Eksamen SOS4013 Ulikhet og mobilitet 1+2 (drivkreftene bak) PDF

Eksamen SOS4013 Ulikhet og mobilitet 1+2 (drivkreftene bak) Hva handler det om: - Dette temaet handler om utviklingen av ulikhet gjennom årene. Og ideer og utvikling og endring. Hvorfor har disse endringene skjedd? Og er det sammenheng mellom ulikhet og sosial mobilitet? -...

Eksamen SOS4013 Ulikhet og mobilitet 1+2 (drivkreftene bak) Hva handler det om: - Dette temaet handler om utviklingen av ulikhet gjennom årene. Og ideer og utvikling og endring. Hvorfor har disse endringene skjedd? Og er det sammenheng mellom ulikhet og sosial mobilitet? - Det er vært 2 dominerende teorier om klasse i 20 århundre: Marxisme og liberal klasseteori Ø Marxisme er en teori som forklarer prosesser og motsetninger som genererer klassebevissthet og klassemotsetninger. Arbeiderklassens historiske oppgave er å grave kapitalismens grav. Handler om hvordan samfunnet deler seg mer og mer i to atskilte klasser (arbeiderklassen og borgerklassen). Arbeiderklassen synker stadig mer ned i elendighet. Ø Liberal klasseteori handler om moderniseringsteori og er en reaksjon på marxisme. Og går ut på den avtakende betydningen av klasse, nettopp det at klasse blir stadig mindre viktig. Det er moderniseringstoerien (liberal klasseteori) som det handler mest om her - Absolutt og relativ mobilitet, trender er oppadstigende (odds ratio: sjansen for å oppnå en bestemt posisjon for en gruppe relativt til en annen gruppe) Jo mer klassebakgrunn betyr for å oppnå høyere klasseposisjon, desto høyere er odds ratio. - Noen hovedpunkter ved moderniseringsteorien er: Slik ser det ut ift. teorien Ø Behovet for utdannet arbeidskraft øker pga teknologisk utvikling Ø Meritter får økende betydning i utdanningssystemet og arbeidslivet – større likheter i muligheter Det er større likhet i muligheter Virksomheter som diskriminerer taper Ø Utvikling mot mindre ulikheter, som faglærte arbeidere Ø Klasse får stadig mindre betydning for identitet Viktige teoretikere og deres meninger: Goldthorpe: Både Marxisme og moderniseringsteori er feil - Marxisme: ikke økende oppsplitting mellom klasser. Klasser er ikke økende betydning i politikk og samfunnsliv. - Moderniseringsteori: Ikke avtagende ulikhet - Evidens på dette har han som rekruttering og fullføring av høyere utdanning – ikke utjevning, men stabilitet. (slik er det også med sosial mobilitet) - Han stiller 2 spm: 1) Hvorfor er det så stor stabilitet i utdanningsoppnåelse og mobilitet over generasjonene? - Han mener vi trenger en teori som forklarer stabilitet («constant flux») 2) Hvorfor har flere tiår med ekspansjon av høyere utdanning og reformer for å motvirke utdanningsulikhet hatt så liten effekt? - Goldthrope mener trendene ikke er oppadstigende (slik moderniseringsteorien mener) han mener det har stoppet opp, og det går mer bevegelse nedover.  - Han mener det er stabilitet, hvordan kan man forklare slike sosiale fenomener ifølge G? - Metodisk individualisme – alle sosiale fenomener bør forklares som et resultat av individers handling og samhandling. – RAT – Mål – Avvik er tilfeldige - Konklusjon: han oppfordrer til å reorientere klasseteori til å fokusere på hvorfor klasseforksjeller vedvarer, samt å anerkjenne rollen som politiske beslutninger spiller for å forme disse forskjellene. Uenig med teoriene som sagt, og fokuserer spesielt på utdanning. Han mener det at flere tar utdanning handler om stabilitet, ikke utjevning. Boudon: Sosial posisjon teorien - Primære og sekundære effekter - Valgforskjeller: Med like karakterer velger barn med ulik klassebakgrunn forskjellig pga kostnads-nytte-vurderinger Ø Sosial klassebakgrunn: ønsker ikke sosial degradering – feks far/mor direktør/lege. Far/mor buss-sjåfør/butikkmedarbeider. Grusky: Fortelling og markedsføring - Moderniseringsteorien er DOMINERENDE teori om utviklingen av ulikhet - U formen passer ikke med modernisering – kan ikke forklares med inntektsulikhet/formuesulikhet, men ved vedvarende tendenser til askriptive former for ulikhet, ulikhet i livssjanser. - Ulikhet i muligheter -> forskjeller i familier -> goder/muligheter -> utdanning/boligstrøk - Markedet tar over flere oppgaver som gjør at de med lavest inntekt får flest problemer med godene - Ledere on top – arbeiderklassen er blitt svekket Perspektiver i klasseanalyse 1+2 Wright: - Wright er eklektisk. Han vil nok legge vekt på frigjøring av kapitalismen, altså i marxistisk leir. - Han kaller det en folkelig klassefordeling – som er det folk flest ville mene om klasser - Han er opptatt av historisk variasjon i klassestrukturer. - Goder som er ulikt fordelt, gir grunnlag til forskjellige klasser. Som i føydalismen da jordeiere eide jorda, og livene som jobbet for jordeierne med sin kraft. Eller kapitalismen hvor det er borgerskap og arbeidsklasse - Hele tiden er det en utbytting som foregår hvor noen får mer enn andre, men måten dette foregår på varierer og dette gir grunnlag til ulike typer klasser - For å beskrive dagens samfunn er ikke modellen over tilstrekkelig ifølge Wright, fordi man må ta i betraktning denne utbytting med utbytting av arbeidere til eksperter - Man har eiere (eksperter, gode arbeidere, mellomledere) og ansatte (mange eller få arbeidere) i dagens samfunn - Eksperter i legemiddelfirmaer får forhandlet seg frem til overskuddet fra arbeidere for eksempel Goldthorpe: - Sier han er eklektisk, han og Wright har lignende argumenter - Hva bestemmer livssjanser og tilgangen til goder - De skiller mellom ansatte, selv sysselsatte (industri, jordbruk) - ansatte (skille mellom de som har service kontrakt (årslønn, og jobbene er bygd opp som karrierer - fra gulv til topp) og de som har arbeids kontrakt (timelønn, her kan man ikke stige i gradene)). - Samfunnet har kanskje blitt mindre autoritært, men det er mer overvåking enn før. Man vet hvor mange som har solgt for hvor mye. Overvåkingssamfunn har gjort at man kan overvåke arbeiderne i større grad. - Han har fokus på Big class – sønner av gruvearbeidere og legesønner som blir leger – dette kan ikke mikroklasseteori forklare. Hvorfor får noen lønnsarbeidere servicekontrakter? - Man må tenke på Goldthrope sin grunnleggende måte - han mener alle spørsmål innenfor sosiologi, hvorfor folk gjør som de gjør skal besvares rasjonelt  - RAT - Arbeidgiverne er rasjonelle - Hvor vanskelig er det å overvåke at de gjør jobben sin? - Ekspert i et legemiddelfirma er vanskeligere å overvåke enn en butikkansatt - Det er viktig for bedriften at folka står på, og gjør jobben, men vanskelig å overvåke dem, så derfor må man bruke en gulrot for å få dem til å faktisk gjøre jobben sin Hvor spesifikke er disse ferdighetene? - De som har vært der over tid, og kanskje vurderer noe annet vil man "bestikke" dem med goder som gjør at dem blir - Om ferdighene på jobb har en høy spesifisitet - service kontrakt - Om det er lett og overvåke - arbeidskontrakt - Klassestrukturasjon er ikke nødvendig for klasseanalyse, men livssjanser og mobilitet er viktig - Burde ikke ha folkelige begrep, men vitenskapelige - Sønner av gruvearbeidere og legesønner som blir leger – dette kan ikke mikroklasseteori forklare. Grusky: - Mener trender i forhold til ulikhet blir ignorert og støtter mikroklassetoerien - 3 klasser: Big class, microclass, gradational Ø Big class: Ø Microclass: Ø Gradational: - Han mener hierarki basert på inntekt, sosioøkonomisk status og prestisje modellen forsvinner mer og mer fordi vi har endret politikk og dårlig empiri. - Store og små klasser - Relasjoner mellom klasser - Former for ulikhet - Kritikk av moderne klasseteori – altså moderne klassetori - Aggregater uten tilknytning til virkeligheter - Nominalisme - klasser er hva vi kaller det - Redskap for å nå et mål: beskrive og analysere noe som er vanskelig å måle. Må forenkle - Realisme - klasser finnes, de er dypt institusjonaliserte grupperinger - Er ikke feil å mene at dette er riktig Hvorfor yrkesspesifikk kultur? Grusky A) Seleksjon til utdanning (interesser) B) Felles opplæring (teknisk kunnskap og verdier) C) Interaksjon med likesinnede (man blir likere hverandre) - Eksempler fra Grusky - sosiologer og økonomer, hvorfor så ulike? Ø Fra USA - Det er tilkarringsvirksomhet: å tjene penger ved å kare seg til fordeler gjennom politiske vedtak. Det er feks bedrifter eller ledere som påvirker reguleringer om skattelettelser osv for å bedre deres posisjon gjennom lønn/bonus. Dette kan gjøre markedet urettferdig, som forsterker sosiale og økonomiske ulikheter, Grusky mener dette er det som viser hvorfor ulikheten har økt mye i det moderne samfunn. - Han skriver også om sosial lukning: prosesser hvor sosiale grupper sikrer sin makt og privilegium ved å begrense tilgang til ressurser, muligheter, posisjoner for andre  grupper. Altså de som allerede har tilgang til verdifulle ressurser (utdanning, godt betalte jobber og politikken) lager barrierer som hindrer andre å oppnå det samme. - Konklusjoner: Hvert fall USA beveger seg fra store-klasser-verden som man ser tydelig ift livsstil og holdninger Durkheim: - Grusky kan knyttes til Durkheim - Klassekonflikter ville forsvinne pga Ø Institusjonalisering av konflikter Ø Økende ytelsesbasert mobilitet - Tre typer organisasjonsformer på mikronivå ville vokse frem Ø Yrkesassosiasjoner Ø Yrker blir grunnlag for holdninger og livsstil - mekanisk solidaritet Ø Gjensidig avhengighet mellom yrkesgrupper - organisk solidaritet - Økende sesialisering, men individer vil nok få en forståelse av deres bidrag til helhet gjennom kontakt med folk i andre yrkesgrupper - Institusjonalisering av konflikter (arbeid og kapital) Hadde durkheim rett? - Grusky hadde en diskusjon om dette - Grusky mener yrkesgrupper har blitt de elementære byggesteinene i moderne arbeidsmarkeder - Man tenker på seg selv som yrkesklasse: Når noen spør "hva gjør du" - jeg studerer sosiologi Max Weber: Sosial lukning (hans begrep, men GRUSKY bruker det) - Max weber åpne og lukkede sosiale forhold - Åpent - alle som vil kan delta - Lukket - ekskluderer, medlemskap er begrenset og krever at visse kriterier oppfylles feks utdanningskrav - Weber: lukning er spesielt sannsynlig hvis når det er rasjonelle grunner til å nekte adgang til utenforstående - Liten gruppe - større inntekt Wright: Mot en integrert klasseanalyse - Fra kamper mellom paradigmer til pragmatisk realisme - Tre klustere av klasse-relevante mekamismer - Tre typer av mekanismer i forklaring av ulikhet. Ø Individuelle egenskaper (inntekt formye, utdanning, kjønn, etnisitet Ø Sosial lukning Ø Dominans og utbytting Klasse som individuelle egenskaper - Individuelle egenskaper har konsekvenser for materielle livsvilkår - Utdanning viktigste egenskap - Når de forskjellige egenskapene inngår i klynger kalles de gjerne klasser Klasse som resultat av sosial lukning (mulighetshamstring) - Posisjoner reservert for noen og lukket for andre, feks krav for adgang til overordnende yrkesposisjoner - Forskjell til humankapital: verdien faller om tilbudet øker  - Privat eiendomsrettigheter er kanskje det viktigste eksklusjonsmekanismebegrenser adgang til jobben som arbeidsgiver. - Klasse som resultat av dominans og utbytting - Dominans er det som kontrollerer aktiviteten til andre - Utbytting er at man får økonomiske fordeler og goder fra arbeider til dem som er dominerte. Arbeiderne får ikke betalt for den fulle verdien av arbeidet. Piketty: - Tidligere ingen interesse for ulikhet som avstand mellom kategorier, og lite kunnskap om hvor mye de rike eier. - Likhet i muligheter (misunnelse) - Fattigdomsproblemer Hvorfor denne utviklingen? (de rike blir rikere) - Økende konsentrasjon av inntekt pga superlønninger - Avtagende ulikhet pga bruk av makt - I fremtiden: økende konsentrasjon av formue og inntekt - Race mellom superledere og rentenister Kultur og politikk 1+2 - Smak oppfattes som individuelt, men er sosialt tillært - Smak er et uttrykk for klasse - Smaken naturaliserer klasseforholdene Høy-status forbruk - Tradisjonelt fokus på estetisk disposisjon: form over funksjon - Fremvekst av etisk forbruk - Mulig sammenveving, som i økohabitus - Legitim smak - form over funksjon, feks maleri med estetisk kvalitet - musikk hvor du er opptatt av rytme og melodi - Funksjon over form - bilde skal matche sofaen - musikken skal gjør at du drømmer deg bort - Logikken er form og funksjon - Nå er det vært en fremvekst av etisk forbruk - kjøpe økologisk feks. - Tendenser til dette allerede - Mixed method studie med fokusgrupper , de skal se om estetiske og etiske blir sammenvevd Estetisk og etisk orientering til mat - De bruker mat - Og får fire typer orienteringer - Pragmatisk - Estetisk - Moralsk - Moralsk-etisk (omnivore) Moralsk-etisk oritentering til kjøtt - Estetisk tilfredsstillende = etisk innafor - Liker bedre fordi du føler deg bedre - Flytende grense mellom moralsk og umoralsk kjøtt - Egenskaper som gjør kjøtt moralsk: symboler Sosiale og symbolske grenser - Hvilken bås du er i er assosiert med andre estetiske og moralske oppfatninger - Ikke bare mat - Andre sammenhenger - Fanger et spesial tilfelle av noe mer generelt - Kan knyttes til sosiale og symbolske grenser gjennom hvordan de er korrelert med ulike spm Peterson og Kern: Omnivore-tesen - Fra snobb til alteter - Endring i hvordan elitestatus uttrykkes i musikk - Ny form for åpenhet og toleranse - Generasjonsmessig verdi endring - mindre fordommer, - dette er det som skjer med smak også mener dem - Nazismen - En del omstendigheter på 90 tallet som fikk folk til å tenke på slike verdier, og disse tankene er ikke så vanlig lenger. - mistet terreng Hvilke typer musikk liker du å høre på - analyserer smak basert på dette - Hva legger folk i smaken? - Høystatus på 90 tallet i USA - like feks rock og jazz, hva betyr dette??? Ø De kvalitative studiene belyser dette - Resturanter - distanserer seg fra de "vanlige", lite åpne holdninger og opptatt av for det ustilige er utypisk for dem selv. Ø De er ikke likegyldige, det er en gjennomtenkt kombinasjon hvor de mener de ikke er som de som er der. Ø Symbolske grenser - feks mat de selv spiser, men de vet de ikke er en del av denne kulturen og gjestene på feks en resturant Ø De finner hvem som ikke er som en selv - Omnivore (altetende) er i fremvekst, snobber er på vei vekk - En som liker begge deler - Hovedtesen i teksten er at snobben blir en mindre og mindre vanligere figur Spørreundersøkelse - hvor ofte hører du på ulike musikksjangere - Hva er highbrow? - klassisk og opera - Lowbrow - country, gospel, rock, blues - Middlebrow - mood/easy listening music, musikaler, storband Ø Sortere folk inn i snobb/alteter - Hovedpoenget er at flest altetere og ikke like mange snobber - færre og færre snobber. - Flere kombinerer - Ifølge P og K - en ny form for åpenhet. Det er det motsatte av snobb - Kritikk - Man kan ikke si at disse sjangerene er høystatus og lavstatus uansett - Gir det mening å snakke kun om musikk for å definere dette ? - Kanskje spørre om noe mer konkret - Åpen og tolerang når det gjelder musikk - har det mye å si for andre ting også????? Flemmen, Jarness og Rosenlund - Er spekteret til P og K riktig konstruert? - Hvilke klassedelte livsstiler finnes i dagens Norge? - 2011 runden av norsk monitor - Livsstil: utover kulturelt forbruk. Hva la Weber i livsstil? Ø Weber: mye bredere enn kulturelt forbruk, kanskje ikke det i det hele tatt - De ser en bredere ide av weber Ø Kutlurelle aktiviteter, Materielt forbruk, Hverdagslige aktiviteter, Ideer om levesett Ø Konkret: musikk, bøker, aviser, kino, utstyr hjemme, ferier, fyak, mat, pengespill, holdninger (mange variabler) Klynger - Konklusjon - Markante skillelinjer i livsstil - spesielt kulturelt kapital  - Fremdeles distinkt høyt og lavt men kanskje ikke i tråd med stereotypien - Distinkt lite kapital - er ikke rock, blues osv - det er ting som ofte blir latterliggjort, - feks danseband, pengespill, camping, mikro mat - Etablerte og nye uttrykk for kulturell kapital har mye til felles - Sosiale rommets to dimensjoner er avgjørende - Er man i en klynge sammen er man likere personer basert på deres multippele analyse med mange varibaler - Konklusjonen er at det er markante klasseskiller i livsstil, spesielt knyttet til kulturell kapital. Det er fremdeles et distinkt som er høy og lavt men ikke like i tråd med stereotypien. Friedman og Reeves - Hvordan signaliserer eliter sin overlegne posisjon gjennom kulturbruk? - Gjennom opplysninger om fritid i Who´s who - Folk født mellom 1830 og 1969 - Tre faser - De sier det er tre faser i Storbrittania - Aristokratisk - frem til sent 1800 tall. Godeiendommens aktiviteter: skyting, jakt, polo og seiling. Ø Du må ha enorme summer for å drive med dette Ø Det er eksklusivt - High brow: (høykulturens æra) fra skiftet fra 1800-1900tall. Former som teater, ballett, klassisk og abstrakt kunst - Kombinasjon av høy og populærkultur. Hverdagslige praksiser som tid med familie, venner og kjæledyr. Rekreasjon og fritid - Dette er det de tar stilling til - De velger fritt hva man vil oppgi - Basic metode - Teller opp ord og lager analyser av hyppigheten av disse ordene - Maskinlæringsteknikker for å se på konstellasjoner av ord (som seiling) - Nedgangen for det aristokratiske - Amerikanske nyrike industrialister kan nå kjøpe seg inn i slike praksiser Ø Enorm vekst i antall kvinner utenfra land adelen presentert for hoffet - Økonomiske problemer for adel, pris på arbeidskraft og synkende priser for jordbruksvarer - (det er en forandring i hvem som er med i whos who, færre i adelen feks) - Avtar på slutten Oppsving for høykulturelle - Skepsis til de distinksjonene fundert i velstand - De nye gruppene ville distanktere seg på andre måter: form over funksjon, estetisk interessant. Og det er mer kulturelt krevende ting  - Det er ikke tradisjonelt ekskluderende (ift dyre interesser som polo og seiling). De vil spre den gjennom BBC og få humanistiske fag i skolen så alle kan ta del i denne flotte kulturen - I retrospekt får man ikke all verdens oppslutning gjennom tv program og i skolen, men man får befolkningen obs på hvor fint og flott det er - Det er altså en endring i hva folk sier og mener - Men det er også en enorm økning i rapportering av fritidsinteresser - man blir mer opptatt av å få frem sine interesser også Nedgangen for det rent høykulturelle - Nærmest vår egen tid - Oppsving for populærkultur - fotball og kino feks - Oppsving for hverdagspraksis - forhold, venner og kjæledyr - Virker nærliggende å tro at høykulturelle også har vært med familien sin, men man kommenterer på det nå. - Det erstatter ikke høykultuyr, men det integreres Oppsving for elite alteteren - Skille over tid, av hva man blir opptatt av å kommunisere av seg selv Hva betyr dette? - Det er et stort spm - les im not a snob but.... - Gevinsten eliten kan få med å nedspille forskjeller - De er som alle andre - gå tur med hunden osv (gjør dem relaterbare og spiselige) - Stordalen feks... - Høypriviligert men