Health Psychology: Adjusting to Life (16) - PDF

Health psychology: adjusting to life (16) mandag 28. oktober 2024 13:10 Biopsykososiale modellen for helse og sykdom - Forklarer at biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer i samspill kan påvirke helsen og velværet til enkeltindivid - Helsepsykologi - Pensumboka define...

Health psychology: adjusting to life (16) mandag 28. oktober 2024 13:10 Biopsykososiale modellen for helse og sykdom - Forklarer at biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer i samspill kan påvirke helsen og velværet til enkeltindivid - Helsepsykologi - Pensumboka definerer fagfeltet det som forklarer det biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som kan være med å ha en innvirkning i helse og velvære, samtidig som tiltak som kan iverksettes for helse og forhindre sykdom. Smerte er et sentralt tema ettersom at det er en sentralt trekk for mange sykdommer og er et sterkt stressor. Stressorer - Truende situasjoner - STRESS AND WELL BEING - Psykologer ser på stress fra 3 perspektiver ○ Stress som stimuli (rundt oss) ▪ hjelper oss identifisere hendelsene individer ser på som stressende, dermed refererer vi til stress som stimulus når vi lager påstander som "jeg har mye stress i livet mitt nå, jeg mistet notatene mine, jeg skilte meg, jeg har tre eksamener neste uke" ○ Stress som respons (reaksjoner i oss) ▪ En respons som har kognitive, fysiologiske og atferdsmessige komponenter. Hans Selye så stress som kroppens reaksjon til miljømessige utfordringer - forsket på individets reaksjon til outside stressorer, en kan si "jeg føler meg stresset ut, jeg er anspent, har vanskeligheter med å konsertere meg på ting". De negative emosjonene er et viktig trekk av stressreponsen Transaksjonen mellom organismer og miljøet Side 1 for Psychology the science of mind and behaviour  ○ Transaksjonen mellom organismer og miljøet ▪ Personer - situasjon - interaksjon ▪ Fra dette perspektivet kan stress defineres som et mønster av kognitive vurderinger, psykologiske responser og atferds tendenser som oppstår som svar på en oppfattet ubalanse mellom situasjonelle krav og ressursene som trengs for å takle dem. □ Med andre ord : Dette betyr at stress oppstår når vi føler at det er en forskjell mellom det som kreves av oss i en situasjon og de ressursene (tid, energi, ferdigheter) vi har tilgjengelig for å håndtere kravene. Når vi vurderer at vi kanskje ikke har nok ressurser til å møte kravene, reagerer vi med stress, både mentalt (gjennom tanker) og fysisk (gjennom kroppens reaksjoner). - Transaksjons stress modell (TSM) ○ Egen persepsjon ikke objektivt ○ Kompleks modell som innebærer interaksjoner rundt situasjoner (stressorer), karakteristisk, kognitive vurderingsprosesser, fysiologiske responser og atferds forsøk til å takle med situasjonelle krav. ○ Kritiseres ▪ Kompleks ▪ Subjektiv erfaring - individer kan noen ganger vise stressreponsen selv om de sier at de ikke er stressa - modellen viser at noe er stressende bare hvis det blir forestilt slik. Stressorer - Stressorer kan være fysisk av natur - en trussel til selvopprettholdelse og trygghet, eller psykologisk - trussel til ens sosiale status og aktelse. Uavhengig om det er fysisk og psykologisk kan stressorer plassere krav til oss som påvirker vår velvære og krever at vi tilpasser oss på en annen måte. Så lenge vi klarer å takle med kravene, en viss grad av stress kan være gunstig og forberede vår ytelse. Denne optimale stresset refereres ofte til eustress. Likevel hvis kravene er flere enn ressursene vi har for å takle dem, jo mer stressende kommer situasjonene til å være, og jo mer distress kan man oppleve. ▪ - Stress varierer i alvorligheten ○ Mikrostressorer - hverdagsstress - f.eks. å rekke en buss ○ Makrostressorer - f.eks. - miste en man elsker, sykdom ○ Katastrofer - krig, jordskjelv ▪ Side 2 for Psychology the science of mind and behaviour Stressrespons - Stressreponsen har kognitive, fysiologiske og atferdsmessige komponenter - Kognitive vurderinger (Appraisal) ○ Vi reagerer på situasjoner slik vi oppfatter dem, startpunktet på stressreponsen er derfor vår kognitive vurdering av situasjonen og implikasjonen for oss. 4 vurderingsprosesser er sentrale her ▪ Vurdering av natur og kravene av situasjonen (primær vurdering) ▪ Vurdering av ressursene tilgjengelig til å takle dem (sekundær vurdering) ▪ Vurderinger av hva konsekvensene av situasjonen kan være ▪ Vurderinger av det personlige meningen - hva utfallet kan bety for oss ○ I tillegg vurderer man også potensielle konsekvenser hvis man ikke takler situasjonen, begge alvorligheten av konsekvensene og tanken om at de kan oppstå. ○ Sist fysiologiske meninger av konsekvensene kan være knyttet til dine overbevisninger om deg selv eller verden. ○ Forvrengninger og feilvurderinger kan oppstå innen disse fire kategoriene av vurdering prosessen, noe som kan føre til unødvendige stressreponser. - Fysiologiske responser General adaptation syndrome modell (Hans Selye) ▪ Går på 3 nivåer, Skiller mellom ▪ Alarmfasen □ Oppstår på grunn av plutselig aktivering av det sympatiske nervesystemet og frigjøring av stresshormoner fra det endokrine systemet. ▪ Motstandsfasen □ Aktiverer kortisol, adrenalin epinefrin (hormoner), av endokrine systemet - beskyttelses hormoner som bidrar til at vi takler en trussel ▪ Utmattelse □ Vi kan ikke være stressa hele tiden. Når stressoret er intens og varer lenge vil kroppen eventuelt bli utmattet. □ Adrenalinkjertler mister evnen til normal funksjon □ Hvile □ I noen tilfeller kan utfallet være død. - Kritisert - kompleks og individualistisk Effekter av stress på velvære - Stress og psykologisk velvære ○ Individer som går gjennom katastrofale livssituasjoner er mer sårbare til å utvikle en dramatisk effekt av stress på psykologisk velvære ○ Visse stressorer er såpass traumatiske at de kan ha et sterkt og lang varig psykologisk påvirkning hos et enkeltindivid. ▪ Mange av de som overlevde under Holocaust som var barn har fortsatt problemer med høy angst, og vanskeligheter med å bygge relasjoner, samt har mareritt av traumet. ○ Lang varige psykologiske symptomer har også blitt funnet omkring soldater som opplevde traumer av kamp ○ Kvinner som har blitt voldtatt har fortsatt psykologiske arr som er intense og lang varige ○ Flere stressorer som arbeidsledighet etterlater arr. ○ Studier undersøkte relasjonen mellom selv rapporterte negative hendelser og tiltak til psykologisk velvære - fremviser at jo flere negative livshendelser rapporter , jo mer sannsynlighet er de til å rapportere symptomer av psykologisk distress, som inkluderer angst, depresjon og ulykkelighet. (OBS! - viktig å huske at korrelasjonen mellom negative livshendelser og psykologisk distress sier ingenting om den årsakssammenhengen - distress kan f.eks. være det naturlige faktoren istedenfor effekten. ○ Stress forårsaker distress - Stress og sykdom ○ Stress kan kombineres med andre fysiske og psykologiske faktorer for å påvirke hele spektret av fysiske sykdommer, fra vanlig forkjølelse til kreft, diabetes, og død. Effektene kan være umiddelbare. Side 3 for Psychology the science of mind and behaviour  kan være umiddelbare. ○ Andre effekter av store stressorer på fysisk velvære er mindre umiddelbare, men ikke mindre alvorlige. ▪ f.eks. - døden av en ektefelle ○ Burnout - et psykologisk syndrom som oppstår som følge av langvarig eksponering for stressfaktorer på jobben, og som er preget av utmattelse, depersonalisering