Oppgavesamling - Anatomi, fysiologi og sykdomslære PDF

1 Anatomi, fysiologi og sykdomslære Celler, vev, organer, muskler, sanser, metabolisme og arvelære 1. Celler og vev a) Nevn fem hovedgrupper med vev - “FESKN” Flytende vev (blod) Epitelvev (cellelag som kler en utvendig eller innvendig kroppsoverflate, eller danner...

1 Anatomi, fysiologi og sykdomslære Celler, vev, organer, muskler, sanser, metabolisme og arvelære 1. Celler og vev a) Nevn fem hovedgrupper med vev - “FESKN” Flytende vev (blod) Epitelvev (cellelag som kler en utvendig eller innvendig kroppsoverflate, eller danner kjertler. Huden og slimhinnene er eksempler) Støttevev/bindevev (vev som støtter, beskytter, styrker, avstiver og binder organene sammen) Kontraktilt vev (muskler) Nervevev (finnes i sanseorganene og i nervesystemet) b) Beskriv cellens viktigste organeller og deres funksjon Cellekjernen “sjefen” - Her ligger arvestoffet med hele den genetiske koden - Alt DNA i cellen er til sammen 1,5-2 meter langt - DNAet er fordelt på kromosomene - Totalt inneholder kjernen 22 kromosompar + 2 kjønnskromosomer = 46 kromosomer Celleskjelett «infrastruktur og stillas» - Består av ulike typer proteiner, som til sammen bygger et nettverk i cellen - Celleskjellettets hovedfunksjoner: - Opprettholde cellens form, styrke og volum - Holde organellene på plass - Transport på innsiden av celler 2  - Bevegelse av celler og celledeling. Ribosomer «arbeiderne» - Flittige arbeidere som produserer proteiner - De benytter oppskriften fra kjernen (mRNA) som er skrevet med «basespråk» til å bygge proteiner som består av aminosyrer - Kan være både frie og bundet til ER Ru ER «samlebånd» - Ru endoplasmatisk retikulum er forbundet med kjernen og har ribosomer bundet til overflaten - Ru ER sørger for at de ferdigproduserte proteinene brettes i riktig form og fasong Golgiapparatet «post- og sorteringssentral» - Består av tett i tett med lange og fastklemte vesikler - Mottar, endrer, merker og videretransporterer proteiner som blir produsert i ER - kan fraktes internt i cellen - kan fraktes eksternt (proteiner som skal ut av cellen - kan integeres i membraner (membranproteiner) - Golgiapparatet er også involvert i transport av fett Mitokondrie «kraftverk» - Består av en indre og ytre membran - Her produseres det energi i form av ATP ved en prosess som kalles celleånding - Celleåndingen er en del av kroppens energiomsetning hvor oksygen og næringsstoffer omgjøres til karbondioksid, vann og ATP Lysosomer «renovasjon og resirkulering» - Renovasjon og fjerning av utslitte organeller og fremmede inntrengere - Lysosomer er vesikler som inneholder kraftige fordøyelsesenzymer (hydrolaser) - Kalles også «dødsblærer» eller «selvmordsblærer» på grunn av virkemåten - Er viktig for at celler skal kunne brytes ned på en ryddig og kontrollert måte som også tillater resirkulering av cellekomponentene - Prosesser hvor lysosomer er spesielt viktige: 3  a. Autofagi: nedbrytning av cellens egne bestanddeler b. Fagocytose: nedbrytning av fremmede stoffer og skadet vev c) Beskriv diffusjon og transport gjennom cellemembraner - Diffusjon er bevegelse av molekyler fra et sted med høy konsentrasjon, til steder med lavere konsentrasjon. - to hovedtyper transport: Aktiv og passiv. Aktiv transport -> bruker ATP 1. Primæraktiv – bruker ATP direkte 2. Sekundæraktiv – bruker ATP indirekte. Utnytter konsentrasjonsforskjeller fra primæraktiv transport 3. Blæretransport - krever også energi Passiv transport -> ikke ATP – bruker diffusjonskrefter = molekylers frie, egne bevegelser. 4. Enkel diffusjon – Direkte gjennom membranen + via proteinkanaler 5. Fasilitert diffusjon – Via transportproteiner d) Forklar sykdom forstått som dysfunksjon i cellulære prosesser? 4  - Mitokondriesykdommer oppstår når mitokondriene ikke klarer å omdanne næringsstoffer til energi, noe som resulterer i opphopning av skadelige stoffer og energimangel i cellene. Denne mangelen på energi rammer først organer som har høyt energibehov, slik som hjerne, hjerte, skjelettmuskler, lever og bukspyttkjertel. En genfeil, eller mutasjon, kan påvirke mitokondrienes evne til å produsere ATP, noe som fører til energisvikt i flere organer. Konsekvensene varierer, og symptomene kan inkludere muskelsvakhet, tretthet og organdysfunksjoner, avhengig av hvilke organer som rammes. Noen ganger kan disse sykdommene oppstå tidlig, mens andre ganger kan de først bli tydelige i voksen alder. De kan også ha svært ulike forløp, der noen tilfeller forverres over tid, mens andre forblir stabile. - Lysosomale sykdommer er en gruppe arvelige tilstander som påvirker lysosomene, cellenes "rengjøringsverk". Disse sykdommene oppstår når lysosomene mangler viktige enzymer, noe som gjør at stoffer som normalt skulle brytes ned, hoper seg opp. Dette kan føre til avleiringer i cellene eller forårsake vevsskader, avhengig av hvilke organer som rammes. Symptomer varierer, men kan inkludere nevrologiske problemer, vekstforstyrrelser og organskader. Årsaken kan være genetiske defekter eller feil i mekanismene som styrer enzymene. Kjente eksempler er mukopolysakkaridoser og Tay-Sachs sykdom. - Ribosomale sykdommer oppstår når ribosomene, som fungerer som cellenes “arbeidere”, ikke fungerer som de skal. Dette kan føre til feil i proteinproduksjonen, noe som primært påvirker skjelettet og blodsystemet, men også andre organer kan rammes. Symptomene varierer avhengig av hvilke organer som er berørt, men kan omfatte misdannelser og blodproblemer. Eksempler på slike sykdommer inkluderer Diamond-Blackfans anemi og Treacher Collins syndrom. 2. Arv og miljø a) Forklar begrepene arv og miljø Arv: Arv refererer til de genetiske informasjonene vi får fra foreldrene våre gjennom DNA. Dette betyr at vi får en blanding av gener som bestemmer hvordan vi ser ut, våre medfødte egenskaper, og potensielt vår helse. Arv er den biologiske overføringen av egenskaper fra en generasjon til den neste. 5 Miljø: Miljø handler om alle ytre faktorer som påvirker oss fra fødsel og gjennom livet, som oppdragelse, utdanning, kultur, sosiale forhold, og erfaringer. Det former hvordan vi utvikler oss og hvordan vi lever våre liv. b) Beskriv menneskets kromosomer og deres organisering - Mennesket har normalt sett 46 kromosomer. Dette består av 23 kromosompar og et par kjønnskromosomer (xx og xy). I hvert kromosompar stammer et kromosom fra mor og et fra far. c) Beskriv mitose og meiose Mitose - «vanlig» celledeling - Vedlikehold av vev og produksjon av nye celler - Datterceller inneholder eksakt like kromosom som morcelle = diploide celler Meiose - Reduksjonsdeling - Produksjon av kjønnsceller - Datterceller inneholder kun halvparten av cellene = haploide celler d) Gjør rede for kromosomfeil og genfeil, eksemplifisert ved Down syndrom / Rett syndrom / Turner syndrom Kromosomfeil · Forandringer i antall eller struktur i kromosomer - Avvikende antall skyldes oftest en feil under celledelingen som danner kjønnsceller hos foreldrene (meiose). Strukturelle avvik kan oppstå til enhver tid ved kromosombrudd, og omfatter utfall eller fordoblinger som gir flere kopier av en del av DNA-sekvensen i kromosomet, eller at en del av kromosomet er snudd 180 grader, har byttet plass, eller på annen måte er unormalt plassert. - Eks. Downs syndrom. Skyldes ofte manglende atskillelse av kromosompar 21, og mesteparten av de med Downs syndrom, har et ekstra kromosom 32. 6 Genfeil - En varig endring i et gen som kan være ufarlig eller gi genetiske tilstander. Tilstanden kan være arvet fra foreldrene eller oppstå som en ny feil, særlig i sæd- eller eggceller, som påvirker alle barnets celler. - Autosomal arvegang. Feil på autosomer (ikke-kjønnskromosomer) - Kjønnsbundet arvegang. Genfeil på X-kromosomet. e) Forklar begrepene genotype og fenotype Genotype beskriver informasjon om arvelige egenskaper som ligger i arvematerialet, altså individets genetiske sammensetning. Fenotype beskriver det som faktisk kommer til uttrykk av arvelige egenskaper. f) Gjør rede for recessiv og dominant arvegang Dominant arv - I genetikken betyr ordet 'dominant' at noen egenskaper overskygger andre egenskaper. Dominant arv er overføring av egenskaper som styres av dominante gener. Ved dominant arv kan barn arve sykdommen etter en av foreldrene som selv har sykdommen. - Ved dominant arv er derfor ett arveanlegg fra enten mor eller far nok til at genvarianten gir opphav til en egenskap. Dette kan for eksempel være brun øyenfarge som dominerer over genene for blå øynene, eller at et arveanlegg for en bestemt arvelig sykdom dominerer. - En dominant arvelig sykdom går fra generasjon til generasjon, i rett nedadgående linje. Statistisk sett vil halvparten av barna arve sykdomsgenet og selv få sykdommen. - Dette betyr at en sykdom ikke hopper over ledd i arverekken når arven er dominant. Det betyr også at friske personer normalt får friske barn. - Legg merke til at én mutasjon i en generasjon kan bli til en varig gen- forandring i neste generasjon. Deretter kan arvegangen bli dominant for generasjonene etter det igjen. Recessiv arv - Recessiv betyr 'vikende'. Ved autosomal recessiv arvegang har barnet arvet ett sykdomsfremkallende gen fra begge foreldre. Når det 7  sykdomsfremkallende genet er tilstede hos bare ett av genene i et gitt genpar, viker det for (er recessivt i forhold til) det normale genet. Et eksempel er arveanlegget for blå øyne, som er recessivt. Har du ett arveanlegg for brune øyne og ett for blå, vil du få brune øyne fordi de blå viker for brune. - Ved recessiv arv er foreldrene friske bærere av et arveanlegg. Et eksempel er at barna arver en sykdom først når de arver det samme arveanlegget fra begge foreldrene. X-bundet arv - Kjønnskromosomene er de kromosomene i vårt DNA som bestemmer kjønn. Kjønnskromosomene opptrer alltid i par, og vi arver ett fra mor og ett fra far. - Hos oss mennesker blir barnet hankjønn når kjønnskromosom-paret er ulikt. Gutter har derfor ett kjønnskromosom som kalles X og ett Y. Hunkjønn derimot, har like kromosompar. Jenter har to X-kromosomer. - Når den sykdomsgivende genvarianten sitter på X-kromosomet, vil det nesten bare være menn som rammes. Det er fordi gutter bare har ett X- kromosom. - Kvinner som arver et sykdoms-gen i X-kromosmet kan redde seg ved at de har enda ett X-kromosom, ett som er friskt. Derfor kan kvinner med sykdomsgen i ett av sine X-kromosomer være friske selv. Men, de kan bære arven videre til neste generasjon. 3. Muskler og skjelett a) Nevn skjelettets viktigste oppgaver - Støtte og reisverk - Bidra til bevegelse - Beskytte indre organer - Produksjon av blodceller i beinmarg - Lager for mineraler b) Beskriv skjelettets bestanddeler - Beinvev 8  Den harde strukturen som utgjør selve beinet - Bruskvev Finnes i leddene der knoklene møtes. Fungerer som støtdemping - Bindevev Omfatter ligamenter som binder bein til bein (En viktig del av bevegelsesapparatet er også skjellettmuskler og sener) c) Beskriv ulike typer knokler og ledd Knokler - Flate knokler – f.eks. hode og brystbeinet - Små terningformede knokler – f.eks. hånd- og fotrota - Rørknokler – f.eks. overarm, underarm, legg - Uregelmessige knokler – f.eks. ryggvirvler Ledd - Ekte ledd (Synovialledd): Forbinder knokler som skal beveges mot hverandre. Har en leddhule (leddspalte) fylt med synovialvæske som smører leddet og reduserer friksjon. Leddkapselen omgir leddet og består av to lag, et ytre lag som gir stabilitet og et indre som produserer synovialvæske. Eksempler på synovialledd er skulder, hofte, albue og kne. Ulike typer synovialledd: Hengselledd: Tillater bevegelse i ett plan (én akse), som for eksempel i albue og kne. Kuleledd: Tillater bevegelse i alle retninger (f.eks. skulder og hofte). Glideledd: Tillater litt glidning og rotasjon i flere retninger, som i håndrot og fotrot. - Uekte ledd (Fibrose forbindelser): Forbinder knokler som ikke skal beveges (eller har minimal bevegelse), for eksempel forbindelsene mellom knokler i hodeskallen. Bruskforbindelser: Forbinder knokler med brusk der det skal være litt, men begrenset bevegelse. Et eksempel er symfysen i bekkenet. 9 d) Beskriv synovialleddenes inndeling og funksjon 1. Leddspalte (leddhule) med synovialvæske - Leddspalten er fylt med synovialvæske som smører leddet og reduserer friksjon. 2. Leddflater med leddbrusk - Knoklene som møtes i leddet, er dekket med glatt hyalinbrusk som beskytter mot friksjon og demper støt ved bevegelse. 3. Leddkapsel - Leddet er omsluttet av en leddkapsel som består av to lag: Ytre lag: Sterkt lag som støttes av ligamenter (sidebånd), som gir stabilitet. Indre lag: Består av en synovialhinne som produserer synovialvæske som smører leddet. Noen synovialledd har også: 4. Menisker - Meniskene finnes i knærne og fungerer som støtdempere ved å utjevne leddflatene og gi stabilitet. 5. Bursae og fettputer - Bursae er små væskefylte poser som reduserer friksjon mellom muskler, sener og knokler. - Fettputer finnes rundt leddet og fyller tomrom for ekstra beskyttelse og støtte. e) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av artrose / revmatoid artritt / osteoporose Artrose Årsaker: - Leddslitasje (Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden) - Brusken i leddet gradvis slitt ned. Når brusken blir skadet, vil beinvevet rundt leddet forandres. Det kan vokse frem påleiringer og beinutspring og dannes cyster inne i beinet. 10  - Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen. Andre faktorer som spiller inn kan være overvekt, tidligere skader eller at du har familiemedlemmer med artrose. Symptomer: (de vanligste) - Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis, noen ganger over flere år. - Smerter – smertene kan være konstante, eller starte når du bruker leddet. De kan være brennende, verkende eller skarpe. - Stivhet – ofte verst om morgenen - Bevegelsesvansker – vanskelig å gå i trapper eller nå øverste hylle - Hovne og fortykkede ledd - En knirkende følelse i leddene når du beveger dem - Klumpete ledd, for eksempel finger og kneledd - Muskelsvakhet omkring leddet som er angrepet Behandling: - Fysisk aktivitet og trening - Veiledet trening er hovedbehandling ved artrose. Moderat og regelmessig trening kan redusere smerter og lette bevegeligheten. F.eks svømming, gange og sykling. Vektreduksjon kan også avlaste leddene. - Annen ikke-medikamentell behandling - Bruk av støttebandasje eller sportstape kan redusere smerte. Dette bør skje i samråd med lege eller fysioterapeut. - Medikamentell behandling – NSAIDs, paracet og tramadol kan vurderes. - Injeksjoner - Kortisoninjeksjoner kan gi midlertidig smertelindring, men effekten varer kun i noen uker. - Kirurgi - Ved alvorlig artrose kan kirurgi være aktuelt, som proteseoperasjon eller osteotomi, avhengig av alvorlighetsgraden og hvilket ledd som er påvirket. Revmatoid artritt Årsaker: 11  - Leddgikt er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar reagerer på en ukjent stimulering og angriper leddhinnen (synovia) i leddene. Det dannes etter hvert et betennelsesvev som bryter ned leddbrusk og knokler. Ubehandlet kan dette gi invalidiserende skader på skjelettet. - Genetiske faktorer og arv spiller en viktig rolle Symptomer: - Hovne ledd og morgenstivhet. Man kan også oppleve stivhet etter å ha vært i ro i kortere tid. Stivheten avtar utover formiddagen når man begynner å bevege leddene. Tidlig i forløpet av sykdommen, før leddbetennelse blir åpenbare, er det vanlig å ha mer uklare symptomer som å føle seg sliten, trett, ha feber, nedsatt matlyst og vekttap. Behandling: - DMARDs (sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler) er hovedbehandlingen for å redusere betennelse, lindre smerte og begrense leddskader. Oppfølging er viktig på grunn av bivirkninger. - NSAIDs (f.eks ibux) gir smertelindring, men har begrenset effekt på sykdomsprosessen og kan gi mageproblemer ved langvarig bruk. - Fysioterapi styrker muskler, forebygger stivhet og bedrer funksjon. Bassengtrening, varme/kuldebehandling, TNS og akupunktur kan også hjelpe. - Kirurgi kan være aktuelt ved leddskader, med mulighet for proteser eller avstivning av ledd. Moderne medisiner har redusert behovet for operasjoner. Osteporose: Årsaker: - Osteoporose, også kjent som beinskjørhet, er en tilstand der skjelettet mister tetthet og blir mer utsatt for brudd. Årsakene inkluderer naturlig aldring, lav beinmasse, arvelighet, livsstilsfaktorer (røyking, alkohol, dårlig kosthold), visse sykdommer (leddikt, diabetes, nyresvikt) og bruk av spesifikke medisiner (kortison, hormonhemmere). Symptomer: - Symptomene viser seg ofte først ved brudd, som kan oppstå ved fall, støt eller spontane bevegelser. Vanlige bruddsteder er rygg, håndledd, hofte og overarm. 12 Behandling: - Behandling omfatter kalsium- og vitamin D-tilskudd, vektbærende fysisk aktivitet og medisiner som bisfosfonater og denosumab for å styrke beinvevet. Forebygging inkluderer sunt kosthold, mosjon og tiltak for å redusere fallrisiko. Behandling reduserer risikoen for brudd og hjelper pasienter å opprettholde et aktivt liv. 4. Hjerte/kar, blod og sirkulasjon a) Forklar hjertets hovedoppgaver - Å transportere blod rundt i kroppen slik at celler og vev kan motta oksygen og næringsstoffer b) Forklar hjertets arbeidsfaser - Diastole (hvilefase): Hjertet slapper av, forkamrene fylles med blod fra kroppens venesystem (høyre side) og fra lungene (venstre side). Når forkamrene er fylt, åpnes klaffene mellom for- og hjertekamrene, slik at blodet strømmer ned i hjertekamrene. - Systole (arbeidsfase): Først trekker forkamrene seg sammen og fyller hjertekamrene helt. Deretter trekker hjertekamrene seg sammen. På høyre side pumpes blodet til lungene, og på venstre side pumpes oksygenrikt blod ut til resten av kroppen. Klaffene mellom forkamrene og hjertekamrene lukkes for å forhindre tilbakestrømning, og arterieklaffene åpnes for å slippe blodet ut i arteriene. c) Forklar blodtrykket og symptomer ved lavt og høyt blodtrykk - Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles på legekontoret. - Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket (systolske) er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen og skyver ut blod. Undertrykket (diastolske) er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Et 13  blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler. - Høyt blodtrykk (hypertensjon) Er overtrykket over 140 eller undertrykket over 90, har du høyt blodtrykk. De fleste merker ingen ubehag ved høyt blodtrykk. Hodepine, tretthet, svimmelhet og tendens til neseblødninger kan være symptomer, særlig ved svært høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk oppdages som oftest på en tilfeldig blodtrykkskontroll. - Lavt blodtrykk (hypotensjon) Hypotensjon er unormalt lavt blodtrykk, lavere enn 90/60 mmHg. Hypotensjon er vanlig og som oftest uten symptomer, men kan gi symptomer som blant annet svimmelhet, ustøhet, fall eller bevissthetstap avhengig av hvor lavt blodtrykket er. d) Nevn risikofaktorer for hjertesykdom - Høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, lite aktivitet, overvekt, røyking, alkohol, stress og familiehistorie. e) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av hjertesvikt Årsaker: Årsaker til hjertesvikt kan variere, men det kan deles inn i venstresidig og høyresidig hjertesvikt. Venstresidig hjertesvikt er den vanligste, da venstre hjertekammer gjør den tyngste jobben med å pumpe blodet ut i kroppen. De vanligste årsakene er: Kransåresykdom (hvor blodårene som forsyner hjertet blir trange eller tette, som ved hjerteinfarkt), høyt blodtrykk (som over tid fører til at hjertet blir overbelastet og svekkes), andre årsaker (feks. arvelige hjertemuskelsykdommer, hjertemuskelbetennelse, alkoholisme osv) Høyresidig hjertesvikt oppstår ofte som en følge