Adam Smith: Moralske følelser og nasjonenes velstand PDF

ADAM SMITH: MORALSKE FØLELSER OG NASJONENES VELSTAND EIVIND BALSVIK Den skotske økonomen og filosofen Adam Smith (1723-1790) er en av de mest innflytelsesrike tenkerne i moderne tid. Han regnes av mange som den moderne samfunnsøkonomiens grunnlegger, og han bidro med teorier og analyser som har væ...

ADAM SMITH: MORALSKE FØLELSER OG NASJONENES VELSTAND EIVIND BALSVIK Den skotske økonomen og filosofen Adam Smith (1723-1790) er en av de mest innflytelsesrike tenkerne i moderne tid. Han regnes av mange som den moderne samfunnsøkonomiens grunnlegger, og han bidro med teorier og analyser som har vært viktige for alle de øvrige samfunnsfagene. Mange introduksjoner til Smiths tenkning fokuserer utelukkende på Smiths samfunnsøkonomiske analyser. Men Smith var også en fremragende moralfilosof, med viktige bidrag til forståelsen av moralske følelser og handlinger. Dette kapitlet gir en innføring i Smiths to hovedverk: Moralske følelser fra 1759 og Nasjonenes velstand fra 1776.¹ I Moralske følelser gir Smith argumenter for at våre moralske følelser og handlinger er et resultat av vår sosialt anlagte menneskenatur, og at våre morals- ke følelser binder oss til moralske standarder som gjør det mulig for oss å leve i samfunn med personer som vi ikke har noe nært forhold til. Det er ikke behov for en mektig Leviathan, som styrer med jernhånd for at samfunnslivet skal være noenlunde fredelig og harmonisk. Hovedtemaene i Nasjonenes velstand er hvordan velstand blir skapt, og hva det er som gjør at noen land øker sin velstand, mens andre land forblir fattige. Smith kritiserer datidens oppfatning om at en nasjons velstand består i mengden gull og sølv i kongens skattkammer, og argumenterer i stedet for at en nasjons velstand bør måles i den mengden varer og tjenester den kan produsere i løpet av et år. I boka argumenterer Smith for fri handel, og kommer med skarp kritikk av statlig innblanding i økonomien. Smiths viktigste bidrag til samfunnsforskningen er at han hadde en klar for- ståelse av at samfunnsmessige fenomener som oftest ikke oppstår som resultat av en bevisst plan, men som følge av en spontan koordinering av enkeltaktørers handlinger. I Nasjonenes velstand viser Smith at selv om handlinger er utført fordi de fremmer egeninteressen, så kan de allikevel ha positive konsekvenser for samfunnet som helhet. Fordi Smith ved et par anledninger benyttet metaforen «usynlig hånd» i denne typen forklaringer, kalles denne typen mekanismer i dag gjerne for «usynlig hånd»-mekanismer. I det følgende skal jeg redegjøre for Adam Smiths teori om menneskets moralske følelser og hans bidrag til økonomisk teori, før jeg til slutt ser kort på noen av hans politiske anbefalinger. M R nest ne har chs en en to g i DEL I: MORALSKE FØLELSER Naturlig sympati og sosial harmoni Mennesker er ifølge Smith sosiale vesener med en medfødt evne til å føle sympati med andre. Denne sympati-følelsen gjør oss i stand til å kjenne «medfølelse med en hvilken som helst følelse» hos en annen (MF, s. 17). Vår medfølende natur gjør at vi bryr oss om hvordan andre har det. Når vi ser at andre er plaget av sorg eller bobler over av glede, så føler vi noe av det samme, om enn svakere enn de gjør. Smith kaller derfor også sympati- følelsen for en fellesskapsfølelse. Smith vektlegger at det ikke først og fremst er den andres følelser vi lever oss inn i, men situasjonen som forårsaket følelsen. Hvis vi for eksempel føler at andre overreagerer med sitt sinne, mister de vår sympati. Den mekanismen som muliggjør slik medfølelse er mental. I tankene bytter vi plass med den andre, og føler det vi selv ville ha følt dersom vi var i den andres sko. Smith gir følgende eksempler som nok alle vil kunne kjenne seg igjen i: