Notater - PSY6081 Traume, tilknytning og samspill

[Velkommen til PSY6082 -- Traume, tilknytning og samspill 6](#velkommen-til-psy6082-traume-tilknytning-og-samspill) [Pensum med digitalt kompendium 7](#pensum-med-digitalt-kompendium) [Læringsutbytter 7](#l%C3%A6ringsutbytter) [Vurderingsform 8](#vurderingsform) [Oppbygningen av emnet I Qybele 9...

[Velkommen til PSY6082 -- Traume, tilknytning og samspill 6](#velkommen-til-psy6082-traume-tilknytning-og-samspill) [Pensum med digitalt kompendium 7](#pensum-med-digitalt-kompendium) [Læringsutbytter 7](#l%C3%A6ringsutbytter) [Vurderingsform 8](#vurderingsform) [Oppbygningen av emnet I Qybele 9](#oppbygningen-av-emnet-i-qybele) [Hvordan skal du best lære deg dette? 10](#hvordan-skal-du-best-l%C3%A6re-deg-dette) [Facebook-grupper av interesse 11](#facebook-grupper-av-interesse) [Traumebevisst ordliste 11](#traumebevisst-ordliste) [Bolk 1 -- Hva er tilknytning? 15](#bolk-1-hva-er-tilknytning) [Fra forelesning om tilknytning 15](#fra-forelesning-om-tilknytning) [Pionerer I tilknytningsteori 15](#pionerer-i-tilknytningsteori) [Forgjengere med fokus på barns psykologi : 15](#forgjengere-med-fokus-p%C3%A5-barns-psykologi) [Utviklere av tilknytningsteori 16](#utviklere-av-tilknytningsteori) [Videreutviklere av tilknytningsteori 16](#videreutviklere-av-tilknytningsteori) [Tilknytningsteorier I dag 16](#tilknytningsteorier-i-dag) [Hva er tilknytning? 16](#hva-er-tilknytning) [Hva er tilknytningsatferd? 17](#hva-er-tilknytningsatferd) [Hva er tilknytningsens funksjon? 17](#hva-er-tilknytningsens-funksjon) [Hvem blir tilknytningspersoner? 17](#hvem-blir-tilknytningspersoner) [Hordan skapes trygg tilknytning? 17](#hordan-skapes-trygg-tilknytning) [Når kontakten brytes 17](#n%C3%A5r-kontakten-brytes) [Hvordan henger samspill, arbeidsmodell og strategier sammen? 18](#hvordan-henger-samspill-arbeidsmodell-og-strategier-sammen) [Ulike tilknytningsmønstre 18](#ulike-tilknytningsm%C3%B8nstre) [Hvordan vurdere tilknytningens kvalitet? 18](#hvordan-vurdere-tilknytningens-kvalitet) [Hva er fremmedsituasjonen? 18](#hva-er-fremmedsituasjonen) [4 tilknytningsmønstre 19](#tilknytningsm%C3%B8nstre) [1 - Trygg tilknytning 19](#trygg-tilknytning) [2 -- Utrygg unnvikende tilknytning 20](#utrygg-unnvikende-tilknytning) [3 -- Utrygg ambivalent tilknytning 20](#utrygg-ambivalent-tilknytning) [4 -- Desorganisert tilknytning 20](#desorganisert-tilknytning) [Fra QYBELE 20](#fra-qybele) [Grunnleggende om tilknytning 20](#grunnleggende-om-tilknytning) [Ulike tilknytningsmønstre 21](#ulike-tilknytningsm%C3%B8nstre-1) [Trygg tilknytning 21](#trygg-tilknytning-1) [Utrygg tilknytning 21](#utrygg-tilknytning) [Desorganisert tilknytning 22](#desorganisert-tilknytning-1) [Pionerer innen tilknytningsteori 22](#pionerer-innen-tilknytningsteori) [Podcast om tilknytning 22](#podcast-om-tilknytning) [Refleksjonsoppgaver 23](#refleksjonsoppgaver) [Bolk 1 -- Refleksjonsoppgaver 24](#bolk-1-refleksjonsoppgaver) [Bolk 2 -- Makroseperasjoner 24](#bolk-2-makroseperasjoner) [Fra forelesning om makroseperasjoner 25](#fra-forelesning-om-makroseperasjoner) [Hva er makro separasjoner? 25](#hva-er-makro-separasjoner) [Hva er deprivasjon? 25](#hva-er-deprivasjon) [Studier av barnehjemsbarn 26](#studier-av-barnehjemsbarn) [Nevrobiologisk og genetisk perspektiv 26](#nevrobiologisk-og-genetisk-perspektiv) [Hverdagslige makro separasjoner 26](#hverdagslige-makro-separasjoner) [Nevrobiologi: Hjernen og plastisitet 27](#nevrobiologi-hjernen-og-plastisitet) [Epigenetikk: Samspillet mellom arv og miljø 27](#epigenetikk-samspillet-mellom-arv-og-milj%C3%B8) [Differensiell mottakelighet 27](#differensiell-mottakelighet) [Evolusjonært perspektiv 27](#evolusjon%C3%A6rt-perspektiv) [Hverdagslige makro separasjoner 27](#hverdagslige-makro-separasjoner-1) [Oppsummering 28](#oppsummering) [Fra Qybele 28](#fra-qybele-1) [Lesing og læringsutbytter 28](#lesing-og-l%C3%A6ringsutbytter) [Hva er makroseperasjoner? 29](#hva-er-makroseperasjoner) [Tidlige studier av seperasjon og deprivasjon 29](#tidlige-studier-av-seperasjon-og-deprivasjon) [Debatten om tidlig barnehagestart 30](#debatten-om-tidlig-barnehagestart) [Om epigenetikk 33](#om-epigenetikk) [Samspill og rytme -- hva trenger barnehjemsbarn? 34](#samspill-og-rytme-hva-trenger-barnehjemsbarn) [Refleksjonsoppgaver 34](#refleksjonsoppgaver-1) [Bolk 3 -- Mikroseperasjoner og samspill 35](#bolk-3-mikroseperasjoner-og-samspill) [Fra forelesning om mikroseperasjoner og samspill 35](#fra-forelesning-om-mikroseperasjoner-og-samspill) [Introduksjon til forelesningen 35](#introduksjon-til-forelesningen) [Videoanalyse: To typer samspill 36](#videoanalyse-to-typer-samspill) [Overgang til mikro-perspektivet 36](#overgang-til-mikro-perspektivet) [Betydningen av mikro-perspektivet 36](#betydningen-av-mikro-perspektivet) [Sensitivitet og tilknytning 36](#sensitivitet-og-tilknytning) [Sensitivitetens betydning 36](#sensitivitetens-betydning) [Affektiv kommunikasjon og regulering 37](#affektiv-kommunikasjon-og-regulering) [Sammenheng mellom mikro-separasjoner og tilknytningsmønstre 37](#sammenheng-mellom-mikro-separasjoner-og-tilknytningsm%C3%B8nstre) [Affektiv kommunikasjon 37](#affektiv-kommunikasjon) [1. Affektinntoning 37](#affektinntoning) [2. Synkronisitet 37](#synkronisitet) [3. Markert speiling 37](#markert-speiling) [4. Mentalisering 38](#mentalisering) [5. Sosial referering 38](#sosial-referering) [Forstyrret affektiv kommunikasjon 38](#_Toc183169926) [Positiv affekt og affektiv synkronisitet 38](#positiv-affekt-og-affektiv-synkronisitet) [Dr. Allan Schore og viktigheten av samspill 39](#dr.-allan-schore-og-viktigheten-av-samspill) [Introduksjon 39](#introduksjon) [Forklaring av klippet 39](#_Toc183169930) [Synkront og ikke-synkront samspill - Er fullstendig synkront samspill alltid best? 39](#synkront-og-ikke-synkront-samspill---er-fullstendig-synkront-samspill-alltid-best) [Betydningen av balanse i samspill 39](#betydningen-av-balanse-i-samspill) [Mentalisering og tilknytning 40](#mentalisering-og-tilknytning) [Reparasjoner skaper robuste relasjoner 40](#reparasjoner-skaper-robuste-relasjoner) [Avslutning og praktisk øvelse 40](#avslutning-og-praktisk-%C3%B8velse) [Fra Qybele 40](#fra-qybele-2) [Lesing og læringsutbytter 40](#lesing-og-l%C3%A6ringsutbytter-1) [Samspill utvikler hjernen 41](#samspill-utvikler-hjernen) [Still Face-eksperimentet 41](#still-face-eksperimentet) [Samspill og smarttelefoner 42](#samspill-og-smarttelefoner) [Refleksjonsoppgaver 42](#refleksjonsoppgaver-2) [Bolk 4 -- Introduksjon til traumefeltet 44](#bolk-4-introduksjon-til-traumefeltet) [Fra forelesning om introduksjon til traumefeltet 44](#fra-forelesning-om-introduksjon-til-traumefeltet) [DEL 1 -- Hva traumer er, PTSD og komplekse traumer 44](#del-1-hva-traumer-er-ptsd-og-komplekse-traumer) [Plan for forelesningen 44](#plan-for-forelesningen) [Hva er traumer? 44](#hva-er-traumer) [Potensielt traumatiserende hendelser 44](#potensielt-traumatiserende-hendelser) [Klassifisering av traumer 45](#klassifisering-av-traumer) [Forekomst av traumatiserende hendelser 45](#forekomst-av-traumatiserende-hendelser) [Traumerelaterte lidelser 45](#traumerelaterte-lidelser) [Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 45](#posttraumatisk-stresslidelse-ptsd) [Eksempel på gjenopplevelse 45](#eksempel-p%C3%A5-gjenopplevelse) [Overgang til neste kriterium: Unngåelse 46](#overgang-til-neste-kriterium-unng%C3%A5else) [Unngåelse: Hvordan og hvorfor det skjer 46](#unng%C3%A5else-hvordan-og-hvorfor-det-skjer) [Konsekvensene av unngåelse 46](#konsekvensene-av-unng%C3%A5else) [Fysiologisk respons: Overaktivering og underaktivering 47](#fysiologisk-respons-overaktivering-og-underaktivering) [Kompleks PTSD og langvarige traumer 47](#kompleks-ptsd-og-langvarige-traumer) [Oppsummering 47](#oppsummering-1) [DELl 2 -  Den traumatiserte hukommelsen. 47](#dell-2---den-traumatiserte-hukommelsen.) [Oversikt over dagens temaer 47](#oversikt-over-dagens-temaer) [Hvordan fungerer hukommelsen normalt? 48](#hvordan-fungerer-hukommelsen-normalt) [Vanlig hukommelse: Kortids- og langtidslagring 48](#vanlig-hukommelse-kortids--og-langtidslagring) [Hva skjer med hukommelsen under en traumatisk hendelse? 48](#hva-skjer-med-hukommelsen-under-en-traumatisk-hendelse) [Symptomer på traumatisert hukommelse 49](#symptomer-p%C3%A5-traumatisert-hukommelse) [Falske minner 49](#falske-minner) [Behandling av traumatisert hukommelse 49](#behandling-av-traumatisert-hukommelse) [Oppsummering 49](#oppsummering-2) [Fra Qybele 50](#fra-qybele-3) [Lesing og læringsutbytter 50](#lesing-og-l%C3%A6ringsutbytter-2) [Hva er traumer? 50](#hva-er-traumer-1) [Ulike typer traumatiske opplevelser 51](#ulike-typer-traumatiske-opplevelser) [Hva traumer gjør med oss 51](#hva-traumer-gj%C3%B8r-med-oss) [Hva er dissosasjon? 53](#hva-er-dissosasjon) [En annen vinkling på dissosiasjon 53](#en-annen-vinkling-p%C3%A5-dissosiasjon) [Artikkel om traumepåminnere 54](#artikkel-om-traumep%C3%A5minnere) [Refleksjonsoppgaver 54](#refleksjonsoppgaver-3) [Bolk 5 -- Enkeltstående traumer 55](#bolk-5-enkeltst%C3%A5ende-traumer) [Fra forelesning 55](#fra-forelesning) [Del 1 -- Peritraumatisk mestring og vanlige reaksjoner etter traumer 55](#del-1-peritraumatisk-mestring-og-vanlige-reaksjoner-etter-traumer) [Tema for denne forelesningen 55](#tema-for-denne-forelesningen) [Hvorfor 22. juli som utgangspunkt? 55](#hvorfor-22.-juli-som-utgangspunkt) [Peri-traumatisk mestring 55](#peri-traumatisk-mestring) [Eksempler på peri-traumatisk mestring 56](#eksempler-p%C3%A5-peri-traumatisk-mestring) [Mestringsstrategier brukt av ungdom på Utøya 56](#mestringsstrategier-brukt-av-ungdom-p%C3%A5-ut%C3%B8ya) [Reaksjoner etter traumer 56](#reaksjoner-etter-traumer) [Hva påvirker reaksjonene i ettertid? 57](#hva-p%C3%A5virker-reaksjonene-i-ettertid) [Oppsummering 57](#oppsummering-3) [Del 2 -- Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 57](#del-2-opplevelser-og-reaksjoner-hos-de-som-var-p%C3%A5-ut%C3%B8ya) [Kilder og rammer for studien 57](#kilder-og-rammer-for-studien) [PTSD-symptomer 58](#ptsd-symptomer) [Angst og depresjon 58](#angst-og-depresjon) [Fysisk helse 58](#fysisk-helse) [Skoleprestasjoner og trivsel 58](#skoleprestasjoner-og-trivsel) [Sosial støtte 59](#sosial-st%C3%B8tte) [Opplevelser av hjelpeapparatet 59](#opplevelser-av-hjelpeapparatet) [Positive endringer 59](#positive-endringer) [Oppsummering 59](#oppsummering-4) [Del 3 -- Opplevelsen av skyld og skam i etterkant av traumatiske opplevelser 59](#del-3-opplevelsen-av-skyld-og-skam-i-etterkant-av-traumatiske-opplevelser) [Tema for dagens forelesning: 59](#tema-for-dagens-forelesning) [Skam og skyld: Hva er forskjellen? 60](#skam-og-skyld-hva-er-forskjellen) [Skam, skyld og PTSD 60](#skam-skyld-og-ptsd) [Hvorfor opplever mange skam og skyld etter traumer? 60](#hvorfor-opplever-mange-skam-og-skyld-etter-traumer) [Terror og kollektive traumer: Unike aspekter 60](#terror-og-kollektive-traumer-unike-aspekter) [Forskning fra Utøya 61](#forskning-fra-ut%C3%B8ya) [Kliniske implikasjoner 61](#kliniske-implikasjoner) [Refleksjon: Hvordan kan vi hjelpe? 61](#refleksjon-hvordan-kan-vi-hjelpe) [Fra Qybele 61](#fra-qybele-4) [Lesing og læringsutbytter 62](#lesing-og-l%C3%A6ringsutbytter-3) [Peritraumatisk mestring 63](#peritraumatisk-mestring) [Akutte posttraumatisk reaksjoner 63](#akutte-posttraumatisk-reaksjoner) [Selvhjelp etter traumer 64](#selvhjelp-etter-traumer) [Hvordan er det å leve med PTSD 64](#hvordan-er-det-%C3%A5-leve-med-ptsd) [Refleksjonsoppgaver 64](#refleksjonsoppgaver-4) [Bolk 6 -- Komplekse traumer 65](#bolk-6-komplekse-traumer) [Fra forelesning 65](#fra-forelesning-1) [Hva er komplekse traumer? 65](#hva-er-komplekse-traumer) [Omsorgssvikt som årsak til utviklingstraumer 65](#omsorgssvikt-som-%C3%A5rsak-til-utviklingstraumer) [Desorganisert tilknytning og komplekse traumer 66](#desorganisert-tilknytning-og-komplekse-traumer) [En nevrobiologisk forståelse av komplekse traumer 66](#en-nevrobiologisk-forst%C3%A5else-av-komplekse-traumer) [Dissosiasjon 66](#dissosiasjon) [Oppsummering 66](#oppsummering-5) [Fra Qybele 67](#fra-qybele-5) [Lesing og læringsutbytter 67](#lesing-og-l%C3%A6ringsutbytter-4) [Ulike typer psykologiske traumer 68](#ulike-typer-psykologiske-traumer) [Regulering og toleransevinduet 68](#regulering-og-toleransevinduet) [Hvordan utviklingstraumer påvirker hjernen 69](#hvordan-utviklingstraumer-p%C3%A5virker-hjernen) [Traumer I tilknytningsrelasjoner 70](#traumer-i-tilknytningsrelasjoner) [Innledning 70](#innledning) [Hva er trauma? 70](#hva-er-trauma) [Trauma og PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) 71](#trauma-og-ptsd-posttraumatisk-stresslidelse) [90/10-reaksjonen 71](#reaksjonen) [Trauma og andre psykiske lidelser 71](#trauma-og-andre-psykiske-lidelser) [Typer av trauma 71](#typer-av-trauma) [Tilknytningstrauma og dets utfordringer 71](#tilknytningstrauma-og-dets-utfordringer) [Helbredelse fra tilknytningstrauma 71](#helbredelse-fra-tilknytningstrauma) [Psykoterapiens rolle 71](#psykoterapiens-rolle) [Familienes rolle i traumabehandling 72](#familienes-rolle-i-traumabehandling) [Avslutning og videre refleksjoner 72](#avslutning-og-videre-refleksjoner) [Dissosiativ identitetsforstyrrelse 72](#dissosiativ-identitetsforstyrrelse) [Behandling av DID 73](#behandling-av-did) [Barndomstraumer påvirker helsen 74](#barndomstraumer-p%C3%A5virker-helsen) [The Reality of Childhood Trauma 74](#the-reality-of-childhood-trauma) [Connecting the Dots: The ACE Study 74](#connecting-the-dots-the-ace-study) [The Science Behind ACEs 75](#the-science-behind-aces) [A New Approach to Medicine 75](#a-new-approach-to-medicine) [A Public Health Crisis 76](#a-public-health-crisis) [A Shared Responsibility 76](#a-shared-responsibility) [Er det viktig å snakke om det? Skam og skyld I etterkant av traumer? 76](#er-det-viktig-%C3%A5-snakke-om-det-skam-og-skyld-i-etterkant-av-traumer) [Refleksjonsoppgaver 77](#refleksjonsoppgaver-5) [Bolk 7 -- Kultur, innvandring og traumer 77](#bolk-7-kultur-innvandring-og-traumer) [Fra forelesning 77](#fra-forelesning-2) [Del 1 - Kultur og tilknytning samt hvordan samfunnet kan legge til rette for optimale oppvekstsvilkår. 77](#del-1---kultur-og-tilknytning-samt-hvordan-samfunnet-kan-legge-til-rette-for-optimale-oppvekstsvilk%C3%A5r.) [Hva skal vi snakke om? 77](#hva-skal-vi-snakke-om) [Kultur og tilknytning 78](#kultur-og-tilknytning) [Er tilknytning universelt gyldig? 78](#er-tilknytning-universelt-gyldig) [Tilknytning og samfunnsmessige forhold 78](#tilknytning-og-samfunnsmessige-forhold) [Hva kan vi gjøre for å bedre barns oppvekstvilkår? 79](#hva-kan-vi-gj%C3%B8re-for-%C3%A5-bedre-barns-oppvekstvilk%C3%A5r) [Avslutning 79](#avslutning) [Del 2 - Psykisk helse hos flyktninger og innvandrere, samt kultursensitiv traumbehandling. 79](#del-2---psykisk-helse-hos-flyktninger-og-innvandrere-samt-kultursensitiv-traumbehandling.) [Psykisk helse blant innvandrere og flyktninger 80](#psykisk-helse-blant-innvandrere-og-flyktninger) [Barn som flyktninger 80](#barn-som-flyktninger) [Hva skaper psykiske plager? 80](#hva-skaper-psykiske-plager) [Hvordan kan vi som samfunn hjelpe? 80](#hvordan-kan-vi-som-samfunn-hjelpe) [Kultursensitiv traumebehandling 81](#kultursensitiv-traumebehandling) [Arbeidsallianse som nøkkel 81](#arbeidsallianse-som-n%C3%B8kkel) [Kritikk mot PTSD-diagnosen 81](#kritikk-mot-ptsd-diagnosen) [Ikke-vestlige perspektiver på traumer 81](#ikke-vestlige-perspektiver-p%C3%A5-traumer) [Avslutning 81](#avslutning-1) [Fra Qybele 82](#fra-qybele-6) [Lesing og læringsutbytter 82](#lesing-og-l%C3%A6ringsutbytter-5) [Tilknytning I et kulturperspektiv 83](#tilknytning-i-et-kulturperspektiv) [Kollektivistiske versus individualistiske kulturer 83](#kollektivistiske-versus-individualistiske-kulturer) [Monotropi-hypotesen 84](#monotropi-hypotesen) [Nøkkelpunkter fra kapittel 12 84](#n%C3%B8kkelpunkter-fra-kapittel-12) [Flyktningers helse I Norge 85](#flyktningers-helse-i-norge) [Kan barndom påvirke psykisk helse mer enn krig? 85](#kan-barndom-p%C3%A5virke-psykisk-helse-mer-enn-krig) [Å ha en forelder med PTSD 85](#%C3%A5-ha-en-forelder-med-ptsd) [Fellesskap I behandling av traumer 86](#fellesskap-i-behandling-av-traumer) [Refleksjonsoppgaver 86](#refleksjonsoppgaver-6) [Bolk 8 -- Traumebehandling 87](#bolk-8-traumebehandling) [Fra forelesning 87](#fra-forelesning-3) [Fra Qybele 87](#fra-qybele-7) [Lesing og læringsutbytter 87](#lesing-og-l%C3%A6ringsutbytter-6) [De tre pilarene I traumebevisst omsorg 88](#de-tre-pilarene-i-traumebevisst-omsorg) [Omsorg for barn som har det vanskelig 88](#omsorg-for-barn-som-har-det-vanskelig) [Circle of Security 88](#circle-of-security) [Trygghetssirkelen 89](#trygghetssirkelen) [Om begrepet «haimusikk» 89](#om-begrepet-haimusikk) [**Video om COS-programmet** 90](#video-om-cos-programmet) [Hvordan overkomme traumer - video fra The School of Life 90](#hvordan-overkomme-traumer---video-fra-the-school-of-life) [Ti år etter Utøya -- oppfølging av etterlatte 90](#ti-%C3%A5r-etter-ut%C3%B8ya-oppf%C3%B8lging-av-etterlatte) [Traumer I terapi 91](#traumer-i-terapi) [Refleksjonsoppgaver 91](#refleksjonsoppgaver-7) [Bolk 9 -- Resiliens og posttraumatisk vekst 91](#bolk-9-resiliens-og-posttraumatisk-vekst) [Fra forelesning 91](#fra-forelesning-4) [Fra Qybele 91](#fra-qybele-8) [Lesing og læringsutbytter 91](#lesing-og-l%C3%A6ringsutbytter-7) [Hva er resiliens? 92](#hva-er-resiliens) [Hva er posttraumatisk vekst? 93](#hva-er-posttraumatisk-vekst) [Hvorfor klarer noen seg bedre etter kriser enn andre? 93](#hvorfor-klarer-noen-seg-bedre-etter-kriser-enn-andre) [Har posttraumatisk vekst en skyggeside? 93](#har-posttraumatisk-vekst-en-skyggeside) [Resiliens -- en blanding av gener og miljø 94](#resiliens-en-blanding-av-gener-og-milj%C3%B8) [Er stress sunt? 94](#er-stress-sunt) [Posttraumatisk vekst -- du er ikke ødelagt? 94](#posttraumatisk-vekst-du-er-ikke-%C3%B8delagt) [Med livet I gave -- fortellinger om vekst 95](#med-livet-i-gave-fortellinger-om-vekst) [Kongens tale -- video 95](#kongens-tale-video) [Verdien av galgenhumor 96](#verdien-av-galgenhumor) [Refleksjonsoppgaver 96](#refleksjonsoppgaver-8) Velkommen til PSY6082 -- Traume, tilknytning og samspill -------------------------------------------------------- Hei, og velkommen til traume, tilknytning og samspill! Jeg heter Elisabeth Tveita og er emneansvarlig for dette emnet. Jeg er utdannet psykolog fra NTNU, jeg er spesialist i klinisk voksenpsykologi og har blant annet jobbet i både privat og offentlig psykisk helsevern i mange år før jeg begynte som høyskolelektor her ved Oslo Nye Høyskole.  Jeg har også emneansvar for PSY2250 - Abnormal psykologi. Som viktige bidragsytere inn i dette emnet har jeg med meg psykolog og høyskolelektor Sigrid Skeide og psykolog Victoria Forsberg. Sigrid og Victoria vil du se i flere sammenhenger, blant annet i forelesningene. Victoria jobber til vanlig som privatpraktiserende psykolog, men har jobbet som foreleser ved ONH i en årrekke. Sigrid jobber som høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. Før dette har Sigrid vært privatpraktiserende psykolog, og har også erfaring fra veiledning og kursing av psykologer i emosjonsfokusert terapi, i tillegg til å ha vært foredragsholder innen tema rundt emosjoner og psykisk helse.  **Om emnet** Traume, tilknytning og samspill er tre begreper som står helt sentralt i psykologien. Alle omhandler grunnlaget for utviklingen av psykisk helse og uhelse, og det er derfor disse er samlet til ett emne her hos oss.*\ \ Enkeltstående traumer*, som ulykker, dødsfall, terrorangrep eller å bli utsatt for vold, kan potensielt ødelegge menneskers livskvalitet. I nyere tid har det vokst frem en økt interesse og kunnskap rundt konsekvensene av gjentatte eller vedvarende belastninger, såkalte *komplekse traumer*. På samme måte er det kommet mye ny kunnskap om hva barn trenger for å utvikle seg optimalt, for eksempel *godt samspill* og *trygg tilknytning*. I dette emnet vil du lære sentral teori og empiri innen de tre feltene. Du vil lære om hvordan samspillet mellom omsorgspersoner og små barn danner grunnlaget for tilknytning og forventninger til andre mennesker senere i livet. Du vil lære hva traumer gjør med den som er utsatt og hvordan vi bør møte mennesker som har opplevd traumer. Du får også kunnskap om det som kalles *resiliens,* som handler om menneskers evne til å klare seg godt etter traumatiske opplevelser, og om *posttraumatisk vekst*, som omhandler psykologisk vekst i etterkant av traumer.  Et viktig mål med faget er at du også skal forstå sammenhengen mellom traumer, tilknytning og samspill og hvordan de påvirker individets fungering.  **Om tilbakemeldinger og pensum** Jeg setter stor pris på alle tilbakemeldinger, både positive og negative! Gjennom deres tilbakemeldinger kan jeg gjøre emnet bedre og bedre. Ha lav terskel for å kontakte meg med spørsmål og innspill.  Pensum og kompendium finner du her: Pensum med digitalt kompendium .  Håper du vil trives med faget!  Vennlig hilsen Elisabeth ### Pensum med digitalt kompendium **Følgende bøker står på pensum:** Smith, L., Brandtzæg, I. & Torsteinson, S. (2019). *Barn og relasjonsbrudd: Bind 1. Makroseparasjoner: Tilknytningsbasert forståelse, utredning og behandlingstiltak*. Fagbokforlaget. ISBN: 9788245025019. Hele boken.  Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Smith, L.  (2019). *Barn og relasjonsbrudd: Bind 2. Mikroseparasjoner: Tilknytningsbasert forståelse, utredning og behandlingstiltak*. Fagbokforlaget. ISBN: 9788245025026. Kapittel 2-10 og 12-13. **Digitalt kompendium:** I tillegg til bøkene er det også en rekke artikler på pensum. Disse er samlet i et **digitalt kompendium,** som du kan laste ned her:  ### Læringsutbytter Læringsutbyttene er en liste over hvilken kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse du skal sitte igjen med etter du har bestått emnet, og er også en pekepinn på hvilke temaer du kan møte på eksamen. Karakteren din i emnet skal reflektere i hvilken grad du har oppnådd læringsutbyttene. *Kunnskaper * - Har bred kunnskap om tilknytningsteori og betydningen av tilknytning for barns utvikling - Har kjennskap til ulike metoder for å vurdere tilknytningens kvalitet - Har kunnskap om forebyggende virksomhet og intervensjoner for å fremme trygg tilknytning. - Har kunnskap om ulike typer traumer, årsaker og potensielle konsekvenser ved traumer. - Har kjennskap til faseorientert behandling av traumer og traumebevisst omsorg. - Har kunnskap om posttraumatisk vekst og ulike typer resiliens - Har forståelse for kulturelle aspekter ved traumer og tilknytning *Ferdigheter * - Kan planlegge tiltak med utgangspunkt i traumebasert omsorg - Kan identifisere ulike typer tilknytningsmønstre og vurdere forløpere til og følgetilstander til de ulike på bakgrunn av en kasusbeskrivelse. - Kan anvende evidensbasert kunnskap om traumer og traumebevisst omsorg på praktiske og teoretiske problemstillinger. *Generell kompetanse * - Har en forståelse for tilknytningsteori sin betydning i individers utvikling og utvikling av traumelidelser - Kan drøfte hvordan tilknytningsstil og traumebelastning kan påvirke psykisk helse, relasjoner, kognitiv funksjon, foreldreskap og følelsesregulering - Kan reflektere over psykologiske traumer som et folkehelseproblem - Kan anvende kunnskap om psykologiske traumer til å drøfte verdien av ulike tiltak som igangsettes i eksempelvis barnevern, kriminalomsorg, psykisk helsevern og skole   **Fullstendig emnebeskrivelse finner du [her](https://qybele.no/structure/guide/761.html)** ### Vurderingsform Vurderingsformen i dette emnet er som følger:  **Arbeidskrav** Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskravene i dette emnet er: - Skriftlig innlevering av en kasusbeskrivelse - Godkjent nettbasert kurs om resiliens   **Eksamen** Karakteren i dette emnet består av to eksamener som gir en samlet karakter i emnet. Studenten må bestå begge eksamener for å bestå emnet. 1\) Individuelt skriftlig oppgave over 48 timer 1500 ord (+/- 10 %) henhold til oppgitte formkrav og APA-mal for referering. Denne delen teller 70 % av den totale karakteren. 2\) Multiple choice-eksamen på 1 time. Denne delen teller 30 % av den totale karakteren. Det er anledning til å ta opp begge eller kun den ene eksamenen i emnet dersom man ønsker det. Mer informasjon om hvordan du gjør de enkelte arbeidskravene, og hvordan du beste forbereder deg til eksamen finner du under \"Eksamen og arbeidskrav \". Det mer praktiske rundt eksamen finner du informasjon om under Studieoversikt ⇒ Eksamen. ### Oppbygningen av emnet I Qybele Sidene her i Qybele er laget for at du best mulig skal kunne tilegne deg fagstoffet. Her kommer litt informasjon om hvordan faget Traume, tilknytning og samspill er bygget opp:\ \ **Introduksjon til emnet**\ \ Her i \"Introduksjon til emnet\" finner du generell informasjon om emnet, inklusive læringsutbytter, pensum og digitalt kompendium.\ \ **Fagmoduler**\ \ Fagstoffet er delt inn i ulike moduler. Rekkefølgen på modulene er valgt med tanke på at du skal få en naturlig progresjon gjennom pensum. Modulene bygger til en viss grad på hverandre, så det kan være en fordel å følge den rekkefølgen som det er lagt opp til her i Qybele. Når det er sagt: Noen ganger er det lurt å starte med det temaet du synes er mest spennende! Men husk da at det kan være ting du ikke helt forstår fordi det er forklart i tidligere moduler. \ \ Hver fagmodul begynner med teksten \"Pensum og læringsutbytter\". Her får du en liten introduksjon til hva du skal lære i denne modulen, og du får informasjon om hvor i pensum du finner stoff om dette temaet. \ \ Under hver fagmodul finner du en rekke læringsmidler som utdyper pensum og som kan hjelpe deg til å forstå stoffet på en dypere måte. Læringsmidlene er for eksempel artikler, kronikker og filmer. Det er frivillig om du vil se på læringsmidlene, du blir ikke testet i disse på eksamen. Jeg anbefaler deg allikevel på det sterkeste å titte på dem, fordi de vil hjelpe deg med å forstå og huske fagstoffet bedre. \ \ Alle fagmodulene har tilknyttede oppgaver som du finner under \"Test deg selv\". Oppgavene er laget med utgangspunkt i pensum. Disse oppgavene gir deg god trening til eksamen, men husk at du kan bli spurt om alt fra pensum på eksamen, ikke bare det som dekkes av disse oppgavene. \ \ Fagmodulene avsluttes med en tekst kalt \"Refleksjonsspørsmål\". Her finner du spørsmål eller oppgaver som krever at du tar i bruk kunnskapen du har lest og tilegnet deg. Dette vil være eksamensrelevant spesielt med tanke på hjemmeeksamen. Jeg anbefaler deg å besvare spørsmålene skriftlig. Dette vil være nyttig for å teste og utvide din forståelse av pensum, samt gi god trening i akademisk skriving. Dette er også gode spørsmål å ta opp i eventuelle kollokviegrupper.  **Eksamen og arbeidskrav** Under \"Eksamen og arbeidskrav\" finner du inngående informasjon om arbeidskravene i emnet. Du finner også informasjon om eksamen, eksempel på en tidligere eksamensoppgave og veiledning til hvordan du bør strukturere skriftlig hjemmeeksamen.  ### Hvordan skal du best lære deg dette? Man lærer på ulike måter, men det vi vet er at å bruke pensum aktivt er viktig for en god læringsprosess. Snakk om temaer du leser om, øv på å skrive, gjør oppgaver, lag tankekart og reflekter! \ \ **Pensum**\ Pensum er valgt for at du skal oppnå læringsutbyttene i emnet. Bruk pensum aktivt. Les, skriv notater og reflektér over hva du leser. \ \ **Ressurser i Qybele**\ Her i Qybele finner du mange digitale læremidler som skal hjelpe deg til å forstå pensum. Her ligger både filmer, artikler, intervjuer og kronikker som skal gjøre det lettere for deg å forstå det pensumlitteraturen beskriver. Det kan være lurt å veksle mellom å lese pensum og å bruke de digitale læremidlene. \ \ All informasjon som er omtalt i Qybele er basert på eksisterende pensumliste hvis det ikke spesifikt refereres til andre kilder. Ressursene som ligger i Qybele er ingen erstatning for pensum, men er et supplement til å forstå noen sentrale deler i pensum. Det vil si at når du skriver oppgaver til arbeidskrav eller eksamener skal du i all hovedsak bruke pensum som referanse.  **Oppgaver**\ Du finner også oppgaver til hver modul som du kan bruke for å teste om du har forstått pensum. Disse oppgavene blir du ikke bedømt på, og du kan ta de så mange ganger du vil. Disse oppgavene er ment som en måte å teste din kunnskap om pensum på, men husk at oppgavene ikke dekker hele pensum, så du må selv sørge for at du kan det som ikke er dekket av oppgavene. **Digitalt klasserom**\ Vi vet at du må være aktiv og bruke stoffet du leser for å lære det skikkelig. I \"Digitalt klasserom\" kan du legge ut innlegg som du ønsker å diskutere med dine medstudenter. Emneansvarlig legger av og til ut linker eller andre ting som kan være av interesse. Noen kjøreregler: - Unngå bruk av stygge ord - Hvis du er uenig, så begrunn din uenighet saklig - Hvis du ikke forstår en annens påstand eller tankerekke, vær nysgjerrig på bakgrunnen for at vedkommende tenker som han gjør - Du trenger ikke å være enig, men du trenger å være grei   **Kollokviegrupper**\ Mange studenter jobber sammen med andre studenter når de studerer. Det gir en ypperlig anledning til å kunne reflektere over fagstoffet. Dersom dere vil ha tips om temaer som kan være lurt å diskutere sammen i dette emnet, så ligger det ute under \"Hjelp til kollokviegrupper og selvstudium \".  ### Facebook-grupper av interesse Her har vi samlet noen grupper og sider på facebook som kan være relevante for deg som er interessert i traumer, tilknytning og samspill.    Meld deg gjerne inn i gruppene eller lik/følg sidene fra starten av semesteret, så får du jevnlig spennende og relevant påfyll som frisker opp temaer fra pensum! - [NKVTS - Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress ](https://www.facebook.com/NKVTS) - [RVTS Sør - Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging](https://www.facebook.com/pg/rvtssor/about/?ref=page_internal) - [RVTS Øst ](https://www.facebook.com/pg/rvtsost/posts/?ref=page_internal) - [Traumebevisst omsorg](https://www.facebook.com/traumebevisstomsorg/) - [Komplekse traumer - forskning ](https://www.facebook.com/groups/540142086026800/?ref=group_browse) - [Circle of Security - trygge barn ](https://www.facebook.com/groups/179456595544995/about/) - [RBUP Øst og Sør ](https://www.facebook.com/RBUP-%C3%98st-og-S%C3%B8r-164576280123/?__xts__%5b0%5d=68.ARBNkldZMUem5ueQZKBLLAWW6T2KwZjD0c_ki_Ek8KobmGrswgf61J7YOhaNptUsaMrIfNX43PZpRXK60lThp2OAtWuDVejjd3WyACrGViNKzfP9jQVSXaAAkupE-4xYKFVxrpk1mDDCTA7P2nsd4rGp9vTMRTFYc1VWD6REARnglvJWUWgwKfXMf3Fjm6fNmRSidXhIt0kPAh97bduirJMj7ERzUvtBGrMNRuN5X2LgLyfN8x-LKgltQCp2lZQICaIDeKFdulrX2KXFTe2esYJ58m1FGtuAMSEEA-7mcEojrYj5q7NnyyC6E_QoWyp1XEmEZQeoD7N6Y65r8VYeiTIBOOdsPGrjsc5Dc7swQhMbLIrqzGr5a1-NIM2EPpsYfAB1-pnogREbV-e9-V8ni3UZUkakJkocJiRxFt0VHildYATs9TCQD9ZobufmXEemf5TM2kcq8C1J42fg1oZc6zVvDW6g-M63Vb7vAFnBv4fRPeaT2WN0Qls) - [Oslo - en traumeinformert by ](https://www.facebook.com/groups/405883603588231/about/) ### Traumebevisst ordliste I dette emnet møter du på mange ulike begreper som antakelig er nye for deg. En lur studiestrategi er å lage en ordliste for deg selv underveis mens du leser, hvor du skriver ned en forklaring på alle fagbegrepene du møter på underveis i emnet. På den måten jobber du aktivt med stoffet, og på slutten av semesteret har du en fyldig ordliste som du kan bruke til å repetere stoffet.  Men hvis du ikke vil bruke tid på akkurat dette, er det faktisk noen andre som har gjort det for deg!  På nettsiden \"traumebevisst.no\" har RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) laget en ordliste over de viktigste begrepene innen traumebevisst omsorg. \ \ Oversikten er nyttig som en repetisjon av viktige begreper i pensum. Du kan for eksempel prøve å teste deg selv ved å lese et begrep og deretter forsøke å forklare begrepet uten å bruke pensum. Se deretter på \"fasiten\", og merk deg hva du husket eller hadde glemt.   Nb: Husk å bruke definisjoner fra pensum på eksamen, så langt det lar seg gjøre. \ \ Link:  Affektinntoning ---------------------------------------------------------------------- ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Dissosiasjon Dissosiasjon er en psykologisk beskyttelsesmekanisme som beskytter mot opplevelser som er så sterke at de sprenger vår kapasitet for å håndtere hendelsen på en sammenhengende måte. Dissosiasjon betyr å splitte opp, og handler om at minnene fra de traumatiserende opplevelsene blir lagret som splittede deler i hukommelsen (Anstorp, 2014). Dissosiasjon peker også på hvordan stressresponser og reguleringsvansker kan gi seg utslag i å forsvinne i seg selv, blir vanskelig å få kontakt med eller dagdrømming. Begrepet blackout betyr at en har blanke perioder i hukommelsen som gjør at en ikke kan huske hva som har skjedd eller hva en selv eller andre har gjort eller sagt. Mentalisering Mentalisering handler om evne og vilje til å bli kjent med seg selv og andre. Det betyr å aktivt søke informasjon om ens eget og andres indre liv, for eksempel ønsker, tanker, følelser og opplevelser. Mentalisering handler også om å sette sammen denne informasjonen slik at det blir begripelig (Skårderud & Sommerfeldt, 2008). Post-traumatic stress disorder (PTSD) (Posttraumatisk stresslidelse) Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstår som en reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Vanlig symptomer er gjenopplevelse av det som skjedde gjennom flashbacks eller mareritt, anspenthet, skvettenhet, sinne, søvnvansker og unngåelse av det som kan minne om det traumatiske som skjedde (WHO, 2019). Posttraumatisk vekst Posttraumatisk vekst handler om at det å bli utsatt for traumatiske hendelser kan gi dybde i perspektivene i forhold til eget liv og egen død. Det kan føre til at håp og tro styrkes, livsperspektiv endres og interesse for andres forsterkes (Bang, 2003). Samregulering Samregulering handler om at en gjennom egen ro og trygghet skaper ro og trygghet hos den andre. Samregulering er en gjensidig regulering av følelser. I traumeforståelse handler det om ikke å bli overveldet av den andres følelser, og å vise evne og vilje til å forstå følelser, tanker og intensjoner. Målet er å legge til rette for at den andre kan føle seg trygg. På engelsk brukes begrepet co-regulation (Bath, 2008). Smerteuttrykk Smerteuttrykk viser til at vi mennesker gjør ting for å dempe, uttrykke eller regulere den indre smerten. Begrepet hjelper oss med forståelsen av at uforståelig atferd eller uakseptabel oppførsel ofte er et uttrykk for indre psykologisk og emosjonell