Kro 1014 Past Paper PDF - Norwegian Bokmål

Innholdsfortegnelse {#innholdsfortegnelse.Overskriftforinnholdsfortegnelse} =================== [[Kro 1014] 1](#kro-1014) [[Stikkord] 1](#stikkord) [[Mål orienterings teorien] 2](#m%C3%A5l-orienterings-teorien) [[Selvbestemmelses teori] 4](#selvbestemmelses-teori) [[Bevegelsesglede] 5](#bevegel...

Innholdsfortegnelse {#innholdsfortegnelse.Overskriftforinnholdsfortegnelse} =================== [[Kro 1014] 1](#kro-1014) [[Stikkord] 1](#stikkord) [[Mål orienterings teorien] 2](#m%C3%A5l-orienterings-teorien) [[Selvbestemmelses teori] 4](#selvbestemmelses-teori) [[Bevegelsesglede] 5](#bevegelsesglede) [[Kroppsliglæring] 6](#kroppsligl%C3%A6ring) [[Target] 7](#target) Kro 1014 ======== Skriftlig skole eksamen Hvem har vært med å unnervist. stig - Dans oppgaver - Fysisk aktivitet og helse - Spiseforstyrrelser - Selvbestemmelses teori - Motivasjons teori - Kjønnsforskjeller - Intensitet - Kroppspress - Omvent undervisning - Parkor - BEVEGELSESGLEDE!!!! - Hva er kropslig læring -- fagartikkel hva kropslig læring egentlig er - Se på læreplan i kroppsøving, kjerneellement bevegelse og kropslig læring. Se på emneplan Stikkord ======== Kropslig læring Motivasjonsteori Selvbestemmelseteori Kroppspress Etniske og kjønnsfordeler Alternative bevegelsesaktiviteter ( tennis, badmington balsidighet Fysisk aktivitet og helse ( spesifikt om helse, forebyggende helsearbeid. Spiseforstyrelse Mål orienterings teorien ======================== La oss bryte ned dette i forståelige deler, med fokus på teoriene og hvordan de kan anvendes i kroppsøvingsfaget: **1. Målorienteringsteorien** Målorienteringsteorien handler om hvordan ulike typer mål påvirker motivasjonen og innsatsen til elever: - **Mestringsmål**: Fokus på egen læring og utvikling. Elever med mestringsmål er motivert av å forbedre egne ferdigheter og oppleve mestring. Dette er ofte knyttet til indre motivasjon. - **Prestasjonsmål**: Fokus på å vise seg bedre enn andre eller unngå å fremstå som svak. Elever med prestasjonsmål er ofte motivert av ytre faktorer, som anerkjennelse eller unngåelse av kritikk. **Hvordan bruke teorien i kroppsøving?** - Oppmuntre til mestringsmål ved å fokusere på prosessen, ikke resultatet. - Tilrettelegg for individuelle målsettinger der elevene konkurrerer mot seg selv, ikke mot andre. **2. Selvbestemmelsesteorien (SDT)** Denne teorien (Deci & Ryan) forklarer hva som driver indre motivasjon og hvordan miljøet kan støtte eller hindre dette. De tre grunnleggende psykologiske behovene er: **Autonomi:** - Behovet for å føle valgfrihet og kontroll over egne handlinger. - Hvordan støtte dette som lærer: Gi elevene valg i aktiviteter, la dem være med på å bestemme og unngå kontrollerende språk. **Kompetanse:** - Behovet for å føle mestring og tro på egen evne til å håndtere utfordringer. - Hvordan støtte dette som lærer: Tilpass aktiviteter slik at alle opplever mestring, gi konstruktiv tilbakemelding og oppmuntre til progresjon. **Sosial tilhørighet:** - Behovet for å føle seg akseptert og en del av et fellesskap. - Hvordan støtte dette som lærer: Skap et trygt og inkluderende miljø hvor elevene føler seg sett, hørt og verdsatt. **Motivasjonsformer i SDT**: - **Indre motivasjon**: Deltakelse fordi aktiviteten er gøy og meningsfull i seg selv. - **Ytre motivasjon**: Deltakelse fordi det forventes eller gir belønning/unngår straff. Ytre motivasjon kan graderes: - **Ytre regulering**: Deltar kun for å unngå straff eller for å oppnå en belønning. - **Introjeksjon**: Deltar for å unngå dårlig samvittighet eller for å oppfylle andres forventninger. - **Identifisert regulering**: Forstår viktigheten av aktiviteten og deltar for å nå egne mål. - **Integrert regulering**: Aktiviteten er i tråd med egne verdier og oppfattes som en del av ens identitet. **3. Diskusjonsspørsmål** **1. Hvilke faktorer er viktig for å være indre motivert?** - Aktiviteten må være gøy og gi mestringsfølelse (kompetanse). - Elevene bør oppleve valgfrihet og autonomi i aktivitetene. - Det sosiale miljøet bør være støttende og inkluderende (tilhørighet). **2. Er det nyanser mellom indre og ytre motivasjon?** Ja, motivasjon kan sees som et kontinuum: - Elever kan delta på grunn av **ytre press** (straff eller belønning), som er lav motivasjon. - Elever kan delta fordi de **ser verdien** av aktivitetene (identifisert regulering), som nærmer seg indre motivasjon. I praksis ser man ofte elever med ulik motivasjon: - Noen er motvillige og skjønner ikke poenget (amotivert). - Andre er drevet av press fra foreldre/lærere (introjeksjon). - Noen er der fordi de har satt seg mål, som å bli bedre eller sunnere (identifisert/integrert regulering). - Enkelte er fullt ut indre motivert fordi de elsker å være i aktivitet. **3. Hvordan øke indre motivasjon i kroppsøving?** - **Lærerrolle**: Vær støttende, forståelsesfull og oppmuntrende. Unngå kontrollerende språk. - **Metode**: - Bruk autonomistøttende metoder som gir elevene valgfrihet. - Tilpass aktiviteter til elevenes ferdighetsnivå for å sikre mestring. - **Innhold**: - Velg aktiviteter som er morsomme, varierte og relevante for elevene. - Bruk lagspill og samarbeid for å fremme sosial tilhørighet. **4. Hva gjør kroppsøvingslæreren for å støtte de psykologiske behovene?** - **Autonomi**: Gi elevene valg (f.eks. aktivitetstype eller hvordan de vil oppnå målene). - **Kompetanse**: Tilpass oppgaver og gi tilbakemelding som fremhever fremskritt. - **Tilhørighet**: Bygg et støttende miljø der elevene føler seg trygge og inkludert. Disse tiltakene legger til rette for at elevene kan oppleve indre motivasjon, noe som er nøkkelen til bevegelsesglede og livslang fysisk aktivitet. Selvbestemmelses teori ====================== **Selvbestemmelsesteorien (Self-Determination Theory, SDT)**, utviklet av Deci og Ryan, er en motivasjonsteori som fokuserer på hvordan menneskers motivasjon påvirkes av tilfredsstillelsen av tre grunnleggende psykologiske behov: 1. **Autonomi**: Behovet for å oppleve selvstendighet og valg i handlinger. Når elever får frihet til å ta egne valg i kroppsøving, føler de større eierskap til aktiviteten, noe som fremmer indre motivasjon. 2. **Kompetanse**: Behovet for å føle mestring og effektivitet. Elever som opplever at de kan utvikle ferdigheter og lykkes i kroppsøvingstimene, føler seg mer motiverte. 3. **Sosial tilhørighet**: Behovet for å føle seg tilknyttet og akseptert av andre. Et trygt og inkluderende miljø styrker elevens engasjement og glede i faget. **Motivasjonstyper i SDT** Motivasjon plasseres på et kontinuum fra **indre motivasjon** til **ytre motivasjon**, og videre til **amotivasjon**: - **Amotivasjon**: Eleven ser ingen verdi i aktiviteten, f.eks. «Jeg skjønner ikke hvorfor jeg må delta.» - **Ytre motivasjon** (flere reguleringer): - **Ytre regulering**: Handlinger utføres for å unngå straff eller oppnå belønning. - **Introjeksjonsregulering**: Handlinger er styrt av skyldfølelse eller skam. - **Identifisert regulering**: Eleven forstår og aksepterer verdien av aktiviteten. - **Integrert regulering**: Aktiviteten er fullt integrert i egne verdier og mål. - **Indre motivasjon**: Handlinger utføres fordi de er interessante og tilfredsstillende i seg selv. **Hvordan fremme indre motivasjon i kroppsøving?