Psykologiens vitenskapsteori og forskning

Psykologiens vitenskapsteori

• Psykologi som vitenskapelig disiplin undersøker mentale prosesser og atferd med vitenskapelige metoder.
• Falsifiseringskriteriet er sentralt; teorier må kunne motbevises.
• Operasjonalisering innebærer å definere og måle variabler for å teste hypoteser.

Typer evidens og forskning

• Vitnesbyrd kan være subjektive meninger og erfaringer som støtter vitenskapelige påstander.
• Case-studier gir dybdeinnsikt i unike fenomener, men kan ikke generaliseres og er avhengige av forskerens tolkninger.
• Placeboeffekten viser at forventninger kan påvirke helseutfall, noen ganger like mye som aktive behandlinger.

Spontan remisjon

• Spontan remisjon refererer til forbedringer i tilstander uten kjent årsak, som kan skje over tid, med eller uten behandling.
• Eksempler inkluderer reduksjon av kreftsvulster og fall i psykiske lidelser.

Kausalitet og korrelasjon

• Korrelasjon indikerer at to fenomener opptrer sammen, mens kausalitet viser en årsak-virkning-relasjon.
• Korrelasjonskoeffisienten (r) forteller styrken og retningen av forholdet mellom to variabler.
• Selve korrelasjoner kan være misledende pga. årsaksretningsproblem og tredjefaktorproblemer.

Problemer med tolkning av data

• Tredjevariabelproblemet kan bety at en ukjent variabel påvirker observerte sammenhenger.
• Seleksjonsbias oppstår når datasettet ikke representerer målgruppen.

Eksperimenter i forskning

• Eksperimenter manipulerer uavhengige variabler for å observere effekten på avhengige variabler.
• Randomisering av deltakere sikrer at hver deltaker har like sjanser til å bli plassert i ulike grupper.
• Kontrollerte eksperimenter reduserer muligheten for alternative forklaringer.

Intern og ekstern validitet

• Intern validitet handler om troverdigheten til årsakssammenhenger innenfor eksperimentet.
• Ekstern validitet refererer til generaliserbarheten av resultatene til andre kontekster og grupper.

Kontrollgrupper i forskning

• Kontrollgrupper er essensielle for å skille effektene av behandlingen fra placebo- og andre mulige påvirkninger.
• Eksempler fra historiske studier som koleraepidemien og Hawthorne-effekten demonstrerer viktigheten av kontrollgrupper for å validere forskningsresultater.

Generalisering av funn

• Funn fra eksperimenter kan ha begrensninger når det gjelder realisme, men gir verdifulle innsikter i kausalitet.
• Eksperimenter kan skape kunstige forhold for å kontrollere variabler bedre, som i Harlows studier med aper.

Tilfeldighet i utvalg og tildeling

• Tilfeldig utvalg sikrer at alle i populasjonen har like sjanser til å bli valgt for studien.
• Tilfeldig tildeling er prosessen for å fordele deltakerne til eksperimentelle og kontrollgrupper, noe som bidrar til å redusere skjevhet i resultatene.