EXPHIL_forelesning_Wikforss.2024 (002)-kopi.pptx PDF

Wikforss: “Det som har hendt de siste årene, later til å være noe nytt. Plutselig virker det som om vi ikke lenger har en felles virkelighet, og som om vi ikke engang klarer å enes om grunnleggende fakta om hvordan verden er.” (s. 79) Obs! Mange av elementene som forårsaker kunnskapsresis...

Wikforss: “Det som har hendt de siste årene, later til å være noe nytt. Plutselig virker det som om vi ikke lenger har en felles virkelighet, og som om vi ikke engang klarer å enes om grunnleggende fakta om hvordan verden er.” (s. 79) Obs! Mange av elementene som forårsaker kunnskapsresistens er ikke nye fenomener Eks. Galileo vs. den katolske Kirke Hva er kunnskapsresistens? Det finnes mye relevant kunnskap som vi burde ha og som er lett tilgjengelig for oss, men som mange likevel ikke tar til seg. Det er ikke slik at vi går aktivt inn for å være kunnskapsresistente. Det er både psykologiske mekanismer og ytre påvirkning som spiller inn. Hva er kunnskapsresistens? Kunnskapsresistens er ikke det samme som uvitenhet Det finnes en rekke ting vi ikke vet av ulike grunner som ikke har å gjøre med kunnskapsresistens. Eks. Hvor mange stjerner det er i universet Eks. Antall gresstrå det er på St. Hanshaugen  Kunnskapsresistens utfordrer demokratiet: Demokratiske prosesser avhenger av at Hvorfor er velgerne har kunnskap om sentrale dette politiske temaer. Dersom velgerne er kunnskapsresistente temaet utgjør dette et dårlig grunnlag for viktig? demokratiske prosesser. Hvis vi kan forstå mekanismene som ligger til grunn for kunnskapsresistens kan vi ha et håp om å gjøre noe med det. For å kunne forstå disse mekanismene må vi først forstå hva kunnskap er. Epistemologi Fra gresk: episteme – «kunnskap» logos – «vitenskap» Læren om kunnskap/viten og erkjennelse Tre betingelser for kunnskap: 1) Overbevisning 2) Sannhet 3) Begrunnelse Det psykologiske aspektet ved kunnskap: Kunnskap avhenger av at det finnes noen som innehar kunnskapen  Wikforss bruker hovedsaklig termen ‘overbevisning’ Også vanlig: ‘oppfatning’ Viktig: Man kan ha en overbevisning uten å være fullstendig sikker. Det er ikke nok at man bare får noe presentert. Man må også tro at dette er sant.  For å vite at noe er tilfelle må du tro at dette “noe” er tilfelle. ABSURD! For å vite at P må du ha en oppfatning om at P. “Jeg vet at jorden er rund, men jeg tror ikke at jorden er rund” Betyr dette at det å ha kunnskap er det samme som å ha en overbevisning? Wikforss: “kunnskap er ikke det samme som overbevisninger, uansett hvor sterke disse er.” (s. 86)  For å vite at noe er tilfelle må det faktisk være tilfelle. For å vite at P må det være sant at P. Kunnskap avhenger av hvordan verden er – det avhenger av fakta. “fakta er det som gjør faktapåstander sanne, fakta er sannhetsskapere.” (s. 79-80).  Wikforss sier at vi må ha evidens for oppfatningene våre for å ha kunnskap Vi må ha gode grunner for å tro det vi tror Hva som teller som gode grunner er objektivt Evidensen gjør det tilstrekkelig sannsynlig at oppfatningen er sann Det må finnes en pålitelig sammenheng mellom evidens og fakta Wikforss: Poenget med begrunnelse er å nå sannheten  Wikforss: Hovedårsaken til kunnskapsresistens er evidensresistens To former for evidensresistens : Vi unngår å ta til oss relevant informasjon og å teste våre overbevisninger på alvor. Selv når vi får den relevante informasjonen, fortsetter vi å tro det vi ikke har et godt grunnlag for å tro. Tilbakeblikk til første forelesning: Descartes Prosjekt: Finne et sikkert fundament for kunnskap Metodisk tvil Tvile på alt man tidligere har tatt for sant Mål: Komme frem til et grunnlag for kunnskap som ikke kan betviles Første meditasjon: Tar for seg to kilder til kunnskap: Sanseerfaring og fornuften