Feministisk etikk og forskningsetikk PDF

**Feministisk etikk og forskningsetikk** 1. **Feminisme** - **Hva er likhetsfeminisme?** - **Likhetsfeminisme:** er en retning innen feministisk tenkning som fokusere på likhet mellom kjønnene og argumentere for at menn og kvinner skal ha de samme rettighetene, muligheten...

**Feministisk etikk og forskningsetikk** 1. **Feminisme** - **Hva er likhetsfeminisme?** - **Likhetsfeminisme:** er en retning innen feministisk tenkning som fokusere på likhet mellom kjønnene og argumentere for at menn og kvinner skal ha de samme rettighetene, muligheten og behandlingene i samfunnet. Denne formen for feminisme er ofte preget av et ønske om å fjerne diskriminering basert på kjønn og å fremme likeverd på tvers av kjønnene, uten nødvendigvis å utfordre de biologiske eller sosiale rollene i like stor grad som i andre feministiske retninger - **I likehetsfeminisme:** blir det ofte argumentert at forskjellene mellom kjønnene kan reduseres gjennom likestillingstiltak, og at menn og kvinner bør behandles på samme måte både i arbeidslivet, familien og i samfunnet generelt. Den er også kjent for å betone betydningen av like muligheter i stede for å fokusere på spesifikke behov eller interesser relatert til kjønn - **Sentrale skikkelser innen likhetsfeminisme:** 1. **Simone de Beauvoir:** Selv om Simone de Beauvoir også er kjent for sitt bidrag til eksistensialisme og fenomenologi, er hun en av de mest kjente tidlige feministene som kan relateres til likhetsfeminisme, særlig gjennom sitt arbeid Det andre kjønn. I dette verket utfordrer de Beauvoir de tradisjonelle kjønnsrollene og argumenterer for at kvinnen historisk sett har blitt betraktet som «den andre», i forhold til mannen. Hun understreker at kvinnen ikke er født kvinne, men sosialt konstruert som sådan. De Beauvoir taler for kvinnens frigjøring og at menn og kvinner skal ha like muligheter, men hun ser også på hvordan kvinnen har blitt undertrykt i ulike sammenhenger. - **Kvinnen burde blir mer som mannen** - **De Beauvoir:** argumenterer for at kvinner historisk har blitt definert som det «andre kjønn», i kontrast til mannen som har vært sett på som normen eller det «universelle» kjønn, Hun skriver berømt «man blir ikke født kvinne, man blir det.» Dette betyr at kjønn ikke er en biologisk nødvendighet, men et resultat av sosialisering og kulturelle konstruksjoner. 2. **Marilyn Friedman:** Marilyn Friedman er kjent for sin tilnærming til liberal feminisme, som har visse paralleller med likhetsfeminisme, men med en viktig vektlegging på individets frihet og autonomi. Hun har i flere verk argumenter for at feminisme, i likhet med liberalisme, bør fokusere på å sikre at alle individer -- både kvinner og menn -- får muligheten til å forfølge sine egne interesser og livsprosjekter uten unødvendige strukturelle hindringer - **Kvinnen og mannen burde nærme seg hverandre** - **Autonomi:** er et begrep som beskriver evnen til å ta egne beslutninger og handle i samsvar med sine egne verdier, ønsker og mål, uten å være underlagt ekstern kontroll eller tvang. Det handler om selvstyre og selvbestemmelse, og er nært knyttet til ideen om personlig frihet og ansvar. - **Kjernen ligger i at individet har retten og evnen til å forme sitt eget liv og ta beslutninger uten ytre påtrykk** - **Marilyn Freidman:** argumenterer for at kvinner må ha autonomi i både personlige og sosiale sammenhenger for å kunne leve likestilte liv. Det betyr at kvinner (og menn) skal ha muligheten til å ta egne valg uten å være begrenset av kjønnsbaserte forventninger, sosiale normer eller økonomisk avhengighet. - **Autonomi i denne sammenhengen handler om muligheten til å realisere egne livsprosjekter, både i det private og i det offentlige liv, uten å møte diskriminering eller undertrykkelse.** - **Hva er forskjellsfeminisme?