av venstresidig hjertesvikt, fordi økt trykk i lungekretsløpet belaster høyre hjertekammer. Det kan også skyldes: Hjerteinfarkt eller hjertemuskelsykdom som rammer høyre hjertehalvdel, lungesykdommer eller høyt blodtrykk i lungekretsløpet (pulmonal hypertensjon). Disse årsakene fører til svekkelse av hjertets pumpeevne, som resulterer i hjertesvikt. Symptomer: Hjertesvikt skjer når hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til kroppen. Ved mild hjertesvikt merkes det under fysisk aktivitet, mens ved alvorlig hjertesvikt blir det også merkbart i hvile. Dette kan føre til at organene får for lite oksygen (foroversvikt) eller at blod hoper seg opp i 14 venene (bakoversvikt). Kroppen prøver å kompensere med økt tørste, mindre urinproduksjon, raskere puls og høyere blodtrykk, men dette forverrer tilstanden og fører til væskeansamling. Vanlige symptomer er tung pust, særlig ved anstrengelse, problemer med å ligge flatt på grunn av væske i lungene, hyppig vannlating om natten, tretthet, hevelse i beina og buken, hjertebank, besvimelse og i noen tilfeller plutselig død. Typiske tegn er hovne bein, forstørret lever og bilyder over hjertet og lungene. Behandling: Behandlingen av hjertesvikt er tredelt: - Behandling rettet mot årsaken til hjertesvikten, for eksempel høyt blodtrykk, kransåresykdom eller klaffefeil - Livsstilsbehandling. Redusere belastningen på hjertet, unngå forverrende faktorer og følge med på væskebalansen. Røyking, overvekt, høyt alkohol- og saltinntak bør unngås, da saltrike måltider og mye væske kan forverre hjertesvikten. Pasienter bør kjenne sin «tørrvekt», veie seg regelmessig og justere væskeinntak eller vanndrivende medisiner ved rask vektøkning. - Medisinsk behandling av selve hjertesvikten, uavhengig av årsaken. f.eks vanndrivende og betablokkere. f) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av angina pectoris Årsaker: Hjertemuskelen trenger jevn tilførsel av oksygen fra blodet. Ved angina pectoris får hjertemuskelen mindre oksygen enn den trenger, noe som gir smerter. Dette skyldes åreforkalkning (aterosklerose), hvor trange partier i kransårene hindrer blodstrømmen til hjertet. Når hjertet jobber hardere, som ved fysisk anstrengelse, øker behovet for oksygen, men de trange årene hindrer nok blod i å nå hjertemuskelen, og symptomene blir verre. Symptomer: Brystsmerter som oppstår under og etter fysiske anstrengelser og/eller emosjonelt stress, oftest med kortere varighet enn 15 minutter. Smerten beskrives som klemmende og sammensnørende, eventuelt som et trykk eller en varmefølelse over brystet. Den kjennes bak brystbeinet og kan stråle ut i venstre skulder og arm, noen ganger opp i kjeven. Anfallene utløses lettere når det er kaldt og etter et stort måltid. 15 Behandling: Symptomene går tilbake når du roer ned eller hviler etter et “anfall”. Eventuelt kan nitroglyserinspray eller smeltetablett under tungen hjelpe umiddelbart på anginasmerter. Nitroglyserin virker ved at blodårene i kroppen utvider seg, som igjen letter hjertets arbeid. For å forebygge forverring av angina pectoris er det viktig med blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner. 5. Blod a) Forklar blodets hovedoppgaver Transport: Oksygen og karbondioksid: Røde blodceller transporterer oksygen fra lungene til kroppens celler og tar med seg karbondioksid tilbake til lungene for utånding. Næringsstoffer: Blodet frakter næringsstoffer, som glukose, aminosyrer og fett, fra tarmen til cellene. Avfallsstoffer: Blodet tar med avfallsstoffer fra cellene og transporterer dem til nyrene, leveren, og lungene, der de skilles ut. Hormoner og signalstoffer: Hormoner transporteres gjennom blodet til ulike organer og vev for å regulere kroppens funksjoner. Regulering av kroppens indre miljø: Syre-base-balanse: Blodet har buffersystemer, spesielt karbonsyre-bikarbonatsystemet, som holder pH stabil rundt 7,4. Temperaturregulering: Blodet fordeler varme og bidrar til å regulere kroppstemperaturen ved å øke eller redusere blodstrømmen til huden. Homeoestase Væske- og elektrolyttbalanse: Plasmaproteiner og elektrolytter i blodet bidrar til å opprettholde riktig væskebalanse og elektrisk ladning i kroppens celler og vev. Immunforsvar: 16 Beskyttelse mot infeksjoner: Hvite blodceller (leukocytter) beskytter mot bakterier, virus, og andre mikroorganismer, mens immunglobuliner (antistoffer) forsvarer kroppen mot fremmede stoffer. Hemostase/Koagulasjon (blodlevring): Stanser blødninger: Blodplater og koagulasjonsfaktorer samarbeider for å stoppe blødninger ved å danne blodpropp på skadestedet. Blodet er altså essensielt for transport, regulering, beskyttelse og heling, som alle er viktige for å opprettholde kroppens helse og funksjon. b) Beskriv de ulike bestanddelene i blodet og deres funksjon? Blod består av blodplasma og tre typer blodceller: røde blodceller, hvite blodceller, og blodplater. Disse elementene arbeider sammen for å opprettholde viktige funksjoner i kroppen. Blodceller Røde blodceller (erytrocytter): Inneholder hemoglobin, som har evnen til å binde og transportere oksygen fra lungene til kroppens celler og returnere karbondioksid tilbake til lungene. Hemoglobinet gir blodet den røde fargen på grunn av jerninnholdet, som binder oksygenmolekyler. Hvite blodceller (leukocytter): En del av kroppens immunsystem, og beskytter mot infeksjoner fra bakterier, virus, sopp og parasitter. De kan deles i ulike typer som nøytrofile, lymfocytter, og makrofager, som alle har spesialiserte funksjoner i kroppens forsvar. Blodplater (trombocytter): Deltar i blodets koagulasjonsprosess ved skader. De aktiveres og binder seg til skadet vev og tiltrekker flere blodplater for å danne en plugg. Dette stabiliseres av fibrin, et protein som lager et nettverk av tråder som styrker blodproppen. Blodplasma 17 Blodplasma utgjør omtrent 55 % av blodets volum og består av vann, elektrolytter (salter), plasmaproteiner, næringsstoffer og hormoner. Plasmaet har flere viktige oppgaver, inkludert transport av næringsstoffer, avfallsstoffer, hormoner og gasser. c) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av anemi Anemi Årsaker: Anemi, blodmangel, betyr at for få røde blodceller sirkulerer rundt i kroppen. Et godt indirekte mål på antall røde blodceller får vi ved å måle konsentrasjonen av hemoglobin (Hb) i blodet. Det er hemoglobinet i de røde blodcellene som frakter oksygen til kroppens celler. Hovedårsakene til anemi og nedsatt antall røde blodceller er for lav produksjon, tap (blødning) eller forkortet levetid av de røde blodcellene (hemolyse). I tillegg kommer en gruppe