Atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom PDF

A"erdsforstyrrelser hos barn og ungdom 20.09.2024 Barne- og ungdomspsykiater og s2pendiat, Chris2ne Baalsrud Ingeborgrud Universitetet i Oslo Mål for forelesning: 1. Gjenkjenne mønster av symptomer som ved atferdsforstyrrelser 2. Kjenne til vikt...

A"erdsforstyrrelser hos barn og ungdom 20.09.2024 Barne- og ungdomspsykiater og s2pendiat, Chris2ne Baalsrud Ingeborgrud Universitetet i Oslo Mål for forelesning: 1. Gjenkjenne mønster av symptomer som ved atferdsforstyrrelser 2. Kjenne til viktige differensialtilstander og hyppige komorbide tilstander 3. Kjenne til viktige biopsykososiale risikofaktorer (predisponerende, utløsende og opprettholdende) 4. Kjenne til prinsipper for behandling Innhold Kort repetisjon: biopsykososial modell, multiaksial klassifisering og psykiatriske diagnoser Hva er forstyrret atferd? Aktuelle diagnoser Komorbiditet/differensialtilstander Epidemiologi Risikofaktorer Behandling Biopsykososial modell Alle vansker har biologiske, psykologiske og sosiale sider Modell for å identifisere Predisponerende faktorer Utløsende faktorer Opprettholdende faktorer Beskyttende faktorer hos barnet selv og dets miljø, av betydning for vanskene Mul8aksial klassifisering i BUP Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom/diagnose Akse 2: Spesifikke utviklingsforstyrrelser Akse 3: Psykisk utviklingshemming Akse 4: SomaOske Olstander Akse 5: Avvikende psykososiale forhold Akse 6: Global vurdering av funksjonsnivå (CGAS) Psykiatrisk diagnose – akse 1 Både ICD-10 og DSM-V inneholder deskriptive diagnoser Kun unntaksvis gis en årsaksforklaring i diagnosemanual Samling av symptomer som ofte er ytterpunkter i et spekter av fenomener som også kan være tilstede normalt Forts. psykiatrisk diagnose – akse 1 Forutsetter Mønster av symptomer, vanligvis med Varighet over tid Tilstedeværelse på tvers av situasjoner Funn Observasjoner eller andre kliniske funn som beskrives ved tilstanden Signifikant reduksjon av daglig fungering Aktuelle begreper aCerdsforstyrrelser Eksternaliserende a>erd/symptomer: A\erd eller symptomer som er synlig for omgivelsene, og brukes o]e om a\erd som oppleves negaOve av andre Inkl. symptomer på a?erdsforstyrrelser, ADHD og rusbruk Internaliserende symptomer: Følelsesmessige symptomer som nedstemthet og engstelse A>erdsproblemer: Eksternaliserende og normbrytende a\erd som oppleves problemaOsk av omgivelsene Innenfor eller utenfor diagnosDsk område Forstyrret aCerd Forstyrrelser og avvik må allOd vurderes opp mot det som er vanlig på ulike alderstrinn Forstyrret a\erd kan være del av det kliniske bildet ved alle psykiatriske lidelser Forstyrrelsens karakterisOka vil o]e være sentrale i den diagnosOske kartleggingen, f.eks. Olbaketrekning, uro, utagering, o.a. Når ser vi sinne/irritabilitet? -Som normalreaksjon -Ved slitenhet/søvnmangel -Ved vanskelig livssituasjon/somatisk sykdom -Ved engstelse/angst/usikkerhet -Etter alvorlige opplevelser/PTSD -Ved affektive lidelser/psykoser -Ved andre alvorlige psykiske lidelser -Ved atferdsforstyrrelser/hyperkinetisk forstyrrelse -Annet Forstyrret atferd – ved ulike aldre Barn: Ungdom: Protester Sinneutbrudd Alvorlig aggresivitet mot andre Aggresivitet Vold Lyving Kriminelle handlinger Stjeling Vagabondering Hærverk BrannsDJing Aktuelle diagnoser; ICD 10 / DSM-V ICD-10: DSM-V: (F90-F98) A)erdsforstyrrelser og Disorder Class: Disruptive, Impulse- følelsesmessige forstyrrelser som Control, and Conduct Disorders vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder F91 A?erdsforstyrrelser F91.0 A?erdsforstyrrelser begrenset Dl familien F91.1 Usosialisert a/erdsforstyrrelse Conduct disorder (CD) F92.2 Sosialisert a/erdsforstyrrelse F91.3 Opposisjonell a/erdsforstyrrelse Oppositional Defiant Disorder (ODD) F92 Blandede a?erdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser  Vanligvis beskrevet hos yngre barn enn Opposisjonell 9-10 år Kjennetegnes ved markert trass, atferdsforstyrrelse ulydighet og provoserende a\erd – F 91.3 O]e mest tydelig i samvær med voksne eller