Studiespørsmål og svar PDF

**Vernepleierfagets utvikling og verdigrunnlag** **Gjør rede for hvordan vernepleierens kompetanseområder helse, sosial og pedagogikk er relevant for vernepleierens arbeidsutøvelse.** **Helse** handler om mer enn det rent fysiologiske og medisinske. Helse har utviklet seg til å bli et bredt begrep...

**Vernepleierfagets utvikling og verdigrunnlag** **Gjør rede for hvordan vernepleierens kompetanseområder helse, sosial og pedagogikk er relevant for vernepleierens arbeidsutøvelse.** **Helse** handler om mer enn det rent fysiologiske og medisinske. Helse har utviklet seg til å bli et bredt begrep sammenvevd av alle livets ressurser og utfordringer. «Bio-psyko-sosiale» forståelsesmodellen av helse, alle disse faktorene påvirker helsen vår. Et bilde som inneholder tekst, sirkel, skjermbilde, Font Automatisk generert beskrivelse **Sosial**kompetanse tar utgangspunkt i relasjonell forståelse av funksjonshemming og tilrettelegging for egenaktivitet med fokus på tjenestemottakers livskvalitet i et langtidsperspektiv. F. eks: - Tilrettelegge sosiale aktiviteter - Bygge relasjoner - Skape tillit Vernepleieres **pedagogiske** tilnærming er særlig koblet til tilrettelegging og gjennomføring av læringsprosesser sammen med mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. Læring skjer på ulike måter avhengig av hva som skal læres og hvor den enkelte personen befinner seg sosialt, mentalt og intellektuelt. Tilrettelegging for læring krever kunnskap om tjenestemottakers funksjonsevner og ulike pedagogiske virkemidlers muligheter og begrensninger. F. eks: - Tilrettelegge for kommunikasjon - Fremme læring og utvikling - Visuelle hjelpemidler **Vernepleierens rolle, funksjon og arbeidsfelt** **Beskriv partnerrollen, brobyggerrollen, ansvarsrollen og pådriverrollen ut ifra Brask et. al. (2021) og kom med praktiske eksempler.** - **Partnerrollen** = individrettet og samhandlende. Det innebærer å være en pålitelig og støttende samarbeidspartner, brukeren har kontroll over det som skjer i situasjonen. (tilpasser tilnærmingen i nært samråd med pasient eller bruker) Praktisk eksempel: En vernepleier samarbeider med en bruker og hans familie for å utvikle en individuell plan som tar hensyn til brukerens ønsker og behov. [Dette kan inkludere regelmessige møter for å evaluere og justere planen etter hvert som situasjonen endrer seg](https://www.studocu.com/no/messages/question/3436712/beskriv-partnerrollen-ut-ifra-brask-et-al-2021-og-kom-med-praktiske-eksempler) - **Brobyggerrollen** = systemrettet og samhandlende (samarbeide med personer som har påvirkning til pasient eller bruker Praktisk eksempel: En vernepleier jobber med både skolepersonalet og helsepersonell for å sikre at en elev med spesielle behov får den nødvendige støtten både i skolen og hjemme. [Dette kan inkludere å arrangere møter og koordinere tjenester](https://www.studocu.com/no/messages/question/3673740/beskrive-brobyggerrollen-ut-ifra-brask-etal-2021-og-kom-med-praktiske-eksempler). - **Ansvarsrollen** = individrettet og handlende. Det innebærer at man har fokus på brukeren, men samtidig tar kontroll i situasjonen. (vurderer pasientens behov på faglig grunnlag, og tar selvstendig avgjørelser) Praktisk eksempel: En vernepleier følger opp en bruker som mottar hjemmebaserte tjenester, og sørger for at tjenestene leveres som avtalt. [Dette kan inkludere å gi tilbakemeldinger til tjenesteleverandøren og foreslå forbedringer der det er nødvendig](https://vernepleier.no/2016/08/vernepleiefaglig-bok-vernepleierens-kjerneroller-refleksjonsmodell/). - **Pådriverrollen** = handlende på systemnivå / handlekraftig rolle (legger vekt på selvstendige vurderinger og handlekraft, som rettes mot pasientens omgivelser eller mot samfunnet som helhet) Dette kan innebære å jobbe for endringer i systemet eller å fremme nye metoder og tilnærminger. [Praktisk eksempel: En vernepleier jobber for å iverksette en ny metode for atferdsanalyse i en institusjon, og sørger for at personalet får nødvendig opplæring og støtte for å bruke metoden effektivt](https://vernepleier.no/2016/08/vernepleiefaglig-bok-vernepleierens-kjerneroller-refleksjonsmodell/). **Hvilke utfordringer kan man møte på i samhandling med personer med nedsatte funksjoner (kognitive, emosjonelle og/ eller sosiale funksjoner)?** **Utfordringer man kan møte på kognitive:**\ Kognitiv funksjonsnedsettelse er en tilstand der personen har vanskeligheter med mentale prosesser. (F.eks. utviklingshemming, demens, hjerneskade osv) - Språkvansker - Konsentrasjon - Lære vansker og hukommelse **Utfordringer man kan møte emosjonell:\ **Emosjonell funksjonshemming refererer til utfordringer med å regulere følelser og opprettholde emosjonell stabilitet (F.eks angst, depresjon, sinne osv) - Vansker med å regulere emosjoner - Kommunikasjon - Lav selvfølelse **Utfordringer man kan møte i sosiale funksjoner:\ **Sosiale funksjoner refererer til evnen å samhandle med andre og delta i sosiale aktiviteter. - Vansker med å etablere og opprettholde regler - Redd for avvisning - Konflikter - Inkludering **Hvordan kan man legge til rette for god samhandling i møte med personer med utviklingshemming? (Høium)** - Tilpasse miljøet - Tilpasse kommunikasjonen - Tålmodighet og tid - Struktur - Empati og respekt - Sosial inkludering - Individuell tilrettelegging - Samarbeide med pårørende og fagpersoner **Beskriv og konkretiser de tre faktorene som påvirker vurderingene våre, ut ifra Brask et. al (2021); Perspektivkompetanse, moduskompetanse og praksiskompetanse.** 1. **Perspektiv** (hvorfor gjør hjelperen dette?) **kompetanse** handler om den profesjonelle hjelperens kunnskap og verdier (innebærer både faglig, etisk og juridisk kompetanse) Perspektivkompetanse handler om evnen til å forstå og vurdere situasjoner fra ulike perspektiver. Det innebærer å kunne sette seg inn i andres synspunkter og erfaringer. 2. **Modus** (Hvilken tilstand er hjelperen i når han/hun gjør dette?) **kompetanse** handler om personlig kompetanse. Modus legger vekt på den personlige kompetansen hjelperen klarer å ta frem i praksis øyeblikket. Moduskompetanse refererer til evnen til å tilpasse seg ulike situasjoner og kontekster. Det innebærer å kunne skifte mellom forskjellige måter å tenke og handle på, avhengig av hva situasjonen krever. 3. **Praksis** (Hva gjør hjelperen?) **kompetanse** handler om det hjelperen gjør, basert på perspektivvalg og modus. Praksiskompetanse handler om den praktiske ferdigheten til å anvende kunnskap og ferdigheter i konkrete situasjoner. Det innebærer å kunne omsette teori til praksis og å handle på en måte som er hensiktsmessig og profesjonell i ulike sammenhenger. **Hvordan kan kjernerollemodellen anvendes som et analytisk verktøy i miljøterapeutisk arbeid?** Kjernerollemodellen kan være et effektivt analytisk verktøy i miljøterapeutisk arbeid ved å gi struktur og klarhet i hjelperens roller og tilnærminger. - Evaluere egen praksis - Tilpasse sin tilnærming - Analysere samarbeid **Yrkesetikk, menneskerettigheter og ulike forståelsesmodeller for funksjonshemming** **Redegjør for begrepene funksjonshemming og funksjonsnedsettelse og drøft relevansen for vernepleierfaglig arbeid.** **Funksjonshemming** oppstår når det er et gap mellom et individs forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Funksjonshemming er ikke en individuell egenskap, men et forhold som oppstår i individets møte med samfunnet eller de fysiske omgivelsene. **Funksjonsnedsettelse** viser til tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Det kan f. eks dreie seg om nedsatt bevegelse- syn eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser. Funksjonsnedsettelse er en medisinsk tilstand som krever spesifikke tilpasninger eller hjelpemidler for å støtte individets daglige funksjon. **Relevansen for vernepleierfaget:** - **Helhetlig tilnærming** (vernepleiere må forstå medisinske og sosiale aspekter av funksjonshemming, det gjør det mulig å gi en helhetlig omsorg som tar hensyn til individets behov og deres deltakelse i samfunnet. - **Tilrettelegging og inkludering** (Vernepleiere spiller en stor rolle i å tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Det kan innebære å jobbe for å fjerne fysiske barrierer, som å sikre tilgang på bygninger.) - **Individuell tilpasning** (For å kunne gi effektiv støtte, må vernepleieren tilpasse sine tilnærminger til den enkeltes behov. Det kan innebære bruk av hjelpemidler, tilpasse aktiviteter eller utvikle individuelle planer.) - **Tverrfaglig samarbeid** (Vernepleiere må ofte samarbeide med andre faggrupper som fysioterapeuter, ergoterapeuter, leger, sosionomer osv ,for å sikre at alle aspekter av en persons behov blir møtt. Tverrfaglig samarbeid er essensielt for å kunne gi en helhetlig og koordinert omsorg.) **Beskriv kjennetegn ved de ulike forståelsesmodellene for funksjonshemming -- medisin, sosial, GAP/relasjonell og menneskerettighet.** **Medisinskmodellen:\ **Historisk har man sett på funksjonshemming som et individuelt problem forårsaket av sykdom eller skade, noe som krever individuell behandling av profesjonelle. **\ **Målet i den medisinske modellen har vært kurering, eller at personen gjør tilpasninger eller atferdsendringer som fører til størst mulig grad av bedring. I den medisinske modellen er medisinsk omsorg og bistand hovedfokuset. **Sosiale modellen:\ **På 1970-tallet fremmet funksjonshemmedes organisasjoner den sosiale modellen. De hevdet at den medisinske modellen satte et avviksstempel på deres kropper. Funksjonshemming er skapt av samfunnsmessige barrierer. Kritisert for det skarpe skillet mellom det kroppslige og det sosiale **Gap modellen:\ **Fokuserer på samspill mellom individet og omgivelsene. Ifølge Gap- modellen oppstår funksjonshemming som et misforhold mellom enkeltmenneskers personlige forutsetninger og samfunnets krav til samfunnsdeltakelse. Gap-modellen beskriver gapet mellom individets forutsetninger og omgivelsenes krav. Det gapet kan føre til funksjonshemming når omgivelsene ikke er tilrettelagt for individets behov. For å redusere gapet kan man enten styrke individets forutsetninger gjennom rehabilitering, hjelpemidler, støtteordninger eller tilrettelegge omgivelsene gjennom universell utforming og individuell tilrettelegging. **Menneskerettighetsmodellen:** Menneskeretthetsmodellen fokuserer på å sikre full og lik bruk av menneskerettighetene med nedsatt funksjonsevne i samsvar med respekt for deres iboende verdigheter. Denne modellen understreker at funksjonshemming ikke bare er et medisinsk eller sosialt problem, men også et spørsmål om menneskerettigheter. **Beskriv implikasjoner ved de ulike perspektivene i praksis.** **Medisinsk perspektiv:\ **Ser funksjonsnedsettelse som en medisinsk tilstand som krever behandling eller rehabilitering.\ Behandlingen er ofte rettet mot å redusere symptomer eller forbedre funksjonsevnen gjennom medisinsk intervensjoner. Dette medisinske perspektivet kan bidra til å forbedre individets helse og funksjon, men kan også føre til at man overser sosiale og miljømessige faktorer som påvirker livskvaliteten. **Sosiale perspektivet:\ **Ser på funksjonshemming som et resultat av samfunnets manglende tilrettelegging og inkludering.\ Arbeidet er rettet mot å fjerne barrierer og fremme inkludering gjennom tilrettelegging og endring holdninger. Det innebærer å sikre tilgjengelighet i bygninger, tilrettelegge for deltakelse i arbeidsliv og bekjempe diskriminering. Det sosiale perspektivet fremmer likestilling og deltakelse, men kan noen ganger overse individuelle medisinske behov. **Gap perspektiv:**\ Fokuserer på å identifisere misforholdet mellom individets forutsetninger og samfunnets krav.\ **Tilrettelegging:** Vernepleier kan bruke modellen til å identifisere barrierer som hindrer brukerens deltakelse i samfunnet og jobbe med å fjerne disse barrierene.\ **Individuell tilpasning:** Modellen hjelper vernepleiere med å forstå behovene til personer med funksjonsnedsettelse og tilpasse tiltakene deretter.\ **Helhetlig tilnærming:** Ved å bruke gap modellen kan vernepleiere sikre at både individuelle og miljømessige faktorer blir tatt i betraktning, noe som gir en helhetlig tilnærming til omsorg og støtte. **Menneskerettighetsperspektiv:**\ Fokuserer på å sikre personer med funksjonsnedsettelse har de samme rettighetene og mulighetene som alle andre.\ **Inkludering:** Ved å fremme inkludering og deltakelse kan vernepleiere bidra til å bryte ned barrierer som hindrer personer med funksjonsnedsettelse fra å delta fullt ut i samfunnet. Dette innebærer å jobbe for universelle utforminger.\ **Tilrettelegging:** Vernepleiere kan jobbe for å sikre at miljøer og tjenester er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Dette kan inkludere å tilpasse arbeidsplasser og skoler slik at de blir mer inkluderende. **Gi eksempler på muligheter og barrierer mennesker med funksjonshemming har for deltakelse i hverdags- og samfunnsliv.** **Muligheter** - Mulighet for tilrettelegging av skolegang - Tilrettelegging av hjelpemidler - Teknologi - Støtteordninger **Barrierer** - Fysiske barrierer - Holdninger og fordommer - Manglende tilrettelegning - Økonomiske barrierer **Beskriv komponentene i etisk klokskap.** Etisk klokskap innebærer evnen til å navigere komplekse moralske situasjoner med innsikt og dømmekraft. - Faglig kunnskap - Erfaring - Refleksjon - Kritisk tenkning - Empati - Være etisk **Modeller i miljøterapeutisk arbeid** **Beskriv hva folkehelsearbeid innebærer.** Det handler om å fremme befolkningens helse og trivsel gjennom forebyggende tiltak og helsefremmende aktiviteter. Det kan innebære å identifisere og redusere risikofaktorer for sykdom og fremme sunne levevaner. Målet er å forbedre livskvalitet og redusere helseforskjeller i samfunnet. **Forklar forskjellen på sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid.** **Sykdomsforebyggende** arbeid har fokus på å redusere risikoen for sykdom og helseproblemer. Målet er å hindre at sykdom oppstår eller sprer seg. **Helsefremmende** arbeid er å styrke og forbedre helsen og velværet til individer og samfunnet. Målet er å skape forhold som gjør det lettere for folk å leve aktive og sunne liv. Forbedre den generelle livskvaliteten. Begge tilnærmingene er nødvendige for å oppnå helhetlig folkehelse. **Gjør rede for hvordan folkehelsearbeid kan ha relevans i vernepleiefaglig arbeid. Illustrer gjerne med eksempler.** - **Forebygging av sykdom** (Fremme sunne levevaner, forebygge livsstilsykdommer) - **Helsefremmende tiltak** (Arrangere aktiviteter som fremmer mental helse) - **Tilrettelegging for deltakelse** (Arbeide for å fjerne barrierer som hindrer de å delta i samfunnet) - **Tverrfaglig samarbeid** (Samarbeide med andre instanser for å sikre helhetlig tilnærming) **Kunnskapsbasert praksis** **Hva er nytteverdien av å kunne skille mellom beskrivelser og årsaksforklaringer for fagpersoner?** - **Klarhet og presisjon:** - **Beskrivelser** gir en nøyaktig fremstilling av hva som skjer. - **Årsaksforklaring** gir mer innsikt i hvorfor det skjer. - Dette skiller mellom observasjon og tolkning - **Bedre beslutningstaking** - Ved å forstå årsaker bak en situasjon kan fagpersoner ta en mer informert beslutning - **Kommunikasjon** - Å kunne skille mellom beskrivelser og årsaksforklaringer gjør det lettere å kommunisere klart og tydelig. Det kan bidra til bedre samarbeid og forståelse. **Beskriv kunnskapskildene, og trinnene i KBP. Drøft hvorfor dette er relevant for vernepleiere.