også gjør hverdagslige ting - Det er en endring i det kulturelle idealet og endring i hva som er den effektive måten å kommunisere overlegenhet - I artikkelen er det bedre å spille på det å være priviligert men også jordnær Silmay og Hazir - Studie fra Ankara - Studie om omnivore (altetende) - De knytter det til matpreferanse direkte (nærmere metaforen, og smak) - De intervjuer folk som går på tradisjonelle spisesteder som ikke er gentrifisert i Ankara (ikke tatt over at høystatus folk) - Hvorfor? - det er fordi det er en etablert distinksjon rundt ikke-tradisjonell mat , men disse krysser grensa. De som spiser denne tradisjonelle maten som ikke har så høy status i øvre middelklasse. Eksempel grilla tarmer - Lekent engasjement med tradisjonell mat - Det er mye tanker rundt dette, og de leter etter steder som oser autentisert (den autentiske opplevelsen) - da finner man ut det finnes flere steder å dra på disse autentiske stedene. Feks om du går på en brun pub på jakt etter autentisitet, og da vil du skille deg ut fra det faste klientellet - Nøye gjennomtenkte grenseoverskridelser - De kan si dette pga de folkene de prater viser at det er utypisk selv for dem Ø Shabby steder som skiller seg ut fra respondentene sine vanlige preferanser - Jakten handler ikke om åpenhet og preferanse - er det sånn at de nye formene for kulturell praksis handler om dette? Ø Men de er selektive, og subber ikke bare inn på restauranter uten videre (research, snakker med folk og velger steder nøye). De skal ha det mest autentiske.  Ø De er klar over at de som drar hit drar ut av sin vanlige smak Ø Og de rekker grenser mot de vanlige kundenes klesstil, fremtoning og manerer. De er shabby, og vi har en autentisk opplevelse. - De trekker konklusjoner til omnivore debatten (gjør omnivore klasseforskjeller?) - Konklusjoner - Omnivorene er selektive, ikke eklektiske (de kombinerer ikke på kryss og tvers) - Jakten på autentiserte og distinksjon, snarere enn åpenhet og toleranse - De håner stedene, men vil likevel ikke at de skal være annerledes. De gjør litt narr av det, men det er en stor del av poenget. - I Norge? Jarness og Friedman "Im not a snob, but..." - Trekker symbolske grenser knyttet til smak - Basert på kvalitative intervjuer med folk i ulike klasser om smak - Har folk dette forholdet til smak, kultur og preferanser - som man bruker mot hverandre? Ø Er det så enkelt med at folk sier de ikke gjør det - så gjør de det ikke? Feks å si man ikke er rasistisk - Fokuset på åpenhet og toleranse - Gjennomgående: folk kvier seg for å felle dommer generelt - Skille mellom et ærbart og mer kroppslig selv: (honorable and visible) - "jeg må innrømme at" "for å være ærlig" "herregud jeg er glad dette intervjuet er anonymt" "jeg er ikke en snobb, men" - Når det kommer til venner, ekskjærester osv - så har folk mer å dømme og ta folk på. Motsigelser og kryss-klasse møter - Mange av de eldre studiene sa seg fornøyd med alt folk ikke er så dømmende - Generelt stort fokus blant informatene å skulle fremstå åpne og tolerante - Men narrativene om kryss klasse interaksjoner røper skarpe grensedragninger - Nedlatenhetsstrategi - bagatelisere forskjellene, hvor de priviligerte kan dra nytte Ø Når man er down to earth så får du i pose og sekk - fordi privilegiene dine forsvinner ikke, og du symbolsk nedgraderer det -> da er du priviligert og jordnær/likhetsorientert Ø Sikrer dine egne privilegier Vassenden og Jonvik: litteratur og arkitektur - Mener Jarnes overdriver - Skarpere grensetrekning rundt arkitektur - Velstand, rikdom, lesing smak - Kritikk av dyre hus forstås som i tråd med egalitære normer - Smak i hus - egalitær norm i sving - Deres ide om at likhetsnormer slår ut forskjellig ift tradisjonelt bruk og hus - Viktig å legge merke til metoden (grunnlaget): svakhet med kvalitativ intervjuing er at det er språktungt og verbalisering - de bruker heller foto, bilder til å fremprovosere reaksjonene. - "hvem kan like å sette pris på disse bildene?" - De gjør også det samme med bøker "hvem kan like å sette pris på disse bøkene her?" - De gjør det også med hus, de har sendt noen til å ta bilder av hus i Stavanger, så defor kunne de ikke bruke disse i studiet.  Ø Et utvalg av hus, hvor de er litt hardere i klypa på svarene Fortolkning - Mye større spenn mellom husene enn bildene/bøkene - Å kritisere litteratur bryter med de egalitære normene, men å kritisere boliger er i tråd med det Moralske føringer for kulturelle grenser - Det moralske kicker inn når man snakker om kultur Utdanning og ulikhet: Kulturelle perspektiver - Goldthorpe og Boudon - Primære effekter av sosial bakgrunn: Intelligens, sosialisering, diskriminering - Sekundære effekter av sosial bakgrunn: Valgforskjeller (gitt like presentasjoner) - Overklasse, høyere middelklassse og lavere middelklasse: har høyere karakterer Ø Hvorfor?: Kulturell kapital – Bourdieu Kultur er ressurs: Økonomisk, kulturell og sosial Kulturell kapital og utdanning - Sosial ulikhet i rekruttering opprettholdes selv om høyere utdanning blir vanligere i alle grupper. - Forskjeller i rekruttering til forskjellig fag opprettholdes - Sosial ulikhet i utdanning i stor grad et resultat av kulturell ulikhet Ø Klassiske ideer – kulturen til overklasse, spesielt den kulturelle overklassen fungerer som kulturell kapital. De deler fordeler i skolesystemet, i dannede hjem habitus, kunnskap, talemåter og handlemåter som gir dem fortrinn. Kulturell kapital og utdanningsinstitusjoner - Det høyere utdanningssystem er inrettet mot ulike grupper eller klasser (feks handelshøyskoler). Studentene trekkes mot fag som er tilpasset deres bakgrunn og fører dem i samme retning som posisjoner til foreldrene deres. - «Talentfag» og «arbeidsfag» - Kulturell kapital er mye brukt i senere forskning, på ulike måter - Lareau og Weininger: dominant fortolkning av kulturell kapital: KK knyttes til kunnskap og kompetanse i høykultur – feks å gå i museer. Effekten av KK kan adskilles fra effekter av kunnskap, ferdigheter og evner. Kritiske innvendinger - Hvor kommer ideene om betydningen av høykultur av? Er det viktig? - Kan KK atskilles fra kunnskap, ferdigheter og evner? L og W mener d er tvilsomt. Lareau og Weiningers definisjon - Institusjonaliserte høystatus kulturelle signaler som brukes til sosial og kulturell eksklusjon Ø Holdninger, preferanser, formell kunnskap, atferd goder - Human kapital eller tekniske + akademiske ferdigheter kan inngå. - Viktig å studere hvordan individer strategisk bruker kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å navigere i institusjoner Scholarly culture model - Hjelp med skolearbeid - Snakke, resonnere og diskutere - Lesing er nøkkelferdighet - Antall bøker Ø Lareau og W er mer komplekst - Disse ferdighetene kan overføres til generasjoner, kan monopoliseres og kan gi fordeler og profitt - Det finnes normer i institusjoner som gir fordeler til familier med barn i bestemte miljøer - Å kunne manøvrere i institusjoner som skole er en viktig del av kulturell kapital - Sense of entitlement – hvor kommer dette fra? Kritikk mot den utvidede definisjonen av kulturell kapital - Dominerende og utvidet forskjellig mht vurderinger av legitimitet og tiltak mot ulikheter i skolen Aktiv læring av rettighetstankegang - «Ingen unnskyldning» vs «med alle midler» - Foreldrene bruker ulike strategier og lærer dem aktivt til barna sine. Ø Strategiene til foreldre og barn genererer profitt – som bedrer resultater i skolen. Shamus Khan: Privelege - Ungdommens liv og tilpasninger ved elitekostskolen St.Paul School i New Hampshire Ø USA og Storbrittania: elever fra vgs eliteskoler har betydelig større sjanse for å komme inn på attraktive universiteter som Oxford, Harvard eller Princeton enn dem som har utdanning fra mindre prestisjefylte eller offentlige skoler. Ø De har strengere faglige krav, høy kvalitet på undervisning eller hardt arbeid? Viktige personer og pensum: Goldthorpe og Marshall: - Class analysis and the reorientation of class theory - Skriver om ulikheter I utdanning og relasjoner som oppstår rundt klassestruktur, mobilitet, formatering Lareau og Weininger: - Institusjonaliserte høystatus kulturelle signaler som brukes til sosial og kulturell eksklusjon Ø Holdninger, preferanser, formell kunnskap, atferd goder - Human kapital eller tekniske + akademiske ferdigheter kan inngå. - Viktig å studere hvordan individer strategisk bruker kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å navigere i institusjoner Jessica McCrory Calarco - Coached for the classroom: parents cultural transmission and childrens reproduction of educational inequalities - Handler om foreldres kultur og barns reproduksjon av ulikheter i utdanning - Barna er ikke passive, og oppførsel varierer med klasse – foreldre overfører aktivt kultur - arbeiderklasse foreldre: no excuses – de stoler på skolen, selv når de er frustrerte så klager de ikke. - middelklasse: by only means – de ser seg mer kvalifiserte enn læreren og interagerer annerledes med dem - klassebaserte verktøykasser kan gi ulike forutsetninger - klassebasert oppførsel er en aktiv prosess som foreldre og barn produserer sammen Khan: - Ungdommens liv og tilpasninger ved elitekostskolen St.Paul School i New Hampshire Ø USA og Storbrittania: elever fra vgs eliteskoler har betydelig større sjanse for å komme inn på attraktive universiteter som Oxford, Harvard eller Princeton enn dem som har utdanning fra mindre prestisjefylte eller offentlige skoler. - «Some will always be above others. Destory inequality today, and it will appear again tomorrow” - Født inn I en familie vs hardt arbeid Ø Noen føler de ikke behøver å jobbe på grunn av familien de har - Hvor er elitene? Har de mistet makten? Hvorfor endrer insitusjonene seg slik?  