venner barnet kjenner godt  Sosialisert a+erdsforstyrrelse(F91.1) Usosialisert a+erdsforstyrrelse (F91.2) Begge Olstander kjennetegnes ved et gjentagende og vedvarende mønster av dyssosialt, aggressiv eller u\ordrende a\erd Usosialisert: Gjør de`e på egen hånd og mangler venner Sosialisert: Gjør de`e sammen med venner (gjenga\erd) Krav 8l diagnose Gjenta` og vedvarende anOsosial, aggresiv eller u\ordrende a\erd, med klare brudd på sosiale forventninger og normer i forhold Ol alder Mer alvorlig enn vanlige barnestreker eller opprørstrang i ungdomsår A\erdsmønster er vedvarende over seks måneder eller mer A\erdsforstyrrelser kan også være symptomaOsk for andre psykiatriske Olstander- som i så fall får forrang Enkeltstående anOsosiale handlinger er ikke nok Utredning Få informasjon fra flere kilder Observer og snakk med barnet Vurdere komorbide tilstander Vurdere generelle eller spesifikke lærevansker Informasjon om familie, skole og miljø Informasjon om sosiale relasjoner med jevnaldrende (mobbing/avvisning?) Differensialdiagnoser «Alle» barnepsykiatriske Olstander kan gi forstyrret a\erd: Tvangslidelser ADHD AuOsme Depresjon Fobier eller andre angsOlstander Kan man utelukke: Lavt evnenivå? SomaOsk sykdom? Omsorgsvikt? Rus? Komorbiditet Finner ikke bildedelen med relasjons-ID rId3 i filen. Finner ikke bildedelen med relasjons-ID rId3 i filen. ODD - Forekomst Finner ikke bildedelen med relasjons-ID rId3 i filen. Finn er ikke bilde delen med relasj ons- ID Forekomst - Barn i Bergen (Heiervang, E; 2007; Psychiatric Disorders in Norwegian 8-10-Year-Olds: An Epidemiological Survey of Prevalence, Risk Factors and Survey Use) Forts. forekomst 2-5 % av barn og ungdom har en atferdsforstyrrelse Kjønnsfordeling gutt:jente = 4:1 Høyere forekomst i byer enn på landsbygd I land med store sosiale skiller: Relatert til fattigdom, dårlige boforhold etc.  Risikofaktorer/modell for utvikling av a4erdsforstyrrelser Risikofaktorer i Barnets Jevnaldrende miljø følelser og med atferds- opplevelser vansker Risikofaktorer Atferds- Atferds- Risikofaktorer i samspill vansker hos vansker hos hos foreldre barn - foreldre barn ungdom Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet på skolen Fra Spender & Scott (1996)  Risikofaktorer/modell for utvikling av a4erdsforstyrrelser Risikofaktorer i Barnets Jevnaldrende miljø følelser og med atferds- opplevelser vansker Risikofaktorer Atferds- Atferds- Risikofaktorer vansker hos i samspill vansker hos hos foreldre barn barn - foreldre ungdom Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet på skolen Fra Spender & Scott (1996)  Risikofaktorer hos barnet Prematuritet Lavt evnenivå Utviklingsforstyrrelser Gjennomgripende (autisme) Spesifikke (språkforstyrrelser, lese-skrivevansker) Depresjon/affektiv lidelse Annen somatisk eller psykisk lidelse DMDD- Disruptive Mood Dysregulation Disorder (DSM-V)  Risikofaktorer/modell for utvikling av a4erdsforstyrrelser Barnets Jevnaldrende Risikofaktorer i følelser og med atferds- miljø opplevelser vansker Risikofaktorer Atferds- Atferds- Risikofaktorer vansker hos i samspill vansker hos hos foreldre barn barn - foreldre ungdom Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet på skolen Fra Spender & Scott (1996) Risikofaktorer hos foreldre Psykiske lidelser Far: Rusmisbruk Mor: Depresjon Dårlig utdannelse Lav inntekt Selv vokst opp i familie med lignende problemer  Risikofaktorer/modell for utvikling av atferdsforstyrrelser Risikofaktorer i Barnets Jevnaldrende miljø følelser og med atferds- opplevelser vansker Risikofaktorer Atferds- Atferds- Risikofaktorer vansker hos i samspill vansker hos hos foreldre barn barn - foreldre ungdom Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet på skolen Fra Spender & Scott (1996)  Risikofaktorer i samspill barn- foreldre Foreldrene mangler forståelse for hva som er vanlig for barn på ulike alderstrinn Inkonsistent mønster i barneoppdragelsen Fastlåst negaTvt mønster i interaksjon foreldre-barn (coercive paUern) Straffende foreldresTl Uenighet mellom foreldre (mariatal discord)  Risikofaktorer/modell for utvikling av a4erdsforstyrrelser Risikofaktorer i Barnets Jevnaldrende miljø følelser og med atferds- opplevelser vansker Risikofaktorer Atferds- Atferds- Risikofaktorer vansker hos i samspill vansker hos hos foreldre barn barn - foreldre ungdom Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet på skolen Fra Spender & Scott (1996) Risikofaktorer i miljø Dårlig bolig Andre med tilsvarende vansker Lite nettverk Mangel på støtte i omgivelsene Mangel på helsehjelp – for eksempel for foreldres psykiske lidelser  Risikofaktorer/modell for utvikling av a4erdsforstyrrelser Risikofaktorer i Barnets Jevnaldrende miljø følelser og med atferds- opplevelser vansker Risikofaktorer Atferds- Atferds- Risikofaktorer vansker hos i samspill vansker hos hos foreldre barn barn - foreldre ungdom Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet på skolen Fra Spender & Scott (1996) Barnets følelser og opplevelser NegaTve reaksjoner fra omgivelser ØNegaTvt selvbilde: Alt jeg gjør blir galt Ingen bryr seg om hva jeg gjør Ingen bryr seg om meg Det ny`er ikke hva enn jeg gjør  Risikofaktorer/modell for utvikling av atferdsforstyrrelser Risikofaktorer i Barnets Jevnaldrende miljø følelser og med atferds- opplevelser vansker Risikofaktorer Atferds- Atferds- Risikofaktorer vansker hos i samspill vansker hos hos foreldre barn barn - foreldre ungdom Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet på skolen Fra Spender & Scott (1996)  Risikofaktorer på skolen Lærevansker Utagering på skolen Skulking Mobbing  Risikofaktorer/modell for utvikling av a4erdsforstyrrelser Risikofaktorer i Barnets Jevnaldrende miljø følelser og med atferds- opplevelser vansker Risikofaktorer Atferds- Atferds- Risikofaktorer vansker hos i samspill vansker hos hos foreldre barn barn - foreldre ungdom Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet på skolen Fra Spender & Scott (1996) Jevnaldrende med atferds- vansker Samvær med andre med aZerdsproblemer øker risikoen for persisterende og økende problemer Særlig gjengTlhørighet kan være vikTg oppreUholdende faktor  Hvor skal behandling rettes? Risikofaktorer i Barnets Jevnaldrende miljø følelser og med atferds- opplevelser vansker Risikofaktorer Atferds- Atferds- Risikofaktorer vansker hos i samspill vansker hos hos foreldre barn barn - foreldre ungdom Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet på skolen Fra Spender & Scott (1996)  Hvor skal behandling reRes? Risikofaktorer i Barnets Jevnaldrende miljø følelser og med atferds- opplevelser vansker Risikofaktorer Atferds- Atferds- Risikofaktorer vansker hos i samspill vansker hos hos foreldre barn barn - foreldre ungdom Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet på skolen Fra Spender & Scott (1996) Behandling MulTmodal: Foregår på flere arenaer samTdig ut fra problemenes natur Må vare over Td Organiseres o]e med ansvarsgrupper Behandling Behandling av samtidige sykdommer/lidelser Avhjelpe sosiale vansker Avhjelpe foreldres psykiske/somatiske vansker Støttetiltak på skole Hjelp til kognitive strategier for positiv tenkning Trene foreldre i foreldrerollen Positiv aktivisering i gode miljøer Styrke gode relasjoner Eksempler på behandlingsprogrammer Programmer reUet mot foreldres samspill med barnet: «De utrolige årene» Parent Management Training Oregon (PMTO) Program som intervenerer på flere områder samTdig: MulOsystemic Therapy (MST) Prognose LeUe aZerdsvansker i barnealder er ikke sjeldent forbigående Ved alvorlige aZerdsvansker vil omlag 50 % ha kroniske problemer inn i voksen alder; Kriminalitet, rusmisbruk, depresjon, annen psykisk lidelse Oppsummering Vedvarende mønster med opposisjonell og/eller normbrytende aZerd gir mistanke om aZerdforstyrrelse Tilstanden ses o]e sekundær eller komorbid med andre psykiske lidelser hos barn og ungdom; utredning bør også kartlegge symptomer på annen psykisk lidelse, som ADHD og depresjon Risikofaktorer og oppreUholdende faktorer hos barnet selv, hos foreldre, på skole og i øvrig sosialt miljø bør kartlegges, og intervensjoner bør reUes mot flere arenaer samTdig Spørsmål?