** **Kunnskapskildene:** - **Forskningsbasert kunnskap** - Vitenskapelig - **Erfaringsbasert kunnskap** - Lærer gjennom egne erfaringer - **Brukerkunnskap og brukermedvirkning** - Kunnskap om person/grupper vi jobber med - Bruker er med i beslutninger - Kjenne til brukers verdier, ønsker, behov og erfaringer **Trinnene i kunnskapsbasert praksis:** 1. Refleksjon 2. Spørsmåls formulering 3. Litteratursøk 4. Kritisk vurdering 5. Anvende 6. Evaluere **Læringsteorier** **Kunne redegjøre for dualisme i psykologien og hvordan dette skiller seg fra logisk positivsme/behavorisme.** **Dualisme** at kropp og sinn ikke er det samme **Forklare hva som skjer i hjernen ved forsterkning.** Forsterkning, enten det er positivt eller negativt, påvirker hjernens belønningssystem. 1. **Dopamin frigjøres** - Når en atferd fører til en positiv konsekvens (positiv forsterkning) eller fjerning av en negativ konsekvens (negativ forsterkning) frigjøres dopamin i hjernen. 2. **Belønningssystemet** - Dopamin aktiverer hjernens belønningssystem, som gir en følelse av tilfredsstillelse eller lettelse. 3. **Læring og hukommelse** - Forsterkning styrker synaptiske forbindelser mellom nevroner, noe som gjør det mer sannsynlig at atferden vil gjentas i fremtiden. 4. **Forventning** - Over tid lærer hjernen å forutsi belønninger basert på tidligere erfaringer. Dette betyr at bare forventningen om en belønning kan utløse dopaminfrigjøring, noe som motiverer individet til å gjenta atferden. Forsterkning påvirker hjernens belønningssystem ved å frigjøre dopamin, styrke synaptiske forbindelser og skaper forventning om fremtidige belønninger. Dette bidrar til læring og atferdsendring. **Kjenne til begrepene prediksjon og kontroll.** **Predikasjon:** - Evnen til å forutsi fremtidig atferd basert på tidligere erfaringer og observerte mønstre. For eksempel, hvis en bestemt atferd konsekvent fører til en bestemt konsekvens, kan vi si at atferden sannsynligvis vil gjentas under lignende forhold. **Predikasjon:** X og Y forekommer samtidig (Gjentatte beskrivelser gjør det mulig å kunne forutsi hendelser. **Kontroll:** - Evnen til å påvirke eller endre atferd gjennom ulike metoder, som forsterkning eller straff. Kontroll innebærer å bruke kunnskap om atferdsmønstre for å forme eller endre atferd på en ønsket måte. **Kontroll:** X er årsaken til Y **Redegjøre for ulemper og bivirkninger knyttet til bruk av straff.** Ulemper med straff: - **Økt aggresjon** - Straff kan føre til økt aggresjon hos den som blir straffet, både mot den som straffer og andre. - **Unngåelse** - Personer kan begynne å unngå situasjoner eller personer assosiert med straff - **Redusert selvfølelse** - Gjentatt straff kan skade personenes selvfølelse **Beskrive forskjellen mellom operant og respodent atferd.** **Operant atferd** er atferd som først og fremst bestemmes av dens historie med konsekvenser. Denne type atferd er frivillig og styres av forsterkninger eller straff. **Respondent atferd** er atferd som fremkalles av tidligere stimuli. Denne typen atferd er refleksiv og ikke under frivillig kontroll. **Beskriv og gjør rede for begrepene positiv og negativ forsterkning**, positiv og negativ straff, **forsterkningsskjema,** **motivasjonelle operasjoner,** **stimuluskontroll, ekstinksjon.** **Beskriv konkrete eksempler på de ulike begrepene.** **Positiv forsterkning** er atferd som opprettholdes fordi det fører til visse typer stimulering. Det vil si læring som skjer gjennom konsekvenser av atferd. Ved positiv forsterkning tilføres noe etter atferden, og den blir mer sannsynlig ved liknende situasjoner i framtiden.\ **Et eksempel** på positiv forsterkning er for å følge rutiner. En bruker som har vanskelig for å gjennomføre daglige rutiner. Dersom brukeren klarer å gjennomføre en bestemt rutine, som å komme seg opp av sengen og kle på seg, kan vernepleieren gi en positiv forsterker. Effekten er at bruker gjennomfører rutiner, siden forsterker blir tilført. **Negativ forsterkning** er en operant betinging, men det er atferd som bestemmes av tidligere konsekvenser. Ordet negativ kan refererer til å ta bort noe. Negativ forsterkning innebærer å fjerne ubehagelig stimuli som resulterer i at lignende responser forekommer ofte.\ Et eksempel er minskning av krav. En bruker som ikke liker å gjøre husarbeid. Når brukeren rydder uten å bli bedt om det, kan vernepleieren fjerne en annen ubehagelig oppgave. Effekten er at brukeren rydder oftere, og slipper en annen ubehagelige oppgaven. **Positiv straff** når noe ubehagelige legges til for å fjerne en atferd. **Negativ straff** når noe hyggelig tases bort for å stoppe din atferd. **Forsterkningsskjema** er metoder for å systematisk forsterke atferd. Det finnes ulike typer forsterkningsskjema: - **Kontinuerlig forsterkning** - Forsterkning gis hver gang en ønsket atferd utføres. - **Intermitterende forsterkning** - Forsterkning gis ikke hver gang atferden utføres, men etter et bestemt mønster. - **Fast intervall (FI):** Forsterkning gis etter en fast periode - **Variabelt intervall (VI):** Forsterkning gis etter varierende tidsperioder - **Fast ratio (FR):** Forsterkning gis etter et fast antall responser. - **Variabel ratio (VR):** Forsterkning gis etter et variert antall responser - **Differensiell forsterkning** - Forsterkning gis for spesifikke typer atferd, mens andre typer ignoreres eller straffes. **Et eksempel** kan være en vernepleier som bruker et variabelt ratio- skjema ved å gi ros etter et uforutsigbart antall ganger en bruker viser ønsket atferd, som å si «takk» etter å ha fått hjelp. **Motivasjonelle operasjoner** er hendelser som påvirker bestemt stimulis forsterkende effekt, og dermed også forekomsten av atferden som leder fram til stimuli.