lettelse eller renselse av disse følelsene. Det antas at ved å spille voldelige spill, kan spilleren få utløp for sine aggressive impulser på en ufarlig måte, som kan redusere aggresjon i virkelige liv. - Sosial læring en annen tilnærming. Mennesker lærer atferd gjennom observasjon og imitasjon av andre, spesielt i medier. Når folk ser voldelig atferd i for eksempel videospill, kan de lære å etterligne denne volden i virkelige liv, noe som kan øke deres egen voldelige atferd Oppsummering (1) - Kategorisering: å sortere folk i diverse grupper (interne og eksterne) --> tendensen til å oppfatte og dømme personer basert på gruppe-tilhørighet fremfor personlige egenskaper (sosial identitetsteori) - Fordommer kommer ofte fra en generalisering om likhet («homogenitetsbias») --> opplevde trusler kan forsterke fordommene - Samarbeid kan redusere fordommer gjennom gjensidig avhengighet - Nærhet, eksponering, like holdninger og fysisk attraktivitet fører ofte til (sosial) tiltrekning - Evolusjonsforklaringer står opp mot sosiokulturelle forklaringer på partnerpreferanser Seleksjon fører til gjensidighetsnormer og hjelpeatferd vs. Solidaritet og normer driver hjelpeatferd gjennom imitasjon (sosial læringsteori Oppsummering (2) - Flere observatører (tilskuere) i en situasjon kan redusere graden av Involvering (intervensjon) gjennom 1) sosial sammenligning og 2) ansvarspulverisering («diffusion of responsibility») Vi hjelper oftere de som ligner på oss selv (jf. «innen-gruppe narsissisme») - Empati kan øke graden av hjelpeatferd («prososialitet») Gjennom modellering/statuere eksempler - Utvikling og uttrykk for aggresjon berør på (en kompleks interaksjon av) gener, signaler, nevrale kretsløp og miljøet - Provokasjon, varme, folkemasser og stimuli kan føre til frustrasjon og smerte som kan øke risiko for aggressivitet (kulturell) læring former responser for stimuli Oppsummering (3) - Det er svakere grunnlag for å hevde at voldelige stimuli fra media i seg selv forårsaker faktisk/praktisk vold og aggressivitet på samfunnsnivå, men det kan være en sosial læringseffekt i at eksponering former holdninger til vold (men ikke nødvendigvis praksis, generelt sett) Publikasjonsbias --> særlig vekt på signifikante resultater og neglisjering av resultater som ikke påvirker markante effekten Side 11 for Psychology the science of mind and behaviour