Sammendrag i MSG PDF

**Sammendrag i MSG** Innholdsfortegnelse {#innholdsfortegnelse.Overskriftforinnholdsfortegnelse} =================== [[Global Political economy] 2](#global-political-economy) [[Kap 1- Teorier om global politisk økonomi] 2](#kap-1--teorier-om-global-politisk-%C3%B8konomi) [[Kap 3 - Forming av en...

**Sammendrag i MSG** Innholdsfortegnelse {#innholdsfortegnelse.Overskriftforinnholdsfortegnelse} =================== [[Global Political economy] 2](#global-political-economy) [[Kap 1- Teorier om global politisk økonomi] 2](#kap-1--teorier-om-global-politisk-%C3%B8konomi) [[Kap 3 - Forming av en verdensøkonomi: 1400 - 1800] 7](#kap-3---forming-av-en-verdens%C3%B8konomi-1400---1800) [[Kap 4 - Industri, imperium og krig: 1800 - 1945] 20](#kap-4---industri-imperium-og-krig-1800---1945) [[Kap 5 - Utvikling av global økonomi: 1945 - 2019] 23](#kap-5---utvikling-av-global-%C3%B8konomi-1945---2019) [[Kap 6 - Internasjonal handel] 24](#kap-6---internasjonal-handel) [[Kap 9 - Global arbeidsdeling] 27](#kap-9---global-arbeidsdeling) [[Kap 11- Økonomisk utvikling] 30](#kap-11--%C3%B8konomisk-utvikling) [[MSG superstjerner] 33](#msg-superstjerner) [[Adam Smith 1723-1790] 33](#adam-smith-1723-1790) [[David Ricardo: 1772-1823] 35](#david-ricardo-1772-1823) [[Karl Marx: 1818-1883] 37](#karl-marx-1818-1883) [[John M. Keynes: 1883-1945] 39](#john-m.-keynes-1883-1945) [[Joseph A. Schumpeter: 1883-1950] 41](#joseph-a.-schumpeter-1883-1950) [[Innleid og underbetalt] 43](#innleid-og-underbetalt) [[Del I: Rugeley] 43](#del-i-rugeley) [[Del II: Blackpool] 44](#del-ii-blackpool) [[Del III: South Wales Valley] 45](#del-iii-south-wales-valley) [[Del IV: London] 46](#del-iv-london) [[Fri] 46](#fri) [[Sammendrag av \"Del I\"] 46](#sammendrag-av-del-i) [[Sammendrag av Del II] 48](#sammendrag-av-del-ii) [[Norges økonomiske historie på 1700 - tallet] 50](#norges-%C3%B8konomiske-historie-p%C3%A5-1700---tallet) [[Kapittel 1: Norges økonomiske landskap på 1700-tallet] 50](#kapittel-1-norges-%C3%B8konomiske-landskap-p%C3%A5-1700-tallet) [[Kapittel 2: Befolkningsutvikling og økonomi på 1700-tallet] 51](#kapittel-2-befolkningsutvikling-og-%C3%B8konomi-p%C3%A5-1700-tallet) [[Kapittel 3: Produksjon i Norge i det lange 1700-tallet] 51](#kapittel-3-produksjon-i-norge-i-det-lange-1700-tallet) [[Kapittel 4: Forbruk] 52](#kapittel-4-forbruk) [[En kort introduksjon til Norge på 1900 - tallet] 53](#en-kort-introduksjon-til-norge-p%C3%A5-1900---tallet) [[Kapittel 2: Sosiale hierarkier og klassefellesskap] 53](#kapittel-2-sosiale-hierarkier-og-klassefellesskap) [[Kapittel 3: Både hand i hand og by mot land - Sammendrag] 54](#kapittel-3-b%C3%A5de-hand-i-hand-og-by-mot-land---sammendrag) [[Kapittel 4: Kjønn, seksualitet og likestilling] 55](#kapittel-4-kj%C3%B8nn-seksualitet-og-likestilling) [[Kapittel 5: De andre som rase og etnisitet -- Sammendrag] 55](#kapittel-5-de-andre-som-rase-og-etnisitet-sammendrag) [[NOU 2011:7 Velferd og migrasjon - den norske modellens fremtid (kap 3)] 56](#nou-20117-velferd-og-migrasjon---den-norske-modellens-fremtid-kap-3) [[NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv (kap 3)] 59](#nou-2021-9-den-norske-modellen-og-fremtidens-arbeidsliv-kap-3) Global Political economy ======================== Kap 1- Teorier om global politisk økonomi ----------------------------------------- En krise eller den samme hendelsen kan analyseres på flere forskjellige måter. - Fakta er informasjonsbiter som antas å samsvare med virkeligheten og være sanne, men måten de blir oppfattet og vurdert på, er påvirket av teori. - For å forstå verden og gjøre det mulig for oss å handle konstruktivt, utvikler mennesker teorier som hjelper oss med å avgjøre hvile fakta som er viktigst, og hvilke betydelige sammenhenger det er mellom forskjellige hendelser. Folk bruker teorier av forskjellige grunner - interesse i å forutsi fremtiden og for å forstå verden. **Det [økonomiske nasjonalistiske] perspektivet** Setter søkelys på statens rolle og viktigheten av makt i å forme resultater i den internasjonale politiske økonomien. - Forståelse av aktivitet i internasjonale relasjoner Tilsvarende **IR - teorien** (*Internasjonal relasjonsteori)* - REALISME, beskyttelse av den nasjonale enheten. **Merkantilister -** trodde at det kun var en begrenset mengde rikdom i verden, og at hver stat måtte sikre sine interesser ved å blokkere de økonomiske interessene til andre stater. En stats gevinst er en annen stats tap, et såkalt «null - sum spill. **Alexander Hamilton og Fredrick List:** - Ser man staten som hovedaktøren i den globale politiske økonomien. - Mener at markeder ikke er naturlige og kun kan eksistere innenfor en sosial kontekst. - Tror at selskaper har blitt viktige økonomiske aktører fordi stater har forlatt reguleringen eller redusert kontrollen over kapitalbevegelser. - Systemer med frihandel er mest sannsynlig når en enkel makt dominerer det internasjonale systemet. Denne makten gir lederskap og absorberer de kortsiktige kostnadene ved opprettholde et frihandel system. - Endringer i maktfordelingen mellom stater øker sjansene for konflikt i det internasjonale systemet. - En stat bør ikke være avhengig av import av en bestemt vare, fordi denne varen kan bli utilgjengelig i tider med konflikt. Dagens ledende tilnærming til global politisk økonomi er liberalisme. Økonomisk nasjonalisme påvirker imidlertid fortsatt tekning og handling ved å beskytte sine markeder mot udanske konkurranse, selv om de har forpliktet seg til frihandel. **[Liberalistiske] perspektivet** I kontrast til det økonomiske nasjonalistiske teoriene - så fokuserer **liberalister** på enten individet eller et bredt spekter av aktører, fra staten til selskaper til interessegrupper. - De ser staten som påvirket av mange faktorer, snarere enn som en enhetlig aktør. - De søker samarbeid. Fokuserer på individers evne til å velge mellom attraktive handlingsalternativer eller forhandle om deres uenigheter. **Relative gevinster** - når én aktør gjør det bedre eller dårligere sammenlignet med en annen aktør *(*realister*).* **Absolutte gevinster** - om en aktør er bedre stilt sammenlignet med et tidligere tidspinkt *(liberalister)*. - Dagens globale økonomi styres i stor grad etter liberale prinsipper. - *Viktige aktører:* individers handlinger vil føre til fordeler for alle. - *Markedet* er kjernen i økonomisk liv - Tro på markedets positive rolle i å fremme vekst og rikdom. - *Feil:* statlig inngriperen - De mener at økonomiske nasjonalistiske politikk fører til konflikt **Immanuel Kant** mente at systemer med frihandel ville føre til fred og ro. **Adam Smith** **Ricardo** - Den liberale nyklassiske økonomien, som vektlegger viktigheten av rasjonelle beslutningstakere i frie markeder, dominerer feltet økonomi. - Med feil som finanskrisen i 2008 argumenterer noen for at regjeringer bør tilby sikkerhetsnett for sine borgere, regulere finansindustrien for å forhindre kriser og tilby et bredt spekter av offentlige tjenester. - Intern liberal debatt. **[Det kritiske perspektivet ]** **Marxismen** oppsto på 1800 - tallet som en reaksjon på liberal tankegang. - Stiller spørsmål ved hvordan verden er organisert, og søker etter å endre på verden. - De tre mest vanlige variantene av kritisk tekning: **MARXISTISK, FEMINISTISK** og **MILJØVERNSPERSPEKTIV.** - **MARXISMEN** setter søkelys på klasse og arbeidernes interesser snarere enn statens interesser. Fokus på klasse som hovedaktøren i den globale politiske økonomien. Avviser individualismen i liberal teori. - Selskapet er instrument for utnyttelse. - Dominans og utnyttelse mellom og innenfor samfunn gir hoveddynamikken for marxistiske teorier i internasjonal politisk økonomi. - Noen hevder at globalisering er en myte eller bare imperialisme i moderne klær - Kritiske perspektiver ser ut til å være viktige for internasjonal politisk økonomi som en form for analyse som er kritisk til kapitalismens ulikheter og tilbakevendende kriser. **Problem - løsende teori:** ser på verden slik den er og fokuserer på hvordan problemer kan løses innenfor de eksisterende systemene. Handler om å administrere systemet. **Kritisk teori:** tar et steg tilbake fra den eksisterende orden og spør hvordan denne ordenen oppsto, og under hvilke betingelser den kunne endres til en annen form for orden. Handler om å endre systemet. [Oppsummering ] **Økonomiske nasjonalistiske teorier** -- opptatt av statens sikkerhet. **Liberale teorier** -- fokusert på å bygge rikdom eller samarbeid. **Kritiske teorier** -- søker økonomisk, kjønns- eller miljømessig rettferdighet. **De prøver å forstå verden ved å se på ulike aspekter av menneskelig eksistens.** - Det er umulig å bevise om en teori er riktig eller feil. - Mennesker kan handle i henhold til merkantilistiske teorier i noen situasjoner og etter liberale prinsipper i andre. - Noen teorier kan være mer anvendelige i bestemte tidsperioder. **Sammenligning av perspektivene:** Aspekt Økonomisk nasjonalisme Liberalisme Kritisk (marxistisk ---------------------------------- --------------------------------------------------------------------------------------------- ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- --------------------------------------------------------------------------------------- Enhet som oftest i fokus Staten, \"må ta ansvar\", Bedrifter, stater, NGOs, interesseorganisasjoner Klasse, sosioøkonomiske forhold, kjønn, kloden\... - Syn på staten Enhetlig og rasjonell Pluralistisk stat med mange interessegrupper - med jobbe med flere behov, alle er ikke like, mange forskjellige Representerer klasserinteresser - De som har høyere utdanning stemmer kanskje på valg TNCs er\... Vanskelig å bestemme seg! BRA! - fantastisk at Temu kan konkurrere med andre bedrifter, bra for markedet Ulver i fåreklær - tenker ikke på hva bedrifter gjør vondt mot arbeidere Internasjonale institusjoner\... \... Who cares? - hva FN gjør driter man i Er veldig viktig - FN er bra, åpen handel, konflikthåndtering Tjener de rikea interesser Markedet\... Kan være skadelig - Kommer ann på hvor man handler Positivt! Utnyttende! - barnearbeid Mennesket er\... Krigersk - vi er gjerrige og vi tenker bare på oss selv Samarbeidende - vi vil gjøre ting bedre, krysse grensene å gjøre bra Formelig - Former mennesker Verdens struktur er Anarkisk og full av konflikt - Vi kommer alltid sloss om ting, vi må bare passe på oss selv Preget av gjensidig avhengighet - avhengig av hverandre Motsetningsfull og hierarkisk - Kap 3 - Forming av en verdensøkonomi: 1400 - 1800 ------------------------------------------------- Når