Utviklingspsykologi Notat (PDF)

PSY1230 -- Utviklingspsykologi Table of Contents {#table-of-contents.TOCHeading} ================= [Bolk 1 - Hva er utviklingspsykologi? 5](#bolk-1---hva-er-utviklingspsykologi) [Utviklingspsykologiens hovedretninger: del 1 10](#utviklingspsykologiens-hovedretninger-del-1) [Den psykodynamiske teori 11](#den-psykodynamiske-teori) [Utviklingspsykologiens hovedspørsmål 13](#utviklingspsykologiens-hovedsp%C3%B8rsm%C3%A5l) [Bolk 2 - Prenatal Utvikling og spedbarnsalderen 19](#bolk-2---prenatal-utvikling-og-spedbarnsalderen) [Lesing I pensum og hva du burde kunne 19](#lesing-i-pensum-og-hva-du-burde-kunne) [Begrepstabell 20](#begrepstabell) [Introduksjon til prenatal utvikling og spedbarnsalderen 21](#introduksjon-til-prenatal-utvikling-og-spedbarnsalderen) [Videforelesning 21](#videforelesning) [Video av fosterutvikling 28](#video-av-fosterutvikling) [Stadier I hjerneutvkling (overlapper) 31](#stadier-i-hjerneutvkling-overlapper) [Nevroner kommuniserer med hverandre 33](#nevroner-kommuniserer-med-hverandre) [Gliaceller 33](#gliaceller) [Myelinisering = gliaceller (hvite fettceller) gjør nevronet til et eksprestog 34](#myelinisering-gliaceller-hvite-fettceller-gj%C3%B8r-nevronet-til-et-eksprestog) [Synaptogenese 34](#synaptogenese) [Kontrollert celledød og pruning 34](#kontrollert-celled%C3%B8d-og-pruning) [Spesialisering av hjernestruktur 35](#spesialisering-av-hjernestruktur) [Somatisk-sensorisk korteks og motorisk korteks 36](#somatisk-sensorisk-korteks-og-motorisk-korteks) [Spesialisering av indre struktur 37](#spesialisering-av-indre-struktur) [Hemisfrisk spesialisering 38](#hemisfrisk-spesialisering) [Visuell behandling I hjernen 39](#visuell-behandling-i-hjernen) [Plastisitet 40](#plastisitet) [Hva skjer med nevronene gjennom erfaring? 40](#hva-skjer-med-nevronene-gjennom-erfaring) [Kompensering for skade 40](#kompensering-for-skade) [Biologisk utvikling 41](#biologisk-utvikling) [Hjernens utvikling 42](#hjernens-utvikling) [Spesialisering og plastisitet 44](#spesialisering-og-plastisitet) [Motorisk utvikling 44](#motorisk-utvikling) [Risiko, beskuttelse og resiliens 44](#risiko-beskuttelse-og-resiliens) [**Teratogener** 45](#teratogener) [Miljømessige stoffer som kan føre til skader på forsteret 45](#milj%C3%B8messige-stoffer-som-kan-f%C3%B8re-til-skader-p%C3%A5-forsteret) [Resiliens 46](#_Toc184578531) [Nyfødte og læring 47](#nyf%C3%B8dte-og-l%C3%A6ring) [Ulike former for læring 47](#ulike-former-for-l%C3%A6ring) [Det første samspillet 48](#det-f%C3%B8rste-samspillet) [Forskning på barn og unde: validitet og reliabilitet 49](#forskning-p%C3%A5-barn-og-unde-validitet-og-reliabilitet) [Kausalitet og korrelasjon 50](#kausalitet-og-korrelasjon) [Bolk 3 -- Kognitiv Utvikling 52](#bolk-3-kognitiv-utvikling) [Begrepstabell for kognitiv utvikling 52](#begrepstabell-for-kognitiv-utvikling) [Introduksjon til kognitiv utvikling 53](#introduksjon-til-kognitiv-utvikling) [Jean Piagets kognitve utviklingsteori: del 1 54](#jean-piagets-kognitve-utviklingsteori-del-1) [Jean Piagets kognitive utviklingsteori: del 2 55](#jean-piagets-kognitive-utviklingsteori-del-2) [Lev Vygotskys sosiokulturelle teori om kognitiv utvikling 57](#lev-vygotskys-sosiokulturelle-teori-om-kognitiv-utvikling) [Sammenligning av Piaget og Vygotsky 57](#sammenligning-av-piaget-og-vygotsky) [Piaget og konstruktivisme 58](#piaget-og-konstruktivisme) [Vygotsky og sosialkonstruktivisme 58](#vygotsky-og-sosialkonstruktivisme) [Begreper/konsepter 58](#begreperkonsepter) [Teori om sinnet (Theory of mind) 58](#teori-om-sinnet-theory-of-mind) [Utviklingen av Theory of mind 60](#utviklingen-av-theory-of-mind) [Bolk 4 -- Intelligens 61](#bolk-4-intelligens) [Lesing I pensum og hva du burde kunne 61](#lesing-i-pensum-og-hva-du-burde-kunne-1) [Begrepstabell for intelligens 61](#begrepstabell-for-intelligens) [Introduksjon til intelligens 62](#introduksjon-til-intelligens) [Et historisk blikk på intelligens 62](#et-historisk-blikk-p%C3%A5-intelligens) [Hva er intelligens? 63](#hva-er-intelligens) [Et bredere intelligenskonsept 64](#et-bredere-intelligenskonsept) [Intelligens -- arv eller miljø? 66](#intelligens-arv-eller-milj%C3%B8) [Bolk 5 -- Språkutvikling 67](#bolk-5-spr%C3%A5kutvikling) [Lesing I pensum og hva du burde kunne 68](#lesing-i-pensum-og-hva-du-burde-kunne-2) [Introduksjon til språk og tenkning 68](#introduksjon-til-spr%C3%A5k-og-tenkning) [Videoforelesning: Språkutvikling og språkvansker 68](#videoforelesning-spr%C3%A5kutvikling-og-spr%C3%A5kvansker) [Hva er språk? 70](#hva-er-spr%C3%A5k) [Den hierarkiske strukturen 70](#den-hierarkiske-strukturen) [Å lære språk 71](#%C3%A5-l%C3%A6re-spr%C3%A5k) [Top down og bottom up prosessering 71](#top-down-og-bottom-up-prosessering) [Gener og miljøets rolle I språkutviklingen 72](#gener-og-milj%C3%B8ets-rolle-i-spr%C3%A5kutviklingen) [Teorier knyttet til språkutvikling 74](#teorier-knyttet-til-spr%C3%A5kutvikling) [Bolk 6 -- Sosial Utvikling 74](#bolk-6-sosial-utvikling) [Lesing I pensum og hva du burde kune 74](#lesing-i-pensum-og-hva-du-burde-kune) [Begrepstabell for sosial utvikling 75](#begrepstabell-for-sosial-utvikling) [Introduksjon til sosial utvikling 75](#introduksjon-til-sosial-utvikling) [Selvfølelse 84](#selvf%C3%B8lelse) [Freuds psykoseksuelle utviklingsteori 84](#freuds-psykoseksuelle-utviklingsteori) [Eriksons teori om psykososial utvikling 85](#eriksons-teori-om-psykososial-utvikling) [Albert Banduras sosiale læringsteori 86](#albert-banduras-sosiale-l%C3%A6ringsteori) [Teorier om sosial kognisjon 87](#teorier-om-sosial-kognisjon) [Bolk 7 -- Emosjonell Utvikling 88](#bolk-7-emosjonell-utvikling) [Lesing I pensum og hva du burde kunne 88](#lesing-i-pensum-og-hva-du-burde-kunne-3) [Introduksjon 89](#introduksjon) [Videoforelesning: Emosjonell utvikling 90](#videoforelesning-emosjonell-utvikling) [Emosjoner 93](#emosjoner) [Når kommer emosjoner til syne? 94](#n%C3%A5r-kommer-emosjoner-til-syne) [Temperament 95](#temperament) [Temperament: Hva sier forskningen? 96](#temperament-hva-sier-forskningen) [Omgivelsenes rolle I utviklingen av emosjoner 96](#omgivelsenes-rolle-i-utviklingen-av-emosjoner) [Emosjonsregulering 98](#emosjonsregulering) [Utvikling av emosjonsregulering 99](#utvikling-av-emosjonsregulering) [Bolk 8 - Tilknytning 100](#bolk-8---tilknytning) [Lesing I pensum og hva du burde kunne 100](#lesing-i-pensum-og-hva-du-burde-kunne-4) [Introduksjon til tilknytning 101](#introduksjon-til-tilknytning) [Videoforelesning: Tilknytning 102](#videoforelesning-tilknytning) [Tilknytningsteori: Harry Harlow 103](#tilknytningsteori-harry-harlow) [Tilknytningsteori: John Bowlby 104](#tilknytningsteori-john-bowlby) [Tilknytningsmønstre: del 1 105](#tilknytningsm%C3%B8nstre-del-1) [Tilknytningsmønstre: del 2 105](#tilknytningsm%C3%B8nstre-del-2) [Tidlig tilknytining og senere utvikling 106](#tidlig-tilknytining-og-senere-utvikling) [Bolk 9 -- Familie og oppdragelse 107](#bolk-9-familie-og-oppdragelse) [Lesing I pensum og hva du burde kunne 107](#lesing-i-pensum-og-hva-du-burde-kunne-5) [Introduksjon 107](#introduksjon-1) [Familiens dynamikk 111](#familiens-dynamikk) [Brofenbrenners bioøkologiske modell 112](#brofenbrenners-bio%C3%B8kologiske-modell) [Oppdragelse 113](#oppdragelse) [Diana Baumrinds teori om oppdragelsesstil 114](#diana-baumrinds-teori-om-oppdragelsesstil) [Resiliens 116](#resiliens) [Bolk 10 - Utvikling av moral 118](#bolk-10---utvikling-av-moral) [Introduksjon til utvikling av moral 118](#introduksjon-til-utvikling-av-moral) [Videoforelesning: Utvikling av moral 119](#videoforelesning-utvikling-av-moral) [Videoforelesning: Mobbing 121](#videoforelesning-mobbing) [Piaagets teori om moralutvikling 123](#piaagets-teori-om-moralutvikling) [Evaluering av Piagets teori om moralutvikling 124](#evaluering-av-piagets-teori-om-moralutvikling) [Kohlbergs teori om moralutvikling 124](#kohlbergs-teori-om-moralutvikling) [Heinz´dilemma 125](#heinzdilemma) [Evaluering av Kohlbergs teori om moralutvikling 126](#evaluering-av-kohlbergs-teori-om-moralutvikling) [Utvikling av prososial atferd 127](#utvikling-av-prososial-atferd) [Individuelle forskjeller I prososial atferd 127](#individuelle-forskjeller-i-prososial-atferd) [Mobbing 128](#mobbing) [Bolk 11 -- Ungdomsalderen 129](#bolk-11-ungdomsalderen) [Lesing I pensum og hva du burde kune 129](#lesing-i-pensum-og-hva-du-burde-kune-1) [Introduksjon til ungdomsalderen og unge voksne 129](#introduksjon-til-ungdomsalderen-og-unge-voksne) [Videoforelesning: Ungdomsalderen 130](#videoforelesning-ungdomsalderen) [I denne videoforelesningen skal vi se litt nærmere på situasjonen til dagens unge: 132](#i-denne-videoforelesningen-skal-vi-se-litt-n%C3%A6rmere-p%C3%A5-situasjonen-til-dagens-unge) [Helse og fysisk utvikling hos ungdommer og unge voksne 133](#helse-og-fysisk-utvikling-hos-ungdommer-og-unge-voksne) [Kognitiv utvikling hos ungdommer og unge voksne 133](#kognitiv-utvikling-hos-ungdommer-og-unge-voksne) [Sosioemosjonell utvikling hos ungdommer og unge voksne 134](#sosioemosjonell-utvikling-hos-ungdommer-og-unge-voksne) [Identitetsutvikling og Eriksons psykososiale utviklingsteori 135](#identitetsutvikling-og-eriksons-psykososiale-utviklingsteori) [Overgangen til begynnende voksenliv 136](#overgangen-til-begynnende-voksenliv) [Bolk 12 -- Middelaldrende 137](#bolk-12-middelaldrende) [Lesing I pensum og hva du burde kunne 137](#lesing-i-pensum-og-hva-du-burde-kunne-6) [Introduksjon til utvikling hos middelaldrende 137](#introduksjon-til-utvikling-hos-middelaldrende) [Videoforelesning: Middelaldrende 138](#videoforelesning-middelaldrende) [Helse og fysisk utvikling hos middelaldrende 139](#helse-og-fysisk-utvikling-hos-middelaldrende) [Overgangsalderen og fruktbarhet 139](#overgangsalderen-og-fruktbarhet) [Sosioemosjonell utvikling hos middelaldrende: del 1 140](#sosioemosjonell-utvikling-hos-middelaldrende-del-1) [Sosioemosjonell utvikling hos middelaldrende: del 2 141](#sosioemosjonell-utvikling-hos-middelaldrende-del-2) [Bolk 13 -- Alderdommen 143](#bolk-13-alderdommen) [Lesing I pensum og hva du burde kunne 143](#lesing-i-pensum-og-hva-du-burde-kunne-7) [Introduksjon til alderdommen 144](#introduksjon-til-alderdommen) [Videoforelesning: Alderdommen 145](#videoforelesning-alderdommen) [Helse og fysisk utvikling/svekkelse hos eldre 146](#helse-og-fysisk-utviklingsvekkelse-hos-eldre) [Kognitiv utvikling/aldring: arbeidsminne og hukomemelse 147](#kognitiv-utviklingaldring-arbeidsminne-og-hukomemelse) [Kognitiv utvikling/ aldring: intelligens 147](#kognitiv-utvikling-aldring-intelligens) [Kognitiv utvikling/aldring: Når starter den kognitive svekkelsen? 148](#kognitiv-utviklingaldring-n%C3%A5r-starter-den-kognitive-svekkelsen) [Forskning gjennom livsløpet 149](#forskning-gjennom-livsl%C3%B8pet) [Sosioemosjonell utvikling hos eldre 151](#sosioemosjonell-utvikling-hos-eldre) [Teorier om livet I alderdommen 152](#teorier-om-livet-i-alderdommen) [Teorier om aldringsprosessen 153](#teorier-om-aldringsprosessen) [Demens 154](#demens) [Døden 155](#d%C3%B8den) Bolk 1 - Hva er utviklingspsykologi? ==================================== **Temaer omhandlet i denne bolken kan du lese om følgende steder i pensum: ***How children develop:* kap. 1, samt at temaene plukkes opp igjen gjennom hele boken. Blant annet kan du lese mer om arv og miljø i kap. 3. **De viktigste spørsmålene og begrepene i denne bolken er:** - Hva er utviklingspsykologi? - Beskriv utviklingspsykologiens seks hovedretninger. - Forsøk å besvare utviklingspsykologiens syv hovedspørsmål (dette er komplekse spørsmål som vil bli lettere å besvare jo lenger du kommer i pensum): 1. Hvordan virker gener og miljø sammen for å forme utviklingen vår? 2. Hvordan former barnet sin egen utvikling? 3. På hvilke måter er utvikling kontinuerlig og på hvilke måter er den diskontinuerlig? 4. Hvordan foregår endring (endringsmekanismene)? 5. Hvordan påvirker den sosiokulturelle konteksten utviklingen? 6. Hvorfor blir barn så forskjellige? 7. Hvordan kan forskning fremme barns velvære? Utviklingspsykologien er et sentralt fagfelt innenfor psykologien. Her ønsker man å forklare *hvordan et individ utvikler seg fra unnfangelse til død*. Faget studerer *hva *som utvikler seg, *når *det utvikler seg og *hvordan*/*hvorfor *utviklingen skjer. En forståelse av rekkefølge og hvordan ulike utviklingsprosesser påvirker hverandre er sentralt. Begrepet **utvikling** innebærer *systematiske og påfølgende endringer over tid*. I løpet av de første leveårene skjer det en rekke store endringer i barnets atferd og mentale prosesser. Utviklingspsykologien har tradisjonelt sett konsentrert seg om barns utvikling, slik at begrepene \"utviklingspsykologi\" og \"barnepsykologi\" til dels har vært oppfattet som synonymer. I dag vet man at hele livsløpet er av betydning for menneskets utvikling, ikke bare de første leveårene. Det er ikke slik at et individ slutter å utvikle seg etter en viss alder, selv om man kan argumentere for at det skjer mer *endringer* enn *utvikling* for de eldste. Dette faget vil gi en grunnleggende innføring i utvikling helt fra befruktningen og ut alderdommen. A white background with black text Description automatically generated **Utviklingspsykologien er et omfattende fagfelt**\ Utviklingspsykologiens område er stort, og i prinsippet omfatter studiet av utviklingspsykologiske faktorer alle grunnleggende psykologiske temaområder i relasjon til alder. Det vil si områder som emosjoner, kognisjon, hukommelse, intelligens, tilknytning, persepsjon, motorikk, motivasjon, læring, personlighet, kjønnsforskjeller, tilpasning, sosial interaksjon, prososial atferd, kommunikasjon, holdninger og så videre. Alle disse faktorene er selvstendige områder som har blitt studert nøye av ulike teoretikere gjennom mange år. Hvilke av disse faktorer som anses som betydningsfulle for utviklingen, og hvilke sider ved barns utvikling som er ønskelig å studere, varierer mellom de ulike teoretikerne. For eksempel har noen teoretikere vært svært opptatte av hvordan barn lærer begreper og løser intellektuelle problemer. Andre teoretikere har vært opptatte av hvordan barn danner relasjoner og etablerer sin personlighet. Felles for de ulike teoretikerne er at de ønsker å*** forklare et individs atferd og identifisere hvilke faktorer som bidrar til endring sosialt, mentalt og atferdsmessig. ***Det vil si at målet med deres studier og teorier er det samme, men hvilke faktorer de ønsker å fokusere på, varierer. **[Fra forelesning ]** Hva er utviklingspsykologi? Egen refleksjon - Jeg tenker at utviklingspsykologi handler om hvordan hjernen vår utvikler seg fra man er inni magen til man er 25 år gammel (når hjernen er utviklet). Det jeg har skjønt nå er at utvikling kan skje etter fylte 25 år, så jeg tipper vi skal lære om hvordan vi utvikler oss iløpet av resten av livet også - Jeg vet at det er mange ulike teorier og studier på hvordan vi utvikler oss og jeg regner med at vi skal lære om mange av de - Personlighet, intelligens, emosjoner, språk og tilknytning er noen av temaene innenfor utviklingspsykologi Hva er utviklingspsykologi? Hege sin forståelse av temaet - Det er et svært omfattende fag fordi man ser på utvikling gjennom et helt menneskeliv. - Fra unnfangelse, barn, ungdom, voksen til død - Man ser på utvikling gjennom et psykologisk perspektiv, så det overlapper med mange andre fagfelt - Sosialantropologi - Biologi - Medisin - Kunst - Det som er viktig I utviklingspsykologi; er at vi undersøker den psykologiske fungeringen og utviklingen av mennesker. Psykologi er vitenskapen om menneskets sinn og atferd. - Hvordan fungerer et menneske innvendig? - Hva slags tanker, følelser og forståelse av mennesket om verden og seg selv? - Hvordan er atferden til menneske? Innenfor utviklingspsykologi så har vi noen hovedspørsmål: Hva? Når? Hvordan? og Hvorfor? Utviklingen foregår. - Vi ser på utvikling på gruppenivå HVA? - Ulike evner egenskaper og ferdigheter - F.eks utvikling av emosjoner, tenkning, sosiale ferdigheter - Får svar på spørsmål som: - Kan omsorgssvikt "heles" av kjærlige adoptivforeldre? - Bør vi frykte alderdommen? - Leker like barn best? NÅR? - **Bred** normalvariasjon Vi er opptatt Innenfor utviklingspsykologien er at utviklingen skal foregå på en god måte. Man snakker ofte om sårbarhetsfaktorer (alle slags variabler I individet selv eller individets miljø som gjør at barnet er mer utsatt for å ikke få den normale utviklingen). Beskyttelsesfaktorer (I individet eller miljø som gjør barnet mer robust, sterkt og motstandsdyktig) - F.eks med det å si sine første ord skjer mellom 9 og 16 måneder - Innenfor utviklingspyskologien er det mye mer dynamisk og barn utvikler seg I forskjellig tempo - Normalutvikling vs. skjevutvikling - Noen ganger skjer ikke utviklingen etter hva vi ønsker eller hva som er "vanlig". Det kan være på grunn av et barn har hatt en veldig tøff oppvekst, så får man hjelp av et hjelpeapparart og ser at barnet mangler empati. HVORDAN/HVORFOR? - Ulike hovedretninger -- finner ressuer på dette I qybele - Her er det mange ulike teorier. Folk på feltet er ikke enige -- men vi har disse hovedretningene - Psykodynamiske retningen - Systemteori - Kognitiv utviklingssynet - Arv og miljø - Viktig debatt I faget -- finner ressurser på dette I qybele - Kontinuitet vs. diskontinuitet - Er av de grunnleggende spørsmålene I faget. Viktig å kunne dette på grunn av eksamen og egen forståelse Eks. Læringsteorier vs. stadieteorier - Er det en kontiunerlig prosess? - Pine Tree Developmental continuity - For hver dag som går skjer det litt og litt en endring I en retning - Kontunerlig læring -- første dag tar du et skritt, senere på dagen tar du et til osv. - Er det en diskontinuerlig prosess? - Butterfly Developmental discontinuity - Du er først en caterpillar -\> in a cocoon -\> then become butterfly - Du går fra og ikke gå til å plutselig å gå en dag Hvem mener hva? Læringsteorier mener utvikling skjer innenfor kontinerlig prosess, mens stadieteorier tror på disse forskjellige stadiene, plutselige hopp I utviklingen. Og at barn rundt samme alder hopper de I samme stadiet og utvikler nye evner og ferdigheter. Helt kvalitative nye evner og ferdigheter. Jean Piaget kognitive utviklingsteori. Ulike kognitive ferdigheter kan man plassere på en stige og så kan du bevege deg kvalitative nye ting Veldig komplekst - 2 ulike grafer om en vekst av en gutt ser hva man ønsker å se - Pass på dette når dere ser på studier - Hvis man er med et barn fra dag til dag så er det vanskeligere å se utviklingen, enn hvis man f.eks er en bestemor og ser barnet I ny og ned. ![A child jumping in the air Description automatically generated](media/image2.png) Det de fleste forskere er enige om I dag er at etter spedbarn-alderen er over så skjer utvikling kontuerlig og gradvis. Men vi anerkjenner også at det spørs hvilket perspektiv man ser på det - Lang tid vs. kort tid - Atferd vs. underliggende prosesser - Ulike endringsmekanismer - Etc. - Beskriv utviklingspsykologiens seks hovedretninger. - Forsøk å besvare utviklingspsykologiens syv hovedspørsmål (dette er komplekse spørsmål som vil bli lettere å besvare jo lenger du kommer i pensum): 1. Hvordan virker gener og miljø sammen for å forme utviklingen vår? 2. Hvordan former barnet sin egen utvikling? 3. På hvilke måter er utvikling kontinuerlig og på hvilke måter er den diskontinuerlig? 4. Hvordan foregår endring (endringsmekanismene)? 5. Hvordan påvirker den sosiokulturelle konteksten utviklingen? 6. Hvorfor blir barn så forskjellige? 7. Hvordan kan forskning fremme barns velvære? Utviklingspsykologiens hovedretninger: del 1 -------------------------------------------- Det finnes en rekke ulike teorier i utviklingspsykologien om hvordan vi mennesker utvikler oss. En **teori** er *et sett med velbegrunnede antakelser om hvordan ting henger sammen*. Teoriene har forskjellig syn på hvordan utvikling kan forstås, hvilke utviklingsprosesser som vektlegges og hvilke metoder som brukes. Synet på de mange utviklingsmessige fenomenene varierer sterkt og er ofte i direkte strid med hverandre. De forskjellige teoretikerne har ulikt syn på utviklingsprosessen, både med hensyn til hva som endres og hva som ligger til grunn for og driver endringer. Når du holder disse forklaringene opp mot hverandre, opplever du kanskje at den ene forklaringen er bedre enn den andre, men etter en stund blir du kanskje litt i tvil. De ulike teoriene kan stå i motsetning til hverandre, men de kan også utfylle hverandre og gi oss et bredere og bedre grunnlag for å forstå menneskelig atferd. La deg derfor ikke bli frustrert av ulikhetene -- tenk heller at de fyller ut hver sin del av beskrivelsen av virkeligheten. Man kan dele inn utviklingspsykologiens hovedretninger på flere forskjellige måter. I dette faget tar vi utgangspunkt i følgende seks hovedretninger: - **Psykodynamisk teori** - Sigmund Freud (grunnleggeren) - Erik Erikson (tysk psykoanalytiker) - John Bowlby - **Atferdspsykologi (behaviorisme)** - John B. Watson - B.F. Skinner - Ivan Pavlov - Edward L. Thorndike - **Kognitiv teori (konstruktivisme)** - Jean Piaget - **Biologisk teori** - Biologiske prosesser - Infallsvinkler fra det kroppslige, altså hjernen - **Systemteori** - Urie Bronfenbrenner - **Sosiokulturelle teorier** - Lev Vygotski Den psykodynamiske teori ------------------------ Den psykodynamiske teorien ble utviklet av Sigmund Freud (1856-1939). I ettertid har hans teorier og antagelser blitt tydelig omformulert og erstattet. Hovedfokuset i teorien er oppbyggingen av det Freud kaller menneskets *indre psykiske struktur*. Den indre strukturen kan sammenlignes med det som vi i dag betegner som personlighet. Denne indre strukturen vil bestemme hvordan et individ tolker omverdenen, samt dets handlinger og væremåte. Dannelsen av strukturen er både betinget av genetiske forutsetninger og tilpasning til omgivelsene. Oppbyggingen av den indre psykiske strukturen følger et likt løpt for alle. Individets erfaringer bestemmer den endelige personligheten, men genetiske forutsetninger legger begrensninger for hva slags erfaringer som kan ha betydning på ulike alderstrinn. I psykodynamisk teori er det særlig erfaringer knyttet til mor og far som er av betydning for utvikling. Freud mente i hovedsak at menneskets handlinger i stor grad er styrt av indre drifter og tidlige erfaringer, særlig i barndommen. I etterkant av den psykodynamiske teoriens fremvekst, ble den atferdspsykologiske teorien utviklet. Tilhengere av denne retningen var opptatt av å studere menneskers atferd, ikke av å gjette seg til løsninger om hva som skjer inne i et menneske, slik de hevdet at psykodynamikerene gjorde.\ \ En annen viktig psykodynamiker er den tyske psykologen Erik Erikson. **Atferdpsykologisk teori (behaviorisme)** Atferdspsykologisk teori legger vekt på å studere atferden for å få svar på hvorfor vi utvikler oss som vi gjør. Den atferdspsykologiske teorien ble også kalt den behavoristiske teorien (\"behavior\" betyr atferd). De forklarer all menneskelig utvikling som bestemt av ytre stimuli (påvirkninger). Menneskets handlinger er et resultat av responsen på disse stimuli. Det vil si at menneskets utvikling er et produkt av forholdet mellom stimuli og respons. Ifølge atferdpsykologisk teori består omgivelsene av stimuli som påvirker barnets atferd. En stimulus kan være hva som helst som et barn reagerer på. Responsen er noe barnet gjør. \ \ Den russiske fysiologen Ivan P. Pavlov og den amerikanske psykologen Edward L. Thorndike regnes som grunnleggerne av moderne atferdspsykologi. De var ikke behaviorister, men det var den amerikanske psykologen John B. Watson (regnes som grunnleggeren av behaviorismen) og den amerikanske psykologen B. F. Skinner. **Kognitiv teori (konstruktivisme)** Er det Freuds måte å forklare utvikling på som er riktig, eller er det atferdspsykologien som beskriver det mest presist? Den sveitsiske psykologen Jean Piaget (1896-1980) mente at det ikke var enten det ene eller det andre som var riktig, men begge deler. Måten barnet handler på er et resultat av indre drifter, nysgjerrighet og lyst til å mestre, men også av samhandling mellom barnet og dets omgivelser. Kognitiv teori dreier seg hovedsakelig om barnets kognitive utvikling, men er så innflytelsesrik at den må regnes som et hovedperspektiv. Hovedantakelsen er at barns oppfattelse av objekter eller hendelser ikke er medfødte, men konstruert.