Forelesning 9: Reallønn og arbeidsledighet PDF
Document Details
Uploaded by ImprovedPentagon5436
BI Norwegian Business School
Professor Hildegunn E. Stokke
Tags
Summary
Denne forelesningen gir en introduksjon til reallønn og arbeidsledighet. Den dekker målemetoder, teorier om lønn og priser, og modeller av arbeidsmarkedet innenfor makroøkonomi.
Full Transcript
Forelesning 9: Reallønn og arbeidsledighet Pensum: CORE Macro 1.1 – 1.5 Professor Hildegunn E. Stokke Læringsmålene denne uken 1. Kjenne til hvordan vi måler sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet. 2. Forstå forskjellen på nominell og reell lønnsutvikling. 3. Kunne forklare...
Forelesning 9: Reallønn og arbeidsledighet Pensum: CORE Macro 1.1 – 1.5 Professor Hildegunn E. Stokke Læringsmålene denne uken 1. Kjenne til hvordan vi måler sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet. 2. Forstå forskjellen på nominell og reell lønnsutvikling. 3. Kunne forklare lønnsdannelses- og prisdannelseskurvene. 4. Anvende disse kurvene til å forklare nivået på arbeidsledighet og reallønn. To hovedtema 1. Hvordan måler vi arbeidsledighet og reallønnsutvikling? - Pensum: CORE Macro 1.1 – 1.4 - Læringsmål 1 og 2 2. Likevekt i arbeidsmarkedet: Lønnsdannelse og prissetting - Pensum: CORE Macro 1.5 - Læringsmål 3 og 4 - To videoer på Its (om lønnssettings- og prissettingskurven) Arbeidsmarkedet Viktige definisjoner Sysselsatte: Personer med inntektsgivende arbeid Arbeidsledige: Personer uten inntektsgivende arbeid, men er aktive arbeidssøkere som kan begynne straks hvis de får tilbud om arbeid Arbeidsstyrken: Summen av sysselsatte og arbeidsledige Yrkesdeltakelsesrate: Arbeidsstyrken i forhold til antall personer i arbeidsdyktig alder: 𝐀𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐬𝐭𝐲𝐫𝐤𝐞𝐧 𝐘𝐫𝐤𝐞𝐬𝐝𝐞𝐥𝐭𝐚𝐤𝐞𝐥𝐬𝐞𝐬𝐫𝐚𝐭𝐞 = 𝐁𝐞𝐟𝐨𝐥𝐤𝐧𝐢𝐧𝐠 𝐢 𝐚𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐝𝐲𝐤𝐭𝐢𝐠 𝐚𝐥𝐝𝐞𝐫 Arbeidsledighetsrate: Antall arbeidsledige i forhold til arbeidsstyrken: 𝐀𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐥𝐞𝐝𝐢𝐠𝐞 𝐀𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐥𝐞𝐝𝐢𝐠𝐡𝐞𝐭𝐬𝐫𝐚𝐭𝐞 = 𝐀𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐬𝐭𝐲𝐫𝐤𝐞𝐧 - I Norge skiller vi mellom ‘NAV-ledighet’ og ‘AKU-ledighet’: ‘NAV-ledigheten’ er alltid lavere enn ‘AKU- ledigheten’, fordi ikke alle arbeidsledige registrerer seg hos NAV, men blir fanget opp i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Sysselsettingsrate: Antall sysselsatte i forhold til antall personer i arbeidsdyktig alder: 𝐒𝐲𝐬𝐬𝐞𝐥𝐬𝐚𝐭𝐭𝐞 𝐒𝐲𝐬𝐬𝐞𝐥𝐬𝐞𝐭𝐭𝐢𝐧𝐠𝐬𝐫𝐚𝐭𝐞 = 𝐁𝐞𝐟𝐨𝐥𝐤𝐧𝐢𝐧𝐠 𝐢 𝐚𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐝𝐲𝐤𝐭𝐢𝐠 𝐚𝐥𝐝𝐞𝐫 Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet (Tall for Norge, 2023, gitt som antall 1000 personer. Kilde: SSB, AKU) Heltid: 2145 ≤ 14 år: Sysselsatte: 916 2876 Lang deltid: 324 Arbeidsstyrken: Kort deltid: 401 2983 Arbeidsledige: 107 Yrkesdeltakelsesrate: 15-74 år: 2983/4101 = 0.727 4101 (72.7%) Under utdanning: 250 Arbeidsledighetsrate: Arbeidsufør: 353 107/2983 = 0.036 Utenfor (3.6%) arbeidsstyrken: Hjemmearbeidende: 25 Sysselsettingsrate: ≥ 75 år: 1117 2876/4101 = 0.701 Alderspensjon: 397 467 (70.1%) Annet: 92 Oppgave https://www.core-econ.org/the-economy/macroeconomics/01-supply-side- macroeconomy-03-output-employment-inactivity.html#question-11-choose-the- correct-answers - To globale makroøkonomiske sjokk: Finanskrisen 2008-09 og Covid-pandemien 2020-21 - Arbeidsledighetsraten øker i både USA og Storbritannia, men mer i USA - Fallende yrkesdeltakelsesrate over tid i USA, konstant i Storbritannia Yrkesdeltakelsesraten i Norge Kvinner og menn, feb. 2006 - des. 2020, 15-74 år. Kilde: SSB Yrkesdeltakelsesraten i Norge Kvinner og menn, 1972 - 2020, 15-74 år. Kilde: SSB Arbeidsledighetsraten i Norge (AKU-tall) Feb. 2006 - juni 2024, 15-74 år, 3 mnd glidende gjennomsnitt Arbeidsledighetsrate, kvinner og menn 2006 – 2019. Prosent. (Kilde: OECD) Arbeidsledighet blant unge Gjennomsnittlig arbeidsledighetsrate (%) 2016-2019 i aldersgruppen 15-24 år. (Kilde: OECD) Utenforskap målt ved NEET Kilde: https://www.oecd.org/en/data/indicators/youth-not-in-employment-education-or-training-neet.html Nominell lønn vs. reallønn Nominell lønn er det beløpet en får utbetalt i kroner (før skatt trekkes fra), tar ikke hensyn til prisnivå For å si noe om kjøpekraft, må en beregne reallønn, som er nominell lønn i forhold til prisnivå Nominell lønn, prisnivå og reallønn måles som gjennomsnitt for hele økonomien og representeres ved indekser som er lik 100 i et valgt basisår Eks: Indeks for nominell lønn i USA (lønn per uke, median), basisår = 2010 År Nominell lønn Lønnsvekst Indeks nominell lønn 2010 $746 100 2011 $756 1.3% ( = 10/746∙100) 101.3 ( = 100∙1.013) 2012 $768 1.6% ( = 12/756∙100) 102.9 ( = 101.3∙1.016) Indeks for nominell lønn Konsumprisindeks (KPI) Indeks for reallønn Indeks nominell lønn Reallønnsindeks = ∙ 100 Konsumprisindeks Reallønnsvekst = Nominell lønnsvekst – Inflasjon (prisvekst) Oppgave fra læreboka https://core-econ.org/the-economy/macroeconomics/01-supply-side- macroeconomy-04-prices-wages.html#question-12-choose-the-correct-answers Modell for tilbudssiden av økonomien Modellen består av arbeidsmarkedet og produktmarkedet Notasjon: Y = Total produksjon P = Prisnivå N = Sysselsetting W = Nominell lønn Y/N = Produksjon per arbeider (produktivitet) w = W/P = Reallønn u = Arbeidsledighetsrate Horisontal akse viser sammensetning av befolkning i arbeidsdyktig alder Lønnssettingskurven - Lønnssettingskurven gir det nødvendige reallønnsnivået som motiverer ansatte til å yte en innsats i jobben for hvert nivå av arbeidsledigheten Presset i arbeidsmarkedet forklarer helningen på kurven: - Jo høyere arbeidsledighet, desto viktigere er det å beholde jobben - Vi vil yte innsats til en lavere reallønn dersom arbeidsledigheten er høy Oppgave fra læreboka https://www.core-econ.org/the-economy/macroeconomics/01-supply-side-macroeconomy-05-supply-side.html#question- 13-choose-the-correct-answers Prissettingskurven - Prissettingskurven viser reallønna som bedriftene betaler når de setter sin profittmaksimerende pris - Optimal pris avhenger av bedriftens kostnader (nominell lønn, produktivitet λ) og grad av konkurranse i produktmarkedet - Profittmaksimerende pris er proporsjonal med nominell lønn og uavhengig av sysselsettingsnivå, derfor horisontal prissettingskurve Likevekt i arbeidsmarkedet: WS-PS modellen Oppgave fra Itslearning