Ø Tidligere fikk eller arvet man titler men nå kan man jobbe for dem i større grad Ø Det er skjedd et skifte ~ Aristokratet à liberal likhet. Det er en mer økonomisk åpen verden Mobilitet – mer usikkerhet hos eliten - Verden er mer åpen men ulik - St.Pauls er fremdeles en skole hvor priviligerte unge går - The american dream: You get what you earn Boligsegregering - Massey - Segregeringsforsknningens historie - Segregeringens historie Segregeringsforskningens historie - Massey - Chicago skolen - tidlig 1900 tall - Ser på romlige relasjoner som essensielle i sosiale relasjoner - Geografisk plassering = nøkkel i sosial lagdeling - Økologisk prosess: - Invasjon - Kommer inn i nye grupper i nabolag som allerede er sosialt integrert - det er hele tiden underforstått at vi snakker om sosiale prosesser, fordi vi er sosiologer - Konflikt - så oppstår det konflikt - Konsolidering - de nye har erstattet de gamle - Klimaks - nabolaget er definert på nytt fordi de gamle er totalt forsvinnet - Massey har stått for sentrale trekk i denne utviklingen - Sosiogeografiske skiller - Prosessene (1-4) foregår fortsatt - men vi snakker mer om generefisering - Grünerløkka feks, hvor i prosessen er vi nå? Hvert fall forbi konflikt....kanskje et sted mellom konflikt og konsolidering Den amerikanske historien - 1960-70: segregering gradvis frakoblet fra analyser av sosial lagdeling - Segregeringsanalyser også i andre tradisjonelle innvandringsland - Generelt fokus på integrasjon og assimilering - 1987=vendepunkt: Wilson - The truly disadvantaged - 1993: American apartheid Segregeringens historie - Like gammel som byens historie (10000 år siden) - Det har alltid vært segregering i byer - Førindustrielle byer = eliter i sentrum, handelsfolk og håndtverkere rundt dem, arbeidere i periferien, fattige utenfor sentrum - Dødelighet > fertilitet = migrasjon -> segregasjon (etnisk + yrkesmessig) - Men, likevel begrenset pga transport/byggeteknikk Den indistruelle revolusjonen - Økte størrelsen på byene - bredde og høyde - Nye former for økonomisk ulikhet - lagdeling - Masseproduksjon - Pendling - en transportmessig revolusjon - Migrasjon - til usa Sampson: paradoxes of inequaloty - Utvikling over tid - The truly disadvantaged - Ulikheten vedvarer, tross betydelige endringer i byene - Spesielt rasemessig ulikhet Kriminalitetsreduksjons-paradokset (Sampson) - (det vedvarende) betydningen av nabolag for en rekke livssjanser - segregering er ikke bare på nabolags, - men også et høyere nivå, jfr Oslo - Nye former for sosial isolasjon - også folk i fattige nabolag flytter på seg, men de treffer likevel stort sett andre i samme situasjon - Hva kan gjøres? Hybrid strategi: personbaserte og stedsbaserte tiltak Segregering - hva betyr det? - Romlig atskillelse mellom sosialt definerte grupper - Mange mål - Massey fokuserer på det vanligste - D-indeks, ulikhetsindeksen - Varierer mellom 0-100 - Feks: har vi 2 grupper, ser vi på andelen ulike nabolag så kalkuleres på det hva det er og hva det skulle vært om det var jevnt fordelt Ett mål på segregering - 0 - bor i de samme nabolagene Ø Feks at ressurssvake og ressurssterke bor i samme nabolag  Ø Perfekt fordeling - 1,00 - i hver sine nabolag Ø Her deler ingen nabolag - Alt under 0,3 er ikke noe å snakke om - 0,3-0,6 er segregering - Over dett er mye segregering Å skape segregering - Segregering skapes gjennom markeskrefter - men ikke bare dette - Lang liste over tiltak/prosesser som økte segregeringen mellom svarte og hvite i USA Segregering og lagdeling - To grunnleggende mekanismer: Ø Utbytting – exploitation Ø Eksklusjon - sosial lukning - Disse blir langt mer effektive gjennom segregering - Segregering gjør også noen grupper langt mer utsatt for økonomiske svingninger - Massey viser tydelig hvordan vi kan forstå segregering - at vi bør ha med oss en innsikt i hvordan klassebasert ulikhet fungerer. - Middelklassens preferanser kom fremfor arbeiderklassen - Holmlia senter eksempelet om junkfood Konsentrasjon av byrder - Interaksjon mellom segregering basert på : - Rase - Klasse (innenfor rase) - Klasse (mellom rasegrupper) - Når fattigdom er konsentrert geografisk så blir også alt som henger sammen med fattigdom konsentrert geografisk vice versa Ø Eksempel: Sosiale goder og byrder i Oslo - Ljunggren, Toft og Flemmen 2017 - Er oslo preget av bare sosisogeografiske skiller (sammenfall mellom inntekt og bolig/bosted) eller sosiale skiller? - Hvor er det gode livssjanser og ikke? Er det mye sammenhenger med dette ? Eller er det bare det sosiogeografiske - Forskjellen mellom øst og vest - Oslo er klassedelt  - Overklassen er mer segregert en resten av befolkningen, men segregeringsnivået til arbeiderklassen øker også (arbeiderklassen blir mindre??) - Boligprisene øker, derfor blir det vanskeligere for de som ikke er på boligmarkedet for hvert år Fremtidsutsikter - Klassebasert segregering har generelt økt de siste tiårene – økende ulikhet - Komplekse interaksjonsmønstre mellom segregering basert på rase/etnisitet og klasse – økt migrasjon - Begge bidrar igjen til økt ulikhet – nabolagseffekter og ulik fordeling av livssjanser - Massey: ikke mulig å forstå produksjon og reproduksjon av sosial ulikhet uten å inkludere dette. Nabolagets effekt – Brattbakk og Wessel - To typer forklaringer på effekter av nabolag Ø Kompsisjonelle forklaringer- konsekvens av at det bor en bestemt type folk der Ø Kontekstuelle forklaringer – trekk ved området ut over individene IKKE uavhengig hverandre Kontekstuelle effekter - Interne: sosialisering, lokale normer, sosiale nettverk - Eksterne: Lokale institusjonelle ressurser, fysiske omgivelser eller stigmatisering Holmquist: - Utviklingen og opprettholdelsen av Djursholm – et elite samfunn - Elite reproduksjon - Moralske og kulturelle distinksjoner - Inkludering og ekskluderingspraksiser samtidig – sosial lukning Viktige personer og pensum Massay: - Segregation and the prepetuation and disadvantage - Segregering I USA og Europa - Separasjon av sosiale grupper, rase, alder, klasse, religion - Den industrielle revolusjon – større bygninger, skyskrapere, - mer innvandring - The great depression - Svarte og hvite nabolag – slaveri, ekskludering - Diskriminering i salg av hus og eiendom  - Mer mulighet, men ulikhet – sosial mobilitet Ø Inntekt à flyttet til gode nabolag à gode skoler à bedre jober (ikke bare eliter) - Tidligere vært mye fokus på USA, men er mer fokus på Europa nå fordi det blir mer og mer her også. Men, ikke like mye segregering som i USA før eller nå. - Segregering reproduserer dårlige levevilkår og fattigdom Sampson - Neighbourhood effects and beyond - Dropp i kriminalitet, immigrering, innkomstsegregering - Byer er både bedre men verre - Segregering og isolering øker i Europa, og innkomst ulikhet har økt i hele verden Ø Innkomst deler nabolag inn globalt – ny urban mulighet eller krise? Wessel: - Det todelte Oslo - Øst: arbeidsklær, pensjonister og hettegensere – mørkere - Vest: dress, eleganse og merkeklær – hvitere - Behov for støtte = samme ormåder - Jo likere bor sammen - Bodd lengre i Oslo à Vestkanten Brattbakk og Wessel: - To typer forklaringer på effekter av nabolag Ø Kompsisjonelle forklaringer- konsekvens av at det bor en bestemt type folk der Ø Kontekstuelle forklaringer – trekk ved området ut over individene IKKE uavhengig hverandre Kontekstuelle effekter - Interne: sosialisering, lokale normer, sosiale nettverk - Eksterne: Lokale institusjonelle ressurser, fysiske omgivelser eller stigmatisering Holmquist: - Utviklingen og opprettholdelsen av Djursholm – et elite samfunn - Elite reproduksjon - Moralske og kulturelle distinksjoner - Inkludering og ekskluderingspraksiser samtidig – sosial lukning Eliter 1. Hva er eliter 2. Sentrale spørsmål 3. Nyere forskning og relevans 1.Eliteteoriens opprinnelse - Vilfredo Parento og Gaetano Mosca - Hvordan er eliter forankret i en klassestruktur? - Klasseteoretikerne mener makt er forankret i kapitalismen, produksjonsforhold osv hos Weber. - Eiendom - De som styrer samfunnet er kapitalistklassen, de med mye eiendom - Men, dette mener ikke disse - de mener det er organisatorisk kapasitet - Personlige egenskaper - tar beslutninger - De mest talentfulle, begavede osv - ikke eiendom som de fleste andre (weber feks) ville mene - Moralsk skikkelse - Elitebegrepet lå ganske dødt lenge, men det snudde etter den økonomiske krisen i 2008 som man så en motstand hos de få. - 99% mot den ene prosenten - Sosiologien har fått en renessanse - det er ingen enighet om hva elite betyr. Men ofte betyr det de som har veldig mye av alt (kanskje ikke en så god operasjonalisering). Det blir kanskje ikke forankret i noe på samfunnsnivå. - Maktbegrepet burde brukes mer kanskje, men makt kan også bety mange ting Hoffmann Lange: - Klassikerens dikotomi: elite vs masse (elitene som styrer og massene som blir regjert av eliten) - Moderne samfunn: differensiering, kontinuerlig fordeling av makt, horisontale skillelinjer - Etterhvert som samfunn blir mer differensiert (spesialisering osv) gir nye skillelinjer, men også en kontinuerlig fordeling hvor det er vanskeligere å se hvem som styrer og hvem som blir styrt. Maktelite eller pluralisme - C