og ineffektivitet. ▪ Med andre ord: når folk blir veldig slitne og føler seg overveldet på jobben. Dette skjer etter å ha jobbet lenge med mye stress. De kan føle seg fjern fra jobben sin og synes det er vanskelig å gjøre oppgavene sine. ○ Koblinger mellom lang varig stress og sykdom er ikke overraskende ettersom at fysiologiske responser til stressorer kan direkte skade andre kroppssystemer. ▪ F.eks. - stresshormoner som adrenalin spiller en stor rolle i stress responsen og øker hjertefrekvensen og styrker muskelkontraksjonen. Som et resultat kan overflødige sekresjoner skade innsiden av arteriene ○ Stress kan også være med på bidra til helseproblemer ved å få folk til å oppføre seg på måter som øker risikoen for sykdom. ▪ F.eks. - individer med diabetes kontrollerer sykdommen via medisiner, trening og diett - likevel under stress er de mindre sannsynlige til å regulere deres diett, trening og medisiner, som kan resultere i et økende risiko for alvorlige medisinske konsekvenser ○ Stress kan også føre til søvn problemer, bruk av rusmidler (alkohol, røyking). - Stress og immunsystemet ○ Stress kan endre immunfunksjonen ○ Eksterne stressorer, som mikrostressorer situasjoner og store katastrofer, kan påvirke immunsystemet på ulike måter. Når vi opplever stress, aktiveres en del av hjernen og nervesystemet som kalles hypotalamus-hypofyse-binyre (HPA) aksen, samt det sympatiske nervesystemet. Dette fører til at kroppen frigjør hormoner som katekolaminer, kortisol, adrenokortikotropt hormon og prolaktin. Immuncellene i kroppen har spesifikke reseptorer for disse stresshormonene. Når hormonene binder seg til disse cellene, kan de endre hvordan immuncellene fungerer, altså funksjonen. ○ Altså immunsystemets reaksjon til stress er et produkt av et komplekst rekke interaksjoner mellom det sentrale nervesystemet, det endokrine systemet og immunsystemet. ○ 2 typer immun reaksjoner ▪ Naturlig immunitet □ reagerer raskt på immunutfordringer og er generelt uspesifikk. □ Betennelse □ Immunceller frigjør cytokiner - molekyler som bidrar til å forårsake feber og betennelse. □ Sett fra et evolusjonært synspunkt er naturlig immunitet en tilpasning i kroppens fight-eller-fligh-respons, som reagerer på akutt fysisk stressorer som kan føre til skader og gi patogener mulighet til å komme inn i kroppen gjennom åpne sår. ▪ Spesifikk immunitet □ utvikler seg som respons på spesifikke patogener som virus eller bakterier. □ Involverer spesifikke immunceller, som T-celler og B-celler, som "husker" tidligere infeksjoner - gir en raskere respons ved fremtidige angrep av de samme patogenene ○ Som stressorer immunreaksjoner skiller seg i flere måter, inkludert hvordan de oppstår og hvor lenge de varer. Faktorer som påvirker forholdet mellom stress og helse - Sårbarhetsfaktorer ○ Faktorer som øker individets mottakelighet for stressende hendelser ○ Inkluderer lav sosial støtte, personlighetstrekk som nevrotisisme - Beskyttelsesfaktorer Miljømessige eller personlige ressurser som hjelper individer å takle stressende Side 4 for Psychology the science of mind and behaviour  ○ Miljømessige eller personlige ressurser som hjelper individer å takle stressende hendelser mer effektivt. ○ Inkluderer sosial støtte, personlighetsfaktorer som robusthet, fysiologisk reaktivitet, mestringsevne (self-efficacy -Dette beskriver troen på egne evner til å håndtere stress og utfordringer) og optimisme - Sosial støtte ○ Viktig miljøressurs ○ Reduserer nivåene av distress (nød) ○ Bidrar til å beskytte mot stress ved å forberede immunforsvarets funksjon - Fysiologisk reaktivitet ○ Respons av det autonome og endokrine systemet oppstår for å understreke flere negative psykologiske og helse konsekvenser av stress ○ 2 typer