begynte globalisering? - Lite enighet, men vi tar utgangspunkt fra 1400 Oppdelt i regioner av verdensøkonomien, 1400 - tallet. Handelsnettverk. Dette kapittelet undersøker hvordan regionale politiske økonomier, som var svært forskjellige når det gjelder sosial, politisk og økonomisk organisering, ble knyttet sammen gjennom handel og andre interaksjoner. Disse interaksjonene spente fra fri handel til krig og slaveri, og de hadde langvarige konsekvenser for den globale økonomien. **Midtøsten** Fungerte som en viktig bro mellom Europa og Asia, og var preget av konkurranse om politisk makt, spesielt innenfor det osmanske riket. - Utpreget handel med østre Afrika, vestre India og Sørøst - Asia - Mange slag, spesielt mellom kristne og muslimer. - Handlet med mennesker for å bli slaver og vinne kriger - Stor militærmakt i store deler av sørøstre Europa frem til slutten av 1600 - tallet **Kina** Var på denne tiden verdens mest avanserte økonomi, men valgte å trekke seg tilbake fra internasjonalhandel og utforskning, noe som hadde konsekvenser for deres globale innflytelse. Den største og mektigste rike, med eliteprodukter. - Ming dynastiet (1368 - 1644) - Kunne ha «oppdaget» Amerika osv.., men var mindre engasjert i omverden og falt bakover. - Størst og mektigst på 1400 - tallet - Produserte f.eks. silke og keramikk Kinesisk oppfinnelse: - Desimal systemet - Papirpenger - Porselen - Mekanisk klokke - Silke, te, krutt **India** Var en annen økonomisk stormakt med sterke regionale handelsforbindelser, men landet var mer desentralisert og mer mangfoldig enn Kina med m. Rikdom og militær styrke. - Ledende grupper over hele landet. - Konsentrerte seg om landbasert forsvar og ekspansjon. - Diversifisert og desentralisert politisk økonomi (splittet i flere regioner) - Store forskjeller mellom hvilke folkegrupper som handlet ulike plasser, ikke alle fikk handle hvor som helst. **Afrika** Hadde et mangfold av politiske enheter og økonomiske systemer, ofte forstyrret av naturkatastrofer som tørke. Flere ulike politiske økonomier var knyttet sammen gjennom handel. - Betydelige forskjeller mellom regionene. - Kommersiell aktivitet flytter seg ettersom handelssentre vokste frem og gamle forsvant. - Økonomisk aktivitet ble ofte forstyrret av tørke og hungersnød 1. Svært store forskjeller økologisk ulik produksjon 2. Handelsaktivitet endrer form over tid 3. Svært påvirket av tørke og sult ingen jevn utvikling **Amerika** Avanserte sivilisasjoner før europeerne kom, som aztekerne og inkaene, hvor handel ofte fungerte som en form for tributtsystem. Store byer. - Brukte mer energi på transport grunnet fjellkjeder eller innlandsriker Utfordringer med transport - hadde ikke hester, e.l., og var omringet av store fjellskjeder - Varebytte var produkt av hyllest eller krav, heller en handel. F.eks. til ledere - Særlig Aztekerne brukte menneskelig ofring og brutal vold for å holde på makt. Lett for Spanjolene når de kom å overtale de om å ta lederende **Europa** Var i ferd med å utvikle et mer sammenkoblet handelssystem, spesielt gjennom nye former for penger og kreditt, som la grunnlaget for fremtidig økonomisk ekspansjon. Krydder var svært ettertraktet for å dekke over råtten mat. - Ubalanse i handelen, Europa fikk luksusprodukter, men kunne ikke tilby samme kvalitet tilbake på lang sikt. - Største gjennombrudd - beslagla amerikansk sølv for å kjøpe asiatiske produkter. - Gikk fra byttehandel til bruk av mynter. - Herjet av pestepidimier (25 - 45%) døde) - Fattig verdensdel uten noe særlig å eksportere **Silkeveien** - Brukt ca. 130 f.Kr. - 1453 e.Kr. **The new silk road economic corridors** - Prøver å gjenvinne den gamle historien nå **Transnasjonal handel -** mellom grenser I Indonesia - Krydderøyene Eurosentriske - Vi er bedre **Dagens type banker:** - *Innskuddsbanker:* tar innskudd og gir lån. - *Investerings- eller handelsbanker:* inngår avtaler for å finansiere forretningsinvesteringer eller oppkjøp. - *Sentralbanker:* Landets bank, kontrollerer pengemengden i landet. - Kreditt muliggjorde vekst i europeisk økonomisk aktivitet. - Fremvekst av aksjonærer og opprettelsen av børsen. - Utviklingen av aksepterte former for penger, kreditt og banker var en forutsetning for å finansiere europeisk økonomisk, politisk og militær ekspansjon fra 1400 - tallet til i dag. Fra føydale organisasjonsformer til nye politiske strukturer og fremvekst av suverene territorielle stater. Suverene territorielle stater var mer effektive til å mobilisere økonomiske resurser enn andre organisasjonsformer. Konkurransen skapte en dynamikk i de europeiske relasjonene. **Europas ekspansjonsalder begynte på 1500 - tallet:** - Forvandlet kulturer med kristendom og ideologier. Faktorer for europeisk ekspansjon: grådighet, frykt, kunnskap og biologisk flaks. - Europeiske sykdommer var en del av en bedre økologisk imperialisme. Urfolk, spesielt i Amerika, ble hardt rammet. - Hvert land prøvde å være så selvforsynt som mulig og hindre rivalene i å skape rikdom. - Spania brukte urfolk som arbeidskraft i Sør - Amerika, mens afrikanerne ble transportert til Nord - Amerika for å arbeide. Urfolk ble isolert. **Afrika** - Malaria skapte et veldig annerledes forhold mellom europeere og Afrika. - Slaveri markerte den viktigste økonomiske interaksjonen mellom Europa og Afrika i denne perioden. **Asia:** - Det var omfattende ekteskap mellom portugisiske / nederlandske handelsmenn og asiatiske forretningskvinner på grunn av forretningsmuligheter og mangel på europeiske kvinner - Storbritannia dro nytte av India, gjennom private formuer og landbruk. - De brukte amerikansk sølv for å betale for store mengder kinesisk te. - Opiumskrigen: Storbritannia og USA gjorde hva de kunne for å utnytte Kina. - East India companies (Det britiske Ostindiske kompani) var blant de første moderne forretningsselskapene. Trengte krydder for å maskere råtten mat **Første verden, andre verden - Kommunist verden (sovjet) , tredjeverden** **Orientalisme - Tyrkia, Midtøsten** **Endringer i:** *Handel:* - Fra krydder til slaver. - Markedskreftene spilte en stor rolle i Europas ekspansjon. *Produksjon:* - Urfolks økonomier ble ødelagt for å sende råvarer til europeiske stater. *Finans:* - Langdistansehandel førte til finansiell inovasjon, som bankvesen og kredittkort. - Upersonlige og varige selskaper ble utviklet. *Arbeid:* - Fremveksten av eksportsektoren. *Kjønn:* - Europeere betraktet samfunn med selvstendige kvinner som «tilbakestående». *Utvikling:* - Organisert for å gagne vestlige kapitalister. *Miljø:* - Store endringer, som forskjøv balansen mellom mennesker og natur. *Ideer:* - I 1400 - tallet var det større mangfold i tekniske, rasjonelle og sosiale ideer enn ved begynnelsen av 21. århundre. *Sikkerhet:* - Europeisk suksess var avhengig av lokalt samarbeid. *Styring:* - Fremveksten av den moderne staten i Europa. **Merkantilisme** Hva betyr det? - Begrep som kom først på 1700 - tallet, men omhandlet et fenomen som varte ca. 1500 - 1750 - Kommer fra latinske ordet «mervāns» som betyr «kjøper» - Handelspolitisk system som dominerte ca. 1500 - 1750 - Hensikt: gjøre staten sterk og selvstendig - Prøve å gjøre vår egen stat rik og mektig - Bygg opp rikdom av gull og sølv - Ha så mye som mulig for å byttehandle - Eksporter mer enn du importerer! Tjene mest mulig, hanle litt for å «silke, krydder osv\...» Rike land blir rikere, fattige land blir fattige **Nullsum - spill** Tankegangen er at noen **må** tape for at andre skal tjene noe. *Handelspolitisk tiltak under merkantilismen:* **Proteksjonisme** Betyr å beskytte - Staten bidrar ved å lage og opprettholde importtoll og kvoter for å stimulere til handel innenlands - Styrker egen økonomi, svekker andres For å beskytte eget land Noen er avhengig av eksport og noen av turisme **Staten spilte viktig rolle:** - Laget importtoll og kvoter - bestemte hvor mye mengde og penger - Ga støtte til innenlandske bedrifter - selge mer innenlands sånn at penger flyter innen - Investerte i compagnier - selger ut dyrere - Ga penger til banker som støttet transnasjonale selskaper - Holder maskineriet gående Jo nærmere vi kommer frem til vår tid, jo mindre rolle har staten Skal kunne forklare rollen til staten fra denne tiden. **Ulike proteksjonistiske metoder:** 1. Tariffer og importkvoter 2. Patent på teknologi og kunnskap 3. Restriksjoner på utenlandske investeringer 4. administrative hindringer 5. statlige subsidier 6. politiske kampanjer *1. Tariffer og import* - Begrense antall av en spesifikk vare, f.eks. 20 000 biler slik at alt blir solgt, ellers må det selges billigere og da går ikke økonomien rundt. - Gjøre det billigere å handle varen innenlands *Når du kjøper fra en VOEC - registrert nettbutikk (trenger ikke å kunne alt dette)* Når du handler varer for under 3000 kroner fra en nettbutikk som er registrert i VOEC - registeret, betaler du mva. Når du handler. - Du får se totalprisen for varen når du betaler. - Du slipper å betale toll fordi varen når du betaler - Du slipper å vente ekstra på 350 - kronersgrenser fjernes Fra 1. januar 2024 skal du betale mva. For alle varekjøp fra utlandet, også under 350 kroner. Det gjelder også hvis du har kjøpt en vare i 2023, men får den levert i 2024. Handlet du fra en VOEC - registrert nettbutikk får du se totalprisen når du handler. *2. Patent på teknologi/kunnskap* - Se til at det ikke kommer billigere kopier av varen Slik at en ikke får de utfordringer med «barnearbeid» slik at varene får det billigere Medisiner: FDA - Bestemmer hvem som får produsere og hvordan, kan holde prisen høyt oppe. *3. Restriksjoner på utenlandske invisteringer* - Se til at ikke pengene flyter ut av landet *4. Administrative hindringer* - Gjøre det vanskligere for produkter fra andre land å bli godkjent for import Du kan ikkje ha de de kjemikaliene eller de så åg så høye doser vitaminer EU PRIME drikke - inneholdt for mye A - vitamin *5. statlige subsidier* - Støtte bedrifter som det ikke nødvendigvis går så bra for, for å beholde produksjonen innenlands (eller for å beskytte viktig kultur, etc.) *Hadelands glasverk* - Grunnlagt 1762 av Det Norske Compagnie - En av Norges eldste fortsatt aktive bedrifter - Frem til 1814: kongen av Danmark-Norge eide mesteparten av glassverk - Nasjonaløkonomisk beslutning - Stort import av glass på 1700-tallet → ønsket innenlandsk produksjon - Underskudd i 50 år, men staten støttet og ga dem privilegium 6\. Politiske kampanjer - Oppfordre innbyggere til å støtte innenlandsk produksjon Nyt Norge **To historiske eksempler på proteksjonisme i england:** *Navigasjonsakten, 1651* - 1600-tallet: Nederlenderne (sammen med spanjoler) dominerte europeiske markeder, og lagret varer før de solgte videre - Navigasjonsakten: kun engelske skip fikk lov å transportere utenlandske varer til England *The Calico Act (1721)* - Calico = tykkere bomullsstoff, særlig fra India - Billigere bomull med trykk truet britisk produksjon av bomullsklær lov om å hindre import av noen bomullstyper til storbritania Hva er problemet med det? - Smugling - Inflasjon, hvem kommer til å ha råd til det? **For eller imot proteksjonisme?