ORG 209-219 - Forelesning 1 - Strategisk ledelse (V24) PDF
Document Details
Uploaded by KristianMoen
Handelshøyskolen ved UiA
Tor Helge Aas, PhD
Tags
Summary
These lecture notes cover strategic management in the context of business administration and management. They discuss various aspects and perspectives on strategy. Includes elements of strategic planning, leadership, and application of theory to both private and public sectors.
Full Transcript
ORG 209 – Strategisk ledelse ORG219 – Strategisk ledelse i privat og offentlig sektor Forelesning 1: 19. januar 2024 Tor Helge Aas, PhD Professor I dag Faglig Innledningskapittel og kapittel 1 i læreboka Hva er strategi og strategisk ledelse? Strategisk ledelse – røttene Skoleretninger innen faget s...
ORG 209 – Strategisk ledelse ORG219 – Strategisk ledelse i privat og offentlig sektor Forelesning 1: 19. januar 2024 Tor Helge Aas, PhD Professor I dag Faglig Innledningskapittel og kapittel 1 i læreboka Hva er strategi og strategisk ledelse? Strategisk ledelse – røttene Skoleretninger innen faget strategisk ledelse Kahoot Praktisk Undervisningsplan Pensum Obligatoriske oppgaver Hva er strategi? Strategos Strategibegrepet kommer fra antikkens Hellas og har et militært opphav: Stratēgos (stratos – gruppering/utplassering av tropper; agein – å lede) – en general eller militær kommandør, en som leder fordelingen, plasseringen og bevegelsen av tropper i en krig Taktika – fra gresk: arrangement, organisering, formasjon (fra taktikos, taktos – noe som hører til en bestemt orden, som er arrangert på en spesiell måte) Strategi og taktikk Carl Philipp Gottlieb von Clausewitz (1832): Taktikk dreier seg om måten vi bruker makt i en kampsituasjon Strategi dreier seg om hvordan vi skal bruke en kampsituasjon til å vinne en krig Bennis og Nanus (1985): Taktikk dreier seg om å gjøre tingene riktig Strategi dreier seg om å gjøre de riktige tingene Røttene Ordet strategi har vi fra klassisk gresk, omkring 2500 f.Kr. Men strategi som fenomen har utvilsomt eksistert så lenge mennesker har kunnet krige eller samle seg om større prosjekter Den eldste læreboka i strategi er 2400 år gammel: Sun Tzu’s «Krigens kunst» Fire tidlige erkjennelser som danner grunnlag for og kompliserer strategisk ledelse 1. 2. 3. 4. Kompleksitet Emergens Kreativitet Prosess 1. Kompleksitet Kjernen i kompleksitetsproblematikken Flere elementer (i et system) som påvirker utfallet Elementene kan variere over tid og fra situasjon til situasjon Forbindelsene mellom elementene kan variere Det kan oppstå dynamisk samspill og kombinasjonseffekter («cocktaileffekter») mellom elementene Til sammen gjør dette at situasjoner og konsekvenser blir uforutsigbare og noen ganger farlige Men gode kombinasjoner kan også utnyttes til strategisk fordel Sun Tzu (Krigens kunst) forsto kompleksitetsproblematikken – for 2400 år siden 9 Mange faktorer spiller inn og påvirker utfallet av et slag Sun Tzus begrep De fem hovedfaktorene - Forklaring Veien Troskap/lojalitet og felles mental modell - det som skal til for at Visjoner og mål soldatene skal være villige til å kjempe fryktløst og til sist eventuelt gå i døden for sin leder og for saken Himmelen Motsetninger som må forenes, «yin» og «yang», kulde og varme eller først og sist i tid Terreng, nært og fjernt, bratt/ulendt eller flat mark, om smalt og bredt, posisjoner som favoriserer liv eller død Eksterne, uforutsigbare forhold Eksterne, forutsigbare eller valgbare forhold Personlige forutsetninger som kunnskap, være tillitvekkende, menneskelig, modig eller streng Den konkrete organiseringen av troppene (taktikken), kommunikasjonskanalene, systemene og kontrollen med utstyr Strategisk lederskap Jorda Krigskunst Metodikk I moderne strategisammenheng 10 Den konkrete, (taktiskeoperative) styringen Kjernen i kompleksiteten – evnen til å kombinere Om kompleksitet og (mangel på) kontroll Fem noter i musikken kan kombineres i det uendelige til forskjellige melodier Fem farger på paletten kan kombineres på uendelig mange måter til å lage uendelig mange forskjellige malerier Fem smaker kan kombineres i det uendelige i matlagingen for å lage alle slags smaksopplevelser Slik er det også med alle elementene i strategisk ledelse Motstandernes evne til å kombinere elementer, og utviklingen i omgivelsene kan gi oss overraskelser, men vi kan også skape kombinasjoner som gir oss selv strategisk fordel 2. Emergens Den formen for utvikling som finner sted i en verden med kompleksitet og dynamisk interaksjon, dreier seg for en stor del om emergens Vi finner emergens i omgivelsene – som betyr at situasjoner og utfordringer «dukker opp», «kommer til overflaten», vokser frem von Clausewitz i boken «Vom Kriege» Bare det første slaget kan planlegges fullt ut Det som skjer senere må takles underveis Men det hjelper å ha en beredskap – Dvs. å ha tenkt gjennom ulike scenarier 3. Kreativitet Emergens må møtes med nye, originale løsninger som er skreddersydd for situasjonen og formålet Dette betyr at det er en link mellom strategisk ledelse og kreativitet Sun Tzu om kreative, strategiske løsninger Det er vanlig å gå til kamp med konvensjonell taktikk (”lærebokoppskrifter”), mens det er vanlig å vinne i kamp gjennom ukonvensjonell taktikk Den som er flinkest på å skape uforutsigbarhet for motparten kan vinne Et perspektiv på kompleksitet og kontroll Aktør A - angriper Aktør B - forsvarer Det er når A kommer opp med noe ukonvensjonelt at B’s kontroll glipper Ukonvensjonelle kombinasjoner Aktør B har «svar» på konvensjonelle angrep 4. Prosesser Gode prosesser er viktige for å få frem… 1) …gode løsningsalternativer 2) …gode vurderinger og beslutninger 3) …gode iverksettelsesprosesser 4) …oppfinnsomme forslag til strategiske løsninger «Det strategiske geni» iht. Von Clausewitz 18 Sammenhengen mellom erkjennelsene Strategisk ledelse (STL) i økonomisk- administrativ sammenheng Strategi som faglig begrep i økonomisk-administrativ sammenheng… …ble først brukt i 1932 …ble først utviklet som fag på 1960-tallet …ble først undervist i Norge på 1970-tallet Det overordnete målet med strategisk ledelse i økonomiskadministrativ sammenheng Teece, Pisano and Shuen (1997): “How firms achieve and sustain competitive advantage, is the fundamental question in the field of strategic management” Altså; Overordnet sett handler strategisk ledelse om det virksomheter gjør for å skape varige konkurransefortrinn Kilde: Teece, D. J., Pisano, G., & Shuen, A. (1997). Dynamic capabilities and strategic management. Strategic management journal, 18(7), 509-533. Konkurransefortrinn Hvilken basketballspiller har et konkurransefortrinn? Jakten på varige konkurransefortrinn… De ulike oppfatningene om hvordan virksomheter kan gå frem for å skape varige konkurransefortrinn representerer ulike skoleretninger innen faget Fordi det er ulike oppfatninger om hvordan virksomheter kan gå frem for å skape varige konkurransefortrinn finnes det mange ulike definisjoner på strategisk ledelse Tradisjonelle skoleretninger - Strategi som en plan De tradisjonelle skoleretningene ser på strategien som en plan. Det er planen eller de valgte posisjonene som er kilden til varige konkurransefortrinn. «En virksomhets strategi er ledelsens handlingsplan for driften av virksomheten og for måten å operere på. Det å skape en strategi representerer ledelsens forpliktelse på et spesielt sett med handlinger for å utvikle virksomheten, tiltrekke seg og tilfredsstille kunder, konkurrere på en vellykket måte, drive virksomheten og forbedre selskapets finansielle og markedsmessige prestasjonsnivå» (Thompson, Strickland & Gamble, 2008, s. 3) Problemer med plantenkningen I praksis viser det seg at mange av de planene/strategiene som blir formulert faktisk ikke blir implementert I 1982 skrev redaktøren av Fortune, Walter Kiechel: «Mindre enn 10 prosent av effektivt formulerte strategier blir iverksatt på en vellykket måte» Kan dette bety at det er noe annet enn planene som er kilde til varige konkurransefortrinn? Svaret fra forskerne bak de planleggingsorienterte skoleretningene: «Det er planene/posisjonene som er kilden til de varige konkurransefortrinnene, men organisasjoner må bli bedre på å implementere strategier/planer…» Svaret fra mange andre forskere: «Grunnen til at planene ikke implementeres er kanskje fordi de er feil, det er kanskje ikke disse planene alene som er kilden til varige konkurransefortrinn» Mange alternative nye skoleretninger vokste frem I kjølevannet av dette vokste det frem mange nye strategiskoler, med alternative forklaringer på hva som skaper varige konkurransefortrinn for organisasjoner Mange av de alternative skoleretningene ser på strategi som noe fremvoksende (emergerende) Strategisk ledelse dreier seg derfor ikke bare om planlegging, men vel så mye om å… …skape gode prosesser for å få frem impulser til nye strategier, …gjøre gode veivalg underveis …ha folkene med seg på effektiv oppfølging og iverksettelse Alternative definisjoner James B. Quinn (1995): “En strategi er et mønster eller en plan som setter en organisasjons overordnede mål, prinsipper og handlingssekvenser inn i en sammenhengende helhet” Mønstret formes underveis og kan best sees i ettertid Emergerende strategi som mønster (Mintzberg, 1995) Et grunnleggende skille - Plan- og kontrollperspektivet - Emergensperspektivet Noen motsetninger mellom perspektivene Plan- og kontrollperspektivet Emergensperspektivet Strategi som posisjon Strategi som handlingssekvens Planlagt handlingssekvens Emergerende handlingssekvens Fokus på analyse Fokus på prosess Konvensjonell, repeterbar strategi Ukonvensjonell, ikke-repeterbar og kreativ strategi Strategisk ekspertise Strategisk intuisjon Lojalitet gjennom frykt Lojalitet gjennom tillit Snevert finansielt fokus Bredt ledelsesmessig 31 Det moderne strategifaget En rekke skoleretninger lever side om side Minzberg, Lampel og Ahlstand (2009) skiller mellom 10 skoleretninger Normative skoler Deskriptive skoler I stor grad plan- og kontrollperspektivet I stor grad emergensperspektivet Designskolen Planleggingsskolen Posisjoneringsskolen Entreprenørskolen (oppstart) Den kognitive skolen (tenkemåter) Læringsskolen Maktskolen Kulturskolen (organisasjonskultur) Omgivelsesskolen (tilpasning) Konfigurasjonsskolen (endring av tilstand og organisasjonsstruktur) Strategisk ledelse (STL) i økonomisk-administrativ sammenheng dreier seg om … Ledelse av virksomheten som helhet Langsiktig utvikling Utvikling av strategisk kjerne, kjerneressurser Overordnede visjon og mål, ønsket posisjon Definisjon av oppdrag, prinsipper og verdier Avgjørende veivalg og handlingssekvenser Definisjon av forretningsmodell og utforming av verdiskapningssystem, verdikjede Grunnleggende organisering, organisasjonsstruktur og organisasjonskultur 33 … … og STL dreier seg både om «leadership» og «management» Kjernen i «management»: Organisere ressurser og styre aktiviteter for å oppnå mål Analyser, systemer, organisering og planlegging Kjernen i «leadership» (lederskap): Evnen til å inspirere og motivere, bygge en kultur, få andre med på laget Mennesker, væremåte og relasjoner Strategisk ledelse omfatter både «management» og «leadership» Eget kapittel om «leadership» i slutten av kurset (kap. 17) Strategisk ledelse i forhold til andre funksjons- og fagområder Funksjonsområder i virksomheter: Fagområder på handelshøyskolene: Innkjøp Supply chain management Produksjon Operations management Lagerhold Logistikkledelse Regnskap Regnskap Finansiering Finansiering/investering Personaladministrasjon Personaladministrasjon (HRM) Produktutvikling (FoU) Innovasjonsledelse Markedsføring Markedsføring Service Service management Strategisk ledelse Markedsøkonomien krever strategisk ledelse I en sedvaneøkonomi er det lite bruk for strategisk ledelse – hver virksomhet fortsetter bare å gjøre det samme I en kommandoøkonomi (Sovjet-type økonomi) utfører hver virksomhet bare de oppgavene som er pålagt av et sentralt planleggingsorgan I en markedsøkonomi og et fritt samfunn må både private virksomheter, frivillige institusjoner og offentlige virksomheter handle strategisk Strategisk ledelse vs. samfunnsøkonomi I samfunnsøkonomi: Markedssvikt (f.eks. monopolsituasjon) Markedsmakt I strategisk ledelse: Bedrifters unikhet Konkurransefortrinn Markedsmakt Litt om hoveddelene i kurset DEL 1: Gjennomgang av de viktigste skoleretningene i faget, viktige modeller og teorier og litt om systemer og kompleksitet DEL 2: Prosessperspektivet, viktigheten av kreativitet, tenkemåter (kognitivt perspektiv) DEL 3: Gjennomgang av styringselementene oppdrag og prinsipper, verdier og etiske premisser DEL 4: Forholdet mellom strategi og organisasjonsstruktur, innovasjon og evne til forandring DEL 5: Strategisk ledelse som ”leadership”, forskjellige dimensjoner av ledelse, strategi i offentlig organisasjoner (kun ORG219) En gjennomgående modell Varige rammer: Oppdrag, prinsipper og verdier Planlagt strategi Visjon Mål Søkeområde Forretningsmodell Strategi som handlingssekvens Emergerende strategi Litt praktisk informasjon Pensum ORG209: Knudsen, H. og Flåten, B. (2015), Strategisk ledelse, Cappelen Damm Akademisk (alle kapitler untatt kapittel 6, 7, 8, 18 og 19 er pensum) 6 artikler (se pensumoversikt i Canvas) Forelesningsnotater ORG219: Knudsen, H. og Flåten, B. (2015), Strategisk ledelse, Cappelen Damm Akademisk (alle kapitler untatt kapittel 6, 7, 8 og 19 er pensum) 10 artikler (se pensumoversikt i Canvas) Forelesningsnotater Undervisningsopplegg og emneansvar Undervisningsopplegg: Kombinasjon av forelesninger og øvingstimer (se undervisnings- og timeplan) Emneansvar Emneansvarlig og forelesninger: Professor Tor Helge Aas Øvingstimer og obligatoriske øvinger: Stipendiat Berina Jaganjac Obligatoriske oppgaver (betingelser for å få gå opp til eksamen) ORG209 To godkjente gruppeoppgaver Gruppestørrelse: 3 – 5 studenter ORG219 Tre godkjente gruppeoppgaver Gruppestørrelse: 3 – 5 studenter Viktige frister: Frist for innmelding av grupper: 26. januar – (Legg inn gruppene i Canvas) Oppgavetekst for gruppeoppgave nr. 1 deles ut: 26. januar Frist for innlevering av gruppeoppgave nr. 1: 23. februar Oppgavetekst for gruppeoppgave nr. 2 deles ut: 23. februar Frist for innlevering av gruppeoppgave nr. 2: 22. mars Oppgavetekst for gruppeoppgave nr. 3 deles ut (kun ORG219): 8. mars Frist for innlevering av gruppeoppgave nr. 3 (kun ORG219): 2. april Eksamen Eksamen: 3 timers skriftlig individuell eksamen. Eksamen vil bestå av flervalgsoppgaver (multiple-choice). Kahoot vil benyttes i forelesninger for å trene på flervalgsoppgaver.