Wright Mills - elitene blir en elite sammen - Kontroversiell type - No bullshit sosiolog  - Drev med abstrakte prosjekt, detalj ting. Store samfunnsspørsmål, som han mente sosiologien var for lite til stede til. - Mye konflikt rundt han - Robert Dahl - i større grad vil det være differensiering og interesser som opererer hvert til sitt - Opptatt av hvordan organisasjoner fungerer - Lenge sosialist - Opptatt av arbeidere, bedrifter - De er på samme side politisk, men ulikt syn på hvordan makt konsentreres Dahl: flere separate eliter - Flere ankerpunkt for hvor beslutninger tas - Ulike eliter har ulike interesser og konkurrerer om gjennomslag - Holder hverandre i sjakk - Økonomisk elite - Politisk elite - Militær elite Mills: makteliten som en integrert blokk - Mener alle elitene er sammenvevd - Økonomisk - politisk - militær - De blir en maktblokk - Tar beslutninger som omfatter nasjonen - Likheter i bakgrunn, utdanning, karrierer, livsstil som gjør at de oppfatter og forstår verden på lignende måter. - De har en felles måte å bære verden på, og de kommer overens på en helt annen måte. Derfor kan de lett omgås - Enkelt å omgås og delta i samme sfærer - nabolag, gifter seg med hverandre (blir en klikk) - Slik dominerer deres interesser - Politikken har vært kjernen i hvordan eliteteorien var. Men Mills åpner opp dette, for han mener det at å ha mye av noe er ikke noe som skiller et individ. - Han vil alltid knytte makt til mulighetene til det at man har en posisjon i en organisasjon  - Beslutningene som tas i de ulike elitene skjer ikke separat for seg, men de tas av de som har posisjoner på tvers av disse elitene. Personell og løpebaner på tvers av disse sektorene som gjør dem til en klikk. - Det militær industrielle komplekset -> Røtter i Mills. Forts Mills: makteliten som integrert blokk - Administrerende direktører og de velstående - Konsolidering av store selskaper og spredt eierskap - gjør heller at personer har felles interesser i flere selskaper. Samtidig er konsolideringen noe som gjør at de setter de samme selskapene på tvers. - Tett sammensveiset gjennom overlappende styreverv: - Ikke snevre interesser, men ivaretar næringslivet generelt - Ligner hverandre (urban, overklasse, utdannet, protestanter) - De mektigste posisjonene tilfaller dem med riktig teft - Politisk embete - Partipolitikere, toppbyråkrater og outsideres - De store beslutningene tas i byråkratiet, der de gjeveste stillingene består av folk med bakgrunn fra toppen av næringslivet og militærvesenet - Bakgrunner, karrierer og andre forbindelser gjør dem til representanter for det velstående næringslivet Bourdieu: maktfelt og organisk solidaritet - Elitene er verken helt integrert eller i ren konkurranse med hverandre - Her ligger de i felt - Han har gjort mange analyser av ulike felt, akademia, vitenskapen osv (det Mills kaller institusjonelle ordninger, kaller Bourdieu for felt) - Mye av makt prestisje osv handler om interne logikker innen felt - Akademisk felt: alt man tar for seg i akademia handler om en egen logikk, som er sidestilt fra for eksempel i næringslivet. Det er særegne regler internt i akademia som felt. - Et hvert felt har regler, ordner og rammer for hvordan ting er organisert, men her er det alltid kamp og konflikt - Hva er god forskning? - Hva er de beste tidsskriftene? - Hva er den beste måten å undervise på? - Det som inngår i kampene handler om hva som skal være feltspesifikt kapital  - Feks de som er høyt ansett i journalistikken, har høyt kapital her. - Det er ikke total uenighet hele tiden, men det er endringer over tid etter hvordan kampene utfolder seg. Man er fremdeles enig om hva som er kapital her og der - For Bourdieu vil de som har definisjonsmakt over feltene (feks hvordan journalistikk er bra) vil dominere i sitt felt. De bestemmer og har monopol i feltet - De folka som har dominerende posisjoner, de inngår i det Bourdieu kaller maktfeltet Maktfeltet til Bourdieu - Toppen av dette makt rommet er de som dominerer hvert felt - Kjerneverdien hans er at posisjonene har en innbyrdes konflikt - Selv om de som anses for å feks være de beste kunstnere - selv om de er i et maktfelt er det konflikt dem imellom om hva som skal være samfunnsmakten - Er det mest makt å være dannet? Eller, er det den økonomiskes makten? - Dette er en tilsvarende kamp om hva maktfeltsmakten skal innebære - De er i opposisjon til hverandre og kjemper - De kjemper også om hva som skal være innvekslingsratene, feks skal utdanning gi mer penger? Maktfeltet forts. - Maktfeltet er et rom av posisjoner som har makt over og former samfunnets kapitalformer og deres innbyrdes Deltakelse i maktfeltet - Ikke bare "mye" kapital, men må ha tilstrekkelig kapital til å kunne påvirke verdien til kapitalformen vis-a-vis andre kapitalformer. - De som deltar i maktfeltet er dem som dominerer spillereglene for feltene de deltar i og inngår kamper om verdien til kapitalen vis-a-vis andre kapitalformer - Ulike fraksjoner i maktfeltet står i opposisjon til hverandre, men de forenes også i å ha en dominant posisjon i samfunnet for øvrig. - En form for organisk solidaritet - en arbeidsdeling i forvaltningen av makt i samfunnet - Makt på legitimeres - en form for organisk solidaritet - Et konfliktfullt men avhengig felt med andre ord - Derfor heller han her mer mot Mills. Er elitene en trussel mot demokratiet? - Dahl: Nei, elitene er nødvendige og deres innbyrdes konkurranse gjør at ingen dominerer  - Mills: Ja, sammenvevingen av elitene gjør at vanlige folk har vært svært begrenset påvirkning på samfunnet - Bourdieu: Ja, ulike eliter dominerer i ulike sammenhenger Underliggende maktforståelse - Makt utøves i viktige beslutninger - Hvilken makt er man opptatt av å fange opp under maktforståelse - Men bare der? - Steven Lukes: - Beslutningsmakt - Ikke-beslutningsmakt: hindre noe fra å bli besluttet om - Ideologi/symbolsk makt: hindrer at noe oppfattes som et problem - Strukturell makt: kapitalinteressers makt må forstås i lys av statens avhengighet av dem Viktig å supplere elitebegrepet, men ikke utvanne det - Det må ha en ide om hvordan de posisjonene man identifiserer som eliteposisjoner er i samfunnet Elitestrukturer - Historisk situerte (kapittel 12) - Mills: Krigsøkonomi og en økonomi drevet av de store aksjeselskapene - Konsolideringsfase: spredt eierskap etc. - Institusjonelle ordner - militæret, staten osv Makteliten i dag: Danmark - Ellersgaard og Larsen - Identifikasjon av eliten: starter med Mills - Toppen av insitusjonelle hierarkier - Overlappende sirkel på tvers av hierarkiene - Sammenvevoingen skaper lignende verdier - Deler felles moralsk univers - som både stammer fra og blir naturalisert av delte erfaringer i maktens korridorer - En indre kjerne av dem som deltar i regjerende roller, og ytre lag med bare tilknytning til en eller to institusjonelle sfærer. - Beslutninger tas med hensyn til hele kjernen - Ellersgaard og Larsens Bourdieusianske kapital tolkning:  - Sektorene som inngår i en maktkjerne av overlappende medlemskap i styrer og foreninger kan indikere hvilke sektorer som høster anerkjennelse og betydning av andre mektige. Dette bidrar til å øke statusen og kapitalen til din sektor og sfære. Hvilke posisjoner? - De prøver å samle inn så mye data de kan, over lang tid - De største selskapene i Danmark - politikken - symbolsk integrerende arenaer Bakgrunnsinformasjon - Samler inn manuelt: - Avisartikler - Kraks Blå Bog Kirkebøker - Organisasjonsnettsider - Internett søk - Samlet inn i 2012 og 2017 Nettverksanalyse mellom alle bånd gjennom ulike styrer, hvem er de best integrerte - Finner en kjerne i 2012 og en kjerne i 2017 - er det samme kjernen? Og hva er kjennetegnene i så fall? - Funn: Ø Stabilitet og endring Ø Stor turnover over hvem som er det i 2012 og 2017 Ø Over halvparten er der ikke i 2017 Ø Individer kommer og går men maktstrukturene vedvarer Ø Folk blir jo også eldre, så man kan se at de som ikke er der i 2017 evt har pensjonert seg Ø Men det er et fenomen at det er utskiftninger også utenom alder Ø Posisjon og type folk Maktstrukturene vedvarer over tid i Danmark - De mest sentrale bla: Dansk industri, det kongelige hoff, uni i København - Personer kan forsvinne ut av makteliten, men organisasjonene består - Prersoner kan variere, men personene består Mills er ikke bare relevant for 90 tallet USA, men sier også noe om hvordan makt er integrert i skandinavia - Veier gjennom posisjon - De mener å kunne si at det er ulik posisjon etter hvor mye de er forbundet med nettverkene Eliter del 2 Nyere elite forskning og hvordan man jobber med eliter i dag Kjernespøsrmål - 1. sammensetning, er elitene åpne eller lukket?, representativitet, gruppedannelse/integrasjon, maktforhold - 2. samhold og reproduksjon, på hvilken måte spiller samfinstutisjoner inn på elitesamhold og reproduksjon?, familien, utdanningsvesenet, arbeidsmarkedet, nabolaget - 3. subjektive oppfatninger, moral og kultur, salvoppfattelse og identitet - 1 familien, utdanningsvesenet, arbeidsmarkedet og nabolaget - Disde tingene r d som konsenkrerer deg som ett verdig medlam av eliten, durkeriansk hvordan instutisjonene kan helliggjøre mennesker. Bidrar også til å naturalisere/legitimere at du har elite posisjonen. - Eliter trenger å bli legitimert, vi lever ikke i ett samf hvor d r tvang som gjør at du har privilergier og posisjoner, de må forstås som legitime for at de skal forstås over tid. Derfor rollen til kultur, moral, status osv r viktig for å forstå hvorfor elitemakt består - Et hvert studie av elite makt må alltid kontekstualiseres og historiseres, vil alltid være begrenset av historiske forhold og endre seg over tid Familiebakgrunn - Noe som etablerte seg på, eliteforskning tok av i 2008 pga finanskrisen og walstreet osv som tematiserte ideen om at de 1% rikeste tar av mens de fattigere ikke har like mange rettigheter osv, handler om økonomisk ulikhet og formes ulikhetene. På den samme tiden vokste d seg fram ett bilde som ble sirkulert i amerikansk eliteforskning som var at eliter r anderledes enn de var før, de har arbeidet seg frem til store formuer ‘’working rich’’. - Formues paradokset og ‘’det egalitære Skandinavia’’ - Skandinavia r land preget av relativt små lønnsforskjeller, men store formues ulikheter. - Grafen viser sammenhengen mellom inntektsmulighet og formues ulikhet - Om en person eier alle økonomiske verdier så er den 1 og det er helt likt fordelt er den 0. land som er høyt oppe har mye inntekts ulikhet, men langs x aksen r d samme mål på formue, så land som r plassert lenger bort på x har høyere forskjeller i formue. Så plasseringen til Norge med mye mer formues ulikhet enn sb og Australia går da mot tesen om at vi r egalitære og like land, - Dette r bakgrunnen for Marianne Hansen sin tekst, den var tidlig ute med å påpeke rollen til arv Ø Hansen: Selvskapt eller familieformue? - Selvskapt formue: en ny universell trend? - Fortellingen: inntekter ‘’working rich’’, frafallende kvinneandel (kvinenr arver pengene og menn skaper pengene selv, så om d r mindre kvinne andel så r d working rich), amerikanske tilstander? - Motforestillingen: U-sving i formues konsentrasjon i Europa (om de rike blir rikere burde arv bli viktigere, alt annet som driver med reprodusering r omstendelig og vanskelig prosess, men om man har masse penger så kan man bare gi d til barna, sp marianne mener at arv vil være viktigere og spess da ingen studier faktisk vider til ‘’working rich’’), mektige grupper som feiler i å bevare previlegiene sine virker usannsynlig, strategier for reproduksjon og luking(serlig økonomisk kapital), indikerte mål og suspekte operasjonaliseringer Ø Hansen: selvskapt eller familieformue? - Veier til store formuer: rike 1% superrike 0,1% - Type inntekt: kapitalinntekter, næringsinntekter og lønnsinntekter - Forelderenes formue - Register data: - Første hun ser r at de på 1% og 0,1% sin sammensetning over tid - Næringsinntekter går ned, kvinneandelen øker, særlig på toppen r d kapitale inntekter som gjelder, men viktig sammensetningen endrer seg på lønnsinntekter og kapitalinntekter over tid, til 2006 r d kun ¼ av lønnsinntektene som øker over tid eller noe siden d kom en skattereform på utbytte, så de rike droppet å hente ut pengene og la pengene i holdingselskaper hvor de ansatte seg selv også tok d ut som lønn. De henter ut inntektene sine på andre måter, så man kan ikke si hvem som har skapt og arvet utafra ulike inntekter - Foreldrenes formue blandt de rike 1% - Man burde heller se på foreldrenes formuer - Hvor mange av dem har foreldre som er plassert fra medianen og ned, aka hvor mange hadde halvparten av formuen i hele norge - 25% av de med 1% inntekt kommer fra veldig like og rike familier, andelen går ikke ned over tid den bare øker, det er en markant økning av de som har de største  formuene som kommer fra de rikeste familiene over tid, familie bakgrunn er derfor veldig viktig - Foreldrenes formue superrike 0,1% - Godt over halvparten i 1993 som kommer fra denne bakgrunnen - De absolutt fleste har foreldrebakgrunner blant de rikeste - I 2010 r d 60% av de rikeste som kommer fra de superrike familiebakgrunnene - Graf over tid: - Andelen som har foreldre fra topp 1%, de aller rikeste kvinnene r 80% fra de rikeste familiene - Det er oftere kvinner enn menn som kommer fra rikere familier, men som oftest har de mennene også rikere familie bakgrunn? Det ‘’egalitære’’ norge eller en ‘’ny nordisk modell’’? Nabolag - Holmquist - Studiet av Djursholm – steder må lges. Koblingen mellom sosiologi og geografi er ikke gitt. Historisk situert konstruksjonsarbeid med gjerne flere aktører – byplanleggere, politikere, arkitekter, flyttere. - Dette utfordrer ideen om at Norge r egalitært land med lite forskjeller, ja vi har ting som r i sjakk for å holde lønnsulikhetene i sjakk, pensjon, sykemelding osv som gjør at det er mindre sosiale ulikheter osv, men betydningen av arv og familiebakgrunn eksisterer parallelt. På toppen av likheten er det lukkede eliter som har blitt mer familie dynastier som r mer separat fra d nordiske - De velferdsnettene vi har er ikke konstante, jo mer vi belyser noen deler av samfunnet osv, Sverige godt eksempel på at de offentlige velderdsnyttene kan bli borte siden utdanning ikke r gratis lenger så og si. Når vi nå har de sikkerhetsnettene betyr det at bland annet at d r større konsekvenser i andre land om man blir arbeidsledig osv, men betydningen av penger for hvor mye makt man har mye å si ut ifra hvilke land man er fra. kontekstualisere forstå hvordan rammene vi har for velferdsstaten vår og hvordan det retter grenser og rammer for hvordan eliten kan holde på. - Konsentrasjonen av store formuer og store private midler på få hender og betydningen av hvem som har posisjonene og betydningen av kultur for å kunne rettferdiggjøre at man har de ressursene Mer om studie av Djursholm - Historisk arkivdata - Nabolag preget av slott, elite nabolag  - Etnografi 2010-15, - Steder må lages - Koblingen mellom geografi og sosiologi er ikke gitt, må lages - Historisk situert konstruksjonsarbeid med gjerne flere aktører; byplanleggere, politikere, arkitekter, flyttere, arbeidsmarked osv osv. - Tilfellet djursholm var et eliteprosjekt fra starten - Framveksten av pengeborgerskap vis – a-vis konkurrerende eliter - Geografisk og materiell beliggenhet - Høsting av kulturell og symbolsk kapital - Regulering av bruksareal, tomtestørrelser osv. - Voksende elite men som ikke har statusen og anseesen i samfunnet som andre har, det nyrike pengeborgerskapet blir sett ned på - Henrik palme lager dette stedet for å løfte anseesen til de nyrike, på området lå det gamle slott og hadde ting som var vakkert og som minner om gammelsags status, han fik også kunstnere til å flytte dit så det ble en kulturell elite vibe der, han lagde giga tomter og regulerte de så de ikke kunne gjøres mindre - Ville senge det til rike svensker som ønsket å høyne sin posisjon i sverige - ‘’this i s a high-preforming place for high preforming people’’ Steder må lages - Arbeidet med å skape djursholm er aldri ferdig: - Trussel fra boligutviklere og myndighetene - Utfordringer i arkitektorisk brudd og kulturhistorisk estetikk - Trussel fra innbyggere: djursholms rukte og anseelse faller om ikke det er rike og elite som bor der - På innsiden og utsiden - Moral og dannelse - Betydningen av riktig moral og rollemodeller, svakhet, sykdomsforløp, arbeidsledighet osv. - Nyankomne som vulgære ‘’nyrike’’ - Finansbransjen og avstandstakning fra kemnere og poengeorientering - Sosiale klubber og senioritet i nabolaget ‘’the old djursholm’’ - Om noen sier noe som blir sett på som vulgært og som kan trekke ned omdømmet til området så går resten sammen og prøver å distansere seg fra de som sa noe vulgært  - Å si at du bor på djursholm gir en konsenkrering siden stedet gir deg noen egenskaper siden stedet har en verdi, du er da elite osv, det er derfor viktig at de som bor der oppfører seg riktig og som dannede borgere - Geografi og ulikhet Vi skaper byen - Vi bor ikke bare i byen i former den gjennom kampen om hva byen og dens områder skal være og bety i samfunnet - Byensområder og forholdet dem imellom er derfor redskaper i konflikter over resurser og privileger i samfunnet - Steder er viktig for hvordan man kan hente legitimitet eller dislegitimitet - Men byen skaler også oss - Gjennom sosialisering, naturalisering og konserering kan nabolag bidra til å legitimere og forsterte klasseulikhet og elitemakt. - Metodologiske refleksjoner - Tilgang, betydningen av egen bakrgunn - Gjennomføring, ekspolerende tilnærming med åpne spørsmål, revisjon av tematikk og fokus på informanter gjennom felterfaring - Konsekvenser, faremomenter eller forddelaktige konsekvenser av forskningens teorieffekter, fra overklassenabolag og elitesamfunn til ledarsamhälle, når han kalte de ledersamfunnet så ville de snakke med han, ville ikke snakke med han når han kalte det elitesamfunnet, men at han kaller d ledersamfunnet dog han bruker det som et kritisk begrep så kan dette hjelpe å konsenkrere og opprettholde nabolagets status Subjektive oppfatninger - Hanna Kuuselas, de rikeste i Finland Kulturen og økonomien - Økonomsike praksiser er forankret i kulturelle skript (repertoarer) - Kulturelle forestillinger som viktigere for å forstå økonomiske praksiser – økonomien eksisterer ikke eksternt fra kulturelle koder og script. - For å forstå økonomiske ulikheter må vi ikke bare se på fordelinger av materielle ressurser, men også kulturelle prosesser som legger føringer for hvordan ulikhetene blir til. - Figur fra halvorsen og stjernø - Mener dere at forskjellene i formue er store osv var spørsmål  - Ganske liten andel i norge og finnland som mener d r store ulikheter og at d r urettferdig, dog norge har store ulikheter - 27% i norge mente formues fordelingen er rettferdig, men kanskje folk tror at d r siden de jobebr hardt osv, kan kalles paradoks siden man sier at