\ \ En annen som la vekt på kognitiv utvikling, er den russiske psykologen Lev Vygotsky. Men han var svært opptatt av rollen miljøet og kulturen har for læring, og han regnes dermed som en sosialkonstruktivist og plasseres under sosiokulturelle teorier. **Biologisk teori** Biologisk teori er opptatt av hvordan menneskets arv og gener i vid forstand er med på å styre vesentlige handlingsmønstre hos et menneske. Biologisk psykologi er en egen fagretning, så i utviklingspsykologien går vi ikke like grundig til verks. Det er viktig å få med seg begrepene som er mest sentrale for å forklare hvordan barn utvikler seg; blant annet arvbarhet og teratogener (miljøstoffer). **Systemteori** De nevnte teoriene tar utgangspunkt i noen forhold eller sider som i særlig grad påvirker den psykologiske utviklingen hos mennesket. Når vi konsentrerer oss om noen få sider, har imidlertid helheten lett for å gå tapt, spesielt den miljømessige helheten som barn og unge utvikler seg i. I systemteorien er det nettopp dette helhetsperspektivet som står sentralt. Denne teorien ønsker å favne om alle de faktorer som til sammen virker inn på menneskets utvikling. Hvert menneske er en del av en større helhet. Man legger her vekt på at menneskets utvikling ikke kan forstås godt nok uten at det tas hensyn til alle forhold som hvert enkelt menneske har i omgivelsene sine, familien, venner, miljøet, skolen eller arbeidet. Den mest kjente teorien er Uri Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. **Sosiokulturelle teorier** Denne retningen har sitt utgangspunkt i Russland, spesielt i arbeidet til Lev Vygotsky. Vygotsky blir som regel trukket frem som en motpol til Piaget, men hans teori skiller seg like mye fra andre teorier. Piaget og Vygotsky legger vekt på den kognitive utviklingen. I motsetning til Piagets kognitive teori, hvor kognisjon blir formet gjennom indre refleksjon, utvikler kognisjonen seg ifølge et sosialkulturelt perspektiv, gjennom* dialog* med andre. I dette perspektivet er ikke barna ensomme aktører i konstruksjonsprosessen. Deres kognisjon blir formet gjennom samhandling med andre mennesker og bruk av kulturens redskaper og tenkemåter.\ \ Internalisering er kanskje den viktigste mekanismen i Vygotskys utviklingsmodell. Internalisering vil si at ytre prosesser, for eksempel i form av dialoger og problemløsning i samarbeid, blir gjort til en del av barnets sinn. De blir ledet inn i kulturen av de menneskene som de har rundt seg og får hjelp til å å ta i bruk kulturens redskaper for tenkning, for eksempel språket. Denne internaliseringsprosessen/kulturaliseringen foregår på to plan, først på det sosiale i samhandling med andre, deretter på det psykologiske. Dermed kan også barnets mestring beskrives på to måter, først i form av hva de klarer alene, og deretter hva de får til med hjelp fra en som er mer kompetent. Det er dette området mellom hva barnet klarer alene og hva det klarer med hjelp fra andre, som kalles *den proksimale sonen. *Det er i denne sonen at læring finner sted*. *Konstruksjon av virkeligheten er dermed noe barnet ikke gjør alene. Utviklingspsykologiens hovedspørsmål ------------------------------------ Utviklingspsykologien ser på utvikling fra et *psykologisk helhetsperspektiv*. Menneskets utvikling avhenger både av individets biologiske utgangspunkt og samspillet med miljøet og kulturen. Menneskers utvikling er med andre ord en kompleks prosess med mange forhold som spiller inn, og disse må ses i sammenheng med hverandre.\ \ Pensumboken *How children develop *trekker frem syv av hovedspørsmålene utviklingspsykologien forsøker å besvare. Du har kommet svært langt i faget når du klarer å svare utfyllende på disse spørsmålene. Spørsmål 1-5 finner du egne læremidler på i denne fagbolken.\ \ **1. Hvordan virker gener og miljø sammen for å forme utviklingen vår?** Arv eller miljø? Hvordan arv og miljø gjensidig virker sammen og påvirker utviklingen vår, er et av de mest sentrale spørsmålene i utviklingspsykologien. Tidligere har man spurt seg selv *hva som betyr mest, arv eller miljø?* I dag er det bred enighet om at det er en interaksjon (kombinasjon) av arv og miljø som påvirker utviklingen. \ \ Med arv menes genene som er nedarvet fra barnets biologiske foreldre. Et **gen** er den *delen av arvematerialet som koder for (gir beskjed om) en bestemt oppbygning av et protein*. Det er gener som bestemmer kjønnet vårt og som legger grunnlaget for utseende, høyde og andre særtrekk. Med **miljø** menes *de fysiske, sosiale og kulturelle faktorene som eksisterer rundt individet*. Allerede i mors liv er fosteret del av et miljø (mors mage), og det vil bli påvirket av blant annet hva mor spiser og drikker. Miljø er altså et svært vidt begrep som dekker alt fra det første miljøet det befruktede egget møter i mors mage og det faktiske fysiske rommet vi befinner oss i, til de komplekse sosiale systemene vi interagerer med til enhver tid.\ \ Fokuset i forskningen på arv og miljø har i dag beveget seg mot *hvordan arv og miljø samhandler og påvirker et individs utvikling*. Psykologien kan gi oss noen, men ikke helt eksakte svar på disse spørsmålene. En åpenbar årsak til dette er at etiske forhold vanskeliggjør eksperimenter som kan avklare interaksjonen. Vi kan for eksempel ikke velge å la et barn vokse opp uten å få fysisk nærkontakt med sin mor for å se hvilke konsekvenser dette vil ha for barnet. Vi er dermed i stor grad prisgitt observasjoner av mennesker i deres naturlige oppvekstmiljø.\ \ **Arv og miljø påvirker hverandre gjensidig**\ Det er vanskelig å tenke seg egenskaper hvor arv betyr alt og miljø ingenting eller motsatt. Men noen egenskaper vil være mer preget av arv enn miljø, for eksempel øyenfarge. Det motsatte vil også kunne være tilfelle, altså at noen egenskaper hovedsakelig påvirkes av miljø.\ \ Psykologien er opptatt av å undersøke det relative bidraget fra arv og miljø knyttet til en rekke ulike psykologiske egenskaper. Det går ikke an å anslå dette forholdet eksakt på individnivå, men man kan anslå *i hvilken grad forskjellene mellom mennesker i en gruppe på et gitt tidspunkt kan tilskrives genetiske forskjeller*. Dette kalles **arvbarhet**.\ \ Dette er ganske vrient, så la oss ta et eksempel. Hvis vi har en gruppe mennesker og måler deres grad av utadvendthet, vil vi finne individuelle forskjeller. Når vi regner oss frem til arvbarheten for utadvendthet for denne gruppen mennesker, sier vi ingenting om hvor mye av utadvendtheten hos et individ som kan tilskrives genetiske årsaker, men vi ser på hvor mye av forskjellen i utadvendthet mellom menneskene i gruppen som kan forklares av arv. **2. Hvordan former barnet sin egen utvikling?** Teoretikere og folk flest har hatt en tendens til å betrakte barns utvikling som et *resultat *av foreldrenes omsorg og oppdragelse, mens barnet selv i liten grad bidrar til sin egen utvikling. I dag vet vi at dette ikke stemmer.* Barn er aktive og bidrar til sin egen utvikling.* Spedbarn har en medfødt sosial kompetanse, som blant annet vises gjennom deres preferanse til å se på menneskeansikter. Et annet eksempel på hvordan de initierer sosial kontakt, er spedbarns tendens til å etterape ansiktsuttrykk og lyder. Slik atferd fremmer sosial kontakt og øker dermed muligheten for viktig sosial læring.\ \ Videre er små barn svært nysgjerrige på omverdenen. De utforsker gjenstander i nærheten ved å smake på dem og etterhvert kjenne på dem. Når de får mer kontroll over motoriske handlinger og lærer visse ord, kan de også begynne å stille spørsmål til de voksne ved å for eksempel peke og si \"Båt?\".\ \ Alle barn har helt fra nyfødtperioden visse særtrekk, og disse særtrekkene er med på å påvirke omgivelsenes reaksjoner på barnet. For eksempel får barn som er utadvendte helt andre reaksjoner enn barn som er innadvendte. Gutter og jenter blir behandlet forskjellig. Et barn som er rolig, vil ofte få mye positiv oppmerksomhet fra foreldrene, for eksempel gjennom ekstra mye kroppskontakt eller ved at foreldrene snakker mye med barnet. Hvis barnet derimot gråter mye og er vanskelig å roe ned, kan foreldrene etter hvert bli slitne og irriterte. En full forståelse av et barns utviklingsprosess må dermed ta hensyn til hvordan *individet og miljøet har påvirket hverandre over tid.* Et illustrerende eksempel En tilbakeholdene og forsiktig jente hadde vært utsatt for redusert oksygentilgang under fødselen og viser noe sen språkutvikling i småbarnsalderen. Jentas passivitet førte til at omgivelsene reagerte lite på henne. Her blir det for enkelt å skulle si at det er oksygenmangelen som førte til sen språkutvikling -- man vil heller se etter mer komplekse årsaksforhold. Det var kanskje slik at moren ble usikker og engstelig for at det hadde tilstøtt den lille jenta noe under fødselen, og at hun derfor opptrådte lite konsistent i samspillet med henne. Samtidig kan den mulige hjerneskaden ha gjort det noe vanskeligere for jenta å lære, og hun kan ha trengt et litt tydeligere miljø. Mangelen på et slikt miljø kan ha gjort jenta urolig og medført at hun utviklet et uregelmessig søvnmønster og ble vanskelig å mate. Uroen kan ha ført til at moren opplevde mindre glede ved å være sammen med jenta og derfor gikk mindre aktivt inn i samspillene og ikke snakket så mye til henne. Resultatet var at jenta ikke fikk de samme mulighetene som andre barn til å delta i situasjoner som bidrar til språkutvikling. Den forsinkede språkutviklingen er altså et resultat av en gjensidig påvirkning av flere utviklingsmessig betydningsfulle hendelser.\ \ **3. På hvilke måter er utvikling kontinuerlig og på hvilke måter er den diskontinuerlig?** Kontinuitet og diskontinuitet er to ulike måter å betrakte utvikling på. Ved **kontinuitet** er det *sammenheng mellom tidligere og senere måter å fungere på*. Det betyr at et barn utvikler seg jevnt uten de store endringene. Dette kan sammenlignes med et lite tre som vokser seg høyt.\ \ **Diskontinuitet** derimot representerer *brudd i utviklingen* hvor det ikke skjer en gradvis økning i funksjonen, men en ervervelse av funksjoner med nye kvaliteter. Det vil si at utviklingen kan gjøre store hopp, som hos sommerfuglen. Her utvikler larven seg til en puppe for så å bli en sommerfugl. Det er vanlig å beskrive barns utvikling over ulike stadier eller nivåer. Dette gjør det enklere å forstå og forklare alle de kompliserte faktorene som utvikling består av. På hvert stadium i utviklingen lærer barnet nye ferdigheter, slik at ett stadium i utviklingen vil være klart forskjellig fra det foregående eller neste. Ta for eksempel barnets motoriske ferdigheter: På et stadium kan barnet krabbe, på det neste kan det gå. Hvert stadium har bestemte karakteristika. De fleste psykologiske utviklingsteorier forklarer utviklingen i form av stadier. Kjente stadieteorier er **Freuds psykoseksuelle stadieteori**, **Eriksons psykososiale stadieteori**, **Piagets kognitive utviklingsteori **og **Kohlbergs teori om moralutvikling**. Selv om stadieteoriene har hatt stor innflytelse, har mange av dagens forskere konkludert med at de fleste endringene våre skjer gradvis og at utvikling skjer ferdighet for ferdighet, oppgave for oppgave. Eksempelvis kan et barn lære å sortere legoklossen sine etter farger uten at det betyr at hun/han klarer å sortere tøyet sitt etter farger. Samtidig ser man flere tilsynelatende hopp i utviklingen. For eksempel er det mange barn som kun krabber frem til de plutselig en dag tar flere skritt.\ \ Diskusjonen om kontinuitet versus diskontinuitet handler mye om hvilket perspektiv man ser på utvikling fra. Blant annet hvilket tidsperspektiv man har og om man studerer barnets atferd eller de underliggende biologiske prosessene. Dette kan du lese mer om i pensumboka *How children develop* **4. Hvordan påvirker den sosiokulturelle konteksten utviklingen?** Når det snakkes om faktorer som påvirker et individs utvikling, kommer en ikke utenom begrepet *sosialisering. *Alle barn vokser opp i et fysisk og sosialt miljø. Disse miljøene består av blant annet det fysiske hjemmet du bor i, økonomiske forutsetninger, historie og kultur. Sosialisering er en prosess der et barn innordner seg i den sosiokulturelle konteksten som preger barnets miljø.\ \ For å se litt nærmere på dette begrepet er det naturlig å starte med barndommen. Hva kjennetegner en barndom? Hvilke vilkår vokser barnet opp under? Familie, venner, barnehage, skole og naboer danner det som kalles et sosialt nettverk. Gjennom sosialisering tilegner barnet seg de kunnskapene som trengs for å kunne fungere i et samfunn. Barnet lærer hva som er rett og galt, hvordan det skal oppføre seg i ulike situasjoner og hva som er forventet av barnet i det miljøet det ferdes i. En metode som er mye brukt i utviklingspsykologisk forskning for å forstå påvirkningen av de sosiokulturelle faktorene, er å sammenligne barn som vokser opp i svært ulike kulturer. For eksempel viser det seg at sovemønstrene til barn fra ulike kulturer er svært forskjellige. I USA er det for eksempel vanlig at spedbarn sover i sin egen seng og flyttes til eget rom fra de er to til seks måneder gamle. I andre land, eksempelvis Japan, sover barnet sammen med moren de første årene. Hvordan disse ulikhetene i sovemønstrene påvirker et barn, og om de i det hele tatt gjør det, er temaer som utviklingspsykologisk forskning er opptatt av.\ \ En av de meste anerkjente modellene som forklarer det komplekse samspillet i det sosiale nettverket, er **Urie Bronfenbrenners bioøkologiske modell**. Denne kan du lese mer om under bolken \"familie og oppdragelse\". **5. Hvorfor blir barn så forskjellige?** For å forstå hvordan et barn utvikler seg og ikke minst hvorfor barn blir så ulike, må utviklingen forstås ut fra arv- og miljøperspektivet. Dette kan du lese mer om i teksten \"Hvordan virker gener og miljø sammen for å forme utviklingen vår?\".\ \ Innenfor **atferdsgenetikken** er forskerne ute etter å se det relative bidraget fra arv og miljø på en rekke psykologiske egenskaper som intelligens, aggresjon og personlighet. En måte å studere slike forhold på, er ved å benytte seg av adopsjons- og tvillingstudier. Graden av slektskap mellom mennesker gjør at vi kan si hvor genetisk like folk er. - Mellom foreldre og barn er det 50 % genetisk likhet. - Mellom søsken er det i gjennomsnitt 50 % genetisk likhet. - Mellom toeggede tvillinger er det i gjennomsnitt 50 % genetisk likhet. - Mellom eneggende tvillinger er det 100 % genetisk likhet. - Mellom besteforeldre og barnebarn er det i gjennomsnitt 25% genetisk likhet. Når vi vet dette, kan vi gjøre en rekke sammenligninger som gjør det mulig for oss å se nærmere på det relative bidraget fra arv og miljø. Jo likere folk er genetisk, jo likere er folk også når det gjelder en rekke psykologiske egenskaper. Nivået av likhet varierer imidlertid mellom ulike egenskaper. Dersom det er slik at likheten når det gjelder en bestemt egenskap, for eksempel intelligens, er større hos to som er genetisk i slekt med hverandre, enn hos to som ikke er det, tenker man at intelligens påvirkes av gener. Gitt at du ligner på moren din, skyldes det da genene du har arvet, eller det faktum at du har vokst opp sammen med din mor og lært av og tatt etter henne? **Adopsjonsstudier** Adopsjonsstudier hvor barn har blitt adoptert tidlig i livet, gir muligheten til å gå dypere inn i dette spørsmålet. Adopterte barn har ikke genetisk slektskap med sine fosterforeldre, så dersom man sammenligner adoptivbarna med både sine fosterforeldre (delt miljø) og de biologiske foreldrene (delte gener), kan man tydeligere se de relative bidragene fra arv og miljø på fysiske og psykologiske egenskaper. La oss ta et eksempel. Kety med kolleger identifiserte adopterte som var diagnositisert med schizofreni. Forskerne studerte forekomsten av schizofreni hos de adoptertes fosterforeldre og biologiske foreldre. De fant at hos de biologiske foreldrene var forekomsten 12 %, mens forekomsten hos fosterforeldrene var 3 %, noe som indikerer at schizofreni har en arvelig komponent. **Tvillingsstudier** Eneggede tvillinger deler 100 % av arvematerialet, mens toeggede tvillinger deler i gjennomsnitt 50 % av arvematerialet. De aller fleste tvillinger vokser opp i den samme familien, så for å kunne si noe om det relative bidraget fra arv og miljø til ulike egenskaper, sammenligner man likheten av disse egenskapene hos eneggede og toeggede tvillingpar. Dersom de eneggede tvillingene er mye likere enn toeggede tvillinger når det gjelder en gitt egenskap, kan vi anta at det for denne egenskapen foreligger en sterk arvelig komponent. La oss ta et eksempel. Arvematerialet (genotypen) står for et sted mellom 50 og 70 % av variasjonen i IQ mellom individer. Dette er en sterk indikasjon på at miljømessige faktorer har stor betydning for intelligens. Når det gjelder intelligens, er det naturlig å se til skole- og hjemmemiljøet. Studier viser også at søsken som har vokst opp i samme familie, skårer likere på IQ-tester enn søsken som vokser opp hver for seg, enten de er eneggede tvillinger eller ikke. Også adopterte barn uten genetisk slektskap skårer likere seg imellom enn de adopterte barna skårer sammenlignet med sine fosterforeldre. Hjemmemiljøet er således av stor betydning. **Teorien til Sandra Scarr**\ Videre kan man trekke inn teorien til den amerikanske psykologen Sandra Scarr for å forklare hvorfor barn kan bli så forskjellige. Hun har identifisert følgende fire faktorer: 1. **Genetiske forskjeller** 2. **At foreldre og andre behandler dem på forskjellig måte.** Det finnes blant annet en studie som viser at søte babyer får mer positiv oppmerksomhet. 3. **Forskjellig reaksjon på lik opplevelse. **Mennesker opplever alltid samme hendelse på litt forskjellig måte, avhengig av blant annet hva vi la merke til og hvordan vi tolker situasjonen ut ifra tidligere erfaringer. 4. **Forskjellig valg av miljøer. **Etterhvert som barna vokser opp, vil de være i stand til mer aktivt å velge aktiviteter og venner som passer for dem. Dette vil også påvirke hvordan de utvikler seg. I et søskenpar kan for eksempel storesøsteren velge å spille håndball og få venner i det miljøet, mens lillesøsteren begynner i korps. Overlappende har Sandra Scarr foreslått at genotype og miljø interagerer gjennom tre prosesser. Først må vi definere genotype. **Genotype** er det genetiske materialet barnet arver, mens **fenotype** er det observerbare uttrykket av genotypen, for eksempel hvor høy en person blir. 1. **Passive effekter** av genotypen kan vises når barnet vokser opp hos sine biologiske foreldre. Barnet og foreldrene har et stort genetisk overlapp, og barn og foreldre kan dermed være predisponerte til å f.eks. like å holde på med musikk. Barnet kan dermed vokse opp i et hjem fylt av instrumenter og sang, noe som kan fremme barnets genetiske predisposisjon. 2. **«Evocative effects»** viser til at genotypen påvirker andre menneskers atferd. F.eks. at et barn med et enkelt temperament som smiler mye og stort sett er i godt humør vil utløse positive reaksjoner hos mennesker rundt. 3. **Aktive effekter** går ut på at barnet selv velger ut en del av miljøene de er i ut fra egne preferanser, f.eks. at de kan melde seg inn i et basketballag. **\ 6. Hvordan foregår endring (endringsmekanismene)?\ **Et av de viktige spørsmålene utviklingspsykologien forsøker å besvare, er *hvordan *endring foregår. Hvilke mekanismer ligger bak de ulike endringene vi ser i løpet av et menneskeliv? For å komme til bunns i dette, er man avhengig av å finne ut hvordan gener, hjernestrukturer - og prosesser og erfaringer fungerer og interagerer. Forskere og psykologer bruker ordet utviklingsmekanismer litt forskjellig, men det man er ute etter er altså å finne spesifikke prosesser som fører til utvikling. La oss si man ønsker å undersøke hvilke mekanismer som ligger bak evnen til å tolke andres intensjoner. Ved hjelp av bildeundersøkelser av hjernen kan man studere hvorvidt barn som sliter med dette har en annen hjerneaktivering enn andre barn når de forsøker å løse slike oppgaver. Eller om yngre barn har en annerledes aktivering enn eldre barn. Man kan også lete etter genetiske forskjeller. Og/eller man kan undersøke læringseffekt ved for eksempel å designe en studie der en gruppe barn får et treningsopplegg knyttet til det å tolke andres intensjoner. Hvis de presterer bedre på slutten av dette treningsopplegget, tyder det på at læring spiller en rolle for utviklingen av denne evnen. **7. Hvordan kan forskning fremme barns velvære?\ **Å forske på utvikling har en rekke potensielle positive følger. Utviklingspsykologien gir viktig kunnskap om hvilke forutsetninger som burde være til stede for å få en god utvikling. I tillegg kan faget gi viktig kunnskap om hvordan man kan forebygge eller \"reparere\" vansker og skjevutvikling. Gjennom å studere temaer som barneoppdragelse og læring, kan faget føre til viktige faktiske endringer i hvordan foreldre oppdrar sine barn og hvordan samfunnet legger opp sin opplæring i blant annet barnehagen og barneskolen. Bolk 2 - Prenatal Utvikling og spedbarnsalderen =============================================== Lesing I pensum og hva du burde kunne ------------------------------------- *How children develop:* kap. 2, 3 og 5. I kap. 1 kan du lese om forskning på barn og unge. Der kan du også lese om reliabilitet, validitet, kausalitet og korrelasjon.\ \ Det står litt om resiliens i kapittel 2 av *How children develop*, samt at dere har et eget bokkapittel om resiliens i kompendiet. **De viktigste spørsmålene og begrepene i denne bolken er:** - Beskriv hovedtrekkene i utviklingen i fosterlivet, særlig utviklingen av hjernen. - Beskriv de viktigste motoriske milepælene i spedbarnsalderen (f.eks. å lære å krabbe). - Beskriv hovedtrekkene i utviklingen av fosteret og spedbarnets sanser. - Forklar hvilken funksjon sansene har for spedbarnet. - Beskriv noen ulike former for læring hos spedbarn. - Forklar hvordan fosteret og spedbarnet bidrar til egen utvikling. Benytt begrepet \"medfødt sosial kompetanse\". - Beskriv noen viktige beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer for utvikling i fosterlivet og spedbarnsperioden. Bruk begrepet teratogener. - Beskriv de tre hovedmetodene for å samle inn data på barn; intervjuer, naturalistisk observasjon og strukturert observasjon. - Hva er viktige etiske hensyn å ta når man forsker på barn og unge? - Forklar hvordan eksperimenter kan benyttes til å finne kausale sammenhenger. - Hva mener vi med at korrelasjonsstudier undersøker samvariasjon? - Hva er vanlige svakheter ved eksperimentelle og korrelasjonelle design? - Andre sentrale begreper i denne bolken finner du i begrepstabellen nedenfor. Her kan du selv fylle inn riktige definisjoner: Begrepstabell ------------- **Resiliens:** --------------------------- -- **Fenotype:** **Genotype:** **DNA:** **Arvbarhet:** **Nervesystemet:** **Nevroner:** **Synapser:** **Nevrogenese:** **Myelinisering:** **Kontrollert celledød:** **Spesialisering:** **Plastisitet:** **Sensitiv periode:** **Skjevutvikling:** **Reliabilitet:** **Validitet:** Introduksjon til prenatal utvikling og spedbarnsalderen ------------------------------------------------------- Denne bolken kommer til å ta for seg sentrale trekk ved utviklingen **i mors mage og i spedbarnsalderen**. Det er noe ulikt hvilken tidsperiode fagfolk definerer som spedbarnsalderen, men pensum i dette faget definerer perioden som *barnets første leveår*.\ \ For å forstå hvordan fosteret og spedbarnet utvikler seg, må man vite noe om biologi. Dette er imidlertid ikke et biologifag, og det er ikke forventet at du skal ha omfattende kunnskap om den biologiske utviklingen. Det er for eksempel ikke forventet at du skal kunne beskrive hva som skjer i uke 11 i fosterlivet. Det som er viktigst, er *å få en forståelse av de mest sentrale faktorene som er med på å bestemme barnets utvikling*. Her har særlig tidlige, nære relasjoner mye å si. Vi kommer også til å komme inn på annen viktig miljømessig påvirkning.\ \ I tillegg ser man at fosteret og spedbarnet selv aktivt er med på å påvirke sin egen utvikling. Blant annet vet vi at fostre \"puster\" i mors mage. De beveger brystveggen inn og ut, noe som er med på å gjøre klart åndedrettssystemet. Spedbarnets kompetanse har vært kraftig undervurdert, spesielt på det kognitive og sosiale området. Som en konsekvens av nyere teori og forskning, blir spedbarnet nå betraktet som et aktivt individ som ikke bare blir påvirket av, men også fra første stund påvirker, sine omsorgsgivere. Med dette spiller barnet selv en rolle i hvilken omsorg og stimulering det vil møte, og dermed sin egen utvikling. Videforelesning --------------- Her finner du to videoforelesninger. I den første snakker jeg litt om genetikk og ser på de store linjene i utviklingen i fosterlivet. I den andre ser vi på motoriske milepæler i spedbarns utvikling og hvordan spedbarn lærer. Genetikk Inni en celle: 46 kromosomer - Ett av parene er kjønnskromosomene: XX eller XY - Menn er mer utsatt for utviklingsforstyrrelser - Lærervansker, adhd, autisme - Jenter er litt mer beskyttet siden vi har XX kromosomer - Kjønnscellene har 23 kromosomer - Barnet deler 50% DNA med mor og 50% med far - Søsken deler 50% DNA..... I gjenomsnitt Hovedtrekkene I utviklingen I fosterlivet Befruktningen - Eggløsning - 300-400 millioner sædceller - Få når frem - "survival of the fittest" - En zygote (23 kromosomer fra mor og 23 kromosomer fra far) - Reiser mot livmoren, hvor den fester seg - Mindre enn halvparten lykkes - Enorm celledeling -\> celleklump -\> embryo -\> foster A diagram of the uterus Description automatically generated Eneggede tvillinger - Identisk DNA Toeggede tvillinger - 50 % felles DNA (gj.snitt) Kalles embryo fra uke 2-8, deretter foster 4 uker - Et primitivt hjerte slår og sirkulerer blod - Man kan se starten på armer og føtter 5 uker - Nesen, munnen og ganen begynner å tre frem 8uker - Embryoet begynner å se mer ut som et menneske De siste 3 mnd. feter fosteret seg opp ![A diagram of a baby in the womb Description automatically generated with medium confidence](media/image4.png) Eksisterer den gravide gløden? - Ja, gravidgløden observeres fra andre trimester Etter fødselen - Spedbarnsalderen: 0 -- 1 år - Skjer størst utvikling - Hjernen 3 dobles I vekt - Nye forbindelser som skjer - Barnet blir kjent med seg selv og omverden De viktigste motoriske milepælene I spedbarnsalderen A screenshot of a computer Description automatically generated Læring - Alle sansene fungerer til en viss grad ved fødsel - Lærer via sansene og erfaringer Synssansen - Nyfødte: Ser uklart, dårlig fargesyn -- ser mest skarpe kontraster - Synet utvikles ekstremt raskt de første mnd. - 2-3 mnd: Like godt fargesyn som voksne - Synet må stimuleres ![A close-up of a person\'s face Description automatically generated](media/image6.png) - Trekkes mot andre menneskers ansikt - Like interessert i apeansikter og like gode til å se forskjell - 9 mnd: Store vansker med å skille mellom apeansikt A collage of different faces Description automatically generated - Eksperiment som forskere gjorde for å se hvordan spedbarn reagerte. Spedbarn likte best at det var mye som skjedde I øvre del av ansiktet - De er like gode på å ikke klarer å skille mellom apeansikter og menneskeansikt - Spedbarn er født med en preferanse med å se på ting/ansikt med mye som skjer I øvre halvdel Integrering av sansene - De klarer å koble sammen det de hører med det de ser - De er gode på å koble ansiktuttrykk med stemmer - Ansikt som er glad med en blid stemme og motsatt - Eksperiment med smokk på nyfødte (Kaye og Bower, 1994) - Ut ifra å kjenne på formen har de klart å skjønne visuelt hvordan den ser ut Vurdering av motoriske ferdigheter - "Hvis jeg skyver så hardt vil jeg da klare å velte glasset" - Visuell klippe-eksperimentet (Gibson & Walk, 1960) - Laget en falsk klippe for å se om spedbarna som hadde begynt å krabbe faktisk krabbet over denne "klippen". Hvis mødrene var positive og "lokket" barna til seg så kom dem. Men hvis de var litt nølende og viste til barnet at de ikke burde komme, så gjorde de det ikke. - Dete viser **sosial referering.** Spedbarn bruker de menneskeene rundt seg som en fasit på hvordan de bør oppføre seg. - Barnet hadde dog dybdepersepsjon - Karen Adolph fortsatte forskningen - Fikk små barn som akkurat hadde lært seg å krabbe kastet seg utfor. Men da de hadde lært seg om de hadde klart å krabbe eller ikke så gjorde de det ikke - Barna trenger å lære i flere omganger, først kroppens sammenheng med omverden da de krabba og så på nytt når de kunne gå. - Les mer om dette I pensum Hjernenes utvikling Dette er en videoforelesning om utvikling av hjernen og omhandler 1. Utvikling av hjernens forstadier 2. Utvikling av hjernen i fosterstadiene 3. Spesialisering av hjernestrukturer 4. Hjernens plastisitet Fosterutvikling 1. Fosterutvikling -- hjernenes forstadium 2. Stadier I hjerneutvikling 3. Spesialisering av hjernestruktur 4. Hjernens platisitet Slik ser den ut: ![Hands holding a brain in a gloved hands Description automatically generated](media/image8.png) Hjernen delt I 2: A hand holding a brain Description automatically generated ![A white background with orange text Description automatically generated](media/image10.png) A close-up of a brain Description automatically generated Video av fosterutvikling ------------------------ Utvikling av hjernens forstadier starter I uke 3 ![](media/image12.png) Nevral plate, som etterhvert bøyer seg og deretter blir et rør. Den blå platen er hva som blir huden og dekker hele fosteret Her ser du samme prosess som over bare fra en annen vinkel. Platen ovenifra -- platen begynner å krølle seg oppover og lage et rør fra midten av utover. og så dannes røret mer og mer. Og bilde til høyre viser nevralrøret når det har lukket seg helt. Og hele dette røret blir ryggmargen og ryggraden vår. Og helt nedesrt er halebeinet og helt øverst vil hjernen begynne å utvikle seg. Dette er en **veldig viktig** del I utivklingen av fosteret. Hvis mor får I seg noen skadelige midler, eller noe skjer I denne fasen så har det en stor effekt på utviklingen av hjernen. Og veldig ofte er det her mange får spontanabort. ![A baby\'s brain and brain diagram Description automatically generated](media/image14.png) Her er en illustrasjon av utvikling av hjernen. - Røret som blir til I begynnelsen av utviklingen ser du over som den lysegrå delen av hjernen. Røret starter som du ser på s. 25 og krøller seg sammen etterhvert som utviklingen skjer og dermed blir en del av storhjernen vår. Den mørkegrå delen blir en del av lillehjernen og blir hjernestammen vår. Og etterhvert blir overflaten på hjernen fissurer. Så da dannes gropene. A diagram of the human body Description automatically generated Stadier I hjerneutvkling (overlapper) ------------------------------------- ![A white text on a white background Description automatically generated](media/image16.png) A diagram of a cell Description automatically generated ![A diagram of a neuron Description automatically generated](media/image18.png) Nevroner, altså hjerneceller -- alle cellene vi har I hjernen blir kalt nevroner. En nevron ser slik ut. Disse axon-endene kan koble seg til andre hjerneceller og lage forbindelser. Nevroner kommuniserer med hverandre ----------------------------------- A diagram of a nerve cell Description automatically generated Dette er en synapse Kommunikasjonen mellom nevronene skjer på 2 måter. På bildet ser du de to ulike måtene. De bytter om annen hver mellom elektrisk og kjemisk signal. Gliaceller ---------- Ulike celler som støtter, reparerer, kommer med forsyninger, modifisereer veksten av aksoner og synapsekoblinger, samt hjelper nevroner å sende signaler ![](media/image20.png) Myelinisering = gliaceller (hvite fettceller) gjør nevronet til et eksprestog ----------------------------------------------------------------------------- A diagram of a cell body Description automatically generated with medium confidence Det pakker seg rundt og gjør at toget ikke trenger å stoppe på alle stasjonene. Synaptogenese ------------- ![Several images of neurons Description automatically generated](media/image22.png) Vi blir født med antall nevroner som vi har senere I livet. Men koblingene skjer når barnet lærer å krabbe, gå, snakke etc. Derfor er det blitt en "vill skog" med masse koblinger når barnet allerede er 2 år gammelt Kontrollert celledød og pruning ------------------------------- A close-up of a forest Description automatically generated Skogen går fra å være "rotete" til å bli mer "ryddig" slik at det blir lettere å orientere seg. Pruning gjør på en måte at hjernen kvitter seg med de forbindelsene den ikke lengre trenger. Det er ikke tilfeldig hvilke koblinger vi beholder og hvilke som blir borte -- use it or lose it De koblingene vi bruker forblir, mens de vi ikke bruker blir borte. Spesialisering av hjernestruktur -------------------------------- - Nevronene har vandret til ulike områder og nye celler fødes - Danner ulike hjernestruktur - Strukturene spesialiseres til å ha ulike funksjoner ![A diagram of the brain Description automatically generated](media/image24.png) A diagram of the brain Description automatically generated Somatisk-sensorisk korteks og motorisk korteks ---------------------------------------------- ![A diagram of the human body Description automatically generated](media/image26.png) **Somatisk-sensorisk korteks** og **motorisk korteks** er to viktige områder i hjernen som er ansvarlige for henholdsvis sanseinntrykk fra kroppen og styring av kroppens bevegelser. **Somatisk-sensorisk korteks (somatosensorisk korteks)** Den **somatisk-sensoriske korteks** er ansvarlig for å behandle sanseinntrykk fra kroppen, som berøring, smerte, temperatur og propriosepsjon (kroppens posisjon i rommet). Den ligger i **parietallappen**, like bak den sentrale sulcus (en fure som skiller frontallappen fra parietallappen). I somatisk-sensorisk korteks har forskjellige deler av kroppen sitt eget representasjonsområde. Dette kartet kalles en **somatotopisk organisering**, eller \"homunculus\", hvor kroppsdelene med mest følsomhet (som hender, lepper og ansikt) har større plass i korteks enn mindre følsomme områder. Kort sagt, det er her hjernen bearbeider informasjonen den mottar fra sanseorganer og nerver i hele kroppen. **Motorisk korteks** **Motorisk korteks** ligger i **frontallappen**, like foran den sentrale sulcus, og er ansvarlig for planlegging, kontroll og utføring av viljestyrte bevegelser. Som i den somatosensoriske korteks, er motorisk korteks også organisert som et kart over kroppen, der spesifikke deler av korteks styrer bestemte muskler. Dette kartet kalles den **motoriske homunculus**. For eksempel har områdene som styrer fingrene, lepper og tunge større representasjon fordi disse muskelgruppene krever finere motorisk kontroll. Kort sagt, mens somatisk-sensorisk korteks mottar og bearbeider sensorisk informasjon fra kroppen, sender motorisk korteks signaler ut til musklene for å utføre bevegelser. Disse to områdene arbeider tett sammen for å sikre en koordinert samhandling mellom sanseinntrykk og bevegelse. Spesialisering av indre struktur -------------------------------- A diagram of a brain Description automatically generated - Amygdala - Amygdala er et mandelformet område i hjernen som er avgjørende for emosjonell behandling. Den spiller en nøkkelrolle i frykt, stressresponser og emosjonell hukommelse. Amygdala hjelper oss med å oppdage potensielle farer i omgivelsene og aktiverer kroppens kamp- eller fluktrespons. Den er også involvert i å knytte emosjonelle betydninger til opplevelser og hendelser, noe som gjør den sentral i hvordan vi lærer av emosjonelle erfaringer. - Thalamus - Thalamus fungerer som en \"reléstasjon\" i hjernen, hvor sanseinntrykk fra omverdenen (som syn, hørsel, smak og berøring) blir sortert og videresendt til riktig del av hjernen for videre bearbeiding. Den hjelper med å filtrere og prioritere informasjonen som går til cortex (hjernebarken), slik at vi kan fokusere på relevante stimuli. - Hippocampus - Hippocampus er en viktig struktur for hukommelse og læring. Den er spesielt involvert i å danne nye minner og i å overføre korttidshukommelse til langtidshukommelse. Hippocampus spiller også en rolle i romlig orientering og navigasjon, samt i kontekstuelt minne -- evnen til å huske tid og sted for en hendelse. I stressende situasjoner kan hippocampus bli påvirket, noe som igjen kan påvirke hukommelsesfunksjonene. - Cortec (Cerebral Cortex) - Cortex, eller hjernebarken, er den ytterste delen av hjernen og er ansvarlig for de høyere kognitive funksjonene, som bevisst tenkning, beslutningstaking, språk og problemløsning. Den har forskjellige regioner som styrer ulike funksjoner: frontal cortex (planlegging og selvkontroll), parietal cortex (romlig og sensorisk prosessering), temporal cortex (hørsel og hukommelse), og occipital cortex (syn). Cortex er også viktig for å integrere informasjon fra sanser og utføre komplekse oppgaver. Disse fire hjernestrukturene samarbeider for å forme vår opplevelse av verden, våre følelser, hukommelse og hvordan vi reagerer på ulike situasjoner. Hemisfrisk spesialisering ------------------------- ![](media/image28.png) **Hemisfærisk spesialisering** (også kalt **lateraliseringsprinsippet**) refererer til det faktum at de to hjernehalvdelene, eller hemisfærene, har forskjellige funksjoner og er spesialiserte for ulike oppgaver. Selv om begge hemisfærene er involvert i de fleste hjerneaktiviteter, er det visse funksjoner som i større grad utføres av den ene hemisfæren enn den andre. Visuell behandling I hjernen ---------------------------- Når det gjelder **syn** og hemisfærisk spesialisering, har de to hjernehalvdelene forskjellige roller i behandling av visuell informasjon. Dette er relatert til hvordan synsbanene fra øynene er organisert og hvordan hjernen prosesserer visuelle stimuli. Øynene fanger opp lys og visuell informasjon, som deretter sendes til hjernen gjennom **synsnerven**. Denne informasjonen fra hvert øye deles opp i to halvdeler, slik at: - Det visuelle feltet til **venstre side** (fra begge øyne) blir prosessert av **høyre hemisfære**. - Det visuelle feltet til **høyre side** (fra begge øyne) blir prosessert av **venstre hemisfære**. Dette betyr at synsnervene fra hvert øye krysser ved en struktur som kalles **chiasma opticum** (synsnervekrysningen), der synsinformasjon fra høyre synsfelt overføres til venstre hjernehalvdel og omvendt. **Hemisfærisk spesialisering i synet** viser hvordan hver hjernehalvdel har et unikt ansvar for behandling av synsinntrykk fra ulike deler av det visuelle feltet, samtidig som de jobber sammen for å gi en helhetlig visuell opplevelse. ![](media/image30.png) **Høyre og venstre hemisfære:** - **Venstre hemisfære** er ofte forbundet med: - **Språk**: Spesielt tale, lesing, skriving og grammatikkprosesser. - **Logisk tenkning**: Analysering, matematikk, sekvensering og problemløsing. - **Detaljorientering**: Fokuserer på deler og små detaljer, noe som er viktig for presis bearbeiding av informasjon. - **Høyre hemisfære** er typisk knyttet til: - **Romlig orientering**: Oppfatning av rom og visuell-motorisk koordinasjon. - **Kreative prosesser**: Musikk, kunst, ansiktsgjenkjenning, og helhetlig tenkning. - **Emosjonell behandling**: Følelser, intuisjon og opplevelse av visuelle mønstre. A diagram of a brain Description automatically generated Plastisitet ----------- 1. Hjernens evne til å bli påvirket av erfaring a. Nevronens evne til å foradre seg I struktur og funksjon b. Nevronens evne til å bli påvirket av erfaring (synaptisk plastisitet) 2. Hjernens evne til kompensere for skader og celledød. c. Barns hjerne er mer plastisk enn en voksen hjerne Hva skjer med nevronene gjennom erfaring? ----------------------------------------- - Eksperiment med at barn som skulle prøve å lære seg å spille fiolin. - Den gruppen som spilte hele tiden og en gruppe som ? så tok de scan av hjernen - Dette eksemplet finner du hun snakke om tidspunkt 38 I videon - Hjeren blir påvirket og endrer seg gjennom erfaring Kompensering for skade ---------------------- - Ved hjerneskade/sykdom kan nærliggende områder kompensere for funksjonstap - - Alt det henne har lært seg med en halv hjerne Biologisk utvikling ------------------- Introduksjonsfilm til biologisk psykologi Hvordan de biologiske prosessenen utvkler seg. Hjernen begynner å utvikle seg I uke 8 I mors liv. Vi er opptatt av normal utviklingen og skjevutviklingen som kan skje og hvordan det kan påvirke barnets atferd. Moren og hva hun spiser og drikker eller IKKE spiser og drikker -- hvordan dette kan påvirke barnet. Mødre som drikker alkohol påvirker barnet veldig mye. Alkoholen kan stoppe utviklingen av hjernen og dermed få psykisk utviklingshemming blant annet (kan skje). Legemiddelindustrien laget en pille som gravide kunne ta hvis de hadde hodepine -- dette hadde katastrofale konsekvenser for barnet. Så flere barn ble født uten utviklet arm, ben etc. Når ting skjer kan ha ulike manifistasjoner I hva som kan skje. Når I utviklingen fosteret står ovenfor ulike ting som skjer gjennom miljøet (mors næring) eller andre faktorer. Hvor de ulike ferdighetene er lokalisert. F.eks I bakhodet har mye med synet å gjøre og plastisitet. Hvordan utvikler et barn seg hvis den får en skade? Omfanget av skaden og hvordan utvikler den seg? [Sjekk denne filmen med en liten jente som har epilepsi og at hun operer vekk deler av hjernen. ] Migrasjon av nerveceller -- nerveceller utfører ulike oppgaver. F.eks hvis man er I en bilulykke -- hvis personen ikke har bra nok plastisitet så får hjernen arr. Se 13:52 I videoen Viktigste tingene å lære om biologisk psykologi - Det nevroogiske grunnlaget for atferd - Hvordan utviklingen av spesielt hjernen blir påvirket av ytre faktorer - Kommentar til filmen: Hjernen inneholder rundt 100 milliarder nerveceller. For å finne ut hvordan fosteret og spedbarnet utvikler seg, er biologisk psykologi viktig. Biologisk psykologi handler i stor grad om det nevrologiske grunnlaget for atferd. Helt sentralt står utviklingen av **nervesystemet**, med særlig fokus på hjernen. Det er hjernen som styrer prosessene som inngår i barns tilpasning og læring. Innenfor nevropsykologisk orientert utviklingsteori er de sentrale spørsmålene hvordan hjernen utvikler seg, hva som påvirker denne utviklingen (hvordan gener og miljø påvirker utviklingen av hjernen og skaper individuelle forskjeller) og sammenhengen mellom utvikling og barns fungering. Hjernens utvikling ------------------ Utvikling og strukturen av nervesystemet Dannelsen som senere blir et foster starter av 3 plater. Disse platenen ligger inni et hulrom og dette hulrommet graver seg ned I livmoren. Begynnelsen på nervesystemer: Øverste delen av platene blir nervesystemet. Første tegn ser vi rundt dag 18. Det skjer en tykkelse av platen og slik kan vi se denne utviklingen. Deretter trekker den seg sammen slik at den former et rør og er lukket på midten, men spriker på toppen og bunnen. Nevralrøret blir til hele nervesystemet vårt, hjernen og ryggmargen. Lukkinginen av nevralrøret på topp og bånn skjer på rundt dag 21. Viktig å ta et vitamin før man vet man er gravid. Folsyre har en viktig rolle for å lukke nevralrøret på toppen og på bunnen. ![Development of the Prosencephalon](media/image32.jpeg) KREFT I HJERNEN Sentralnervesystemet vårt består av: - Bi har et perifert nervesystem - Så et sentraneervesystem - Ryggmarg - Hjernestammen 4 etasjer - Lilehjernen + storhjernen Vår innsikt i menneskehjernen er fortsatt begrenset, og hjernen er det organet vi vet minst om. Likevel eksisterer det mer informasjon om hjernens utvikling nå enn tidligere. Hjernen består av cirka 100 milliarder **nevroner** (nerveceller) som igjen danner sine nevronforbindelser (**synapser**). Hjernens utvikling starter i cirka tredje svangerskapsuke, og utviklingen pågår ut fosterperioden og fortsetter etter fødselen. I cirka tredje uke formes det som kalles en **nevralplate** som deretter foldes og lukker seg til et **nevralrør**. I dette røret eksisterer det nevroner som *vandrer* til bestemte steder i hjernen. Etter vandringsprosessen starer nevronene å spesialisere seg. For eksempel vil nevroner som vandrer til synsområdet, spesialisere seg slik at synet utvikler seg. Det meste av vandringen skjer i fostertiden, og de fleste nevroner er på plass ved fødselen. Det skjer likevel en betydelig utvikling i hjernen etter fødselen. Den viktigste prosessen er **myelinisering** som innebærer at det dannes et lag av fett og proteiner rundt nervefibrene som gjør at nevronene kan kommunisere med hverandre. Denne prosessen starter i fjerde måned i fosterlivet, men fortsetter lenge etter fødselen. Myeliniseringsprosessen varierer fra område til område. Generelt skjer myeliniseringen først i de evolusjonsmessig gamle nervebanene som ivaretar svelgrefleksen og andre grunnleggende funksjoner hos barnet. ![A close-up of a pregnant person Description automatically generated](media/image34.jpeg) I foster- og nyfødtperioden overproduserer hjernen nevroner, og i denne perioden består hjernen av flere nevroner enn på noe annet tidspunkt i livet. Mange av disse nevronene dør i en prosess som kalles **kontrollert celledød**. Dette er helt naturlig og et resultat av selektivt bortfall. Ved fødselen er det få synapser, men tallet øker raskt, og det blir dannet rundt 40 000 synapser i sekundet. Synapser sørger for at nevronene kan kommunisere med hverandre. Jo mer læring som skjer hos barnet, jo flere synapser blir dannet.\ \ Det skjer også en synapsedød. Formålet med celledød og synapsedød er å styrke de cellene og synapsene som er igjen, samt unngå å bruke energi på å opprettholde funksjoner som er lite nyttige. Det er de sterke cellene og synapsene som overlever. Med andre ord vil de delene av hjernen som blir stimulert/brukt utvikle seg i større grad enn de delene som ikke blir stimulert i like stor grad. Dette prinsippet kalles ofte for \"use it or lose it\". Under følger en video om **utviklingen av synapser**: Spesialisering og plastisitet ----------------------------- **Spesialisering** Undersøkelser av hjernen tyder på at bestemte områder av hjernen er særlig viktige for utførelsen av ulike oppgaver eller funksjoner. For eksempel er frontalhjernen viktig for utviklingen av kognitive evner som tenkning, planlegging, resonnering og tolkning. Den bakre delen av hjernen er viktig for å kunne tolke og forstå synsinntrykk. Og vi har to hjernehalvdeler som styrer hver sin halvdel av kroppen. **Plastisitet** Selv om hjernen til en viss grad har spesialiserte områder, må ikke lokalisering og funksjon oppfattes for bokstavelig. Hjernen kan være fleksibel. For eksempel kan andre deler av hjernen overta dersom de områdene som vanligvis blir brukt skades. Denne egenskapen kalles **plastisitet** og representerer *hjernens evne til å endre struktur etter påvirkning fra omgivelsene*. Det er for eksempel mulig å fjerne den ene halvdelen av hjernebarken i tidlig alder, uten at dette får alvorlige konsekvenser for den språklige og kognitive funksjonen.\ \ En slik forflytning av funksjoner er vanskelig å forestille seg dersom funksjonene i utgangspunktet var knyttet til et bestemt område i hjernen. Hjernens utvikling er i stor grad forhåndsbestemt, men utviklingsforløpet kan tilpasses miljøforhold eller skader. Dette øker sannsynligheten for at barn skal kunne vokse opp og klare seg i sine omgivelser. Graden av plastisitet har sammenheng med på hvilket tidspunkt en skade eventuelt inntreffer. \ \ Her kan du se en film om **hjernens plastisitet**: Motorisk utvikling ------------------ I denne videoen får du en beskrivelse av de viktigste motoriske milepælene fra fødsel til 15 måneders alder: Kjenner du et spedbarn på 0-1 år? Tilbring litt tid med dette spedbarnet og undersøk hvor langt det har kommet i sin motoriske utvikling. Sammenlign det gjerne med videoen over. Risiko, beskuttelse og resiliens -------------------------------- Utviklingspsykologien har som mål å forstå hvordan ulike faktorer bidrar til barns utvikling. For å skille mellom faktorer som bidrar positivt til barnets utvikling og faktorer som utsetter barnet for risiko, opererer vi med henholdsvis begrepene **beskyttelses-** og **risikofaktorer**. **Risikofaktorer** betyr i utviklingspsykologisk sammenheng *egenskaper ved barnet selv eller noe i miljøet det ferdes i som kan føre til utviklingsmessige avvik*. Jo flere risikofaktorer et barn utsettes for, jo større er sannsynligheten for at det ikke vil vise ønsket utvikling. Eksempler på risikofaktorer er fattigdom, skilsmisse og mental sykdom hos foreldrene.\ \ I fostertiden er mor eneste kilde til næring for barnet, og mors atferd vil påvirke barnets utvikling og vekstmuligheter. Viktige risikofaktorer for skjevutvikling i fosterlivet er **teratogener**: *miljømessige stoffer som kan føre til skader på fosteret*. \ \ I denne videoen forklares begrepene **sensitive perioder og teratogener**: Sensitive perioder. visse perioder fosteret er mer sårbart for skade ### ### **Teratogener** ### Miljømessige stoffer som kan føre til skader på forsteret - Miljøgifter - Eks. Kvikksølv - Medisiner/rus - Eks. Thalidomid (tablett mot kvalme) - Hadde katastrofale konsekvenser, alvorlige misdannelser på fosteret ved å ta dette legemiddelet. Medisinen var skadelig for utviklingen fosteret - Nikotin - Alkohol - Narkotika - Sykdommer hos mor - Eks. Aids, klamydia, influensa A diagram of baby\'s body Description automatically generated with medium confidence Hvis f.eks barnet blir utsatt for teratogen I uke 4, kan barnet få problemer med utviklingen av armene f.eks. Stress eller psykisk sykdom kan også ha konsekvenser for utviklingen av fosteret **Beskyttelsesfaktorer** innebærer *egenskaper ved barnet eller i miljøet som bidrar til at et barn kan klare seg godt selv om det foreligger risiko*. Eksempler på beskyttelsesfaktorer er trygg tilknytning, sosial støtte utenfor den nærmeste familie og barnehage av høy kvalitet. **Et eksempel** Forskning viser at barn som er født med lav fødselsvekt (under 2000 gram) har større sjanse for å utvikle lærevansker. Likevel betyr ikke dette at alle barn med lav fødselsvekt vil utvikle lærevansker. Utviklingspsykologien er svært opptatt av hvilke faktorer som spiller en rolle for om et barn er i *risiko eller ikke *for et utviklingsmessig avvik (i dette tilfellet utvikling av lærevansker). Forskere er mest opptatt av å finne ut hvilke forhold som gjør at barnet viser positiv utvikling til tross for tilstedeværelse av risikoforhold. I dette eksempelet vil det derfor være interessant for forskere å undersøke de barna som ikke har utviklet lærevansker til tross for lav fødselsvekt.\ \ Studier viser at barn med lav fødselsvekt har minst risiko for å utvikle lærevansker dersom de kommer fra familier med høy sosioøkonomisk bakgrunn. Det er med andre ord noe i miljøer med høy sosiøkonomisk bakgrunn som beskytter barna mot de negative utviklingsmessige konsekvensene som lav fødselsvekt kan medføre. For eksempel kan det være at foreldrene fra slike miljøer følger barna bedre opp med lekser, eller at de bor i områder hvor skolene har bedre ressurser. Dette betyr at lav fødselsvekt representerer en betinget risiko som avhenger av blant annet sosioøkonomiske forhold []{#_Toc184578531.anchor}Resiliens\ Vi har heldigvis utallige eksempler på barn som er i alvorlig risiko for skjevutvikling, men som allikevel klarer seg godt og utvikler seg normalt. Vi sier at disse barna viser **utviklingsmessig resiliens** (\"developmental resilience\"). Disse barna har hatt viktige beskyttelsesfaktorer som har hjulpet dem å komme igjennom motstanden. Ofte forteller disse barna i etterkant at de har hatt i hvert fall én voksenperson som har sett dem og vært der for dem. Dette kan for eksempel ha vært en bestemor eller en lærer.\ \ Et barns grad av sårbarhet eller motstandsdyktighet vil variere over tid og i ulike situasjoner. Videre er det viktig å påpeke at resiliens er en prosess, ikke en egenskap ved barnet. Det er sunt å reagere på vonde og vanskelige hendelser, og resiliens handler om at barnet over tid skal komme tilbake til normal fungering. Nyfødte og læring ----------------- I dag vet vi at nyfødte klarer å skille mellom ulike typer stimuli og har en evne til å lære fra dag én. Faktisk starter læring allerede mens barnet ligger i magen. Samtlige av fosterets sansesystemer fungerer mot slutten av svangerskapet, men til varierende grad. Hørselen er godt utviklet allerede i forsterstadiet, og en studie av Kisilevsky og kollegaer (2003) viser at fostre kan kjenne igjen sin egen mors stemme. Fostervannet tar smak og lukt av det mor spiser, og barn kan kjenne igjen slike lukter etter at de har blitt født. I løpet av den første uken kan barnet kjenne igjen mors brystlukt, og det kan skille mellom denne lukten og en fremmed kvinne. Etter et par dager kan de også kjenne igjen sin mors ansiktsform og hårfeste, men det er først når de er to måneder gamle at de kan gjenkjenne hele ansiktet med øyne, nese og munn. I denne videoen snakker Helga litt om hvordan spedbarnet bruker sine sanser for å bli kjent med seg selv om omverden: Spedbarnets egne aktive rolle I utviklingen - Inni mors mage bidrar fosteret aktivt - Fosteret vil svelge litt fostervann I mors mage som går igjennom kroppen, fordøyelsessytemet og aktiverer dette og passer på at det modnes på riktig måte - Mot slutten av svangerskapet har fosteret mer eller mindre utviklet sansene - Dette hjelper spedbarnet med å få kontakt med omverden - Spedbarn er mer interessert I å se på ansikt enn f.eks en dør - De har preferanser på søt smak og dette hjelper de også med å finne mors bryst - Små barn putter ting inn I munnen for å bli kjent med den -- ikke fordi den er sulten elelr vil spise den. Fingrene er ikke nok utvikelt, så derfor tar de den inn I munne for der er det mer følsomt. - Spedbarnet bruket sansene sine aktivt for å bli kjent med omverden Hva kan barnet bruke sansene til? Ulike former for læring ----------------------- Fosteret og spedbarnet viser altså **perseptuell læring**. De lærer mye av å bruke sansene sine til å observere omverdenen. Eksempelvis lærer spedbarn å koble tonen på en stemme, for eksempel en glad og vennlig stemme, med passende ansiktsuttrykk (et ansikt som smiler).\ \ En viktig form for medfødt læring finner sted når barnet blir stimulert på samme måte flere ganger. Rister man en rangle, vil barnet vende ansiktet mot den retningen hvor lyden kommer fra. Gjøres dette flere ganger, vil barnet etterhvert slutte å reagere. Barnet har lært at denne stimuleringen, som i begynnelsen var ny, er en kjent lyd som ikke lenger har nyhetens interesse. Dette kaller vi **relia**, og det er den enkleste formen for læring. Den vises allerede i mors mage.\ \ En annen viktig type læring skjer når barnet begynner å gjenta handlinger som fører til en form for belønning. Et eksempel på dette er når et barn vender ansiktet mot en annen person som sier «titt-titt» og for eksempel kiler barnet i halsgropen. Etter hvert vil barnet stadig oftere vende seg mot denne personen, fordi barnet har lært at dette er morsomt. Dette kaller vi **instrumentell **(eller operant) **betinging**.\ \ I kapittel 5 av pensumboken *How children develop *kan du lese om flere former for læring. Det første samspillet --------------------- For å overleve og utvikle seg videre, er spedbarnet fullstendig avhengig av å være omgitt av personer som kan gi omsorg og støtte, både fysisk og psykisk. Mor og far blir som oftest de nærmeste omsorgsgiverne og dermed de som betyr mest for barnets utvikling og velvære. Gode omsorgsgivere trygger barnet, lærer det å bli kjent med seg selv og å akseptere seg selv (inkludert barnets følelser og behov), gir barnet støtte til å utforske omverdenen, lærer barnet viktig sosial samhandling osv. Listen er lang, og dette er noe du kommer til å lære mer om i andre bolker i dette faget.\ \ **Barnet tar aktivt del i egen utvikling**\ Nyfødte og spedbarn er ikke bare passive organismer som er opptatt av å tilfredsstille fysiologiske behov (som for eksempel å få mat). Helt fra fødselen av kan barnet mye mer enn det vi har trodd tidligere. Allerede fra første dag er de aktive, nysgjerrige og utforskende overfor sin egen omverden. De har en iboende trang til å bruke sine evner og ferdigheter for å mestre sitt miljø og utvikle sin kompetanse. Barnet har en **medfødt sosial kompetanse** som viser seg ved at de allerede svært tidlig reagerer på signaler fra mennesker rundt dem og gir svar tilbake. Fra fødselen av er spedbarnet utstyrt med visse perseptuelle forutsetninger som styrer oppmerksomheten mot andre mennesker. Barnet søker aktivt stimulering fra omgivelsene og velger ut bestemte syns- og hørselsinntrykk. Spedbarn kjenner igjen og prioriterer mors stemme. De har også en sterk preferanse for gjenstander som beveger seg og lager lyd, noe mennesker gjør. Nyfødte er i tillegg opptatt av ansikter, spesielt mors ansikt. Det at nyfødte gjerne ser på ansikter legger til rette for sosial samhandling med menneskene rundt spedbarnet. Med sin medfødte sosiale kompetanse, sin nysgjerrighet og ønske om å mestre, lærer spedbarn i et forrykende tempo. Barnet lærer gjennom å bruke sansene sine og å gjøre seg forskjellige erfaringer. Et viktig poeng å få med seg er at *barn lærer i ulikt tempo*. Normalvariasjonen er gjerne ganske bred. For eksempel begynner barn vanligvis å snakke når de er mellom 9 og 16 måneder. Det skal dermed en del til før man begynner å snakke om mulig **skjevutvikling**. Et tospråklig barn som er forsinket i språkutviklingen, men som henter det inn igjen, viser for eksempel ikke skjevutvikling. **Tips til videre fordyping:** For den som synes spedbarnsalderen er ekstra spennende (og som har tid til overs), vil jeg gjerne anbefale boken The Psychology of Babies (2014) av Lynne Murray. Hun skriver svært levende og engasjerende om spedbarnsalderen og den viktige rollen det sosiale har for utvikling og læring. Sjekk om boken er ledig på Deichman. Forskning på barn og unde: validitet og reliabilitet ---------------------------------------------------- I psykologien er det ofte vanskelig å måle direkte det man ønsker å undersøke. Psykologiske fenomener er gjerne komplekse og delvis abstrakte. For eksempel er ikke intelligens en fysisk gjenstand vi kan ta og føle på. Det er langt enklere å undersøke en steins vekt eller omkrets.\ \ Når man snakker om hvorvidt en test er god eller ikke, snakker man grovt sett om **validitet** og **reliabilitet**. Et spørsmål om validitet er et spørsmål om *hvorvidt en test måler det den skal måle*. Et spørsmål om reliabilitet er et spørsmål om *hvorvidt en test viser konsistente resultater*. Det er flere måter å måle reliabilitet. **Test-retest reliabilitet **viser om man skårer likt på samme test når den er innført på forskjellige tidspunkt. For eksempel kan en reliabel baderomsvekt gjerne vise 5 kg for lite hver gang du trår på den, og dermed ikke være valid, men likevel reliabel. Om den hadde et slingringsmonn på 3 kg hver gang du trådde på den, ville den imidlertid ikke vært reliabel (og fortsatt ikke valid). Hva som vurderes som et akseptabelt reliabilitetsnivå avhenger blant annet av konsekvensene, der alvorlige konsekvenser krever høyere reliabilitet. Hvis en graviditetstest viser et falskt negativ eller positiv i 10% av tilfellene, hadde man kanskje ikke følt at det var et akseptabelt reliabilitetsnivå.