Descartes’ konklusjon: Det eneste jeg ikke kan tvile på er at jeg tenker – cogito ergo sum Tilbakeblikk til første forelesning: Descartes Descartes mener å kunne bevise at Gud finnes. Siden Gud er god kan det ikke være slik at Gud vil bedra oss. Det kan derfor ikke være slik at det som fremstår som klart og tydelig for oss er feilaktig. Mye av den informasjonen vi får gjennom sansning fremstår som klar og tydelig for oss. Siden Gud eksisterer kan vi derfor få sikker kunnskap via sansning. Tilbakeblikk til første forelesning: Descartes Descartes’ syn på kunnskap: Vi kan ha kunnskap om det som er hevet over enhver tvil. Gjennom metodisk tvil kom vi først frem til at det eneste som ikke kan betviles er at jeget eksisterer. Deretter så vi at Descartes mente at Guds eksistens gjør at vi likevel kan stole på sansene som kilde til kunnskap. Wikforss’ kritikk av Descartes Descartes’ Gudsbevis er ikke overbevisende. Vi kan ikke forutsette at det finnes en Gud. Resultat: Vi kan ikke ha kunnskap om den ytre verden. Wikforss mener dette er feil!  “Fallibilisme” fra det greske “fallibilis” = feilbar Wikforss’ fallibils - Kunnskap krever ikke at det ikke kan være rom for tvil me - Kunnskap krever kun at grunnlaget gjør det tilstrekkelig sannsynlig at oppfatningen er sann  To type r: 1) Vi unngår å teste våre Evidensresist overbevisninger på alvor ens Vi unngår å ta til oss relevant informasjon 2) Selv når vi står ovenfor relevant informasjon fortsetter vi å tro det vi ikke har god grunn til å tro Hva er årsaken til kunnskapsresistens? Kunnskapen har både indre og ytre “fiender”: Indre fiender: Psykologiske mekanismer som hindrer oss i å ta til oss kunnskap Dette kalles “kognitive skjevheter” (engelsk “cognitive biases”) Eks. Bekreftelsesskjevhet, Meningsfastholdenhet og Dunning-Kruger-effekten  Bekreftelsesskjevhet Engelsk: Confirmation bias Vi har lettere for å ta inn over oss informasjon som ikke bryter med det vi allerede tror, eller å tolke informasjon på en slik måte at det stemmer overens med våre eksisterende oppfatninger Dette medfører at vi begår feilslutninger. Eks. Feilslutning om kausalitet. Vi har lettere for å trekke slutninger om kausalitet på bakgrunn av korrelasjon på en måte som stemmer overens med våre overbevisninger. Vi har lettere for å søke informasjon som passer overens med våre oppfatninger. Vi leser, for eksempel, aviser som passer inn i vår politiske ideologi og omgir oss i stor grad med mennesker som har like holdninger som oss selv. Politisk motivert tenkning: Vi vil holde fast ved oppfatninger som stemmer med våre egne politiske overbevisninger. Dette gjør vi ubevisst ved å kun ta til oss evidens som bekrefter den, eller ved å legge mer vekt på evidens som bekrefter våre overbevisninger.  Hva er årsaken til kunnskapsresistens? Dunning-Kruger-effekten Vi har en tendens til å overvurdere våre evner innen området vi ikke kan så mye om.  Hva er årsaken til kunnskapsresistens? Ytre fiender: Kunnskapsresistens har fått større gjennomslag grunnet ny teknologi Mange ulike kilder å velge mellom – hvordan vet vi hvilke kilder som er gode? Informasjon som presenteres filtreres utifra historikken Polarisering selger  Hvordan kan vi motarbeide kunnskapsresistens? Kritisk tenkning Vi må forstå argumentasjon: Hva avgjør om noe er et sterkt/godt argument? For eksempel skillet mellom innhold og logisk form Kunnskap om empiriske forhold Ha tiltro til eksperter (men selvfølgelig ikke helt ukritisk) Debatter bør foregå på skikkelig måte Man bør ikke ha debatter mellom eksperter og lekpersoner om temaer det er vitenskapelig konsensus rundt, da dette kan få det til å virke som om det er et åpent spørsmål Journalister bør unngå å gjenta usannheter, selv når de gjør det for å avkrefte påstanden (grunnet ettertenningseffekten)