TBM4222 Bygningsfysikk Grunnkurs: Dagslys (PDF)

Summary

Dette dokumentet er en presentasjon om dagslys i bygningsfysikk. Det presenterer ulike aspekter ved dagslys, inkludert dets betydning for helse, trivsel og komfort i arkitektur, samt ulike faktorer som påvirker dagslysets forhold i et bygg. Illustrasjoner av dagslysdesign og tiltak for å optimalisere dagslysinnfall er ivaretatt i presentasjonen.

Full Transcript

TBM4222 BYGNINGFYSIKK grunnkurs Høstsemesteret 2024 Dagslys Onsdag 13.11.2024 Gabriele Lobaccaro TBM4222 BYGNINGFYSIKK grunnkurs Kapittel 8 – Lys og belysning 8.6 Dagslys s. 435 – 439 – 8.6.1 Dagslys som lyskilde s. 435...

TBM4222 BYGNINGFYSIKK grunnkurs Høstsemesteret 2024 Dagslys Onsdag 13.11.2024 Gabriele Lobaccaro TBM4222 BYGNINGFYSIKK grunnkurs Kapittel 8 – Lys og belysning 8.6 Dagslys s. 435 – 439 – 8.6.1 Dagslys som lyskilde s. 435 – 436 – 8.6.2 Dagslys i rom s. 436 – 439 2 TBM4222 BYGNINGFYSIKK grunnkurs 1 Innholdsfortegnelse Nomenklatur og nøkkelord Hva er dagslys og hvorfor er et viktig aspekt Dagslyskilder Dagslys i Norge Definisjon av Dagslysfaktoren, DF Ordninger for dagslys og tiltak for økt dagslys Faktorer påvirker dagslys Oppsummering 3 TBM4222 BYGNINGFYSIKK grunnkurs Nomenklatur og nøkkelord Dagslys Dagslysfaktoren DF [%] Dagslyskilden Dagslysfaktoren Elektromagnetiske bølger Klar himmel Overskyet himmel CIE (Commission Internationale de l'Éclairage / International commission of illumination), Daglengde og skumringsperioder Døgnrytme 4 Lysende miljø Fra EN 12464-1 “Light and Lighting – Lighting of workplaces – Part 1: Indoor work places” 5 Lysende miljø Fra EN 12464-1 “Light and Lighting – Lighting of workplaces – Part 1: Indoor work places” - For å sette folk i stand til å utføre visuelle oppgaver effektivt og nøyaktig, bør det sørges for tilstrekkelig og hensiktsmessig belysning. Belysningen kan gis av dagslys, kunstig belysning eller en kombinasjon av begge. - Graden av synlighet og komfort som kreves på et bredt spekter av arbeidsplasser er styrt av typen og varigheten av aktiviteten. 6 Luminous environment From EN 12464-1 “Light and Lighting – Lighting of workplaces – Part 1: Indoor work places” - For god belysningspraksis er det viktig at i tillegg til den nødvendige belysningsstyrken, tilfredsstilles kvalitative og kvantitative behov - Belysningskrav bestemmes av tilfredsstillelsen av tre grunnleggende menneskelige behov: - Visuell komfort: følelse av velvære, som indirekte bidrar til høyere produktivitet og høyere kvalitet på arbeidet. - Visuell ytelse: evne til å utføre visuelle oppgaver, selv under vanskelige omstendigheter og i lengre perioder - Sikkerhet Krav til mengde og kvalitet på belysning 7 Elektromagnetiske bølger 8 Hvorfor dagslys? Dagslys sentral faktor i arkitekturen Dagslys viktig for helse: biologisk rytme Dagslys viktig for trivsel og komfort Dagslys øker produktiviteten Dagslys er god belysning Dagslys kan spare elektrisitet til belysning og kjøling Dagslys kan være økonomisk 9 Hva er godt dagslys? Rett belysningsstyrke for arbeidsoppgåver God belysning for å oppfatta dagslyset og rommet Unngår blending frå sol og himmel i synsfeltet for arbeidsoppgåvene Reduserer overtemperatur fordi sollyset har høgt lysutbyte Sol eller ikkje sol – viktig spørsmål! 