\ **Et eksempel** kan være en vernepleier som øker verdien av en forsterker ved å bruke den sjeldnere. En bruker som elsker å se på et bestemt tv-program, kan vernepleieren begrense tilgangen til denne serien til etter at bruker har fullført en oppgave. **Ekstinksjon** av atferd innebærer at en stimulus som tidligere forsterket en atferd, uteblir. Når en atferd som tidligere har blitt forsterket ikke lengre blir forsterket, kan det bidra til at atferden reduseres over tid.\ **Et eksempel** på ekstinksjon kan være en bruker som roper for å få oppmerksomhet. Vernepleieren kan slutte å gi oppmerksomhet for ropingen. Effekten er at over tid vil ropingen avta fordi den ikke lengre fører til ønsket oppmerksomhet. **Stimuluskontroll** er atferd som er formet av de konsekvensene den har medført. Stimuluskontroll innebærer at atferd har tilpasset seg omgivelsene ved at den forekommer når det er sannsynligvis at den forsterkes.\ **Et eksempel** på stimuluskontroll kan være å etablere en rutine der en bestemt lyd signaliserer at en aktivitet starter. Brukeren lærer å assosiere lyden med starten av aktiviteten og begynner å forbedre seg når de hører lyden. **\ ** **Gjør rede for ulike teoretiske perspektiver på læring og utvikling.** **Teoretiske perspektiver på læring:** - **Behaviorisme** -- læring skjer gjennom straff og belønning  Eksempel -- du lærer å få ros ved å gjøre leksene dine         - **Kognitivisme** -- handler om å tenke og forstå  Eksempel -- du bruker bøker og videoer for å lære ting  - **Konstruktivisme** -- du bygger kunnskap gjennom erfaringer og samarbeid med andre  Eksempel -- du jobber med venner for å lage et prosjekt  - **Sosial læringsteori** (du lærer ved å se på det andre gjøre) Eksempel -- du lærer å spille et spill ved å se vennene dine spille  - **Humanistisk læring** (læring handler om personlig vekst og følelser) Eksempel -- du føler deg trygg og glad i klasserommet, så du lærer bedre Disse begrepene og perspektivene hjelper oss med å forstå hvordan vi lærer og oppfører oss, enten det er gjennom belønninger, straffer eller ved å lære av andre. **Utviklingspsykologi** **Beskriv de kvalitative avvikene som utgjør kriteriene for en autismespekterdiagnose (ASD), samt gjør rede for tilleggsvansker (komorbiditet) som opptrer hyppig sammen med diagnosen.** De kvalitative avvikene som utgjør kriteriene for en autismespekterdiagnose: 1. Gjensidig sosial interaksjon 2. Kommunikasjon og språkutvikling 3. Repetitiv atferd, som stereotypier, interesser eller tema Tilleggsvansker og komorbiditet som opptrer hyppig sammen med diagnosen: Autisme opptrer hyppig sammen med en rekke andre medisinske tilstander, samt uvanlig høy komorbiditet med både andre nevroutviklingsforstyrrelser og psykiske tilstander - Andre nevroutviklingsforstyrrelser - Utviklingshemming 45% - ADHD 28-44 % - Tics 14-38 % - Tourette syndrom 6,5% - Medisinske tilstander - Epilepsi 8-30 % - Søvnvansker 50-80 % - Mage-/tarmproblemer 9-70% - Psykiske tilleggsvansker - Angstlidelser 42-56% - Forbier - Tvangslidelser (OCD) - Depresjon - Nyere studier rapporterer om personlighetsforstyrrelser, traumer, spiseforstyrrelser, kjønnsidentitetproblemer, rusproblemer, selvmordstanker/selvmordsforsøk, katatoni Tilleggsvansker og komorbiditet vil også påvirke graden av autistiske vansker eller andre sider ved personens utvikling og væremåte. - Epilepsi -- innvirkning på atferd, dagsform, læring og utvikling - Psykiske tilleggslidelser, økt sårbarhet -- påvirker utviklingen og forsterker ofte den autistiske væremåten **Gjør rede for hvordan disse kvalitative avvikene og vanskene kommer til uttrykk, samt hvilke behov mennesker med ASD har når det gjelder tilrettelegging og opplæring.** 1. **Gjensidig sosial interaksjon** - Manglende - Sosial forståelse - Sosial og emosjonell gjensidighet - Forstår ikke å bruke - Øyekontakt - Blikkveksling - Ansiktsuttrykk for å formidle ønsker og interesser - Forstår ikke - Betydning av gester og kroppsholdning - Følelsesmessige uttrykk - At andre kan være interessert i det samme som de - Vansker med - Felles koordinert oppmerksomhet - Å tolke og oppfatte andres emosjoner - Dele andres interesser, gleder og sorger - Felles forståelse av følelsesmessige opplevelser - Å få venner - Variert sosial imitasjonslek - Late -- som -- om leken - Å regulere sin atferd i henhold til situasjoner og omgivelser 2. **Kommunikasjon og språkutvikling** - Berører både verbal og ikke -- verbal kommunikasjon - Variasjon fra - Forsinket eller mangelfull språkutvikling - Svært lite funksjonelle kommunikasjon - Rekke språklige avvik som - Ekkotale - Idiosynkratiske ord og fraser - Forvirring ved bruk av personlige pronomen - Vansker for de med velutviklet talespråk - Samtaleferdigheter - Sosial bruk av språk i varierte situasjoner - Turtaking - Valg av tema - Evnen til å følge andres tema - Samtaler blir på egne premisser - Mangelfull tilpasning til samtalepartner - Vansker med språkforståelse - Misforståelser knyttet til indirekte tale - Billedlige uttrykk - Generelle utsagn - Blikk - Ansiktsuttrykk - Kroppsspråk - Gester - Problemer med å regulere og forstå svingninger i språkets - Talevolum - Stemmeleie - Betoning - Tempo - Rytme - Intonasjon - Sosiale situasjoner er ofte overveldende og forvirrende -- forsterker vanskene med å tolke stadig skiftende sammenhenger og samtalepartnerens intensjoner. Vansker med å forstå - Forholdet mellom det som sies - Hvem som sier det - Hvordan det sies - Hva de ser når de ser seg omkring - Hva de vet om situasjonen generelt 3. **Repetitiv atferd, som stereotypier, interesser eller tema** - Ofte interesser innen snevre områder - Ensporethet i tanker og væremåte - Spesielt knyttet til uvanlige ting eller tema - Kan utvikle rigide og altoppslukende interesser - Kan ha spesielle eller underlige bevegelsesmønstre som gjentas hyppig - Kan reagere sterkt på små endinger i detaljer i sine omgivelser - Kan ha rigid motstand mot forandring - Kan bli opphengt i ikke- funksjonelle rutiner eller ritualer på en tvangsmessig måte - Vansker med å endre en etablert forestilling og dårlig evne til å forestille seg handlingsalternativer fører ofte til katastrofereaksjoner ved det vi vanligvis anser som uvesentlige endringer av planer eller hyggelige overraskelser **Eksempler på hvilke behov mennesker med ASD har for tilrettelegging og opplæring** - **Struktur og forutsigbarhet** - **Behov**: Mange med ASD trives best med en strukturert hverdag og klare rutiner. - **Tiltak**: Visuelle tidsplaner og faste rutiner kan være med å skape forutsigbarhet og redusere stress. - **Visuell støtte** - **Behov:** Visuelle hjelpemidler kan være svært nyttig for å forstå og følge instruksjoner. - **Tiltak:** Bruke bilder, symboler eller skriftlige instruksjoner kan gjøre informasjon mer tilgjengelig. - **Tilpasset kommunikasjon** - **Behov:** Kommunikasjonsvansker er vanlig blant personer med ASD - **Tiltak:** Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) - **Sosiale ferdigheter** - **Behov:** Utfordringer med sosiale ferdigheter og samspill er vanlig for de med ASD - **Tiltak:** Sosial ferdighetstrening gjennom rollespill og modellering kan hjelpe med å utvikle sosiale ferdigheter. - **Individuell tilpasning:** - **Behov:** Hver person med ASD er unike, og tilrettelegging må tilpasses individuelle behov - **Tiltak:** Utvikling av individuelle opplæringsplaner som tar hensyn til den enkeltes styrker og utfordringer. Hvordan forklarer stadieteorier og transaksjonsmodeller et barns utvikling? - Reflekter over teorienes relevans i møte med personer som har funksjonsnedsettelse - **Beskriv hvordan følgende teorier beskriver utvikling og læring. Reflekter over teorienes relevans i møte med personer som har funksjonsnedsettelse** - **Piaget's teori om læring og utvikling** - **Vygotsky's sosiokulturelle teori** - **Banduras sosial kognitive læringsteori** Albert Bandura har gjennom en lang forskningskarriere arbeidet med hvordan vi lærer gjennom observasjon i sosiale situasjoner, og hvilken betydning våre oppfatninger har for motivasjon og læring (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 231). Banduras sosial -- kognitive læringsteori vektlegger viktigheten av observasjonslæring, forventning om mestring og selvregulering, som alle har en kritisk rolle i læringsprosessen. Denne teorien kan være svært relevant for å bistå personer med kognitiv funksjonsnedsettelse. Observasjonslæring er en type læring der samspillet mellom person, situasjon og atferd trer tydelig frem (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 233). Observasjonslæring er det som skjer gjennom observasjon av andre. Bandura omtaler tre typer modeller som tiltrekker seg vår oppmerksomhet (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 234). De ulike modellene er levende modell, symbolske modeller og verbal instruksjon.