PEDA101 Minus Skaalvik - Skaalvik - Lærerens Samfunnsansvar PDF

FL Skolens samfunnsmandat onsdag 21. august 2024 08:16   - K1 handlingsnivået **k2 kjenne regelverket mao ting lærere må vite om** k3 - Foreldre må godkjenne   - Mandat eller kontrakt - Mandat = romslighet til å finne løsningen selv - faglig - Kontrakt = oppdrag - lite fokus p...

FL Skolens samfunnsmandat onsdag 21. august 2024 08:16   - K1 handlingsnivået **k2 kjenne regelverket mao ting lærere må vite om** k3 - Foreldre må godkjenne   - Mandat eller kontrakt - Mandat = romslighet til å finne løsningen selv - faglig - Kontrakt = oppdrag - lite fokus på formålet - Men målet skal oppnås   - Nils christie: skolen reproduserer forskjeller   - Utdanning skal kvalifisere (lese, skrive og regne), sosialisere og subjektifisere (rom for den du er personlig, gjøre kunnskapen egen)   - Fra enhetsskolen der alle gjør likt til FELLESSKOLEN der det er rom for alle - Resultat dominerer den kunnskapsbaserte økonomien - Danningsdimensjonen: du skal OGSÅ utvikle kloke folk   - Lærervisjonene = noe du som lærer vil basert på pedagogisk teori og refleksjon - Handler om det store perspektivet     - Skal eleven lære noe livsnyttig eller føle seg dum?       - Formålet med opplæringa par. 1.1 - Opplæringa I skole og lærebedrift - åpne døra mot verda og framtida - historisk og kulturell innsikt + ofrankring - Verdier I kristen og humanistisk arv og tradisjon - respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet og nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd + solidaritet - Kjennskap til og forståelse av den nasjonale kulturarven og vår fellesinternasjonale kulturtradisjon - Mangfold og vise respekt - fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte - Utvikle kunnskap, duglighet og holdninger for å mestre livene sine - delta I arbeid og fellesskap I samfunnet - utforskningstrang - Elevene og lærlingene skal lære kritisk tenkning - Handle etisk og miljøbevisst - skal ha medansvar og rett til medvirkning - Skolen og lærebedriften skal møte elvene og lærlingene med tillit, respekt og krav - Skal fremme danning og lærelyst - Alle former ofr diskriminering skal \"motarbeides\"     - 12.2 retten til et trygt og godt skolemiljø - Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring     - Nulltoleranse og forebyggende arbeid 12-3 - Skole skal ikke godta krenkende oppførsel som til dømes mobbing, vold, diskriminering og trakassering   - 12-4 plikt til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø   - Den nye opplæringsloven presiserer at krenking ikke er subjektivt og at hva som er krenkende oppførsel avheng av ei konkret helskapsvurdering, ikke bare av opplevelsen til den einskilde eleven - Lærer har fremdeles tilsynsplikt - du kan sende dem ut på gangen (men hvis noe skjer...) - Du bruker \"skjønn\"       - Ingen free seating - Lærere forsterker mobbing         - Folkehelse og livsmestring - Bærekraftig utvikling - Demokrati og medborgerskap       - De fem grunnleggende ferdighetene - Lese - Skrive - Regne - Muntlige ferdighter - Digitale ferdigheter     - Kritikk mot pre-definerte mål - McKernan 2010 - Fungerer ikke I frohold til utforskende aktivitetender som vitenskap og kunst - Besmtemt \"ovenfra\" og kan ufngere umyndiggjørende for lærer + elev - Ofte det som lett lar seg formulere - overfladisk kunnskap - Gir ikke rom for nye erfaringer - Begrense kunnskapen og elevens kritiske kapasitet     - Skolen skaper syndebukker og tapere fra første dag - Integreringslek som dreper barndom     Hellesnes - du kan være flink, men lite klok - Tilpassede mennesker/de som bare tar ting for god fisk er farlige mennesker - Danning er ikke en tanke, men handling, hvordan du agerer - Er det rom for det I skolen? \"Nei..\" - \"det finns folkeleg visdom og sprenglærd toskeskap\"     - Danning - Bli innviet I kulturen, fellesskapet - Ha evne til å overskride og vurdere kritisk - Være I stand til å handle selvstendig       - Klafki 2001 - Helhetlig danning: hode, hånd og hjerte - Danning redusert til den kognitive dmeinsjonen - For lite av det praktiske og følelser - Helhet og sammenheng - Konsentrert om nøkkelproblem - Forholde seg til tidens nøkkelproblemer - hva kan faget bidra til dagskautelle problemer - Eksemplarisk undervining     - 4 grunnleggende holdninger og evner klafki 2001 - Handlingsvilke og evne til kritikk - Handlingsvilke og evne til argumentasjon - Empati I betydningen å kunne se noe fra motpartens synsvinkel - Tenke I sammenhenger     - Danning og demokrati - Ikke bare vurdere kritisk, men også bidra til å utvikle samfunnet - En fornuft som er vår egen       - Flerstemmighet - Få frem stemmene I rommet - Tro på at elevene har noe å bidra med - Skape en \"rundt bordet situasjon\" - Autentiske spørsmål - Inkorporere elevens svar - Høy verdsetting! Lærer faktisk tar tak I elevens bidrag + bygger videre på det - Veksling mellom skrive/samtale for å få alle med - Gi minst 3 sekunder - Høye mål og forventninger ,em også hjelp og støtte - Elevene må dele formålet - se sammenheng mellom det det skal lære og sitt eget liv         - Tiltakene - Gi rom for det særegne - Bygger på synet på mennesker som unike - Gir rom for å omforme det skolen presenterer og gjøre det til sitt eget - Oppdragelsens vågestykke       - De pedagogiske paradoks - Hvordan danne til firhet når danning forutsetter at den unge er underlagt den voksnes autoritet? - Handler om subjektivitet - Utdanning = makt overgrep, noe som er pålagt eleven ufrivillig     - Skal skolen være den korte reisen eller \"vandre litt rundt\" ?XD - Per og Pål gikk den strake veien - Daskeladden gikk den lange, utforsket, lærte lendet Ulvik 321-342 Å tre inn lærerprofesjonen - læreplan fra dokumenter til dokumentasjon onsdag 4. september 2024 11:09   - Gode råd til å lage gode plan -\> nyeste læreplanene - google - Udir   - Informere de foresatte: innlede om læreplanene og deretter hvordan arbeidet legges opp de første månedene av skoleåret? - Gjelder fra 2020 de nye læreplanene - Opplæringsloven par. 2-3 og 1-1 I forskriften - Alle lærere er forpliktet å kjenne til + følge læreplanverket på udir.no - Kunnskapsdepartementet regjeringen.no inneholder også info om læreplanene   - Nye læreplanene inngår I fagfornyelsen av Kunnskapsløftet - Læreplanverket består av - Læreplaner for fag, fag- og timefordeling - Tilbudsstruktur - gjelder program og fag til valg I vgs opplæring   - Tilpasset opplæring - Lage ulike mål og sette I gang ulike tiltak overfor enkeltelever eller grupper av elever - Stille spørsmål mer åpent framfor rettet mot svært engstelige elever med periodevis fravær - Redusere fraværet - øke trygghet - føle seg tilrettelagt - Tilpasset opplæring - differensiere mål og tiltak - I lys av enkeltelevens behov og forutsetninger - Vesentlig forskjell fra enhetsskolen -\> fellesskolen - Tidlig innsats - Intensiv støtte til elever - \"står I fare for å henge etter\" - Elev isolerer seg vekk fra klassekamerater/blir ensom/alenesittende under oppgaver med valgfrie arbeidskamerater   - Spesialopplæring - angår enkelteleven - rett til det - Ekstra ressurser + undervisning etter en individuell opplæringsplan (IOP) - Som en del av skolens tilpassede oppløring - kan foregå innenfor + utenfor klassens ramme     - Læreplaner kan leses av alle   - Udir tilbyr - Digital læreplanvisning - Sette sammen ulike læreplankomponenter til en struktur som skal kunne fungere lokalt     - Intensjon - Etablere lærende profesjonsfellesskap der lærere I skolen samarbeider med andre parter enn dem de vanligvis omgås med - uni, høgskoler, frittstående organisasjoner, læremiddelbransjen - Knyttet til fagfornyelsen og forbedringsarbeidet (LK20)     - Overordnede planen/læreplanverket - normative verdigrunnlaget beskrevet - Del 1 - Generelle verdier forbundet med menneskeverd, identitet, kulturelt mangfold, kritisk tenkning og etisk bevisst, skaperglede, engasjement utforskertrang, respekt for naturen, miljøbevissthet og demokrati og medvirkning - Del 2 - Meningsskapende aktiviteter innebærer læring, utvikling og danning av den enkelte elev - Sosial læring og utvikling, kompetanse I fagene, grunnleggende ferdigheter, å lære å lære - De tre tverrfaglige temaene - Folkehelse og livsmestring - Demokrati og medborgerskap - Bærekraftig utvikling - Overordnede planen viser til integrerende temaer - imange tiår     Skolen gi rom for - Dybdelæring - Elever utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag - Lærer seg å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter I kjente og ukjente sammenhenger - Elev utvikler kompetanse gjennom individuelle og sosiale aktiviteter og I form av en tenkt læringsprogresjon - Lærere skal sørge for å differensiere opplæringen       - Felles disposisjon for læreplanene - 1 om faget - Fagets relevans for eleven/lærlingen, samfunnet og arbeidslivet - Kjerneelementer I faget - Fagspesifikk tekst om verdier og prinsipper I overordnet del - Tverrfaglige temaer I faget - Grunnleggende ferdigheter I faget - Kompetansemål - Vurdering       - Ny vektlegging I nye læreplanene - Ikke bare fagets formål, men - RELEVANSEN \--\> eleven + samfunnet + arbeidslivet - Fra 1. klasse     - Læreplaner for fag strukturerer opplæringen   - Baklengs planlegging - Hva skal elevene ha lært? - Hvordan skal undervisningen planlegges - Hvordan gjennomføres for at elevene lærer det som er forventet? - Innebærer å se litt bort fra læreplantradisjoner - Der man startet med et formål og planla undervisningen I tråd med ulike typer forutsetninger   - Nå: oppnå målene I planen \--\> skal utbyttene I stedet legges I forgrunnen for planleggingen og sikres gjennom dybdelæring som et resultat av undervisning   - Formulere mål - Kommunisere med elever og alle andre impliserte - om målene - Lede elevene på veien mot målet - Fra Biesta og Lane: læringen må ikke overstyre, snarere - frihet - til nærmere målet   - Synliggjøre en velorganisert plan og finne gode begrunnelser som er I overenstemmelse med de nye læreplanene         - Innsikt I hovrdan læreplaner styrer   - Flink lærer = rikt repertoar av begreper og frostpeøser som gir kunnskap om og innsikt I forhldet mellom læreplan og undervisning - Selvstendig vis bruke varierte arbeidsmetoder - Relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring I samsvar med gjeldende læreplanverk - Motivere - Inkludere(ende læringsmiljø) - Beskrive kjennetegn på kompetanse og dokumentere elevers læring   - \"gi læringsfremmende tilbakemeldinger\" - Nei, FRAMPEK - Bidra til at elevene kan reflektere over egen læring, faglige utvikling FREMOVER   - Formalisert studieløp - Vurdering, regelverk og tall I tillegg til omfattende utrednings og forskningsmateriale   - Framfor resultatovervåkning ovenfra med politiske myndigheter og lærere, legg litt mer vekt på elevens egenvurdering - Målprogrammene innskrenker elevens behov for autonomi/frihet - kanke erstatte den tradisjonelle målformen: lærere + elevens egen frirom for å bestemme selv hva egne for mål for læringen kan være     - Læreplan = Betingelsesprogram - Kapitler for karaktersettinig - Eksamensordninger - Timefordelingstabeller - Todelte fagplaner som presiserer både mål og metodiske anvisninger til bruk I skolen   - 80-tallet\--\> økt politisk og ideologisk styring   - L97: forskriftsverket -\> sterkere styring + politisk normering - Referanse til Klafki: strukturerende, men ikke nødvendigvis for elevens meningsdannelse - frihet - Avhengig av fortolkerens erfaringer   - Læreplanen fra 1890-1997: felles - Ramme/betingelsesprogrammer - Definert forutsetningen for skoledriften + hva den skal handle om + innhold - Styringsmåten er åpen for lokale valg/tilpasninger - åpen for fortolkning + reflektere + tolke god undervisning I fag - Lærerne hadde en viss fortolkningsfrihet       - Læreplanene fra 2000-tallet - Fra betingelses- til forventningsstyring - Kunnskapsløftets brudd - Skrives inn I rammen av et nasjonalt vurderingssystem - Vekk fra detaljerte beskrivelser av undervisningsstoff og arbeidsformer \--\> det som kan vurderes og måles - Impliserer innhold, men ikke begreper eller prinsipper som skla inngå I undervisningen - Læreplanen som beslutningsprogram endrer seg fra et betingelsesformulert til målformulert program/forventningsprogram   - I et didaktisk perspektiv: dannelse mindre rom - Mer om hvordan lærer + elev mer om hvordan de skal jobbe for å oppnå målene mer opp til den enkelte skolen å avgjøre - Skolens formål som utgangspunkt for utvalg av stoff - Pedagogisk verdi - Impliserer læringsinnhold - Sjeldnere undervisningsinnhold   - Røde tråden I målorienterte læreplanen - Knytte læringsmål til undervisningsinnhold - Lete fram en rød tråd I undervisningens progresjon - Relatere målene til et vurderingsgrunnlag - Klare kriterier for vurderingen   - Governmentality - et styringsprinsipp - Individets utvikling til større eget ansvar - fremmer \"frihet\" gjennom ansvar/styre seg selv - Lane ville nok vært uenig   - Lundgren: betegner et slikt ansvarlighetsorientert + desentalisert + resultatsorientert styringssystem som \"a system with two legs\" - System som styrer med både mål og resultater - Skaper muligheter for styring - Men også til dilemmaer knyttet til hvordan den profesjonelle autonomien ivaretas I skolen - Paradoksalt - mål som skal forene uforenelige krav - De skal være diffuse/generelle og evaluerbare på samme tid (Lundgren)       - Nye læreplaner - nye utfordringer - Styringsparadokset - Store krav ovenfra og konkretisere diffuse mål I gode lokale undervisningsplaner + konkrete vurderingskriterier for måloppnåelse - Og begrunne resultater - skolen skal selv vurdere også - Betingelsesorienterte læreplaner gir et nødvendig handlingsrom - Åpnet for hva som ikke er lov + åpnet for stort handlingsrom for profesjonell yrkesutøvelse og beslutningstaking - Definerte ansvaroppgaver   - Forventning: skoleledere og lærere forventes å etablere felles visjoner I åtrd med overdnede mål - Virksomheten måles I form av resultater med vekt på læringsutbytte - Dagens planleggingsarbeid: resultatene styrer prosessene I skolen         - Forventninger til en faglært lærer - Skolens mandat - Oppdatert - Opplæringens verdigrunnlag + opplæringsløpet - Planlegge - Gjennomføre undervisning - Selvstendig - Reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap - Varierte arbeidsmetoder - Differensiere - Tilpasse opplæringen I samsvar med gjeldende læreplanverk - Motiverende + inkluderende læringsmiljø - Beskrive