Argumenterende tekster Quiz PDF

Hva er argumenterende tekster? For å forstå hva argumenterende tekster er, må vi først se på noen grunnleggende begreper. Hva er et argument? Et argument kan forklares som en begrunnelse som styrker eller svekker en påstand. Det er vanlig å tenke på argumenter som gode eller dårlige, framfor sa...

Hva er argumenterende tekster? For å forstå hva argumenterende tekster er, må vi først se på noen grunnleggende begreper. Hva er et argument? Et argument kan forklares som en begrunnelse som styrker eller svekker en påstand. Det er vanlig å tenke på argumenter som gode eller dårlige, framfor sanne eller usanne. Rollene i en argumentasjon Avsender er den eller de som forsøker å overbevise. Det kan være en butikkjede, en politiker eller en debattant i et kommentarfelt. For eksempel: Regjeringen. Mottaker er den eller de avsenderen forsøker å overbevise. Det kan være en enkeltperson, eller grupper med noe til felles, som alder, kjønn, bosted eller politisk tilhørighet. For eksempel: 10.-klassinger som skal velge utdanning. Formålet er det avsenderen ønsker å oppnå med teksten. Det kan være å få noen til å endre mening i en sak eller å selge en vare. For eksempel: å få flere til å velge yrkesfaglig utdanning. Budskapet er det avsenderen forsøker å overbevise mottakeren om. I debattinnlegg og diskusjoner kan vi kalle budskapet for hovedsyns punkt. Budskap og hovedsynspunkt kan enten stå skrevet direkte i teksten, eller det kan være summen av alle argumentene og begrunnelsene avsenderen kommer med. Et eksempel på hovedsynspunkt kan være: Vi har behov for flere fagarbeidere i framtida. Hvis du søker yrkesfag, er du sikret jobb i framtida. Det er viktig å forstå hvordan begrepene henger sammen: For å oppnå formålet med teksten må avsenderen ha klart for seg hvem som er mottakeren. Så må budskapet eller hovedsynspunktet presenteres på en måte som øker sjansen for at mottakeren handler som avsenderen vil. Hvis du er avsender, er det viktig at du er bevisst på hva som er formålet med teksten din. Du må formulere budskapet ditt og forsøke å tilpasse teksten og virkemidlene slik at du overbeviser mottakerne. Hvis du er mottaker, må du lese budskapet kritisk og reflektere over hvilke formål avsenderen kan ha med teksten. Hvis du skal analysere en tekst, er du i utgangspunktet verken avsender eller mottaker. Da skal du vurdere fra et nøytralt ståsted hvordan avsender går fram for å overbevise en mottakergruppe. I noen opp gaver kan du i tillegg bli bedt om å vurdere i hvilken grad det avsender gjør, virker. Hva slags tekster er argumenterende? Argumenterende tekster har som formål å overbevise en bestemt mottaker om noe. For å oppnå det bruker avsenderne forskjellige typer argumenter og påvirkningsmetoder. Argumenterende tekster kan grupperes etter hva som er hensikten med dem, med andre ord hva de forsøker å oppnå: Den første gruppa består av tekster som forsøker å overbevise mottakeren om et standpunkt i en sak, eller å få oppmerksomhet rundt et tema som er viktig for avsenderen. I skriftlig form tenker vi da særlig på forskjellige typer debattinnlegg, kommentarer og kommentarfelt på nett. I muntlig versjon finner vi appell, diskusjon og debatt. I diskusjon og debatt er det ofte en motpart som representerer et annet eller motsatt synspunkt. Den andre gruppa av argumenterende tekster er reklamer. Her har tekstene som formål å overbevise en målgruppe om å kjøpe avsende rens produkt eller idé. Produktreklame eller produktplassering er ment til å selge inn et produkt eller en merkevare. Hvis formålet er å skape endring i vaner eller ønsker hos en gruppe, kaller vi det holdningskampanjer. Hvis innholdet er ideologisk, bruker vi uttrykket politisk reklame eller propaganda. Mange vil i dag forbinde propaganda med manipulativ, usann eller ukritisk reklame. Noen reklamer er forkledd som andre typer tekster. Disse ser ved første øyekast ofte ut som informerende tekster. Først ved nærmere undersøkelse blir det tydelig at formålet er å påvirke mottakeren i en spesiell retning. Slike tekster regnes derfor som argumenterende, ikke informerende. Forkledd reklame kan se ut som fagartikler, pressemeldinger og nyhetsartikler. Tekster av denne typen skal etter krav fra Forbrukertilsynet merkes som reklame eller annonsørinnhold. Det er for å gjøre mottakerne oppmerksomme på at de blir utsatt for reklame. Den tredje gruppa består av noen typer formelle brev. I slike tekster er formålet å få gjennomslag for en sak, eller å overbevise en mottaker om å endre mening. Klager, søknader og anmodninger regnes under denne gruppa. Andre formelle tekster som referater, møteprotokoller og oppsigelser har ikke som formål å påvirke mottakeren, og regnes derfor ikke som argumenterende. Hva sier læreplanen? Læreplanen sier at du skal kunne gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster. I tillegg skal du kunne lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner. Det er viktig å understreke at dette betyr at du både skal kunne lage egne muntlige og skriftige tekster, og at du skal kunne analysere tekster andre har laget. Retorikk En avsender bruker forskjellige virkemidler for å overbevise mottakerne sine. Målet er å påvirke dem til å reagere slik avsenderen vil. For å oppnå en god effekt må avsenderen bruke virkemidler som appellerer til forskjellige sider hos mottakeren. Retorikk er en teori om hvordan man skal gå fram for å overbevise andre, og det er tre retoriske appellformer som beskriver forskjellige måter å overbevise på: Etos handler om talerens troverdighet. Avsenderen prøver å framtre som en mottakeren kan stole på, og samtidig vise god kunnskap og kompetanse om temaet. Jeg har reist rundt og sett konsekvensene av plastforurensing i havet med mine egne øyne. Logos handler om sakens innhold og å appellere til fornuft og logikk. Avsenderen bruker argumenter som virker sanne eller sannsynlige for mottakeren. Vi vet at det tar mange år før en plastflaske brytes ned i naturen. Dersom samme flaske isteden leveres til gjenvinning, vil den ha en nytteverdi, istedenfor å være en byrde.  Patos er å appellere til mottakerens følelser. Målet er å skape en reaksjon som får mottakeren til å velge slik avsender vil. Vi må tenke på at barna våre skal kunne stikke sine søte, små føtter i sanden uten å risikere å skjære seg på en gammel brusboks. De tre appellformene henger sammen og kan forsterke hverandre. Når du skal overbevise en mottaker, bør du derfor kombinere dem for å oppnå mest mulig effekt. Du vil for eksempel ikke framstå særlig troverdig dersom det du sier, ikke virker fornuftig eller logisk for mottakeren. Det vil også være vanskelig å overbevise en mottaker hvis mottakeren ikke får positive følelser eller sympati med deg eller saken din. Selv om det er vanlig å kombinere de tre appellformene, vil ikke alle tre være like framtredende i alle tekster. Avsenderen velger hvilke appellformer som skal ha hovedvekt, ut fra hva som passer til teksttypen, formålet og mottakere Etos: å framstå som troverdig Etos handler om å overbevise gjennom å vekke tillit hos mottakeren. Virkemidler som styrker etos, handler ofte om avsenderens evner, kvalifikasjoner eller dyktighet. VIRKEMIDLER FOR Å BYGGE ETOS Vise mottakeren at du vil det beste for dem Virke ekte, altså ikke utgi deg for noe du ikke er Vise at du kan faget eller temaet gjennom å bruke fagspråk og uttrykk riktig Vise til egne relevante erfaringer  Bruke yrkestitler eller andre utmerkelser som viser din kompetanse Bruke uniformer eller andre klær som passer i situasjonen Bruke et språk som passer i situasjonen Bruke stemmen bevisst og ha øyekontakt med publikum Innledende etos Hvis mottakeren kjenner til avsenderen fra før, kaller vi summen av disse forkunnskapene innledende etos. Det er altså troverdigheten en avsender har før argumentasjonen starter. Hvis du kjenner og liker en person fra før, er du mer positiv til nye produkter og ideer fra denne avsenderen. Møtet med avsenderen vil da enten styrke eller svekke innledende etos. Hvis du derimot ikke kjenner avsenderen fra før, vil førsteinntrykket danne grunnlag for hva du mener om vedkommende. Etter det vil argumentasjonen og hvordan avsender bygger etos, påvirke hvordan du oppfatter personen. Lånt etos I noen situasjoner kan du styrke din troverdighet gjennom å vise til andre kilder eller personer som mener det samme som deg. Når du viser til noen som mottakerne synes er flinke innen sitt felt, sier vi at du har lånt etos. Du virker da mer til å stole på fordi noen andre har et godt rykte eller er godt kjent. Et eksempel på lånt etos er hvis du hen- viser til en kjent idrettsutøver som får gode resultater gjennom å bruke samme treningsmetode som deg. Vær kritisk En person som ønsker å overbevise andre, vil alltid forsøke å framstå som en person med høy etos. Personen vil derfor kanskje velge å skjule informasjon om seg selv som ellers ville ha svekket denne troverdigheten. Derfor kan det være lurt å prøve å kartlegge og vurdere avsenderens bakgrunn, for å se om personen kan ha spesielle motiver, for eksempel et skjult ønske om å selge mer av et produkt. Å bruke begrepet etos i egne tekster Etos handler alltid om hvor troverdig avsenderen er. Når vi skal vurdere og kommentere etos, er vi opptatt av hva i teksten eller talen som styr- ker eller svekker avsenderens troverdighet. Det er også mulig å svekke andres etos for å styrke sin egen. Da er poenget å framheve en mangel på enten troverdighet eller kompetanse hos motparten for å svekke verdien av argumentasjonen de kommer med. Hvis dette gjøres på en saklig og god måte, kan det være et godt virkemiddel i en diskusjon. Pass på å unngå personangrep. Det er en form for hersketeknikk der du fokuserer på en persons utseende, kjønn, religion, legning eller andre trekk som ikke er relevante for saken. Logos: å argumentere ved å appellere til mottakerens fornuft For at mottakeren skal tro på budskapet, må det avsenderen sier, virke fornuftig og sannsynlig. I noen tilfeller dreier det seg om å vise til allmennkunnskap, med andre ord informasjon vi forventer at mottakeren allerede har. I andre tilfeller trekker man inn ukjente argumenter, og underbygger dem med begrunnelser og fakta. Logosargumentasjon er «åpen argumentasjon». Det vil si at argumentet uttrykkes klart og tydelig ved å komme med en påstand, og begrunne hvorfor man mener denne påstanden er riktig. VIRKEMIDLER SOM STYRKER LOGOS I EN TEKST Referere til forskning og statistikk som underbygger poengene du kommer med Legge fram informasjon som virker sannsynlig og riktig for tilhørerne Vise til informasjon som er allment kjent og akseptert Bruke parallellargumentasjon gjennom å sammenligne ditt forslag med et dårligere alternativ Bruke kontrast ved å peke på to motsatte løsninger, og vise hvorfor A er bedre enn B for mottakeren Sammenligne med tidligere, lignende hendelser eller situasjoner og vise hva de har ført til Vær kritisk Forskning, statistikk og undersøkelser kan manipuleres for å gi et skjevt bilde av noe. Det er derfor viktig å huske på å være kritisk til hvilke kilder som blir brukt av avsenderen, og hvordan de brukes. Stråmannsargumentasjon er et uttrykk for å tillegge motparten en mening den ikke har, for så å argumentere mot den meningen isteden- for det motparten egentlig har sagt. Dette er en avledningsmanøver. Hensikten er å tilbakevise meningene man sier motstanderen har, for å framstå som vinneren av diskusjonen. Derfor er kildekritikk viktig. Å bruke begrepet logos i egne tekster Logos handler om teksten, og i hvor stor grad innholdet og argumentene virker sannsynlige, fornuftige eller beviselige. Vi sier ikke at forfatteren har logos, men heller at forfatteren bruker logosargumentasjon. Patos: å argumentere gjennom Å vekke følelser hos mottakeren For å skape engasjement og interesse for en sak eller et produkt er det viktig å vekke følelser hos mottakerne. Argumentasjon som får fram følelser som glede, sinne, stolthet eller frykt gjør mottakerne mindre kri- tisk innstilt til det de blir fortalt. Målet er å appellere til en følelse som får mottakerne til å gjøre slik avsenderen vil. Patosargumentasjon er «skjult argumentasjon». Det vil si at du for- søker å overbevise uten å komme med en direkte begrunnelse for en påstand, men heller gjennom å skape en reaksjon hos tilhørerne. Hvis temaet er mobbing, kan du for eksempel si at mobbing dreper gleden i noens liv. Det er et språklig bilde som vekker følelser hos tilhørerne VIRKEMIDLER SOM STYRKER PATOSAPPELL I EN TEKST Bruke eksempler som vekker følelser som sinne, sympati, stolthet eller glede hos tilhørerne Henvende deg direkte til mottakeren ved å bruke et personlig pronomen som du, deg eller vi. Dette forsterker følelsen av samhørighet. Komme med gode historier, eksempler og bilder som gjør at mottakeren lever seg inn i argumentet. Dette gjør at poengene blir mer engasjerende og samtidig enklere å huske.  Uttrykke følelsen du ønsker å vekke hos mottakeren, gjennom kroppsspråk, dersom det er en muntlig situasjon Bruke utropstegn, spørsmålstegn og store bokstaver i tekst Vær kritisk Følelser hemmer den kritiske sansen. Det er ofte derfor ekstra viktig å være kildekritisk og vurdere hva avsenderen ønsker å oppnå. Husk også på at overdrevet bruk av følelser i en tekst ofte kan få teksten til å virke humoristisk eller som en parodi. Det kan ødelegge troverdigheten til avsenderen og argumentasjonen til teksten.