skandinavia har små ulikheter men d r r egt store ulikheter - Om man ser på lønnsinntektene ser d likt ut man om man tar med utbytte, bonuser osv så r inntekstulikheten ikke så lik, men det sentraliserte lønnsdannelsen skaper en mer komprimert og lik lønning Kuuselas: finnlands 0,1% rikeste - Hvordan oppfattes og forstås de økonomiske ulikhetene av eliten selv? - De rikeste har ofte også makt- deres oppfatninger er særlig betydningsfulle - Hun finner noen rådende repertoarer de har om ulikhetene - Kuuselas: rådende repertoarer - Ulikhet er irrelevant å snakke om i en finsk kontekst - Finnland er et egalitært land der økonomiske ulikheter ikke er en iktig problemstilling - Relativisering og vektlegging av den nordiske modellen - De trekker heller frem andre land det er værre og har mer ulikhet, og bruker dette som en unnskyldning til at d iokke er relevant i finnland siden d r mindre ulikheter dog det er ulikheter Kuuselas: rådende repertoarer - Ulikhet er uproblematisk: - Ulikheter skaper insentiver (om alt r helt likt blir man late ikke noe å jobbe seg etter, ikke noe å strekke seg til, om vi skattlegger for hardt eller d r for lav lønn så vil vi ikke kunne få arbeid fra utlandet da de vil ha høyere jobb) - Ulikheter er fortjente (det er krevende arbeid og de har jobbet hardt for å få jobben, d r ikke alle som kan ha den jobben osv. alle står fritt til å arbeide seg opp) - Ulikheter er naturlige og unngåelige (enhver forskjell er ulikhet, alle kan ikke være helt like så derfor r ulikhet naturlig) - Kuuselas: rådende repertoarer - Ulikhet er påroblematisk, men fra et fattigdomsperspektiv: - Ulikheter er (hovedsakelig) problematisk fordi det omfatter fikdom - For å adressere de problematiske aspektene ved ulikhet trengs ikke priveligerte Hyperopia of wealth - Kulturelle dimensjoner til Hansens ‘’nye nordiske modell’’  - Den økonomsiek eliten lider av hyperopi – langsynthet, en ‘’diskursiv blindhet’’ til det som er nært - De viser til alle andre land hvor det er problemer men det er irrelevant hos sitt land siden det er litt bedre der. - Man er blinde for at egen rikdom er ulikhetsskapende - Ideen for at ulikhetene r fortjente så r man bilde for arvede privilegerer, formue osv. - Naturlige forskjeller overser de sentrale strukturelle årsakene til hvordan de rike blir rikere - Blinde for en relasjonell forståelse av makt og ulikhet og hva som har drevet ulikheten i senere tid - Noe av begrynnelsene kan være ubeviste rasjonelliserings teknikker hvor man gir mening til hvorfor noen er rike osv selvom man r blinde for msse annet Metodologiske refleksjoner - Operasjonalisering av økonomisk elite - Er det svakheter - Hvordan er elite forstått - Hvordan har de konkretisert spørsmålene Arbeidsmarked - Rivera: ansettelse som kulturell overenstemmelse (cultural matching) - Ser på hvordan folk blir ansatt i store firmaer og høye stillinger i usa - Intervjuer med bemanningsagenterog arbeidsgivere i; advokatfirmaer, konsulentfirmaer, investerings banker - Hovedfunn - Likheter i fritidsaktiviterer og sport, erfaringer og selv-presentasjon- er livsstilsmarkører som er avgjørende - Betydningen av vannskap og samerbeid på jobben - Ønsket om å bevare ansatte (antakelse om hvem som trives) - En selv som speil på en god ansettelse - Livsstilen som premieres er livsstilen til folk fra privelegerte familiebagrunner og eliteutdanninger - Hobby osv er ofte ting man har blitt sosialisert inn i Viktige personer og pensum: - se de ulike temaene Familiebakgrunn - Nordlig Hansens studie av de rikeste i Norge Nabolag - Holmquist studie av Djursholm i Sverige Arbeidsmarked - Riveras studie av jobbintervjuer i USA Subjektive oppfatninger og selvforståelse - Kuuselas studie av de rikeste i Finland Meritokrati Michael Young - Belønninger resultat av evner og innsats - Michael Young – hvordan endte Youngs historie? Ø Spådommen har gått i oppfyllelse Ø En lavere klasse som er brennmerket i utdanningssystemet, som ikke tilkjennes noen verdi. Ø En hard overklasse som i stor grad reproduserer seg selv og som mener seg fortjent til store belønninger pga sine overlegne meritter. Meritter: å gjøre seg fortjente/de med flest belønninger. - Young mener Labour Party må ta avstand fra det nye meritokratiet, øke skatter og gjenopplive lokalpolitikk for å involvere folk og få dem med på nasjonal politikk. Hva er meritokrati? - Meritokrati er ikke likhet - Belønninger resultat av evner og innsats Piketty: Capital and Ideology 2020 - Neo-proprietære samfunn – hyperkapitalisme - Eiendom, entreprenørskap - En ekstrem form for meritokrati som glorifiserer entreprenører og milliardærer - Stor avstand retorikk om meritokrati/rekruttering til utdanning - Utdanning stadig viktigere som legitimering av ulikhet Hvorfor meritokrati? - Effektivitet og rettferdighet Ø Effektivitet: det er til fordel for alle at de som er mest egnet for jobben får jobben  Ø Rettferdighet: De mest kvalifiserte fortjener jobben. De mest produktive fortjener høyere inntekt (Haaland, Zlatan vs gjennomsnittet) Svakt meritokrati: - Fravær av diskriminering: selekterer vekk kandidater på annet grunnlag enn deres muligheter til å utføre jobben på en god måte. Ø Staten må ikke diskriminere Ø Staten må hindre at private diskriminerer Ø Men er det nødvendig? – de som diskriminerer vil tape mtp moderniseringsteori Kundene kan ha fordommer og det skjer statistisk diskriminering: feks ansetter folk på grunnlag av info om gjennomsnittlige egenskaper Sterkt meritokrati: - Folk har ikke like muligheter – sosial posisjon - Er det en talentreserve? Ikke effektivt eller rettferdig - Må forhindre at folk begrenses av: Arv, utdanning og miljøet i familien Arv – Hällsten og Pfeffer – tre funksjoner av formue: kjøpekraft, forsikring og normer Utdanning – barn fra miljøer skal ha samme muligheter til å nå sitt potensial Ø Segregering av barn fra rike miljøer skal ikke forekomme Ø Privatskoler skal forhindres Ø Like ressurser i forskjellige skoler Miljø i familien – Laerau: Ulike oppdragelsesstiler Ø Institusjonalisert oppvekst i Norden? I mot meritokrati: 1) Trussel mot frihet – må kunne danne seg hva slags grupper man vil – ansette hvem man vil) 2) Sterkt meritokrati – vanskelig å akseptere for de som ikke når opp Ø Young – status ulikhet Kan man gjøre noe for å motvirke negative konsekvenser av meritokrati? - Miller (I Whyte): 1) utvikle en forståelse for at alle borgere har lik verdi (offentlig helsevesen, nasjonal tjeneste for alle (som militærtjeneste) for å unngå total segregering - Miller 2) Man må få ære på annet grunnlag enn meritter (mot, fantasi, følsomhet) 3) Meritokrater ikke for likhet i fordeling (inntekt, formue). Men store ulikheter i fordeling fører til store ulikheter i muligheter  - F.eks. barnas utdanning, muligheter til å starte virksomheter - I mot: Kan tenke seg et nivå av ulikhet som er tilstrekkelig motiverende for innsats, og som samtidig ikke forhindrer ulikhet i muligheter. Og sikre offentlige goder som helsevesen og utdanning slik at ikke folk forhindres på tross av ulikheter i fordeling av materielle goder. 4) Meritokrati er urettferdig mot de minst talentfulle. Hvorfor fortjener noen mer fordi har mer talent fra naturens side? - [Hvis milliardæren gir 100000 og den fattige 1000, så synes ingen at milliardæren skal har mer ære] Sanders 2006 – Meriocracy and Popular Legitimacy - Storbritannia er et meritokrati – er du rimelig flink og står på, så oppnår du greie jobber - Men ikke helt meritokrati: Vanskelig å komme helt opp. De som er født inn på toppen har sikkerhetsnett som forhindrer nedadgående mobilitet - Hvis man er opptatt av meritokrati må man reflektere over hvordan (eller om) sikkerhetsnettet skal begrenses. Saunders: Kritikk mot mobilitetsforskere - Det er mye mobilitet mellom klasser - Har ikke tatt i betraktning at sosiale forskjeller i oppnåelse av posisjoner kan skyldes forskjeller i evner og innsats - Antagelsen at det er likhet i evner mellom sosiale klasser, men dette er feil – genetiske forskjeller viktige - Hvis man tar høyde for forskjeller i IQ tyder alt på at Storbritannia er et meritokratisk samfunn Saunders: Young hadde ikke rett - Blir ikke en misfornøyd underklasse (men forringelse av arbeiderklassemiljøer og nabolag) - Tvert i mot – det problematiske er hvis de dyktigste ikke blir belønnet – hvis folk forhindres i å stige i samfunnet selv om de er talentfulle (eks. Durkheim). - Davis & Moore: Samfunnet fungerer best hvis de viktigste stillingene fylles med dem med mest talent - Men arv kan være et problem, pga mindre dyktige personer får et fortrinn. - Saunders: Arv ikke et problem, fordi stadig flere mottar arv  - Meritokrati oppfattes som rettferdig – idealet er et åpent samfunn hvor folk konkurrerer for å få belønning for talentene sine i markedet Argumenter i mot Saunders – fra Whyte - Iq ved 11 –års alder ikke godt mål à Er allerede påvirket av miljøet - Dette gjelder også for motivasjon Swift: Would perfect mobility be perfect? - Normativ argumentasjon bak mobilitetsforskning. - Mye mobilitet betyr åpenhet, rettferdighet, likhet i muligheter, sosial rettferdighet. - Ofte implisitt: Avansert metodisk - lavt nivå mht normativ teori. - Normativt grunnlag må være mer gjennomtenkt og eksplisitt. [Eksempler på viktige spørsmål som bør klargjøres følger] 1.Mobilitetssjanser vs. ulikhet mellom posisjoner – er ulikhetene i muligheter endret? 2. Statistiske sjanser vs. muligheter - Kritikk: mobilitetsforskere skiller ikke mellom dette - Man kan ha hatt muligheter til å oppnå noe man ikke har oppnådd - Det er muligheter som er viktig, ikke sjanser - Forskjeller trenger ikke å være problematiske fra et normativt standpunkt 3. Forklaring av preferanser - Hvor kommer valgene fra, hvis f.eks. sønner av bussjåfører vil bli bussjåfører? - A) Alle vil følge i fotsporene på foreldrene, og «the playing field is level» – alle har muligheter til å gjøre noe annet. - B) Har forskjellige ressurser og spiller på et «tilted playing field» - + adaptive preferanser - + underestimering av muligheter Hvordan avgjøre om preferanser er adaptive? Vanskelig, men kan finne noe ut om: – Er folks oppfatninger om muligheter realistiske? Ø Informasjonsproblem. Forskning om dette. – Er årsakene til ulikheter urettferdige eller bare forskjellige? Ø F.eks. foreldre jobber hardt og gir barna forskjellige muligheter – Hvorfor har de preferansene? 4. Flaksegalitarisme - Mobilitetsforskere: Et samfunn hvor folks sjanser er basert på meritter er bedre enn et samfunn hvor «irrelevante» egenskaper som klasse, kjønn eller etnisitet har betydning. - Alternativt: Ulikheter er urettferdige hvis de er et resultat av faktorer utenfor deres kontroll - (I mot meritokrati) - Må utjevne ulikheter mellom folk med mer eller mindre produktive kapasiteter - Er det mange flaksegalitarianere? 5. Familien og ulikhetsskapende mekanismer - Hvilke mekanismer er rettferdige eller uunngåelige og hvilke er urettferdige? - Hva er det legitimt at foreldre kan gjøre for barna? Ø Privatskole Ø «Bed-time stories» Ø Skaffe jobb? Ø Kjøpe bolig? - Har det vært endringer i oppfatninger om dette? Konklusjon - Noe ulikheter i statistiske mobilitetssjanser må forventes, også i et ideelt samfunn - Asymmetri mellom oppadstigende og nedadgående mobilitet o Goldthorpe – å unngå nedadgående mobilitet viktigere enn å oppleve oppadstigende. B o Betyr det at immobilitet er mest fordelaktig sett i samfunnsperspektiv? (den som blir skjøvet ned blir mer lei seg enn den som ikke får oppadstigende mobilitet) o Nei – rettferdighet er viktigere - Immobilitet kan være et resultat av preferanser som ikke er adaptive (bosted, vil bli det samme som far,osv) - Legitim partiskhet blant foreldre - Insentiv-betraktninger (Hvis foreldre ikke kan overføre formue til barna blir de mindre produktive) Mijs: Ulikhetsparadokset - Økende ulikheter, men det er ikke en økende bekymring for ulikhet i befolkningen - Heller ikke er det slik at innbyggere i land med stor ulikhet er mer bekymret for ulikhet enn innbyggere i land med mindre ulikheter. Ikke mer opptatt av å utjevne ulikheter i inntekt og formue Mulige forklaringer - Folk er uinformerte og undervurderer nivået av ulikhet [Ja, de gjør det] - De som lever i samfunn med en stor grad av ulikhet blir vant til det og tolererer det - Mijs alternativ: I økende grad mener folk at ulikhet er resultat av rettferdige meritokratiske prosesser: Suksess gjenspeiler talent, ambisjoner og hardt arbeid [En kombinasjon av oppfatninger og moral (meritokrati)] Hvorfor mener folk at suksess gjenspeiler talent og hardt arbeid? - Folk sammenligner seg med andre til kjenner eller kjenner til - Kollegaer, venner, familie og bekjente som ofte har samme sosiale bakgrunns- kjennetegn som dem selv. - Økende ulikhet bidrar til økende segregering mellom folk med ulik økonomisk situasjon - Så altså: Økende ulikhet bidrar til at folk ikke ser strukturene og mekanismene som produserer dem Hypoteser - Hypotese 1: Med større inntektsulikhet er det mer sannsynlig at innbyggerne forstår ulikhet i meritokratiske termer (H1a), og mindre sannsynlighet for å forstå ulikhet i strukturelle termer (H1b). - Hypotese 2: Troen på meritokrati fører til at innbyggerne samtykker i inntektsulikhet (H2a), og troen på de strukturelle årsakene til ulikhet fører til at innbyggerne er bekymret for ulikhet (H2b) Data - ISSP - «Inntektsforskjeller i (land) er for store» o Helt enig, osv - For å komme seg frem hvor viktig er - Avslutning - Støttes  - Hvordan er historien bygd opp? - Segregering viktig – er det målt? - Er endringer innenfor land målt? Meritokrati avslutning - Fordel for alle at de som er egnet for jobben får jobben - Også mest rettferdig - De mest kvalifiserte - De mest produktive fortjener høyere inntekt - Zlatan, Haaland vs gjennomsnittet Sterkt meritokrati - Folk har ikke like muligheter - sosial posisjon - Er det en "talentreserve"? Ikke effektivt eller rettferdig - Må forhindre at folk begrenses av arv, utdanning, Konklusjon - Noen ulikheter i statistiske mobilitetssjanser må forventes, også i et ideelt samfunn - Asymmetri mellom oppadgående og nedadgående mobilitet - Goldthorpe - å unngå nedadgående mobilitet er viktigere enn å oppleve oppadgående - Betyr det at immobilitet er mest fordelaktig sett i samfunnsperspektiv? Den som blir skjøvet ned blir mer lei seg enn den som ikke får oppadgående mobilitet - NEI, rettferdighet er viktigere - Immobilitet kan være et resultat som ikke er adaptive - bosted, vil bli det samme som far osv - Legitim partiskhet blant foreldre Eliteuniversitetene er viktige - Joe Biden har ikke utdanning fra et eliteuniversitet - det er den første som ikke har eksamener fra eliteuniversiteter Hva er motsatsen til meritokrati? - Stillinger gjennom mepotisme - hyre familiemedlemmer, folk med ulike egenskaper feks, dette er utbredt mer andre steder enn andre - Fordeler gjelder - Diskriminerende prosesser - Meritokrati er en motsats til mepotisme, altså det er mer rettferdig Sandel: det som er sterkt demokrati, vil si at alle har like muligheter til å bli det de vil - Han trekker frem poenget til Young, de som får disse belønningene får et merokratisk hybris - Jeg er så god jeg fortjener belønningene - De som ikke er på nivået fortjener den plassen de har - Dette er ikke nye handlinger, Sandel henviser til Weber - man må få andre til å mene at de har fortjent å herske fordi de er så gode på en eller annen måte - Er de ikke veldig gode da? - et system som belønner de som er virkelig gode - Sandel understreker at foreldre overfører belønningene til barna sine - Kan knyttes til Goldthorpe - foreldre bruker ressurser for å sikre barna sine fremtider, de spiller sterkest i konkurranser - Understreking av at sjansene er ikke like Holmquist: (også fra elitepensumet) - Ikke kun studert Djursholm, men også handelshøyskolen i Stockholm (interessant institusjon) - De rekrutterer eliter og presisje - De deler ut nobelsprisen i økonomi - Han er opptatt av universiteter, unge institusjoner - juss og medisin er gamle, men handel og økonomi er unge inst. (slutten av 1800 tallet til tiårene etter krigen) de har ekspandert og blitt populære utdanningsalt. - Grunnen til at de ble opprettet var business folk ville ha tilgang til prestisjen til det man får gjennom utdanningssystemet - Knytte seg til økonomi for det har høyere status? Enn regnskap feks - Han tar også for seg ideen om at eliter fortjener privilegier, fordi intellektuelle ferdigheter feks. - Han vil vise prosesser som kan lede til at sånne ideer styrkes - Konsekrering (sentralt begrep) - når man får denne ideen, det har å gjøre med hvordan sosialisering og konsekrering som konstruerer hvordan meritter måles - Det skjer noe med sosialiseringen gjennom utdanningen som gjør at man konsekrerer dette lettere Konsekrering betyr objekter eller personer fortjener beundring fremfor andre. - Hva er det som fortjener beundring?  - Uio feks: hva gjør at man fortjener det her? - hun har bare fått A. Dette er noe som konsekrerer disse persoene, man blir mer opphøyd enn de som feks bare får E. - Deltagelse i studentorganisasjoner er noe som bidrar til konsekrering, litt rart? Eller? - Å bry seg mer enn den gjennomsnittelige studenten? Gir jobb fortere av å ha det på CV en - Han hevder at de studentene er minst like opptatt av å bli en del av foreninger osv som å få gode karakterer. - Om karakterer bestemmer hvor man havner så kan man si det er et meritokratisk system (ikke likhet, men man belønner merittene slik man sier meritter skal vurderes) - Jo høyere inntekt foreldrene dine har, jo høyere sannsynlighet er det for at du går høyere utdanning når du er 22 år. Man kan også se på inntekten til besteforeldrene for å se sammenhenger - Foreldrenes inntekt har veldig mye å si for profesjonsfagene - Hva betyr karakterer for dette mønsteret? - Man kan klart si at det funker ikke meritokratisk ifrm av at karakterer utgjør utdanningen, inntekt gjør det. - Besteforeldre som er oppadgående og nedadgående mobile - Poenget er at karakterer betyr mye, men foreldres inntekt betyr også veldig mye. Mijs: Ulikhetsparadokset Mulige forklaringer - Folk er uinformerte og undervurderer nivået av ulikhet - ja det er riktig mener han - De som lever i samfunn med en stor grad av ulikhet blir vant til det og tolerer det Mijs alternativ: i økende grad mener folk at ulikhet er et resultat av rettferdige meritokratiske prosesser: suksess gjenspeiler talent, ambisjoner og hardt arbeid (en kombinasjon av oppfatninger og moral) - Sier det samme som Sadel, Young, Holmquist - folk tror på meritokratiet - Hvorfor mener folk at suksess gjenspeiler talent og hardt arbeid? - Folk sammenligner seg med andre - Kollegaer, venner, familie, bekjente som ofte har samme bakgrunns kjennetegn som dem selv - Økende ulikhet bidrar til økende segregering mellom folk med ulik økonomisk situasjon - Så altså: økende ulikhet bidrar til at folk ikke ser strukturene og mekaismene som produserer dem