med såkalte sekundære anemier, som har sammensatte årsaker. Det kan være mange grunner til at produksjonen av røde blodceller er nedsatt. Den vanligste årsaken er mangel på «byggesteiner», som jern og vitaminer. Symptomer: Lett anemi gir ofte uopplagthet og redusert utholdenhet. Ved mer uttalt anemi kan man oppleve utmattelse, søvnighet, hodepine, svimmelhet og besvimelsestendenser. Alvorlig anemi kan føre til rask puls, hjertebank, øresus og kortpustethet, da hjertet prøver å kompensere for oksygenmangelen. Behandling av vanligste typene anemi: Jernmangelanemi: Behandles med jerntilskudd og jernrik kost, som kjøtt, grønne bladgrønnsaker og fullkorn. Man vil ofte få mangel på jern av større blødninger også. Megaloblastanemi: Anemi på grunn av mangel på vitamin B12 eller folat behandles med tilskudd av disse vitaminene, enten som piller eller injeksjoner. Blødning: Hvis anemi skyldes blodtap, stopper man blødningskilden. I alvorlige tilfeller kan blodtransfusjoner være nødvendig. 18 d) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av sigdcelleanemi Årsaker: Sigdcelleanemi er en arvelig sykdom som påvirker de røde blodcellene, og skyldes en genetisk mutasjon i et av genene som lager hemoglobin. Hemoglobin er proteinet som frakter oksygen i blodet. Hos personer med sigdcelleanemi produseres en unormal form for hemoglobin, kalt hemoglobin S (HbS), i stedet for den normale typen, HbA. Når hemoglobin S blir utsatt for lavt oksygennivå, klumper det seg sammen og får de røde blodcellene til å endre form. I stedet for å være runde og fleksible, får cellene en sigd- eller halvmåneform. Disse sigdformede cellene kan skade blodkarene og brytes ned raskt, noe som fører til lavt hemoglobinnivå (anemi) og dårlig oksygentilførsel til kroppens organer. Sigdcelleanemi er en autosomal recessiv sykdom, som betyr at man må arve ett defekt gen fra hver forelder for å utvikle sykdommen. Hvis en person bare arver ett defekt gen, er de bærer av sykdommen, men de blir ikke syke. Dette genet er mer utbredt i områder som har høy forekomst av malaria, fordi bærere av genet har en viss beskyttelse mot sykdommen. Symptomer: Pasienter som har sigdcelleanemi (homozygote), vil oppleve de første symptomene allerede i 6 måneders alder. Barna blir bleke, slappe og vokser dårlig. Alvorlige infeksjoner er vanlig. Pasienter som vokser opp, vil som regel være plaget med symptomer på anemi, f.eks. blekhet, slapphet og dårlig kondisjon. Symptomene blir mest fremtredende i forbindelse med infeksjoner og betennelser. Behandling: Personer med genfeilen trenger ingen behandling eller oppfølging. Det anbefales imidlertid å unngå ekstrem utmattelse i stor høyde (lite oksygen og uttørring) på grunn av en mulig økt risiko for å få tette blodårer.. Ellers kan bærere leve som alle andre. 19 Den eneste kurative behandlingen for sigdcelleanemi er beinmargstransplantasjon, hovedsakelig for barn, men også i økende grad for voksne hvis ressurser tillater det. For de som ikke kan transplanteres, består behandlingen av regelmessige kontroller, ofte blodoverføringer og medisiner, som hydroksyurea, for å redusere og lindre anfall. Det er viktig å unngå infeksjoner, uttørring, kulde og stress, og å drikke rikelig med væske. Pasienter følges av spesialister i blodsykdommer og trenger tett oppfølging og god behandling ved akutte episoder. e) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av leukemi Årsaker: Årsaken til leukemi er vanligvis ukjent. Eksponering for benzen og ioniserende stråling kan øke risikoen, men få pasienter har vært utsatt for dette. Tidligere stråle- eller cellegiftbehandling øker risikoen for akutt myelogen leukemi (AML). Kreft oppstår på grunn av feil i arvematerialet (DNA). Hos mange leukemipasienter kan dette påvises gjennom kromosomfeil, som ekstra eller tapte kromosomer eller kromosomtranslokasjoner, hvor to eller flere kromosomer utveksler genetisk materiale. Ofte sitter gener som regulerer vekst og celledifferensiering ved disse translokasjonene, noe som kan føre til ukontrollert celledeling og kreft. I tilfeller uten påvisbare kromosomfeil kan genforandringer oppdages med metoder som PCR og FISH. Symptomer på leukemi hos voksne kan variere, og de kan være tegn på andre tilstander. Leukemi skyldes at kreftceller i benmargen hindrer produksjonen av normale blodceller, noe som fører til følgende symptomer: 20  - Slapphet, tung pust, hjertebank, svimmelhet, hodepine: Skyldes mangel på røde blodlegemer (lav blodprosent). - Feber og infeksjoner: Vanligvis vanskelig å behandle med antibiotika, på grunn av mangel på hvite blodlegemer. - Blåmerker og blødninger: Blåmerker, tannkjøtt- og neseblødninger oppstår ved mangel på blodplater. Andre symptomer: Vekttap, nattesvette og hevelser i lymfeknuter, milt eller lever. Akutt leukemi gir raskt forverrede symptomer og krever umiddelbar behandling, mens kronisk leukemi utvikler seg saktere med vagere symptomer. Behandling: Behandlingen av leukemi avhenger av typen leukemi (akutt eller kronisk) og pasientens alder, helse, samt sykdommens spesifikke genetiske trekk. Hovedmålet med behandlingen er å fjerne kreftcellene fra blod og benmarg, enten for å kurere sykdommen eller for å forlenge livet med god livskvalitet. Her er en oversikt over de vanligste behandlingsmetodene: 1. Cellegift (Cytostatika) Akutt leukemi: Cellegift er vanligvis førstevalget, særlig for akutt lymfatisk leukemi (ALL) og akutt myelogen leukemi (AML). Denne behandlingen brukes i ulike faser: først for å redusere antall kreftceller og deretter for å konsolidere resultatene og eliminere resterende kreftceller. Cellegift angriper celler i rask deling, som leukemicellene, men kan også skade friske celler, noe som kan gi bivirkninger. Kronisk leukemi: Cellegift brukes også ved kronisk lymfatisk leukemi (KLL) når sykdommen gir symptomer. Den kan gis som tabletter eller intravenøst, ofte kombinert med andre medisiner. 2. Stamcelletransplantasjon Allogen transplantasjon: Ved spesielt aggressive tilfeller eller tilbakefall kan stamcelletransplantasjon fra en donor (allogen transplantasjon) være aktuelt. Donorceller erstatter de skadede benmargscellene og kan også angripe gjenværende leukemiceller, en effekt kalt "transplantat-mot-leukemi-reaksjon". Autolog transplantasjon: I noen tilfeller kan pasienten bruke sine egne stamceller som har blitt høstet før behandlingen. Dette er imidlertid mindre vanlig ved leukemi enn allogen transplantasjon. 3. Målrettet behandling 21 Tyrosinkinasehemmere (TKI): Ved kronisk myelogen leukemi (KML), der sykdommen skyldes et gen kalt BCR-ABL (forårsaket av Philadelphia-kromosomet), brukes målrettede medisiner kalt tyrosinkinasehemmere (f.eks. imatinib). Disse medisinene blokkerer enzymet som driver kreftcellene og har revolusjonert behandlingen av KML. Andre målrettede medisiner: For andre former for leukemi, inkludert noen tilfeller av KLL, finnes det målrettede medisiner som spesifikt angriper kreftcellene uten å påvirke friske celler i like stor grad. Disse kan gis som tabletter og har ofte færre bivirkninger enn tradisjonell cellegift. 4. Immunterapi CAR-T-celleterapi: Denne typen immunterapi brukes i noen tilfeller av ALL og andre former for blodkreft, særlig ved tilbakefall eller der annen behandling ikke har vært effektiv. CAR- T-celler er pasientens egne T-celler som genetisk modifiseres til å gjenkjenne og angripe leukemiceller. 5. Støttende behandling Fordi behandlingen ofte påvirker friske celler, kan pasientene ha behov for støttende behandling for å håndtere bivirkninger. Dette kan inkludere: Antibiotika: For å forebygge eller behandle infeksjoner. Blod- eller blodplateoverføringer: For å støtte blodproduksjonen. Intravenøs væske: For å opprettholde væskebalansen ved kvalme og oppkast. Behandling av bivirkninger Ved allogen transplantasjon kan det oppstå en tilstand kalt "transplantat-mot-vert-sykdom" der donorcellene angriper friskt vev. Dette behandles med immunhemmende medisiner, men tilstanden kan i noen tilfeller være alvorlig og krever nøye overvåkning. Prognose og oppfølging Effektiviteten av behandlingen varierer mellom leukemitypene. For barn med akutt leukemi er prognosen ofte god, særlig ved ALL. Hos voksne reduseres sjansene for helbredelse med alderen. Ved kroniske leukemier, spesielt KML, har tyrosinkinasehemmere forbedret prognosen betraktelig, og mange kan leve med nesten normal livskvalitet. Behandlingsvalget er derfor svært individuelt og tilpasses basert på leukemitypen, sykdomsstadiet, og pasientens helse og alder 22 6. Sirkulasjonssystemet a) Beskriv sirkulasjonssystemets hovedoppgaver 1. Transport av næringsstoffer fra tarmen til cellene via leveren 2. Transport av avfallstoffer fra cellene til nyrene 3. Transport av O2 fra lunger til vev, og av CO2 fra vev til lunger 4. Transport av hormoner 5. Fordeling av varme og regulering av temperatur 6. Viktige elementer i immunforsvaret finnes i blodet, f.eks, hvite blodceller og antistoffer 7. Stabiliserer organismens indre miljø (homeostase) med hensyn til blant annet pH, saltbalanse og væskebalanse 8. Overføring av energi i form av trykk b) Beskriv sirkulasjonssystemets oppbygning anbefaler å se denne: https://youtu.be/UW8C3XxEBQ4?si=MwT7kz9aDTgUaPcn - Sirkulasjonssystemet består av hjertet og de to kretsløpene Hjertet - Hjertet ligger litt til venstre bak sternum og er omsluttet av hjerteposen (perikard) - Hjertet er en kraftig muskel (myokard) som pumper blod ut i systemkretsløpet og lungekretsløpet - Hjertet har 4 kammer og 4 klaffer - Klaffene sørger for at blodet strømmer i riktig retning - Oksygenfattig og oksygenrikt blod holdes fra hverandre med en skillevegg - Sinusknuten sender ut elektriske signaler som fører til hjertets sammentrekninger - Hjertemuskelen i seg selv får blod gjennom egne blodårer - kransarteriene - Oksygenfattig blod fra kroppens organer returneres til høyre forkammer fra kroppens organer via vena cava - Samtidig som oksygenrikt blod fra lungene pumpes inn i venstre forkammer via lungevenen 23 - Forkamrene trekker seg sammen og pumper blodet videre i hjertekamrene - hjertekamrene trekker seg så sammen - Det oksygenfattige blodet pumpes videre i lungearterien, mens det oksygenrike blodet pumpes i aorta - Det strømmer hele tiden blod gjennom hjertet, slik at det aldri er tomt for blod i kamrene. Kretsløpet - (Det er tre hovedtyper blodårer: arterier, vener og kapillærer.) - Arterier leder oksygenrikt blod fra hjertet og ut i kroppens organer - Blodet ledes over i kapillærene, som har så tynne vegger at stoffutveksling kan skje - I den arterielle delen av kapillærene vil oksygen og næringsstoffer diffundere ut av kapillærene - I den venøse delen vil karbondioksid og andre avfallsstoffer strømme inn i kapillærene - Transporten skyldes hovedsakelig konsentrasjonsforskjeller og blodtrykk - Oksygenfattig blod ledes fra organene og tilbake til hjertet via venene 24 c) Forklar forskjellen på arterielt blod og venøst blod - Arterielt blod er oksygenrikt lyst rødt blod som går i arteriene - Venøst blod er det mørke oksygenfattige blodet som går i venene (“blått”) d) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av trombose - Trombose er dannelsen av en blodpropp (trombe) i en blodåre eller i hjertet. Dette skjer når blodet koagulerer unødvendig og blokkerer blodstrømmen. En trombe dannes på stedet, i motsetning til en embolus, som dannes et annet sted og føres med blodstrømmen. Årsaker: 25  - Arterielle tromber: Oppstår ofte ved skade på blodåreveggen, som ved aterosklerose. Dette kan føre til blodplateaktivering og opphopning. Risikofaktorer inkluderer alder, røyking, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og høyt kolesterol. - Venøse tromber: Oppstår oftest ved langsom blodstrøm eller koagulasjonsforstyrrelser, spesielt i de dype venene i beina (dyp venetrombose, DVT). Årsaker kan være immobilitet, kirurgi, kreft, graviditet eller medfødte koagulasjonsdefekter. Symptomer: - Arterielle tromber: Kan gi infarkt (hjerteinfarkt, hjerneslag) med symptomer som brystsmerter, tungpust, eller plutselig tap av førlighet. - Dyp venetrombose (DVT): Symptomer inkluderer hevelse, rødhet og varme i det berørte beinet. - Lungeembolisme: Kan gi tung pust, brystsmerter og symptomer på DVT. Behandling: Arterielle tromber: - Hjerteinfarkt: PCI (utblokking) for å åpne trange arterier. - Hjerneslag: Fibrinolytisk behandling for å løse opp tromben, eventuelt fjerning av tromben. - Forebygging: Blodplatehemmere og kolesterolsenkende medisiner. Venøse tromber: - Akutt behandling: Trombolyse (løse opp tromben) eller antikoagulasjonsbehandling med heparin eller warfarin for å forhindre vekst av tromben. - Forebygging: Bruk av støttestrømper og lavmolekylært heparin etter kirurgi. e) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av hjerteinfarkt Årsaker: Et hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp blokkerer en av kransarteriene, som fører 26  oksygenrikt blod til hjertemuskelen. Når blodtilførselen blokkeres, får hjertet ikke nok oksygen, noe som kan føre til at hjertemuskelen dør (infarkt). Dette skjer ofte på grunn av aterosklerose (åreforkalkning) der fettavleiringer bygger seg opp i blodårene over tid. Risikofaktorer inkluderer: - Røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes, overvekt og fysisk inaktivitet. - Alder: Hjerteinfarkt rammer oftere menn over 65 år og kvinner over 72 år. - Arv: Hvis nære familiemedlemmer har hatt hjerteinfarkt før fylte 60 år, øker det din risiko. Symptomer: - Kraftige brystsmerter som kan stråle ut til venstre arm, nakke, rygg eller kjeve. - Åndenød og følelse av at brystet er stramt. - Kvalme, svette og svimmelhet. - Noen kan også oppleve symptomer som ligner på halsbrann. - Symptomene kan variere mellom individer, og kvinner kan ha litt andre symptomer, som mer diffus smerte i ryggen eller kjeven. Behandling: Behandling handler om å gjenopprette blodstrømmen til hjertemuskelen så raskt som mulig for å minimere skader: Akutt behandling: - Angioplastikk (PCI): Et inngrep der et tynt rør med en ballong føres inn i blodåren for å åpne opp blokkeringen. - Blodfortynnende medisiner som acetylsalisylsyre gis for å hindre at blodproppen vokser. - Blodplatehemmere som klopidogrel eller tikagrelor forhindrer ytterligere blodpropper. - Statiner for å senke kolesterolnivået og redusere risikoen for nye infarkt. Langsiktig behandling: 27  - Betablokkere: Reduserer hjertets arbeidsbelastning og oksygenbehov. - ACE-hemmere: Forbedrer hjertefunksjonen, spesielt ved hjertesvikt. - Hjerterehabilitering: Et trenings- og kostholdsprogram for å gjenopprette helsen etter infarktet. For å redusere risikoen for hjerteinfarkt: - Slutt å røyke og reduser alkoholinntaket. - Spis sunt: Fokuser på grønnsaker, frukt, fullkorn og fet fisk. - Tren regelmessig for å styrke hjertet og redusere vekt. - Kontroller kolesterolnivået og blodtrykket regelmessig. - Ta medisiner som forskrevet av legen for å forhindre nye infarkt. f) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av hjerneslag Årsaker: Hjerneslag oppstår når blodtilførselen til deler av hjernen blir avbrutt, noe som fører til at hjerneceller dør på grunn av oksygenmangel. Det finnes to hovedtyper: - Hjerneinfarkt (iskemisk slag): Skyldes en blodpropp (trombose) eller en løsrevet propp (embolus) som blokkerer blodstrømmen til hjernen. Dette er den vanligste typen slag. - Hjerneblødning: Skyldes at en blodåre i hjernen sprekker og forårsaker blødning. Vanlige årsaker inkluderer høyt blodtrykk og blodåreforandringer. Faktorer som øker risikoen for både hjerneinfarkt og hjerneblødning inkluderer: - Høyt blodtrykk, røyking, diabetes, høyt kolesterol, overvekt og inaktivitet. - Arvelighet: Hvis hjerneslag forekommer hyppig i familien, øker risikoen. Symptomer: Symptomene kommer ofte plutselig og kan inkludere: - Lammelser eller svakhet på den ene siden av kroppen (ansikt, arm, eller bein). - Språkforstyrrelser (afasi) og talevansker (dysartri). 28  - Tap av hudfølelse og koordinasjonsproblemer. - Dobbeltsyn og uttalt svimmelhet. - Bevissthetstap, i alvorlige tilfeller kan hjerneslag føre til koma eller død. Behandling: Akutt behandling: - Trombolyse: Legemidler som løser opp blodpropper. Effektivt opptil 4,5 timer etter symptomstart. - Trombektomi: Fysisk fjerning av blodproppen med et kateter. Dette kan gjøres opptil 24 timer etter symptomstart. - Ved hjerneblødning kan blodtrykket senkes raskt for å begrense skaden, og noen ganger fjernes blodet kirurgisk. Videre behandling og rehabilitering: - Pasienter overvåkes på spesialiserte slagenheter for å forhindre komplikasjoner. - Fysioterapi og rehabilitering for å gjenvinne funksjoner. - Forebyggende behandling: Blodfortynnende medisiner for å forhindre nye slag, spesielt hvis slaget skyldes hjerteflimmer eller aterosklerose. Forebygging - Slutt å røyke, reduser alkoholforbruk og oppretthold et sunt kosthold med mye frukt, grønnsaker og fet fisk. - Fysisk aktivitet styrker hjertet og sirkulasjonen, noe som reduserer risikoen. - Kontroller blodtrykk, kolesterol og blodsukker regelmessig. 7. Nyre og urinveier a) Beskriv urinsystemets hovedfunksjoner Nyrene: 1. Fjerning av avfallsstoffer – Filtrerer blodet og fjerner avfallsstoffer som urea, kreatinin og urinsyre. Disse stoffene utskilles gjennom urinen. 29  2. Regulering av væske- og elektrolyttbalanse – Justerer mengden vann og elektrolytter (som natrium, kalium, kalsium) for å opprettholde riktig blodvolum og cellenes funksjon. 3. Syre-base-balanse – Regulerer pH-nivået i blodet ved å justere utskillelsen av syrer og baser. 4. Hormonproduksjon – Produserer hormoner som erytropoietin (stimulerer produksjonen av røde blodceller) og renin (regulerer blodtrykk), samt aktiverer vitamin D. 5. Blodtrykksregulering – Regulerer blodtrykket ved å justere væskevolumet i kroppen. 6. 7. Osmolaritetsregulering – Sikrer riktig konsentrasjon av oppløste stoffer i kroppsvæskene, noe som er viktig for væskebalanse og cellefunksjon. Urinveiene: 7. Transport av urin ut av kroppen – Urinlederne (ureteres) transporterer urin fra nyrene til blæren. 8. Midlertidig lagring i blæren – Blæren lagrer urinen til den kan slippes ut. 9. Kontrollert utslipp av urin – Urinrøret (uretra) styrer utskillelsen av urin. Hos menn: Urinrøret har også en dobbelfunksjon ved å transportere sæd under ejakulasjon. 30 b) Beskriv urinsystemets oppbygning Nyrene (nyrepyramider med nefroner), nyrebekkenet, urinlederene, urinblæra og urinrøret Nyrene: - To nyrer plassert bak mot ryggen. - Nyrene har en bønneformet fasong og er dekket av en beskyttende kapsel. Nefronet er inni nyrepyramidene som er inni nyrebarken. Nefronet er nyrenes funksjonelle enhet og består av følgende: 1. Glomerulus: Et kapillærnøste der blodet filtreres. Råurin samles opp i Bowmans kapsel rundt glomerulus. 2. Henles sløyfe: - Nedadgående del: Trekker ut vann for å konsentrere råurinen. - Oppadgående del: Trekker ut salter, noe som hjelper nyrene med å konsentrere urinen slik at kroppen kan spare vann. 3. Samlerør: Etter Henles sløyfe går urinen videre til samlerørene, hvor den samles opp før den ledes til nyrebekkenet og videre ut i urinlederen. / Kort oppsummering: - Blodet filtreres i glomerulus. - Råurin dannes i Bowmans kapsel. 31  - Mesteparten av væsken tas opp igjen, slik at vi til slutt produserer ca. 1-2 liter urin per dag fra de opprinnelige 180 liter råurin. Nyrebekkenet - Området nyrene møter urinlederne. Urinblæra: To hovedfunksjoner: 1. Lagerfunksjon: Urinblæra fungerer som et lager for urin. Den kan holde på mellom 200 og 500 ml urin før den tømmes. 2. Tømming: Når blæra er full, trekker musklene i blæreveggen seg sammen, og urinen presses ut. Blæra er bygget opp av tre lag: 1. Ytre lag: Består av bindevev som gir styrke til blæreveggen. 