10 Dagslys Dagslys er bruken, på dagtid, av naturlig lys for å gi effektiv innendørs belysning. Effektiv innendørs belysning betyr et tilstrekkelig nivå av belysning over planet der visuelle oppgaver utføres (f.eks. et tavle og/eller et skrivebord i et klasserom, et skrivebord og/eller en dataskjerm på et kontor… Bruk av dagslys er spesielt viktig fordi: – det er “gratis" – den er dynamisk – det er naturlig 11 Dagslys – fordeler En «gratis» lyskilde: bortsett fra mulige ekstrakostnader i design og konstruksjon av bygningen på grunn av bruk av løsninger som forbedrer dagslys, kan bruk av naturlig lys til belysning ha relevant innvirkning på energibehovet til bygningen, og redusere energibehovet for kunstig belysning. En dynamisk lyskilde: på grunn av sin natur er dagslys dynamisk når det gjelder lysstyrke og farge, noe som gjør innemiljøet mye mer levende og vennlig enn kunstig belysning. Naturlig dynamisk oppførsel har en positiv innvirkning på menneskekroppens fysiologi (døgnrytme). 12 Dagslys Daylighting noun [ ˈdāˌlīdiNG ] : belysning av bygninger med naturlig lys: dagslys oppnås ved å bruke riktig utformede vinduer og takvinduer.. Arkitektonisk definisjon – Samspillet mellom naturlig lys og bygningsform for å gi et visuelt stimulerende, sunt og produktivt interiørmiljø Belysning energisparingsdefinisjon – Utskifting av innendørs elektrisk belysningsbehov med dagslys som resulterer i redusert årlig energiforbruk til belysning Definisjon av energiforbruk i bygninger – Bruk av skjermsystemer og responsive elektriske lyskontroller for å redusere bygningens totale energibehov (oppvarming, kjøling, belysning) Lasthåndteringsdefinisjon – Dynamisk kontroll av vinduer og belysning for å administrere og kontrollere bygningens høyeste elektriske behov og belastningsform Kostnadsdefinisjon – Bruken av dagslysstrategier for å minimere driftskostnader og maksimere produksjon, salg eller produktivitet 13 Dagslys Dagslysfordeler: – Gratis, erstatter kunstlys, el-sparing – Høyt lysutbytte, redusert intern varmebelastning ≈ god LED – God fargegjengivelse – Trivsel, Behagelig, Biorytme Men: – Ustabil lyskilde (døgn, år, retning) – Blendingsfare – Vanskelig å fordele i rom Dagslyshensyn bl.a. ved: – Vindusplanlegging Størrelse, Plassering, Glasstype – Belysningsplanlegging – Byggehøyder – Solavskjerming – Bebyggelsesform – Orientering av bygninger 14 Dagslys The daylight is important for: Occupant’s health – Including visual and non-visual systems in the human brain. Occupant’s aesthetic experience – High levels of daylight are crucial in order to achieve pleasant, exciting, legible, coherent, spacious, etc. Occupant’s performance – Including: sleep length, sleep quality, and productivity at work. 15 Dagslyskilden Sollys - parallelle direkte stråler med sterkt lys Solhøyde og sollysets fargetemperatur h [] 19 30 45 90 T [K] 4700 5100 5400 5600 E (belysningsstyrke) = funksjon av solhøyden Stor solhøyde og klar himmel: 100 000 lux Lysutbyttet er ca. 90 lm/W Himmellys - Diffust lys – Klar himmel – Overskyet himmel (uniformt, evt CIE standard) – Mellomting, lettskyet himmel Skjerme direkte sollys (blendingsfare) Utnytte belysningen fra himmellys 16 17 Fiskeaugebilde av: Klår himmel overskya himmel Klar himmel Fargetemperatur: 11 000 - 13 000 K Lysutbytte: – Sollys: 90-95 lm/W – Klar himmel, uten sol :80-100 lm/W Tallene på figuren gir luminans relativt til verdien i Zenit 18 Overskyet himmel – CIE (International Commission on Illumination) Fargetemperatur: 6 000 - 6 500 K + 1,0 Lysutbytte: – 110 - 115 lm/W 0,9 0,8 0,7 0,3 Tallene på figuren gir luminans relativt til verdien i Zenit 19 Belysningsstyrke på en uskjermet horisontal flate 90 Sol og klar himmel 80 Midlere skydekke 70 