Popper - 1902-1994 - Deduksjon og induksjon PDF

**Popper -- 1902-1994** 1. Deduksjon og induksjon - Deduksjon - Hva er deduksjon? - Premiss 1: alle pattedyr har en ryggrad - Premiss 2: En hund er et pattedyr - Konklusjon: Derfor har en hund en ryggrad - Her er konklusjonen er logisk følge av premissene. Hvis pr...

**Popper -- 1902-1994** 1. Deduksjon og induksjon - Deduksjon - Hva er deduksjon? - Premiss 1: alle pattedyr har en ryggrad - Premiss 2: En hund er et pattedyr - Konklusjon: Derfor har en hund en ryggrad - Her er konklusjonen er logisk følge av premissene. Hvis premissene er sanne, må konklusjonen også være sann. - Aksiomatisk metode baserer seg på deduksjon. - Hva er aksiomer? - «Hvis to punkter er gitt, kan en rett linje trekkes mellom dem» (innen geometri) - Denne metoden fungerer ved å etablere et sett med grunnleggende aksiomer, som er akseptert som sanne uten bevis. Fra disse aksiomene kan man deretter utlede teoremer og andre resultater gjennom logiske resonnement - Denne metoden er basert på deduksjon for den involverer å trekke logiske konklusjoner fra de grunnleggende aksiomene og definisjoner. - Induksjon - Hva er induksjon? - Hvis man observerer at solen har steget opp hver dag i ens liv, kan man konkludere at solen alltid vil stige opp - Induktivt resonnement er mindre sikkert enn deduktivt resonnement, fordi man kan ikke garantere at fremtidige observasjoner alltid vil følge det tidligere mønsteret. - Flere filosofer har argumentert for at vitenskap primært er basert på induksjon, fordi vitenskapelig metode ofte involverer å samle observasjoner og data for å formulere generelle teorier eller lover - **I hva slags vitenskap finner vi bevis?** - Matematikk, fysikk, kjemi, biologi, psykologi og sosialvitenskap - I alle disse feltene er det å merke se at vitenskapelig bevis ofte er kumulativt og midlertidig. Det betyr at nye funn kan føre til revisjoner av eksisterende teorier, og at bevis ikke alltid gir absolutt sikkerhet, men snarere en høy grad av tillit basert p tilgjengelig informasjon. - **I hva slags vitenskap bruker vi data?** - Naturvitenskap, matematikk og statistikk, sosialvitenskap, medisin, miljøvitenskap og datavitenskap - I alle disse feltene er datainnsamling, -analyse og -tolking avgjørende for å utvikle vitenskapelig forståelse og trekke informerte konklusjoner. 2. Problemer med induktiv metode - Hva er det klassiske induksjonsproblemet (etter Hume)? 1. Mangel på bevis: fører til en sirkulær argumentasjon 2. Uniformitetsprinsippet: Det som har vært sant i fortiden, vil også være sant i fremtiden, men dette prinsippet kan ikke rettferdiggjøres uten induksjon. 3. Kausalitet: at vår forståelse av kausalitet er basert på vaner og erfaring, ikke på logisk nødvendighet 4. Skepsis: Disse problemene førte til en form for skeptisisme om vitenskapens evne til å gi en absolutt sannhet basert på observasjoner - **Underbestemt:** - Data er underbestemt (underdetermined) av sanselig input. Forklar. - Flere forklaringer - Sannsynlighetsvurderinger - Begrensinger ved observasjoner - Kontekstens rolle - Induktiv usikkerhet - Forklar hvordan det følgende er en illustrasjon på hvordan data er underbestemt av observasjon: Hva står det her? Poo (hint: dette er greske bokstaver) - Når data er underbestemt av observasjoner, kan det bety at et enkelt symbol eller en enkel notasjon kan tolkes på forskjellige måter avhengig av konteksten. Dette illustrer hvordan den samme datainnsamlingen kan gi opphav til ulike teorier eller tolkninger - Hvis «poo» står for et spesifikt fenomen eller symbol i en bestemt kontekst, kan det også være et eksempel på hvordan en enkel notasjon kan representere flere komplekse ideer eller data, noe som ytterligere underbygger ideen om at data kan være underbestemt - Hypoteser og teorier er underbestemt data. Forklar. **Svar:** Det menes at flere ulike hypoteser eller teorier kan være konsistente med de samme observasjonene eller datamateriale. **Dette betyr at mens data gir verdifull informasjon, kan de ikke alltid entydig bestemme hvilken hypotese eller teori som er riktig. Forskere må være oppmerksomme på denne underbestemmelsen når de analyserer data og utvikler teorier** - Solen står opp i øst og går ned i vest. Dette datum kan brukes til å støtte ulike teorier. Forklar. - **Geosentrisk teori:** kan forklares med antagelsen om at solen bever seg rundt jorden - **Heliosentrisk teori:** kan forklares med at solens tilsynelatende bevegelse over himmelen som et resultat av jordens rotasjon rund sin egen akse. - **Kulturelle og mytologiske forklaringer:** solens bevegelse kan bli tolket som en guds reise over himmelen (ikke vitenskapelig) - **Fysikkens lover:** kan forklar hvorfor solen ser ut til å bevege seg på den måten den gjør - **Perspektiv og oppfatning:** kan gi ytterlige teorier om hvordan mennesker tolker naturlige fenomener - Solens oppgang og nedgang kan støttes av forskjellige forklaringer. Denne type situasjon viser hvordan observasjoner kan være underbestemt av data; det finnes ikke nødvendigvis en enkelt, riktig teori som forklarer fenomenet. 3. Falsifikasjonisme - Popper mente induksjonsproblemet er for seriøst til at vi kan basere vitenskap på induksjon. - Han foreslo at vitenskap i stede er basert på falsifisering av hypoteser. - Falsifisering er en deduktiv prosess. Forklar. 1. formulering av hypotese 2. deduktivt resonnement 3. testing a observasjoner 4. identifikasjon av falsifikasjoner 5. konklusjon - Slik fungerer falsifisering som en deduktiv metode: den begynner med en generell hypotese og bruker logikk til å avlede spesifikke forventinger, som deretter testes mot virkelige observasjoner. Hvis disse observasjonen er i konflikt med hypotesen, kan hypotesen avvises, noe som er en sentral del av vitenskapelig metode ifølge Popper. - Induksjon kan fremstilles skjematisk slik: - Noen F er G derfor er alle F er G. - Hva er den logiske strukturen til Falsifikasjon? - **Dermed er falsifikasjon en logisk metode som gir en struktur den en generell påstand kan testes mot spesifikke observasjoner.** Hvis disse observasjonene motbeviser den generelle hypotesen, må hypotesen avvises eller revideres - Popper hevdet at falsifikasjon er vitenskapens demarkasjonskriterium. Forklar. **Svar:** Popper argumenterte for at falsifikasjon er vitenskapens demarkasjonskriterium, som er et prinsipp for å skille vitenskapelige teorier fra ikke-vitenskapelige teorier **Ved å hevde at falsifikasjon er demarkasjonskriterium for vitenskap, satte Popper fokus på viktigheten av testbarhet og muligheten for motbevisning, som fundamentale elementer i vitenskapelig metode. Dette skiller vitenskapen fra mer dogmatiske eller ideologiske tilnærminger som ikke tillater kritisk vurdering.** - Popper mente at for eksempel astrologi og marxistisk historieteori var pseudovitenskap. Forklar hvorfor. **Svar:** Popper anså astrologi og marxistisk historieteori som pseudovitenskap på grunn av deres manglende evne til å bli falsifisert. Popper mente at for en teori å være vitenskapelig, må den være testbar og åpne for falsifikasjon. **Dette skilles er viktig for Popper, da han ønsket å fremme vitenskapelig metode som er strengt kritisk og selvkorrektiv** - Har popper rett i at vitenskapens grunnsten er falsifisering? 4. Hypotetisk deduktiv metode (HDM) - Hva er hypotetisk deduktiv metode? **Svar:** det er en forskningsmetode som brukes for å teste teorier eller hypoteser gjennom systematisk observasjon og eksperimentering. Metoden er et sentralt prinsipp i naturvitenskapene, men brukes også i samfunnsvitenskapene og andre fagområder. **Metoden er verdifull fordi den gir en strukturert og objektiv måte å teste teorier og forstå årsakssammenhenger på.** **Den hjelper også med å avdekke feil i eksisterende forklaringer og sikre at resultater er generaliserbare og pålitelige.** - Hva er rollen til deduksjon i deduktiv hypotetisk metode? **Svar:** I den hypotetiske-deduktive metoden er deduksjon en avgjørende del av prosessen, spesielt i overgangen mellom formulering av en hypotese og testing av denne hypotesen. Deduksjonens olle i den hypotetiske-deduktive metoden er altså å formulere presise, testbare forutsigelser fra en bredere hypotese. Disse forutsigelsene kan deretter testes gjennom eksperimentering eller observasjoner. **Ved å bruke deduksjon kan forskeren konkretisere en teori på en måte som gjør den testbar og objektiv. Deduksjon gir en logisk bro mellom teori og empiri, og er derfor et essensielt verktøy for vitenskapelig utforskning.** - Hva er rollen til induksjon i hypotetisk deduktiv metode? **Svar:** Induksjon spiller en viktig rolle i den hypotetiske-deduktive metoden, men på en litt annen måte enn deduksjon. Hvor deduksjon hjelper med å trekke spesifikke forutsigelser fra en generell hypotese, er induksjon prosessen der forskeren bruker spesifikke observasjoner eller data fr å utvikle generelle teorier eller hypoteser. **Induksjon er ofte det første trinnet i forskningsprosessen, for den hypotetiske-deduktive metoden trer inn. I denne fasen observerer forskeren et fenomen, samler data, og forsøker å trekke generelle konklusjoner eller mønstre fra disse spesifikke observasjonene. Dette kan føre til utviklingen av en ny hypotese eller en teoretisk antakelse.** - Hvordan henger hypotetisk deduktiv metode sammen med falsifikasjonisme? **Svar:** De to er nært knyttet sammen og kan ses på som to sider av samme vitenskapelige tilnærming. Fordi begge tilnærmingene vektlegger testbarhet og muligheten for å avkrefte hypoteser, noe som driver vitenskapelig fremgang ved at teorier kontinuerlig blir utfordret og forbedret. - Hva er en hjelpehypotese? **Svar:** En hjelpehypotese er en ekstra påstand eller antakelse so brukes sammen med hoved hypotesen et eksperiment eller en observasjon, for å gjøre den testbar eller for å forklare hvordan et resultat kan oppstå. Hjelpehypotesen fungerer som en slags «betingelse» eller «forutsetning» som må være sann for at hoved hypotesen skal kunne testes eller for at et bestemt resultat skal kunne forklares. **I vitenskapelig forskning er hjelpehypoteser ofte nødvendig for å koble teori og empirisk testing, og de kan bidra til å spesifisere forholdene under hvilke en hoved hypotese skal testes. Noen ganger kan disse hjelpehypotesene være eksplisitte, men i andre tilfeller kan de være implicitte -- altså at forskeren forutsetter dem uten å gjøre dem fult synlig.** - Det finnes i utgangspunktet en uendelig mengde potensielle hjelpehypoteser. Hvorfor er dette et problem for HDM? **Svar:** På den ene siden kan slike hjelphypoteser være nødvendige for å forklare hvorfor et eksperiment ikke ga forventede resultater. På den andre siden kan denne uendelige muligheten for hjelpehypoteser gjøre det vanskelig å avgjøre hva som faktisk skjer i virkeligheten, og kan føre til at hjelpehypoteser aldri virkelig blir falsifisert. **Problemet med uendelig mange hjelpehypoteser i den hypotetiske-deduktiv metoden er at det kan føre til en unnvikelse av falsifikasjon, der hoved hypotesen aldri blir virkelig utfordret, fordi forskeren kan finne hjelpehypoteser som redder teorien fra falsifisering. Dette kan hindre vitenskapelig fremgang, fordi teorier aldri blir ordentlig avkreftet og dermed ikke forbedres eller revideres. Dette er en viktig kritikk av falsifikasjonisme og den hypotetisk-deduktiv metoden, og det utfordrer hvordan vi bør vurdere vitenskapelige teorier og deres testbarhet.** - Popper påpekte at en teori kan bli «beskyttet» mot falsifikasjon hvis den er støttet av et uendelig antall hjelpehypoteser - Beskyttet gjennom en form for «sirkulære beskyttelse» - altså at det alltid kunne finnes en hjelpehypotese som reddet hoved hypotesen fra å bli falsifisert. - Popper mente at vitenskapelige teorier måtte være rasjonelt falsifiserbare, og vi måtte kunne observere resultater som kunne vise at en teori er feil.