\ Bandura peker på fire faktorer som er viktig for at observasjonslæring skal kunne skje (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 235). Det er oppmerksomhet, hukommelse, evne til å gjennomføre observerte ferdigheter, og motivasjon (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 235). Observasjonslæring er relevant for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, siden direkte instrukser alene kan være utfordrende. Ved å observere en tjenesteyter i en bestemt læringssituasjon blir det som å observere en levende modell utføre den spesifikke atferden. Tjenesteyter setter navn på det som blir gjort, og personen kan da lære av å se konsekvensene av atferden. Observasjonslæring er altså en alternativ læringsmåte som inneholder direkte instrukser og etterligning for å tilegne nye konkrete ferdigheter. Forventning om mestring viser det kognitive fokuset i Banduras utvikling av sosial -- kognitiv teori (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 236). Mestringsforventninger refererer til individets tro på egen evne til å lykkes med en spesifikk oppgave eller situasjon. Fire faktorer som er sentrale for utvikling av mestringsforventning: 1) *verbale budskap*, 2) *tidligere suksess*, 3) *andres suksess*, 4) *kollektiv suksess* gjennom arbeid i grupper (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 236). En person med kognitiv funksjonsnedsettelse kan ha lave mestringsforventninger med oppgaver. *Verbale budskap* fra personer i miljøet, enten det er foreldre eller en vernepleier, er viktig for utviklingen av mestringsforventning når nye oppgaver introduseres (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 236). Oppmuntringer fra personer i miljøet, kan gi personen tro på at de kan få det til. Positiv kritikk kan være et budskap som bidrar til utviklingen (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 236). Det kan gjøre at læringsprosessen er mer effektiv og gir personen med kognitiv funksjonsnedsettelse et mer positivt syn på egne ferdigheter og muligheter. Et annet sentralt element i Banduras teori er selvregulering. Selvregulering ansees i sosial-kognitiv teori som den mest optimale utviklingsnivået (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 241). Det refererer til en persons evne til å kontrollere sin egen atferd og læring. For personer med kognitiv funksjonsnedsettelse kan dette være en utfordring, men er en viktig ferdighet å utvikle. Fire sentrale prosesser som inngår i selvregulering ut fra et sosialt-kognitivt perspektiv: 1) *å sette mål*, 2) *å sette standard for måloppnåelse*, 3) *selvobservering*, 4) *evaluering og valg av reaksjon* på gjennomføring og resultat (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 237). Gjennom modellering kan en vernepleier bidra med å sette mål for oppgaver og samtidig formidle visse standarder. For personer med kognitiv funksjonsnedsettelse kan det stimulere til egen tenkning. Muligheten til selvregulering betyr mye for motivasjonen (Olaussen. S.B et al., 2022, s. 241). Gjennom å lære noen av disse prosessene kan personer med kognitiv funksjonsnedsettelse få større kontroll over egen læring og utvikling. Hvis man integrerer Banduras sosial-kognitiv læringsteori i arbeid med personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, kan det skape et læringsmiljø som er effektivt og støttende. Teorien kan bidra til å fremme utvikling, læring og selvstendighet hos personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, for at det skal forekomme er det viktig å skape et støttende læringsmiljø som fremmer observasjonslæring, modellæring og selvregulering. Det kan innebære bruk av rollemodeller, visuelle hjelpemidler, positiv kritikk og modellering. - **Trygg base** - En sikker tilknytning gir barnet en følelse av trygghet, som gjør det mulig for barnet og utforske omgivelsene og lære nye ferdigheter. - **Emosjonell regulering** - Barn med trygg tilknytning lærer å regulere sine følelser bedre. De utvikler strategier for å håndtere stress og ubehag, noe som er viktig for deres emosjonelle helse. - **Sosiale ferdigheter** - En god tilknytning legger grunnlaget for sunne sosiale relasjoner. Barnet lærer å stole på andre, forstå sosiale signaler og utvikler empati og samarbeidsevne. - **Selvfølelse** - Trygg tilknytninger bidrar til en positiv selvfølelse. Barnet føler seg verdsatt og elsket, noe som styrker selvtilliten og troen på egen verdi - **Kognitiv utvikling** - En trygg tilknytning fremmer kognitiv utvikling ved å gi barnet en stabil base for læring. Barnet er mer tilbøyelig til å utforske og lære nye ting når det føler seg trygt. - **Uttrykk** - Evnen til å utrykke følelser gjennom ansiktsuttrykk, kroppsspråk og verbale utsagn. Dette er viktig for å kommunisere med andre og bygge relasjoner. - **Forståelse** - Evnen til å gjenkjenne og forstå egne og andres følelser. Dette fremmer empati og evnen til å respondere passende i sosiale situasjoner. - **Opplevelse** - Hvordan vi opplever og tolker følelser. Dette påvirker vår emosjonelle respons og hvordan vi håndterer ulike situasjoner. - **Kroppslige reaksjoner** - Fysiske responser på følelser som hjertebank og svetting. Å være bevist på disse reaksjonene kan hjelpe med emosjonell regulering. - **Retning** - Hvordan følelser påvirker våre mål og handlinger. Positive følelser kan motivere oss, mens negative følelser kan hindre oss i å nå våre mål. - **Handling** - Hvordan vi handler basert på våre følelser. Det inkluderer både impulsive reaksjoner og bevisste handlinger. - **Regulering** - Evnen til å kontrollere og justerer egne følelser. Dette er viktig for å håndtere stress, opprettholde gode relasjoner og fungere effektivt i sosiale sammenhenger, **Betydning for sosial fungering:** - **Relasjonsbygging** - God emosjonell utvikling gjør det lettere å bygge og opprettholde positive relasjoner. - **Konflikthåndtering** - Evnen til å regulere egne følelser og forstå andres perspektiver hjelper med å løse konflikter på en konstruktiv måte. - **Sosial tilpasning** - Emosjonell regulering og empati bidrar til bedre tilpasning i sosiale miljøer. Dette gjør det lettere å samarbeide og delta i gruppesammenhenger. - **Mental helse** - God emosjonell utvikling er knyttet til bedre mental helse. Evnen til å håndtere stress og negative følelser reduserer risikoen for psykiske lidelser. **Velferdsstatens oppbygging** **Staten:**\ Har hovedansvar for at nasjonale velferdsordninger som pensjoner, arbeidsledighetstrygd og spesialhelsetjenester. Finansierer og setter rammer for mange av de velferdstjenestene som tilbys på lokalt nivå.\ Staten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer. Staten har også ansvar for å føre tilsyn og kontroll. **Fylkeskommunen:**\ Har ansvar for videregående opplæring og tannhelsetjenester. Samarbeider med kommunene og staten for å sikre at tjenestene er tilgjengelig og av høy kvalitet. **Kommunene:**\ Har ansvar for primærhelsetjenester, grunnskoleopplæring, barnehager og sosiale tjenester. Tilpasser tjenestene til lokale behov og sikrer at innbyggerne får nødvendig støtte og hjelp.\ Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlig helse- og sosialtjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. - **Helse- og omsorgstjenester** - **Eks:** Sykehus, fastlegeordning, aldershjem, hjemmehjelp osv - **Ansvar**: Staten har hovedansvar for spesialhelsetjenester (sykehus), mens kommune har ansvar for primærhelsetjenester (fastlege, hjemmesykepleie) - **Sosialpolitiske ordninger:** - **Eks:** Alderspensjon, uførepensjon, arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp - **Ansvar:** Staten administrere og finansierer disse ordningene gjennom NAV - **Utdanning:** - **Eks:** Barnehager, grunnskoler, videregående skoler og universiteter. - **Ansvar:** Kommunene har ansvar for barnehager og grunnskoler, fylkeskommunene for videregående skoler, og staten for universitet og høyskoler. - **Familiepolitiske ordninger:** - **Eks:** Barnetrygd, foreldrepermisjon, barnehager - **Ansvar:** Staten finansierer barnetrygd og foreldrepermisjon, mens kommune har ansvar for å tilby barnehageplasser. Samtykkekompetanse - Forståes - Vurdering - Beslutningstaking **Eksempler på hvorfor dette er relevant for vernepleiere:** - **Vurdering av samtykkekompetanse** - Vernepleier må vurdere om bruker har samtykkekompetanse. Dette er viktig for å sikre at bruker kan ta informerte beslutninger om egen helsehjelp. - **Tilrettelegging av informasjon** - Vernepleiere må tilpasse informasjon slik at den er forståelig for brukeren. Det kan innebære bruk av enkle språk, visuelle hjelpemidler eller andre kommunikasjonsmetoder for å sikre at bruker forstår hva de samtykker til - **Dokumentasjon** - Vernepleiere må dokumentere vurderinger av samtykkekompetanse og beslutninger som tas på vegne av brukere som mangler denne kompetansen. - **Lover** - Eks. pasient og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og helse og omsorgstjenesteloven. - Lover gir de overordnede rammene og prinsippene for hvordan helsetjenester skal ytes og regulere forholdet mellom helsepersonell og pasienter. De sikrer at pasienter får rett til nødvendig helsehjelp og at helsepersonell utfører sitt arbeid på en forsvarlig måte. - **Forskrifter** - Eks. forskrifter om internkontroll i helse- og omsorgstjenestene, forskrifter om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell. - **Rettspraksis** - Eks. dommer fra høyesterett og lagmannsrettene - Rettspraksis gir presedens og tolkning av lovene. Dommer kan klargjøre hvordan lovene skal forståes og anvendes i konkrete situasjoner. - **Forvaltningspraksis** - Eks. vedtak fra staten, helsetilsyn og fylkesmennene. - Forvaltningspraksis viser hvordan forvaltningsorganer anvender lovene i praksis. Dette kan gi en veiledning for helsepersonell og institusjoner om hvordan de skal forholde seg til regelverket. Rettskilder spiller en avgjørende rolle i å sikre at helsetjenester ytes på en rettferdig, sikker og effektiv måte. De gir helsepersonell klare retningslinjer for deres arbeid og sikrer at pasientens rettigheter blir ivaretatt. - **Helse- omsorgstjenesteloven** Helse- omsorgstjenesteloven er en pliktlov. Loven stiller krav om blant annet tjenestenes forsvarlighet og kvalitet, undervisning av helsepersonell og plikt til å samarbeide med regionale helseforetak. - **Helsepersonelloven** Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.\ Definerer plikter for helsepersonell - **Pasient- og brukerrettighetsloven** Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.\ Gir pasienter og brukere rettigheter. **Redegjør for forsvarlighetsprinsippet** Forsvarlighetsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i helse- og omsorgstjenester som sikrer at tjenestene som tilbys er av god kvalitet og utføres på en måte som ivaretar pasientens og brukers sikkerhet og velferd. **Komponenter i forsvarlighetsprinsippet:** - Faglig forsvarlighet: - Omsorgsfull hjelp: - Kvalitet og sikkerhet: - Individuell tilpasning: