PSYK113: Innføring i metode (Høst 2023)

PSYK113: Innføring i metode «Psykologiens vitenskapsteori 2» Rouven Doran, Høst 2023, JUS Aud 1 Vennligst ikke kopier, siter eller distribuer presentasjonen (kun for kursbruk). Oversikt Nr Sted Dato Tid Tema Kappi...

PSYK113: Innføring i metode «Psykologiens vitenskapsteori 2» Rouven Doran, Høst 2023, JUS Aud 1 Vennligst ikke kopier, siter eller distribuer presentasjonen (kun for kursbruk). Oversikt Nr Sted Dato Tid Tema Kappitel 1 JUS Aud 1 31.08.23 12:15-14:00 Psykologiens vitenskapsteori 1: Psykologi Stanovich, 2-3 som vitenskapelig disiplin 2 JUS Aud 1 07.09.23 14:15-16:00 Psykologiens vitenskapsteori 2: Kjennetegn Stanovich, 4-7 ved psykologisk forskning 3 JUS Aud 1 12.09.23 12:15-14:00 Psykologiens vitenskapsteori 3: Utfordringer Stanovich, 8-11 for psykologisk forskning  Hva kjennetegner psykologisk forskning? Forrige forelesning Vitenskapelig metode Falsifiseringskriteriet Operasjonaliseringer Dagens forelesning Forskjellige typer evidens Forskjellige typer forskning Foto/ill.: https://pixabay.com Foto/ill.: https://medium.com/illumination/youre-not-a-visual-learner-learning-styles-don-t-exist-3219ec3203e2 Hvilken rolle spiller vitnesbyrd? Vitnesbyrd betyr at noen vitner om egne opplevelser og erfaringer («det virket jo for meg») Enkeltstående vitnesbyrd kan bety mye for beslutninger på grunn av deres klarhet, nærhet, og andre forhold Når kan det være nyttig med vitnesbyrd? For å illustrere en vitenskapelig påstand For å inspirere nye ideer Hvilken rolle spiller case-studier? En case-studie er en dybdeanalyse av et individ, en gruppe eller en hendelse («enkelttilfelle» = lat. kasus) Fordeler: Muliggjør intensive studier av sjeldne fenomener Kan utfordre gyldigheten til eksisterende antakelser Kan være nyttig for å generere nye hypoteser og teorier Ulemper: Man kan ikke si noe om årsak-virkning Problem med generalisering (ikke nødvendigvis representativ) Veldig avhengig av subjektive meninger og tolkninger Hvilken rolle spiller case-studier? Steg 1 Steg 2 = = Utvikle en teori, utlede en Vurdere om en teori stemmer, eller hypotese fra gjeldende teori om en behandling virker Placeboeffekt At folk blir bedre fordi de tror de blir behandlet Når pasienter blir bedre av en kontrollbetingelse der ingen behandling gis Eksempel: Kan av og til ha like stor effekt som antidepressiva Eksempel: Smertelindring ved placebooperasjoner Subjektive forventninger påvirker størrelsen på placeboeffekten Spontan remisjon At folk bli bedre uten at det finnes en identifiserbar grunn/årsak Noen placeboeffekter kan opptre sammen med spontan remisjon, men de to er ikke det samme En del lidelser kan forsvinne over tid, med eller uten behandling Eksempel: Kreftsvulst kan reduseres eller forsvinne Eksempel: Redusering av psykiske lidelse (f. eks angst) Eksempel: Effekten av en behandling En situasjon hvor man tester effekten av en behandling av prestasjonsangst med ulike typer terapi Målet er å vite hvor stor effekten egentlig er Behandlingsgruppe = Terapi A Behandlingsgruppe = Terapi B Placebogruppe = Oppmerksomhet Kontrollgruppe = Ingen behandling Måling av prestasjonsangst etter tid - gruppesammenligning Eksempel: Effekten av en behandling Andel som rapporterte å ha blitt bedre 100% 80% 60% 40% 20% 0% Terapi A Eksempel: Effekten av en behandling Andel som rapporterte å ha blitt bedre 100% 80% 60% 40% 20% 0% Eksempel: Effekten av en behandling Andel som rapporterte å ha blitt bedre 100% 80% Terapi A 60% Oppmerksomhet/Terapi B 40% Ingen behandling 20% 0% Forbedring Livaktighetseffekt Vi har en tendens til å overvurdere informasjon basert på livaktige eksempler Vi søker subjektiv informasjon selv om vi vet