Untitled Quiz

<p>Når barnets behov utløser alarmsignal/frykt hos foreldre (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Brudd i den mentale og emosjonelle nærheten (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Stabilisering og syptomreduksjon (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Barnets forventninger til relasjoner basert på tidlige erfaringer (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Bearbeiding av traumeopplevelser (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Integrasjon og rehabilitering (C)</p> Signup and view all the answers

<p>5-10% (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Unngåelse (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Omsorgssvikt (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Interpersonlige vansker (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Innebærer å reagere passende. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Posttraumatisk stresslidelse (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Primært ved kroppsspråk og ansiktsuttrykk. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Barnet får opplevelse av forutsigbarhet og kontroll. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Omsorgsgiveren fungerer som barnets reguleringssystem. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Eksplisitte minner (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Minnene mangler ofte tid, sted og kontekst (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Anxious (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Midthjernen (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Alle de andre er riktige (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Emosjonshjernen (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Toleransevinduet (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Fysisk atskillelse mellom barnet og omsorgsgiver (D)</p> Signup and view all the answers

<p>WHO (B)</p> Signup and view all the answers

<p>At geners utrykk kan endres ved erfaring (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Spyttprøver som måler kortisol (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Overdreven tilknytningsatferd (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Resiliens (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Høyre hjernehalvdel (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Det er knyttet til bedre selvregulering (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Sensitivitet (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Høyre hjernehalvdel spiller en spesifikk rolle i stressregulering (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Forelderen overtar barnets følelser (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Markert speiling (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Fonagy (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Sosial referering (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Endret størrelse på amygdala (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Relasjonelle traumer kan oppstå i sammenheng med andre mennesker. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Følelsesregulering (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Som hendelser som skaper psykiske skader og plager. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Ainsworth (A)</p> Signup and view all the answers

Teori som forklarer betydningen av tilknytning i utviklingen av individer og traumelidelser.

Påvirkning på psykisk helse forårsaket av traumatiske hendelser.

Et individs mentale velvære og funksjonering.

Bånd og interaksjon mellom mennesker.

Tankeaktivitet, læring og hukommelse.

Omsorg og oppdragelse av barn.

Evnen til å håndtere og forstå egne følelser.

En alvorlig opplevelse eller hendelse som fører til langvarige psykiske problemer.

Strategier et barn bruker for å få nærhet og omsorg når det er redd, overveldet, lei seg eller slitent.

Kategorisering av barns tilknytningsatferd som viser kvaliteten på relasjonen, IKKE styrken på båndet eller barnets egenskaper.

Omsorgspersonen som gir trygghet og tillit, slik at barnet kan utforske omgivelsene.

Omsorgspersonens rolle i å gi trøst og trygghet til et barn som trenger det.

Evnen til å gjenkjenne og reagere på barnets signaler for behov og behov for omsorg.

En standardisert metode for å evaluere tilknytningsmønster hos barn ved å observere barnets reaksjoner på separasjon og gjenforening med moren/omsorgsgiveren.

Mentale representasjoner om seg selv og andre, dannet gjennom tidlig tilknytningserfaringer.

Omsorg, tilhørighet, nærhet, trygghet, følelse av verdi for barnet.

En modell som viser forholdet mellom barnets behov for trygge tilknytninger og behovet for å utforske.

Foreldre som er tilstede, trøster når det trengs, bekrefter følelser og viser støtte.

En test for å vurdere tilknytningskvaliteten mellom mor og barn, med en observatør, en fremmed og samspill mellom mor og barn.

Utrygge tilknytningsstiler kan føre til utfordringer i relasjoner senere i livet, hvis man ikke forstår årsaken til følelsene.

Fysisk adskillelse mellom et barn og dets primære omsorgsperson.

Mangelen på tilstrekkelig omsorg og stimulering som et barn trenger for å utvikle seg.

Fysisk atskillelse fra primær omsorgsperson kan ha negative effekter på barnets utvikling, både nevrobiologisk og genetisk.

Små, hverdagslige separasjoner mellom barn og omsorgsgivere, f.eks. når omsorgsgiveren går ut av rommet for en kort stund.

Evnen til å oppfatte, tolke og reagere på barnets signaler raskt og passende. Dette innebærer å forstå barnets behov og gi riktig respons.

Gjennom gjentatte erfaringer med sensitiv omsorg, lærer barnet at egne handlinger kan påvirke omsorgsgiveren, noe som gir en følelse av forutsigbarhet og kontroll.

Kommunikerer følelser gjennom ansiktsuttrykk, blikk, stemme, kroppsspråk og rytme. Dette skjer ofte refleksivt, spesielt hos små barn.

Omsorgsgiveren hjelper barnet til å regulere sine følelser, spesielt når barnet er opprørt.

De gir innsikt i hvordan barnets strategier for å håndtere relasjoner og følelser utvikles, og bidrar til å forstå tilknytningsmønstre.

Gjennom å studere mikro-separasjoner kan vi forstå hvordan barns tilknytningsstrategier formes, analysere tilknytningskvalitet og tilrettelegge for behandling som fokuserer på forbedret samspill.

Et smil fra forelderen signaliserer trygghet og sikkerhet for barnet.

Et bekymret ansiktsuttrykk fra forelderen signaliserer fare og potensiell trussel for barnet.

Manglende inntoning skjer når forelderen ikke responderer på barnets følelser, noe som kan gi barnet en følelse av at følelser ikke kan deles.

Selektiv inntoning er når forelderen bare responderer på visse følelser, for eksempel glede, men ignorerer sinne eller tristhet.

Over-inntoning er når forelderen overtar barnets følelser fullstendig, noe som kan føre til at barnet må trøste forelderen.

Når foreldre møter barnet med glede og entusiasme, fremmer det en positiv grunnstemning og resiliens.

Forskning viser at synkront affektivt samspill ved 3 måneders alder er knyttet til bedre selvregulering og selvkontroll ved 2 år og ungdomsalder.

Godt samspill mellom barn og omsorgspersoner fremmer hjerneutviklingen, særlig i høyre hjernehalvdel, som er viktig for følelsesregulering.

En ulykke, voldshandling eller naturkatastrofe som kan føre til psykiske skader.

En forsinket eller langvarig respons på en overveldende og truende situasjon.

Hendelser som kan føre til psykiske skader, men som ikke alltid gjør det.

Traumer kan deles i to kategorier: traumer påført av mennesker (vold, krig) og tilfeldige traumer (naturkatastrofer, ulykker).

Relasjonelle traumer er forårsaket av mennesker vi kjenner (overgrep, misbruk), mens upersonlige traumer er forårsaket av omstendigheter (krigshandlinger, naturkatastrofer).

En psykisk lidelse som oppstår etter en traumatisk hendelse og preges av angst, flashbacks, unngåelseseffekter, søvnvansker og konsentrasjonsproblemer.

Traumer som er gjentatte, langvarige og forårsaket av mennesker i nære relasjoner.

Hvor vanlig det er å oppleve traumatiserende hendelser i befolkningen.