BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger Forelesning #5, Økonomi- og virksomhetsstyring, Del 1 PDF
Document Details
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Handelshøyskolen
2024
Stig A. Aune
Tags
Summary
These lecture notes from Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Handelshøyskolen cover business economics and business management topics. The lecture is titled "Forelesning #5; Økonomi- og virksomhetsstyring, Del 1".
Full Transcript
BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger Forelesning #5; Økonomi- og virksomhetsstyring, Del 1 Tirsdag, 8. oktober 2024 Stig A. Aune [email protected] T411 918 47 073 Norges miljø- og biovitenskapelige unive...
BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger Forelesning #5; Økonomi- og virksomhetsstyring, Del 1 Tirsdag, 8. oktober 2024 Stig A. Aune [email protected] T411 918 47 073 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Handelshøyskolen Dagens agenda Forelesning #5; Økonomi- og virksomhetsstyring, Del 1 Tirsdag, 8. oktober 2024 1. Gjennomkjøring av arbeidskrav #2 2. Forskjeller mellom det eksterne og det interne regnskapet 3. Økonomistyring; definisjoner 4. Grensesnitt mot andre bedriftsøkonomiske emner 5. Sentrale spørsmål økonomistyringen skal gi svar på 6. Om produktivitet og effektivitet 7. Budsjetter og bedriftens styringssløyfe 8. Bedriftsøkonomiske kostnader; flere innfallsvinkler 9. Økonomens/økonomiavdelingens viktigste roller 10. Grensekostnader, «sunk cost»; … og ikke minst alternativkostnad 11. Presentasjon av arbeidskrav #3 BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 2 Finansregnskapet Økonomistyring Ekstern rapportering: Informasjon utarbeidet for eksterne Intern styring: Primært rettet mot interne beslutningstakere interessenter som aksjonærer, kreditorer, myndigheter og som toppledelse, avdelingsledere og styret. investorer. Revideres av eksterne revisorer. Fleksibilitet: Ingen formelle regler, tilpasset behovene til Regulerte standarder: Må følge internasjonale eller nasjonale organisasjonen. regnskapsstandarder som IFRS eller GAAP. Fremtidsorientert: Fokuserer på fremtiden og hjelper ledelsen Formelle rapporter: Produserer årsregnskap, inkludert balanse, med å planlegge, kontrollere og optimalisere driften. resultatregnskap, kontantstrømoppstilling og egenkapitaloppstilling. Kalkyler: Brukes til å analysere kostnader, inntjening, og lønnsomhet på produkt-, prosjekt-, kunde- og avdelingsnivå. Historisk fokus: Ser tilbake på økonomiske transaksjoner og prestasjoner fra tidligere perioder. Nøkkeltallsanalyse: Bruker nøkkeltall (KPIer) som måler selskapets effektivitet, produktivitet og lønnsomhet. Skatteplikt og lovgivning: Gir grunnlag for beregning av skatteplikt og overholdelse av juridiske krav. Avviksanalyse: Sammenligner faktisk ytelse mot budsjetterte tall for å identifisere avvik og analysere årsakene til dem. Forvaltningsansvar: Dokumenterer hvordan selskapets ressurser er blitt forvaltet av ledelsen overfor eksterne Beslutningsstøtte: Grunnlag for å ta strategiske beslutninger interessenter. (nye produkter/markeder, kostnadsbesparende tiltak eller investeringer ved å analysere fremtidige kontantstrømmer). Rapporteringsfrekvens: Årsregnskap produseres vanligvis årlig eller kvartalsvis. Rapporteringsfrekvens: Behovsavhengig. BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 3 Finansregnskapet Økonomistyring Ekstern rapportering: Informasjon utarbeidet for eksterne Intern styring: Primært rettet mot interne beslutningstakere interessenter som aksjonærer, kreditorer, myndigheter og som ledere, avdelingsledere og styret. investorer. Revideres av eksterne revisorer. Fleksibilitet: Ingen formelle regler, tilpasset behovene til Regulerte standarder: Må følge internasjonale