at objektiv informasjon er bedre Eksempel: Astrologibeskrivelser er så generelle at de passer for alle «vi har en selektiv hukommelse» Man kan bruke livaktige eksempler til å illustrere en vitenskapelig påstand, men ikke som bevis Eksempel: Problem også i klinisk praksis «en kan finne tilhengere for ethvert fenomen eller form for terapi» Foto/ill.: http://www.theguardian.com/world/2011/sep/05/september-11-road-deaths Korrelasjon og kausalitet Korrelasjon Mål for å vise at to fenomener opptrer sammen Eksempel: Fremstilling av vold i media ↔ voldelig atferd Kausalitet Årsaksforklaring for at fenomen A er årsaken til fenomen B Eksempel: Fremstilling av vold i media → voldelig atferd  Hva kan man bruke korrelasjoner til? Korrelasjonskoeffisient r: r = -.60 r =.60 mål for retningen/styrken på relasjonen mellom to variabler (-1.00 til +1.00) Positiv korrelasjon:  Variabel A  Variabel B. Negativ korrelasjon:  Variabel A  Variabel B. Foto/ill.: https://rpsychologist.com/correlation/ Problemer med tolkning av korrelasjoner «Årsaksretningsprobleme» Variabel A Variabel B «Tredjevariabelproblemet» Variabel C «Seleksjonsbias»  Tredjevariabelproblemet En ukjent variabel C kan være årsaken til korrelasjonen mellom variabel A og variabel B Eksempel: Sanitærforhold vs. kosthold som årsak til sykdommen pellagra → vitaminmangelsykdom Foto/ill.: Dr James W Babcock, Public domain, via Wikimedia Commons; Jacob Riis, Public domain, via Wikimedia Commons; https://pixabay.com/  Årsaksretnigsproblemet Korrelasjoner indikerer ikke om variabel A er årsaken til variabel B, eller om variabel B er årsaken til variabel A Eksempel: Lykke ↔ altruisme Foto/ill.: https://pixabay.com/ Seleksjonsbias Forholdet mellom visse variabler som oppstår når folk med ulike egenskaper velger å utsette seg for ulike miljø Biologiske Atferdsmessige Psykologiske Konsekvensen kan være at datagrunnlaget ikke er representativt for det vi ønsker å uttale oss om Hva er et eksperiment? Manipulasjon av uavhengige variabler Forskeren måler om denne manipulasjonen fører til endringer i en annen variabel. Kontroll over andre variabler Forskeren hindrer at andre forhold enn den manipulerte (uavhengige) variabelen påvirker endringer i den andre (avhengige) variabelen. Randomisering av deltakere i ulike grupper (betingelser) Eksperimentgruppe: manipulerer uavhengig variabel Kontrollgruppe: holder uavhengig variabel konstant Hva er et eksperiment? Randomisering av deltakere i ulike grupper (betingelser) Manipulasjon Ingen manipulasjon av UV av UV Måling av Måling av AV AV Sammenligning av gruppene Fordeler og ulemper med eksperimenter Hva er fordelene med eksperimenter? Fjerner tredjevariabel- og årsaksretningsproblemet Man kan utelukke alternative forklaringer Mulig å sammenligne alternative årsaksforklaringer Hva er utfordringene ved en slik forskningstilnærming? Kan være vanskelig å holde alle variablene konstante eller kontrolleres → menneskehetens atferd veldig kompleks Kan være etiske grenser i forhold til hva som kan gjøres for å undersøke psykologiske variabler i et eksperiment (f.eks. manipulasjon av folks atferd). Intern og ekstern validitet Intern validitet I hvilken grad resultatene gir klare konklusjoner om en årsakssammenheng. Ekstern validitet I hvilken grad resultatene kan generaliseres til andre personer, settinger og betingelser. Ekstern validitet Utenfor eksperimentet Kan vi generalisere funnene til andre kontekster? Intern validitet Innenfor eksperimentet Kan vi påstå at det ikke finnes en alternativforklaring? Validitet i ulike eksperimentelle design Intern validitet Eksperiment i Eksperiment i laboratoriet feltet Kvasi-eksperiment i Kvasi-eksperiment i laboratoriet feltet Ekstern validitet  Hvorfor er det viktig med kontrollgrupper? Eksempel: Koleraepidemien i London (1854); to teorier om hvordan kolera smitter Gjennom luften Gjennom bakterier i vannet Intervju med alle som bodde i nærheten Kun folk som fikk vann fra av et av to selskaper som leverte vannet til hushold ble syke Foto/ill.: John Snow, Public domain, via Wikimedia Commons  Hvorfor er det viktig med kontrollgrupper? Eksempel: «Der kluge Hans» (1904); hesten som løser matematiske oppgaver Kun «konfirmerende bevis» for hypotesen Ingen kontrollbetingelse Situasjon uten visuell kontakt Hesten studerte bevegelsene til eieren Foto/ill.: Karl Krall, Public domain, via Wikimedia Commons  Hvorfor er det viktig med kontrollgrupper? Eksempel: Hawthorne-eksperimentene (1924-1932); ulike faktorer som kan påvirke produktivitet blant arbeiderne Belysning Hvile Arbeidstid Etc. Produktivitet økte så lenge folk ble observert Å vite at man er under observasjon kan i selg selv fremkalle atferdsendring (jf. Hawthorne-effekten) Foto/ill.: Western Electric Company, Public domain, via Wikimedia Commons  Kan man generalisere eksperimentelle funn? Ofte nødvendig å skape kunstig miljø for å kunne si noe om kausalitet Eksperimentell kontroll er viktigere enn at settingen for testing er virkelighetsnær Eksperimenter gir mulighet for å utelukke alternative forklaringer Eksempel: Harry Harlows tilknytningsstudier med aper (se bilder) «wire-mothers» ble brukt for å skille to variabler (mat og komfort) Foto/ill.: Harry Harlow, Public domain, via Wikimedia Commons  Hva betyr egentlig tilfeldig? Tilfeldig utvalg (eng. «random sampling») Alle i en populasjon skal ha samme sjanse til å bli valgt til undersøkelsen Skal være representativt for populasjonen Tilfeldig tildeling (eng. «random assignment») Lik sjanse for folk til å komme inn i eksperiment- eller kontrollgruppen Kan fortsatt være forskjeller mellom gruppene, men ingen systematisk bias Foto/ill.: https://pixabay.com/  Hva slags typer forskning finnes det? Grunnforskning Beskriver atferd og identifiserer faktorer som påvirker eller forårsaker atferd. Eksempel: Hvordan lærer småbarn seg å snakke? Anvendt forskning Brukt for å løse konkrete praktiske problemstillinger. Eksempel: Hvilke typer intervensjon fungerer best for å hjelpe småbarn med språkproblemer? Foto/ill.: https://pixabay.com/  Hva slags typer forskning finnes det? «there is nothing more practical than a good theory» Uttalelse tilskrevet sosialpsykologen Kurt Lewin (se bilde) Foto/ill.: https://en.wikipedia.org/wiki/File:Kurt_Lewin_Photo.jpg Oppsummering Case-studier kan ikke støtte eller avkrefte en teori Placeboeffekt og spontan remisjon kan være mulige forklaringer Vi påvirkes mer av livaktige historier enn av objektiv informasjon Men case-studier kan bidra til å utvikle nye forskningshypoteser Korrelasjonsstudier kan ikke brukes for si noe om kausalitet Årsaksretningsproblemet, tredjevariabelproblemet, seleksjonsbias For å kunne si noe om kausalitet trenger vi eksperimenter Manipulasjon, kontroll, randomisering Det finnes forskjeller mellom teoridrevet og anvendt forskning Grunnforskning (danne og videreutvikle teorier om sammenhenger) Anvendt forskning (teste funn fra grunnforskning i praksis) Referanser Gigerenzer, G. (2004). Dread risk, September 11, and fatal traffic accidents. Psychological Science, 15, 286–287. Nancekivell, S. E., Shah, P., & Gelman, S. A. (2020). Maybe they’re born with it, or maybe it’s experience: Toward a deeper understanding of the learning style myth. Journal of Educational Psychology, 112(2), 221–235. Stanovich, K. E. (2019). How to think straight about psychology (Eleventh edition). New York, NY: Pearson. uib.no