Sokrates' forsvarstale - Filosofi PDF

Egne notater - "Alt jeg vet at jeg ingenting vet" (Sokrates) - Han mente at gjennom å erkjenne at man ikke vet noe så vil man åpne døren til visdom og kunnskap - "Rett innsikt gir rett handling" - Stiller kritiske spørsmål (utfordrer), politikere og andre blir latliggjort fordi...

Egne notater - "Alt jeg vet at jeg ingenting vet" (Sokrates) - Han mente at gjennom å erkjenne at man ikke vet noe så vil man åpne døren til visdom og kunnskap - "Rett innsikt gir rett handling" - Stiller kritiske spørsmål (utfordrer), politikere og andre blir latliggjort fordi de ikke klarer å svare på hans kritiske spørsmål. Han får dermed fiender. - Dømt til døden, tømme giftbegeret foran sine nærmeste. - "Den sokratiske metode" - spørrende metode -dialektik (argument og motargument): 3 krav: 1.egne tanker, 2. 3. definisjon Sokrates forsvarstale Tema: Fornuft, opplysning, argumentasjon og informasjonsprosessering Hovedpåstand: Alt jeg vet at ingenting vet - ved erkjenning av kunnskapsfattighet, kan man søke kunnskap og bli visere. Oppsummering: Stiller kritisk spørsmål, ønsker å få folket til å tenke, prøver å få folk til å hjemle sin argumentasjon. Blir dømt til døden på grunn av sin metodikk fører til latliggjørelse av høytstående posisjonerte individer. Holder sin forsvarstale for å opplyse fremfor å spørre om tilgivelse og få nåde av dommeren. Sokrates konkluderer i slutten av forsvarstalen at døden er ukjent. Det som ikke er ukjent er ondskap, derfor er det bedre å akseptere det ukjente (døden) enn å forbli i ondskapen. - Spørsmål s. 124 - Hvilken grunnleggende innsikt er det Sokrates har, men som ingen andre vise personer i Athen ser ut til å ha? - Søken om viten. Sokrates gransker alle byen og skaper misnøye. Sokrates stiller spørsmål han selv ikke vet svar på, dette skaper frustrasjon. Sokrates sier: jeg innbiller meg å ikke vite noe, mens de innbiller seg å vite, dermed er jeg den viseste. - Hvorfor mener Sokrates at det å delta i politikk er korrumperende og uforenelig med søken etter sannhet? - Politikere sin jobb er å samle nok stemmer fra folket for vinne makt. Med dette grunnlaget vil politikere bli satt på prøve. Ved å vinne for å få stemmer taper de prøven om sannhet. For å konkludere må de tale det folket ønsker å høre for å samle stemmer. Dette er motstridende med søken for sannhet. - Hva var Sokrates\' strategi for å finne ut hvem som var kunnskapsrike? - Granske og teste hver påstand viktige individer hadde.. Sokrates gikk fra person til person og hadde dialoger. Her tok han til seg visdom fra dems lære, men han stilte spørsmål ved dems påstander, og spesielt utfordret dem utenfor sitt fagfelt. Det viste seg at de hadde en aura av arroganse i sitt fagfelt som gjenspeilet seg over i emnes de hadde lite kunnskap om. Dette gjorde at de falt igjennom i Sokrates sine øyne, siden sokrates omfavnet at han ikke viste noe så vant han diskusjonene. Granskingen til Sokrates førte mye raseri blant de som ble uttsatt for det, dette raseriet ble rettet mot Sokrates. - Hva tenker du kan være en grunn til at vi har så mye pisspreik i dagens samfunn? - Jeg kan se for meg to grunner. - Usikkerhet, hvis man ikke har god nok evidens og fakta er det enkelt å skape sin egen realitet. - Sladder, når man ukritisk deler disse tankene med andre kan en type jungeltelegraf skapes. Mennesker har en tendes til å akseptere informasjon ukritisk så lenge det gir mening. Wikforss sin påstand om kunnskapsresistens er en mulig løsning. Hvis folk kan søke mer informasjon, være grundige i søken om sannheten og ikke aksepter feilinformasjon så kan mulig pisspreik minkes i verden. - Hvorfor mener Sokrates at dødsangst er et uttrykk for uvitenhet? - Frykt, angst og andre følelser er vanligvis koblet til det vi vet. F.eks er vi redde for haier fordi vi vet at de kan angripe og drepe oss. På en annen side så er vi åpne for delfiner fordi de er harmløse. På denne måten frykter vi haier og er begeistret for delfiner. Sokrates mener at ingen vet med full sikkerhet hva som venter etter døden. Dermed er det som skjer etter døden uvitenhet. For alt vi vet, kan det være noe godt som skjer etter døden. Dermed er det to plausible utfall ved døden, noe godt eller noe ondt. Dødsangst er derfor ikke noe å frykte fordi det er en uvitenhet. I Sokrates sin situasjon så befant han seg i ett onde, dermed var uvitenhet et mye bedre alternativ enn ondet han var i. Dette bør du kunne: - Forstå viktigheten av å stille spørsmål ved hvem som har kunnskap, og hva det vil si å være kunnskapsrik. - Hvem som helst kan slenge ut påstander. Det å kunne begrunne påstandene sine og vise til evidens er viktig for å komme nærmere sannheten minke "bullshit" i verden. For meg er kunnskapsrik person en som begrunner argumentene sine, viser til fakta, fornuft, sannhet, og har evidens. - Beskrive Sokrates\' fremgangsmåte for å finne ut hvem som er kunnskapsrike. - Sokrates ga inntrykk for at han ikke viste mye og var uviten. Etter at oraklet i delfi kom med påstanden at han var "den viseste" så begynte han en fallsifiseringsprosess gjennom søken i dialoger med de viseste i byen. - Han utførte en granskning i form av kryssforhør. Han stilite åpne spørsmål som han ikke viste svaret på selv, og dette ga han inntrykk for. Videre fikk han motparten til å virke kunnskapsfattig samtidig som han skapte refleksjon. Eks: \"Sier du at mot er en god egenskap? Hvis så, hvordan kan vi da forklare at noen som er modige, men samtidig handler urettferdig, gjør det som er godt? Kan mot da virkelig være godt i seg selv?" - Kunne analysere hva som er et godt, eller et dårlig, argument. - Et godt argument innehar 3 deler, oppfatning(må tro på det vi sier), sannhet (fakta) og evidens (begrunnelsen må være objektiv) - Et dårlig argument er knyttet til synsing og har lite av punktene over. - Skille pisspreik fra kunnskap. - "bullshit" = dårlig argument - kunnskap = gode argument - Forstå hvorfor usannheter spres i samfunnet, og hvorfor det kan være skadelig. - Svekke motpart eller skape forståelse og oppslutning for egen sak. - Påvirker samfunnet og skaper polarisering.