** For å øke indre motivasjon bør kroppsøvingslæreren: - **Tilfredsstille grunnleggende behov**: - **Autonomi**: Gi elevene valg (eks. type oppvarming eller øvelser) og bruke ikke-kontrollerende språk. - **Kompetanse**: Sørge for progresjon, tydelige mål og mestringsopplevelser. - **Tilhørighet**: Skape trygghet og samarbeid i klassen. - **Struktur og støtte**: - Klare forventninger, planer og veiledning. - Tålmodighet og støtte til elevenes læringsprosess. - **Lærerrolle**: - Være en støttende og forståelsesfull lærer som bygger relasjoner. - Anerkjenne elevenes synspunkter og følelser. **Diskusjonspunkter** 1. **Hva kreves for indre motivasjon?** - Glede i aktiviteten, mestring, frihet til valg og sosial trygghet. 2. **Motivasjonskontinuum**: - Mellom ytre og indre motivasjon ligger grader som introjeksjon og identifisert regulering. Eksempel: En elev kan delta fordi de føler skyld (ytre) eller fordi de ser verdien i kroppsøving for helsen sin (identifisert). 3. **Lærerens rolle**: - Oppmuntre til valg, skape et inkluderende miljø, legge til rette for mestring og anerkjenne elevenes innsats. Bevegelsesglede =============== **Bevegelsesglede** handler om gleden og tilfredsstillelsen ved å være i fysisk aktivitet, uavhengig av prestasjon eller ytre krav. Det er en subjektiv opplevelse som kan være forskjellig fra person til person, men kjennetegnes ved en positiv følelsesmessig respons på bevegelse og fysisk aktivitet. I kroppsøving er bevegelsesglede en sentral målsetting, både for å fremme helse og trivsel, og for å inspirere til en aktiv livsstil. **Perspektiver på bevegelsesglede:** 1. **Idrettspsykologisk perspektiv**: - Bevegelsesglede knyttes til opplevelsen av **kompetanse**, **kontroll**, og **selvbestemmelse**. - Fire faktorer påvirker bevegelsesglede: - **Indre prestasjonsrelaterte faktorer** (eks. mestring). - **Ytre prestasjonsrelaterte faktorer** (eks. sosial anerkjennelse). - **Indre ikke-prestasjonsrelaterte faktorer** (eks. følelsesmessig glede). - **Ytre ikke-prestasjonsrelaterte faktorer** (eks. sosialt fellesskap). 2. **Sosiokulturelt perspektiv**: - Bevegelsesglede oppstår i et samspill mellom individet og dets sosiale og kulturelle omgivelser. For eksempel, glede av å delta i en kroppsøvingstime avhenger av miljøet og samspillet med andre. 3. **Eksistensielt perspektiv**: - Bevegelsesglede ses som en kroppsliggjort erfaring med egenverdi. - Den kan gi en \"godfølelse\" eller opplevelse av mening, selv når fysisk aktivitet er krevende. **Bevegelsesgledens betydning i kroppsøving:** - **Egenverdi**: Elevene opplever det som gøy å være i bevegelse, noe som bidrar til trivsel og energiutløsning. - **Instrumentelt perspektiv**: Bevegelsesglede brukes som et middel for å fremme en aktiv livsstil og forebygge livsstilssykdommer. - **Inkludering**: Kroppsøving gir elever som kanskje strever i teoretiske fag, en arena for mestring og trivsel. **Hvordan tilrettelegge for bevegelsesglede:** 1. **Differensiering**: Tilpass aktiviteter slik at de møter elevenes ulike interesser og nivåer. 2. **Inkluderende miljø**: Skap trygghet og aksept for at det er lov å feile. 3. **Variasjon**: Tilby et bredt spekter av aktiviteter som dans, friluftsliv, leik, idrett og alternative bevegelsesformer. 4. **Medbestemmelse**: Lytt til elevenes ønsker og gi dem valgmuligheter. 5. **Støttende lærerrolle**: Oppmuntre til prøving og mestring, og bidra til at elevene opplever mestring og glede. Bevegelsesglede handler altså om å finne mening og glede i fysisk aktivitet på måter som inspirerer til deltakelse og engasjement over tid. Kroppsliglæring =============== **Hva menes med kroppslig læring?** Kroppslig læring refererer til prosessen der individer lærer gjennom kroppen i bevegelse, og ikke bare tilegner seg ferdigheter, men også opplever, reflekterer og uttrykker mening knyttet til bevegelse. Dette inkluderer både motorisk utvikling og opplevelser, tanker og følelser knyttet til bevegelsesaktivitetene. Gjennom kroppslig læring blir kroppen både et verktøy og en arena for læring, hvor elevene sanser, handler og opplever meningsfulle erfaringer i samspill med andre og miljøet rundt seg. **Hovedpunkter om kroppslig læring:** 1. **Kroppslig læring og læreplanen:** - Kroppslig læring har blitt sentral i kroppsøvingsfaget gjennom fagfornyelsen og kjerneelementet \"Bevegelse og kroppslig læring\". - Elevene skal 'ikke bare øve og tilegne seg ferdigheter, men også legge merke til og uttrykke erfaringer fra aktiviteter. 2. **Kroppen som kunnskapsobjekt:** - Kroppslig læring omfatter praktisk kunnskap, hvor læring skjer gjennom handling og erfaring i stedet for teoretisk forståelse alene. - Eksempel: Elevene lærer innsidespark gjennom både forklaringer og praktisk utførelse, med fokus på opplevelsen og mestringen av bevegelsen. 3. **Meningsdannelse:** - Kroppslig læring inkluderer refleksjon rundt opplevelser, både positive (glede og mestring) og utfordrende (slit og motstand). - Elevene skal lære å sette ord på sine erfaringer, som gir en dypere forståelse av betydningen av fysisk aktivitet i eget liv. 4. **Sosiokulturelle og eksistensielle dimensjoner:** - Bevegelsesaktiviteter er kulturelt betinget og kan variere mellom samfunn og tradisjoner. - Læringen knyttes til elevenes identitet og selvforståelse, hvor de oppdager hvordan kroppen er en del av både det individuelle og det sosiale. **Hvordan undervise i kroppslig læring?** 1. **Variasjon og inkludering:** - Legg opp til et mangfold av aktiviteter som appellerer til ulike elever og gir mulighet for å oppleve mestring og mening. - Eksempler: Lek, friluftsliv, dans, alternative bevegelsesformer. 2. **Tilpasset undervisning:** - Differensier oppgaver og utfordringer slik at alle elever, uansett ferdighetsnivå, kan delta og oppleve bevegelsesglede. - Tenk helhetlig: Tilrettelegg for at både ferdigheter og refleksjon rundt opplevelser står sentralt. 3. **Elevinvolvering:** - Gi elevene rom til å påvirke aktivitetene og reflektere over sine erfaringer. - Hør på elevenes meninger om hva som gir dem glede og utfordringer i kroppsøving. 4. **Betydningen av erfaring:** - Inkluder aktiviteter som gir mening utover det rent prestasjonsfokuserte, slik at elevene ser verdien av fysisk aktivitet i sitt eget liv. - Eksempel: Fokus på samarbeid og sosialt fellesskap kan være like viktig som tekniske ferdigheter. **Livslang bevegelsesglede** Livslang bevegelsesglede handler om å inspirere elevene til å finne aktiviteter de vil fortsette med gjennom hele livet. Dette krever at læreren legger opp til allsidige og inkluderende aktiviteter som ikke bare fokuserer på prestasjon, men på opplevelsen og meningen med å være i bevegelse. Bevegelsesglede er tett knyttet til kroppslig læring fordi det handler om å oppleve gleden av å være i aktivitet, kjenne etter i kroppen, og finne noe som gir varig mening. **Eksempler fra praksis:** - Organisere felles turer i naturen for å koble fysisk aktivitet til opplevelsen av fellesskap. - Bruke leker og kreative aktiviteter for å fremme nysgjerrighet og lyst til å bevege seg. - Skape en trygg arena der det er lov å prøve, feile og lykkes. Ved å fokusere på kroppslig læring og bevegelsesglede, kan kroppsøving som fag bidra til elevers helse, selvbilde og motivasjon til en aktiv livsstil. Target ====== I dette utdraget refererer **\"target\"** til fokuspunkter eller hovedområder som utforskes i relasjon til elevenes erfaringer og læreres perspektiver innenfor kroppsøving. Hver \"target\" representerer et spesifikt tema eller aspekt ved undervisningen som diskuteres gjennom elevenes sitater og lærernes refleksjoner. For eksempel: 1. **Target 1** - *Intervjuer med elever og toppidrettslærere*:\ Dette ser ut til å være introduksjonen til det empiriske materialet -- data samlet inn gjennom intervjuer. 