eller nasjonale organisasjonen. regnskapsstandarder som IFRS eller GAAP. Fremtidsorientert: Fokuserer på fremtiden og hjelper ledelsen Formelle rapporter: Produserer årsregnskap, inkludert balanse, med å planlegge, kontrollere og optimalisere driften. resultatregnskap, kontantstrømoppstilling og egenkapitaloppstilling. Kalkyler: Brukes til å analysere kostnader, inntjening, og lønnsomhet på produkt-, prosjekt-, kunde- og avdelingsnivå. Historisk fokus: Ser tilbake på økonomiske transaksjoner og prestasjoner fra tidligere perioder. Nøkkeltallsanalyse: Bruker nøkkeltall (KPIer) som måler selskapets effektivitet, produktivitet og lønnsomhet. Skatteplikt og lovgivning: Gir grunnlag for beregning av skatteplikt og overholdelse av juridiske krav. Avviksanalyse: Sammenligner faktisk ytelse mot budsjetterte tall for å identifisere avvik og analysere årsakene til dem. Forvaltningsansvar: Dokumenterer hvordan selskapets ressurser er blitt forvaltet av ledelsen overfor eksterne Beslutningsstøtte: Grunnlag for å ta strategiske beslutninger interessenter. (nye produkter/markeder, kostnadsbesparende tiltak eller investeringer ved å analysere fremtidige kontantstrømmer). Rapporteringsfrekvens: Årsregnskap produseres vanligvis årlig eller kvartalsvis. Rapporteringsfrekvens: Behovsavhengig. BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 4 Tangeringspunkter med andre bedriftsøkonomiske emner BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 5 Gjennomgang av Arbeidskrav #2 1. Møller Mobility Group konsernet (MMG) går som en rød tråd gjennom lærebokas kapittel 2 (se evt. også casen på s. 93). I casen på slutten av kapittel 2 (s. 63-66) er det tatt utgangspunkt i 2020-regnskapet til MMG (med sammenligningstall tall for 2019) der det gjøres en enkel regnskapsanalyse. Last ned årsrapporter fra hjemmesiden til konsernet og se på hele perioden 2019- 2023. Du kan gjerne grave så dypt du ønsker i tallene, men som et minimum skal du så tydelig som mulig å formidle (kommunisere til en tredjepart) følgende: a) Vekst i salgsinntekter og driftsresultat b) Utvikling i brutto fortjenestemargin og driftsmargin. c) Hva er arbeidskapitalen, likviditetsgrad 1 og 2? Hvordan vil du med egne ord beskrive utviklingen her? d) Soliditet sier noe om evnen til å tåle tap. Kan vi si noe om hvor solid konsernbalansen er? 2. Tallene taler sjelden for seg selv. For å forstå utviklingen er det nødvendig å sette dem i kontekst. List opp så mange forklaringer som mulig på endringene i salg og resultater for de to siste årene. Har resultatene forbedret seg eller forverret seg? Gir ledelsen eller styret troverdige forklaringer? Det styrker besvarelsen om du sammenligner konsernets økonomiske utvikling med bransjen eller konkurrenter (tips: Bertel O. Steen). a) - b) inntekter, resultater og marginer På økonomistyringsspråket: DEKNINGSBIDRAG c) Arbeidskapital og likviditetsgrader Lånerammen er NOK 3 mrd (dvs. at MMG har en likviditetsreserve på NOK 1,4 mrd) d) Soliditet (Evnen til å tåle tap) BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 9 e) Kan vi uten videre si noe om utviklingen er god eller dårlig? BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 10 Brutto Brutto fortjeneste- fortjeneste- margin = margin = 23,4% 22,1% Lønn/drifts- Lønn/drifts- inntekter = inntekter = 13,6% 10,6% Drifts- Drifts- margin = margin = -0,9% 3,9% BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 11 Noen mulige forklaringer på endringen i salgsinntekter og resultat: ▪ Makroøkonomiske forhold: Økende rente og økt usikkerhet i økonomien kan ha dempet forbrukernes etterspørsel etter dyre varer som biler. Inflasjon kan ha påvirket kostnadene, og redusert driftsmarginene. ▪ Endringer i produktmiks (ulike produkter og tjenester har ulik lønnsomhet) ▪ Valutakurser ▪ Konkurransesituasjonen ▪ Prisstrategi ▪ Leveringsproblemer/forsyningskjeder ▪ Regulatoriske endringer (skatter og avgifter, elbil-insentiver) BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 12 Økonomiavdelingen tar initiativ til og legger til rette for: Oppmerksomhetsskapende Prestasjonsmåling Problemløsning aktiviteter Tallknuser Vaktbikkje Økonomiavdelingen Pedagog BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 13 Økonomistyring; definisjoner betydning Bidrar til at virksomhetens samlede ressurser utnyttes og utvikles effektivt, og omfatter beslutningsstøtte til virksomhetsinterne brukere gjennom fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av verdiskapningsrelevant informasjon. Bevisste tiltak for å forvalte de begrensede ressurser som finnes til rådighet, slik at virksomheten når sine mål. For langsiktig drift er det viktig at økonomistyringen understøtter strategien, og den bør påvirke adferd og fremme læring. Premisset: Tid, penger, arbeidskraft, verktøy, land og råvarer finnes er knappe ressurser. Det er rett og slett aldri nok ressurser til å møte alle våre behov og ønsker. Uten denne knappheten ville selve grunnlaget for økonomifaget forsvinne. Økonomistyring handler dypest sett om ressursforvaltning som uttrykkes gjennom alternativkostnaden. BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 14 Økonomistyringen søker å besvare spørsmål som: «Hvordan var utviklingen i marginer og avkastning i forhold til tidligere «Hvordan har de viktigste konkurrentene perioder? Selv om lønnsomheten er prestert i denne perioden? Har de f.eks. bedre, er den kanskje ikke god nok, kapret markedsandeler fra oss til tross for tross alt»? at vi har gjort det bedre enn egne mål og prognoser»? «Hvordan ble resultatet oppnådd? Er det bærekraftig på lang sikt»? «Hvilke produkter er lønnsomme / ulønnsomme»? «Er produkt- og «Hvilke kunder er kundesammensetningen lønnsomme / heldig i et lengre ulønnsomme»? strategisk perspektiv»? BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 15 “Effectiveness is the foundation of success – efficiency is a minimum condition for survival after success has been achieved. Efficiency is concerned with doing things right. Effectiveness is doing the right things”. Effektivitet er grunnlaget for suksess – Produktivitet er en minimumsbetingelse for å overleve etter at suksess er oppnådd. Produktivitet handler om å gjøre ting riktig. Effektivitet er å gjøre de riktige tingene. – Peter Drucker (1977) BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 16 Om produktivitet og effektivitet … f.eks. god på salg, men selger feil produkter … f.eks. utvikler de riktige produktene, men vet ikke hvordan de skal … f.eks. ineffektiv prosjekt- selge dem organisasjon som utreder muligheten for en ny kullgruve som verden ikke trenger. BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 17 Budsjetter og bedriftens styringssløyfe BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 18 Ulike budsjetter Resultatbudsjettet Viser de budsjetterte inntekter, kostnader og resultat for budsjettperioden Likviditetsbudsjettet Viser de budsjetterte inn- og utbetalingene knyttet til inntektene og kostnadene for budsjettperioden Balansebudsjettet Viser de budsjetterte beholdningene ved utgangen av budsjettperioden; dvs. de finansielle konsekvensene av de beslutninger og forutsetninger som er tatt i de øvrige budsjettene BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 19 Kostnader oppfattes ofte som noe negativt. Men en bedrift skal ikke kutte kostnader for enhver pris. Uten kostnader vil bedriften nemlig ikke være i stand til å skape inntekter. BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 20 Bedriftsøkonomiske kostnader; flere innfallsvinkler … funksjon BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 21 Sunk Cost Det sentrale poenget er at når visse kostnader har påløpt og ikke kan reverseres, så er de irrelevante i videre økonomiske analyser. BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 22 Alternativkostnad («Opportunity Cost») Fritid (timer) Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse (altså nest beste). 12 Hvis du studerer ytterligere to timer, er alternativkostnaden 10 to timer med fritid som du ikke Produksjonen av et produkt påvirker den av lenger har andre produkter ved at førstnevnte legger 8 beslag på (de knappe) ressursene. All konsum og produksjon har derfor en alternativkostnad. Fordi vi har en knapphet av ressurser (for eksempel, tid og penger) må vi hele tiden foreta avveininger («trade-offs»). En økonom forsøker hele tiden å tenke på hva vi går glipp av når vi handler på bestemte måter? 2 4 Timer med studier BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 23 Arbeidskrav #3 Oppgave 1: a) Hvilke er de viktigste hovedfunksjonene i en større virksomhet? Velg gjerne en spesifikk bedrift som Yara, XXL, Norwegian (jfr. arbeidskrav #1) eller Møller Mobility Group (jfr. arbeidskrav #2) som «case», og bruk fagbegreper når du drøfter hvordan ulike funksjoner (f.eks. økonomi, markedsføring, logistikk, HR) kan samhandle for å skape verdi og støtte bedriftens overordnede strategi. b) List opp viktige aktiviteter under hver hovedfunksjon (eksempelvis ligger sentrale aktiviteter som regnskapsføring, likviditetsstyring og økonomisk rapportering under økonomifunksjonen og merkevarebygging og prisstrategier under markedsføringsfunksjonen). c) Hva menes med begrepet "verdiskaping" i en bedrift? Hvem er de viktigste interessentene som påvirkes av en bedrifts verdiskapning? d) Hvordan kan en bedrift håndtere avveininger mellom kortsiktige finansielle mål og langsiktige strategiske mål som bærekraft og innovasjon. Drøft kort hvilke økonomiske og strategiske hensyn ledelsen må ta for å balansere disse målene. Oppgave 2: Tidligere eksamensoppgaver relatert til økonomistyring Jeg minner om at temaer i obligatoriske innleveringsoppgaver ofte dukker opp på eksamen. Oppgavene i dette arbeidskravet er i så måte ikke noe unntak. BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 24 Forberedelse til neste forelesning (15/10) Reflekter og tenk på: … BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 25 Takk for i dag! Grensekostnad vs. gjennomsnittskostnad To direktører dro sammen på rypejakt en Eksempel med bilkostnader: Bilens totale kostnad er summen av høst, men hadde ikke den helt store renter, verdifall, drivstoff, forsikring, service, vask osv. I løpet av jaktlykken. I løpet av tre dagers jakt greide den ene direktøren å skyte en tiden du har eid bilen viser den totale kostnaden hver eneste eneste rype. Da de var på vei hjem igjen sa denne: "Når vi tar med reise og hotell, krone bilen har kostet deg. Gjennomsnittskostnaden kan du da har denne rypa kostet oss tre tusen ganske enkelt finne ved å dele totalkostnaden på kjørelengden. kroner". Men hva koster det å kjøre én ekstra kilometer? Hvis du har tatt "Da var det godt at vi ikke fikk flere ryper", svarte den andre. opp et billån i banken eller inngått en leasingkontrakt påløper rentekostnadene du må betale banken eller den månedlige leasingavgiften enten bilen står i garasjen eller om du bruker den. Når vi holder utenfor alle kostnader som ikke påvirkes av bruken, får vi kostnaden som vil påløpe hvis vi kjører bilen én ekstra kilometer («grensekostnaden»). Hvis du skal sammenligne kostnaden ved å bruke bilen din versus å bruke fly, tog, buss eller kanskje en eller annen form for delingsordning med noen andre, er det altså grensekostnaden du skal anvende. BUS101_Bedriftsøkonomiske sammenhenger s. 27