2. Midtre lag: Detrusormuskulatur (glatt muskulatur) som trekker seg sammen når blæra tømmes. 3. Indre lag: Urotel, en type epitel som er helt vanntett. Dette hindrer at væske trekkes inn i blæra fra omgivelsene, selv om urinen har høy osmolaritet. 32 Rett nedenfor urinblæra sitter to viktige lukkemuskler: 1. Indre lukkemuskel: - Styres av det autonome nervesystemet (ikke viljestyrt). 2. Ytre lukkemuskel: - Styres av vår bevissthet (viljestyrt). Dette gjør at vi kan kontrollere når vi vil tømme blæra. Urinlederne Leder urin fra hver nyre ned til urinblæra. - To smale rør som transporterer urin fra nyrene til urinblæren. Urinlederne har muskellag som sørger for peristaltiske bevegelser, som bidrar til å skyve urinen nedover til blæren. Hver urinleder er omtrent 25-30 cm lang og går fra nyrebekkenet til blæren. Urinrøret - Transporterer urin ut av kroppen når blæra tømmes. Hos kvinner er urinrøret kortere (ca 4cm), mens hos menn er det lengre (ca. 15-20cm) og går gjennom penis. Hos menn har urinrøret også en funksjon i reproduksjonssystemet, da det fører både sæd og urin ut av kroppen, men ikke samtidig. Tilleggsinfo for menn - Prostata: Ligger rett under urinblæra hos menn. Den produserer væsken som utgjør størsteparten av sædvæsken ved utløsning. c) Beskriv de ulike typene av inkontinens 33  Stressinkontinens, også kalt anstrengelseslekkasje - Dette er den vanligste typen blant yngre kvinner. En lekkasje oppstår ved økt trykk på buken, eksempelvis ved hosting eller trening. Urgeinkontinens, også kalt hastverkslekkasje - Denne type urininkontinens forekommer hyppigst hos eldre kvinner der et flertall kjenner på en sterk og plutselig vannlatningstrang. Urgeinkontinens kommer ofte av en overaktiv blære. Blandingsinkontinens - Denne formen for urinlekkasje tilsvarer en kombinasjon av stress- og urgeinkontinens. d) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av blærekatarr (cystitt) Årsaker: - Blærekatarr skyldes en bakteriell infeksjon i urinveiene, spesielt i blære og urinrør. - Den vanligste bakterien som forårsaker infeksjonen er E. coli, som normalt finnes i tarmen. - De viktigste disponerende faktorene er stående urin i blæra, nedsatt immunforsvar, dårlig hygiene nedentil, seksuell aktivitet, fremmedlegemer (kateter). - Kvinner er mer utsatt enn menn pga kortere urinrør - Ukomplisert cystitt forekommer hos ellers friske, ikke-gravide kvinner uten kjente sykdommer i urinveiene. - Komplisert cystitt oppstår hos barn, menn, gravide, eldre, eller personer med underliggende sykdom eller avvikende anatomi i urinveiene. Symptomer: - Svie ved vannlating. - Hyppig vannlating i små mengder. - Hyppig vannlating om natten. 34  - Endret farge på urinen. - Milde magesmerter. Behandling: - Smertestillende (f.eks. Paracet, Ibux) for å lindre ubehag. - Rikelig væskeinntak for å hjelpe med å skylle ut bakteriene. - Ukomplisert cystitt: - Antibiotika - Tømme blæren - God personlig hygiene - Holde seg varm e) Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av nyrestein (urolithiasis) Årsaker: - Nyrestein dannes når avfallsstoffer i urinen utfelles og danner harde steiner. - Lokalisering: Steinene kan dannes i nyrebekkenet, urinlederne (ureter) eller urinblæren. - Typer nyrestein: 1. Kalsiumstein: Vanligst, består av kalsium og oksalat eller fosfat. 2. Urinsyrestein: Dannes ved høy urinsyrekonsentrasjon. 3. Infeksjonsstein (struvittstein): forårsakes av visse bakterier. 4. Cystinstein: Skyldes en sjelden genetisk tilstand kalt cystinuri. - Risikofaktorer: Dehydrering (lite væskeinntak). Høyt inntak av salt, kjøtt, eller oksalatrike matvarer (sjokolade, nøtter, spinat). Genetiske faktorer og visse medisinske tilstander. Symptomer: - Hovedsymptom: Skarpe smerter i siden, ryggen eller lysken (nyrekolikk). 35  - Andre symptomer: ○ Kvalme og oppkast. ○ Hyppig vannlatingstrang og svie ved vannlating. ○ Blod i urinen (kan sees eller påvises ved urinanalyse). ○ Svette og generell sykdomsfølelse. Behandling: 1. Små steiner ( Konsentrasjonen i plasma holder seg likevel forholdsvis stabil. 16. Gjør rede for ulike typer bivirkninger. - Legemiddelbivirkninger er et folkehelseproblem. mellom 5 og 10% av alle sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger. De aller fleste bivirkninger er 123  ufarlige, men plagsomme for den som er rammet. Av og til kan bivirkninger være alvorlige, og i verste fall dødelige. - To hovedtyper bivirkninger: Type A (forutsigbare) og Type B (uforutsigbare) - Type A er vanligst, og utgjør ca 80% av tilfeller med bivirkning. Type A bivirkninger er doseavhengige, som vil si at alle i prinsippet kan oppleve disse bivirkningene så lenge dosen er stor nok. De er også forutsigbare ut ifra legemidlets virkningsmekanisme. Eksempel på Type A bivirkninger kan f.eks være hypoglykemi (lavt bl.s.) ved bruk av insulin. - Type B bivirkninger kan ikke forutsies fra legemidlets virkningsmekanisme. Det er uavhengig av dosen som blir gitt, opptrer hos langt færre, og utgjør de resterende 20% av tilfeller med bivirkning. Eksempel på Type B bivirkning er allergisk reaksjon. - Noen typer bivirkninger: Forsterket terapautisk effekt (eks. ved sovemedisin -> sover tyngre og mer enn du ønsker/er meningen) Sidevirkninger (eks. ved sovemedisin -> slapphet og hjernetåke) Lokalirriterende virkning (plager deg der du har puttet inn legemidlet) Allergiske reaksjoner Organ-toksiske bivirkninger (eks. lever- og nyreskade) Teratogen virkning (bivirkninger som rammer foster ved inntak av medisiner hos mor. Eks. talidomid-tragedien) Karsinogen virkning (kreftfremkallende) Fotosensibilitet (lysskyhet, hud blir sensitiv f.eks.) Takyfylaksi og toleranse (Utvikler rask toleranse mot legemiddelet og det mister effekt) Avhengighet Nevrologiske bivirkninger (eks. “rus”, eufori, svimmelhet) 17. Gjør rede for ulike grunner til manglende etterlevelse / compliance til legemiddelbehandling. - Beskriver pasientens manglende evne til å ta legemidler slik de er forskrevet - Eksempler på non-compliance 124  ➔ Feil dose ➔ Feil tid ➔ Feil indikasjon (symptom) ➔ Inntak av andre midler ➔ Feil bruk ➔ Plutselig seponering (eks. AB) - Årsaker til dårlig compliance ➔ Bivirkninger ➔ Uteblivende effekt ➔ Glemsomhet ➔ Skjønner ikke / behersker ikke ➔ Smak (ofte grunn til problemer med medisiner hos barn) ➔ Upassende legemiddelform ➔ Andre grunner som f.eks skepsis til legemidler / legemiddelindustri - Tiltak for bedre compliance ➔ Øke motivasjon ➔ Gi informasjon om hvorfor behandlingen er viktig ➔ Dosett eller multidose ➔ Tilrettelegging (eks. ta ut av dosett osv) ➔ Rutiner for levering og uttak ➔ Egnet utstyr 125