Overskyet himmel Klar himmel Klar himmel 60 Eh [ klux ] 50 Midlere skydekke 40 30 20 Overskyet 10 0 0 10 20 30 40 50 60 o Solhøyden, h [ ] 20 Dagslys i Norge (klimadata) Langt mot nord (breddegrad) (ulemper) – Lav solhøyde – Moderate dagslysnivå – Lange skumringsperioder og mørke perioder – Store sesongvariasjoner – Store forskjeller fra syd til nord Hyppig skydekke (fordeler) – Stor andel av diffust lys – Store og raske variasjoner i nivå, farge og retning Relativt ren atmosfære (fordel) – Bedre luftkvalitet enn andre land i verden 21 Daglengde og skumringsperioder 24 24 Oslo Narvik 20 20 16 16 12 12 8 8 4 4 0 0 mar mar mai mai nov nov sep sep jan jan jul jul dag Dag tussmørke Skumring/tussmørke 22 Dagslysets døgnrytme Daglysets døgnrytme for 21. desember og 23. juni for Kjevik ved forskjellige værtyper 23 Positive aspekter ved dagslys Døgnrytme er en samling av biologiske prosesser i menneskekroppen som naturlig forekommer innen en syklus på omtrent 24 timer. 24 Positive aspekter ved dagslys Døgnrytme er endogen (selvregulert), men kan påvirkes av eksterne faktorer, blant dem er en av de viktigste lysforholdene. Cortisol Melatonin Alertness Kroppstemperatur 25 Varighetskurve for dagslys Varighetskurve for dagslys i Oslo Forventet antall timer per år over hele døgnet med horisontal belysningsstyrke over et gitt nivå (kun diffus andel) 26 Definisjon av Dagslysfaktoren, DF Dagslysfaktoren, DF, er lik dagslysbelysningsstyrken fra en helt overskyet himmel (CIE) i et punkt innendørs (Ei) gitt i prosent av den samtidige belysningsstyrken på en uskjermet horisontal overflate utendørs (Eo) Eo E Ei DF = 100 i Eο H A -97 Dagslysfaktoren er en forenklet parameter som ikke er avhengig av orienteringen og beskriver dynamiske fenomener på en statisk måte 27 Definisjon av Dagslysfaktoren, DF Dagslysfaktoren, DF, er lik dagslysbelysningsstyrken fra en helt overskyet himmel (CIE) i et punkt innendørs (Ei) gitt i prosent av den samtidige belysningsstyrken på en uskjermet horisontal overflate utendørs (Eo) 𝑬𝒊 𝒍𝒙 𝑬𝒊 𝑫𝑭 = = 𝟏𝟎𝟎 ∙ % 𝑬𝒐 𝒍𝒙 𝑬𝒐 Eo E Ei DF = 100 i Eο H A -97 Dagslysfaktoren er en forenklet parameter som ikke er avhengig av orienteringen og beskriver dynamiske fenomener på en statisk måte 28 29 Tre naturlige lyskilder… Tre naturlige lyskilder Det er tre kilder til naturlig lys: HK Himmelkomponent (direkte og diffuse komponentene) URK utereflektert komponent (fra vegetasjon / bakke / omgivelser) IRK innereflektert komponent (fra gulv / tak / vegger / vinduer og all innvendig overflate) Disse tre kildene til naturlig lys er alle dynamiske, både på 24-timers syklus og på 365-dagers syklus 30 Definisjon av Dagslysfaktoren, DF Dagslysnivået på et innendørs punkt skyldes tre komponenter: 𝑬𝒊 = 𝑬𝒐,𝒅𝒊𝒓𝒆𝒌𝒕 + 𝑬𝒐,𝒊𝒏𝒅𝒊𝒓𝒆𝒌𝒕 + 𝑬𝒊,𝒊𝒏𝒅𝒊𝒓𝒆𝒌𝒕 𝑬𝒊 𝑬𝒐,𝒅𝒊𝒓𝒆𝒌𝒕 + 𝑬𝒐,𝒊𝒏𝒅𝒊𝒓𝒆𝒌𝒕 + 𝑬𝒊,𝒊𝒏𝒅𝒊𝒓𝒆𝒌𝒕 𝑫𝑭 = = = 𝑯𝑲 + 𝑼𝑹𝑲 + 𝑰𝑹𝑲 𝑬𝒐 𝑬𝒐 SC refererer bare til den diffuse komponenten av himmelkuppelens lysfluks HK (Himmelkomponent), URK (utereflektert component) and IRK (innereflektert komponent ) 31 Definisjon av Dagslysfaktoren, DF 32 Dagslysfaktoren, DF Dagslysets veier inn i et rom på et innendørs punkt skyldes tre komponenter: 𝑬𝒊 𝒍𝒙 DF = = HK + URK + IRK 𝑬𝒐 𝒍𝒙 HK himmelkomponent URK utereflektert komponent IRK innereflektert komponent 33 Dagslysfaktoren, DF Dagslysets veier inn i et rom på et innendørs punkt skyldes tre komponenter: IRK HK URK +IRK UR K 𝑬𝒊 𝒍𝒙 DF = = HK + URK + IRK 𝑬𝒐 𝒍𝒙 HK himmelkomponent URK utereflektert komponent IRK innereflektert komponent 34 Dagslyskilder Sollys Direkte lys Lys fra himmelen IRK HK Klar himmel URK +IRK Overskya himmel Lettskyet himmel UR K Gjennomsnittleg himmel Reflektert dagslys fra: Bakken, vannflater Andre bygningar 35 Daylight Factor, DF 36 Framstilling av dagslysfaktoren, DF Horisontalt – i nivå med bordet Vertikalt – målt i bordnivå DF 10 10 5 2 1 5 Plan Snitt Figur 8.6.4 Dagslysfaktorens prosentvise fordeling over et Figur 8.6.5 Dagslysfaktorens fordeling langs en horisontal horisontalsnitt i et rom. Samlet vindusareal er konstant, men linje, vist som en kurve på et vertikalsnitt av rommet plassering varierer 37 Framstilling av dagslysfaktoren, DF 38 Prinsipp for optimal integrering mellom kunstig og Dagslys 39 Anbefalte belysningsstyrker Synsoppgaver Eksempel Min. DF (%) Min. E (lux) ------------------------------------------------------------------------ Svært fine Ur-reparasjon 5.0 2000 - 5000 Fine Tegning 2.5 1000 - 2000 Moderate Kontorarbeid 1.0 500 - 1000 Grove Maskinarbeid 0.5 200 - 500 Svært grove Trafikk 0.25 20 - 200 40 Glass og lys a) b) Glassmaterialer er: r i Transparente (klare) r=i Translucente Opake (ikke sender gjennom lys) i t =i Optiske egenskaper: t Refleksjon Transmisjon a) Speilende refleksjon og transmisjon Absorpsjon b) Diffus refleksjon og transmisjon 41 Glass - Materialer 1) Klart glass 2) Diffuserende glass 1) 2) 3) Prismatisk glass 4) Laserskårne paneler 3) 4) 42 Glass, lys og termiske egenskaper Funksjon Glasskode Lysoverføring Usenter W/m2K Energi 4- 5-e4 77 % 1.6 (e: coat.) 4-15g-e4 77 % 1.4 (g: argon) 4-12-4-12g-e4 69 % 1.2 4e-12-4-12-e4 66 % 1.1 4e-12g-4-12g-e4 66 % 0.8 Sol Blue colour 16 - 48 % 1.2 - 2.8 kontroll Bronze colour 39 - 45 % 1.2 - 2.8 Green colour 56 - 64 % 1.2 - 2.8 43 Glass og lystransmisjon Transmisjonsfaktor for lys ved forskjellige innfallsvinkler for glass uten lavemisjonsbelegg 100 1 glass TRANSMISJONSFAKTOR [%] 2 glass 3 glass 80 60 40 20 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 INNFALLSVINKEL [o] 44 ”Himmel sektordiagram” Glassets lystransmisjon varierer som funksjon 1% 4% av innfallsvinkelen 8% For CIE overskyet himmel er luminansen i 13% Zenit 3 ganger høyere enn luminansen i 20% horisonten 20% Konsekvensen er at den største delen av 17% dagslyset faller inn fra himmelsektoren ved ca. 40o 13% For vanlig klart glass er lystransmisjonen 4% relativt konstant for innfallsvinkel mellom 0o og 50o. Blir innfallsvinkel større enn 50o, reduseres transmisjonen og går mot null Vertikalsnitt gjennom 2-lags ved 90o. glass. Figuren illustrerer hvor Ettersom den overskyete himmelmodellen vi stor prosentandel av himmellys bruker ved dagslysberegning, har maksimal vinduet slipper i gjennom fra luminans i Zenit, betyr dette at vi får størst bidrag av dagslysinnfall gjennom et ulike himmelsektorer. Hver vertikalt vindu fra himmelområdet rundt sektor er 10 grader. 60o over horisonten. 45 TBM4222 BYGNINGFYSIKK grunnkurs Høstsemesteret 2024 Ordninger for dagslys og tiltak for økt dagslys Onsdag 13.11.2024 Gabriele Lobaccaro Ordninger for dagslys Avhengig av hvor vinduene er, er det tre hovedskjemaer for dagslys mulig: – Sidebelysning: vindu plassert på enten side eller to sider av rommet / bygningen – Toppbelysning: vindu direkte plassert på taket av rommet / bygningen som skal belyses – Kjernebelysning: vindu plassert på taket av bygningen og indirekte dagslys av rom 47 Dagsbelysning - Sidebelysning Sidebelysning: vindu plassert på den ene siden eller to sider av rommet / bygningen som skal belyses Fordeler: – Utsikt mot utsiden – Kostnader Ulemper: – Risiko for gjenskinn – Svært ikke ensartede lysstyrkenivåer Mulighet for å forbedre ensartethet med to-siders belysning 48 Tiltak for økt dagslysinnfall 49 Daylighting schemes: side lighting Enhancement of daylighting Side windows with light shelf 50 Fasadeegenskaper Beregning trenger beskrivelse av Skyggesystem (ZEB Project report 3 -2011) fasadesystem, dvs. skyggelegging og / eller lysstyringssystem Fire typer systemløsninger: Type 1: kun refleksbeskyttelse (inkl. Manuelt betjente persienner og skjermer) Type 2: automatisk betjent og justerbar sol- og refleksbeskyttelse (f.eks. Justerbare persienner) Type 3: lysstyrende systemer (omdiriger sollys, og tillat dagslys mens du blokkerer sollys) Type 4: ingen beskyttelse Typisk: skjermer, manuelt betjent skyggelegging = type 1 SOURCE: Kischkoweit-Lopin, Martin. An overview of daylighting systems. Solar Energy, Volume 73, Issue 2, August 2002, Pages 77-82. 51 Dagsbelysning - Toppbelysning Toppbelysning: vindu direkte plassert på taket av rommet / bygningen som skal belyses Fordeler: – Høyere dagslys – Høyere ensartethet av lys Ulemper: – Risiko for gjenskinn – Ingen utsikt mot utsiden – Mulig høyere kjølebelastning om sommeren 52 Daylighting schemes: top lighting Enhancement of daylighting by Side windows plus clerestory Clerestory definition, Architecture. a portion of an interior rising above adjacent rooftops and having windows admitting daylight to the interior. 53 Tiltak for økt dagslysinnfall Figur 8.6.5 Dagslysfaktorens fordeling langs en horisontal linje, vist som en kurve på et vertikalsnitt av rommet 54 Tiltak for økt dagslysinnfall 55 Fasadeegenskaper Fast skyggesystem SOURCE: The Menil Collection_Houston_USA_Renzo Piano. 56 Fasadeegenskaper Fast skyggesystem SOURCE: The Menil Collection_Houston_USA_Renzo Piano. 57 Fasadeegenskaper Fast skyggesystem SOURCE: The Menil Collection_Houston_USA_Renzo Piano. 58 Dagsbelysning - Kjernebelysning Kjernebelysning: vinduer plassert på taket av bygningen og indirekte dagslys på rommene Fordeler: – Mulighet for høy kvalitet (diffust) dagslys for dype bygninger – Høyere solgevinster om vinteren (positivt) Ulemper: – Ingen utsikt mot utsiden – Høyere kjølebelastning om sommeren (negativ) – Trenger mer sofistikert design (f.eks. Mer ugjennomsiktig overflate mot atrium i øverste etasje, mer gjennomsiktig overflate i underetasjer) 59 Dagsbelysning - Kjernebelysning Figure 2.45 and 2.46 pp. 172 Introduction to Architectural Science 60 Dagsbelysning - Kjernebelysning Genzyme Center_Boston_USA_Behnisch Architekten 61 Dagsbelysning - Kjernebelysning Genzyme Center_Boston_USA_Behnisch Architekten 62 Dagsbelysning - Kjernebelysning Genzyme Center_Boston_USA_Behnisch Architekten 63 Dagslyssystemets funksjoner Kontrollere direkte sollys Redusere blendingsproblemer Øke dagslysnivå innerst i rom Gi jevnere dagslysnivå Opprettholde utsyn Redusere energibruk til belysning 64 Eksempel: Reflekterende persienner 65 ”Smarte” vinduer Smarte vinduer endrer egenskaper (solfaktor, lystransmisjon) som respons på en påtrykt elektrisk spenning (elektrokrom) eller på endrede strålingsforhold (fotokrom) Bruk av slike vinduer kan bidra til drastisk reduksjon av energibehovet i bygninger med store glassflater, ved redusert kjølebehov, varmebehov og behov for elektrisk belysning 66 TBM4222 BYGNINGFYSIKK grunnkurs Høstsemesteret 2024 Faktoren påvirker dagslys Onsdag 13.11.2024 Gabriele Lobaccaro Daglysdesign 68 Faktorer som påvirker dagslysforholdene i bygg Geografisk og topologisk Fasadeutforming beliggenhet Bygningsutkraginger og Tidspunkt på året og dagen skyggeforhold Størrelse og plassering Overflaterefleksjoner, Farger og vindusareal refleksjoner på innvendige overflater Værforhold Glasskvalitet, Glassfarge og REFERANSELINJE lystransmittans SKJERMENDE FOR DAGSLYS- BYGNING BEREGNING Veggtykkelse 25O Bruk av solskjerming Orientering 2m Romutforming Skjermende omgivelser Rominnredning 69 Skjermende omgivelser 70 Skjermende omgivelser Planlegg samspill mellom bygninger 71 Skjermende omgivelser 72 Skjermende omgivelser 73 Skjermende omgivelser 74 Skjermende omgivelser 75 Skjerming fra nabobygg 76 Størrelse og plassering av vindusareal 77 Skjerming fra omgivelsene og balkonger Skjerming fra omgivelsene og balkonger gir redusert dagslysinnfall REFERANSELINJE SKJERMENDE FOR DAGSLYS- BYGNING BEREGNING 25O 2m 78 Plassering av lysåpninger Kva er best? 79 Samme vindusareal Brystning eller ikke? Uten brystning: DF = 1,3% Med brystning: DF = 2,0% 80 Samme vindusareal Plassering inntil sidevegg «spiser» opp dagslyset! Inntil sidevegg: DF = 1,0% Midt på vegg: DF = 2% Soverom på 11 m2 81 Samme vindusareal Plassering inntil sidevegg «spiser» opp dagslyset! Inntil sidevegg: DF = 1,0% Midt på vegg: DF = 2% Soverom på 11 m2 82 Samme vindusareal Plassering av vindu på flere vegger er best Figur 8.6.4 Dagslysfaktorens prosentvise fordeling over et horisontalsnitt i et rom. Samlet vindusareal er konstant, men plassering varierer Bedre DF Mindre blending (vinduene belyser hverandres vegger) Viktige faktorer for både mengde og fordeling av dagslys i rom: Størrelse og plassering av lysåpningene Utforming av karm / ramme o Utforming av lysåpningen Selve rutens lystransmisjonen 83 Veggtykkelse Plassering inntil sidevegg «spiser» opp dagslyset! Tykkelse 190 mm: DF = 1,8% Tykkelse 480 mm: DF = 1,0% Kontor på 10 m2 84 Veggtykkelse Form på lysåpningene har også betydning Vanlige foringer Skrå foringer 85 Bygningsutkragninger og skyggeforhold Før Nå 86 Fasadeegenskaper Dynamisk skyggesystem SOURCE: The Tower Al Bahar, Abu Dhabi, UAE, AHR 87. Romutforming 88 Farger og refleksjoner på innvendige overflater 89 Energisparing med dagslys 90 Energisparing med dagslys Dvs. viktigere med høy dagslysfaktor i Norge enn lengre sør. 91 El-sparing med dagslys Elektrisk lys må slås av for å spare energi! Automatisk styring nødvendig i mange tilfeller: personsensorer, dagslyssensorer Dimming sparer mer energi enn på-av kontroll På-av styring krever høy dagslysfaktor Sparepotensial estimeres med data om tilgjengeligdagslys i bygningens brukstid Belysning slås av når dagslyset gir nødvendig belysningsstyrke, dimmer gir lys ved utilstrekkelig dagslys 92 TBM4222 BYGNINGFYSIKK grunnkurs Oppsummering Hva er dagslys og hvorfor er et viktig aspekt Dagslys sentral faktor i arkitekturen Dagslys viktig for helse: biologisk rytme Dagslys viktig for trivsel og komfort Dagslys øker produktiviteten Dagslys er god belysning Dagslys kan spare elektrisitet til belysning og kjøling Dagslys kan være økonomisk Dagslyskilder HK - Himmelkomponent (direkte og diffuse komponentene) URK - utereflektert komponent (fra vegetasjon / bakke / omgivelser) IRK - innereflektert komponent (fra gulv / tak / vegger / vinduer og all innvendig overflate) Dagslys i Norge Definisjon av Dagslysfaktoren, DF Ordninger for dagslys og tiltak for økt dagslys Sidebelysning Toppbelysning Kjernebelysning Faktorer påvirker dagslys 93

Use Quizgecko on...
Browser
Browser