smerte. Tilknytning Tilknytning viser til den følelsesmessige forbindelse som barnet utvikler i forhold til en annen bestemt person. Tilknytning beskriver graden av trygghet og tillit barnet har til den andre. Tilknytningsstil viser både til en tilstand av å være tilknyttet, og til kvaliteten ved barnets tilknytning. (Brandtzæg & Torsteinson, 2011). Tilknytningsmønstre Tilknytningsmønstre brukes til å beskrive forholdet mellom foreldre og barn. Det finnes 4 grunnleggende mønstre for barns tilknytning; trygg, unnvikende, ambivalent og desorganisert/desorientert (Ainsworth et al., 2015). Toleransevinduet Toleransevinduet (Siegel, 2020) er en forenklet forklaringsmodell som er mye brukt i traumebevisst praksis. Toleransevinduet hjelper oss med en bevisstgjøring omkring menneskers stress- og aktiveringstilstand, for eksempel ved å ha lett for å kjenne på mye spenning og følelser i kroppen -- eller på den andre siden, mangle energi og ikke kjenne noen ting. Det beste er å være inne i vinduet, ikke over eller under. Toleransevinduet kan være et nyttig verktøy både for hjelper, og for de som skal hjelpes.. Traume Traume kommer fra gresk, og betyr sår eller skade. I psykologisk forstand sier man at traume er en hendelse eller vedvarende betingelser som oppleves som truende. Trusselen oppleves som overveldende uten mulighet til å mestre situasjonen. Det er personens reaksjon på hendelsen som bestemmer om hendelsen er traumatiserende. Vi sier derfor potensielt traumatiserende hendelse(r). Traumebevisst omsorg Traumebevisst omsorg (TBO) er en forståelsesramme som tar høyde for at tidligere erfaringer kan påvirke barn og unges fungering. Det handler om å ha bevissthet om hvordan belastende hendelser og erfaringer kan ha innvirkning på mennesker utvikling og psykiske helse, samt bevissthet om at det ligger mange helende krefter i god omsorg. TBO er ikke er en enkelt metode, men peker på hva traumatiserte barn og unge trenger i omsorgen. De tre hovedbehovene- eller pilarene- som er nødvendige for god utvikling særlig for traumatiserte barn er; Trygghet, relasjoner (connections) og mestring eller følelsesregulering (coping) (Bath, 2008). Trigger Triggere eller traumepåminnere er alle typer opplevelser som fungerer som påminnere om tidligere traumer og derfor utløser uvanlig sterke reaksjoner. Triggere kan være hva som helst som blir assosiert med traumet (Støren et al., 2015). Utviklingstraumer Utviklingstraumer, relasjonstraumer og tilknytningstraumer er alle betegnelser som forsøker å fange opp barn som utsettes for giftig stress kombinert med manglende reguleringsstøtte, og som dermed har sensitivisert stressresponssystem og underutviklet reguleringsferdigheter. (Nordanger & Braarud, 2017). A screenshot of a computer Description automatically generated Bolk 1 -- Hva er tilknytning? ============================= **Temaer i denne modulen**\ - Grunnleggende tilknytningsteori\ - Viktige fagpersoner som du bør kjenne til\ - Hva skaper god tilknytning, og hva utfordrer den? \ - Hvordan kan vi vurdere tilknytningens kvalitet? \ - Ulike tilknytningsmønstre\ \ **Relevant pensum\ **- Makroseparasjoner: Kapittel 1\ - Mikroseparasjoner: Kapittel 6 og 7  Fra forelesning om tilknytning ------------------------------ Snakker om pionerer I tilknytningsteori, grunnleggende tilknytning og ulike tilknykningsmønstre ### Pionerer I tilknytningsteori #### Forgjengere med fokus på barns psykologi : - Melanie Klein (jobbet kun med barnet) - ­Teoretisk psykoanalytisk tilnærming ­ - Jobbe med barnets indre fantasier og konflikter - Donald Winnicott (jobbet med relasjonen mellom forelder og barn) - Barnets behov for en nær relasjon ­ - Forstå barnet som et vesen som lever I en relasjon med sine omsorgsgivere - Interpersonlig modell - Det som skjer mellom to individer er viktig for å forstå barnets indre psykologi - Selma Fraiberg (jobbet med hele familien) - ­Foreldres traumer preger samspillet med barnet ­ - Relasjonsorientert behandlingsmodell for familier #### Utviklere av tilknytningsteori - John Bowlby - Utarbeidet tilknytningsteori fra 1940-tallet ­ - Evolusjonsteoretisk og vitenskapelig tilnærming ­ - Jobbe med relasjonen og foreldrene heller enn barnet - Mary Ainsworth - Studere tilknytningsatferd skape stress ved seperasjon for å - Fremmedsituasjonen som atferdseksperiment (1978 ) - Tilknytning er relatert til kvaliteten på samspillet #### Videreutviklere av tilknytningsteori - Daniel Stern - Mikroanalyser av samspill ­ - "Intersubjektivitet" - Et godt samspill er preget av at omsorgsgiver deler oppmerksomhet med barnet og toner seg inn på dets følelser og øyeblikket det barnet er I - Delt oppmerksomhet og inntoning - Peter Fonagy - Foreldres mentaliseringsevne(evne til å forstå den mentale tilstanden til barnet) påvirker kvalitet på tilknytningen ­ - Se barnets intensjoner - Knytte sammen barnets atferd og mentale tilstand - Barnets evne til mentalisering kommer fra intersubjektive erfaringer ### Tilknytningsteorier I dag - Teoretisk og empirisk rammeverk - Basert (hovedsakelig) på John Bowlbys arbeider - Tilknytningens betydning for psykisk helse - Moderne forskning på spedbarn og emosjoner ### ### Hva er tilknytning? = Et varig emosjonelt bånd - Atferdssystem ­ - Strategier for å dekke behov for nærhet - Få hjelp til å håndtere egne følelser - NB: Sier noe om **kvaliteten** på relasjonen - Ikke styrken til båndet - ikke egenskaper hos barnet ### Hva er tilknytningsatferd? Strategier for å sikre nærhet og omsorg når barnet er redd, overveldet, lei seg eller slitent 1. Signalatferd (ønske om å bli oppsøkt) a. Gråte, kaste en leke, rope 2. Tilnærmingsatferd (oppsøker omsorgspersonen) b. Løper til far, krabber opp på fanget, strekker opp armer Evolusjonær tilpasning - Barnet har dette I seg fordi det var disse barna som overlevde 40 år siden Atferden kategoriseres i ulike type tilknytningsmønstre ### Hva er tilknytningsens funksjon? Sørger for omsorg, tilhørighet, nærhet, trygghet, følelse av verdi \- noen ser meg, jeg er viktig, jeg har en verdi, jeg er en del av en flokk 1\. Sikker base for utforskning 2\. Trygg havn for trøst og trygghet 3\. Organisere og regulere følelser Hjelp av omsorgsgiver til å forstå egene følelser Legger til rette for normal utvikling (kognitivt, sosialt etc.) ### Hvem blir tilknytningspersoner? - En eller noen få nærmeste omsorgsgivere - Ofte foreldre, eller besteforeldre, tanter de I barnehagen - Indre arbeidsmodeller - Kvalitet på tilknytning avhenger av ­ - Sensitiv, forutsigbar og pålitelige ­ - Tilstedeværende og tilgjengelig ### ### Hordan skapes trygg tilknytning? - Gjentatte erfaringer med positivt samspill - Barnet opplever at omsorgspersonen er sensitiv - Sensitivt og tilpasset respons og omsorg - Sikker base for utforskning - Trygg havn for fysisk nærhet, trøst og støtte ### Når kontakten brytes - To former for seperasjon 1\. Mikroseperasjoner: Brudd i samspill (mental og emosjonell nærhet) 2\. Makroseperasjoner: Fysisk avstand Hvor mye det skjer av disse seperasjonenene og hvordan omsorgsgiver reparerer tilknytningen igjen har stor påvirkning på hva slags tilknytningsmønster barnet får ### Hvordan henger samspill, arbeidsmodell og strategier sammen? God forklaring på video fra 24:00  ### ### Ulike tilknytningsmønstre - Hvordan vurdere tilknytningens kvalitet? - Hva er fremmedsituasjonen? - Gjennomgang av de fire tilknytningsmønstre ### Hvordan vurdere tilknytningens kvalitet? - Observere atferd hos barnet ­ - Observere atferd i fremmedsituasjonen for 1-4-års alder ­ - Observere samtaler hos eldre barn/ungdommer med sine foreldre ­ - Observere samspill mellom barn og foreldre - Kartlegge barnets indre representasjoner ­ - Bilder, historier eller figurer og spørre om barnets forståelse - Utrede foreldrenes omsorgsevne ved intervju ­ - Analysere foreldres svar og vurderinger av seg selv og barnet ### Hva er fremmedsituasjonen? - Observasjonsstudie utviklet av Mary Ainsworth - Hvordan reagerer barn ved separasjon fra mor? - Identifiserte tre hovedmønstre, og senere lagt til ett fjerde mønster ### ### 4 tilknytningsmønstre 1. Trygg 2. Unnvikende 3. Ambivalent 4. Desorganisert ### ### 1 - Trygg tilknytning - Hva kjennetegner barnets atferd? - Litt urolig når mor går - Glad når mor kommer tilbake - Kan oppsøke mor og ta imot trøst - Hva kjennetegner omsorgsgivers atferd? ­ - Kjærlig, tilgjengelig og stabil ­ - Emosjonelt inntonet, sesitiv og responsiv Barn som har en trygg tilknytning er rapportert til å ha mer selvrespekt etc. ### 2 -- Utrygg unnvikende tilknytning - Hva kjennetegner barnets atferd? ­ - Viker ikke urolige når mor går ­ - Uttrykksløse eller ser vekk når mor kommer tilbake ­ - Søker ikke trøst og nærhet ­ - Lar seg like lett trøste av den fremmede som av moren - Hva kjennetegner omsorgsgivers atferd? ­ - Emosjonelt utilgjengelig, manglende inntoning og nærhet - Avvisende eller bryske ­ - Underdriver eller avfeier barnets behov for omsorg ### 3 -- Utrygg ambivalent tilknytning - Hva kjennetegner barnets atferd? ­ - Urolig og klengete når mor går ­ - Søker nærhet og trøst, for så å avvise den ­ - Overdrive tilknytningsatferd og følelsesuttryk eller avvise - Hva kjennetegner omsorgsgivers atferd? ­ - Uforutsigbar i tilgjengelighet og respons ­ - Usikre eller nølende i omsorgsstrategier ­ - Kan bli mer opptatt av egne behov og egen usikkerhet ­ - Overdrive barnets fortvilelse og behov for trøst ### 4 -- Desorganisert tilknytning - Hva kjennetegner barnets atferd? ­ - Selvmotsigende eller merkelig atferd ­ - Plutselige skift i følelsesuttrykk ­ - Strever med å finne en strategi for å få nærhet og omsorg - Hva kjennetegner omsorgsgivers atferd? ­ - Svært dårlig omsorgsevne, f.eks. grunnet alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet ­ - Vekker frykt hos barnet ­ - Mangler strategier, hjelpeløse i rollen eller gir opp ­ - Rollebytting Barnet forstår ikke hva som skal til for å oppleve og føle kjærlighet og nærhet -- dette har påvirker senere i livet til barnet blir voksen Fra QYBELE ---------- ### Grunnleggende om tilknytning Tilknytning kan defineres som **et varig emosjonelt bånd** som forener et barn med en omsorgsperson over tid og på tvers av fysisk avstand. Tilknytning handler om vår medfødte evne til å skape nærhet til én eller flere voksne, og på den måten sikre egen trygghet og overlevelse. Barnets tilknytningssystem blir aktivert når det er sultent, trøtt, engstelig eller opplever fare i omgivelsene. Det vil da søke trøst, hjelp eller beskyttelse hos de nærmeste omsorgspersonene.\ \ Den atferden som barnet viser når det er aktivert kalles **tilknytningsatferd, **og de nære omsorgspersonene barnet søker trøst eller beskyttelse hos kalles **tilknytningsfigurer. **Hvordan tilknytningsfigurene responderer på og møter barnets tilknytningsatferd, danner etterhvert grunnlaget for kvaliteten på tilknytningen.  Se psykolog Stig Torsteinson forklare hva tilknytning er i videoen under: Og se gjerne denne videoen for en mer uformell og utdypende forklaring av tilknytning. Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson (som er medforfattere av pensumbøkene) forteller også om trygghetssirkelen, som du kan lese om i kapittel 10 i boken Mikroseparasjoner. Videoen er fra serien \"Folk Om: Barn \", av Marthe Sveberg.  ### Ulike tilknytningsmønstre Ainsworth identifiserte to grunnleggene tilknytningsmønstre (også kalt tilknytningsstrategier) hos barn. Disse ble kalt henholdsvis **trygg** og **utrygg** tilknytning, på bakgrunn av hvordan barn oppførte seg i fremmedsituasjonen. Det utrygge mønsteret består av to hovedvarianter, den **unnvikende** og den **ambivalente** typen. Main og Solomon tok senere for seg videoopptak som tidligere var blitt lagt til side fordi disse barna var vanskelige å klassifisere. De la til et fjerde mønster, det **desorganiserte.