\ \ Når man ønsker å studere barn, vet man at det å teste barn byr på helt unike utfordringer for reliabilitet. Man vil prøve å teste alle barna i likest mulig omgivelser. Likevel så må man vise omtanke og forståelse i møte med barn. Ofte må man motivere dem ekstra til å fullføre tester, eller gi dem pauser etter behov. En slik individuell tilpasning gir man som regel ikke voksne, fordi det utgjør et reliabilitetsproblem. Et annet problem med barn er at man ikke kan forvente lignende resultat om man tester dem igjen om en stund, fordi barn er i konstant utvikling. Heldigvis har vi andre måter å måle reliabilitet på enn test-retest. For eksempel **split-half reliability**,hvor man sammenligner svarene deltageren har gitt på to halvdeler av testen. Denne testen gir litt annen informasjon enn test-retest reliabilitet. Split-half forteller om den indre konsistensen, mens test-retest forteller om du kan forvente samme resultat om testen blir tatt på forskjellige dager. Man ønsker også at en test skal være valid. Som regel snakker man om **kriterievaliditet**, at testen kan si noe om et fenomen slik den oppstår «i virkeligheten». Hvis noen skårer høyt på en IQ-test, forventer vi at vedkommende også oppfører seg intelligent i virkeligheten. En annen form for validitet er **innholdsvaliditet**, det vil si hvorvidt en test fanger opp alle aspekter ved et begrep. Folk som gjør det godt på matriseregninger (et mål på ikke-verbal intelligens) har som regel høy intelligens, men en person som skriver og uttrykker seg godt vil som regel også være intelligent. Man antar at matriseregning er et mer «objektivt» mål på intelligens. Spesielt når man tester barn må man regne med en ganske stor påvirkning av hva slags språk de hører hjemme, om de blir lest for osv. Men om man bare tester matriseregning vil ikke dette ivareta den fulle bredden av intelligens-begrepet, og dermed ikke ha innholdsvaliditet. **Særlig stort etisk ansvar når man tester barn** Alle forskere har ansvar for å ta vare på sine forskningsdeltagere. Dette gjelder i spesielt sterk grad når man forsker på barn, siden dette er en sårbar gruppe. Her har forskeren et stort ansvar for å minimere sjansene for eventuelle negative konsekvenser. Organisasjonen The Society for Research on Child Devolopment har utviklet noen retningslinjer når det kommer til forskning på barn. Fokus for disse er å forhindre at barnet tar fysisk eller psykologisk skade av forskningen. Videre skal man få informert samtykke av barnets foreldre og av barnet selv dersom det er gammelt nok til dette. Man skal være åpen om alle aspekter av studien som kan tenkes å påvirke foreldrenes og barnets ønske til å delta. Det er i tillegg viktig å sørge for at deltagerne forblir anonyme. Kausalitet og korrelasjon ------------------------- Kausalitet For å forstå samt kunne ha et kritisk blikk på forskningen som gjøres innenfor utviklingspsykologien, er det viktig å kjenne til de grunnleggende metodebegrepene **kausalitet** og **korrelasjon/samvariasjon**.\ \ Når man gjennomfører et eksperiment, ønsker man å undersøke kausale relasjoner, altså om A fører til B. For å undersøke dette, kan man manipulere A for å se om B blir påvirket. Årsaksvariabelen (A), den variabelen som manipuleres, kalles **den uavhengige variabel**. Den variabelen som måles (B) kalles **den avhengige variabel**. For eksempel kan man undersøke om gjødsling (A) fører til raskere vekst hos roser (B). Et eksperiment har tre grunnleggende krav: (1) manipulasjon av en uavhengig variabel, (2) kontroll over andre variabler som kan påvirke utfallet, og (3) måling av variasjon i den avhengige variabelen. Det er viktig å skille **kausalitet **og **korrelasjon/samvariasjon **fra hverandre. Mennesker er flinke til å se koblinger mellom ting, og til å lage regler og teorier ut ifra dette om hvordan verden fungerer. Hvis vi ofte nok ser at A blir etterfulgt av B, vil vi begynne å koble dem sammen. Et trist eksempel på dette er mobbing. Barn som blir mobbet vil ofte bli engstelige for sosial kontakt også med andre mennesker enn mobberne, og de kan tolke selv nøytrale utsagn som en avvisning. Av og til oppstår to hendelser som et sammentreff, for eksempel hvis du knuser et speil og senere opplever innbrudd i hjemmet ditt. Du er ikke mer utsatt for innbrudd om du knuser et speil, så her er det ingen **samvariasjon**. Andre ganger så ser man at to hendelser samvarierer, uten at de nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre. Det kan tenkes at iskremsalg og dødsfall ved drukning samvarierer uten å påvirke hverandre, fordi begge forårsakes av en tredje variabel: varme sommerdager. Det kalles **tredjevaribelproblemet**.\ \ Hvis du skal påstå at A **kausalt** forårsaker B, så må du påvise at A fører til B, og at A alltid kommer først av de to. I korrelasjonsstudier kan man nemlig ikke se rekkefølgen (**retningsproblemet**). Du må som nevnt også kunne utelukke alternative forklaringer. I videoen under snakker Helga om **korrelasjon/samvariasjon**: Likevel er det sjeldent man ser så enkle kausale relasjoner i den virkelige verden. Spesielt i psykologien kan man se en vekselvirkning mellom variablene. For eksempel vil foreldre ofte behandle barna sine annerledes ut fra personlighet eller kjønn. Et barn som er forsiktig eller sjenert (årsak), kan bli skjermet fra ubehagelige situasjoner av foreldrene (virkning). Men virkningen kan også bli årsak. Fordi barnet skjermes fra ubehagelige situasjoner (årsak), kan det bli enda reddere for å ta del i verden (virkning). **Et eksempel på vanskelighetene med å skille korrelasjon og kausalitet:**\ For å påvise kausalitet, må du vise at årsak fører til virkning, og at av de to hendelsene kommer årsak først. I tillegg må du også kunne utelukke andre troverdige forklaringer. For eksempel viser flere studier at det er en svært solid **samvariasjon** mellom amming og IQ hos barn. Men det trenger ikke nødvendigvis være en **kausal** kobling mellom amming og høyere IQ. Det finnes flere alternative forklaringer på samvariasjonen. For eksempel så kan det hende at mødre som ammer også bruker mer tid med barnet. Det er tenkelig at amming er mer vanlig hos de med høyere sosioøkonomisk status. Dersom man velger å amme sitt barn, så velger man kanskje også å gjøre andre ting for å stimulere barnets læring. Det er dermed ikke sikkert at amming i seg selv fører til høyere IQ. Hvis man skal undersøke om det er en kausal årsak mellom amming og IQ, er det derfor ikke nok å se på forskjellen i IQ hos de som var blitt ammet eller ikke. Men man kan heller ikke tvinge en gruppe kvinner til å amme og en annen gruppe til å la være. I Hviterussland ble dette dilemmaet løst på en smart måte. Man prøvde ut et intervensjonsprogram der amming ble promotert for 17000 mødre med barn. Man fulgte både opp barna, samt en kontrollgruppe med ca. like mange barn som ikke fikk intervensjon. I intervensjonsgruppen var det langt flere som valgte å amme, og gjennomsnitts-IQen var også signifikant høyere hos barna da de ble 6 år. Dette gir en sterkere indikasjon på en kausal link mellom amming og IQ enn for eksempel ved en korrelasjonsstudie, men studien har allikevel ikke kontrollert for alle alternative påvirkningsfaktorer. Bolk 3 -- Kognitiv Utvikling ============================ **Temaer omhandlet i denne bolken kan du lese om følgende steder i pensum: ** *How children develop:* kap. 4 og 7.\ \ I *Human lifespan development *kan du lese som kognitiv utvikling i ungdomsalderen i kap. 11 og litt generelt om kognitiv utvikling i kap. 13 og 15. **Kommentar fra faglærer: Pensum dekker dessverre ikke Vygotskys begrep den proksimale utviklingssone (\"zone of proximal development\". Men dere kan lese om det i starten av pensumboken *Human lifespan development*. Dere finner det ved å slå opp i stikkordsregisteret. Og bruk gjerne nettet til å google.**\ **\ **De viktigste spørsmålene og begrepene i denne bolken er: - Beskriv og sammenlign Jean Piagets kognitive utviklingsteori og Lev Vygotskys sosiokulturelle teori om kognitiv utvikling. - Redegjør for begrepene assimilasjon, akkomodasjon og likevekt og forklar hvilken rolle Jean Piaget mente at disse prosessene har i læring. - Redegjør kort for hvordan dynamisk-systemiske teorier ser på kognitiv utvikling. - Redegjør kort for hvordan informasjonsprosesseringsteorier ser på kognitiv utvikling. - Redegjør kort for hvordan \"core-knowledge\"-teorier ser på kognitiv utvikling. - Beskriv hva et begrep/konsept er. - Beskriv hvordan barn utvikler og organiserer begreper. - Redegjør for begrepet teori om sinnet (Theory of mind, TOM) og beskriv kort hovedtrekkene i utviklingen av denne evnen. - Det er i hovedsak tre ulike innfallsvinkler til *hvordan* teorien om sinnet utvikler seg. Forklar disse. - Andre sentrale begreper i denne bolken finner du i begrepstabellen nedenfor. Her kan du selv fylle inn riktige definisjoner: Begrepstabell for kognitiv utvikling ------------------------------------ **Kognitive skjemaer:** ------------------------------------- **Akkomodasjon:** **Assimilasjon:** **Likevekt:** **Konstruktivisme:** **Objektpermanens:** **Egosentrisme:** **Sentrering:** **Konservasjon:** **Sosialkonstruktivisme:** **Kulturelle redskaper:** **Internalisering:** **Den proksimale sone:** **Stillas («social scaffolding»):** **Intersubjektivitet:** **Delt oppmerksomhet:** Introduksjon til kognitiv utvikling ----------------------------------- Kognitiv psykologi er et stort område som favner over flere ulike temaer. Kognisjon betyr \"å få kunnskap om\" og handler om hvordan vi oppfatter, prosesserer og husker informasjon. Kort sagt omfatter kognisjon all form for mental aktivitet. Eksempler på kognitive prosesser er persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse og planlegging.\ \ I utviklingspsykologien legges det vekt på barnets* kognitive utvikling*, det vil si hvordan barnets tenkning utvikler seg. Den kognitive utviklingen handler om hvordan barnet lærer å oppfatte, forstå og forholde seg til omgivelsene sine. I et utviklingspsykologisk perspektiv er de sentrale spørsmålene: **Hvordan tilegner barn seg kunnskap?** **Hvor mye forstår barn ved ulike aldre? ** Dette er det uenighet om blant teoretikerne, noe vi vil gå mer inn på videre i denne bolken. Kognisjon inngår i all menneskelig fungering. Det vil si at barnets følelsesmessige, sosiale og kognitive utvikling ikke er uavhengige områder, men må ses i sammenheng med hverandre. For eksempel må et barn nå en viss alder for å kunne oppleve skyld. Skyldfølelse avhenger blant annet av forståelsen av at man er et separat individ. Dette har ikke små spedbarn. Jean Piagets kognitve utviklingsteori: del 1 -------------------------------------------- Piaget er grunnleggeren av kognitive skjemaer. Hjernen vår består av mange ulike kognitive skjemaer. Kognitive skjema er mentale strukturer som hjelper oss med å organisere og tolke informasjon basert på våre tidligere erfaringer og kunnskap. De fungerer som mentale kart som gjør det lettere for oss å forstå og forutsi verden rundt oss. Begrepet ble introdusert av den sveitsiske psykologen Jean Piaget, som mente at mennesker stadig tilpasser sine skjemaer gjennom prosesser kalt assimilasjon og akkommodasjon. - **Assimilasjon** skjer når vi tar inn ny informasjon og tilpasser den til eksisterende skjemaer uten å endre dem. - Når barnet ser et dyr med pels og 4 bein I parken og barnet roper "hund!" - **Akkommodasjon** skjer når vi justerer våre skjemaer for å inkludere ny informasjon som ikke passer inn i det vi allere

Utviklingspsykologi Notat (PDF)

Document Details

Tags

Related

Summary

Full Transcript

Upgrade to continue