Kapittel 8-10: Valutakurs og Pengepolitikk (PDF)

Kursen mellom to valutaer kalles **bilaterale valutakurser** Kursen mellom flere valutakurser kalles **multilaterale valutakurser,** Den **effektive importveide valutakursen** heter **i-44** den måler hvordan kronen gjør det mot de 44 fire valutaene vi handler mest med. Når kronen blir mindre ver...

Kursen mellom to valutaer kalles **bilaterale valutakurser** Kursen mellom flere valutakurser kalles **multilaterale valutakurser,** Den **effektive importveide valutakursen** heter **i-44** den måler hvordan kronen gjør det mot de 44 fire valutaene vi handler mest med. Når kronen blir mindre verdt **depresieres** den, og hvis den stiger **appresierer** den Frem til 1971 hadde Norge en **Fast valutakurs** det innebar at det var en fast valutakurs i forhold til hverandre. For at dette systemet skulle fungere måtte Norges bank **intervenere,** kjøpe og selge norske kroner for å holde kursen stabil. Selv om myndighetene fører en politkk med fast valutakurs kan de endre kursmålet. Da **devalueres** valutaen, hvis valutaen blir mer verdt **revalueres** den. Fra 1992 til 2001 var målet en **stabil kronekurs,** dette går utpå at sentralbanken prøver å holde til viss kurs og hvis den ikke er det øker de renten. I dag har Norge en **flytende valutakurs**, da bestemmes valutakursen av **tilbud og etterspørsel** og sentralbanken vil vanligvis ikke gjøre noe for å påvirke prisen Norges bank vil heller ikke bruke renten til å holde renten stabil. Mål om **2% inflasjon** i året. Importører tilbyr norske kroner for å kjøpe utendlaske varer, mens ekspotører etterspør norske kroner ettersom de vil veksle fra utendlaske valutaer som de har fått for varene sine til norske kroner Andre aktører handler med valuta fordi de vil investere eller låne i andre land. For eksempel oljefondet, de må selge norske kroner for å kjøpe utenlandske aksjer. Andre handler i valuter fordi de tror den vil gå opp i verdi, denne type handel kalles valutaspekulasjon. **Renten** spiller også en viktig rolle, dette er fordi store eksportbedifter som har store inntekter i forskjellige valutaer vil holde den valuten som har høyest rente. Følgene for at kronen depresierer er at utenlanske varer blir dyrere, dette fører ofte til at vi velger norske varer ettersom disse har blitt mer **konkuransedyktige,** igjen gjør dette at når kronen depriserer følger importen også. Norske varer vil også bli billigere og vil vi **ekspotere mer.** Dermed vil handelsbalansen styrke seg. En nedside med at kronen depresierer er at **importvarer** blir dyrere og dermed vil også inflasjonen stige. Er økningen stor nok kan føre til at norske arbeidstakere vil kreve høyere kompensasjon. I verstefall kan en kronesvekkelse på 10% føre til at norske priser og lønnsvekst også øker med 10%. det vil igjen resultere i høyere prisstigning. Da blir norske produkter like dyre som før for utenlandske kunder. Og da vil de andre virkningene forsvinne på økonomien unntatt prisveksten **Valutasikring** innebærer at en bedrifter kjøper eller selger valuta på forhånd, for å reduserer eller fjerne risikoen for framtidige tap dersom valutakursen endres. **Reallønnen** er målt I forhold til prisnivået. Økt reallønn betyr økt **kjøpekraft** **Realrenten=**nominell rente-inflasjon **Inflasjon** er en vedvarende stigning i prisnivået. Et fall i prisene kalles **Deflasjon** Når noen produkter stiger mer i pris enn andre, sier vi at det skjer en endring i de relative prisene. Produktene som tiger mest i pris, er blitt **relativ dyrere**, mens de som stiger minst, blir **relativ billigere** **Konsumprisindeksen (KPI)** viser prisutviklingen for varer og tjenester som brukes av private husholdninger **YAE:** samme som **KPI,** men uten energi og avgifter Penger har tre funksjoner: som **betalingsmiddel for økonomiske transaksjoner**, som **målemiddel** for priser og som **verdioppbevaring** **Pengemengden** tilsvarer de verdier husholdninger og bedrifter har i penger, dvs i sedler, mynter og bankinnskudd **Renten** er prisen på penger. Hvis du ønsker å kjøpe noe, men ikke har penger **Aktiva typer** Ulike typer verdipapirer, som for eksempel aksjer, rentepapirer og eiendom. **Avkastning** Det man tjener på en økonomisk investering i en gitt periode. **Betalingsmidler** Penger i form av kontanter eller kontopenger. **Byttesamfunn** Et samfunn der en må bytte til seg varer, mot andre varer. Denne type handel ble benyttet før pengeenheten ble innført som et byttemiddel. **Bærekraftig vekst** Økonomisk vekst som oppnås gjennom å ivareta dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. **Deflasjon** Vedvarende fall i det generelle prisnivået. **Ekstraordinære lån til bankene (F-lån)** Norges Bank kan tilby bankene lån for å tilføre likviditet til. **Finansielle ubalanser** Ubalanser i det finansielle systemet som skaper forstyrrelser i økonomien. Dette kan ha negative følger for økonomisk vekst og velferd. **Finansiell institusjon** Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet. Dette kan være for eksempel banker. Norges Bank er en finansiell institusjon som tilbyr banktjenester til bankene. **Finansiell stabilitet** Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust overfor forstyrrelser i økonomien, og sikrer økonomisk vekst og velferd. Det er viktig for at vi skal kunne betale, spare og låne penger. **Finanspolitiske virkemidler** Samlebetegnelse for myndighetenes bruk av skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktiviteten i økonomien. **Fleksibelt inflasjonsmål** I Norge har vi et fleksibelt inflasjonsmål på 2%. Det betyr at vi ønsker en lav og stabil prisøkning som skal ligge på omtrent 2% i året. Vi kan likevel tillate at inflasjonen avviker noe fra målet, dersom det er andre forhold som burde prioriteres i lys av dagssituasjonen, som produksjon eller sysselsetting. **Handlingsregelen** Retningslinjer som skal sikre at vi ikke skal bruker mer enn 3% av Oljefondets verdi i året for å dekke statens underskudd. Disse 3 prosentene tilsvarer den forventede avkastningen på fondet i løpet av et år. **Handlingsrommet til Norges Bank** I hvilket omfang Norges Bank har mulighet til å benytte seg av pengepolitiske virkemidler for å stabiliserer den norske økonomien. **Inflasjon** Vedvarende økning i det generelle prisnivået. **Investering** Plassering av kapital i varige aktivatyper, som for eksempel aksjer, eiendom og rentepapirer Investor En person eller en bedrift som plasserer kapital i ulike aktivatyper, som for eksempel aksjer, rentepapirer eller eiendom. **Konjunkturer** Svingninger i aktivitetsnivået i økonomien, altså svingninger i BNP. Når BNP er høyere enn normalt, er vi i en høykonjunktur. Dersom BNP er lavere enn normalt, er vi i en lavkonjunktur. **Likviditet** En person eller en bedrifts betalingsevne, det vil si evnen til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall**.** **Långiver i siste instans** Norges Bank kan tilføre ekstra likviditet til banksystemet ved å gi ut ekstraordinære lån til bankene i krisetider. Dette bidrar til å forhindre at finansielle problemer sprer seg, og hindrer at en større krise oppstår. **Oljefondet** Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, er et fond som er opprettet for å sikre at også fremtidige generasjoner vil nyte godt av statens oljeinntekter. **Penger** Penger er ethvert godtatt betalingsmiddel. Penger har tre funksjoner. De brukes som betalingsmiddel, målestokk og som verdioppbevaring. **Pengepolitiske virkemidler** Virkemidler sentralbanken har til å påvirke aktiviteten i økonomien, med hensyn til målene som er satt for pengepolitikken. Det viktigste pengepolitiske virkemiddelet til Norges Bank er styringsrenten. **Relative priser** Hva en vare er verdt i forhold til andre varer. **Rente** Renter er prisen på penger. Dersom du låner penger av banken, vil banken kreve renter av deg, men dersom du har satt penger inn i banken, så vil du tjene penger ved å motta renter på innskuddene dine. **Rentemargin** Måten bankene tjener penger på, og oppnås ved å sette en høyere rente på utlån, enn det de gjør på innskudd. På denne måten vil bankene få høyere renteinntekter enn rentekostnader, slik at de sitter igjen med et overskudd. **Risiko** Sannsynligheten eller konsekvensene av at en hendelse inntreffer. Dersom en bank låner ut penger til en kunde, vil risikoen i lånet være sannsynligheten for at lånet ikke blir tilbakebetalt. **Sentralbank** En sentralbank fungerer som "bankenes bank", og er et overordnet organ for penge- og betalingssystemet i et land. Sentralbanken i Norge, Norges Bank, har enerett på å trykke norske sedler og mynter, er statens bankforbindelse, og sørger for daglig oppgjør mellom banker og finansinstitusjoner. **Statsgjeld** Norge tar opp lån gjennom statsobligasjoner, som kan være nyttig for å stabilisere økonomien i en eventuell krisesituasjon. **Styringsrente** Styringsrenten (foliorenten) i Norge er renten som bankene får på sine innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank. Styringsrenten og forventningene om den fremtidige utviklingen i styringsrenten påvirker rentene bankene setter seg i mellom, og hvilket rentenivå bankene tilbyr på innskudd og utlån til kundene sine. **Sysselsetting** Et mål på antall mennesker som er i jobb. Kapittel 10 pengepolitikk **Inflasjonsmål**, et mål om holde inflasjonen nær en hvis prosent. I Norge er det 2%. Tre kanaler som **styringsrenten** virker mellom: **Etterspørselskanalen, tilbudskanalen** og **forventningskanalen** **Etterspørselskanalen**: Høyere rente gjør at folk sparer mer i banken og låner midre(pga det koster mer å låne og får mer ut av å spare). Redusert forbruk og reduserte investeringer fører til at den **samlede etterspørselen** etter produkter **avtar**. dette fører til at bedriftene sier opp arbeidstakere og arbeidsledigheten stiger. Når arbeidsledigheten stiger vil også bedriftene ikke måtte kjempe om arbeidstakerne og dermed vil ikke lønningene øke mye. **Valutakanalen:** økt rente fører til at etterspørselen etter kroner går opp. Dette fører til at prisen på kroner øker (**kronekursen strykes**). Det blir da **billigere å importere,** og den gjennomsnittlige prisveksten avtar. **Forventningskanalen:** I lønnsoppgjøret ende opp på lavere eller høyere lønnstilgegg pga forventing om lavere/høyere rente dermed kan dette bli en selvoppfylende profeti ettersom lav lønnsvekst fører til lavere inflasjon. Inflasjonsmålet består av tre ting: