Bok notater innføring PDF

Structualism (strukturalisme) - En retning Det psykodynamiske perspektivet søker etter grunnen for oppførsel ved å se på den indre virkningen av personligheten vår (Unike mønstre for egenskaper, emosjoner og motiver), den legger vekt på rollen av underbevisstheten. Jean-Marc Chacot var faren av mod...

Structualism (strukturalisme) - En retning Det psykodynamiske perspektivet søker etter grunnen for oppførsel ved å se på den indre virkningen av personligheten vår (Unike mønstre for egenskaper, emosjoner og motiver), den legger vekt på rollen av underbevisstheten. Jean-Marc Chacot var faren av moderne nevrologi. Pierre Janet studerte med Chacot og interesserte seg for arbeidet hans. Det var på universitetet Sorbonne at han først skjønte sammenhengen mellom hendelser i livet nå og tidligere hendelser Fraud var en lege. Han fikk pasienter som hadde fysiske symptomer sånn som å være blind eller eller ha smerter, men det var ikke en åpenbar kroppslig årsak. Han behandlet også fobier. Siden ingen sykdom eller kroppslig årsak kunne begrunne disse problemene kom han frem til at årsaken måtte være i underbevisstheten. Han behandlet med hypnose og senere free association (fri assosiasjon) der pasienten uttrykket alle tanker som kom frem. Pasientene begynte da å komme frem til smertefulle “glemte” barndoms minner som ofte hadde en seksuell natur. Etter å ha tilbakekalt og gjenopplevd disse minnene ble pasientene bedre. Freud mente at underbevisstheten påvirker oppførsel og utviklet en teori og en psykoterapi kalt psykoanalyse (psychoanalasys)- analysen av interne og primære psykologiske krafter. Han mente også at mennesker hadde sterke medfødte aggressive og seksuelle driver og fordi slike lyster er straffet i barndommen lærer man å frykte dem og få angst når man blir oppmerksom på ens nærvær. Dette fører til utviklingen av forsvarsmekanismer som er psykologiske teknikker for å hjelpe oss å håndtere angst og smerten av traumatiske opplevelser. Undertrykkelse er en forsvarsmekanisme som gjemmer info og hendelser i underbevisstheten. All oppførsel enten normal eller unormal reflekterer en underbevisst og uunngåelig konflikt mellom forsvar og internale impulser. Den pågående psykologiske kampen mellom kjempende krafter er dynamisk i naturen, derfor navnet psykodynamisk. Freud var kontroversiell. Freud var i mot laboratorisk forskning på psykoanalysen fordi han mente at hans kliniske observasjoner var nok. Men Freuds ideer stimulerte forskning på ting som drømmer, hukommelse, aggresjon og mentale lidelser Carl Jung jobbet med Freud og hans bidrag til psykoanalysen var hovedsakelig rundt det han kalte concepts (consepter) slik som konsepter av introversjon og elektroversjon og hans tanke om complex. med dette mente han en oppbygging av følelser som psykoanalyse kunne hjelpe med å identifisere. Moderne psykodynamiske teorier fokuserer fortsatt på hvordan bevisstheten og underbevisstheten påvirker oppførsel, men fokuserer mer på tidlige familiære forhold, andre sosiale faktorer og vår oppfatning av oss selv former personligheten vår. F. eks psykodynamisk objekt relasjonsteori (object relations theories) fokuserer på hvordan tidligere opplevelser med omsorgspersoner former synet til oss selv og andre. Videre vil dette synet underbevisst påvirke relasjoner senere i livet Behaviorismens opphav Det behavioristiske perspektivet fokuserer på at det eksterne miljøet påvirker våre handlinger. John Locke mente at ved fødsel var mennesket et hvitt lerret som erfaringer skal farge. Ivan Pavlov fant ut en måte miljøet former oppførsel, gjennom assosiasjon av hendelser med hverandre. Pavlov fant ut av hunder automatisk lærte å produsere spytt ved lyden av ny stimulus, slik som toner, hvis stimulien var repeterende assosiert med mat. Edward Thorndike undersøkte hvordan organismer lærte gjennom konsekvensene av deres handlinger. I følge Thorndike´s laws of effect, responser etter tilfredsstillende konsekvenser ble mer sannsynlig til å skje igjen, og de som fikk utilfredsstillende responser var mindre sannsynlig for å bli repetert. Slik er læring nøkkelen til å forstå hvordan erfaringer former oppførsel. Behaviorismen En måte å tenke på som la vekt på miljøets kontroll på oppførsel gjennom læring som begynte å vokse i 1913. John B. Watson som ledet den nye bevegelsen, var sterkt i mot mentaliteten om strukturalisme, funksjonalisme og psykoanalysen. han mente at det rette emnet til psykologi var det observerbar , ikke den uobserverbare indre bevisstheten. Han mente at mennesker er produkter av læring. B. F skinner var den fremste moderne ledende behavioristen. Han nektet ikke for at følelser og tanker skjer inni oss, men han opprettholdt at ingenting inni oss uansett hvor komplekst kan forklare opphavet til menneskets oppførsel. Han mente at den ekte forklaringen på menneskets oppførsel bodde i den ytre verden. Hans forskning, hovedsakelig basert på rotter og duer under kontrollerte labratoriske forhold, undersøkte hvordan oppførsel er formet av positive og negative konsekvenser. The monster study denne studien ble holdt i 1939 av Wendell Johnsen og hans studenter i Iowa. Han var opptatt av hvordan positiv og negativ tilbakemelding påvirket barns oppførsel. De tok 22 foreldreløse barn og delte den i to grupper med stamming som målsatt oppførsel. Den ene gruppen fikk positiv tilbakemelding da de snakket mens den andre fikk negativ tilbakemelding ved feil og ble fortalt at de var stammere. Målet var å se hvordan stamming var indusert hos barn, men måten å gjøre det på var ikke greit. Mange av barna slet psykologisk for resten av livet. Skinner mente at samfunnet kunne utnytte miljøets påvirkning til å endre oppførsel på en positiv måte. Skinners tilnærmelse ble kalt radikal behaviorisme. På 1960-tallet inspirerte behaviorismen til flere mektige teknikker som sammen er kjent som adferdsmodifisering (nehavior modifications). Disse teknikkene siktet på å minske problem oppførsel og øke positiv oppførsel ved å manipulere miljø faktorer brukes fortsatt i dag. kognitiv behaviorisme På 1960 og 70 tallet mente en mengde psykologer at kognitive prosesser slik som oppmerksomhet og minne kunne bli studert ved sofistikerte eksperimenter. Dette utfordret den radikale behaviorismen som mente at det mentale livet ikke kunne bli studert. De utviklet et modifisert syn kalt kognitiv behaviorisme (Cognitiv behaviorism), som foreslår at læringserfaringer og miljøet påvirker våre forventninger og andre tanker og i sin tur påvirker tankene våre hvordan vi oppfører oss. det Humanistiske perspektiv Humanismen la vekt på fri vilje, personlig vekst og å finne meningen ved egen eksistens. Abraham Maslow var en humanist og mente at alle mennesker hadde en innfødt kraft til selvrealisering self-actualization, oppnåelsen av ens selvs potensial. Når den menneskelige personligheten blir brakt frem i et støttende miljø vil den positive indre naturen i personen komme frem. Elendighet og parologi kommer derimot frem ved miljøer som frustrerer vår medfødte tendens til selvrealisering. De mener at meningen til vår eksistens ligger i våre egne hender. Carl Rogers var en stor del av utviklingen av den vitenskapelige studien av psykoterapien. Hans research gruppe var den første til å ta opp en rådgivningstime Humanismens fokus på selvrealisering og vekst er også sett i dag med den voksende positive psykologi i bevegelsen som legger vekt på menneskelige styrker, oppfyllelse og opptimal levning. I motsetning til psykologiens fokus “hva er gale” fokuserer positiv psykologi på hvordan vi best kan pleie det som er best ved oss selv og samfunnet for å lage et bra og oppfyllende liv. Det kognitive perspektivet- Det tenkende mennesket Det kognitive perspektivet undersøker naturen til sinnet og hvordan kognitive prosesser påvirker oppførsel. I dette synet er mennesker informasjons prosessorer hvor handlingene styres av tanker. Opphavet til det kognitive perspektivet. På 1920-tallet formet noen tyske psykologer retningen gestalt terapi. Det undersøker hvordan elementer av erfaring er organisert inn i helheter. Gestalt psykologi mener at persepsjonen vår er organisert slik at helheten er verdt mer enn summen av partene. Man får en dypere relasjon dersom man ser både de positive og negative partene av personen i stedet for å bare se en av dem. Fornyet interesse av sinnet Jean Piaget kom med en teori om hvordan barns tenke prosess ble mer sofistikert med alder. Vygotsky mente at språk og tanker var nært beslektet og at miljøet barn utviklet seg i, sosiale og kulturelle faktorer de ble eksponert for, hadde en viktig påvirkning på deres utvikling. Da komputer forskning kom med ny informasjons prosesserings konsepter, brukte psykologene denne terminologien i sine egne studier av hukommelse og oppmerksomhet. Sinnet som et system som prosesserer, lagrer og tilbakekaller informasjon. Det moderne kognitive perspektivet kognitiv psykologi som fokuserer på studien av mentale prosesser, innebærer det kognitive perspektivet. Kognitive psykologer studerer prosessene hvor mennesker resonnerer og lager beslutninger, kommer frem til løsninger på problemer og mentale bilder og produserer og forstår språk. de studerer naturen av kunnskap og ekspertise. Allen Baddely har utvidet våres forståelse av minne og faktorer som påvirker det. Kognitiv nevrovitenskap, som bruker sofistikerte elektriske opptak og hjerneavbildnings metoder til å undersøke hjerne aktiviteter under kognitive oppgaver er et voksende område som viser krysningen mellom kognitiv psykologi og det biologiske perspektivet innen psykologi. Nevro forskere ønsker å undersøke hvordan hjernen klarer å lære språk, anskaffe kunnskap, forme minner og utdøver andre kognitive oppgaver. Sosial konstuktivisme, et innflytelsesrik synspunkt, opprettholder at det vi ser på som realitet egentlig er en mental construksjon fra en delt måte å tenke på i et samfunn. Det vi som samfunn goddtar som barndom er for eksempel en sosial konstruksjon. Det sosiokulturelle perspektivet undersøker hvordan det sosiale miljøet og kulturell læring påvirker vår oppførsel, tanker og følelser. kulturell læring og diversitet kultur referer til de varige verdiene, troen oppførsel og tradisjonene som er delt av en stor gruppe mennesker og ført videre til neste generasjoner. Alle kulturelle grupper utvikler egne normer, som ofte er uskrevne, og omhandler hvordan det er forventet at mennesker som er del av gruppen skal oppføre seg. Normer eksisterer for all sosial oppførsel, blant annet hvordan man kler seg. For at kultur skal vare må nye generasjoner internalisere eller adoptere normene og verdiene til gruppen som sin egen. Sosialisering er prosessen der kultur blir overført til nye mennesker og internalisert av dem. Adferdsgenetikk Adferdsgenetikk er studien av hvordan adferds tendenser er påvirket av genetiske faktorer. Hunder for eksempel kan bli avlet til å ha spesifikke egenskaper ut i fra hva som er ønsket. Subkulturer eller kulturer innen kulturer er også bundet ved kulturelle normer. Et eksempel på dette er urinaler. Middlemist og kollegaer (1976) var interessert i å finne ut av hvordan menn reagerte på ulike sosiale forhold på urinalet. Hvordan avstanden mellom en annen påvirket starten på urin floen og hvor lenge floen varte. De fant ut at jo nærmere de sto jo lengre tid tok det før floen startet og jo kortere varte floen. Vi vet at kultur er viktig, men gjennom tidene har studier ignorert ikke-vestlige folkegrupper og selv innen vesten var det for det meste hvite menn i middel klassen og øvre klassen i samfunnet som var deltagere. Forskere var også nesten alltid hvite menn, og når det ikke var det, ble de utelatt. Krysskulturell psykologi undersøker hvordan kultur blir overført til mennesker og psykologiske forskjeller og likheter mellom mennesker i ulike kulturer. En viktig forskjell mellom kulturer er hvordan de understreker individualisme og kollektivisme. Mer industrialiserte land slik som i Nord-Europa er det mer fokus på individualisme, med vekt på personlige mål og selvidentitet med hovedsakelig fokus på egne trekk og oppnåelser. I motsetning er mange kulturer i Asia, Afrika og Sør-Amerika mer kollektivist, hvor personlige mål er underordnet gruppens og personlig identitet er hovedsakelig linket til båndene til familie og andre sosiale grupper. Denne forskjellen er skapt av sosiale læringserfaringer i barndommen og fortsetter i form av sosiale skikker. Menneskelig adferd er også meget påvirket av arvelige faktorer. Man kan se at eneggede tvillinger har mye likere adferd enn toeggede tvillinger selv når de er oppdratt i ulike hjem og miljøer. Det sosiokulturelle perspektivet leder oss til å se på hvordan kulturell oppvekst og andre sosiale faktorer spiller inn på en persons tilbaketrukkenhet. En adferds genetist ville tatt i betraktning til hvilken grad arv bidrar til forskjeller i mange psykologiske trekk slik som tilbaketrukkenhet. Det biologiske perspektivet: hjernen gener og evolusjon Det biologiske perspektivet undersøker hvordan hjerne prosesser og andre kroppslige funksjoner regulerer adferd. Charles Darwin publiserte sin evolusjonsteori i 1859. Han var ikke den første til å foreslå at organismer utvikler seg, men hans arbeid var det best dokumenterte. Darwins bestefar Erasmus var en del av Lunar society. Det var han som først publiserte ideen om evolusjon, og hans arbeid var viktig for darwins teori. Darwins teori var nok også påvirket av Mary Anning som var en paleontolog og hennes arbeid på fossiler var gjennombrytende og relevant til tankene Darwin utviklet. Darwins ideer ble stimulert av en fem års lang reise ombord the beagle- et forskningsfartøy som seilte langs kystregioner rundt kloden. Han ble overrasket over forskjellene mellom tilsynelatende like arter som levde i ulike miljøer. Han begynte å se på disse forskjellene som måter artene hadde tilpasset seg sitt unike miljø. Adferds nevrovitenskap (også kalt fysiologisk psykologi) undersøker hvordan hjerneprossesser og andre fysiologiske funksjoner ligger til grunn for vår adferd, sanseopplevelser, tanker og følelser. Karl Lashley og Donald O. Hebb forsket på hjernens rolle i læring. Lasley trente opp rotter til å gå i labyrinter og opererte så på rottenes hjerne og ødela spesifikke deler for å se hvordan dette påvirket deres læring og minne. Dette inspirerte andre psykologer til å kartlegge de ulike delene av hjernen som er involvert i spesifikke psykologiske funksjoner. Gjennom en prosess Darwin kalte naturlig utvalg, hvis et individ hadde en nedarved egenskap som gjorde at individet hadde en fordel (f. eks tiltrakk seg parringspartnere eller rømme fra fare) hadde de større sjanse for å leve lenger og bringe egenskapene sine videre til neste generasjon. Egenskaper som skaper ulemper for individet vil derimot gjøre at de har mindre sjangs for overlevelse og å føre genene sine videre. Dermed blir egenskaper som fører til at arten er bedre tilpasset miljøet ført videre gjennom generasjoner og flere individer vil nedarve egenskapen. Det er på denne måten utvikling skjer. Gjennom naturlig utvalg utvikler biologien til en art seg som en respons på miljøendringer. Darwin mente at naturlig utvalg kunne brukes for alle arter, inkludert mennesker. Hebb foreslo at endringer hos koblingene mellom nevecellene i hjernen ga den biologiske basen for læring, minne og persepsjon. Hans arbeid inspirerte videre til forskning innenfor hvordan hjernens nevrale kretsløp endres når vi lærer, husker og oppfatter. Dette arbeidet førte videre til oppdagelsen av nevrotransmittere, som er kjemikalier nevreceller slipper ut som tillater dem å kommunisere med hverandre. Evolusjons psykologi søker å undersøke hvordan evolusjon har formet moderne menneskelig adferd. Evolusjons psykologer legger vekt på hvordan, gjennom naturlig seleksjon, menneskers mentale evner og adferdstendenser utvikler seg i tråd med en endrende kropp. Et level-av-Analyse synspunkt med integrering av perspektivene Psykodyna Behaviorist Humanistis Kognitivt Sosiokultur Biologisk misk isk k elt oppfatning Mennesket Mennesket Mennesket Mennesket Mennesket Mennesker av som som reaktor som som som sosiale som dyr menneskeli kontrollert til miljøet selv-agent tenkere vesener, g natur av indre og vei mot innebygd i krefter og selvrealiseri en kultur konflikter ng Store Underbevis Tidligere Fri vilje, Tanker, Sosiale Genetikk årsaksfakto ste motiver, læringserfar valg og den forventning krefter, og rer i adferd konflikter inger, og innfødte er, inkludert evolusjonsf og forsvar; stimulien driven mot planlegging normer, aktorer, tidlig og selvrealiseri , sosiale hjerne og barndoms adferdskons ng; søken oppfatninge interaksjon biokjemisk opplevelser ekvenser for r, er og e prosesser. og uløste fra det meningen oppmerkso gruppe konflikter nåværende med egen mhet og prosesser i miljøet eksistens. hukommels ens kultur es prosesser og sosiale miljø Domineren Insense Studie av Studie av Studie av Studie av Studie av de fokus og observasjon læringspros mening, kognitivet oppførsel hjerneadfer metoder for er av sesser i verdier og prosesser, og mentale ds forhold ; oppdagelse personlighe laboratoriu formål; som regel prosesser rollen til ts prosesser m og i den studie av under svært av hormoner i kliniske ekte selvoppfatn kontrollerte mennesker og settinger; verden, ing og dens labratorie fra ulike biokjemisk noe med vekt rolle i forhold kulturer: e faktorer labratorisk på nøye tanker, forsøk som til atferd; forsknning observasjon emosjoner undersøker adferdsgeni er av og menneskers étisk stimuli og oppførsel. respons til forskning responser sosial stimuli Et eksempel: forstå depresjon når negative følelser er intense, vedvarende over en lang periode og er samtidig som følelse av hjelpesløshet og manglende evne til å føle lykke, er det klinisk depresjon Ved en level-av-analyse tilnærmelse kan vi se først på det biologiske levelet av analyse. Biologisk er det noen som er mer genetisk eksponert til å utvikle depresjon enn andre. Biokjemiske faktorer kan også spille en rolle. Nevrotransmittere er kjemikalier som sender signaler mellom nerveceller i hjernen. Hos mange mennesker med depresjon trenger nevrotransmittere som har å gjøre med søvn, humør, fordøyelse og sex lyst litt hjelp i form av medisiner. Med medisiner vil personen kanskje oppleve forbedring innen disse punktene. Fra et evolusjons perspektiv ville de forfedrene våre som utviklet effektive metoder for å håndtere miljøtrusler ha større sjangs for overlevelse og å føre genene videre. Den beste metoden for å håndtere en miljø stressfaktor var evnen til å trekke seg tilbake. Noen evolusjons forskere mener at depresjon kan være en overdrevet form av denne metoden. på en psykologisk level-av-analyse finner vi at depresjon er assosiert med en tenkemåte som er veldig pessimistisk. Mange psykodynamiske tenkere tror at barn som har opplevd avslag, traumer eller tap har høyere sjangs for å utvikle en personlighets type som reagerer sterkere på tilbakeslag, noe som setter opp for depresjon. Noe forskning støtter opp dette. På et miljø nivå level av analyse, mener mange behaviorister at depresjon er et resultat av et ikke-givende miljø. I tillegg kan også personer med depresjon klage mye, noe som fører til at mennesker rundt tar avstand. Dette blir igjen verre for personen Level-av-analyse organiserer tilfeldige faktorer for depresjon inn i tre ulike kategorier, den biologiske, psykologiske og miljømessige. Men det er viktig å huske på at årsakene også kan samhandle. Samhandling vil si at det at en faktor påvirker atferd er avhengig av tilstedeværelsen av en annen faktor. F.eks vil en person som er genetisk disponert ha høyere sjanse for å falle inn i depressjon ved et tilbakefall enn en som ikke er genetisk disponert Psykologi i dag Psykologer kan være kliniske psykologer som arbeider med pasienter og kanskje driver med forskning i tillegg. Det er også andre typer psykologer som ikke driver med terapi, men som i stedet jobber med grunnleggende eller anvendt forskning. Men psykologi kan brukes på mange arenaer. For eksempel adferdsendring. Hvordan man kan påvirke folks adferd til slik som anses som mer ønskelig. Sykling er f. eks mer ønskelig for mange grunner så en psykolog kan prøve å finne ut hvordan man kan gjøre dette mer ønskelig. En trapp som ser ut som et piano er mer ønskelig å gå i enn en vanlig trapp og folk kan dermed strekke seg etter å bruke den istedenfor en rulletrapp. Psykologi og offentlig politikk Det moderne samfunnet står overfor en rekke sosiale problemer. Psykologi som et vitenskap og yrke kan hjelpe til med dette. Grunnleggende vitenskap sørger for kunnskap om atferd. Anvendt vitenskap bruker denne kunnskapen for å løse spesifikke problemer. Psykologer kan hjelpe politikere å utvikle lover for å håndtere en rekke sosiale problemer, nylig er covid 19 et eksempel på dette. Aktuelle problemstillinger i psykologi KAP 2: Studere adferd vitenskapelig Læringsmål: - Identifiser og definer variablene i forskningen du leser og produserer  - Forstå viktigheten av og anvend prinsippene for etisk forskning - Identifiser og velg passende metoder av forskning for å addressere spørsmålene du forsker på - Beskriv viktigheten av replikering i forskning Vitenskapelige prinsipper i psykologi Vitenskapelige holdninger Nyskjerrighet, skepsis og åpensinnhet er drivende krefter bak forespørselen av forskning. Når vi manipulerer en variabel og vurderer effekten av dette ved å måle en annen variabel, driver vi vitenskap. Bevis-basert praksis God vitenskap er basert på bevis og de beste beslutningene er også basert på bevis. De beste forsknings beslutningene er også basert på bevis. Når vi endrer atferden vår basert på bevis engasjerer vi oss i evidensbasert atferds modifikasjon. I psykologi, beskriver evidens basert praksis preferansen for intervasjoner av mental helse behandling som har bevis til å støtte det opp Samle beviser: Steg i den vitenskapelige prosessen. Steg 1: nyskjerrighet og forskningsspørsmål blusser opp det første steget Vi observer noe bemerkelsesverdig og stiller spørsmål ved det. Etter Kitty Genovese mordet møttes to psykologer, John Darley og Bibb Latané for å diskutere nyskjerrighets saken ved å bruke rapportene som var tilgjengelige for dem. De trodde ikke på den apatiske tilskuer forklarelsen som mediene la ut. Vi vet nå at de hadde rett til å være nyskjerrige. Det var usannsynlig i deres øyne at alle vitne var apatiske til denne grad. Deres sosial psykologiske instinkt fortalte dem at det sosiale miljøet har sterk påvirkning på adferd. I deres forskning i saken identifiserte de visse aspectere som var viktige psykologisk. Viktig i denne forbindelsen var det at folk kunne se rundt seg at andre sto i vinduene med lyset på. Folk tenkte nok at andre hjalp til å gjorde det de kunne for å hjelpe. Det er her vi kommer til forskningsspørsmålet. For Darley og Laterné dette spørsmålet var, basert på reportene de hadde tilgjengelig, “hvorfor hjalp ingen” Steg 2: Samle informasjon og forme en hypotese Forskere undersøker om det finnes noen studier, teorier eller annen informasjon som kan hjelpe til med å svare på spørsmålet deres og deretter former de en foreløpig forklaring. Ved å notere at mange tilskuere hadde vært til stede og at enhver av dem mest sannsynlig visste at flere andre så hendelsen til Genovese, kombinerte Latané og Darley disse ledetrådene for å komme til en mulig forklaring: en spredning av ansvar reduserer sannsynligheten for at enhver av vitnene føler et ansvar for å hjelpe. Denne foreløpige forklaringen oversettes så til en hypotese, en spesifikk prediksjon av et fenomen eller annet som ofte tar form som et Hvis-Da uttalelse: i en nødssituasjon, Hvis flere vitner er tilstede, da reduseres sannsynligheten for at en av vitnene griper inn. step 3: Teste hypotesen ved å gjennomføre undersøkelser. Darley og Latané iscenesatt en nødssituasjon i laboratoriet og observerte folks respons. Studenter ble fortalt at de skulle diskutere personlige problemer som college studenter sto ovenfor. De ble også fortalt at for å sikre privatliv ville de være i ulike rom og kommunisere gjennom intercom system og at eksperimentatoren ikke skulle høre hva de sa. Deltakerne forsto at de skulle snakke etter tur i to minutter hver og at mikrofonene deres var skrudd av når andre snakket. Når diskusjonen startet var det den som fortalte om vanskeligheten for å tilpasse seg college livet når han led av anfall. Gjennom den neste runden begynte den samme deltakeren å stamme og intimidere et anfall hvor han sa at han holdt på å dø og ba om hjelp Deltakerne visste ikke at de hørte på et tape opptak. Dermed var alle eksponert for det samme nødstilfelle. For å teste hvordan nummeret av vitner påvirket hjelping, manipulerte Darley og Latané nummeret av andre folk som hver av deltakerne trodde var tilstede og hørte etter. Deltakerne fikk en av tre ulike forhold. Hver av deltakerne var alene, men (1) trodde de var alene med offeret, (2) trodde de var med en annen og (3) trodde de var med fire andre deltakerne trodde anfallet var ekte og seriøst, men hjalp dem? Steg 4: Analyser data, trekk foreløpige konklusjoner og rapporter funnene Informasjon (data) er samlet inn og analysert. Darley og Lantané fant ut at alle deltakerne som trodde de var alene med offeret hjalp til innen tre minutter av anfallet. Ettersom antallet antatte tilskuere økte, ble andelen av faktiske deltakere som grep inn redusert, og de som hjalp til brukte lenger tid på å respondere. Disse funnene støtter opp spredning-av-ansvar forklaringen og illustrerer hvordan forskning kan gå i mot felles kunnskap ordtak som “det er trygghet i tall” Steg 5: Bygg en kunnskapsmengde: Still flere spørsmål, foreta mer forskning, utvikle og test teorier Vitenskapsmenn kommuniserer funnene sine til det vitenskapelige samfunnet. Darly og Latané sendte inn deres funn til et vitenskapelig tidsskrift hvor kvaliteten og viktigheten av funnene deres ble positivt evaluert og dermed publisert. Vitenskapsmenn publiserer også funnene sine på konferanser, i bøker og i tidsskrifter designet spesifikt for online, helst med åpen tilgang slik at alle kan lese funnene deres. Å spre forskning tillater andre vitenskapsmenn å lære nye ideer og funn, å granske informasjonen, og å utfordre eller utvide det. Når mer bevis kommer inn prøver forskere å utvikle teorier. En teori er et sett av formelle uttalelser som forklarer hvordan og hvorfor spesifikke eventer er relatert til hverandre. Teorier er bredere enn hypoteser. Teorier er brukt til å utvikle nye hypoteser, som så er testet ved å samle mer informasjon og nye beviser. På denne måten blir den vitenskapelige prosessen selvkorrigerende. Dersom nye funn gjentatte ganger støtter opp hypoteser som kommer fra teorien, blir troen på teorien sterkere. Dersom forutsetningene som kommer fra teorien ikke støtter opp, vil teorien trenge modifikasjoner eller eventuelt å bli kastet. Å korrekt og forsiktig kommunisere metodikken brukt i forskning er en viktig del av vitenskapen. Det tillater andre å replikere forskningen, utvide forskningen og å ta den videre. Replikasjon av vitenskap er også en ekstremt viktig komponent for å utvikle støtte for en hypotese og å bygge opp tro på teorien under etterforskning. To tilnærelser for å forstå atferd Etterpåklokskap etter-faktaen forståelse Det er alltid lett å komme med en forklaring til en uttalelse man hører. For eksempel dersom du hører at folk kjører tryggere når de har på setebeltet er det lett å komme med en begrunnelse for dette. Men det er også lett å komme med en begrunnelse for at folk kjører farligere når de har på setebeltet. Etter-faktaen forklaring for nesten et hvert resultat er en lett å komme til. Den største begrensningen på å stole utelukkende på etterpåklokskap er at tidligere eventer ofte kan ha flere forklaringer og det er ingen måte å vite hvilke, hvis noen er riktig. Forståelse gjennom prediksjon, kontroll og teoribygging Når enn det er mulig foretrekker forskere å undersøke deres forståelse for “Hva forårsaker hva” mer direkte. Dersom vi virkelig forstår årsaken til en atferd, så skal vi kunne forutsi tilstanden som atferden vil oppstå under i fremtiden. Videre hvis vi kan kontrollere de forholdene så skal vi kunne produsere den atferden Teoribygging er den viktigste testen av vitenskapelig forståelse. Den skaper et større nettverk av prediksjoner. En god teori har flere viktige egenskaper - Den inkluderer eksisterende kunnskap i et bredt rammeverk: det vil si at den organiserer informasjon på en meningsfull måte. - Den er testbar. Den skaper nye hypoteser hvor nøyaktigheten kan bli vurdert ved å samle nye beviser. - Prediksjonene som kommer fra teorien er støttet opp av funnene fra ny forskning - Den bekrefter loven av sparsommelighet: Dersom to teorier kan forklare og forutsi det samme fenomenet like bra skal den simpleste teorien brukes. Konseptet av “proof” skaper ofte problemer filosofisk. Selv når en teori er støttet opp av mange prediksjoner kan man ikke kalle det en absolutt fakta fordi det er alltid en mulighet for at det en gang i fremtiden kan være en observasjon som motsier teorien eller at det kommer en nyere og mer nøyaktig teori Forståelse er ikke nødvendig for prediksjoner, men med forståelse så tilfredsstiller det vår nyskjerrighet og utvikler prinsipper som kan bli overført til nye situasjoner vi ikke enda har opplevd. Definere og måle variabler Psykologer studerer variabler og relasjonen mellom dem. En variabel, lett sagt, er en karakteristikk eller faktor som kan variere. kjønn er f. eks en variabel. Fordi enhver variabel kan bety ulike ting for ulike folk, må forskere definere variablene sine klart. Når forskere driver forskning gjør de dette ved å definere variablene operasjonelt. Operasjonell definisjon definerer en variabel når det gjelder spesifikke prosedyrer som brukes for å produsere eller måle det. Operasjonelle definisjoner oversetter det abstrakte til noe observerbart og målbart som resten av det vitenskapelige samfunnet kan forstå. Man kan for eksempel spørre hvordan man skal operasjonelt definere variablene stress og akademisk prestasjon. For å definere et konsept operasjonelt må man kunne måle det. Målinger er utfordrende fordi det psykologer måler er så komplisert. Noen prosesser kan observeres, andre kan ikke. Heldigvis finnes det mange gode måle teknikker. Vi kan f. eks bruke selvrapporteringsteknikker slik som spørsmål og intervjuer eller fysiologiske teknikker slik som hjerneskanning eller EEG eller atferdsteknikker hvor atferd er observert eller målt på en måte. Det er ofte ulike måter å operasjonallisere en variabel og ulike medlemmer av det vitenskapelige samfunnet kan ha ulike preferanser for en spesifikk metode. Selv-rapportering og rapporter fra andre Selvrapportering målinger spør folk om å rapportere om egen kunnskap, følelser, holdninger, opplevelser og atferd. Slik informasjon kan bli samlet blant annet via spørreskjemaer eller intervju. Nøyaktigheten av slike metoder er avhengig av andres evne til å svare korrekt og ærlig på spørsmål. Spesielt spørsmål om sensitive emner kan selv rapportering bli forvrengt av sosial ønskelighets tilbøyelighet. Dvs tendensen til å svare på en sosialt akseptert måte og ikke i henhold til egne følelser og atferd. Forskning prøver å minimere dette ved å gjøre det anonymt eller konfidensielt. Vi kan også få info om andre ved å innhente rapporter fra andre slik som kjæreste, foreldre eller lærere som kjenner personen. Observasjoner av atferd En annen målingsmetode er å observere og registrere åpenbar atferd. Psykologer utviklet også et kodingssystem for å registrere ulike kategorier av atferd. Dersom vi observerer hvordan en forelder oppfører seng under barnets utførelse av en oppgave, kan vi kode hver av foreldrenes atferd inn i kategorier slik som ros av barnet og å hjelpe barnet. Dersom to observatører er uenig om kodingen, da er dataen upålitelig. Dyr og mennesker kan oppføre seg annerledes når de vet at de blir observert. For å håndtere dette problemet kan forskere velge å kammuflere dem selv eller bruke usynlig måling som registrer atferd på en måte hvor deltakerne ikke vet at de blir observert. Psykologer kan også samle informasjon om adferd ved å bruke arkivstudier som er registre eller dokumenter som allerede finnes. Psykologiske tester Psykologer utvikler spesialiserte tester for å måle ulike typer variabler. F. eks personlighetstester som vurderer personlighetstrekk. I hovedsak er dette spesialiserte selvrapporter. Andre psykologiske tester kan bestå av prestasjonsoppgaver for å teste f. eks intelligens. Nevropsykologiske tester hjelper å diagnotisere abnormal og normal atferd hjernefunksjon ved å måle hvor bra folk utøver på mentale og fysiske tester f. eks å huske en liste med ord. Physiological measures Fysiologiske responser kan bli registrert for å vurdere hva folk opplever. Målinger av hjertefrekvens, blodtrykk, respirasjonsfrekvens, hormonelle sekrasjoner og elektriske og biokjemiske prosesser i hjernen har vært viktig for forskere som jobber innenfor det biologiske perspektivet, men disse målingene har blitt mer viktig innenfor flere deler av psykologien. Etiske prinsipper i forskning For å sikre rettighetene til deltakere må vitenskapsmennene følge etiske standerer satt av regjeringen og nasjonale psykologiske organisasjoner. Ikke menneskelige subjekter må også bli behandlet i tråd med etablerte etiske retningslinjer. På akademiske og forskningsinstitusjoner er det nå generell praksis at spesielle komiteer gjennomgår de etiske problemene involvert i forskningsforslaget. Studier er foreslått for etiske komiteer slik at de kan granske detaljene, komme med flere sikkerhetsforslag, komme med justeringer og i noen tilfeller nekte de å gjennomføre studien. Etiske prinsipper sikrer ikke bare deltakerne, men også forskernes rykte. De nasjonale psykolog foreningene er samlet beskrevet som fagorganene. De fleste land har ett som dekker etiske vurderinger når det kommer til forskning. Selv om du ikke er et medlem, er det viktig å følge prinsippene innen etiske forskning i som er identifisert av disse fagorganene. Essensielt beskriver alle kodene prinsipiell oppførsel når man utfører forskning i psykologi - Kompetanse: Opprettholde et høyt level av trening og operere innenfor grenser for evner - Ansvar: Utføre profesjonelle oppgaver med høy forsiktighet - Integrity: være ærlig og korrekt - Respect: Respektere folks verdighet og deres rett til taushetsplikt og selvbestemmelse Etiske standerer i menneskelig forskning Informert samtykke Ifølge den etiske standarden av informert samtykke, før folk godtar å være med i forskning, inkludert spørresøkelser online, skal deltakerne bli informert om følgene punkter - forskningens mening og prosedyrer - forskningens potensielle fordeler - potensielle risikoer ved å delta - retten til å avslå eller trekke seg ved ethvert tidspunkt uten straff - om svar vil være konfidensielle, og dersom ikke, hva vil gjøres for å ivareta personvernet. Å jobbe med barn eller sårbare mennesker Når barn eller andre sårbare mennesker slik som dem med mentale lidelser er involvert, må man få samtykke av foreldre, foresatte eller i noen tilfeller leger. For å ivareta deltakernes rett til personvern, vil vanligvis forskere lagre rapporter og informasjon på måter som holder identiteten til deltakerne anonyme eller confidensielle f. eks med tall eller initialer. Distress, stigma og skade Deltakerne skal ikke bli ført til å føle seg dårlig på noen som helst måte. De burde ikke være bekymret eller stigmatisert på noen måte. Opprinnelsen for distress kan være i prosedyren og dette bør unngår. f. eks forskning på hvordan folk reagerer på krig bilder. Dette kan skape distress for noen deltakere. Ward poengterer ut et enkelt men subtil feil som mange forskere gjør hvor informert samtykke er utsatt i tillegg til distress og stigma. En situasjon hvor alle andre kan se at du nekter å delta å gi ut informasjon. Din rett til å ikke delta uten straff er komprimert. Det burde si seg selv at ingen skal bli skadet under forskning. Det er derimot lov med f. eks en prosedyre kalt cold-pressor-test hvor man holder hånden nedi isete vann. Dette er vondt, men deltakerne kan når som helst ta ut hånden sin og det skader ikke. Bedrag Bedrag som oppstår når deltakere villedes om grunnlaget for studien er kontroversielt. F.eks i Darley og Latané sitt tilskuer eksperiment ble ikke deltakerne informert om at de skulle bli testet på hvordan de responderte på et nødsstilfelle, og deltakerne ble nok tilført stress. Bedrag bryter med prinsippet om informert samtykke, men det kan diskuteres at i noen forsøk om atferd må bedrag til for at deltakernes naturlige, spontane respons kommer frem. Darley og Latané måtte f. eks få deltakerne til å tro at det var et ekte nødstilfelle. Retningslinjer kan tillate bedrag bare når ingen andre gjennomførbare alternativer er tilgjengelig og studiet har vitenskapelig eller anvendte fordeler som sterkt utveier de etiske kostnadene ved å bedre deltakerne. Når bedrag er brukt, derimot må den ekte meningen med forsøket forklares til deltakerne rett etter forsøket i en debrief Personvern og konfidensialitet De som tar del i forskning burde være i stand til å gjøre dette med tryggheten om at deres informasjon vil være privat. Dette betyr at dataene de gir ikke skal kunne assosieres med dem offentlig. Deres konfidensialitet skal være respektert. De skal ikke være indentifisert og deres data skal bli lagret forsiktig slik at ingen i fremtiden kan identifisere dem. En måte dette er gjort på er at deltakeren velger et akronym som blir brukt resten av studiet, dette kan f. eks være initialer. Initialer eller numre tillater forskere å gjøre dette uten å registrere deltakernes navn med dataen. Debriefing Debriefing er en veldig viktig del av forskning. Etter at deltakerne har fullført deres del i eksperimentet skal de få et dokument som forklarer bakgrunnen for forsøket. Debriefen hjelper også forskerne å finne ut om deltakerne har kommet til noe form for skade under forsøket. Debrief dokumentet kan bli erstattet av en forsiktig samtale med forskerne. En god debrief vil gi informasjon om hvor deltakerne kan dra for å få hjelp dersom de får noen negative følger av forsøket. Det ekte målet med en debrief er å returnere deltakerne til den samme tilstanden de var i før ekspertimentet. På dette stadiet er deltakere oppfordret til å stille spørsmål for å forsikre dem selv om noe som de kan være bekymret for eller nyskjerrig om. Etiske standarder i dyre forskning I en minoritet av eksperimentelle prosedyrer i psykologi, er dyr brukt som subjekter. Dette inkluderer forskning gjort i naturen og også i kontrollerte forhold. 95% av dyrene som er brukt er fugler og gnagere mens 5% er ikke menneskelige primater. Noen psykologer studerer dyr for å oppdage prinsipper som setter lys på menneskelig atferd, mens andre studerer dyr for å lære mer om andre arter. I medisinsk forskning utsetter noen studier dyr for tilstander som blir sett på som for farlige for mennesker. Dette er kontroversielt og noen mener at dyr ikke bør utsettes for forskning. Mange forskere mener at forsiktig forskning av dyr er viktig for vitenskapelig fremgang i psykologi Etiske retningslinjer krever at dyr blir behandlet på en human måte og at viktigheten av forsøket sterkt rettferdiggjør risikoene de er eksponert for. Denne beslutningen er derimot ikke lett å komme til og folk er ofte uenige. Før forskning på dyr kan bli utført må det vurderes og godtas av paneler som ofte inkluderer ikke-forskere. Forskning på dyr og og prosedyrene som er assosiert med det er debattert både innenfor og utenfor det psykologiske samfunnet. Psykologer er enig om at det er moralsk feil å utsette dyr for unødvendig lidelse. Mange er ikke enig med antivivisektionister som mener at dyr ikke bør utsettes for forskning. Motstandere viser til viktigheten av medisinske og psykologiske fordeler som har blitt mulig ved hjelp av forskning på dyr. Lover for å sikre dyrevelferd er forsiktig overvåket av grupper slik som the International Found for Animal Welfare (IFAW) Selv om forskning på dyr har gått ned de siste årene, er fortsatt de etiske spørsmålene til stede. Det som er mest motiverende er at dyrevelferd i forskning får den forsiktige oppmerksomheten den fortjener. Et godt poeng som ofte er oversett er at dyrevelferd er viktig for god forknisning. Dersom dyrene lever under dårlige forhold vil de mest sannsynlig ikke oppføre seg “normalt” og heller reflektere de dårlige forholdene de tilbringer livet i. Stresset de opplever kan påvirke oppførselen deres når de blir testet. Metoder for forskning Psykologer samler forskning for å finne ut mer om atferd og hva som forårsaker det. Den valgte forsøksmetoden varierer ut i fra problemet som blir studert, etterforskernes mål og etiske prinsipper Deskriptiv forskning: Registrere hendelser Deskriptiv forskning søker å indentifisere hvordan mennesker og dyr oppfører seg, spesielt i naturlige betingelser. Den kan gi viktig informasjon om mangfoldet av atferd, kan bli brukt til å teste hypoteser og kan gi ledetråder om potensielle årsak-virkning-forhold som senere kan bli testet eksperimentelt. Kaususstudier, naturlige observasjoner og spørreundersøkelser er vanlige deskripitive metoder. Kaususstudier Kaususstudie er en dybdealalyse av et individ, en gruppe eller en hendelse. Ved studere et kausus i stor detalj, håper forskere typisk sett på å oppdage prinsipper for atferd som gjelder for mennesker eller situasjoner generelt. En fordel med kaususstudie er at når et sjeldent fenomen dukker opp, gjør kaususstudier det mulig for forskere å studere det nærmere. En annen fordel er at et slikt studie kan utfordre gyldigheten til en kjent teori eller kjente psykologiske overbevisninger. Kanskje den største fordelen med et kaususstudie er at det kan bli en kilde for nye ideer som senere kan bli undersøkt av andre metoder. Et kjent kaususstudie er Phineas Gage som fikk en metallstand gjennom hodet og førte til stor fremgang innen nevrologi. Naturalistisk observasjon:Sjimpanser, bruk av verktøy og kulturell læring Naturalistisk observasjon er en metode hvor forskeren observerer atferd i naturlige omgivelser og forsøker å unngå å påvirke dem som blir observert. Naturlig observasjon brukes mye for å studere dyre atferd. Jane Goodall ble kjent for sine observasjoner av afrikanske sjimpanser i naturen. Goodall og andre forskere fant ut at sjimpanser viste atferd slik som å lage og bruke verktøy, noe som tidligere var tenkt at bare var innenfor menneskelig domene. Goodalls forsiktige og detaljerte observasjoner var viktig i å gjøre arbeidet hennes akseptert og tilgjengelig til et innledningsvis skeptisk samfunn. For evolusjons og kultur psykologer kan naturlig observasjon av atferd, slik som verktøy bruk, gi ledetråder om den menneskelige atferdens opprinnelse. Slik som i menneskelige kulturer, utviklet sjimpanser metoder for å bruke verktøy og det så ut til at de lærte dette videre til sine barn. Observasjoner slik som disse støtter opp synet på at mekanismene som menneskelige kulturer er basert på, slik som å videreformidle informasjon til neste generasjoner, kan ha en evolusjons basis. Naturlig observasjon kan gi en rik beskrivelse av atferd og er også brukt til å studere menneskelig atferd. Utviklingspsykologer studerer barn i naturlige forhold for å lære mer om deres samarbeid under lek, aggresjon og vennskap. Slik som i kaususstudier kan ikke naturlig observasjon gi en klar konklusjon om uformelle relasjoner mellom variabler. I den virkelige verden er det flere variabler som samtidig virker inn på atferd, og de kan ikke løses ut med denne forskningsmetoden. Det kan også være bias i måten forskerne tolker atferden de observerer. Til slutt må forskerne prøve å unngå å påvirke deltekerne som blir studert. Bare tilstedeværelsen til observatøren kan forstyrre et menneskes eller dyrs atferd, i hvert fall til å starte med. Etterhvert vil mennesker og andre dyr typisk sett tilpasse seg til å ignorere tilstedeværelsen. Denne tilpasningen kalles tilvenning. Denne informasjonen om at dyr tilvenner seg på denne måten er spesielt viktig innen utviklings psykologi fordi det viser seg at spedbarn viser lik atferd. Survey studie Survey studie er en metode som bruker spørreskjemaer eller intervjuer for å få informasjon fra mange mennesker. Et tverrsnittstudie er observerbare studier som analyserer data fra en populasjon på et spesifikt tidspunkt. To viktige konsepter i survey studier er populasjon og utvalg. Populasjon er hele den folkemengden vi ønsker å uttale oss om. Det er ofte upraktisk å studere en hel populasjon. derfor velges ofte heller et utvalg. Utvalg er den delmengden av populasjonen som survey-undersøkelsen gjennomføres blant. Det behøves et representativt utvalg for å trekke en korrekt konklusjon. Representativt utvalg er utvalg som nøyaktig representerer viktige egenskaper ved populasjonen. Et utvalg av 80% menn er ikke et representativt utvalg i en populasjon som består av 50% damer. Tilfeldig utvalg er ofte brukt for å få et representativt utvalg. I tilfeldig utvalg har hvert medlem av populasjonen like stor mulighet for å bli utvalgt. En vanlig variant av denne prosedyren, stratifisert utvelging, er å dele populasjonen inn i undergrupper slik som kjønn og etnisitet. En like stor prosentandel av gruppen som representerer populasjonen blir valgt ut med tilfeldig utvalg. Vi kan være selvsikre med et representativt utvalg at funnene kan representere hele populasjonen (men ikke helt sikker). Dette er den største fordelen ved survey studier. I kontrast kan urepresentativt utvalg gi et forvrengt resultat. Det er bedre å ha en liten representativ gruppe enn en stor urepresentativ en. I vitenskapelig forskning, er undersøkelser en effektiv metode for å samle en stor mengde informasjon om menneskers meninger, tro, livsstil, osv, men det er også ulemper med undersøkelser. For det første kan ikke undersøkelsesdata trekke konklusjoner om årsak og effekt. For det andre er undersøkelser avhengig av deltakernes selv-rapportering som kan være forvrengt av faktorer slik som sosial ønskelighets tilbøyelighet, intervjuer bias og folks ukorrekte oppfatning av egen atferd. For det tredje kan urepresentativt utvalg gi feil generalisering av hvordan en hel populasjon hadde reagert. Til sist så kan noen ganger selv undersøkelser som representativt utvalg inkludere et utvalg som ikke er representativt for populasjonen. Dette skjer derimot ofte færre ganger enn 5%. Korrelasjonsforskning: Måle assosiasjoner mellom eventer Spørsmål slik som “er rikdom relatert til lykke?” spør om sammenhengen mellom naturlig forekommende hendelser eller variabler. For å undersøke slike forhold utfører forskere typisk sett korrelasjonsforskning. Korrelasjonsforskning er forskning som måler to eller flere variabler og undersøker hvor vidt de er statistisk korrelert. Korrelasjonsforskning i sin enkleste form har tre komponenter: 1. Forskerne måler en variabel (X) som f. eks folks alder 2. Forskerne målen en annen variabel (Y) f. eks vekt 3. Forskerne fastsetter om variabel X og Y er statistisk relatert Korrelasjon og årsakssammenheng Korrelasjonsforskning tillater oss ikke å trekke klare konklusjoner om årsak. I korrelasjonsforskning må man ta i betraktning at det er en mulighet for at variabel X forårsaker variabel Y, at Y forårsaker X eller at begge påvirker hverandre. Dette kalles bidireksjonal problem. For det andre kan en variabel være kunstig eller ikke genuin (som følelsen av å føle seg vell). Det kan også hende at ingen av variablene har en årsaksvirkning på den andre. En tredje variabel Z kan være årsaken til at variablene faktisk korrelerer. På overflaten kan det se ut til at to variabler korrelerer, f. eks følelsen av å føle seg vell og tid brukt ute, mens det i realiteten kan være kun på grunn av Z, f. eks (personlighetstype). Dette problemet kalles tredje-variabel problemet. Z er ansvarlig for det som ser ut som et forhold mellom X og Y. Vi kan dermed ikke dra årsakssammenheng konklusjoner med korrelasjons data. Korrelasjonskoeffisienten Korrelasjonkoeffisient er en statistikk som viser styrken og retningen på en relasjon mellom to variabler, verdien kan variere fra +1 og -1. Generelt sett kan vi kun utføre korrelasjoner dersom vi har numeriske mål på to eller flere variabler fra flere individer. Variabler kan være korrelert enten positivt eller negativt. en positiv korrelasjon er en relasjon mellom to variabler der høyere skårer på en variabel er assosiert med høyere skårer på den andre variabelen. For eksempel er sosiale relasjoner og glede en positiv korrelasjon. Mer tilfredsstillende sosiale forhold er assosiert med høyere level av glede. En negativ korrelasjon er en relasjon mellom to variabler der høyere skår på en variabel er assosiert med lavere skår på den andre. Et eksempel på dette er studenters level av angst for en prøve og prestasjonen på prøven. Studenter med høyere level av angst hadde dårlige prestasjoner på prøven. Korrelasjonskoeffisiens varierer mellom +1 og -1. Jo nærmere 1 eller -1 de er desto sterkere er korrelasjonen. Vi kan diskutere dette som signifikans. Vi velger levelet av signifikansen vi vil akseptere. I psykologien er dette som oftest 0,05 eller 0,01hvis vi er veldig strenge. Plussen eller minusen forteller retningen til korrelasjonen. Verdien av korrelasjonen forteller deg hvor sterk korrrelasjonen er. Desto nærmere -.1 eller.1 korrelasjonen er, desto sterkere er den. Korrelasjonskoeffisient kan bli vist i spredningskartlegging. Her er hver skåre på variabel X og variabel Y angitt som et enkelt punkt. Korrelasjon som et grunnlag for prediksjon Selv om ikke korrelasjonsstudier kan konkludere med årsak-virkning, har det andre fordeler. - Korrelasjonsstudier kan hjelpe å etablere om relasjoner funnet i laboratoriet kan generaliseres til omverden. f. eks være på mobilen i en kjøre simulator og krasjing. - Korrelasjonsstudier kan bli samlet før eksperimenter for å oppdage assosiasjoner som kan blir studert i labratoriske forhold. - For praktiske og etiske årsaker er det noen spørsmål som ikke kan bli studert ved eksperimenter og det kan da bli undersøkt ved hjelp av korrelasjon - En annen fordel er at korrelasjons data kan hjelpe oss å lage predikasjoner. Hvis to variabler er korrelert, enten positivt eller negativt, kan det å vite skåren til en variabel hjelpe oss å finne ut skåren av en annen variabel. Eksperimenter: Undersøke årsak og effekt I motsetning til deskriptive og korrelasjons metoder, er eksperimenter et mektig verktøy for å undersøke årsak-virkning relasjoner, og er nøye kontrollerte forsøk i det som kan beskrives som en klinisk setting. Et eksperiment har tre viktige egenskaper. Det er en forskningsmetode hvor forskeren manipulerer en eller flere uavhengige variabler under kontrollerte betingelser og måler i hvilken grad manipulasjonen endrer den avhengige variabelen. Forskerne prøver også å kontrollere andre faktorer som kan påvirke utfallet til forsøket slik som f. eks lys Uavhengige og anhengige variabler Begrepet avhengig variabel referer til den faktoren som er målt av forskeren og kan bli påvirket av den uavhengige variabelen. En uavhengig variabel er faktoren som blir manipulert av forskeren. En lett måte å ha en klar forståelse av forskjellen er å huske at den avhengige variabelen er avhengig av den uavhengige variabelen. Det er også viktig å definere variablene operasjonelt. En operasjonell definisjon vil si å definere et begrep eller en variabel ved hjelp av de spesielle fremgangsmåtene som skal til for å måle den. Det vil si at det er viktig å snevre inn betydningen til variabelen. Istedenfor å si at en variabel bare er lyd, kan man snevre det inn ved å si lyden fra trafikk. Experimental og kontroll grupper Begrepene eksperimental grupper og kontroll grupper er ofte brukt når eksperimenter diskuteres. En eksperimentgruppe er den gruppen i et eksperiment som får behandling eller blir utsatt for endret nivå på den uavhengige variabelen. En kontrollgruppe er gruppen i eksempimentell forskning som enten ikke eksponeres for behandling eller ikke påvirkes av den uavhengige variabelen. Meningen med en kontrollgrupper å gi en standard av atferd som eksperimentgruppen kan bli sammenlignet med. For eksempel kan en kontrollgruppe være gruppen som ikke blir utsatt for lyd før en prøve, mens eksperimentgruppen blir utsatt for lyd før en prøve. Eksperimenter inkluderer ofte flere ulike eksperimentgrupper, f. eks grupper som blir eksponert for ulike nivåer av støy. Det vil fortsatt være en kontrollgruppe. Det er derimot noen eksperimenter som ikke krever en kontrollgruppe slik som smaks eksperimenter. To vanlige måter å designe et eksperiment En vanlig måte å designe et eksperiment på er å ha ulike deltakere i hver av tilstandene. For å komme til en meningsfull konklusjon må deltakerne i hver av gruppene være tilsvarende hverandre. F.eks i et studie hvor de som hører støy mens de øver til en prøve gjør det dårligere enn de som ikke har støy, kan det hende at de som er i gruppen med støy gjennomsnittlig er f. eks dårligere lesere. Da kan det ha vært andre faktorer som forårsaker resultatet. For å addressere dette problemer bruker forskere typisk sett tilfeldig plassering. Tilfeldig plassering er en prosedyre der hver av deltakerne har samme sannsynlighet for å havne i en av gruppene i et eksperiment. Tilfeldig plassering blir brukt for å gjevne ut ulikhetene på tvers av de ulike forholdene i eksperimentet. Det øker tilliten til at deltakerne i de ulike gruppene er stort sett tilsvarende på starten av et eksperiment. En annen måte å designe et eksperiment på er å utsette alle deltakerne for alle betingelsene. Men denne metoden har noen problemer. For det første vil det f. eks gi lite mening at en deltaker f. eks skal lese den samme teksten og ta den samme prøven flere ganger i ulike forhold. Da hadde man måttet utvikle en like vanskelig tekst og prøve. Det kan også være et problem at deltakere må gjennom flere tester fordi de kan bli f. eks slitne og dermed prestere dårligere på test nr 2 pga det. For å unngå dette problemet bruker forskere avbalansering. Avbalansering er en metode som brukes der hver av deltakerne deltar i alle betingelsene. Rekkefølgen av betingelsene endres for ulike deltakere slik at ingen betingelse får en rekkefølge fordel sammenliknet med de andre betingelsene. Manipulasjon av en uavhengig variabel: effekter av miljøstimulering på hjerneutvikling På et sykehus blir en baby som ble født for tidlig, forsiktig strøket på av en massasje terapist flere ganger om dagen. Grunnen for dette stammer fra et forsøk gjort av Mark Rosenzweig og hans medarbeidere. De manipulerte graden av miljøstimulering spedbarnsrotter ble eksponert for. Den uavhengige variablen - miljø stimuli- ble operasjonelt definert ved å lage to betingelser: en eksperimentgruppe som levde i stimulerende miljøer med leker og andre bayrotter som de kunne være med, og en kontrollgruppe hvor rottene levde alene i standard bur. Etter noen måneder ble den avhengige variabelen - hjerneutvikling - målt. Hjerneutvikling var operasjonelt definert ved flere mål som vekten av hjernen, og konsentrasjonen av hjernekjemikalier involvert i læring. Rottene som vokste opp i stimulerende miljøer var overordnede på alle målinger og hadde bedre prestasjon på læringsoppgaver enn kontrollgruppen. Den psykiske stimulasjonen og miljøet en rotte vokser opp i kan ha en påvirkning for langtids utviklingen og atferd. Disse bevisene kan bli overført til en voksende menneskekropp hvor forskning viser at berøringsmassasje sterkt kan påvirke et barns utvikling og forbedrer babyens helse. kvantitativ og kvalitativ forskning I kvantitativ forskning er måling av variabler gjort med et representativt utvalg fra populasjonen. i kvalitativ forskning derimot kan det plukkes ut et utvalg fra en populasjon som er fra en spesiell gruppe i stedet for et tilfeldig utvalg. Kvalitativ forskning er mer utforskende, og prøver å grave frem mønstre som kan forklare årsaken til hvorfor en beslutning ble gjort. Kvantitativ forskning kan bli beskrevet som mer konkluderende ved at avgjørelser om årsak- virkning er gjort oftere. Kvalitativ forsking kan involvere analyse av ord, bilder eller objekter. Kvantitativ forskning involverer analyser av tall. I kvalitativ forskning har forskerne en ide om hva de prøver å finne ut, men kommentarene i intervjuer kan være en overraskelse. I kvantitativ forskning vet forskerne akkurat hva de prøver å finne ut og er forsiktige for å ikke ødelegge forholdet mellom variablene. I kvalitativ forskning derimot er meningene til deltakerne svært viktig. Det er flere ulike måter kvalitativ forskning kan bli gjennomført på. Både ved spørreskjemaer, intervjuer og analyser av videoer og bilder. I kvalitativ forskning er forskerne en intergrert del av analyse-prosessen. De bestemmer hvordan dataen skal bli samlet inn, hvordan metoden er satt opp og de selv analyserer daten. De må være så objektive som mulig, og dette kan være vanskelig. Kombinerte metoder (Mixed-method design) Kombinerte metoder innebærer å integrere både kvantitative og kvalitative data. Grunnen bak denne tilnærmelsen er at ved å kombinere kvalitative og kantitative metoder vil man få en mer komplett forståelse for forskningstemaet enn ved å bruke en tilnærmelse alene. Trusler til validiteten av forskning I eksperimenter er det viktig å unngå feil som kan lede til feile konklusjoner. Indre validitet representerer til hvilken grad et eksperiment fører til kausale konklusjoner (konklusjoner om årsak-virkning), indre validitet er høy når det ikke er noen mulig tredjevariabel. I forsøket til Darley og Latané var det høy indre validitet fordi det ikke var noen mulig tredjevariabel. Dersom et forsøk derimot har klare feil har forsøket lav indre validitet. Forstyrrende variabler Forstyrrende variabler er når den uavhengige variabelen er sammenflettet eller blandet med en annen ikke kontrollert variabel som gjør at vi ikke kan si hvilke av variablene som påvirker den avhengige variabelen. Et eksempel på dette kan være et forsøk som skal måle om klassisk, rock eller country musikk er mest avslappenede, men forskeren setter ulik lyd på de ulike sjangrene. Da er det ikke mulig å fastsette en årsak-virkning konklusjon fordi man ikke kan si hvilke av variabelene som påvirker den avhengige variabelen. Her er musikk volumet den forstyrrende variabelen. Forstyrrende variabler er hovedårsaken til at kausale konklusjoner ikke kan bli dratt i korrelasjonsforsking. Tredjevariabel problemet er da en annen type av forstyrrende variabel. Krav karakteristika I ukjente situasjoner er det naturlig for oss å se etter hint om hvordan det er forventet at vi oppfører oss. Krav karakteristika er en feilkilde i et eksperiment der deltakernen får en mistanke om hva som er forventet av dem og som påvirker atferden deres og dermed resultatene. Dette kan skade eksperimentets indre validitet fordi det kan forvrenge deltakernes ekte responser. De fleste ønsker å være gode deltakere og vil dermed oppføre seg slik de tenker forskerne ønsker. Erfarne forskere prøver å forutse krav karakteristika og designer studiet for å unngå dem. Placebo effekt I medisinsk forskning refererer begrepet Placebo (narrepille) til et innaktivt eller uvirksomt stoff. Begrunnelsen for å bruke placebo er at pasienters symptomer kan forbedre seg kun på grunn av forventningen om at de skal bli bedre på grunn av behandlingen. Dersom nesten like mange av de som fikk behandling og de som fikk placebo viser forbedring, har man bevis på placebo effekt. Placebo effekt er endring i atferd som opptrer som følge av forventning eller troen på at en får behandling. Placebo effekt minsker et forsøks indre validitet fordi det gir en alternativ forklaring på hvorfor responsene endres etter behandling. Forventningseffekt (EEES) Forskere har typisk sett en sterk forpliktelse til hypotesen de tester. I psykologi referer begrept forventningseffekt (EEEs) til finurlige og ikke planlagte måter eksperimentator påvirker deltakere til å bekrefte hans/hennes hypoteser. Forskere kan gjøre flere tiltak for å unngå forventningseffekt. Forskerne som samhandler med eller filmer responser