stress hormoner viktige i forholdet mellom fysiologisk reaktivitet og helse ▪ Katekolaminer □ som adrenalin og noradrenalin, frigjøres fra binyrene ved stress og øker hjertefrekvensen og energiforsyningen ▪ Kortisol □ regulerer metabolismen og mobiliserer energireserver for å håndtere langvarig stress. Type A vs B atferdmønster - Hardførhet (Hardiness) - Suznne Kobasa ○ beskyttende faktor mot stress, bestående av tre troer: ○ Forpliktelse - involvering og genuin interesse ○ kontroll - troen på at man kan påvirke ○ Utfordring - åpen for endring over stabilitet Coping self-efficacy - Troen på at vi kan utføre atferden som er nødvendig for å håndtere situasjoner på en vellykket måte. - viktig beskyttelsesfaktor - Bandura Optimistiske forventninger og positivt atferd - Våre pessimistiske og optimistiske holdninger til utfallet til ting er viktig når man skal håndtere stressorer. * Resiliente barn - Resiliens - motstandsdyktighet MESTRING AV STRESS Side 5 for Psychology the science of mind and behaviour MESTRING AV STRESS 3 former for stressmestring - Problemfokusert ○ Håndtere kravene i situasjonen, eller endre situasjonen slik at den ikke lenger er stressende. - Emosjonsfokusert ○ Forsøker å håndtere de emosjonelle responsene som resultat av den stressende situasjonen - Sosial støtte ○ Få hjelp fra andre og emosjonell støtte i stressende situasjoner Evidens - Særlig problem-fokusert og sosial støtte gav gunstig tilpasning til stress (Holahan & Moss, 1990) ○ Studie med 400 amerikanske voksne - Emosjonsbaserte strategier som handlet om å unngå følelser og skylde på/ta det utover andre ○ Forsvarsmekanismer er ikke «sunt» på generelt grunnlagt - Hvis stressoren kan kontrolleres, er problem-basert mestring en god strategi ○ Hvis den ikke kan kontrolleres kan emosjonsstrategier fungere godt - Kan ikke utelukke effektiviteten av kombinasjonen av alle tre tilnærminger Emosjonell frigjøring og «trauma disclosure» - Utlevering av ubehagelige følelser og psykiske sår. - Bearbeiding ○ Skriving om traumer kan redusere stress og depresjon (Sloan & Marx, 2004). - Kroppslig aktivering ○ Høyere aktivering under skriveprosess gir bedre helse senere. - Gjenopplevelse ○ Kan trigge negativt stress som betinget stimuli. - Pennebaker (1995, 1997) ○ Traumeprosessering kan gi gunstige helseutfall, som færre sykedager og mindre stress. - Effekter ○ Kan føre til utslokking av traumaets emosjonelle påvirkning. Stressmestring trening - Modell for stressmestring ○ Viser hvordan stress kan reduseres gjennom å modifisere komponentene i stressresponsen. Dette kan inkludere å endre situasjonen som utløser stresset, justere kognitive vurderinger som påvirker stressresponsen, eller lære å kontrollere de fysiologiske reaksjonene knyttet til stress. I tillegg kan man tilegne seg mer effektive atferdsmessige strategier for å møte utfordringer. - Kognitive mestringsteknikker ○ teknikk for å identifisere, utfordre og erstatte irrasjonelle tanker som skaper stress. Teknikken, opprinnelig utviklet av blant andre Albert Ellis, fokuserer på å adressere tankemønstre som ser stressfaktorer som katastrofale eller uoverkommelige. Ved å Side 6 for Psychology the science of mind and behaviour  tankemønstre som ser stressfaktorer som katastrofale eller uoverkommelige. Ved å endre måten vi tenker på stressende situasjoner, kan vi redusere negative emosjoner som angst, depresjon og skyldfølelse. - Selvinstruksjonstrening ○ Her lærer man å bruke indre dialog til å håndtere stress. Dette innebærer å bruke selvstyrkende setninger for å motivere og beholde roen i stressende situasjoner ▪ for eksempel ved å minne seg selv på å "ta én ting av gangen" eller "holde hodet kaldt". Det kan være spesielt nyttig både før, under og etter en stressende hendelse. - Forskning viser at begge teknikkene kan være effektive, men suksess avhenger av faktorer som treningsmengde og erfaringen til treneren. Avslapningsteknikker - Somatisk avslapningstrening ▪ Dette innebærer å kontrollere kroppens fysiologiske respons i stressede situasjoner, for eksempel ved å lære teknikker for muskelavspenning og dyp pusting. Dette kan hjelpe med å redusere nivået av fysiologisk opphisselse som ofte følger stress. - Meditasjon og kognitiv avslapning ▪ Meditasjon, inkludert Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR), brukes til å oppnå en fredelig og klar mental tilstand. Målet med mindfulness er å oppnå en bevisst tilstedeværelse uten å dømme, der en observerer opplevelser som de er, uten å reagere på dem. - Mindfulness-baserte stressmestringsprogrammer (MBSR) ○ MBSR-programmet ▪ Utviklet av Jon Kabat-Zinn, er et populært program for stressmestring gjennom mindfulness. Programmet varer vanligvis 8-10 uker og kombinerer ulike meditasjonsøvelser for å forbedre mental helse og redusere symptomer på stress, angst og depresjon. SMERTE OG SMERTEMESTRING - Smerte ○ en ubehagelig opplevelse knyttet til faktisk eller potensiell vevsskade, med sensoriske, emosjonelle, kognitive og sosiale komponenter. ○ kompleks opplevelse påvirket av biologiske, psykologiske og sosiokulturelle faktorer. ▪ biologiske nivået er hovedsmertereseptorene, også kjent som nociseptorer, frie nerveender. I følge portkontrollteorien styres smerte av åpning og lukking av «porter» i ryggmargen, i tillegg til påvirkning fra hjernen. Gliaceller og cytokiner spiller også en rolle i smerteopplevelsen Biologiske mekanismer av smerte - Nociseptorer ○ frie nerveender som fungerer som smertereseptorer." Gate Control-teorien - Ronald Melzack og Patrick Wall - foreslår at smerteopplevelsen påvirkes av en "port" i nervesystemet som kan åpnes og lukkes. Patologisk smerte - Abnormal sensitivite til skadelige stimuli som ofte vedvarer i årevis eller tiår, med smerte som strekker seg utover det primære skadeområdet og inn i omkringliggende, uskadd vev. Endorfiner - Nervesystemet inneholder endorfiner, som er viktige for å dempe smerte. - kroppens egne, endogene, eller internt produserte "morfinlignende" stoffer. De fungerer som smertestillende og gir en følelse av velvære ved å binde seg til opioidreseptorer i hjernen, noe som reduserer opplevelsen av smerte og kan forbedre humøret. Side 7 for Psychology the science of mind and behaviour Placebo - Forventninger om lindring gjennom placebo kan betydelig redusere symptomer og smerte. Kulturelle faktorer påvirker også hvordan vi vurderer og reagerer på smertefulle opplevelser, og kontrolltroen vår spiller inn. Negative følelsestilstander kan forverre smerteopplevelsen og redusere toleransen for smerte Psykologiske teknikker for smertelindring inkluderer - Kognitive strategier som distraksjonsteknikker og teknikker for å fokusere på eller fjerne fokus fra smerten. - Å gi pasienter informasjon om sanseinntrykk og prosedyrer for å øke mestringsfølelsen. - Økt fysisk aktivitet for å motvirke kronisk smerte. HELSEFREMMENDE ARBEID OG SYKDOMSFOREBYGGING Hvordan folk endrer helseatferd - teorier - Helserelatert atferd delen inn i to hovedkategorier ○ Helsefremmende atferd (bevarer og forbereder helse, f.eks. trening, regelmessig medisinsk kontroll) ○ Helseskadelige atferd (fremme utvikling av sykdom, f.eks. tobakksbruk) Teorier - Teorier om atferd og atferdsendring kan være nyttige for å designe vellykkede intervensjoner for å endre helserelatert atferd. - Disse teoriene deles i 2 kategorier. ○ Kognitive teorier ▪ Viser at individets tro, holdninger og forventninger om fremtidige resultater påvirker helserelatert atferd sterkt ○ Stadieteorier ▪ Foreslår at helseatferd og endring i atferd går gjennom ulike stadier under prosessen med å oppnå varig atferdsendring - Antar at personens oppfatninger og forventninger påvirker valg som relaterer seg til helse. Kognitive teorier - Health Belief Model (HBM) ○ Hovedpoeng - en persons motivasjon for å endre helseatferd er avhengig av om de ser en spesifikk helserisiko som en personlig trussel mot egen helse. - Viktige faktorer ○ Persepsjon av sårbarhet: risikoen for å få sykdommen ○ Alvorlighetsgrad: hvor alvorlige konsekvensene anses å være ○ Fordele versus kostnadene: ved handling (cost-benefit analysis): f.eks. om fordelene med trening oppleves som større enn innsatsen - Theory of Planned Behaviour (TPB): ○ Hovedpoeng: Beste forutsigeren for en handling er intensjonen om å gjennomføre den. - Intensjonens hovedfaktorer: ○ Holdning: Positive eller negative følelser mot handlingen, basert på tro om utfall (f.eks., mindre hoste gjør det verdt å slutte å røyke). ○ Subjektiv norm: Opplevd sosialt press, f.eks. forventninger fra venner eller familie (som at foreldrene mener en bør slutte å røyke). ○ Persepsjon av kontroll: Tro på egen evne til å utføre handlingen, inkludert vurdering av mulige hindringer eller hjelpemidler (f.eks., "jeg kan klare å slutte å røyke"). ○ Tabell 16.8 - Holdninger, subjektiv norm, og persepsjon av kontroll påvirker intensjon, som igjen påvirker adferd - Persepsjon av kontroll kan påvirke både intensjonen og adferden direkte - Kritikk ○ god til å forutsi hva folk har til hensikt å gjøre (intensjoner), men den klarer ikke å forklare hvorfor folk faktisk handler på den måten. Den forklarer bare 19,3 % av den Side 8 for Psychology the science of mind and behaviour  forklare hvorfor folk faktisk handler på den måten. Den forklarer bare 19,3 % av den faktiske atferden Stadieteorier - Foreslår at atferd ikke er en kontinuerlig prosess, men noe som går gjennom klart adskilte stadier. - Transtheoretical model ○ Teori om hensiktsmessig (intentional) atferdsendring. - mener ikke at personer går gjennom stegene jevnt ○ Beskriver 6 hovedsteg i endringsprosessen ▪ Precontemplation – Før-overveielse □ Får ikke helse relaterte problemer, føler seg maktløs til endring ▪ Contemplation – Overveielse □ Får et problem eller ønskeligheten av en atferdsendring men handler ikke ▪ Preparation – Forberedelse □ Velger å endre atferd - planlegger - små steger ▪ Action – Handling □ Aktivt endrer atferd ▪ Maintenance – Vedlikehold □ Velykket med å holde seg unna tilbakefall og kontrollert det for seks måneder ▪ Termination – Avslutning □ Problemet er under personlig kontroll at det originale problematferden aldri oppstår igjen - Kritikk ▪ Modellen har begrenset støtte fordi det er vanskelig å klassifisere hvilket endringsstadium en person befinner seg i, og metodene i studiene er ofte svake Teori basert intervensjoner - Selv om helse atferd teorier kan bidra til å utvikle intervensjoner (tiltak som settes i verk for å påvirke en situasjon eller tilstand), bevis på dere bruk og effektivitet er fortsatt knappe - Generell kritikk av helseatferds modeller Modellene fanger ikke opp komplekse faktorer som alder, sosioøkonomisk status og kultur, som også påvirker helseatferd Livet er ikke alltid så enkelt som en modell fremviser Trening - Trening er en viktig helseforbedrende aktivitet som påvirker både fysisk og psykisk velvære. - Mange atferdsintervensjoner har blitt utviklet for å fremme trening, men mange klarer ikke å følge treningsprogrammer. - En faktor som påvirker vedvarende deltakelse er sosial støtte. - Mennesker som klarer å følge et treningsprogram i tre til seks måneder har større sannsynlighet for å fortsette med det over tid. AIDS - aquired immune