** - **Forskjellsfeminisme hevder:** at kjønn ikke bare handler om biologiske forskjeller, men også om forskjellige livserfaringer, perspektiver og behov. Den argumenterer for at det er nødvendig å anerkjenne og tilpasse samfunnet til disse forskjellene, sanerer enn å påtvinge et ideal om likhet mellom kjønnene som kan føre til at kvinners erfaringer og behov blir oversett eller marginalisert. - **Sentrale skikkelser i forskjellsfeminisme:** 1. **Carol Gilligan:** en av de mest kjente figurene i forskjellsfeminisme er psykologen Carol Gilligan, som i sin bok *in a drifferent voice* (1982) utfordret tradisjonelle teorier om moralutvikling som ofte var bygget på mannlige perspektiver. Gilligan argumenterte for at kvinner ofte utvikler en annen moralforståelse, som er mer relasjonell og omsorgsorientert, i motsetning til den mer rettighetsbaserte, juridiske moralen som typisk er assosiert med menn. - **Forskjellsfeminisme vs. Likhetsfeminisme:** - **Likhetsfeminisme:** mener at kvinner og menn bør være like i alle sammenhenger, og at samfunnet bør sørge for at kvinner og menn har like rettigheter, muligheter og behandlinger. Likhetsfeminisme ønsker å utjevne forskjellene mellom kjønnene og streber etter en universell likhet. - **Forskjellsfeminisme:** mener at kvinner og menn har fundamentalt forskjellige erfaringer, behov og egenskaper som bør anerkjennes, verdsettes og tilpasses i samfunnet. Forskjellsfeminisme søker ikke nødvendigvis likhet, men heller rettferdighet gjennom forståelsen og verdsettingen av de spesifikke forskjellene mellom kjønnene. - **Kom med eksempler på feministiske kampsaker som kan karakteriseres som henholdsvis likhetsfeministiske og forskjells feministiske** - **Likhetsfeministiske kampsaker:** - Lik lønn for likt arbeid - Kvinnen i arbeidslivet - Rett til utdanning - Rettigheter på arbeidsmarkedet - **Forskjells feministiske kampsaker:** - Rett til omsorg og barnepass - Kjønnsbasert vold - Kvinnelige kropper spesifikke behov - **Kan man være likhetsfeminist og forskjells feminist på en gang? Hvorfor/hvorfor ikke)** - Ja, det er mulig. Mange feminister anerkjenner at både likhet og forskjell kan være viktige perspektiver i kampen for likestilling. De to perspektivene kan utfylle hverandre, uavhengig av hvilke spørsmål man står overfor og hvilken tilnærming som trengs i den konkrete situasjonen. I mange tilfeller vil feminister bruke begge perspektivene for å fremme en helhetlig og realistisk forståelse av hva likestilling innebærer i praksis. 2. **Omsorgsetikk og relasjonell autonomi** - Omsorgsetikk ble skapt som en reaksjon på tradisjonell etisk teori, som har fokus på universalitet og upartiskhet. Forklar hvordan omsorgsetikk skiller seg fra pliktetikk og utilitarisme 1. **Fokus på relasjoner og konkret kontekst:** - **Omsorgsetikk:** vektlegger betydningen av spesifikke relasjoner mellom individer og det moralske ansvaret som oppstår i disse relasjonene. Denne etiske teorien legger vekt på nærhet, empati og pleie, og ser på moral som noe som bør være kontekstavhengig og situasjonsbestemt. Omsorgsetikk ser på den personlige forbindelsen mellom mennesker som grunnlaget for etiske valg. - **Pliktetikk:** fokuserer på universelle regler og prinsipper som gjelder for alle mennesker uavhengig av relasjoner eller situasjon. En handling er moralsk riktig hvis den følger en universell plikt eller moral lov, uavhengig av konsekvenser. - **Utilitarisme:** legger vekt på konsekvenser av handlingene, og mener at den moralsk riktige handlingen er den som maksimerer den totale nytten (lykken, velværen) for flest mulig mennesker, uten å ta hensyn til spesifikke relasjoner eller individuelle interesser. 2. **Syn på universelle prinsipper vs. Spesifikke behov:** - **Omsorgsetikk:** ser ikke nødvendigvis på universelle etiske prinsipper som bindende. I stedet legger den vekt på individuelle behov og hvordan man kan ivareta disse gjennom omsorg, kjærlighet og empati. For eksempel vil etisk handling i omsorgsetikk kunne innebære å handle ut fra hva en konkret person trenger, i stedet for å følge en abstrakt moralregel - **Pliktetikk:** bygger på ideen om at det finnes universelle etiske lover eller prinsipper som gjelder for alle mennesker, uavhengig av deres individuelle behov eller situasjon. Kant mener at vi har en plikt til å handle etter moralens kategoriske imperativ (f.eks. «handle bare etter den maksime som du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov».) - **Utilitarisme:** har et utilitaristisk prinsipp om at vi ør handle om å fremme størst mulig lykke eller nytte for flest mulig, noe som kan føre til at individuelle behov eller spesifikke relasjoner blir oversett hvis de ikke er til det største beste for flertallet. 3. **Syn på etiske avgjørelser:** - **Omsorgsetikk:** er mer opptatt av hvordan etiske avgjørelser påvirker relasjoner og hvordan mennesker ivaretar hverandre. Det er en dynamisk tilnærming som tar hensyn til kontekst, følelser og det enkelte individs behov, heller enn å følge en generell regel eller beregne konsekvenser - **Pliktetikk:** innebærer å ta etiske avgjørelser baser på regler og prinsipper som kan anvendes universelt. Dette kan føre til at man tar valg som virker upersonlige, da man handler etter en generell regel snarer enn å vurdere det konkrete mennesket. - **Utilitarisme:** handler om å maksimere gode konsekvenser for flest mulig, så etiske avgjørelser tas med tanke på hvilke handlinger som gir det beste totale resultatet for samfunnet, ofte uten hensyn til individers spesifikke interesser eller behov. 4. **Hensyn til følelser:** - **Omsorgsetikk:** anerkjenner at følelser, som kjærlighet, empati og omsorg, er en sentral del av etiske beslutninger. Det er ikke bare rasjonelle overveielser som er viktige, men også de følelsesmessige og relasjonelle aspektene ved menneskelig interaksjon - **Pliktetikk:** fokuserer på det rasjonelle og nødvendige ved moral, og kan derfor virke distansert i forhold til følelser og relasjoner. Kant mente at vi skal handle ut fra fornuftens krav, ikke basert på følelsesmessige impulser. - **Utilitarisme:** tar heller ikke direkte hensyn til følelser, men ser på lykke som en kvantitativ størrelse som kan måles på tvers av individer. Hva som maksimerer lykke, er mer relevant enn hvordan individene føler i konkrete situasjoner. - **Oppsummert:** - **Omsorgsetikk:** er opptatt av relasjoner, spesifikke behov og følelser, og har et situasjonelt og kontekstuelt fokus. Den utfordrer ideen om universelle moralske prinsipper og understreker viktigheten av empati og omsorg. - **Pliktetikk:** bygger på universelle moralske lover som gjelder for alle mennesker, uavhengig av situasjonen eller relasjonen - **Utilitarisme:** handler om å maksimere lykke eller nytte for flest mulig, og tar hensyn til konsekvenser mer enn relasjoner eller individuelle behov. - **Så, i hovedsak er omsorgsetikk en mer relasjonell og situasjonsbestemt etikk, i motsetning til de mer universelle og regelbaserte tilnærmingene i pliktetikk og utilitarisme** - **Hva er fordelene med omsorgsetikk? Hva er bakdelene?** - **Fordel:** - **Betoning på relasjoner og empati:** Det gjør at etiske avgjørelser ikke bare tas basert på abstrakte prinsipper, men på konkrete behov og de faktiske relasjonene mellom mennesker. - **Anerkjenner viktigheten av følelser i etiske beslutninger:** det er ikke bare rasjonelle vurderinger, men også følelsesmessige bånd og menneskelige verdier som spiller en rolle i hva som anses som etisk forsvarlig. - **Kontekstuell og situasjonsbestemt, tilpasser seg konkrete behov:** det legges vekt på konteksten i en etisk situasjon, og derfor kan man ta mer informerte og personlige valg, der den unike situasjonen og individets behov blir vurdert. - **Unngår upersonlige og universelle prinsipper:** den legger vekt på hvordan vi bør handle ut fra de konkrete behovene og menneskelige relasjonene som eksiterer i en bestemt situasjon. - **Fremmer ansvar og omsorg i fellesskapet:** oppfordrer folk til å ta ansvar for andre, og til å være tilgjengelig for de som trenger omsorg - **Bakdel:** - **Kan føre til partiskhet, favorisering av nære relasjoner:** Det kan føre til favorisering av de nærmeste, som ikke nødvendigvis er moralsk forsvarlig, særlig i et globalt perspektiv der alle mennesker bør behandles med respekt. - **Mangel på universelle prinsipper kan gjøre etiske avgjørelser inkonsekvente:** Dette kan gjøre etiske avgjørelser mer uforutsigbare og kanskje ikke alltid konsekvente. I større, mer komplekse samfunns- eller globale spørsmål kan det være vanskelig å finne en felles etisk standard. - **Potensial for utmattelse og utnyttelse av omsorgsgivere:** kan føre til at de som gir omsorg kan føle et konstant behov for å imøtekomme andres behov, noe som kan føre til selvutmattelse. Det kan også føre til at de som yter omsorg blir utnyttet, spesielt hvis ikke deres egne behov blir ivaretatt. - **Mangler klare retningslinjer i komplekse situasjoner:** I situasjoner der man trenger klare etiske retningslinjer kan det være utfordrende å anvende omsorgsetikk effektivt, da det ikke alltid gir klare svar på hav som er den beste handlingen i en spesifikk situasjon. - **Vanskelig å anvende på samfunns- og globale spørsmål:** Hvis etikken primært handler om personlige relasjoner og situasjoner, kan det vøre vanskelig å bruke denne teorien til å løse samfunnsmessige eller globale etiske problemer som krever større struktur og organisering, som rettferdighet, likestilling og menneskerettigheter. - **Autonomi, i betydningen selvstyre, er sentralt for etikken. Men ifølge feministisk etikk er det tradisjonelle autonomiidealet mangelfullt. Forklar hvorfor.** - **Hva er relasjonell autonomi?** 3. Ulike syn på verdi i forskning - **Ifølge Platonsk-Aristotelisk tradisjon** er kunnskap et gode som det er verdt å følge uavhengig av om det leder til «ytre» fordeler. Her er kunnskapen en del av nøkkelen for et godt liv. - **Ifølge den baconske tradisjonen** (fra Francis Bacon) er og bør kunnskap være en kilde til makt over naturen. Vitenskapens mål er dermed teknologisk fremskritt - **Ifølge Max Webers verdifrihetsideal** bør vitenskapen være fri for personlige verdier og påvirkning fra sosiale og politiske forhold. Uten denne verdifriheten kan ikke vitenskapen være objektiv. - Diskuter følgende aser i lys av de ulike forskningstradisjonene. Gir de ulike hendelsene støtte for de ulike tradisjonene? Kan de ulike hendelsene brukes for å kritisere tradisjonene? 1. **Utviklingen av atombomben under andre verdenskrig** - Atombomben støtter den Baconske tradisjonen om makt over naturen, men kritiserer også hvordan teknologisk makt kan ha destruktive konsekvenser. Hendelsen utfordrer også Webers verdifrihetsideal og Platonsk-Aristotelisk etikk, da det ikke nødvendigvis fører til et godt liv. 2. **Klimaforskning** - Klimaforskningen kan både støtte og kritiske Baconsk tradisjon, ettersom vitenskap kan løse problemer, men også skape nye problemer. Det utforer også Webers ideal om verdifrihet og støtter Platonsk-Aristotelisk etikk ved å fremme et etisk og bærekraftig liv. 3. **Utviklingen av vaksinene under covid-19 pandemien** - Vaksineutviklingen støtter Baconsk tradisjon ved å bruke vitenskap til praktisk nytte og Platonsk-Aristotelisk tradisjon ved å fremme det gode liv, men utfordrer Webers ide om at vitenskap kan være objektivt og fri for politiske påvirkninger 4. Vitenskapens normer - Ifølge Tranøy finnes det noen metodologiske normer som er universelle for all vitenskap, i tillegg til de mangfoldige fagspesifikke normene - En overordnet gruppe er sannhetsverdinormer: Sanne påstander bør aksepteres og usanne påstander bør forkastes - Andre sannhetsrettede normer som dreier seg om teoriers kvalitet er: koherens, fullstendighet og enkelhet. - Vitenskapsfolk er også underlagte sannhetsrettede normer: saklighet, upartiskhet og objektivitet - Vitenskap er også underlag normer som dreier seg mer om kunnskapens verdi: fruktbarhet, kreativitet, originalitet og relevans - Forklar hva som er bra/problematisk med følgende caser med hjelp av normene ovenfor: 1. **Case:** Andrew Wakefield publiserte i 1998 en artikkel som hevdet å ha funnet en link mellom MMR vaksinen og autisme. Tolv år senere ble artikkelen trukket, og det ble klart at forskningsresultatene var forfalsket - **Hva som er problematisk:** - Wakefields forskning er et alvorlig brudd på de vitenskapelige normene, spesielt når det gjelder sannhet og objektivitet. Hans falsifikasjon av data og manglede upartiskhet hadde stor negativ innvirkning på både vitenskapen og den offentlige tilliten til vaksiner - Artikkelen illustrere hva som skjer når forskere bryter med normer for saklighet, objektivitet og sannhet, og viser hvordan uetisk forskning kan ha store konsekvenser for folkehelsen. 2. **Case:** Firefarers-teoremet er et matematisk teorem som ble bevist i 1976. Det sier at alle kart på et plan kan fargelegges med fire farger på en måte som gjør at ingen tilgrensende områder har samme farge. I seg selv er dette resultatet ikke spesielt nyttig (så vidt vi vet) - **Hva som er bra:** - Firefaber-teoremet er et konkret resultat, som oppfyller normene for sannhet og koherens. Det er et matematisk bidrag som står søtt innen vitenskapen - Selv om det ikke er praktisk, er teoremet et viktig bidrag til matematikkens teori og har vært fruktbart i senere utvikling av nye metoder og anvendelser i matematikk og informatikk. - **Hva som kan kritiseres:** - Fra et pragmatisk perspektiv kan man kritisere teoremet for mangel på praktisk nytte. Vitenskap som ikke kan anvendes på konkrete problemer kan oppfattes som mindre verdifull, selv om det har verdi på et teoretisk nivå.