\ \ \ **I videoen under blir tilknytningsteori og de ulike tilknytningsmønstrene kort forklart med enkle eksempler. Det er viktig å si at videoen overforenkler tilknytningsfeltet. Det er for eksempel ikke automatikk i at visse foreldreatferder alltid skaper visse tilknytningsmønstre hos barn, eller automatikk i at det tilknytningsmønsteret du hadde som barn \"bestemmer\" hvilke problemer du får som voksen. Men den er allikevel nyttig til å forstå de viktigste prinsippene.  #### Trygg tilknytning Se videoene under for eksempler på hvordan barn med **trygg tilknytning** reagerer i fremmedsituasjonen.  #### Utrygg tilknytning Se videoene under for eksempler på hvordan barn med **utrygg unnvikende** og **utrygg ambivalent** tilknytning reagerer i fremmedsituasjonen.  #### Desorganisert tilknytning Dessverre finnes det ikke noen ekte videoeksempler tilgjengelig på YouTube på hvordan et barn med desorganisert tilknytning reagerer i fremmedsituasjonen. I videoen under forklarer Daniel Siegel kort om det evolusjonsmessige grunnlaget for desorganisert tilknytning.  https://youtu.be/rpQtPsuhLzc ### Pionerer innen tilknytningsteori **John Bowlby\ **En av pionerene innen tilknytningsteori er John Bowlby. Se videoen under for å lære mer om Bowlbys bidrag til tilknytningsteorien. I videoen kan du også lære om hvordan tidlige tilknytningsmønstre påvirker oss i kjærlighetsforhold som voksen.  **Mary Ainsworth\ **Ainsworth er spesielt kjent for hennes utvikling av en metode for å måle kvaliteten på barnets tilknytningsmønster, kalt fremmedsituasjonen. Du kan lære mer om Ainsworth og fremmedsituasjonen i videoen under. ### Podcast om tilknytning    Hashtag: Den følelsen (logo) Podcasten Hashtag: Den følelsen  har laget en egen miniserie av episoder om tilknytning. Denne podcasten er perfekt å høre på når du går deg en tur, vasker leiligheten eller trener. De første episodene går rett inn i mye av pensumet i emnet.  Under følger en kort beskrivelse av hver av de totalt åtte episodene i serien. Det er episode 15-22 som handler om tilknytning.  - I første episode av miniserien - som er episode 15 av podcasten - har de besøk av Ida Brandtzæg og Stig Torsteinsson fra Tilknytningspsykologene, som forteller hva tilknytning er og hvorfor dette følelsesmessige båndet er så viktig for vår utvikling og vårt psykiske velvære. - I andre og tredje episode snakker de med psykologspesialist og forfatter Tone Normann- Eide om henholdsvis trygg og utrygg-ambivalent, utrygg-unnvikende og desorganisert tilknytningsstil, samt sammenhengen mellom tilknytningsstil, følelser og psykisk helse hos voksne. - I fjerde episode har de besøk av psykologspesialist og tidligere barnevernssakkyndig Lisa Elstad, som snakker om villedende signaler, altså de gangene vi viser noe annet utad enn det vi egentlig føler. Hvorfor gjør vi dette, og hvordan kan vi hjelpes til å uttrykke følelsene våre på en måte som er bedre for oss selv? - I femte episode snakker de med Psykolog Silje Schevig om tilknytning og det moderne datingmarkedet. Hvilke vilkår har egentlig tilknytning og relasjonsdannelse i datingappenes tidsepoke? Silje deler blant annet av sine egne erfaringer med dating, usikkerhet og sårbarhet. - I episode seks går de nærmere inn i et konkret eksempel på en utrygg tilknytningsrelasjon, når psykolog Kaja Betin forteller om en nær relasjon i hennes liv. Desnakker også mer generelt om hvordan vi kan forholde oss til konflikter i nære relasjoner. Kan alle konflikter egentlig løses? Hvis ikke, er det slik at konflikter nødvendigvis må påvirke nære relasjoner negativt? Kan konflikter attpåtil styrke en relasjon? - I episode syv, som ble spilt inn i fjor vår, har de besøk av psykologspesialist Jonas Sharma-Bakkevig, og vi får være tilhørere til en personlig og uredigert samtale om hvordan Jonas og Kaja Betin har opplevd det å danne et vennskapsbånd seg i mellom. - I siste episode oppsummerer de det de har lært gjennom serien. Vi får også vite hvordan det går med vennskapet mellom Kaja og Jonas, et knapt år etter at forrige episode ble spilt inn. Hva er din tilknytningsstil? Akkurat som barn, har vi voksne også et tilknytningsbånd til de vi er glade i. Det kan være spennende å utforske hvilket tilkntyningsmønster man kjenner seg best igjen i. I videoen under kan du lære litt om tilknytningsstil hos voksne, og du kan lære om hvilken tilknytningsstil du heller mest i retning av. Husk at du kan ha ulik tilknytning til ulike personer i livet ditt, selv om du kanskje har en tilknytningsstil som du generelt kan kjenne deg mer igjen i Refleksjonsoppgaver ------------------- ### Bolk 1 -- Refleksjonsoppgaver 1. Hva kjennetegner de ulike tilknytningsmønstrene? Hvilken type atferd ser man hos barnet, og hvilken foreldrestil er assosiert med hvert mønster?  - Det er 4 ulike tilknytningsmønstre, secure, anxious, avoidant og desorganised. - Man kan se ulike mønstre hos ulike barn med foreldre som har hatt ulik stil? 2\. Hva er funksjonen til tilknytningssystemet, og hvordan kan vi forstå tilknytning i et evolusjonært perspektiv?  - Funksjonen er for å få oss til å føle oss trygge og elsket. Fungere som en trygg havn når vi ønsker å være nære, og en trygg base når vi ønsker å utforske - Tilknytningssirkelen er viktig for å forstå hvordan tilknytningen til et barn fungerer. Når barnet blir eldre kan behovet for å utforske være større, da er det viktig med trygg tilknytning til de voksne 3\. Hva skaper trygg tilknytning?  - Foreldre som er tilstede, trøster når det trengs, bekrefter følelser man har og som viser støtte - 4\. Hvordan kan vi vurdere tilknytningskvalitet?  - Ainsworth har en "prøve" man kan gjøre for å sjekke ut hva slags tilknytningskvalitet en mor har med sitt barn. Det tar 20 minutter og innebærer mor, barn, stranger og noen som observerer 5\. Hvordan kan tilknytning påvirke senere psykisk helse?  - Hvis man som barn har vokst opp I en negativ tilknytningstil; anxious, avoidant eller desorganised kan dette ha følger for hvordan du velger dine fremtide partnere eller hvordan du er I relasjoner til andre mennesker. Hvis du ikke forstår at det er tilknytningsstilen din som får deg til å føle visse følelser eller gir deg visse tanker -- kan det være ekstremt utfordrende og frustrerende å navigere livet som voksen Bolk 2 -- Makroseperasjoner =========================== Fra forelesning om makroseperasjoner ------------------------------------ i denne forelesningen skal jeg snakke om **makro separasjoner** som en del av temaet tilknytning og samspill. Forelesningen er delt inn i fire hoveddeler: 1. **Hva makro separasjoner og deprivasjon er.** 2. **Studier av barnehjemsbarn som har opplevd alvorlige grader av makro separasjoner og deprivasjon.** 3. **Et nevrobiologisk og genetisk perspektiv på hvordan makro separasjoner påvirker barn.** 4. **Eksempler på hverdagslige makro separasjoner.** ### Hva er makro separasjoner? - **Definisjon:** Fysisk adskillelse mellom barnet og dets primære omsorgsgiver. - **Eksempler:** - Barn leker alene på rommet mens omsorgsgiveren er i et annet rom. - Barn er i barnehage en hel dag mens foreldrene er på jobb. - Skilsmisse der barnet bor hos én forelder av gangen. - Langvarige separasjoner som ved adopsjon eller plassering i fosterhjem. - **Langvarige konsekvenser:** Noen barn ser kanskje aldri sine biologiske foreldre igjen. - **Faktorer som påvirker skadevirkningen:** - **Miljø:** Trygge omgivelser reduserer skadene. - **Varighet:** Jo lengre separasjon, desto større risiko for negative effekter. - **Barnets tilknytningsstil:** - Barn med trygg tilknytning tåler separasjoner bedre. - Barn med desorganisert tilknytning er mer sårbare. - **Gjenforeningens kvalitet:** - En god gjenforening der barnet får sette ord på opplevelsen og knytte seg på nytt, kan reparere skaden. ### Hva er deprivasjon? - **Definisjon:** Manglende tilgang til grunnleggende stimulering og nærhet, ofte relatert til makro separasjoner. - **Former for stimulering barn trenger:** 1. **Sansestimulering:** Lyder, lukter, teksturer og andre opplevelser for hjernens utvikling. 2. **Læringsstøtte:** Veiledning fra omsorgsgivere i oppgaver som å lære å gå eller løse problemer. 3. **Stabile og tilgjengelige omsorgspersoner:** Klare roller og forutsigbar tilstedeværelse. 4. **Kjærlighet og følelsesmessig nærhet:** Opplevelse av å være verdsatt og elsket. - **Alvorlige konsekvenser av deprivasjon:** 1. Barna kan utvikle forsinket motorisk, språklig og kognitiv utvikling. 2. Manglende tilknytning til en stabil omsorgsgiver fører til emosjonelle og sosiale utfordringer. 3. Risiko for dårligere immunforsvar og høyere dødelighet, som observert blant barnehjemsbarn etter andre verdenskrig. ### Studier av barnehjemsbarn 1. **Historiske studier:** - Etter andre verdenskrig ble det systematisk studert hvordan barn på barnehjem utviklet seg uten tilstrekkelig omsorg. - Funn: Redsel, passivitet, dårlig helse og forsinket utvikling. - 1951: John Bowlby fremmet sin teori om tilknytning, som fremhevet hvor viktig kjærlige og stabile omsorgspersoner er for barnets utvikling. 2. **Rumenske barnehjemsbarn på 1990-tallet:** - Studier viste alvorlige konsekvenser av institusjonsomsorg: - Forsinket utvikling (motorisk, kognitiv, emosjonell). - Økt forekomst av desorganisert tilknytning. - Atypisk adferd, inkludert sosial uvørenhet og problemer med å tolke sosiale signaler. - **Adopsjon som intervensjon:** Barn som ble adoptert før fylte 1 år, tok igjen store deler av sin utvikling. Jo lenger barna ble værende i institusjon, desto mindre forbedring etter adopsjon. ### Nevrobiologisk og genetisk perspektiv - **Hjernens plastisitet:** Erfaringer former hjernens struktur og funksjon. - Positive erfaringer styrker hjernen, mens traumer og deprivasjon kan skade hjernen. - Forstyrrelser kan påvirke følelser, stresshåndtering og selvbilde. - **Epigenetikk:** Miljøet kan påvirke hvordan gener uttrykkes. - Gener kan aktiveres eller deaktiveres av erfaringer, noe som påvirker biologiske prosesser. - **Differensiell mottakelighet:** - Noen barn har gener som gjør dem mer sårbare for både positive og negative miljøer. ### Hverdagslige makro separasjoner 1. **Leggerutiner:** - Barn opplever separasjon når de sovner alene. - Inkonsistente rutiner skaper uro, mens forutsigbarhet fremmer trygghet. 2. **Barnehagestart:** - Generelt ingen sterk effekt på tilknytning til foreldre. - Kvaliteten på barnehagen og lengden på dagen avgjør graden av stress for barnet. 