deficiency syndrome Hvordan øke lykkenivå? Serotonin - Eksponering for dagslys/sollys - Tryptofin (aminosyre – organisk sammenbinding) ▪ Nøtter, frø, fisk - Mindfullness og takknemlighet (dagbok) - Søvn Oksytosin (nevrohypofysen/hypofysens baklapp) Side 9 for Psychology the science of mind and behaviour Oksytosin (nevrohypofysen/hypofysens baklapp) - Sosial interaksjon og kvalitetstid (mennesket er ingen øy) - Tillit og empati (hjelpeatferd) - Fysisk kontakt, kjæledyr Endorfiner - Latter og positivitet - Vaner -> trening, kosthold (mørk sjokolade à antioksidanter og bioflavonoider) OPPSUMERING AV HELE KAPITTEL 16: - Teorier om atferd og atferdsendring kan være nyttige for å designe vellykkede intervensjoner for å endre helserelatert atferd. Kognitive teorier antar at menneskers tro, holdninger og forventninger om fremtidige resultater påvirker helserelatert atferd sterkt. Stadieteorier foreslår at helseatferd og atferdsendring går gjennom forskjellige stadier under prosessen med å oppnå varig atferdsendring. - Trening er en viktig helseforbedrende aktivitet som påvirker både fysisk og psykisk velvære. Mange atferdsintervensjoner har blitt utviklet for å fremme trening, men mange klarer ikke å følge treningsprogrammer. En faktor som påvirker vedvarende deltakelse er sosial støtte. Mennesker som klarer å følge et treningsprogram i tre til seks måneder har større sannsynlighet for å fortsette med det over tid. - Forekomsten av fedme har økt dramatisk de siste årene. Atferdsbaserte vektkontrollprogrammer fremmer selvobservasjon, stimulus-kontrollprosedyrer og spisekontrollprosedyrer for å hjelpe folk å miste vekt eller å nyte maten mer. Tilføringen av et treningsprogram i vektkontrollprosessen reduserer vekttap. - Siden HIV-infeksjon er forårsaket av høy-risiko seksuell atferd og narkotikamisbruk (f.eks. deling av nåler), er en forebyggingsstrategi nødvendig. Atferdsendringer har også blitt oppnådd i homofile populasjoner, og innsats er sentrert rundt høyrisikogrupper som Side 10 for Psychology the science of mind and behaviour  oppnådd i homofile populasjoner, og innsats er sentrert rundt høyrisikogrupper som heteroseksuelle ungdommer, som tenåringer. Kulturelle faktorer kompliserer sikker sex- praksis, og øker utfordringene med å redusere helsefarlig atferd. - Rusmisbruk er sterkt assosiert med andre lidelser og er ofte en del av et større mønster av maladaptiv atferd. Multimodale behandlinger kombinerer flere teknikker, inkludert trening i sosial kompetanse, stressmestring og ferdighetstrening, og positiv forsterkning for endring. En fremgangsmåte innebærer motivasjonsintervjuing, en ikke-konfronterende metode for å styrke en persons egen motivasjon til å endre selvdestruktiv atferd. - Skadereduksjonsprogrammer fokuserer på å redusere risiko og negative konsekvenser uten å forvente atferdsendring som hovedfokus. Eksempler inkluderer skadebegrensningsprogrammer for rusavhengige og programmer designet for å redusere konsekvensene av fyllekjøring blant studenter. - Tilbakefallsforebygging er designet for å hindre at tilbakefall utvikler seg til gjentatte tilbakefall ved å bygge effektive mestringsferdigheter for å håndtere risikosituasjoner og motvirke "avholdenhetsbruddet" når tilbakefall oppstår. Denne tilnærmingen forbedrer effekten av mange atferdsendringsprogrammer. - En positiv helse-tilnærming argumenterer for at lindring av mental eller fysisk lidelse ikke er det samme som å øke helse eller velvære. Forskning på optimisme antyder at det å bygge menneskers velvære gjennom deres engasjement, formål og positive følelser kan ha fordelaktige konsekvenser for både mental og fysisk helse. Conservation of resources model Side 11 for Psychology the science of mind and behaviour