er ofte ikke fortalt om hypotesen slik at de ikke har noen forventninger om hvordan deltakerne kommer til å oppføre seg. Dobbelt-blindt prosedyren er en fremgangsmåte der både deltakeren og de som gjennomfører eksperimentet er ukjent med hvilke forskningsbetingelser deltakerne er underlagt. Samtidig minimerer dette placebo effekt og forventningseffekt Replikasjon og generalisering av funn Om vi tar for oss forsøket med høy intern validitet om at studenter som leste i et stille rom hadde bedre prestasjon enn de som leste i et bråkete rom, kan vi stille spørsmålet om resultatene hadde vært like med andre deltakere som f. eks barn eller med andre oppgaver slik som sport prestasjon. Slike spørsmål fokuserer på ytre validitet. Ytre validitet handler om i hvilken grad en undersøkelse (eksperiment) kan generaliseres til andre personer, situasjoner og betingelser. Replikasjon For å fastsette ytre validitet må enten vi eller andre forskere replikere eksperimentet. Replikasjon er prosessen med å gjenta en undersøkelse for å avgjøre hvorvidt de originale resultatene kan oppnås på nytt. Dersom funnene er suksessfullt replikert øker det tilliten vår til konklusjonen i forsøket slik som f. eks at bråk påvirker læring. Selv om replikasjoner sjeldent er publisert, kan en mangel på replikasjon føre til dårligere tillit til funnene som forskerne har kommet frem til. Replikasjon er vanligvis gjort som en del av prosessen av å utvide funnene til et studie inn til et nytt område eller en større kontekst. Replikasjon i relaterte områder er en del av måten vi generaliserer arbeid. Studier som gjentatte ganger feiler i å replikere de originale funnene i tidligere studier, foreslår at tidlige studier var mangelfulle eller at funnene var et lykketreff. Analysere og tolke data Bruke statistikk til å beskrive data Beskrivende statistikk er statistikk som oppsummerer og beskriver et sett med rådata. Mål av sentral tendens Modus er statistikk (tall) som representerer den hyppigste skåren i en fordeling (datamengde). Et annet mål av sentral tendens er median. Median i en datamengde, er det punktet (tallet) som deler fordelingen i to halvparter når skårene er ordnet fra lavest til høyest verdi.. Et tredje mål av sentral tendens er gjennomsnittsverdi/Middelverdi. Gjennomsnittsverdi er Tall som representerer det aritmetiske gjennomsnittet til en mengde skårer. Mål av variasjon Rang (spennvidde) er statistikk (tall) som representerer forskjellen mellom høyeste og laveste skåre i en fordeling. Standaravvik er en annen måte å måle variasjon. Standaravvik er et mål på variasjon som tar hensyn til hvor stort avvik hver skåre har fra gjennomsnittet. Statistisk er det kvadratroten av variansen. Bruke statistikk for å lage slutninger Ved alle forsøk må man spørre om hva som er sjansen for at funnene var grunnet tilfeldigheter. Da brukes slutningsstatestikk. Slutningsstatistikk er sannsynlighetsbasert statistikk som forteller oss om hvor sikre vi kan være på å trekke konklusjoner om populasjonen basert på funn fra et utvalg. Slutningsstatistikk forteller forskerne om funnene deres er av statistisk signifikans. Statistisk signifikans er i forskning betegnelsen på sannsynligheten for at et funn ikke skyldes tilfeldigheter. I psykologisk forskning er det vanlig å si at et resultat er statistisk signifikant dersom det kunne oppstått grunnet sjanse alene sjeldnere enn 5 ganger på 100 forsøk. Metaanalyse: Kombinere resultatene av mange studier Metaanalyse er en statistisk fremgang for å kombinere resultatene fra ulike studier som undersøker samme emne (samme vriabler). En metaanalyse vil fortelle forskere om retningen og den statistiske styrken av relasjonen mellom to variabler. Det er viktig å huske at metaanalyser kun baserer seg på publisert arbeid og kan dermed mangle data som kunne ha påvirket konklusjonen av analysen. KAP 3: Evolusjon, gener, miljø og atferd Hjernen mennesker har i dag har ikke alltid vært så stor. Vår arts hjerne har gått gjennom en dramatisk vekst og ingen andre arter har gjennomgått en så rask utvidelse i hjernestørrelse. Omtrent halvparten av genene våre rettes mot hjerne struktur og funksjon Evolusjon ved naturlig seleksjon Evolusjon referer til endring som forekommer i en populasjon over tid i forekomst av bestemte gener og de egenskapene de produserer. Dette kan føre til formasjon av nye arter. I 1859 publiserte Charles Darwin “the origin of spiecies” hvor han la frem teorien om evolusjon. Den foreslo at livet på jorden hadde vært subjekt til en langsom, svært kraftfull prosess av endring. Darwin var ikke den første til å komme med ideen om evolusjon. Flere før Darwin hadde foreslått ideer om evolusjon, selv hans bestefar Erasmus Darwin. Darwin var derimot den første til å foreslå en levedyktig mekanisme som biologisk evolusjon kunne ta plass. Han kalte denne mekanismen naturlig seleksjon Naturlig utvalg Naturlig seleksjon er evolusjonsprosessen der karakteristika som øker sannsynligheten for overlevelse og reproduksjon bevares i gen-materialet og på den måten blir vanligere over tid. Naturlig utvalg referer til seleksjonsprosessen der de beste tilpassede individene i større grad enn gjennomsnittsindividene får videreført sine egenskaper til neste generasjon. Alle individer innenfor en art har biologiske forskjeller. En av disse forskjellene kan føre til at individet er mer tilpasset miljøet og øke sjansen for overlevelse og reproduksjon. Naturlig seleksjon påvirker både fysiske trekk som mengden av pels, men også atferdstrekk. Man kan f. eks se stor forskjell på atferden til hunder og ulver selv når de har blitt oppdratt i samme miljø. ved naturlig seleksjon dukker det et spørsmål opp om hvordan nye trekk dukker opp i en populasjon. Svar på dette kom fra Gregor Mendel, en østerriksk munk og faren til moderne genetikk. Svaret ligger i genetisk mutasjon. Mutasjoner er tilfeldige hendelser eller ulykker under genetisk reproduksjon som forekommer under delingen av en celle. Dersom mutasjonen oppstår i en celle som blir et egg eller sperm, vil de endrede genene bli overført til avkommet. Den genetiske variasjonen mutasjon er ansvarlig for som gjør evolusjon mulig. Mendelian genetics Mendel fant ut av lovene til arv ved å dirigere elegante eksperimenter på erteplanter. I en serie av eksperimenter kontrollerte Mendel en kunstig fertilisering av erteplanter med todelt karakteristikk og registrerte forsiktig trekkene til avkommene. Erteplanten Mendel valgte produserte enten bare grønne erte, bare gule, eller en miks. Han foreslo at siden de kryssbefruktede plantene kun produserte gule erter, var gul et dominant trekk, mens grønn var resessiv. Siden de ertene som var avkom av den gule produserte både gule og grønne erter, foreslo Mendel at genen våre kommer i dobbel form hvor hver av dem er kalt et allel. Kombinasjonen av disse allelene kommer til uttrykk i fenotypen. Dominalt allel skrives med stor bokstav, ressesiv skrives med liten. Fenylketonuri Fenylketonuri eller PKU er assosiert med forsinket utvikling og alvorlige lærings vanskeligheter. En norsk biokjemiker Ivar Følling, oppdaget i 1930 at PKU er grunnet en manglende evne til å metabolisere den essensielle aminosyren fenylanin. Fenylketonuri er en sykdom som arves. For å få denne sykdommen kreves det at man nedarver to recessive alleler. Dermed er foreldrene til barn med sykdommen bærere, men uttrykker ikke sykdommen selv. Dersom en forelder har to dominante alleler og den andre har en dominant og et recessivt allel har barnet en 50% sjanse til å bli en bærer av sykdommen. Hvis begge foreldrene er bærere har barnet en 25% sjanse for å få fenylketonuri. Huntingtons sykdom Huntingtonssykdom er en dominant arvelig, degenerativ hjernesykdom som viser seg ved ufrivillige bevegelser og uhelbredelig demens. Sykdommen ytrer seg som oftest ikke før senere i livet. Dermed kan mange allerede ha fått barn når de skjønner at de har sykdommen. Dersom forelderen hadde en heterozygot genotype vil barna ha en 50% sjanse for å få sykdommen. Selv om det er liten sannsynlighet for det, kan to med Huntingtons sykdom få barn (to med Hh) og det er da er 75% sjanse for at barnet får sykdommen. Det er da 50% sjanse for at barnet får et recessivt og et dominant allel og en 25% sjanse for at det får to dominante alleler. Det er da også 25% sjangs for to recessive alleler og barnet vil da ikke få sykdommen. Monogene og polygene effekter Sykdommer eller trekk som er basert på påvirkningen av et gen kalles monogen arv. Som oftest er det derimot flere ulike gener som kombinerer påvirkningen deres for å danne en fenotype. Dette er kjent som polygen overføring. Polygen overføring er gener som arbeider sammen for å skape en bestemt fenotypisk karakteristikk. Vi skiller mellom genotype og fenotype. Genotype er den komplette genetiske koden til individet. Fenotype er de observerbare egenskapene som skyldes ens genetiske utrustning. Polygen overføring forstørrer nummeret av mulige variasjoner av trekk som kan oppstå. Mesteparten av trekkene som psykologien er interessert i, slik som intelligens og personlighet er nok polygensk overførbare. Eugenikk Det er en farlig side ved feilanvendelsen av prinsippene til naturlig seleksjon. Francis Galton for eksempel, en tidligere psykolog og statistiker på 1800-tallet, sa for eksempel at mange av trekkene som hadde hatt en funksjon og bruk i fortiden ikke lenger var nødvendige i moderne VIctorian England. Han kom med begreper eugenikk for å beskrive en praksis av å forbedre den menneskelige rasen ved å oppfordre til `ønskelige` menneskelige trekk gjennom selektiv avl. De som hadde de ønskelige trekkene burde bli oppfordret til å få barn og de som ikke hadde det burde ikke få barn. Eugenikk plasserer en ufortjent moralsk verdi på evolusjonær tilpasning. Tilpasning vil si biologiske og atferdsmessige endringer som tillater organismen å mestre tilbakevendende overlevelsesutfordringer og på denne måten øke reproduksjonsevnen. Gener og kromosomer Gener er biologiske arveegenskaper lokalisert i kromosomet. Hvert gen inneholder oppskriften på produksjonen til et protein. Gener koder dermed for produksjonen av proteiner. Proteiner kan ha mange ulike former og funksjoner og de ligger bak hver kroppslig struktur og kjemisk prosess. DNA er viklet sammen i kromosomer. Kromosomer er tett kveilede fibre av deoksyribonukleinsyre (DNA) og protein som inneholder genene. Disse er funnet i cellens cellekjerne. Kromosom tar form som en singel stang frem til de kopierer seg selv rett før celledeling. Histon proteiner er små strukturer som string DNAet vikler seg rundt. Kromosomene kommer i par. Alle somatiske celler (alle cellene i kroppen unntatt kjønscellene) inneholder et diploid antall av kromosomer, altså inneholder det to komplette sett med kromosomer (et fra far og et fra mor). Mennesker har 46 kromosomer og dermed 23 par. Kjønnsceller inneholder et haploid nummer av kromosomer. Det vil si at de bare inneholder et kromosom fra hvert par som kommer fra foreldrene, altså inneholder de 23 kromosomer. Når det menneskelige egget og spermen kombineres får det befruktede egget, eller zygoten 46 kromosomer. kromosomer er laget av nukleinsyre og proteiner. Proteiner er mye mer variert enn nukleinsyrene. Det er molekyler laget av kjeder av rundt 100 aminosyrer. Rekkefølgen av aminosyrer bestemmer hvilket protein det er. Det er 20 ulike aminosyrer. Dermed er det mange mulige kombinasjoner. DNA er strukturert som en dobbelhelix. Denne ser ut som en tvistet stige og skinnene til stigen er bygget opp av alternativt sukker og fosfat molekyler. Trinnen er laget av par av fire kjemikalier eller nitrogenbaser kalt adenin (A), cytocin ( C ), guanin (G) og tymin (T). A er alltid med T og G med C. DNA gjør det mulig med veldig nøyaktig kopiering. Under replikasjonen splitter DNA seg på midten og hver av halvdelene kan bli brukt som mal for å rekonstruere det hele igjen. Når stigen er splittet vil fritt flytende nukleotider ( nitrogenbase, fosfat og sukkermolekyl) i cellen tiltrekkes til komplimentære åpne baser på DNA-strengen. 99,9% av baseparene er like i alle mennesker, og den lille andelen som varierer står for våre nedarvede forskjeller. DNA transkripsjonen begynner i cellekjernen. En seksjon av DNA åpner seg og eksponerer nitrogen basene til genet, som så gjennom en serie av molekylære interaksjoner blir transkribert til proteiner. Siden gener hovedsakelig koder for proteiner, er det ikke riktig å si at det er et gen for en spesifikk fenotype. Arvelige atferdadopsjoner En måte å teste om atferd eller egenskaper er medfødt er ved å ta fra en organisme muligheten til å lære fra miljøet og dermed teste om den viser samme atferd uansett. Behaviorismen dominerte psykologien fra tidlig 1900-tallet til 1960-tallet. Etologi (atferdsbiologi) Etologer fokuserer på dyrs atferd i dens naturlige miljø, og i motsetning til behaviorismens syn å se på en organisme som et blankt lerret, mente etologer at hver art kommer inn i verden biologisk forberedt på å oppføre seg på en spesifikk måte. At de dermed har arvelig atferdsadopsjon (atferdstilpasning), altså egenskaper de er født med som fremmer deres sjanse for overlevelse og reproduksjon suksess. Et eksempel på dette kan vises med fiskemåker. Ny klekkede fiskemåker hakker på den røde flekken på morens nebb for å få mat. Niko Tinbergen mistenkte at fugleungene kom til verden med et fiksert handlingsmønster, en ikke-lært respons som utløses automatisk ved en enkel (utløser) stimulus. Dette handlingsmønsteret mente han var trigget av frigjørende stimuli, altså ytre stimuli som trigger fiksert handlingsmønster. Tinbergen kom frem til at fiskemåke unger kommer til verden med en disposisjon til å reagere på spesifikk stimuli uten å trenge å lære det. Etter etologisk forskning fortsatte ble det mer klart at selv rigid oppførsel slik som fiksert handlingsmønster er subjekt for forbedring ved læring. F. eks fant Hallman ut at eldre fiskemåke unger lærte hvordan en voksen så ut og innen kort tid ville de ikke hakke på livløse objekter med mindre det så ut som en voksen måke Atferdsgenetikk Atferdsgenetikk er et felt innenfor psykologisk forskning som er dedikert til å undersøke hvordan genetiske og atferdsmessige faktorer samhandler i løpet av utviklingen for å påvirke atferd. Atferdsgenetikkere prøver å fastslå den relative påvirkningen av genetiske faktorer for å kunne forklare individuelle forskjeller i atferd. Genetisk likhet kan bli uttrykket på ulike måter. Man kan f. eks ta en lik seksjon av DNA hos ulike mennesker og kalkulere graden av likhet mellom baseparene. Vi deler ca 99,9% av genene våre med andre mennesker. En annen måte å uttrykke genetiske likheter er å se på graden av genetisk likhet innen delen av genomet som varierer hos mennesker. Dette blir referert til som graden av slektskap. Grad av slektskap er andelen av gener vi arver med direkte felles avstamming. Grad av slektskap refererer til andelen av genetisk likhet som er et resultat av direkte arv, ikke genetisk likhet av hele genomet. Felles og ikke-felles miljøer Å måle eller estimere effekten miljø har på egenskaper er viktig hvis vi skal rive dette vekk fra effekten gener har på egenskaper. Når vi finner ut om et genetisk bidrag til en egenskap, må vi huske at miljø messige påvirkninger ofte er større. En måte vi kan rive vekk noen av de miljømessige bidragene på atferd og psykologiske egenskaper er via tvillingstudier. Tvillinger har ofte felles miljø. Felles miljø vil si at de har miljøbetingelser som deles av en familie eller annen sosial gruppe over tid. Men tvillinger har også opplevelser som er unike for dem. Disse opplevelsene beskrives som ikke-delt miljø. Selv tvillinger som bor i det samme hjemmet har egne opplevelser slik som forhold til foreldrene. Typer studier i atferd genetikk Enhetene i den genetiske koden (DNA) som varierer kalles enkeltnukleotidpolymorfismer (SNP), dvs en type genetisk variasjon grunnet punktmutasjon. En metode som er brukt for å forstå DNA er gjennomfattende assosiasjonsstudier (GWA). Gjennomfattede assosiasjonsstudier (GWA) er studier som skanner hele genomet til mange individer for å indentifisere genetiske markører for atferdstrekk og sykdom. Gjennomfattende assosiasjonsstudier (GWA) Forskere prøvde å indentifisere hvilke gener som var ansvarlige for spesifikke psykologiske egenskaper og atferd. Det som var nødvendig var en tilnærming hvor hele genomet var innsamlet for å identifisere et stort antall assosiasjoner mellom gener og atferd. Et studie som kunne se etter assosiasjoner mellom gener og psykologiske trekk i hele genomet var en gen chip.Gen chipper tillater forskere å identifisere variasjoner av et bredt utvalg spesielle SNP's (enkeltnukleotidpolymorfisme) fra en enkelt person. Det er ingen gen chipper som kan ta prøver av alle SNPene i det menneskelige genomet, men de kan ta prøve av nesten 1 mill SNPer. GWA studier bruker gen chipper til å søke etter assosiasjoner mellom SNPer og psykologiske egenskaper. Det viktigste til å komme fra GWA studier er at nesten all genetisk påvirkning på psykologiske egenskaper kan forklares av et stort antall SNPer som viser en veldig liten, men signifikant assosiasjon til egenskaper. Polygen poengsum er den summerte effekten av flere enkeltnukleotidpolymorfismer (SNP´s) på en spesifikk egenskap. Adopsjon og tvillingstudier Mange studier har vist at jo mer lik man er genetisk sett, jo høyere sannsynlighet er det at dere er like psykologisk, selv om levelet av likhet varierer ut ifra egenskapen det er snakk om. En gruppe forskningsmetoder som er brukt til å estimere påvirkningen av genetiske faktorer er adopsjonsstudier. Adopsjonsstudier er en forskningsmetode i atferdsgenetikk der adopterte personer sammenliknes med både deres biologiske foreldre og adopsjonsforeldre i et forsøk på å avgjøre betydningen av genetisk arv. I noen adoptivstudier blir mennesker som ble adoptert tidlig i livet sammenlignet i forhold til noen egenskaper til adoptiv foreldre og de biologiske foreldrene. Dersom en adoptert person er mer lik sin biologiske forelder når det kommer til en egenskap, kan det tyde på at den egenskapen har en genetisk innflytelse. Motsatt, kunne det tydet på en miljømessig innflytelse. Tvillingstudier er en mektig teknikk i atferdsgenetikk. Tvillingstudier sammenligner egenskaper og likheten hos identiske og toeggede tvillinger. Vi kan sammenligne konkordans rate, altså sannsynligheten for at to individer med delte gener vil dele en spesiell egenskap til samme grad. Dersom tvillinger blir oppdratt sammen og de eneggede tvillingene er mer like hverandre enn de toeggede tvillingene, er det sannsynlig at en genetisk faktor er involvert. Men tvillinger kan bli behandlet annerledes ut i fra hvilke type tvilling de er, og tvillingstudier kan dermed overestimere arvingen av atferd eller psykologiske egenskaper. En annen metode i atferdsgenetikk som gjør det mulig for forskere å beregne arvelighet uten å gjøre antakelser om likt miljø er å kombinere tvilling og adopsjonsstudier. Forskere har funnet og sammelignet eneggede og toeggede tvillinger som ble separert tidlig i livet og oppdratt i ulike miljøer. Mange psykologiske egenskaper, inkludert intelligens, psykologiske trekk og visse psykologiske lidelser, har et noterbart genetisk bidrag. Adopterte barn er typisk sett likere sine biologiske foreldre enn sine adoptivforeldre når det kommer til disse egenskapene, og eneggede tvillinger er likere enn toeggede tvillinger selv om de er oppdratt i ulike miljøer. På den andre siden er identiske tvillinger som er oppdratt sammen likere når det kommer til visse egenskaper enn de som ble oppdratt fra hverandre, noe som indikerer at miljøet også utgjør en forskjell. Arvelighet: estimering av genetisk påvirkning Arvelighetskoeffisiens estimerer i hvilken grad forskjellene eller variasjonene i en spesifikk fenotypisk egenskap i en gruppe mennesker kan bli knyttet til forskjellene i genene deres. Arvelighet gjelder kun forskjeller innen den spesifikke gruppen som blir testet og estimering kan og vil variere avhengig av hvilken gruppe som blir testet. Dersom en egenskap har arvelighetskoeffisiens er på.60 vil det si at.40 del av variasjonen innenfor gruppen skyldes miljøet de utvikler seg i. Atferdsgenetikkere arbeider under antakelsen om at gener og miljø opererer som et integrert system. Genuttrykk påvirkes kontinuerlig av miljø. Gener kan ha en påvirkning på psykologiske lidelser. f. eks kan man være født med en disposisjon for å utvikle depresjon. Gener, miljø og intelligens Intelligens er evnen til å planlegge, begrunne, løse problemer og lære fra erfaring. Arvelighet av intelligens Dersom vi ser på korrelasjon mellom skåren identiske tvillinger fikk på en IQ test er den høyere enn andre korrelasjoner som f. eks toeggede tvillinger. Korrelasjonen mellom eneggede tvillinger oppdratt fra hverandre var nesten like høy som de som var oppdratt sammen. Dette er et viktig argument for viktigheten av genetiske faktorer når det kommer til intelligens. Desto mer gener folk har like, jo likere pleier IQen deres å være. Gener spiller derfor en signifikant rolle i intelligens. Det er derimot ikke et intelligens gen, intelligens slik som nesten alle atferds trekk er polygensk. Miljøet bestemmer Fordi atferdsgenetiske studier viser at genotypen står for 50-70% av IQ variasjonen blant individene i studiet, ser man også klart at miljømessige faktorer også medvirker til intelligens. Delt familiemiljø Når man ser på korrelasjon av intelligens, har søsken som er oppdratt sammen høyere korrelasjon enn de som var oppdratt fra hverandre. Det gjelder både tvillinger og søskenpar. Alt i alt ser det ut som at mellom en fjerdedel og en tredjedel av de individuelle forskjellene funnet i disse gruppene kan være grunnet delt familiemiljø. Miljøberikelse og deprevasjon Barn som blir fjernet fra utsatte miljøer og plassert i mer sosiaøkonomiske velstående adoptivhjem viser ofte en gradvis økning i mål av intelligens. Skårer på generell intelligens tester korrelerer rundt.40 med sosioøkonomisk status av familien barnet er oppdratt i. Utdanningserfaringer Utdanningserfaringer eller ikke delte miljø faktorer kan også ha en signifikant påvirkning på intelligens. Mange studier viser at skoleoppmøte har en positiv påvirkning på intelligens. Gener, miljø og personlighet Atferdsgenetiske studier på personlighet har undersøkt genetisk og miljømessig påvirkning på relativt brede personlighetstrekk. En fremtredende personlighetsteori kalles femfaktormodellen. Fem faktor teoretikere mener at individuelle forskjeller i personlighet kan forklares ved variasjon i fem brede personlighetstrekk kalt de store fem: (1) ekstroversjon-innadventhet (sosial, utadvendt, eventyrsøkende, spontan vs stille, reservert, skjermet) (2) medmenneskelighet eller omgjengelighet (sammarbeidene, hjelpsom, god natur vs antagonistisk, ikke samarbeidene og mistenksom) (3) Planmessighet (ansvarlig, målrettet, selvstendig vs uselvstendig, uforsiktig) (4) nevrotisisme (bekymret og bekymrende vs sikker og rolig) (5) åpenhet (fantasifull og setistisk sensitiv vs ureflektert og ikke fantasifull) GWA studier har begynt å indentifisere gener som er assosiert med de store fem trekkene. Det er funnet SNPer som er assosiert med noen av trekkene. Familie studier har også blitt gjennomført for å undersøke genetiske og miljømessige bidrag på personlighetstrekk. Disse resultatene indikerer at mellom 35 og 55% av personlighets variasjoner blant folk inkludert i disse studiene kan skyldes genotypiske forskjeller. Genetiske faktorer står for en signifikant andel av personlighets variasjon. Miljø og personlighetsutvikling Tvillinger som ble oppdratt sammen og fra hverandre viste ingen ulikhet i deres grad av personlighetslikhet. Barn som er oppdratt i samme hjem er like ulike som to tilfeldige barn fra populasjonen. I motsetning til at delt miljø ikke har en innvirkning på personlighet, viser det seg at ikke delt miljø, altså det individuelle unike miljøet, som står for betydelig personlighets variasjon. Genetisk-miljømessig interaksjoner Gener produserer en rekkevidde av potensielle utfall. Konseptet av reaksjonsrekkevidde gir oss en nyttig forståelse for genetisk-miljø interaksjon. Reaksjonsrekkevidde for en genetisk påvirket egenskap er rekkevidden av muligheter - den øvre og nederste grensen - som den genetiske koden tillater. F eks kan vi si at en person er født med en rekkevidde for potensiell intelligens som har en øvre og nedre grense. Miljøet vil deretter bestemme hvor personen ender innen disse genetiske grensene. Studier viser at gener og sosial klasse miljø ser ut til å samhandle i bidraget til IQ. Det er høy sannsynlighet for at det er en genetisk reaksjonsrekkevidde for personlighetsfaktorer også, noe som vil si at det er biologiske grenser for hvor formbare en person kan være som respons av miljø faktorer. Gen-miljø korrelasjon I gen-miljø korrelasjon påvirker gener miljøet et individ vil oppleve. En måte gen-miljø korrelasjon skjer er ved passiv gen-miljø korrelasjon. passiv gen-miljø korrelasjon er en assosiasjon mellom barnets genetiske arv og miljøet de er oppdratt i. F eks et barn som har et høyt intellektuelt potensial kan utvikle mentale skills som faller på toppen av barnets reaksjonsrekkevidde dersom foreldrene legger til rette for et intelligent stimulerende miljø etter barnets interesser. Passiv fordi korrelasjonen ikke er et resultat av noe handling fra individet selv. En annen gen-miljø korrelasjon er stemningsfull gen-miljø korrelasjon. Stemningsfull gen-miljø korrelasjon er når et barns genetisk påvirkede atferd fremkaller en viss respons fra andre i deres miljø. F. eks vil et utadvent barn få en mer positiv reaksjon enn et sjenert og innadvent barn. Disse reaksjonene kan styrke deres genotypiske påvirkede tendenser. Miljøet kan enten støtte eller jobbe imot uttrykket av en persons genotype. Et veldig aktivt barn som har mye energi kan f. eks bli oppfordret til å være mer rolig. En tredje gen-miljø korrelasjon er aktiv gen-miljø korrelasjon. Aktiv gen-miljø korrelasjon er en assosiasjon mellom genotype og miljøet den genotypen fører barnet til å oppsøke. F. eks vil et barn med høy intelligens oppsøke et intellektuelt stimulerende miljø. Disse selvvalgte miljøene kan ha svært ulik påvirkning på videre utvikling. Genetisk manipulasjon og kontroll Teknologiske fremskritt har gjort det mulig for forskere å ikke bare kartlegge det menneskelige genomet men også å duplikere og modifisere strukturen av gener dem selv. I noen tilfeller kan gener fra en art bli skjøtet inn i DNAet til en nært slektet art. Hos mennesker har pax6 genet blitt identifisert til å være ansvarlig for øye utvikling. Dersom pax6 genet blir satt inn i siden til en frukt flue, utvikles det et øye der. Men ikke et menneskelig øye, et øye som er tilpasset fluen. Dette viser viktigheten til det biologiske miljøet et gen bor. Det fysiske miljøet et gen bor i, i tillegg til det sosiale miljøet til verten, kan ha en påvirkning på å endre molekulære strukturer som selv er ansvarlig for å regulere genuttrykk. Genmanipulasjon kan bli oppnådd blant annet ved at genterapi kan bli utviklet til å sette inn genalleller i celler for å kompensere for defekte. Evolusjon og menneskelig natur En av måtene vi har fått kunnskap om evolusjon, naturlig seleksjon og gener har vært gjennom evolusjonspsykologi. Evolusjonspsykologi er et voksende fagområde som prøver å forklare hvordan evolusjon har formet moderne menneskelig atferd. Til beste for genet I “artenes opprinnelse” foreslo Darwin at naturlig seleksjon ikke jobber for artens gode, men at det favoriserer biologiske trekk som øker muligheten for reproduktiv suksess for individet over hva som var best for arten. Et gen som førte til at lemen tok selvmord ved overpopulasjon for at de resterende lemenene skulle ha nok mat vil derfor ikke stemme ved evolusjon. De som ble igjen ville dermed reprodusert og genet som fører tl selvmord ville fort dødd ut. Darwian teori foreslår en brutal verden med konkurranse summert opp som survival of the fittest. Darwin målte “fittest” i antall avkom et individ produserte og ikke hvor sterke de var eller hvor lenge de levde. Moderne evolusjonsteoretikere måler reproduktiv suksess som det estimerte nummeret av individuelle gener som overlever i fremtidige generasjoner. William Hamilton kom med konseptet slektskapseleksjon. Med slektskapseleksjon mente han at siden vi deler en stor del av genene våre med nær slekt, kan vi fremme overlevelsen av de genene ved å sikre overlevelse og reproduksjons suksess av de slektningene. Det er altså en strategi hvor valgt atferd tjenestegjør den reproduktive suksessen til individets slektskap selv om det er på bekostning av individets egen overlevelse og reproduksjon. Robert Trives har også foreslått mekanismer hvor selvofring for ikke-slekt kan utvikles. Han kalte denne mekanismen for gjensidig altruisme. Gjensidig altruisme er en atferd hvor en organisme minsker sin sjanse for overlevelse og reproduksjon og samtidig øker en annens organismes sjanse for overlevelse og reproduksjon med en forventning om at tjenesten blir returnert senere. Litt som jeg klør din rygg om du klør min senere. Evolusjonstilnærming til menneskelig partnervalg Evolusjons teoretikere og forskere har rettet mye oppmerksomhet til seksualitet, forskjeller mellom menn og kvinner og partnervalg. Dette har ført til debatt om det relative bidraget av evolusjon og sosiokulturelle faktorer til dette domene av atferd Den mest intime måten mennesker relaterer til hverandre er ved partnervalg. Et resultat av dette kan være reproduksjon og dette felles målet støtter samarbeid mellom de to kjønnene, ikke bare for å reprodusere, men også for å sikre overlevelse og suksessfull utvikling for avkommet. Menn og kvinner viser ulike parringsstrategier og preferanser. Studier viser at menn viser større interesse i kortsiktig parring, foretrekker flere kortsiktige seksuelle partnere og har mer ettergivende seksuelle holdninger og flere seksuelle partnere gjennom livet. I en studie sa ca ⅔ av de kvinnelige deltakerne at de foretrakk en seksuell partner over de neste 30 årene, mens bare ca halvparten av mennene mente det samme. Menn tenker også på sex ca tre ganger mer enn kvinner, ønsker oftere sex og tar initiativ til sex oftere. Når det kommer til langtidspartnere viser menn og kvinner betydelig helhetlig enighet, men det er noen forskjeller. Menn legger mer vekt på fysisk attraktivitet, mens kvinner legger mer vekt på inntjeningspotensial, status og ambisjoner. Ifølge et evolusjons synspunkt kalt seksuell strategiteori, reflekterer parringsstrategier og preferanser arvede tendenser som har blitt formet over tidene i respons til ulike utfordringer menn og kvinner møtte. Menn som hadde sex med flere kvinner økte deres sjanse for å bli far til flere barn, så de var interessert i å parre seg vidt. En mann kan også ha tatt det at en kvinne er ung og attraktiv som et tegn på at hun er fertil og har mange år igjen med fruktbarhet. Kvinner derimot var interessert i å parre seg klokt og ikke vidt. Kvinner inngår en større invistering enn menn, de bærer barnet, risikerer å dø under fødsel osv. Å engasjere seg i kortsiktige seksuelle relasjoner med flere menn kan skape usikkerhet om hvem som er faren og dermed minske menns villighet til å inngå forpliktelser. Kvinner sikrer deres sannsynlighet til å videreføre deres gener ved å parre seg klokt og menn ved å parre seg vidt. Ifølge evolusjons psykologi og naturlig seleksjon var det de menneskene som gjorde det slik, som førte genene sine videre og dermed ble det en del av deres biologiske natur. Gangestad fant ut at noen parringsmønstre var mer tilstede i deler av verden med historisk sett høye lever at patogener (sykdomsfremkallende bakterier) enn i områder med lite. Der hvor sykdommer slik som malaria er mer utbredt, er mannlige faktorer slik som fysisk attraktivitet, robusthet og andre tegn på biologisk “fitness” så ut til å være spesielt viktige selv i dag. For menn er kvinners attraktivitet også mer viktig fordi det historisk sett er et tegn på at de får friske barn. I tilfelle med partnervalg opprettholder talsmenn for sosial struktur teori at menn og kvinner viser ulike parringsvalg, ikke fordi naturen tvinger dem til det, men fordi samfunnet guider dem i ulike sosiale roller. Sosial struktur teoretikere peker på at til tross for skiftet over de siste tiårene mot mer likestilling, ser vi fremdeles at samfunnet har en tendens til å putte menn som forsørgere og kvinner til husmor rolle. Evolusjonstilnærming til personlighet Evolusjonsperspektiv er rettet mot å forklare det vi har til felles. Personlighet varierer fra menneske til menneske. Evolusjonær personlighets teori ser etter opprinnelsen av antageligvis universelle personlighetstrekk som har vært utviklet fra prosesser med naturlig seleksjon. Fokuset er på trekk vi har til felles, men evolusjonær personlighets teori prøver også å forklare hvorfor vi er ulike hverandre når det kommer til disse trekkene. De fem trekkene i fem faktormodellen - ekstroversjon, medmenneskelighet, planmessighet, nevrotisme og åpenhet - har blitt funnet i folks beskrivelser av seg selv i så å si alle kulturer og antas derfor å være universelle. Derfor er dette hovedfokuset til evolusjonære personlighets teoretikere. Ifølge Buss har mennesker disse trekkene fordi det har hjulpet oss med overlevelse og reproduksjon. Trekk som ekstroversjon og emosjonell stabilitet kan ha vært hjelpsomme når det kom til dominans og partnevalg. Planmessighet og medmenneskelighet kan ha vært viktig for reproduksjon og å ta vare på barn. Åpenhet kan ha hjulpet med problemløsing og kreative aktiviteter. Evolusjonære personlighets teoretikere anser trekkene under fem faktor modellen til å være formet av naturlig seleksjon. Femfaktor modellen kan også reflektere måten vi er biologisk programmert til å være skeptiske til andre mennesker og stille oss selv spørsmål for å analysere personen man møter. Det er tenkt at disse spørsmålene vi stiller oss selv relaterer direkte til femfaktormodellen. Om naturlig seleksjon var den vinnende prosessen så hadde det gitt mening at personlighetsforskjeller mellom mennesker var minimale fordi det var de personlighetene som overlevde. Her kommer strategisk pluralisme inn. Strategisk pluralisme er ideen om at flere, også motsetningsfylt, atferd vil være hensiktsmessig i ulike situasjoner og vil derfor bli bevart gjennom naturlig seleksjon. Dersom vi ser på f. eks ekstroversjon, gikk Nettle gjennom forskning som viste at skårer på personlighetstester for ekstroversjon var positivt relatert til antall seksuelle partnere menn hadde og deres villighet til å forlate en seksuell relasjon for en annen som var mer attraktiv. Dette kan øke muligheten til å få flere avkom. Samtidig fører dette til f. eks høyere mulighet for ulykker eller sykdom og dermed vil introversjon også være fordelaktig på visse aspektere. Nettle mener at disse ulike sidene favoriserer evoluisjonær variasjon i femfaktormodellen trekkene. Og at de ulike miljøene mennesker levde i før gjorde at det var ulike trekk som var fordelaktige. Evolusjonære teoretikere ser også på individuelle forskjeller i personlighet ved å fokusere på gen-miljø interaksjoner. Evolusjon gir kanskje mennesker art-typiske atferdsmønstre, men miljøet bestemmer hvordan disse kommer til uttrykk. KAP 4: Hjernen og atferd Nervesystemet Nervesystemet er kroppens kontrollsenter og er bygget opp av to typer celler; nevroner (nerveceller) og gliaceller. Nevroner sender en kombinasjon av elektriske og kjemiske signaler gjennom kroppen. Noen signaler er enkle og kontrollerer automatiske kroppsfunksjoner slik som hjerte, mens andre er mye mer kompliserte og involverer et stort nettverk av nevroner. Det er de elektriske og kjemiske og kjemiske signalene til nevroner som utgjør vår mentale aktivitet. Gliaceller er ofte beskrevet som støtte og forsynings celler. De omringer nerveceller, gir de næringen de trenger og isolerer giftstoffer som kan skade dem. Måten vi tenker på og prosesserer informasjon er bestemt av måten nevroner viderefører elektrisitet gjennom nervesystemet. Kraften av v