Innføring i pedagogisk forskningsmetode PDF

**Kleven & Hjardemaal: Innføring i pedagogisk forskningsmetode.** **Kap. 4 Hvordan er begrepene operasjonalisert? - Spørsmålet om begrepsvaliditet** Med begrepsvaliditet mener vi grad av samsvar mellom begrepet slik det er definert teoretisk, og begrepet slik vi lykkes med å operasjonalisere det....

**Kleven & Hjardemaal: Innføring i pedagogisk forskningsmetode.** **Kap. 4 Hvordan er begrepene operasjonalisert? - Spørsmålet om begrepsvaliditet** Med begrepsvaliditet mener vi grad av samsvar mellom begrepet slik det er definert teoretisk, og begrepet slik vi lykkes med å operasjonalisere det. Definisjonsmessig validitet er samsvar mellom teoretiske begreper og planlagt operasjonalisering. **Validitet** er ikke en egenskap ved selve testen, men en egenskap ved den **tolkningen vi gjør av resultatet.** **Vi kan dele truslene mot begrepsvaliditet i to hovedgrupper: tilfeldige målingsfeil og systematiske målingsfeil.** Tradisjonelt regnes de tilfeldige målingsfeilene som "reliabilitetsproblem" og de systematiske som "validitetsproblem". Det er likevel slik at både reliabilitetssvikt og validitetssvikt reduserer begrepsvaliditeten. **Ordet reliabilitet betyr egentlig pålitelighet**. *God reliabilitet betyr her at data i liten grad er påvirket av tilfeldige målingsfeil.* I en del tilfeller, for eksempel dersom data består av verbale beskrivelser, er det ikke mulig å finne noe tallmessig uttrykk for graden av samsvar. *Det finnes to prinsipielt ulike måter å benytte for å bedre reliabiliteten. Den ene måten består i å redusere de tilfeldige feilene, og den andre i å nøytralisere dem. De tilfeldige kan reduseres gjennom standardisering av datainnsamlingen. De tilfeldige feilene kan nøytraliseres gjennom å la dem få en mulighet til å oppveie hverandre.* **De systematiske målingsfeilene jevner seg ikke ut i det lange løp** (eks. med eksamen og eksamensangst, prestering under press) Tradisjonelt har bøker om pedagogiske og psykologiske målinger delt drøftingen av validitet i tre punkter: **innholdsvaliditet, kriterievaliditet og begrepsvaliditet**. *Validitet betyr gyldighet.* - **innholdvaliditet** (spørsmål på en eksamen, viktig at de dekker innholdet i læreplanen for faget) - **kriterievaliditet** (høy korrelasjon mellom testresultater og framtidige pretasjoner) - **begrepsvaliditet** (ikke foreligger noe klart definert innholdunivers eller noe kriterium å vurdere målingen opp mot) Nyere litteratur regner begrepsvaliditet som den overordnede formen for validitet ved måling. Rasjonal vurdering av begrepsvaliditet prøver vi å vurdere om de elementene som registreres gjennom måleinstrumentene, er representative for begrepet. De empiriske indikasjonene på god eller dårlig begrepsvaliditet er egentlig en vurdering av hvorvidt de relasjonene vi finner på det observerbare empiriplanet, stemmer overens med de relasjonene vi teoretisk vil forvente. **Kap. 5 Hvilke alternative forklaringer er mulige? - Spørsmålet om indre validitet** Dette kapittelet handler om relasjoner mellom variabler. Et enkelt og kjent eksempel på relasjon mellom variabler kan være sammenheng mellom prestasjoner i to skolefag. God *indre validitet* innebærer at man kan stole på den tolkningen som framsettes om relasjoner mellom variabler. Spørsmålet om indre validitet blir aktuelt i det øyeblikk man begynner å tolke inn et årsaksforhold mellom variabler. Å studere virkningen av et opplegg innebærer å studere i hvilken grad opplegget har vært en medvirkende årsak til forandring. *En relasjon mellom to variabler kalles en årsaksrelasjon dersom den ene variabelen har en viss påvirkning på den andre.* Vi skjelner mellom intensjonale forklaringer og kausalforklaringer eller årsaksforsklaringer. En kausalforklaring forklarer en begivenhet Y ved at det angis en tidligere begivenhet X som, gitt et sett initialbetingelser, ifølge en årsakslov alltid vil bli etterfulgt av Y. En intensjonal forklaring av en handling Y sier at handlingen ble foretatt fordi den var tilpasset den handlendes oppfatninger og ønsker. En statistisk sammenheng gir altså grunnlag for prediksjon. Spørsmålet om et pedagogisk tiltak har en virkning, er et spørsmål om tiltaket fungerer som medvirkende årsak til en eller annen form for endring, altså et spørsmål om kausalitet. Tiltaksstudier menes studier hvor hensikten er å studere virkningen av et tiltak. Kan for eksempel være et undervisningsopplegg, behandlings- eller treningsopplegg. Kriteriet på et **eksperimentelt design** er at det skjer en tilfeldig fordeling (randomisering) av enheter på forsøksbetingelser. I pedagogiske studier vil dette vanligvis bety at undersøkelsen omfatter to eller flere grupper av forsøkspersoner, der forsøkspersonene er tilfeldig fordelt på grupper. Tilfeldig fordelt vil si at personene er fordelt ved hjelp av loddtrekning. *Undersøkelser hvor minst en gruppe gis en "eksperimentell" påvirkning, men hvor forsøkspersonene ikke er tilfeldig fordelt på grupper, kalles **kvasi-eksperiment**.* I kvasi-eksperimentelle design vet man ikke om de gruppene som sammenliknes, virkelig er sammenliknbare. Det vil derfor alltid være en trussel mot indre validitet som kvasi-eksperimentelle design ikke kontrollerer for, og derfor vil alternative årsakstolkninger være mulige. *Alle undersøkelser hvor det ikke inngår i undersøkelsen å gjøre forsøk på å påvirke en situasjon.* Slike undersøkelser sikter mot å kartlegge eller beskrive forholdene slik de foreligger, og kalles ofte for deskriptive undersøkelser. Ved tolkningen av resultatene prøver man gjerne å finne forklaringer på hvorfor forholdene har blitt slik de er nå. Omfatter vidt spekter av undersøkelser, fra store spørreskjemaundersøkelser med mange forsøkspersoner til intervju- eller observasjonsbaserte kasusstudier. I kvantitative undersøkelser finnes det ulike metoder for statistisk kontroll til bruk når undersøkelsen mangler eksperimentell kontroll. God indre validitet gir ingen garanti for at resultatet vil være gyldig i en annen kontekst enn der undersøkelsen ble gjennomført. **Kap. 6 Hvilken kontekst er resultatene gyldige i? - Spørsmål om ytre validitet** 1. Hvilke personer er resultatet gyldig for? 2. Hvilke situasjoner er resultatet gyldig i? Spørsmålet om resultatenes gyldighetsområde er i overskriften kalt spørsmålet om ytre validitet. Dersom de resultatene som er funnet i undersøkelsen kan gjøres gjeldende for de personer og situasjoner som er relevante ut fra undersøkelsens problemstilling, sier vi at undersøkelsen har god ytre validitet. Vi kan nemlig ikke uten videre gå ut i fra at et forskningsresultat har gyldighet for andre mennesker enn de som har deltatt i undersøkelsen. Det kritiske spørsmål når man trekker konklusjoner om en større gruppe personer enn dem som har deltatt i undersøkelsen, er spørsmålet om *representativitet*. Er det utvalget man har fått svar fra, representativt for den populasjonen man ønsker å si noe om? Et utvalg er en undergruppe av populasjonen. Et representativt utvalg er et utvalg som likner populasjonen så mye at de resultatene vi finner i utvalget, kan regnes som gyldige for populasjonen. Dersom problemstillingen gjelder en liten særgruppe, er det denne gruppen som er populasjonen. Et sannsynlighetsutvalg er definert ved at alle medlemmene i populasjonen har en kjent sannsynlighet for å bli med i utvalget. Ulike varianter av sannsynlighetsutvalg: - tilfeldig utvalg - stratifisert tilfeldig utvalg (proposjonalt og disproposjonalt) - klyngeutvalg Ikke-sannsynlighetsutvalgene kjennetegnes ved at man ikke kjenner de enkelte populasjonsmedlemmenes sjanse for å bli med i utvalget. Dette er en følge av at det ikke inngår loddtrekning i utvelgingsprosedyren. Ulike varianter av ikke-sannsynlighetsutvalgene: - formålsutvalg - kvoteutvalg (populasjonen deles inn i undergrupper, hvor undergruppe tildeles en bestemt kvote av forsøkspersoner) Metaanalyse gjør det mulig både å finne ut et slags gjennomsnitt av resultatene fra de undersøkelsene som er med i analysen, og å se hvor mye spredning det er i resultatene fra ulike undersøkelser. Dersom en metaanalyse viser sammenfallende resultat på tvers av ulike kontekster, tyder det på at resultatet har en rimelig generell gyldighet. Den store fordelen med metaanalyse er at resultatene bygger på informasjon fra mange undersøkelser **Kap. 9 Vitenskapsteori** **Positivistisk/empiristisk vitenskapsfilosofi** +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Klassisk positivisme | Logisk empirisme (og kalt | | | nypositivisme) | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | - Franske filosofen Auguste | - Den logiske empirismen | | Comte (1798-1857) | etablerte seg i 1920-årene | | | ved sentrale universitet i | | - Vitenskap og erkjennelse må | Europa. | | ta utgangspunkt i erfaringen. | | | | - Ved hjelp av logisk analyse | | - Erkjennelsesteori deles inn i | av de forskjellige utsagnene | | empirismen og rasjonalismen: | ønsket man å skjelne mellom | | sentrale represensentanter i | det man oppfattet som | | empirismen John Locke | meningsfulle (kognitive) og | | (1632-1704), David Hume | meningsløse (nonkognitive) | | (1711-1776), George Berkeley | utsagn. | | (1685-1753), Diderot | | | (1713-1784), Voltaire | - Vitenskapen må være | | (1694-1778) og Condillac | *verdifri*. Skal man få et | | (1714-1784). | riktig bilde av verden rundt | | | oss, må man som | | - Tabula rasa. Illustrerende | vitenskapsperson være seg | | eksempel på den vekt man la | dette bevisst og dermed | | på sansenes betydning for | avholde seg fra å befatte seg | | utvikling og | med verdispørsmål. | | kunnskapstilegnelse. | | | | - Ifølge den logiske empirismen | | - Britiske empiristene mente at | er målet for vitenskapen å | | våre påstander stemmer | finne fram til kunnskap om | | overens med det Comte kalte | lovmessige sammenhenger | | det positivt gitte, som | mellom forhold man | | utlagt betyr det som kan | observerer. | | observeres, telles og måles. | | | | - Logiske empirister var | | - Rasjonalismen: sentrale | opptatt av å betrakte | | representanter Descartes | virkeligheten som sammensatt | | (1596-1650), Spinoza | av kausale relasjoner mellom | | (1632-1677), Leibniz | ulike fenomener. | | (1646-1716) | | | | - *Verifikasjonsprinsipp:* | | - Rasjonalistene hevder at | hevder at en påstand bare er | | fornuften er en sikrere kilde | meningsfull hvis den kan | | til kunnskap enn erfaringen. | verifiseres gjennom empiriske | | | observasjoner. Hypoteser og | | | teorier som ikke kan testes | | | mot virkeligheten gjennom | | | observasjon, ble av | | | nypositivistene sett på som | | | meningsløse eller | | | metafysiske. | | | | | | - *Induktivisme:* en metode som | | | bygger vitenskapelig kunnskap | | | ved å starte med spesifikke | | | observasjoner og deretter | | | trekke generelle | | | konklusjoner. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ I pedagogikken merker vi inspirasjon fra en logisk empiristisk (og positivistisk) måte å tenke på for eksempel innenfor undervisningsteknologi og det som ofte betegnes som mål-middel-pedagogikk. **Wienerkretsen:** Karl Popper. En av etterkrigstidens mest kjente vitenskapsteoretikere. Popper var skeptisk til sentrale sider ved de logiske empiristenes vitenskapssyn, og betegnes gjerne som kritisk rasjonalist. Avviste induktivismen som vitenskapelig metode. **Falsifikasjonsprinsippet:** Popper mente at vitenskapelige utsagn skal være verifiserbart med et krav om at det skal være falsifiserbart. Falsifikasjonskravet innebærer at det skal være mulig å besvare spørsmålet om hva slags observasjon som må til for at hypotesen/teorien skal regnes som falsifisert. ***Utgangspunktet for hermeneutikken er behovet for å finne fram til metoderegler for hvordan man skal fortolke et tekstmateriale.*** **Hermeneutiske sirkel**: vekselvirkning mellom del og helhet er et sentralt prinsipp i den hermeneutiske læren om hvordan vi forstår en tekst. Forståelsen blir en mer dynamisk prosess. **Nyhermenutikken:** er en retning innenfor hermeneutikk, en filosofi og metode for fortolkning, som fokuserer på forståelsen av mening i menneskelig erfaring og kommunikasjon. Mens tradisjonell hermeneutikk opprinnelig ble utviklet for å tolke religiøse tekster, har nyhermeneutikken blitt brukt til bredere felt som litteratur, historie, samfunnsvitenskap og filosofi. Nyhermeneutikken utviklet seg særlig på 1900-tallet, og den vektlegger forståelse som en kontinuerlig og dialogisk prosess som er formet av den enkeltes historiske og kulturelle kontekst. I kvalitativ forskning er nyhermeneutikken spesielt relevant i analyser av tekster, intervjuer eller kulturelle fenomener. Forskeren blir sett på som en deltaker i en fortolkningsprosess, og måten dataene tolkes på er preget av forskerens forforståelse. Nyhermeneutikken understreker derfor at forskeren må være bevisst på sine egne fordommer og kontinuerlig reflektere over dem i møte med det empiriske materialet. **Kritisk hermeneutikk** - Teknisk erkjennelsesinteresse - Praktisk erkjennelsesinteresse - Frigjørende erkjennelsesinteresse Nyere vitenskapsfilosofiske retninger som også har innflytelse på pedagogisk forskning. - postmodernisme/strukturalismen (sto sentralt i fransk filosofi på 1960-tallet og har spilt en sentral rolle innenfor en rekke fagområder, som lingvistikk, antropologi og litteraturvitenskap. Inspirerende på fag som psykologi, sosiologi, historie og pedagogikk) - kritisk relaisme - sosialkonstryksjonisme - eksistensialisme Vitenskapsteori handler om hvordan de ulike retningene forstår virkeligheten, metodevalg og kunnskapsproduskjon. Drøftingen av forskjellen på forskningsbasert kunnskap avhenger i stor grad av om forskeren har et **positivistisk** eller et **hermeneutisk** vitenskapsteoretisk utgangspunkt, handler i bunn og grunn om ulikheter i hvordan disse to retningene forstår **virkeligheten**, **metodevalg**, og **kunnskapsproduksjon**. ### **1. Positivistisk vitenskapsteori** Positivisme har sitt opphav i naturvitenskapen og ble utviklet av filosofer som Auguste Comte. I positivismen antar man at virkeligheten er **objektiv**, eksisterer **uavhengig** av menneskelig oppfatning, og at forskere kan oppdage og beskrive denne virkeligheten gjennom systematisk observasjon og eksperimentering. Denne tilnærmingen er preget av bruk av kvantitative metoder, der forskere ofte benytter **målinger**, **statistikk**, og **eksperimenter** for å teste hypoteser. #### **Kunnskapssyn i positivismen:** - **Objektivitet**: Positivister mener at det er mulig å oppnå **objektiv** kunnskap om verden. Forskeren skal innta en **nøytral** posisjon og la dataene tale for seg selv. Dette innebærer en avstand mellom forskeren og fenomenene som studeres. - **Forklaring og generalisering**: Kunnskap er i stor grad orientert mot å finne **generelle lover** og årsakssammenhenger som gjelder uavhengig av kontekst. Dette gjelder spesielt innen naturvitenskapene, men også i samfunnsforskning der man ønsker å forklare fenomener som for eksempel økonomiske mønstre eller sosial atferd. - **Kvantitative metoder**: Forskeren samler inn kvantifiserbare data og søker å teste hypoteser. **Replikasjon** og **reliabilitet** er sentrale mål for positivistiske forskere; resultatene skal kunne gjentas og være stabile over tid. #### **Forskningsbasert kunnskap i positivismen:** - **Generaliserbarhet**: Målet er å utvikle **universelle teorier** og lovmessigheter som kan anvendes på ulike situasjoner. Dette betyr at positivistisk forskning ofte fokuserer på å finne **lovmessige sammenhenger** som kan anvendes på tvers av tid og rom. - **Nøyaktighet og kontroll**: Det legges stor vekt på å kontrollere for variabler og minimere subjektive elementer. Ved å isolere variabler i kontrollerte eksperimenter, søker forskeren å oppnå presis kunnskap om hvordan verden fungerer. ### **2. Hermeneutisk vitenskapsteori** Hermeneutikk, derimot, stammer fra humanistisk vitenskap, særlig knyttet til tolkning av tekster og meningsinnhold. Filosofer som Hans-Georg Gadamer og Martin Heidegger har bidratt til denne retningen. Innen hermeneutikken betraktes virkeligheten som **fortolket** av mennesker, og forskerens oppgave er å **forstå** menneskers opplevelser, handlinger og kulturelle fenomener fra deres egne perspektiver. Dette innebærer en **kvalitativ** tilnærming, hvor forskeren analyserer **mening**, **kontekst**, og **fortolkning**. #### **Kunnskapssyn i hermeneutikken:** - **Subjektivitet og kontekst**: Hermeneutikken vektlegger at menneskelig handling og erfaring er situert i bestemte historiske, kulturelle og sosiale kontekster. Forskerens oppgave er å forstå disse sammenhengene. Kunnskap er **subjektiv** fordi den er knyttet til den enkeltes erfaringer og forståelse. - **Forståelse framfor forklaring**: I motsetning til positivismens søken etter generelle lover, søker hermeneutisk forskning å forstå **meningen** bak menneskers handlinger og opplevelser. Det er viktigere å gripe det **unike** ved den enkeltes erfaring enn å generalisere til en større befolkning. - **Tolkning**: Hermeneutisk forskning er en fortolkende prosess, hvor forskeren ikke bare beskriver, men også forsøker å **tolke** hvordan mennesker forstår og gir mening til sin egen virkelighet. Dette innebærer ofte dialog mellom forsker og informanter. #### **Forskningsbasert kunnskap i hermeneutikken:** - **Kontekstuell gyldighet**: Kunnskap her er ofte knyttet til bestemte **kulturelle eller historiske** kontekster, og søker ikke å utvikle allmenngyldige teorier, men heller en **dybdeforståelse** av spesifikke situasjoner eller individer. - **Subjektivitet og innlevelse**: Forskeren er en del av forskningsprosessen og tolker data i lys av sin egen forståelse. **Objektivitet** i tradisjonell forstand er mindre viktig enn evnen til å forstå og **tolke** meningen bak menneskelige erfaringer. **3. Empiristisk vitenskapsteori** Empirisme er en filosofi som hevder at all kunnskap kommer fra **erfaring**. Empiristisk vitenskapsteori bygger på at vitenskapen skal være basert på **sansedata**, observasjoner og erfaringer fra den ytre verden. Denne tilnærmingen er ofte knyttet til **naturvitenskapelige metoder**, som systematiske observasjoner, eksperimenter og målinger. Her forsøker forskeren å bruke sanseerfaringer til å etablere objektiv kunnskap om virkeligheten. Empirisme legger vekt på: - **Induktiv metode**: Trekke generelle slutninger basert på mange enkelttilfeller eller observasjoner. - **Kvantitative data**: Fokus på måling og tallfesting av fenomener. - **Objektivitet**: Forskeren prøver å være nøytral og beskrive virkeligheten slik den \"er\" uten subjektive tolkninger. Empirismen vektlegger erfaring og observasjon som grunnlag for kunnskap, og kvantitative metoder passer godt med dette fordi de legger vekt på måling og tallfesting av fenomener.