** Positive aspekter - Nasjonal sysselsetting - Beskytte forbrukerne - Beskytte nasjonal industri - Strategisk industri - Copyright-beskyttelse - Nasjonal kultur/miljøbeskyttelse Negative aspekter - Gjengjeldespolitikk - Sterk korrelasjon mellom barrierer og nasjonale og internasjonale kriser - Redusert utvalg - Høyere priser - Potensielt ineffektiv ressursallokering Globaliseringen har vært en velsignelse for Norge. Vår velstand er i stor grad tuftet på handel, sier NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum - som er bekymret for økende proteksjonisme. Det at verden går i en mer proteksjonistisk retning, er bekymringsfullt. Det gjør kaka mindre. Men det er mulig å forstå, for eksempel for amerikanske industriarbeidere som ikke har hatt lønnsvekst på over 30 år. Må se begge sider, for noen er det bra for andre ikke **Proteksjonisme i 2024** «Decoupling» -- frakobling, gjør oss mer selvstendig, løsriver oss - Kina og USA, ikke impoterer så mye fra hverandre **Hva er forskjellen for oss** *Hvilken betydning vil det ha for oss Norge* Kamala Harris - Kina som største trussel (vokser militært og økonomisk) - Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet - Fortsatt ha gjerder mot kinesisk teknologi og råvarer - Vil fortsatt ha handelsavtaler med europeiske land (der det gagner USA) - Vil støtte Ukraina og fortsette samarbeid med NATO - Mannen hennes er jødisk Donald Trump - Kina som største trussel (vokser militært og økonomisk) - Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet - Vil ha økt toll og importkvoter ikke bare fra Kina men også Europa → store konsekvenser for europeisk næringsliv - Usikker fremtid med NATO og Ukraina? USA begynner å bevege seg til et proteksjonistisk samfunn Kinesiske elbiler EU viderefører planer om straffetoll på kinesiske elbiler Kina går inn med mye penger til bilindustri for å gjøre dem billigere **«Deglobalisering»** Skape mer avstand med hverandre Land blir mer selvstendig **Norge - 1600- og 1700 - tallet eksempel på hvordan vi skal ha oversikt** - Økonomi ble et fag! - Danmark-Norge førte merkantilistisk politikk - Interesse i å skape industri innad i riket som tiltrakk seg andre staters penger glasstingen - Ny industri sikret også nye arbeidsplasser → bekjemper fattigdom - Spesifikke steder for handel Handel var bare i noen byer, kom ann på hvem som hadde lov - Mest sannsynlig en god del smugling - Innførte «Luksuslovgivning» - Mer oppmerksomhet hos europeiske myndigheter på 1500-, 1600- og 1700-tallet. Reaksjon på at vi handlet utenfor, luksusvarer - Religion var sentralt, så de innførte lover for å ikke kjøpe for mye luksus, for du skulle gi til Kirker og så skulle du ikke være for fri og ha det gøy - Hvor mange gjester som var invitert og hvor mye mat. **Bents Brug (1695 - 1898)** - Tollfrihet på redskaper og matrialer - Skattefrihet i 15 år - Enrett på papirproduksjon i Norge på 1600 - 1700 - tallet Proteksjonisme handler derfor ikke kun om begrense handel men å bruke det til egen gevinst **Norge - i dag** - Beskytter deler av norsk produksjon, f.eks: - Fiske - Jordbruk - Olje **Argumenter mot og for deglobalisering og proteksjonisme** *Argumenter for:* Bærekraft Styrke kultur Arbeidsplasser Selvstendig Mer produksjon Styrke kronen Mindre utenlandsk investering *Argumenter imot:* Samarbeid Større utvalg Bedre kommunikasjon Lettere oversikt Billigere **Oppsummering** - Merkantilisme dominerte verdenshandelen ca. 1500 -- 1750 - Nullsum-spill - Det finnes flere ulike proteksjonistiske tiltak - Flere av disse tiltakene ser vi både da og nå - Det finnes argumenter både for og imot proteksjonisme -- men uansett har det store effekter på verdensøkonomien - «Deglobalisering» og «decoupling»/«frakobling» er termer som får mer og mer oppmerksomhet i dagens samfunn **Kollokvieoppgaver** - Bruk verktøyet «Norges importkalkulator» i Canvas. Test ut ulike kategorier av produkter som «elektronikk», «tobakk», «våpen», etc. og lek rundt litt med tallene... Hva koster det å importere inn i Norge? Hvilke forskjeller finner du? - Lag en oversikt over hva Norge eksporterte mellom 1500-1700-tallet. Hva var de viktigste næringene? - Les valgfri finansavis (Financial Times, E24, Dagens Næringsliv -- google!) og se etter tegn på proteksjonisme i dagens verdensøkonomi. Hvilke ser du? - Donald Trump ønsker å fullføre sin mur mot Mexico. Hva ville de tre ulike perspektivene mene om dette? Kap 4 - Industri, imperium og krig: 1800 - 1945 ----------------------------------------------- **Den industrielle revolusjonen** Den innebar bruken av maskiner i produksjonen, introduksjon av nye energikilder for å drive maskinene, og omorganisering av arbeidskraften i fabrikker. - Den startet først i Storbritannia mellom ca. 1750 - 1870 med bomull og stål (særlig jernbaner). - Den andre bølgen begynte på 1870 - tallet i Tyskland og USA med nye produkter og teknologier. Den IR forskjøv balansen mellom Europa Asia, og Storbritannia ble en verdensmakt. Hvorfor? - Veksten i europeisk kunnskap og teknologi. - Fremveksten av den liberale staten. Folk blev tvunget fra hjemmeproduksjon til fabrikker. - Storbritannias unike rolle i den internasjonale økonomien. Det nye liberale systemet utvidet ikke rettighetene til kvinner. Tyskland og USA overgikk Storbritannia i den andre bølgen, med kjemikalier og elektrisitet. - Japan var den eneste asiatiske staten som responderte raskt. Eksempel: Mitsubishi. De var mer avhengige av kvinnelig arbeidskraft. **PAX BRITANNICA (britisk fred - fred og rikdom for hvem?)** - Fremveksten av britisk industriell og militær makt førte til en spesiell form for internasjonalt system kalt *Pax Britannica* ( 1815 - 1914). - Storbritannia forsøkte å etablere grunnlaget for det internasjonale systemet basert på gullstandarden, frihandel og maktbalanse. Et monetært system må adressere tre spørsmål: 1. **Rollen til valutakurser**: skal kursene være faste mot andre valutaer eller flytende? 2. **Naturen til reserveaktiva**: sentralbankers form for penger for å møte krav om betaling i valuta. 3. **kontroll av kapitalbevegelser**: skal det være fri flyt over grenser eller innføres restriksjoner? Både deflasjon og devaluering har kostnader. Deflasjon fører til at folk mister jobben, og devaluering senker reallønningene ved å gjøre import dyrere. For at gullstandarden skulle fungere, måtte tre faktorer være på plass: - Landene måtte knytte sine valutaer til gull. - Tillatte relativt fri bevegelse av gull over landegrenser. - Valutaen kunne endre verdi i forhold til hverandre, mens de forble bundet til gull. Da krigsskyene samlet seg tidlig på 1900 - tallet, spilte bankene en mindre politisk rolle sammenlignet med masse - nasjonalismen. **Frihandel (FREE TRADE)** - I 1846 ble de britiske kornlovene (Corn Laws) opphevet. Dette førte til lavere kornpriser for å gi billigere brød og redusere lønningene. Med frihandel fikk Storbritannia et komparativt fortrinn. De spesialiserte seg i produkter som gjorde dem relativt sterkere. **Maktbalanse** - Fra 1815 - 1914 var det kun lokale kriger, og under maktbalansesystemet ble ikke vold utelukket. - Denne epoken bidro til et internasjonalt system som favoriserte vekst i internasjonal handel og finans. **Tre kjennetegn ved maktbalansen:** 1. Enighet om «Concert og Europe». Kommunikasjon og konsultasjon mellom stormaktene slik at ingen ble for sterke. 2. Skifte i allianser og lojaliteter for å fordele makten. 3. Andre stater ideologi og nasjonale meninger ble utelukket fra beslutningsprosessen. Pax Britannica ignorerer en stor skala av vold. Glemte liv i et vestlig - sentrert perspektiv: - Den amerikanske borgerkrigen - Opiumskrigene i Kina (10 - 20 millioner kinesere døde) - Kongo (10 millioner afrikanere døde fra å høste gummi) **Fornyet imperialisme** **Tiden med ekspanderende vestlige makter førte til fire viktige utviklinger:** - Tradisjonelle europeiske makter utvidet sine imperier - Tre nye europeiske stater gikk inn i den koloniale bevegelsen. Italia, Tyskland og Belgia skyndte seg å sikre seg kolonier i Afrika. - To vestlige stater utenfor Europas kjerne fullførte kontinentale ekspansjoner, underla seg urbefolkningen og skapte store stater: USA og Russland. - Japan, som den eneste asiatiske staten, klarte å tilpasse seg den industrielle revolusjonen og begynte prosessen med imperiebygging. Den mest dramatiske delen var «Kappløpet om Afrika». Det europeiske kappløpet om å erobre. I løpet av 35 år gikk Afrika fra å være uavhengig til å være under full kontroll. - Rasisme spilte en betydelig rolle i å lette den fornyende imperialismen. - Europeiske imperialister overbeviste seg selv om at de hadde moralske forpliktelse til å sivilisere andre deler av verden, og at innbyggerne ikke var i stand til å håndtere sine egne affærer. Globale hungersnød i utviklingsland. 30 - 50 millioner døde, mange i forferdelig smerte. Vestlige land ville ikke gripe inn \... **Krig og økonomisk uorden** De smertefulle lærdommene fra krigsårene var betydelige faktorer som formet utformingen av det etterkrigsøkonomiske systemet. Kap 5 - Utvikling av global økonomi: 1945 - 2019 ------------------------------------------------ **Økonomien i den første verden:**\ *Embedded liberalism:* Opprett et liberalt system, men uten å undergrave nasjonal stabilitet. IMF (Det internasjonale pengefondet) og Verdensbanken ble etablert. Fra 1950 til 1970 var det en gullalder med økonomisk vekst. **Økonomien i den andre verden:**\ Det var ikke noe frimarked, men kommunistiske systemer med sentral planlegging. Sovjetunionen industrialiserte seg raskt og utgjorde en trussel. Imidlertid manglet forbrukervarer som krevde teknologi og innovasjon, og de havnet bak i konkurransen. Tidlig på 1990-tallet ble Russland og Kina mer kapitalistiske. **Økonomien i den tredje verden:**\ Avkolonisering fant sted. Mange land var hardt skadet av andre verdenskrig. Det var også nasjonalistiske bevegelser i mange av disse landene. De fleste landene forble økonomisk avhengige av sine tidligere koloniherrer. **Trender etter den kalde krigen** 1. **Konkurransekapitalisme og statstransformasjon:**\ Rivalisering mellom ulike kapitalistiske modeller ble viktig. Det fantes ingen \"beste\" system. I Europa var det ofte brede velferdssystemer for innbyggerne, men også høy arbeidsledighet. I USA var det lavere arbeidsledighet, men helseomsorg ble ikke tilbudt til alle. 2. **Informasjonsrevolusjon:**\ Ny teknologi innen IT la til rette for globalisering av økonomisk aktivitet. 3. **Internasjonale organisasjoner og styring:**\ Antallet internasjonale organisasjoner økte, som FN. Dette representerte en ny form for multilateralisme. Transnasjonale selskaper (TNC-er) har ofte blitt anklaget for å drive lobbyvirksomhet mot myndigheter og internasjonale organisasjoner, noe som understreker behovet for styring. **Resultater fra 1945 til 2010** - **Handel:** Økning i både typer og volum av handel. Opprettelsen av multilaterale handelsinstitusjoner reduserte importtollsatser og liberaliserte handelen. - **Produksjon:** Rundt 50 % av verdenshandelen utføres av transnasjonale selskaper (TNC-er). - **Arbeidskraft:** Det har oppstått en global arbeidsdeling. - **Kjønn:** Kvinner deltar i økende grad i arbeidsstyrken. - **Miljø:** Økende bekymring for miljøet. - **Ideer:** Utbredelse av ideer om kapitalisme og globalisering. Kap 6 - Internasjonal handel ---------------------------- **[Internasjonal handel]** **Internasjonal handel:** Når to eller flere individer utveksler varer og tjenester på tvers av landegrenser.\ Viktige hensyn: - **Handelsbarrierer eller restriksjoner:** Proteksjonisme i form av toll, kvoter, subsidier, valutakontroll, administrative reguleringer osv. - **Byttemiddel:** Direkte byttehandel eller penger. **[Liberalt perspektiv på frihandel:]** Frihandel gagner alle, øker effektiviteten og produksjonen og fører til økonomisk vekst. Gjensidig avhengighet skaper samarbeid. Proteksjonisme er ineffektivt, fremmer monopol, og skader utviklingsland. - **Positive-sum-spill** - **Absolutt fordel (Smith):** Land bør produsere det de gjør best. - **Konkurransefordel (Ricardo):** Land bør spesialisere seg på produksjon der de er mest effektive. - **Faktorressurser (Heckscher-Ohlin):** Land har en fordel i næringer som bygger på deres naturlige ressurser og gaver. - **Intra-industrivhandel (Krugman):** Handel med lignende produkter mellom land. **[Økonomisk nasjonalistisk perspektiv på frihandel:]** De ser på handel som et nullsumspill og støtter regulering for å styrke statsmakten. De hevder at beskyttelse av lokal produksjon øker nasjonal velferd. Argumenter: 1. **Unge industrier:** Midlertidig beskyttelse av industrier til de kan konkurrere globalt. Særlig relevant for utviklingsland. Liberale påpeker at beskyttelse er vanskelig å fjerne. 2. **Selvforsyning:** Land bør være selvforsynte innen strategiske industrier for nasjonal sikkerhet. 3. **Strategisk handel:** Fokus på konkurransefordel i nødvendige industrier. 4. **Nasjonalkultur:** Bekymring for globaliseringens påvirkning på kultur. **[Kritisk perspektiv på frihandel:]** Ligner på økonomisk nasjonalisme. Argumenter: 1. **Ulik bytte:** Historiske hendelser (imperialisme, lave lønninger i utviklingsland) skaper urettferdig handel. De sterkeste økonomiene og største selskapene tjener mest. 2. **Miljøforringelse:** Nåværende praksis er ikke bærekraftig; lokal handel er bedre. 3. **Ulik deltakelse/kjønnsspørsmål:** Handel ignorerer sosiale kostnader, inkludert kjønnsproblematikk. **[Store utviklinger: Vekst og proteksjonisme]** Handel vokste raskt etter andre verdenskrig og er en viktig drivkraft for økonomisk vekst: 1. Gir lokale industrier billigere ressurser. 2. Tvinger produsenter til å møte verdensstandarder \--\> høyere produktivitet og kvalitet.\ Handelen er ujevnt fordelt mellom nettoeksportører og nettoimportører.\ **Intra-industrivhandel:** Handel på grunn av pris- og produktdifferensiering.\ **Intra-firm-handel:** Handel innenfor samme selskap, f.eks. mellom datterselskaper. **1947--1973:** En periode med velstand som skapte et liberalt system og fjernet proteksjonisme. Økende arbeidsledighet og oljekrisen førte imidlertid til negative holdninger mot det liberale systemet. Land innførte både toll og ikke-toll-barrierer (NTB-er), som ofte diskriminerte utviklingsland. **[Store utviklinger: Endrede institusjonelle ordninger]** Etter andre verdenskrig ønsket USA et liberalt system hvor staten kun skulle gripe inn for å støtte nasjonale mål. **Embedded liberalism** var basert på fire prinsipper: 1. **Ikke-diskriminering:** Rettferdig behandling. 2. **Gjensidighet:** Eksport fra ett land oppfordrer andre land til å eksportere. 3. **Åpenhet:** Diskriminering skal være synlig. 4. **Multilateralisme:** Enighet mellom alle involverte land. **Institusjoner opprettet:** - **Internasjonal handelsorganisasjon (ITO) 1945--1948:**\ USA deltok ikke fordi de mente organisasjonen ville beskytte innenlandske industrier for lite \--\> liten støtte. - **Generalavtalen om toll og handel (GATT) 1947--1994:** - Mål: Redusere tollsatser mellom land. - Først vellykket innen industrivarer, men økt bruk av NTB-er etter Tokyo-runden (1973). - Opprettet normer og konfliktløsning, men ikke effektiv. - **Verdens handelsorganisasjon (WTO) 1995--:** - Opprettet ved Uruguay-runden. - Mer effektiv konfliktløsning; en juridisk enhet. - Liberalisering av handel økte internasjonal handel. - Utfordringer: sakte konsensus, USAs dominans, uadresserte temaer. **[Problemer: Utviklingsland i verdenshandelen]** Utviklingsland har begrenset politisk innflytelse og må ofte danne koalisjoner for spesielle saker. Flere problemer inkluderer: 1. Liberaliseringsfokus på industrivarer og tjenester; handel med landbruksvarer favoriserer utviklede land. 2. Begrenset tilgang til utviklede markeder. 3. **Intellektuelle eiendomsrettigheter (IPR):** Utviklingsland kan produsere medisiner, men er forhindret av patenter. 4. Økt prisvolatilitet på varer fra utviklingsland. 5. WTOs fokus på utviklingslands behov har vært begrenset vellykket. **[Regionale handelsavtaler (RTA)]** **Forskjell mellom multilateralisme og regionalisme:** - **Multilateralisme:** Mål om global handel. - **Regionalisme:** Håndterer investeringer, økonomiske konflikter og politisk integrasjon. To faser: 1. Utviklingsland stimulerte industrialisering \--\> handelsdiversjon fremfor handelsskaping. 2. Åpen regionalisme: reduksjoner i handel harmonisert med multilaterale forpliktelser. **Bekymringer:** Økonomer frykter at regionale avtaler kan underminere multilaterale avtaler. RTAs er diskriminerende og ineffektive. Kap 9 - Global arbeidsdeling ---------------------------- **Arbeidsdeling** **Arbeidsdeling:** Refererer til rollene mennesker har i produksjonsprosessen.\ **Internasjonal arbeidsdeling:** Geografisk plassering bestemmer hvilke produkter et land produserer og eksporterer.\ **Global arbeidsdeling:** Hvordan folk passer inn i produksjonsprosessen \--\> ingen spesifikk aktivitet er begrenset til én stat. Målet er å øke produktiviteten. - **Kjønnsbasert arbeidsdeling.** - **Rase- og etnisk arbeidsdeling.** **Liberalt perspektiv:** - Arbeidsdeling er \"naturlig\". - Reduserer produksjonstiden. - Øker ferdigheter. - Øker produktivitet og velferd. **Adam Smith:** Oppdeling av aktiviteter fører til høyere produktivitet på grunn av tre faktorer: 1. Spesialisering gjør en person raskere i én oppgave. 2. Tidsbesparelse ved å eliminere behovet for å bytte mellom oppgaver. 3. Maskiner kan utføre de enkleste oppgavene, noe som effektiviserer prosessen \--\> selv de svakeste i samfunnet drar nytte av komparative fordeler. **Kritisk perspektiv:** Spesialisering er ikke naturlig, men formet av maktforhold. - **Marxistisk tilnærming/dependency theory:** Enkelte land sitter fast i jobber med lav verdiskaping på grunn av tidligere imperialisme. - **Feministisk tilnærming:** Kvinner utfører nesten alltid de lavest betalte jobbene. - **Realistisk tilnærming:** Enkelte sektorer er vitale for statens interesser (f.eks. våpen og mat). Land kan regulere arbeidsdeling for å beskytte disse sektorene. **Viktige utviklinger: Endringer i produksjonsprosessen** To hovedutviklinger: 1. **Innføring av masseproduksjon:** Oppdeling av produksjonsprosessen. 2. **Fleksibel spesialisering:** Just-in-time-produksjon, slank produksjon, og \"toyotisme\" skapte fleksibilitet. Arbeidere oppfordres til å jobbe i team og lære ulike ferdigheter. **Viktige utviklinger: Fra internasjonal til global arbeidsdeling** Forbedret teknologi og økte kostnader i utviklede land førte til at produksjonen ble flyttet til utviklingsland, med negative konsekvenser for arbeidsforholdene der. **I det 21. århundre:** Global arbeidsdeling: - Kapitalistklassen drar nytte, men undervurderer sosiale konsekvenser og økende ulikhet. - **Migrasjonsstrømmer:** Migranter sender penger hjem fra utviklede til utviklingsland \--\> positiv effekt, siden dette bedre møter behovene til de fattige enn bistand eller FDI (direkte utenlandske investeringer). **Kina og India i global arbeidsdeling** **Kina:** - Opprettet spesielle økonomiske soner. - Forhandlet med transnasjonale selskaper (TNCs) for å tiltrekke seg store mengder FDI \--\> skapte sysselsetting og eksportmuligheter. - Negative effekter: - Migrasjon fra landlige til urbane områder. - Dårlige arbeidsforhold førte til demonstrasjoner. - Regjeringen slet med å kontrollere aktivitetene. **India:** - Liberalisering gjennomført av regjeringen. - Stor suksess innen tjenesteyting (f.eks. callsentre). - **\"Bangalored\":** Mister jobben til en spesialist fra India eller Bangladesh. - Intern press: Bekymring for at regjeringen favoriserer høyteknologiske industrier på bekostning av landbruket. **Kampen for arbeidernes rettigheter** De fleste internasjonale avtaler har et liberalt formål.\ Å etablere arbeidsrettigheter i en globalisert og liberalisert verden er svært vanskelig. **Ekstraterritoriale regler:** Selskaper må følge regler i vertslandet. Disse er ofte basert på nasjonale interesser, ikke internasjonal konsensus. - **Multilaterale avtaler** foretrekkes fremfor ekstraterritoriale regler, som ofte gagner de rike. **Internasjonale organisasjoner for arbeidsrettigheter** - **International Trade Union Confederation:** Internasjonal fagbevegelse med mål om: 1. Frihet til å organisere seg og rett til kollektive forhandlinger. 2. Eliminere all form for tvangsarbeid. 3. Effektivt avskaffe barnearbeid. 4. Eliminere diskriminering i arbeid og ansettelse. - **International Labour Organization (ILO):** Innførte minimumsnivå av sosial beskyttelse i alle land. 1. Liberale mener imidlertid at statlig innblanding svekker handelsgevinster. 2. Regulering førte til nye regler for TNC-oppførsel. 3. Media har stor innflytelse på arbeidsforhold \--\> dårlig omtale skader TNCs. **Grupper som utfordrer den globale ordenen** Tre grupper viser at arbeidskraften er en viktig faktor for sosial stabilitet: 1. **Amerikanske arbeidere:** Hindrer videre liberalisering og internasjonalisering \--\> krever internasjonale arbeidsstandarder i USA. 2. **Arbeidere i NICs (ny-industrialiserte land):** Finanskriser førte til uro, arbeidsledighet og ustabilitet. 3. **Småbønder:** Overgangen fra småbrukerbasert til kapitalistisk landbruk skaper utfordringer. Kap 11- Økonomisk utvikling --------------------------- **Definisjoner av økonomisk utvikling** 1. **BNP per innbygger**: Gir et grovt estimat av et lands gjennomsnittsinntekt (tar ikke hensyn til fordelingen). 2. **Human Development Index (HDI):** Kombinerer forventet levealder, utdanning og BNP per innbygger \--\> Jo høyere HDI, desto jevnere er velstandsfordelingen. **Tusenårsmålene (Millennium Development Goals, MDGs)** FNs mål for å fremme økonomisk utvikling globalt. Utvikling ses som både en prosess og en tilstand. **To hovedaspekter i utviklingsdebatten** 1. **Intern eller ekstern årsakssammenheng:** - **Moderniseringsteori:** Intern årsakssammenheng. Ressursenes tilgjengelighet avgjør om et land kan vokse. Underutviklede land kan utvikle seg ved å følge strategier fra utviklede land (liberalt perspektiv). - **Avhengighetsteori:** Ekstern årsakssammenheng. Manglende utvikling skyldes moderne utnyttelse (nullsumspill). Utviklingsland er underlagt ytre faktorer og har få valg. Dette perspektivet støttes av kritikere.\ \--\> I realiteten er underutvikling ofte en kombinasjon av begge. 2. **Statens og markedets rolle i å fremme utvikling:** - **Eksportorientert industrialisering (EOI):** Alt bør gjøres for å oppmuntre eksport. Nyindustrialiserte land (NICs) opplevde lav inflasjon, rask vekst og stabilitet. Liberale hevder dette skyldtes frie markeder og mindre statlig inngripen. - **Importsubstitusjonsindustrialisering:** Industrialisering gjennom høye tollsatser og andre tiltak for å fremme innenlands industri.\ \--\> **EOI** anses som den beste tilnærmingen, men krever aktiv statlig rolle (merkantilistisk). Realister verdsetter både stat og marked, mens liberale fremhever markedet. Kritikere fokuserer på global kapitalisme. **Viktige utviklinger: Nasjonal kapitalisme 1947--1981** Denne perioden var preget av: - Sterk statlig inngripen. - Politikk for å opprettholde makt, ikke nødvendigvis for å løfte folk ut av fattigdom. - **Innebygd liberalisme:** Markeder er gode, men regjeringer må overvåke dem. - Økende gap mellom utviklede og utviklingsland, delvis på grunn av det liberale systemet. - **\"Trickle-down\"-økonomi:** Fungerer ikke. - Elitene i utviklingsland ønsket mer innflytelse og opprettet: - **Den alliansefrie bevegelsen:** Fokus på politiske spørsmål. - **G77:** En kollektiv stemme for utviklingsland i Verdensbanken og IMF. - Den kalde krigen påvirket perioden: En kamp mellom kapitalisme og kommunisme, med strategiske, politiske og økonomiske implikasjoner. Utviklingsland ble brukt som arenaer for økonomiske ideologier. **Viktige utviklinger: Neoliberalisme 1982--2009** - 1980-årene: Tapte tiår. Oljeprisfall førte til lavere levestandard og økt fattigdom. - Lite interesse for investering i utviklingsland. - Kriser viste behov for strukturelle endringer, som stabile banksystemer. - **Washington-konsensus:** Deregulering, liberalisering, privatisering, mindre statlig styring (konkurransestat) i bytte mot IMF-lån. - Kritikere: Dette førte til lavere lønninger, høyere fattigdom og arbeidsledighet. - **NGOer:** Fikk økt betydning, ga velferd og sosiale tjenester til de fattige. - Konsekvensene av finanskrisen i 2008 var ikke fullt ut synlige, men de fattigste landene ble hardest rammet. **Verdensbanken** Verdensbanken er verdens ledende multilaterale utviklingsorganisasjon med tre hovedfunksjoner: 1. Gi lån til utviklingsland. 2. Utvikle internasjonale normer. 3. Løse tvister. På 1990-tallet dreide fokuset mot bærekraftig utvikling, inkludert miljøpolitikk. - **Liberale:** Verdensbanken bekjemper fattigdom. - **Kritikere:** Banken forvrenger utvikling, er udemokratisk og basert på økonomiske bidrag. - Banken gikk fra keynesiansk liberalisme til neoliberalisme. **Gjeldslette** - **Sterkt gjeldstyngede fattige land (HIPC):** Gjeldslette gis når land oppfyller bestemte kriterier. - **Multilateralt gjeldsletteinitiativ (MDRI):** 100 % gjeldslette for utvalgte lavinntektsland. Et samarbeid mellom Verdensbanken, IMF og to afrikanske banker. **Nord-Sør-konflikt** Refererer til politiske forskjeller og diplomatiske konflikter mellom regjeringer i industrialiserte land og utviklingsland. - Utviklingsland er misfornøyde med for stor fokus på den utviklede verden. - De organiserer seg, men sliter med å få innflytelse i internasjonale organisasjoner. Et bilde som inneholder tekst, skjermbilde, Font, kvittering Automatisk generert beskrivelse MSG superstjerner ================= Adam Smith 1723-1790 -------------------- **Hva er han kjent for?** En skotsk moralfilosof og grunnlegger av klassisk økonomisk teori og er forkjemper for frie markedskrefter og mot merkantilismen. Kom med begrepet "den usynlige hånd" og mener at verden ikke er et null-sum-spill. **Opplysningstiden** (ca. 1685--1815): Dette var en intellektuell bevegelse som fremmet rasjonalisme, vitenskap og individuell frihet. Smiths tanker om økonomi og samfunn reflekterte i stor grad opplysningstidens verdier. **Industrielle revolusjon** (ca. 1760--1840): Under Smiths levetid var de tidlige stadiene av den industrielle revolusjon i gang i Storbritannia. Dette var en periode med store teknologiske fremskritt, spesielt innen tekstilindustrien og maskinproduksjon. Han kom med verket "The wealth of Nations" i 1776 og er viktig for Vestens virkelighetsforståelse og handler om hva som er årsaken til at stater blir rike og hvordan markedsøkonomiens struktur og virkemåte er et sammenhengende system. Med dette skriver han om arbeidsdeling/spesialisering, produktivitet og frie markedskrefter. Han utførte en studie på en nål-fabrikk. Produksjonen skulle deles opp i spesialiserte oppgaver. Smith hevder at denne arbeidsdelingen fører til økt produktivitet, økt effektivitet, høyere produktkvalitet og lavere kostnader. Økonomisk sett er dette effektivt, men kritikken er HMS og at det blir kjedelig for den ansatte i lengden. **Hvilke teorier har Smith?** **Laissez-faire:** Han mente at staten bør ha en begrenset tilbaketrukken rolle, men at staten må: - \(1) beskytte mot innovasjon (militær), vold (politiet) og urett (domstolen) - Dette må være statlig slik at det er rettferdig. - \(2) staten må sikre nødvendig infrastruktur slik som veier, broer, kanaler, alt som sikrer handelsflyt. - \(3) Tilby utdanning og legge avgifter på alkohol, det er nødvendig å ha samfunnsborgere som kan lese, skrive og forstå hverandre og å hindre "binge drinking" som verken er bra for økonomien og familien. **Den usynlige hånd: Kan deles inn i 3 punkter:** 1\. Selvinteresse: Når individer forfølger sin egeninteresse, maksimerer profitt eller tilfredsstiller personlige behov, vil de naturlig rette innsatsen i aktiviteter som gir personlig gevinst. Dette skjer spontant i et fritt marked uten at sentrale myndigheter styrer eller dirigerer individuelle beslutninger. 2\. Selvregulering: Når markedet får operere fritt (selvregulerende natur) vil individuelle beslutninger og handlinger som er motivert av egeninteresse, føre til et samfunnsmessig resultat - styrt av en "usynlig hånd". Dette er når markedet tilpasser seg endringene i tilbud og etterspørsel om hvor mye et individ er villig til å betale for en vare, så pris fungerer som informasjons mekanismen. -dette er over hva det rasjonelle mennesket kan "planlegge". 3\. Samf.nytte: Selv om individer handler med egeninteresse, blir resultatet av aktiviteten til samfunnsmessig nytte. Gjennom konkurranse i markedet blir ressursene fordelt effektivt og det vil oppstå en samfunnsmessig velstand. **Arbeidsdeling:** vil føre til økt produktivitet og økonomisk vekst. Arbeidsdeling refererer til oppdelingen av produksjonsprosessen i mindre, spesialiserte oppgaver. Smith hevdet at arbeidsdeling fører til økt produktivitet og økonomisk vekst. Han brukte ofte eksempelet med en pinnefabrikk for å illustrere dette poenget **Hva kritiserte Smith?** [Han kritiserte merkantilismen] - At verden ikke er et null-sum-spill. - Påpekte at monopoler tvinger opp prisen som gir makten til produsentene og ikke brukerne. - Han fremhever fordelene med arbeidsdeling og spesialisering - også mellom land. Å handle med hverandre er gunstig for effektivitet og økonomisk vekst. - At frihandel vil gi større lønnsomhet og at konkurranse vil gi mer nyskapning, merkantilismen er for ingen konkurranse. **Hvilket perspektiv plasserer vi Smith i?** [Smith plasserer vi i liberalistisk perspektiv fordi:] +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Enhet | Individet er den sentrale enheten | | | i samfunnet. Han tror at | | | | | | individuelle handlinger fører til | | | samfunnsmessig nytte, slik som | | | | | | perspektivet | +===================================+===================================+ | Staten | Han er for begrenset statlig | | | inngrep. Ideen om at individuelle | | | valg i | | | | | | et fritt marked fører til et | | | optimalt resultat for samfunnet. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | TNCs.. | Han er positiv til privat | | | eierskap, entreprenørskap og fri | | | | | | konkurranse. TNC som drivere av | | | økonomisk aktivitet er positive | | | | | | krefter i følge Smith. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Internasjonale | Frihandel og økonomisk | | | interaksjon mellom nasjoner kan | | instutisjoner (ii) | føre til | | | | | | økt velferd til alle. Hans tanker | | | om komparative fortrinn er et | | | positivt | | | | | | syn på ii som fremmer handel og | | | samarbeid | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Markedet | Ideen om den usynlige hånd er et | | | kjerneelement i liberalistisk | | | | | | perspektiv | +-----------------------------------+-----------------------------------+ David Ricardo: 1772-1823 ------------------------ **Hva er han kjent for?** Britisk økonom som var medlem av det britiske parlamentet. Ricardo er mest kjent for sine bidrag til internasjonal handel og økonomisk teori - komparative fortrinn. **Hvilke(n) teorier har han?** **Komparative fortrinn:** Teorien hevder at selv om land er mindre effektiv i produksjonen av alle varer sammenlignet med et annet land, kan landet likevel ha et komparativt fortrinn i produksjonen av visse varer. (å dyrke tomater i Spania, enn i Tønsberg). Dette ligger til grunn for å fremme internasjonal handel som baserer seg på spesialisering av varer i land som har de beste forutsetningene for produksjonen. **Teori om verdiproduksjon:** Han hevdet at verdien av varer bestemmes av mengden arbeid som er nødvendig for å produserer dem (arbeidsteorien om vedi). Dette er en videre bygging av ideen til Smith om at arbeid var kilden til verdi. Ricardo la til grunn for at mengden arbeid som kreves for å produsere varen er dens reelle verdi. Dette er grunnlaget for hans forståelse av hva som bestemmer prisene på varer. **Teori om fordeling:** Han undersøkte fordelingen av inntektene i samfunnet og identifiserte tre hovedklasser: 1. **Jordeiere:** Tjener sin inntekt i form av leie fra landet de eide. Leieinntektene baserer seg på produktiviteten og fruktbarheten til jorden. 2. **Kapitalister/Entreprenører:** Tjente sin inntekt i form av profitt som kom fra å organiserer produksjonsprosessen og risikoen som kapitalisten tok. 3. **Arbeidere:** Mottok sin inntekt i form av lønn. Han mente at lønninger ville tendere mot det eksistensminimumet for å opprettholde arbeidskraften. **Teori om arbeid og kapital:** konflikten mellom arbeid og kapital når det gjelder inntektsfordeling. Press fra befolkningsveksten kan redusere lønningene til et nivå som bare opprettholder arbeidskraften, pga. økt befolkning skapes det økt konkurranse om arbeid. Samtidig som har forventet at kapitalavkastning (profitt), ville synke over tid på grunn av økende etterspørsel etter matog råvarer, som vil føre til høyere leie til jordeierne. *Ricardos teori om verdiproduksjon og fordeling ga et rammeverk for å forstå dynamikken i økonomien, inkludert mekanismene bak prisdannelse og hvordan inntektene ble delt mellom forskjellige samfunnsklasser. Denne teorien har vært betydningsfull i økonomisk tenkning og har påvirket senere økonomer og har utfordret og utviklet ideene videre.* **Hvilket perspektiv plasserer vi han?** [Ricardo plasserer vi i liberalistisk perspektiv fordi: ] +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Enhet: | Mtp. teorien om verdiproduksjon | | | så baserer han seg på | | | | | | individuelle aktører som | | | jordeiere, kapitalister og | | | arbeidere, som | | | | | | er i tråd med det LP | +===================================+===================================+ | Staten | Han var skeptisk til omfattende | | | statlig styring. Han trodde at | | | frie | | | | | | markeder ville kunne operere mer | | | effektivt og optimal fordeling av | | | | | | ressurser. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | TNCs... | Fantes ikke i hans tid, men kan | | | argumentere at han var positiv | | | til | | | | | | dette ettersom at han var positiv | | | til privat eierskap og | | | | | | kapitalistiske entreprenører. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Internasjonale institusjoner | Han var en sterk tilhenger av | | | internasjonal handel (teorien om | | | | | | komparative fortrinn). Det er | | | nyttig for land å drive med | | | | | | spesialisering og handel. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Markedet | Hans teori forsvarer ideen om at | | | markedet selv regulerer seg | | | gjennom tilbud og etterspørsel. | | | Fritt marked vil føre til optimal | | | | | | ressursfordeling og økonomisk | | | effektivitet. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ Karl Marx: 1818-1883 -------------------- **Hva er han kjent for?** Marx var en tysk filosof, økonom og samfunnsforsker. Det han er mest kjent som er grunnleggeren av marxismen og for samarbeidet sitt med Friedrich Engles som sammen skrev "Det kommunistiske manifest" og "kapitalen", hvor Marx presenterte sitt kritiske syn på kapitalismen. Han er opptatt av klasse, og de sosioøkonomiske utfordringene og jobbet for arbeiderne. Blir omtalt som \"mistenksomhetens mester". Målet til Marx var et klasseløst samfunn. **Hvilke teorier har han?** **Historiematerialisme:** Marx introduserte dette og hevdet at samfunnet utvikler seg gjennom ulike økonomiske stadier. Han identifiserte slaveri, føydalisme, kapitalisme og kommunisme som de viktigste stadiene i utviklingen.  **Merverdi teorien:** Denne analyserer hvordan kapitalismen generer overskudd (merverdi) gjennom utnyttelse av arbeidskraft. Han hevdet at arbeidere produserer mer verdi gjennom sitt arbeid enn det de mottar i lønn, og at denne merverdien blir går direkte til kapitaleiere som profitt og arbeiderne ikke får høyere lønn i retur av profitten. **Klasseteori:** Marx delte samfunnet inn i to hovedklasser: arbeidere og kapitaleier. Han argumenterte for at klassekonflikten mellom de var drivkraften for historisk utvikling **Hva kritiserte Marx?- mye.** Han kritiserte kapitalismen som dannet grunnlaget for marxistisk teori, som har hatt en betydelig innflytelse på politikk, samfunnsvitenskapene og økonomi. Han hevdet at kapitalismen skapte et system der arbeiderne opplevde usikre arbeidsforhold, lave lønninger og dårligere arbeidsvilkår. Altså at kapitalismen utnyttet arbeidskraften ved å betale arbeiderne mindre enn verdien av det de produserte - all profitt gikk til kapitaleierne. Han introduserte "alienasjon" for å beskrive arbeiderne, under kapitalismen, at de mister kontroll over sitt eget arbeid og føler seg fremmedgjort fra produktene de skaper. Kapitalismen fører til en for for åndelig og sosial alienasjon for arbeiderne. Han mente også at kapitalismen var grunnen til at noen var rikere enn andre og at det skapte større ulikhet og førte til økonomiske kriser. **Hvilket perspektiv plasserer vi Marx?** [Vi plasserer Marx i kritisk perspektiv fordi: ] +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Enhet | Marx hevder at arbeiderklassen | | | var i fokus og at all historisk | | | | | | utvikling og sosiale endringer | | | var drevet av klassekonflikt | | | mellom | | | | | | arbeiderne og kapitaleiere. | +===================================+===================================+ | Syn på staten | Marx mente at staten er et | | | redskap for den kapitalistiske | | | klassen | | | | | | for å opprettholde kontroll over | | | produksjonsmidlene og beskytte | | | | | | privat eiendom. Staten blir sett | | | på som et instrument for klasse | | | | | | undertrykkelse. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | TNCs | Det var ikke TNCs da Marx levde, | | | men basert på hans teorier | | | | | | kan man anta at Marx ville vært | | | kritisk til store kapitalistiske | | | | | | foretak som konsentrerer seg om | | | makt og rikdom. Dette ville vært | | | | | | en forlengelse av kapitalistisk | | | utbytting og kontroll over | | | | | | produksjonsmidlene. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Internasjonale | Marx så på dette som en del av | | | det kapitalistiske systemet, som | | institusjoner | | | | tjente interessene til den | | | kapitalistiske klassen. Han | | | understreket | | | | | | behovet for internasjonal | | | solidaritet blant arbeiderklassen | | | og | | | | | | forutså at klassekampen ville | | | være en global utfordring. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Markedet | Marx så på markedet som en | | | urettferdig arena for utbytting | | | av | | | | | | arbeidskraften. Et marked under | | | kapitalismen førte til produksjon | | | | | | for profitt og ikke for å | | | tilfredsstille folks behov. | | | | | | Marx ønske var å erstatte det | | | kapitalistiske maredssystemet med | | | | | | er kommunistisk samfunn der | | | produksjonsmidlene ville vært i | | | | | | hendene til arbeiderne | +-----------------------------------+-----------------------------------+ John M. Keynes: 1883-1945 ------------------------- **Hva er han kjent for?** Britisk økonom og opphavsmann til Keynesianismen, også kalt motkonjunkturpolitikk. Han hadde stor innflytelse på økonomisk politikk etter den store depresjonen på 1930-tallet. Han skrev at de tyske krigsskadeerstatningene ville bli ødeleggende for hele Europas økonomi. Han mente at om Tyskland skulle ta ansvar for all ødeleggelse i hele Europa at dette kunne være negativt, siden dettevil kvele hele landet. Og det gjorde det. Hitler kom til makten og dette førte til 2 verdenskrig. Han sa dette i 1919 **Hvilke teorier har Keynes?** **Motkonjunkturpolitikk:** Det er offentlige tiltak for å regulere økonomiske konjunkturer (svingninger i økonomien). Keynes hevder at politikken må sikre og motvirke negative effekter av konjunkturene. Dette ble særlig brukt i etterkrigstiden på 70-tallet. I konjunktursvingningene introduserte han begrepet likviditetsfelle, som er når rentene er så lave at folk holder på pengene i stedet for å investere eller bruke pengene. Med dette mente han at det kunne føre til langvarig økonomisk stagnasjon. Derfor har man et behov for motkonjunkturpolitikk, hevdet Keynes. Keynes var i midten av høyre og venstre siden. Keynes er for en aktiv stat, men han er fremdeles i det liberalistiske perspektivet, og med det menes det at staten må ta grep når det går dårlig og når det går bra. **Keynesianismen:** Dette er det aktive grepet hvor staten går aktivt inn i økonomien for å motvirke konjunktursvingninger, at staten skal motvirke konjunktur. Dette gjelder både i oppgangstider og i nedgangstider og dette fungerte dårlig i Norge ettersom at landet ble mer høyrerettet. **Multiplikatoreffekten:** Keynes introduserte denne teorien hvor økning i offentlige utgifter eller investeringer kan føre til en større økning i nasjonalinntekten gjennom en rekke ledd. Eksempel med dette er om et land har masse arbeidsledighet kan staten sette i gang prosjekter for å bygge båter - skape arbeidsplasser. Slik at arbeiderne får lønn og kan bruke penger i samfunnet. Men dette førte også til at landet hadde mange båter som ikke ble brukt siden de ikke fikk solgt dem til andre land. På grunn av at lønninger og priser ikke tilpasser seg markedssituasjonen raskt nok, og det fører til vedvarende arbeidsledighet. **Hvilket perspektiv kan vi plassere Keynes?** \- Var selv liberalist, men bevegde seg mot sosialisme. [Vi kan plassere han i **liberalistisk perspektiv**, men han er egentlig i det keynesianske perspektivet fordi:] +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Enhet i fokus | Individet, men staten må hjelpe | | | | | | Keynes var opptatt av individet | | | og opprettholde individuell | | | frihet. Teoriene han foreslår å | | | sikre økonomisk stabilitet og | | | fulle sysselsettingsnivåer for å | | | forbedre folks levestandard. | | | Individuell frihet vil bli | | | styrket i et slikt økonomisk | | | forhold, selv om det krevde en | | | aktiv statlig invensjon | +===================================+===================================+ | Syn på staten | Keynes foreslo en aktiv rolle for | | | staten for å håndtere økonomiske | | | nedgangsperioder. Aktiv styring | | | innebærer bruk av finanspolitikk, | | | spesielt i økninger i offentlige | | | utgifter for å stimulere | | | etterspørsel og redusere | | | arbeidsledighet. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | TNCs | Keynes var ikke opptatt av TNCs, | | | men man kan argumentere fra hans | | | teori at ved store selskaper kan | | | man sikre økonomisk stabilitet | | | gjennom aktiv statlig invensjon | | | og da kan TNCs opererer i et mer | | | forutsigbart forretningsmiljø som | | | gagner individuell frihet og | | | økonomisk vekst. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Internasjonale | Keynes spilte en viktig rolle i | | | utformingen av Bretton | | institusjoner | Woods-systemet (etter 2.vk.). | | | Dermed kan vi konkludere med at | | | slike institusjoner er nødvendige | | | for å opprettholde økonomisk | | | stabilitet og dermed støtte | | | individuell frihet. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Markedet | Keynes hevdet at markedet alene | | | ikke ville føre til full | | | sysselsetting og han var dermed | | | opptatt av å gjøre | | | markedsøkonomien mer stabil | | | gjennom aktiv styring ved å ta | | | hensyn til etterspørsel. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ Joseph A. Schumpeter: 1883-1950 ------------------------------- **Hva er han kjent for?** Schumpeter er kjent for sine teorier om den kreative kapitalismen, men er ikke interessant før etter hans død i 1950. Midten av 1970-årene og inn i 1980-årene var en slik kriseperiode da interessen for Schumpeters tanker våknet. Dette har videre blitt knyttet til den tredje industrielle revolusjonen som begynte på 90-tallet. Ettersom at Keynes teorier ikke holdt lengre blomstret Schumpeters teorier. Han var finansminister i Østerrike etter 1.vk. og på 30-tallet flyttet han til USA og gikk på Harvard. Han lever samtidig som Keynes, men skriver det motsatte. Schumpeter er påvirket av Marxs interesse for kriser, de tyske historiske skolene hvor han hevder at vi må finne fakta før vi kommer med teori og den nyklassiske økonomiske retningen med en aktørbasert mikro-tilnærming (innovatør, entreprenør). Han tenker at vi nesten bør ha krise for å drives frem. To poler. Det viktigste i Schumpeters syn er innovasjoner, entreprenøren og kreativ ødeleggelse Mente innovasjoner er den viktigstedrivkraften i en kapitalistisk økonomi. Innovasjon er nyskapende for eksempel at vi lager noe nyskapende ut fra invensjon (oppfinnelse). **Kreativ destruksjon:** når radikale innovasjoner settes sammen i et system og sveiper vekk de gamle strukturene. Med andre ord og Schumpeters hovedpoeng: økonomiske kirser/depresjoner kan være til fordel, da den fillerister økonomien, fjerner grunnlaget for de minst effektive bedriftene og legger grunnlaget for en ny vekstfase. **Hvilke teorier har Schumpeter?** **Schumpeters entrepenørteori:** Schumpeter så entreprenøren som den sentrale figuren i økonomisk utvikling. Dette var enkelt mennesker som introduserte nye ideer, produkter, prosesser eller organisasjonsformer. Innovasjon var kjernebegrepet i Schumpeters teori, og entreprenøren varden som drev innovasjonen fremover. Schumpeter beskrev hvordan økonomien går gjennom sykluser av innovasjon og kreativ ødeleggelse. Perioder med rask økonomisk vekst og dynamikk følges av perioder med stabilitet eller til og med nedgang. **Schumpeter 2:** Schumpeters entreprenørteori ble lansert da han var en ung mann, og er ikke fullt ut representativ for hvordan kan senere i livet kom til å betrakte entreprenørskap. Han tok med fremveksten av storbedriften med i analysen, og han fant ut at hvis disse hadde gode nok forsknings- og utviklingsstab kan institusjonalisere innovasjonene i økonomien. Entreprenørene var ikke nødvendig lenger, og nyhetene i økonomien skyldes ikke dem lenger entreprenører som er på jakt etter å realisere sine ideer, men de vanlige ansatte i storbedrifter som drev forskning og utvikling. **Schumpeters bølgeteori:** handler om forholdet mellom krise og vekst og om forholdet mellom den økonomiske utviklingen fra et tidspunkt til et annet. Ved å se på den økonomiske utviklingen over flere hundre år, kan det argumenteres for at den har foregått i lange bølger. Nedgangsbølger blir etterfulgt av oppstigende bølger. I krisetidene fikk entreprenører plass til sine innovasjoner og basert på disse og fremtidstro vokste økonomien helt til utviklingspotensialet i innovasjonene var uttømt. Da ble det krise igjen, og rundgangen mellom krise, entreprenør og vekst i gang igjen. **Hvilket perspektiv plasserer vi Schumpeter i?** [Vi plasserer Schumpeter i **liberalistisk perspektiv** (selv om han mest opptatt av entreprenører og et kreativt næringsliv), fordi: ] +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Enhet i fokus | Entreprenørene gjennom innovasjon | | | (nye ideer og forretningsmetoder) | | | er ifølge Schumpeter driverne for | | | økonomisk utvikling. | +===================================+===================================+ | Syn på staten | Schumpeter var skeptisk til | | | staten i den form av om det | | | virker positivt inn på | | | innovasjonsprosessen. Han | | | argumenterte for at | | | entreprenørskap og innovasjon | | | kreftene utvikler seg bedre | | | gjennom markedsmekanismer | | | (krisene) enn gjennom staten. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | TNCs | Positiv til store bedrifter. | | | Ettersom at store bedriftene er | | | en kraft for kreativ ødeleggelse | | | og at de var de første til å | | | introdusere nye innovasjoner og | | | dermed endre økonomien gjennom | | | konkurransedyktige mekanismer. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Internasjonale | Vi kan agrumentere fra | | | Schumpeters teori 2 om at | | institusjoner | internasjonale institusjoner kan | | | være positivt. Dette er viktig | | | fordi det er en del av | | | | | | dynamikken i verdensøkonomien. Ut | | | ifra Schumpeter som legger størst | | | vekt på entreprenører og | | | nyskapelse så er den | | | internasjonale arenaen en plass | | | for nyskapelse, innovasjon og | | | kriser. | +-----------------------------------+-----------------------------------+ | Markedet | Markedet gjennom kapitalistisk | | | konkurranse (markedsøkonomi) er | | | det avgjørende elementet for | | | økonomisk fremgang. Dermed | | | markedsøkonomien ifølge | | | Schumpeter det beste systemet for | | | å fremme innovasjon gjennom | | | konkurranse og kreativ | | | ødeleggelse | +-----------------------------------+-----------------------------------+ Innleid og underbetalt ====================== Del I: Rugeley -------------- James Bloodworths bok \"Innleid og underbetalt\" gir en innsiktsfull undersøkelse av arbeidsforholdene i lavtlønnede jobber i Storbritannia. I Del I, som er satt i Rugeley, fokuserer Bloodworth på arbeidsforholdene i et Amazon-lager. Arbeidernes Rettigheter og Vilkår **Arbeidsforhold**: Bloodworth beskriver arbeidsforholdene som ekstremt krevende. Arbeiderne er under konstant overvåkning, og de har strenge mål de må oppnå. Det er også rapportert om mangel på grunnleggende fasiliteter som toaletter. **Lønn og kontrakter**: Mange av arbeiderne er på midlertidige kontrakter, noe som gir dem lite jobbsikkerhet. Lønnen er også lav, og mange arbeidere sliter med å få endene til å møtes. **Helse og sikkerhet**: Bloodworth hevder at helse og sikkerhet ofte blir oversett. Det er rapportert om arbeidere som har blitt skadet på jobb, og det er også bekymringer for de langsiktige helseeffektene av det fysiske arbeidet. **Fagforeninger**: Det er lite fagforeningsrepresentasjon på lageret, noe som betyr at arbeiderne har begrenset mulighet til å forhandle om bedre vilkår og betingelser. Her er en tabell som oppsummerer hovedpunktene: **Arbeidernes Rettigheter og Vilkår** **Beskrivelse** --------------------------------------- -------------------------------------------------------------------------- Arbeidsforhold Ekstremt krevende, konstant overvåkning, strenge mål Lønn og kontrakter Lav lønn, midlertidige kontrakter, lite jobbsikkerhet Helse og sikkerhet Oversett, rapporter om skader, bekymringer for langsiktige helseeffekter Fagforeninger Lite representasjon, begrenset forhandlingskraft I sum, Bloodworths undersøkelse i Rugeley avdekker en rekke bekymringer om arbeidernes rettigheter og vilkår i lavtlønnede jobber. Del II: Blackpool ----------------- \"Del II: Blackpool\" i James Bloodworths bok \"Innleid og underbetalt\" (2020) gir en innsiktsfull analyse av arbeidernes rettigheter, vilkår og globaliseringens innvirkning på arbeidsmarkedet. **Arbeidernes Rettigheter og Vilkår** Bloodworth fremhever flere viktige punkter om arbeidernes rettigheter og vilkår: - **Utrygg Ansettelse**: Forfatteren beskriver hvordan mange arbeidere i Blackpool er ansatt på midlertidige kontrakter, noe som gir dem liten jobbsikkerhet og få rettigheter. Dette er spesielt utbredt i lavtlønnede jobber. - **Lav Lønn**: Bloodworth påpeker at mange arbeidere i Blackpool tjener mindre enn det nasjonale minimumslønnen. Dette skyldes ofte at arbeidsgivere utnytter smutthull i loven. - **Dårlige Arbeidsforhold**: Forfatteren beskriver også hvordan mange arbeidere i Blackpool jobber under dårlige forhold, med lange arbeidsdager, lite hvile og dårlig helse og sikkerhet. **Globaliseringens Innvirkning** Bloodworth diskuterer også hvordan globaliseringen har påvirket arbeidsmarkedet i Blackpool: - **Arbeidsflytting**: Forfatteren forklarer at mange tradisjonelle industrijobber i Blackpool har blitt flyttet til land med lavere lønnskostnader på grunn av globaliseringen. Dette har ført til en økning i lavtlønnede servicejobber. - **Konkurranse**: Bloodworth påpeker at globaliseringen har ført til økt konkurranse om jobbene som er igjen, noe som har presset lønningene ned og forverret arbeidsforholdene. - **Innvandring**: Forfatteren diskuterer også hvordan innvandring, drevet av globalisering, har påvirket arbeidsmarkedet i Blackpool. Mens noen argumenterer for at innvandring har presset lønningene ned, mener Bloodworth at problemet heller ligger i utnyttelsen av innvandrerarbeidere. I sum gir \"Del II: Blackpool\" en sterk kritikk av hvordan arbeidernes rettigheter og vilkår har blitt underminert i det moderne arbeidsmarkedet, og hvordan globaliseringen har bidratt til dette. Del III: South Wales Valley --------------------------- James Bloodworths \"Innleid og underbetalt\" gir en inngående analyse av arbeidsforholdene i Storbritannia. I Del III, \"South Wales Valley\", fokuserer Bloodworth på effekten av globaliseringen på arbeidernes rettigheter og vilkår. Arbeidernes Rettigheter og Vilkår Bloodworth beskriver hvordan arbeidernes rettigheter og vilkår har blitt gradvis erodert i **South Wales Valley. Han peker på flere faktorer:** - **Lave lønninger**: Mange arbeidere i regionen tjener minimumslønn, noe som gjør det vanskelig å leve et komfortabelt liv. - **Usikre arbeidsforhold**: Mange arbeidere er på midlertidige kontrakter, noe som gir dem liten jobbsikkerhet. - **Mangel på fagforeningsrepresentasjon**: Fagforeningenes makt har blitt redusert, noe som har ført til at arbeidernes rettigheter ikke blir tilstrekkelig beskyttet. **Globaliseringens Innvirkning** Bloodworth argumenterer for at globaliseringen har hatt en negativ innvirkning på arbeidernes rettigheter og vilkår i South Wales Valley. Han peker på flere måter dette har skjedd: - **Utskifting av industriarbeid med lavtlønnet servicearbeid**: Globaliseringen har ført til at mange industriarbeidsplasser har blitt flyttet til land med lavere lønninger. Dette har ført til en økning i lavtlønnet servicearbeid i regionen. - **Konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft**: Globaliseringen har også ført til økt innvandring, noe som har skapt konkurranse om de lavtlønnede jobbene som er tilgjengelige. - **Mangel på investeringer i lokalsamfunnet**: Globaliseringen har også ført til at mange bedrifter har valgt å investere i andre deler av verden, noe som har ført til en mangel på investeringer i lokalsamfunnet. Bloodworths analyse av situasjonen i South Wales Valley gir en viktig innsikt i hvordan globaliseringen kan påvirke arbeidernes rettigheter og vilkår. Han argumenterer for at det er nødvendig med en mer rettferdig fordeling av globaliseringens fordeler for å sikre at arbeidernes rettigheter og vilkår blir beskyttet. Del IV: London -------------- I Del IV av \"Innleid og underbetalt\" av James Bloodworth, fokuserer forfatteren på arbeidsforholdene i London, en by som er kjent for sin økonomiske velstand, men også for sin økende ulikhet. **Arbeidernes Rettigheter og Vilkår** Bloodworth fremhever flere viktige punkter om arbeidernes rettigheter og vilkår: - **Utrygg Ansettelse**: Mange arbeidere i London er ansatt på usikre kontrakter, inkludert nulltimerskontrakter, som gir liten jobbsikkerhet og ingen garantert inntekt. Dette skaper en følelse av usikkerhet og stress blant arbeidstakerne. - **Lav Lønn**: Til tross for høye levekostnader i London, er mange arbeidere betalt minimumslønn eller enda mindre. Dette fører til at mange arbeidere lever i fattigdom, til tross for at de jobber heltid. - **Dårlige Arbeidsforhold**: Bloodworth beskriver også dårlige arbeidsforhold, inkludert lange arbeidstimer, mangel på pauser, og mangel på grunnleggende rettigheter som sykefravær. **Globaliseringens Innvirkning** Forfatteren diskuterer også hvordan globaliseringen har påvirket arbeidsforholdene i London: - **Økt Konkurranse**: Globaliseringen har ført til økt konkurranse, noe som har presset lønningene nedover og forverret arbeidsforholdene. - **Utnyttelse av Migranter**: Mange arbeidsgivere utnytter migranter, som ofte er villige til å jobbe for lavere lønn og under dårligere forhold. - **Ulikhet**: Til tross for at globaliseringen har skapt enorm rikdom, har denne rikdommen blitt ujevnt fordelt. Dette har ført til økende ulikhet, både globalt og innad i London. I sammendrag, i Del IV av \"Innleid og underbetalt\", gir Bloodworth en sterk kritikk av arbeidsforholdene i London, og peker på hvordan både nasjonale og globale krefter bidrar til å undergrave arbeidernes rettigheter og levekår. Fri === Sammendrag av \"Del I\" ----------------------- \"Fri\" av Lea Ypi er en dyptgående utforskning av menneskerettigheter, vilkår og globalisering. I Del I av boken, legger Ypi grunnlaget for hennes argumenter og ideer. **Menneskerettigheter** Ypi argumenterer for at menneskerettigheter er grunnleggende og universelle. Hun understreker at disse rettighetene ikke er privilegier gitt av stater, men er iboende rettigheter som alle mennesker har, uavhengig av deres nasjonalitet, rase, kjønn, religion eller sosioøkonomisk status. - Viktige poeng: - Menneskerettigheter er universelle og uavhengige av statlige grenser. - Menneskerettigheter er ikke privilegier, men grunnleggende rettigheter. **Vilkår** Ypi diskuterer også vilkårene for menneskelig eksistens og hvordan disse vilkårene påvirker vår evne til å utøve våre rettigheter. Hun argumenterer for at sosiale, økonomiske og politiske vilkår ofte begrenser individers evne til å utøve deres menneskerettigheter fullt ut. - Viktige poeng: - Sosiale, økonomiske og politiske vilkår kan begrense utøvelsen av menneskerettigheter. - Det er nødvendig å forbedre disse vilkårene for å sikre full utøvelse av menneskerettigheter. **Globalisering** I forhold til globalisering, argumenterer Ypi for at det er en dobbelkantet sverd. På den ene siden, har globalisering potensialet til å fremme menneskerettigheter ved å spre ideer og verdier på tvers av grenser. På den andre siden, kan globalisering også forverre ulikhet og utnyttelse. - Viktige poeng: - Globalisering kan både fremme og hindre menneskerettigheter. - Globalisering kan forverre sosiale og økonomiske ulikheter. I sammendrag, i Del I av \"Fri\", utforsker Lea Ypi konseptene av menneskerettigheter, vilkår og globalisering, og hvordan disse tre elementene er dypt sammenvevd. Hun argumenterer for at for å sikre universelle menneskerettigheter, må vi også ta hensyn til de sosiale, økonomiske og politiske vilkårene som folk lever under, samt de positive og negative effektene av globalisering. \"Fri\" er en dypt personlig og politisk fortelling skrevet av Lea Ypi, en professor i politisk teori ved London School of Economics. I \"Del I\" av boken, utforsker Ypi sin barndom og oppvekst i Albania under kommunismen. **Kapittel 1: Barndom** Ypi begynner med å beskrive sin tidlige barndom i Albania. Hun vokste opp i en arbeiderklassefamilie i hovedstaden, Tirana. Ypi skildrer et bilde av et samfunn som er sterkt regulert av staten, men også av sterke fellesskapsbånd og solidaritet blant innbyggerne. - Viktige punkter: - Ypi\'s familiebakgrunn og oppvekst. - Beskrivelse av det albanske samfunnet under kommunismen. **Kapittel 2: Skole og utdanning** I dette kapittelet fokuserer Ypi på utdanningssystemet i Albania. Hun beskriver en streng, men også rettferdig utdanning, hvor alle barn hadde lik tilgang til skole og utdanning. - Viktige punkter: - Beskrivelse av det albanske utdanningssystemet. - Ypi\'s egne erfaringer med skole og utdanning. **Kapittel 3: Politikk og ideologi** Ypi utforsker i dette kapittelet hvordan politikk og ideologi preget hverdagen i Albania. Hun beskriver hvordan kommunistisk ideologi var en integrert del av livet, fra skoleundervisning til dagliglivet hjemme. - Viktige punkter: - Beskrivelse av politikk og ideologi i Albania. - Ypi\'s egne refleksjoner rundt kommunismen. **Kapittel 4: Familie og fellesskap** I det siste kapittelet av \"Del I\", fokuserer Ypi på familie og fellesskap. Hun beskriver hvordan familien og nærmiljøet var en viktig støtte i et samfunn preget av politisk usikkerhet og økonomiske utfordringer. - Viktige punkter: - Ypi\'s familie og nærmiljø. - Beskrivelse av sosiale strukturer og fellesskap i Albania. I \"Del I\" av \"Fri\", gir Ypi en innsiktsfull og personlig skildring av livet i Albania under kommunismen. Gjennom hennes øyne får vi et unikt innblikk i et samfunn som er svært forskjellig fra det vi kjenner i Vesten. Sammendrag av Del II -------------------- Del II av Lea Ypis bok \"Fri\" fokuserer på menneskerettigheter, vilkår og globalisering. Her er noen av de viktigste punktene: **Menneskerettigheter** Ypi argumenterer for at menneskerettigheter er grunnleggende for frihet. Hun understreker at disse rettighetene ikke bare er juridiske, men også moralske og politiske. Ypi hevder at menneskerettigheter er universelle og uavhengige av statlige grenser. - **Universelle rettigheter**: Ypi argumenterer for at alle mennesker har visse grunnleggende rettigheter, uavhengig av deres nasjonalitet, rase, kjønn, religion, eller sosial status. - **Juridiske, moralske og politiske rettigheter**: Ypi understreker at menneskerettigheter ikke bare er juridiske rettigheter, men også moralske og politiske rettigheter. Dette betyr at de ikke bare beskytter individer mot urettferdighet, men også gir dem muligheten til å delta i politiske prosesser. **Vilkår** Ypi diskuterer også vilkårene for frihet. Hun argumenterer for at frihet ikke bare handler om fravær av tvang, men også om tilstedeværelsen av visse grunnleggende vilkår. - **Fravær av tvang**: Ypi argumenterer for at frihet krever fravær av tvang. Dette betyr at individer skal være frie til å gjøre sine egne valg uten å bli tvunget av andre. - **Tilstedeværelse av grunnleggende vilkår**: Ypi hevder at frihet også krever tilstedeværelse av visse grunnleggende vilkår, som utdanning, helse, og økonomisk sikkerhet. **Globalisering** Ypi diskuterer også globaliseringens innvirkning på frihet. Hun argumenterer for at globalisering både kan fremme og hindre frihet. - **Fremme av frihet**: Ypi argumenterer for at globalisering kan fremme frihet ved å bryte ned nasjonale barrierer og fremme internasjonalt samarbeid. - **Hindre frihet**: På den annen side, hevder Ypi at globalisering også kan hindre frihet ved å skape økonomisk ulikhet og underminere nasjonal suverenitet. I sum, Del II av \"Fri\" gir en dyp og tankevekkende diskusjon om menneskerettigheter, vilkår og globalisering. Ypi argumenterer for at disse temaene er sentrale for vår forståelse av frihet. Sammendrag av \"Del II\" i boken \"Fri\" av Lea Ypi \"Del II\" av Lea Ypis bok \"Fri\" fortsetter å utforske hovedpersonens reise mot frihet og selvoppdagelse. Denne delen av boken er preget av hovedpersonens økende bevissthet om verden rundt henne og hennes plass i den. Hovedtemaer - **Selvoppdagelse**: Hovedpersonen begynner å stille spørsmål ved sin egen identitet og sin plass i verden. Hun utforsker sine egne verdier og overbevisninger, og begynner å utfordre de normene og forve