2. **Target 2** - *Task, valg av aktiviteter*:\ Her fokuseres det på variasjon i aktiviteter og elevenes erfaringer knyttet til motivasjon og engasjement. Sitater fra elever (som Espen og Frida) illustrerer betydningen av variert undervisning. 3. **Target 3-21** (og videre):\ Resten tar for seg ulike temaer som gruppedynamikk, vanskelighetsgrad, konkurranseinstinkt, betydningen av ros, medbestemmelse, evaluering, tid til mestring, og relasjonen mellom elev og lærer. Hvert \"target\" representerer en konkret dimensjon av undervisning i kroppsøving, belyst gjennom både elev- og lærerperspektiver. **Teksten handler** om hva som gjør kroppsøvingsfaget motiverende og lærerikt for elever, og hvordan lærere kan legge til rette for en bedre opplevelse. Det fokuserer på flere viktige områder: 1. **Variasjon i aktiviteter:**\ Elever liker kroppsøvingstimer som har variasjon. Hvis aktivitetene er de samme over lengre tid, mister de ofte motivasjonen. En god balanse mellom kjente øvelser og nye utfordringer gjør det morsommere og mer lærerikt. 2. **Samarbeid og lagånd:**\ Mange elever trives med aktiviteter hvor de kan jobbe sammen og oppnå noe som et lag. Samarbeid gir en følelse av fellesskap og gjør kroppsøvingen mer spennende. Hvis aktivitetene er for individualistiske eller for seriøse, kan det derimot skape konflikter og stress. 3. **Tilpasning av vanskelighetsgrad:**\ Elevene mister motivasjonen hvis en aktivitet er for vanskelig eller for lett. For eksempel kan noen gi opp hvis de ikke får til en øvelse, mens andre blir lei hvis det ikke er utfordrende nok. Læreren bør finne en god balanse som gir alle en følelse av mestring. 4. **Klar og praktisk instruksjon:**\ Elever lærer best når læreren gir korte og tydelige beskjeder, og viser hva som skal gjøres. Å få tilpasset hjelp underveis gjør at alle kan være med og forstå. 5. **Elevmedvirkning:**\ Elever setter pris på å bli hørt og involvert i planleggingen av timene. Når de får bidra med ideer, føler de mer eierskap til undervisningen. Men hvis læreren ikke følger opp forslagene deres, kan det oppleves som demotiverende. 6. **Ros og tilbakemeldinger:**\ Elevene ønsker at læreren gir anerkjennelse for innsatsen deres, ikke bare ferdighetene. Å få ros for å prøve sitt beste gir motivasjon og mestringsfølelse. Mange foretrekker individuell ros fremfor å bli roset foran hele klassen, da det kan føles pinlig. 7. **Rettferdig gruppedeling:**\ Elever liker ikke å dele seg inn i grupper selv, fordi det kan føre til at noen føler seg utelatt. De foretrekker at læreren gjør dette for å sikre at lagene blir jevne og inkluderende. 8. **Tid til mestring:**\ Det er viktig at elevene får nok tid til å lære og mestre en aktivitet, uten at det blir for mye tid som fører til kjedsomhet. Læreren bør justere aktivitetsvarigheten etter hvordan elevene responderer. **Hva betyr dette for kroppsøving?** For at kroppsøving skal oppleves som motiverende og lærerikt, må læreren finne en balanse mellom variasjon, utfordring, og tilpasning. Elever vil bli sett og anerkjent for innsatsen sin, samtidig som de ønsker at timene skal være inkluderende og rettferdige. Dette viser hvor viktig det er å skape et trygt og positivt miljø som både gir rom for fysisk læring og sosialt samspill.