Psykoanalyse og Strukturellisme

Undersøker hvordan hjernens prosesser og andre fysiologiske funksjoner bidrar til vår atferd, sanseopplevelser, tanker og følelser.

Studerer hvordan hjernens prosesser, og andre fysiologiske funksjoner, ligger til grunn for vår adferd, sanseopplevelser, tanker og følelser.

En evolusjonsteori som hevder at individer med arvelige egenskaper som gir dem en fordel i et miljø, har større sjanse til å overleve og føre disse egenskapene videre til neste generasjon.

En adferdsgenetiker fokuserer på å finne ut i hvilken grad arv spiller en rolle i variasjoner i psykologiske trekk, som tilbaketrukkenhet.

Undersøker hvordan kulturelle oppvekstvilkår og andre sosiale faktorer påvirker en persons tilbaketrukkenhet.

Et forskningsfartøy som seilte langs kystregioner rundt kloden, og som Darwin tilbrakte fem år på for å studere naturmangfoldet.

En britisk naturforsker som publiserte sin evolusjonsteori i 1859, og var den første til å argumentere for at organismer utvikler seg gjennom naturlig utvalg.

Darwin ble inspirert av å se forskjellene mellom tilsynelatende like arter som levde i ulike miljøer, og begynte å se på disse forskjellene som tilpasninger til miljøet.

Et psykologisk perspektiv som fokuserer på indre psykiske prosesser, spesielt underbevisstheten, for å forklare atferd. Det legger vekt på personlighetens unike mønstre av egenskaper, følelser og motiver.

Et tankesett som fokuserer på strukturen og organiseringen av bevissthet og mentale prosesser.

En metode for å forstå tankene og atferden hos en person ved å analysere underbevisstheten, som ofte inneholder glemt informasjon eller traumer fra barndommen.

Psykologiske mekanismer som beskytter oss mot smertefulle følelser eller traumatiske minner ved å fortrenge eller endre dem.

En forsvarsmekanisme der uakseptable tanker, minner eller følelser dyttes ned i det ubevisste.

En teknikk i psykoanalyse hvor pasienten frigjør tankene sine uten sensur, for å gi innsikt i det ubevisste.

En tilstand der personen opplever fysiske symptomer uten en tydelig kroppslig årsak.

En sterk frykt for et bestemt objekt, situasjon eller sted.

Forskere må følge etiske retningslinjer for å beskytte rettighetene til deltakerne. Disse retningslinjene er satt av regjeringen og nasjonale psykologiske organisasjoner.

Alle organisasjoner som arbeider med forskning innenfor psykologi har et ansvar for å sikre etisk praksis.

Det er en grunnleggende forutsetning i forskning, at man holder seg innenfor sin kompetanse og kunnskap.

Forskere må utføre arbeidet med stor omhu og ansvarlighet. Det krever at de er oppmerksomme på potensielle risikoer og tar nødvendige forholdsregler.

Hjertefrekvens, blodtrykk, respirasjon, hormonelle sekresjoner og hjerneaktivitet kan måles for å studere biologiske prosesser.

Før deltakere kan inkluderes i en studie, må de bli informert om alle aspekter ved forskningen og sine rettigheter. De må gi sitt samtykke til å delta.

Når barn eller personer med mentale lidelser er involvert i forskning, må foreldre, foresatte eller leger gi sitt samtykke.

Alle data som samles inn i forskning må bli behandlet konfidensielt, og deltakeres personvern må alltid bli respektert.

Darwin hevdet at naturlig utvalg påvirker alle levende organismer, inkludert mennesker. Dette betyr at de egenskapene som er mest gunstige for overlevelse og reproduksjon i et bestemt miljø, vil bli favorisert og videreført til fremtidige generasjoner.

Hebb foreslo at læring, minne og persepsjon skyldes endringer i koblingene mellom nerveceller i hjernen. Hjernen vår er plastisk og endres når vi lærer nye ting.

Nevrotransmittere er kjemikalier som nerveceller bruker for å kommunisere med hverandre. De formidler signaler mellom nerveceller og spiller en viktig rolle i alle hjernens funksjoner.

Evolusjonspsykologi undersøker hvordan menneskelig adferd og mentale evner har utviklet seg gjennom naturlig seleksjon.

Et level-av-analyse synspunkt ser på menneskelig adferd fra ulike nivåer, fra biologiske og genetiske faktorer til sosiale og kulturelle påvirkninger.

Denne tilnærmingen fokuserer på indre krefter, motiver og konflikter som driver menneskelig adferd. En viktig del er å forstå den ubevisste delen av psyken.

Dette perspektivet ser på hvordan læring fra erfaringer og stimuli i miljøet former vår adferd. Fokuserer på ytre faktorer og observerbar adferd.

Kognitivt perspektiv fokuserer på tankeprosesser, følelser, oppfatninger, hukommelse og beslutningstaking. Det ser på mennesker som aktive tenkere som tolker informasjon og skaper mening.

Hvis en plante som har to dominante alleler for et gen krysses med en plante som har to recessive alleler for samme gen, vil alle avkommet ha det dominante egenskapet.

De observerbare egenskapene til et individ, som for eksempel øyenfarge eller høyde, basert på deres genotyp.

Hvis en person har to recessive alleler for et gen, vil de uttrykke det recessive trekket.

Genene i kroppen vår kommer i par, der hvert gen i paret kalles et allel. Disse allelene kan være dominante eller recessive.

En tilstand der en person mangler evnen til å bryte ned aminosyren fenylalanin, som kan føre til forsinket utvikling og alvorlige lærevansker.

En dominant arvelig, degenerativ hjernesykdom som fører til ufrivillige bevegelser og demens.

En tilstand der en person har ett dominant og ett recessivt allel for et gen. De uttrykker ikke det recessive trekket, men er bærere av det.

Når flere gener samarbeider for å skape en fenotype, kalles det polygen arv. Denne typen arv resulterer i større variasjon i et trekk.

Atferdsgenetikk er et forskningsfelt innen psykologi som studerer hvordan genetiske og miljømessige faktorer samhandler for å påvirke atferd. Denne disiplinen søker å forstå hva som er arvet og hva som er lært, og i hvilken grad gener og miljø påvirker individuelle forskjeller i atferd.

Enkeltnukleotidpolymorfismer, eller SNP, er variasjoner i DNA-sekvensen som forekommer hos enkeltindivider. Disse variasjonene kan påvirke individers egenskaper og sykdomsrisiko.

Gjennomfattende assosiasjonsstudier (GWA) er en metode for å identifisere genetiske markører for atferdstrekk og sykdom. Disse studiene analyserer store mengder genetisk data fra mange mennesker for å finne sammenhenger mellom spesifikke DNA-varianter (som SNP) og spesifikke trekk.

Felles miljø refererer til de miljømessige forholdene som deles av individer i en familiegruppe eller et sosialt nettverk. Eksempler inkluderer oppvekstmiljø, familieforhold og kulturelle normer.

Ikke-felles miljø refererer til de unike erfaringer og opplevelser som er spesifikke for hvert individ. Dette kan inkludere personlige forhold, uvanlige hendelser og tilfeldige møter.

Grad av slektskap refererer til andelen av gener som to individer arver fra en felles forfader. Familiebånd som brødre og søstre deler 50% av genene sine, mens for eksempel en tante og nevø deler 25%.

Tvillingstudier er en sentral metode i atferdsgenetikk. Disse studiene sammenligner to typer tvillinger, eneggede og toeggede, for å skille genetiske og miljømessige effekter på atferd. Eneggede tvillinger deler 100% av genene sine, mens toeggede tvillinger deler 50%.

Atferdsgenetikk er et felt som er rik på komplekse studier og metoder for å forstå hvordan gener og miljø påvirker hverandre. Når man studerer atferd, er det viktig å huske at genetiske og miljømessige faktorer ofte jobber sammen.