3. **Samlivsbrudd:** - Effekten på barnet avhenger av foreldrenes evne til samarbeid, konfliktløsning og omsorgskvalitet. - Tap av nettverk eller store livsendringer kan forsterke negative konsekvenser. ### Nevrobiologi: Hjernen og plastisitet - Hjernen er plastisk, noe som betyr at erfaringer kan endre dens struktur og funksjon. Dette kan skje både positivt og negativt: - **Positive erfaringer** styrker hjernens nettverk og funksjon. - **Negative erfaringer**, som traumer, deprivasjon eller mishandling, kan forstyrre nettverkene som styrer følelser, persepsjon og stresshåndtering. Dette kan gjøre barnet mer sensitivt for stress, hemme evnen til å uttrykke følelser og påvirke selvbilde og verdensforståelse. - Erfaringer skaper koblinger i hjernen gjennom gjentatt aktivering av nevroner, og dermed påvirker både læring og opplevelser hjernens utvikling. ### Epigenetikk: Samspillet mellom arv og miljø - Epigenetikk handler om hvordan miljøfaktorer kan påvirke hvordan gener uttrykkes uten å endre DNA-strukturen. - Gener kan \"slås av\" eller \"på\", noe som igjen påvirker biologiske prosesser som hormonsystemet og nevrotransmitteraktivitet. - Det er ikke et enkelt spørsmål om arv versus miljø; gener og miljø påvirker hverandre dynamisk i begge retninger. ### Differensiell mottakelighet - **Teorien om differensiell mottakelighet** viser at enkelte gener kan gjøre barn mer sårbare for miljøet: - **Barn med sårbare gener:** - Får sterkere positiv utvikling i gode omsorgsmiljøer. - Opplever større risiko for forstyrret utvikling ved traumer, mishandling eller omsorgssvikt. - **Barn med robuste gener:** - Klarer seg relativt godt uavhengig av miljøet. - Konklusjon: Det må være både genetisk sårbarhet og svikt i omsorgen for at det skal føre til psykiske vansker. ### Evolusjonært perspektiv - Genetisk variasjon har vært en evolusjonær fordel: - Når omsorgen er god, vil sårbare barn dra stor nytte av den. - Når omsorgen er dårlig, kan robuste barn overleve bedre under slike forhold. ### Hverdagslige makro separasjoner **1. Leggerutiner** - Å sovne alene er en form for makro separasjon som kan være utfordrende for barn. - Noen barn er flinke til å regulere seg selv og sovne på egen hånd. - Andre barn trenger mer forsikring fra foreldrene. - Inkonsistente leggerutiner kan skape stress og uro, mens forutsigbarhet fremmer trygghet. **2. Barnehagestart** - Å starte i barnehage har generelt ingen signifikant negativ effekt på barns tilknytning til foreldre, men det avhenger av kontekst: - **Høy kvalitet i barnehagen:** Gir en positiv utvikling, særlig for barn fra utrygge hjem. - **Lav kvalitet i barnehagen:** Økt stress for barn, særlig ved lange dager og mange barn per voksen. - Stressnivå kan måles gjennom kortisolnivå i spytt. Langvarig stress kan skade hjernestrukturer som påvirker hukommelse og stresshåndtering. **3. Samlivsbrudd** - Effekten av et samlivsbrudd på barnet avhenger av flere faktorer: - **Foreldrenes relasjon:** Lavt konfliktnivå og samarbeid reduserer negative effekter. - **Kvaliteten på omsorgen:** Foreldrene må være sensitive og tilgjengelige, selv under stress. - **Sosial støtte:** Familie og venner kan fungere som buffere og bidra til å skape stabilitet for barnet. **4. Vold i hjemmet** - Barn som er vitne til vold mellom foreldre, opplever ofte en dobbel svikt: - Begge foreldrene blir emosjonelt utilgjengelige, noe som skaper en skremmende situasjon. - Dette kan være traumatiserende selv om barnet ikke selv blir utsatt for vold. - Spørsmålet om barn bør ha kontakt med en voldelig forelder er fortsatt omdiskutert. Ved vold mot barnet er det strenge regler, ofte med tilsyn ved samvær eller tap av samværsrett. ### Oppsummering - Makro separasjoner og deprivasjon påvirker barns utvikling på mange måter, både nevrobiologisk og emosjonelt. - Tidlig intervensjon og kvaliteten på omsorgen, enten hjemme eller i barnehagen, er avgjørende for å redusere skader. - Barns genetiske sårbarhet og mottakelighet for miljøet er en nøkkelfaktor i hvordan de håndterer separasjoner og traumer. Fra Qybele ---------- ### Lesing og læringsutbytter **Kommentar fra emneansvarlig\ **Makroseparasjoner er kanskje et nytt begrep for deg, og i denne modulen skal du få lære mer om hva makroseparasjoner egentlig innebærer. Du vil lære spesielt mye om hvordan lengre atskillelser fra foreldre påvirker barn, både i kontekst av alvorlig deprivasjon og i mer dagligdagse kontekster som ved barnehagestart og samlivbrudd mellom foreldre. Du kan gjerne veksle mellom å lese pensum og å titte på læringsmidlene her i Qybele. De er ment som et supplement til det du leser og kan være en fin måte å bearbeide stoffet. Til slutt kan du gjøre refleksjonsoppgaver og multiple choice-oppgaver for å repetere det du har lært.  Nb: Pensum i denne modulen kan virke litt overveldende fordi det inneholder mye detaljer, blant annet om tidlige studier av makroseparasjoner og kompliserte temaer som nevrobiologi. Jeg anbefaler deg å holde fokus på de store linjene. Skriv små oppsummeringer for deg selv underveis, hvor du noterer hva essensen av det du har lest er. Du trenger ikke å pugge alt, men lær deg de viktigste begrepene og forsøk å forstå hvilken kunnskap som har kommet ut av de ulike studiene du leser om. Avsnittet som heter \"Konklusjon\" i slutten av hvert kapittel er hjelpsomt for å trekke ut essensen.  **Temaer i denne modulen**\ - Hva er makroseparasjoner? \ - Pionérstudiene av separasjon og tap\ - Hvordan påvirker alvorlig deprivasjon barns utvikling? \ - Dagsaktuelle temaer: Leggerutiner, barnehage, samlivsbrudd\ - Nevrobiologi og genetikk\ - Makroseprasjoner i et tilknytningsperspektiv\ \ \ **Relevant pensum**\ \ Makroseparasjoner: Kapittel 2-6 *Fra kompendiet:* \- Zachrisson, H. D., Lekhal, R. & Schjølberg, S. (2010). Barnehage og psykisk helse hos sped- og småbarn. I V. Moe, K. Slinning & M. B. Hansen (Red.), *Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse *(s. 770-787). Oslo: Gyldendal. ### Hva er makroseperasjoner? Når det skjer en **fysisk atskillelse **mellom et barn og deres tilknytningsperson, kaller vi det en **makroseparasjon**. Noen eksempler på makroseparajsoner kan være barnehageopphold, barnefordeling etter samlivsbrudd, plassering i fosterhjem eller adopsjon. Vi kan også kalle det en makroseparasjon når barnet på eget initiativ går for å leke i et annet rom enn forelderen.  \ \ Makroseparasjoner forekommer daglig i småbarns liv. Det som er av størst betydning for hvordan et lite barn reagerer, er hvor lenge atskillelsen varer og om den finner sted i kjente eller ukjente omgivelser. Barnets tilknytningsstil vil også påvirke hvordan barnet reagerer på atskillelse. Fremmedsituasjonen, som du lærte om i modulen om tilknytning, er en studie av nettopp dette. I fremmedsituasjonen skaper man en kunstig makroseparasjon, og observerer hvordan barnet håndterer ubehaget som oppstår av atskillelsen.  ### Tidlige studier av seperasjon og deprivasjon I kapittel 2 og 3 av Makroseparasjoner kan du lese om tidlige studier gjort av blant annet Bühler, Goldfarb, Spitz og Robertson og Robertson. Disse fagpersonene var svært viktige når det gjaldt å frembringe kunnskap om viktigheten av fysisk og emosjonell nærhet til tilknytningspersonen for barns utvikling. \ \ Nedenfor kan du se en gammel videosnutt fra Spitz\' sin forskning på barn som vokste opp på barnehjem. Advarsel: Videoen kan være vond å se på, da du får et innblikk i barnas tildels tragiske skjebner etter de ble forlatt av sine mødre.  Ekteparet James og Joyce Robertson studerte barn som ble utsatt for midlertidige separasjoner fordi de selv eller mødrene deres måtte på sykehus. Nedenfor kan du se en av deres observasjonsvideoer. Studiene til Robertson-ekteparet bidro blant annet til at barn etterhvert fikk ha foreldrene sine mer sammen med seg når de var på sykehus.  ### Debatten om tidlig barnehagestart **Er det sunt for små barn å gå i barnehage?**\ \ Barnehagestart er et hett tema, og meningene blant fagfolk er mange. I kompendiet finner du bokkapittelet \"Barnehage og psykisk helse hos sped- og småbarn\" (Zachrisson et al., 2010). I artikkelen kan du lære hva forskning har vist om følgende spørsmål: *\"Hvilke konsekvenser har det for barn i 1-3- årsalderen å tilbringe en stor del av livet i barnehagen?\".* Det er ikke meningen at du skal lære deg alle detaljene fra bokkapittelet. Det som er viktig er å se at forskningen på feltet er både komplisert og omfattende, noe som gjør det vanskelig å trekke bastante konklusjoner. Her er noen hovedpunkter fra artikkelen:  \- Barnepassordninger kan representere både en beskyttelsesfaktor og en risikofaktor for barns psykiske helse (s. 780).  \- Kvaliteten av barnepassordningen er av avgjørende betydning. Studier viser at barnepassordninger av høy kvalitet, og spesielt barnehage, ser ut til å ha positiv effekt på utvikling av språk, kognitiv utvikling og læring (s. 780).  \- Barnehager av god kvalitet kjennetegnes av: 2) Tilstrekkelig antall personale, gjerne faglært, små barnegrupper, og adekvate og velutstyrte lekerom og uteområder; 2) samhandling mellom barn og voksen preget av omsorg, lek og god stimulering av barns læring (s. 771). \- Forskning støtter til en viss grad at antall timer barn tilbringer i en barnepassordning påvirker utfallet (s. 780). \- Barnepassordninger medfører økede nivåer av stresshormonet kortisol gjennom dagen, men denne forskningen er har en del metodiske svakheter som foreløpig gjør betydningen av disse funnene usikker (s. 780).  **Barnehagestart skaper debatt og sterke følelser! ** I avisene kan man stadig lese kronikker fra fagfolk som har meninger om når barn er klare for å begynne i barnehage. Det er spennende å følge med på denne debatten.  Her vil vi presentere noen sterke forkjempere for begge syn - både de som mener at små barn tar skade av å være i barnehage, og de som mener at barnehagestart for ettåringer er helt innafor. Linker til artiklene finner du under bildene. \ \ Når du leser gjennom artiklene og pensum, tenk over: Hva mener du er riktig? Hva skal til for at barnehagen er en god utviklingsarena for barn? \ \ **Synspunkt 1: Tidlig barnehagestart er skadelig** Fra Dagsavisen [Les hele artikkelen hos Dagsavisen. ](https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/det-er-uforsvarlig-a-sende-ettaringer-i-barnehagen-1.1553155)  Fra nrk.no [Les hele artikkelen hos NRK.no.](https://www.nrk.no/norge/forsker-advarer-mot-tidlig-barnehagestart-1.12941680) \ \ **Synspunkt 2: Tidlig barnehagestart er trygt** Fra Utdanningsnytt [Les hele artikkelen hos Utdanningsnytt. ](https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel/det-er-trygt-a-starte-i-barnehagen-som-ettaring/122033)  Fra Barnehage.no [Les hele artikkelen hos Barnehage.no. ](https://www.barnehage.no/artikler/avviser-at-ettaringer-tar-skade-av-a-vaere-i-barnehage/429182) ### Om epigenetikk I denne 10 minutter lange videoen lærer vi om at vonde opplevelser kan sette spor i genene til nye generasjoner. Vi følger Solveig Hareide og hennes morfar, som satt i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig. I videoen nevnes begrepet \"Epigenetikk\". I pensumboken Makroseparasjoner (kapittel 5, side 121-126) kan du lese mer om dette. Kanskje er det epigenetiske endringer som er forklaringen på at traumer tilsynelatende videreføres i generasjoner. La oss dykke litt mer inn i hva epigenetikk egentlig er. Epigenetikk er studiet av hvordan geners uttrykk endrer seg som respons på erfaring. Erfaringene vi gjør oss tidlig i livet endrer ikke selve strukturen av genene våre (DNA-et), men de kan påvirke hvordan genene våre fungerer. Det gjør de ved å endre hvordan cellene leser av informasjonen i DNA-et vårt, altså hvilke av genene i DNA-et som skal være aktive.  I følge pensum (s. 123) tyder forskning på at mange av komponentene i et barns temperament kan påvirkes gjennom epigenetiske prosesser. Det betyr at forhold både under svangerskapet og de første månedene av livet kan påvirke barnets emosjonelle funksjoner og kapasitet for emosjonsregulering. Man finner støtte for denne konklusjonen i dyrestudier, som har vist at morsomsorg i løpet av den første leveuken hos laboratorierotter bestemmer uttrykket til hundrevis av gener når avkommet har nådd voksen alder (s. 124). Omsorgsfulle rottemødre som slikker ungene sine mye, aktiverer flere gener hos avkommet enn mødre som gir mindre omsorg!  Begrepet epigenetikk viser i denne sammenhengen hvordan samspill og tilknytning i starten av livet påvirker oss, også på det fysiske plan. Når vi tenker på alle de barna som ikke har fått optimal omsorg i begynnelsen av livet, er det fint å vite at epigenetiske endringer er reversible. Hvordan genene våre fungerer - hvilke som er skrudd av og på - kan endre seg hele livet gjennom erfaringene vi gjør.  ### Samspill og rytme -- hva trenger barnehjemsbarn? I denne artikkelen kan du lese litt om hvor viktig det er for barn med en god og stabil rytme - både i samspill og rutiner. Artikkelforfatteren legger vekt på at barn som har opplevd omsorgssvikt har lite erfaring med gode rytmer, og viktigheten av at barnevernstjenesten er bevisste på rytmen de skaper for barna.  Kanskje kan man si at når et barn har opplevd en alvorlig makroseparasjon, som å bli plassert på barnehjem eller fosterhjem, er det gode, forutsigbare samspillet spesielt viktig. Vi kan trekke inn begrepet \"**synkronisitet**\" som nettopp handler om rytmen i samspillet. Synkronisitet er definert som \"den tidsmessige koordinering på mikronivå i samspillet\". Du kan lese om synkronisitet flere steder i pensum, spesielt i sammenheng med emosjonsregulering (se for eksempel s. 40 og s. 48 i boken Mikroseparasjoner).   Refleksjonsoppgaver ------------------- Nå som du har lært mer om makroseparasjoner, er det lurt å gjøre noen oppgaver for å reflektere rundt det du har lært. Du kan skrive ned refleksjonene dine, eller reflektere muntlig med medstudenter. \ \ Hva er makroseparasjoner? Hvilke makroseparasjoner er hverdagslige og en del av alle barns liv, og hvilke regner som mer alvorlige for barns utvikling?  - Makroseperasjoner når barn og omsorgsperson blir fysisk adskilt - Adskillelser I form at omsorgsperson må på jobb, barn leker I et annen rom eller barn er på besøk hos andre er hverdagslige makroseperasjoner - Alvorlige makroseperasjoner er når omsorgsperson blir borte over lengre tid og ikke kommer tilbake -- f.eks barn som blir satt I fosterhjem elelr adopsjon Hva påvirker hvordan et barn reagerer på makroseparasjoner? - Hvor lenge adskillelsen er påvirker også -- men etter litt tid ser man en endring I atferden til barnet. Mer deprimert, gråt og ubehag Hva er psykologisk deprivasjon, og kan du huske noen viktige studier som belyser temaet?  - Jeg tror det var når mor var borte over 3 måneder?? Ihvertfll den studien de gjorde på et barnehjem Er makroseparasjoner alltid skadelige?  - Ikke hvis det ikke blir for lang tid Er det sunt for barn å gå i barnehage? - Ulike fagfolk er litt uenige her -- men alle er enige om at hvis barnehagen har voksentetthet, fagfolk og gode rutiner så skal det ikke være så altfor skadelig. Barn nede I alderen 3 -- 4 -5 måneder starter allerede I barnehgaen I Nederland og det går jo greit der? Tar barn skade når foreldre skiller seg? - Har ikke lest noe om det enda, men tipper det står noe om det I boka. Mine umiddelbare reaksjoner er ja, men igjen det kommer an på hvor flinke foreldrene er til å tilreggelegge og samhandle I denne prosessen. Bolk 3 -- Mikroseperasjoner og samspill ======================================= Fra forelesning om mikroseperasjoner og samspill ------------------------------------------------ ### Introduksjon til forelesningen 1. **Videoanalyse av samspill:** - Vi starter med å se to videoer som viser samspill mellom mor og barn. - Reflekter over hva du legger merke til i samspillet og hvordan det påvirker deg emosjonelt. 2. **Utforskning av mikro-perspektivet:** - Historisk utvikling fra makro- til mikro-perspektiv innen tilknytningsteori. - Fokus på små, daglige interaksjoner mellom omsorgsgivere og barn. 3. **Viktige begreper innen mikro-separasjoner:** - Affektiv kommunikasjon, markert speiling, affektiv inntoning, mentalisering, foreldres reflekterende funksjon og mind-mindedness. 4. **Sensitivitet som nøkkelfaktor:** - Hva sensitivitet er, og hvordan det påvirker barns tilknytning. - Mary Ainsworths arbeid med sensitivitet og betydningen av tilpassede reaksjoner. ### Videoanalyse: To typer samspill - **Video 1:** Et godt samspill - Mors og barnets interaksjoner har en fin rytme, preget av felles glede og harmoni. - Refleksjon: Hvordan føles det å se en slik interaksjon? Hva er det som fungerer? - **Video 2:** Et forstyrret samspill - Samspillet er preget av mismatch mellom mor og barn, med en \"vond og strevsom dans\". - Refleksjon: Hva skiller dette fra det første samspillet? Hvordan påvirker dette barnet emosjonelt? ### Overgang til mikro-perspektivet - Tradisjonelt var tilknytningsteori fokusert på makro-separasjoner, som langvarige adskillelser, fosterhjemsplassering og adopsjon (Bowlby). - Teknologiske fremskritt som videoopptak på 1960- og 1970-tallet muliggjorde detaljstudier av samspill. - Man oppdaget at små, hverdagslige interaksjoner -- mikro-separasjoner -- spiller en viktig rolle i tilknytningsutvikling. ### Betydningen av mikro-perspektivet - Gjennom å studere mikro-separasjoner kan vi: - Forstå hvordan barns tilknytningsstrategier formes som svar på omsorgsgivernes atferd. - Analysere hva som bidrar til trygg eller utrygg tilknytning. - Tilrettelegge for behandling som fokuserer på å forbedre samspillet mellom barn og omsorgsgivere. ### Sensitivitet og tilknytning **Hva er sensitivitet?** - Begrepet ble introdusert av Mary Ainsworth, en elev av Bowlby. - Sensitivitet innebærer at omsorgsgiveren: 1. **Oppfatter barnets signaler.** 2. **Tolker signalene korrekt.** 3. **Reagerer raskt og passende.** ### Sensitivitetens betydning - Ainsworths forskning viste at mors sensitivitet fra 9--12 måneders alder predikerte trygg tilknytning ved ett år. - Sensitivitet gir barnet en opplevelse av forutsigbarhet og kontroll i verden: - Gjennom gjentatte erfaringer lærer barnet at egne handlinger kan påvirke omsorgsgiveren. - Dette skaper en følelse av trygghet og forståelse for egen påvirkningskraft. ### Affektiv kommunikasjon og regulering **Affektiv kommunikasjon** - Kommunikasjon på et følelsesmessig nivå, gjennom: - **Ansiktsuttrykk**, **blikkretning**, **stemmeleie**, **kroppsbevegelser** og **rytme**. - Hos små barn skjer dette ofte refleksivt, før de har utviklet språk. - Eksempel: En baby som smiler, utløser automatisk et smil fra omsorgsgiveren. **Regulering gjennom samspill** - Små barn er avhengige av omsorgsgivere for å regulere egne følelser: - Dette kalles **samsregulering**, der omsorgsgiveren fungerer som barnets reguleringssystem. - Eksempel: Når barnet er opprørt, hjelper omsorgsgiveren det tilbake til en balansert tilstand. ### Sammenheng mellom mikro-separasjoner og tilknytningsmønstre - Tilknytningsmønstre reflekterer barnets strategier for å håndtere relasjoner og følelser: - Mikro-separasjoner gir innsikt i hvordan disse strategiene utvikles. - Problematiske atferdsmønstre kan ofte forstås som nødvendige tilpasninger til samspillet med omsorgsgiveren. ### Affektiv kommunikasjon Affektiv kommunikasjon er et komplekst og sentralt tema i forståelsen av samspill mellom barn og omsorgspersoner. Pensum kan være overveldende med mange begreper, men her er en forenklet og systematisk gjennomgang av de viktigste konseptene. #### 1. Affektinntoning - **Definisjon:** Omsorgspersonens evne til å dele barnets indre opplevelser uten nødvendigvis å kopiere handlingen. - **Eksempel:** - Et barn blir begeistret for en leke og veiver med armene. Forelderen smiler stort og sier: \"Oi, den var fin!\" - Gjennom kroppsspråk og tonefall speiler forelderen barnets følelser, noe som hjelper barnet å forstå at det er deres indre opplevelse som deles. #### 2. Synkronisitet - **Definisjon:** Koordinering av tid og rytme i samspillet. - Tempoet i interaksjonen tilpasses følelsen barnet uttrykker. For eksempel: - Lavt tempo ved tristhet eller tretthet. - Høyt tempo ved glede eller entusiasme. - **Synkront samspill:** - Forelderen følger barnets følelser og uttrykk tett, uten brudd i samspillet. - Dette kan sammenlignes med å danse en perfekt synkronisert dans til samme musikk. #### 3. Markert speiling - **Definisjon:** Forelderen speiler barnets følelse på en regulert og kontrollert måte. - **Eksempel:** - Når barnet gråter fordi det har slått seg, kan forelderen si: \"Å nei, det var vondt!\" med et bekymret, men kontrollert uttrykk. - **Viktig:** Forelderen må vise empati uten selv å bli overveldet. Hvis forelderen også gråter ukontrollert, blir det ikke regulerende for barnet. #### 4. Mentalisering - **Definisjon:** Evnen til å forstå hvilke sinnstilstander som ligger bak adferd. - **Eksempel:** - Et barn som gråter og blir sint på vei hjem fra barnehagen kan forstås som sliten etter en lang dag. - Mentalisering hjelper forelderen å danne hypoteser om barnets indre tilstand, noe som igjen hjelper barnet å forstå og regulere egne følelser. #### 5. Sosial referering - **Definisjon:** Barnet bruker omsorgspersonens reaksjoner for å vurdere situasjoner. - **Eksempel:** - I eksperimenter hvor barn krabber mot et \"stup\" dekket av en gjennomsiktig plate, ser de til forelderen for å avgjøre om det er trygt. - Et smil fra forelderen signaliserer trygghet, mens et bekymret ansiktsuttrykk signaliserer fare. []{#_Toc183169926.anchor}Forstyrret affektiv kommunikasjon - **Manglende inntoning:** Forelderen responderer ikke på barnets følelser, noe som kan gi barnet en følelse av at følelser ikke kan deles. - **Selektiv inntoning:** Forelderen responderer bare på visse følelser, for eksempel glede, men ignorerer sinne eller tristhet. - **Over-inntoning:** Forelderen overtar barnets følelser fullstendig, noe som kan føre til at barnet må trøste forelderen. ### Positiv affekt og affektiv synkronisitet - **Betydningen av positiv affekt:** - Når foreldre møter barnet med glede og entusiasme, fremmer det en positiv grunnstemning og resiliens. - Eksempel: I en videoanalyse ser vi en mor som fryder seg over barnet sitt ved å si: \"Du er så søt!\" Dette utløser glede og positiv affekt hos barnet. - **Langsiktige effekter:** - Forskning viser at synkront affektivt samspill ved 3 måneders alder er knyttet til bedre selvregulering og selvkontroll ved 2 år og ungdomsalder. Mikro-samspill og hjerneutvikling - Godt samspill mellom barn og omsorgspersoner fremmer hjerneutviklingen, særlig i høyre hjernehalvdel, som er viktig for følelsesregulering. - **Alan Shore:** Har vist at intonet omsorg styrker hjernens struktur og funksjon. - Tidlige erfaringer med synkronisert samspill påvirker barns evne til å regulere stress og følelsesmessige utfordringer. ### Dr. Allan Schore og viktigheten av samspill ### Introduksjon I dag skal vi se et kort klipp av Dr. Allan Schore, som forklarer hvordan hjernens høyre og venstre hemisfærer spiller forskjellige roller i reguleringen av stress. Dette klippet gir innsikt i hvordan tidlige samspill med omsorgspersoner påvirker vår evne til å håndtere stress senere i livet. **Dr. Allan Schore sier:**\ *\"Now along the line there have been a number of studies establishing also that optimal ability to regulate stress is dependent upon right hemispheric specialization in regulating stress and emotion-related processes. There is very good evidence that when it comes to low levels of stress or moderate levels of stress, we use our left brains. When it gets down to intense stress, we shift right into the right brain and we\'re tapping into our early internal working models that are based on our early experiences."* []{#_Toc183169930.anchor}Forklaring av klippet\ Dr. Schore beskriver hvordan vi bruker ulike deler av hjernen avhengig av stressnivå: - **Lavt til moderat stress:** Venstre hjernehalvdel aktiveres. Denne delen av hjernen er assosiert med logisk og rasjonell tenkning. - **Høyt stress:** Vi skifter til høyre hjernehalvdel, som er ansvarlig for å regulere sterke følelser og stress. - Høyre hjernehalvdel fungerer som et \"arkiv\" for tidlige erfaringer. Hvordan vi har blitt møtt i tidlige samspill med omsorgspersoner, ligger lagret her som automatiserte, ofte ubevisste mønstre for følelsesregulering. ### Synkront og ikke-synkront samspill - Er fullstendig synkront samspill alltid best? Det kan være lett å tenke at foreldre må være konstant tilstede, empatiske og perfekte i samspillet med barnet. Men forskning viser at **moderat grad av synkronisering** faktisk gir den beste utviklingen. - **Interaktive feil (brudd):** - Brudd i synkronisitet -- som at forelderen overser barnets signaler eller svarer på en måte som ikke matcher barnets behov -- skjer hele tiden og er en del av normal utvikling. - **Reparasjoner:** Når forelderen gjenoppretter samspillet, for eksempel ved å anerkjenne en feil eller justere tonen, lærer barnet at relasjoner kan tåle brudd og repareres. **Eksempel på brudd og reparasjon:** - Forelderen overser at barnet er lei seg, men oppdager det senere og sier: \"Oi, jeg så ikke at du var trist, unnskyld! Skal vi snakke om det?\" - Reparasjoner styrker barnets robusthet og gir trygghet i relasjoner. ### Betydningen av balanse i samspill For mye synkronitet eller overdreven inntoning kan også ha uheldige konsekvenser: - **Overinntoning:** Forelderen responderer for sterkt på barnets følelser, som å bli overveldet når barnet er lei seg. Dette kan føre til at barnet føler ansvar for å trøste forelderen. - **Manglende balanse:** Barn trenger både støtte til regulering og rom for å regulere seg selv. Eksempel: - Når barnet faller, kan forelderen avvente litt før de hjelper, for å gi barnet sjansen til å regulere seg selv. ### Mentalisering og tilknytning **Hva er mentalisering?**\ Mentalisering handler om å forstå hvilke mentale tilstander -- som følelser, tanker og motivasjoner -- som ligger bak adferd. **Foreldre og mentalisering:** - **Foreldre med høy reflekterende funksjon:** Kan forstå hvordan deres egne følelser påvirker barnet og knytte barnets adferd til indre tilstander. - **Effekten på barnet:** Høy reflekterende funksjon hos foreldre er en beskyttelsesfaktor mot emosjonelle vansker hos barnet. ### Reparasjoner skaper robuste relasjoner En viktig lærdom fra pensum er at det ikke er bruddene som betyr mest, men hvordan de repareres. - Reparasjoner viser barnet at relasjoner kan tåle konflikter, og at tryggheten alltid kan gjenopprettes. - Relasjoner med erfaringer av brudd og reparasjon oppleves som mer robuste og tillitsfulle. ### Avslutning og praktisk øvelse For å integrere dagens læring, anbefales det å gå tilbake til de to videoene fra starten av forelesningen og bruke begrepene dere har lært i dag til å beskrive samspillene. - Eksempel: Når barnet smiler og mor smiler tilbake, hvilket begrep kan brukes for å beskrive dette? - Når mor sier \"Nei, ikke vær sånn, jeg liker det ikke,\" hva slags samspill representerer dette? Fra Qybele ---------- ### Lesing og læringsutbytter **Kommentar fra emneansvarlig**\ I denne modulen får du en innføring i mikroperspektivet. Når vi fokuserer på mikroperspektivet, er det som om vi ser på samspillet mellom barnet og omsorgspersonen i et mikroskop. Ved å studere samspillet nøye, kan vi legge merke til hvordan barnet og omsorgspersonen inngår i en slags kommunikativ dans med hverandre gjennom ansiktsuttrykk, gester, ord og berøring. Noen ganger danser de i takt, andre ganger skjer det brudd i samspillet og \"dansen\" forstyrres. Slike forstyrrelser kaller vi *mikroseparasjoner*.\ \ Mikroseparasjoner er et dagligdags fenomen som ikke behøver å være skadelige for barn. Tvert i mot kan slike midlertidige brudd i samspillet være utviklingsfremmende. Hvordan barnet påvirkes av mikroseparasjoner er avhengig av hvor langvarig og alvorlig forstyrrelsen i samspillet er, som igjen er avhengig av omsorgspersonens evne til å koble seg på barnet sitt og forstå barnets følelser og behov. Alt dette vil du lære mer om i denne modulen.\ \ Som i de andre modulene, kan det være lurt å veksle mellom pensum og læringsmidlene her i Qybele. Til slutt kan du gjøre øvingsoppgaver og svare på refleksjonsspørsmål for å bearbeide det du har lært.\ \ **Temaer i denne modulen**\ - Hvorfor begynte man å interessere seg for mikroperspektivet? \ - Hva kjennetegner et tilknytningsfremmende samspill?\ - Hva er mentalisering?\ - Hvordan påvirker samspillserfaringer hjernens utvikling?\ \ **Relevant pensum\ **\ Mikroseparasjoner: Kapittel 2 og 3.  ### Samspill utvikler hjernen Kapittel 2 i boken \"Mikroseparasjoner\" handler om mikroperspektivet, som vil si det som skjer i interaksjonen mellom et barn og deres omsorgsperson fra sekund til sekund. Følger den voksne barnets blikk? Svarer den voksne på barnets smil? Påvirker barnet og den voksne hverandre gjensidig, slik at de sammen utvikler en form for felles rytme i samspillet? Pensumforfatterne skriver: \"Det er gjennom mikrosamspillet at at barnet reguleres og hjernenettverket finstemmes den første levetiden, og det er gjennom mikrosamspillet at barnet skaper mening om seg selv og andre\". I denne korte videosnutten kan vi se hvordan det pensum kaller \"mikrosamspill\" (som i videoen referes til som \"serve-and-return interactions\") utvikler barnets hjerne og ferdigheter.  I neste videosnutt lærer vi 5 steg for å skape et godt samspill:  ### Still Face-eksperimentet I denne videoen får du se det kjente Still Face-eksperimentet forklart av Edward Tronick. Du kan lese mer om eksperimentet i kapittel 2 i pensumboken Mikroseparasjoner (s. 47), hvor du også kan lære mer om betydningen av brudd og reparasjoner.  Eksperimentet understreker betydningen av affektiv og non-verbal kommunikasjon i samspillet med små barn. Når mor blir bedt om å ikke gi respons til barnet, oppstår det en mikroseparasjon. Vi ser at barnet blir stresset og uregulert når det ikke får den responsen det er vant til. For å knytte videoen enda nærmere begrepene du har på pensum, har jeg laget en versjon hvor jeg kommenterer det som skjer underveis. Jeg knytter det som skjer i samspillet til noen sentrale begreper, som:  - Affektinntoning - Synkronisitet - Mentalisering - Underinntoning - Reparasjon - Markert speiling Bra video som forteller alt som skjer. ### Samspill og smarttelefoner Har smarttelefonen blitt en trussel mot det gode samspillet? Artikkelforfatter Tone Weire Jørgensen mener at svaret er \"ja\". Hun legger vekt på viktigheten av det gode, hverdagslige samspillet mellom foreldre og barn. I tillegg har hun en god vær-metafor for hvordan barn kan ta skade av stadige brudd i samspillet: \ \ *\"Små barn er avhengig av den voksnes blikk, det gode, regulerende og støttende blikket, mange ganger om dagen. Et barns liv er bygd opp av alle øyeblikkene hver eneste dag. Det betyr ikke at barn ikke tåler å måtte vente, bli tilsidesatt eller få korrigering, tvert imot men det skal være unntaket, ikke regelen. Barn flest tåler en storm, men barn flest blir syke av å leve i et dårlig klima.* *Så var det iPhonen, da. Eller sosiale medier generelt. Neida, bruk av disse fører ikke til kompleks traumatisering, men de stjeler omsorgsnæring fra mange barn. De stjeler hverdagsøyeblikkene, de stjeler tiden. De stjeler mulighetene for å være helt ekte og autentisk tilstede sammen med barnet. Vi må være der og respondere i det gylne øyeblikket barnet inviterer oss til «samtale». Er vi ikke oppmerksomme, forsvinner muligheten.\"* Refleksjonsoppgaver ------------------- Nå som du har satt deg inn i mikroseparasjoner og samspill, er det lurt å reflektere rundt det du har lest. \ \ Nedenfor finner du noen refleksjonsoppgaver. Du kan gjøre dem selv ved å skrive ned tankene dine, eller diskutere dem i en kollokviegruppe. \ \ Hva er mikroseperasjoner? Hvorfor begynte man å studere samspillet mellom barn og omsorgsperson?  - Mikroseperasjoner er når alle disse mikro tingene vi gjør med barn, bruker kroppsspråket, stemmen vår og?? Til å kommunisere forsvinner. Man begynte å studere dette feltet fordi man skjønte at det hadde stor betydning I barnets videre utvikling hvis det var mye mikroseperasjoner som ikke ble reperert Hva kjennetegner et tilknytningsfremmende samspill? - Jeg husker ikke Hva er mentalisering? Hvordan kan omsorgspersonen hjelpe barnet å utvikle mentalisering? - Husker ikke Hvordan påvirker samspillserfaringer hjernens utvikling? - De hjelper hjernen til å lage flere forbindelser I hjernen pg gjør slik at barn forstår mer om omverdenen. Hva er sammenhengen mellom samspillserfaringer og indre arbeidsmodeller?  - What I just said Kan du forklare hva som menes med at omsorgspersonen fungerer som barnets reguleringssystem?  - Omsorgspersonen "er med" på det barnet går igjennom og kan hjelpe barnet med å håndtere følelser og være en trygg base. Bolk 4 -- Introduksjon til traumefeltet ======================================= Fra forelesning om introduksjon til traumefeltet ------------------------------------------------ ### DEL 1 -- Hva traumer er, PTSD og komplekse traumer #### Plan for forelesningen - **Hva er traumer?**\ Vi ser på definisjoner og hvordan begrepet brukes forskjellig i ulike sammenhenger. - **Typer traumer:** - Enkeltstående vs. vedvarende traumer - Relasjonelle vs. upersonlige traumer - Traumer påført av mennesker vs. tilfeldige traumer - **Forekomst:**\ Hvor vanlig er det å oppleve traumatiserende hendelser? - **Traumerelaterte lidelser:**\ Vi fokuserer spesielt på PTSD (posttraumatisk stresslidelse) og kompleks PTSD. Dagens forelesning bygger på artikkelen *\"Kartlegging og diagnostisering av traumerelaterte lidelser\"* av Bekkelund og Berg (pensum), men også på andre kilder som vil være tydelig referert på lysbildene. Jeg dekker ikke hele artikkelen, så jeg anbefaler at dere leser den både før og etter forelesningen. #### Hva er traumer? Ordet *traume* brukes ofte på ulike måter: 1. **Som hendelsen i seg selv:**\ For eksempel en ulykke, voldshandling eller naturkatastrofe. 2. **Som reaksjonen på hendelsen:**\ En forsinket eller langvarig respons på en overveldende og truende situasjon. **Eksempeldefinisjoner:** - **Modum Bad:**\ Et traume er en *lidelse som oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en usedvanlig truende eller katastrofal hendelse.* - **Norsk Psykologforening:**\ Når vi snakker om psykologiske traumer, refererer vi til *hendelser som fører til psykiske skader og plager i ettertid.* #### Potensielt traumatiserende hendelser I denne forelesningen bruker vi begrepet *potensielt traumatiserende hendelser* for å understreke at slike hendelser kan påvirke mennesker forskjellig. Det som er traumatisk for én person, trenger ikke å være det for en annen. **Kjennetegn på potensielt traumatiserende hendelser:** - Kommer plutselig og uventet. - Er overveldende og utenfor personens kontroll. - Skaper sterk hjelpeløshet og frykt. - Representerer en trussel mot liv og helse, eller innebærer vitneopplevelser av alvorlige hendelser. #### Klassifisering av traumer 1. **Traumer påført av mennesker vs. tilfeldige traumer:** - Påført av mennesker: Vold, krig, overgrep. - Tilfeldige traumer: Naturkatastrofer, ulykker. 2. **Relasjonelle vs. upersonlige traumer:** - Relasjonelle: Vold fra familiemedlemmer eller incest. - Upersonlige: Terror, blind vold. 3. **Enkeltstående vs. vedvarende traumer:** - Enkeltstående: Isolerte hendelser som ulykker eller én