kjennetegn på kompetanse - Vurdere og dokumentere elvers læring - Gi læringsfremmende tilbakemeldinger - Bidra til elevens selvrefleksjon om hens egen læring + faglige utvikling - Analysere + drøfte utfordringer I læreplaner + øvrige styringsdokumenter - Tilrettelegge for lokale + individuelle behov - Begrunne Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 2015 par. 2 Ulvik 33-50 Å tre inn lærerprofesjonen - pedagogisk danning fredag 30. august 2024 11:32 - Danning under press - Påvirker unge - Utdannet - noe du har - Dannet - noe du ER - Velutdannede eichmanner vs mer menneskelig - Halo legends - be human (ghost)   - Adorno: \"oppdragelse etter Auschwitz\" - Medfølelse og selvstendighet (autonomi)   - LK06 - lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter + digitale ferdigheter   - Økonomiske idealer ikke gitt pedagogiske idealer   - Smith, Ulvik, Helleve - Mona: elev få mene det de vil + BEGRUNNE det   - Anerkjenne elever som personer   - Tids- og vurderingspress - mye stolsitting + lite valgfrihet   - Opplæringslova 1998 par. 1-1 \"skolen og lærebedrifta skal møte elevene og lærlingene med tillit, respekt og krav og dei utfordringer som fremmer danning og lærelyst\" - I overordnet del av Udir \"understreker danning både som en livslang prosess som omfatter livet som helhet, men også en anerkjenner unges liv her og nå.\"   - Gode intensjoner I læreplanverket, men - Hvilke betinger har skolen til å innfri danningsoppdraget? - Lundahl: nyliberale ideer med fokus hovedvekt på resultater, skolevalg og såkalt \"new public management\" blandet med sosialdemokratiske verdier + danning - Urealistisk bilde av selve - vanskelig å balansere mellom den emosjonelle + kreative + selvregulerende selvet jfr Fremtridens skole + RESULTATER + fremme elvens \"frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet\" slik det står på udir       - Danning - Bild + verbet bilden - fra bildung - Bilde - Middelalderens teoligiske doktrine imago dei/guds bilde - Mennesket bærer gudsbilde iseg m/ formålet om å bli imago dei - Klafki: katergoriale dannelsen - hode, hånd, hjerte samt et mangfold av intersser - Den moralske dimensjonen - Ekjennesens/ tenkningens dimensjon - Estetiske dimensjonen - Klafkis kritikk: danning redusert til kognitive dimensjonen/erkjennelsens eller tenkningens dimensjon - Han: momentene MÅ henge sammen + noe må prioriteres - risikerer brist I den kategorialse dannelsen altså \"Kunnskapsflommen \--\> virvar av usammenhengde enkeltaktiviteter - Fremmedgjørende \--\> sveker elevens indre motivasjon     - Klaski: undervisningen bør knytts til samtidens nøkkelproblem - dette må stadig defineres på nytt - Undervisning = IKKE statisk - dynamisk prosess! - Mellom individet + aktuelle kulturen - Grunnessensen I kategoriale dannelsen: dialektisk prosess mellom den enkeltes subjektive personloghetsutfoldelse og innholdet I undervisningen - Prestasjonsoppfatningen I skolen er for resultat- eller produktorientert - For individualistisk og konkurranseorientert - Favoriserer \"dem som allerede har et godt utgangspunkt for å lære\" - Rike - skolen som katalysator for klasseforskjeller - Klafkis motvekst: legg mer vekt på prestasjon I dynamisk betydning - Se verdien av en vellykket dialog I undervisningen - Av utviklingen av et kritisk argument - Av den gode prosessen I en løsning - Det målbare + basiskunnskaper = for snevert/endimensjonalt kunnskapssyn - Forskernes bekymring: nasjonale prøver har blitt grunnlaget for norsk utdanningspolitikk - OG estetiske fag \--\> nedprioritert - Konsekvens: menneskelig utvikling + forestillingsevne kan bli \"skadelidende\" ifl forskerne     - Danningsperspektiv - Kategorial dannelse - fagene må settes inn I en større ramme - Læreplanverkets tre tverrfaglige temaer - Folkehelse + livsmestring - Demokrati + medborgerskap - Bærekraftig utvikling - I tråd med Klafkis anbefaling: rette oppmerksomheten mot samfunns nøkkelproblem       - Målet - All pedagogisk virksomhet må ledes av mål - Danning = prosess, holdning, handling - Utdanning = målrettet virksomhet - Fremadrettet forstand - Kompetansemål - ikke entydig \--\> innebærer ulike kunnskaper og erfaringer   - Danning = kompetanse \--\> utvikles + utøves I praksis mer enn noe som skal produseres   - Å gjøre som man blir fortalt styrker IKKE kompetanseutviklingen   - McKernan problematiserer ideen om å ALLTID jobbe mot gitte mål og konstante mål - Svekker den utforskende nygjerrigheten til eleven gjennom overvekten av målstyring - vitenskap + kunst - \"gitte mål fungerer kun som trening I introduksjon - Ikke om danning - Adorno: å forme noen utifra gitte mål = indoktrinering - svekker selvstendighet/frihet (Biesta) - Umyndiggjørende både for lærer + elev - Fastsatt utbytte lett å formulere, ofte overfladisk kunnskap - McKernan: kunnskap kan ikke alltid listeføres - maktutøvende \--\> umyndiggjørende - Begrenser kunnskap + elevens kritiske kapasitet - Hindrer fagenes indre logikk - Elevers nygjerrighet som naturlig oppstår I et klasserom - Gir lærer for mye definisjonsmyndighet - Uproduktivt - jeg vil dyrke elevens kategoriale dannelse - Utdanningens virkning kan ikke forhåndsplanlegges     - Eisner - Støtter heller prosessorienterte + ekspressive mål - Innenfor teknologi - et gitt problem, men ikke et gitt løsning - Prosjektarbeid -\> fremmer positivt som fornuft og logikk - Naturfag: hypothese - Lærerens vurdering -\> makt mye som skal dokumenteres - Lærer også opplever tids- og vurderingspress   - Økt markedstenkning I utdanning = tap av demokratisk kontroll - Uklart hvem som tar beslutningene + hvor de tas - Manipulert   - For å gi rom for danning - Danningens tre målområder - Kvalifisering - elev kvalifiseres for et fag/yrke - Kunne noe I tråd med kompetansemålene spesifikt formulert I grunnleggende ferdigheter - Sosialisering - bli del av sosiokulturelle, politiske, religiøse og moralske normer - Personifisering - pedagogiske virksomheten skal gi rom for både selvstendighet og ansvar - Annerledes fra de to forrige -\> ingenting med insutrmentalisme å gjøre/om man kan si noe om elevens framtid - Biesta: fostre til menneskelighet   - Klafki - Material danning - Danning fremmes gjennom et bestemt innhold - Formal danning - Hvilke evner som skal fremmes - f. eks. \"lære å lære\" - Danning = samspill mellom innhold/pensum og subjekt/elev - \"den enkelte åpner seg for verden, og verden åpner seg for den enkelte - Skolens oppgave å forenkle verden til å bli mottakelig nok for eleven å engasjere seg I - I informasjonssamfunnet I dag - Elev trenger hjelp med å håndtere kompleksiteten - Danne seg til å ha et selvstednig og kritisk perspektiv på medieretorikken og informasjonsmangfoldet - Nytten for eleven: utenfor skolen eleven må ta stilling til spørsmål med mange mulige løsninger - Vitkig: skolens innhold skapes og videreutvikles dynamisk - I dialog med eleven - Svarinkorporering   - Freire - Lærerens uvane: snakke om virkeligheten som om den var ubevegelig og forutsigbar + ta opp emner som er fremmede for elevens eksistensielle erfaringer - Rasisme I arbeidsmarkedet - Selvom elev opplever strukturell undertrykkelse I skolen, å definere deres forståelshorisont for dem lengere ut til undertrykkelse under jobbsøkingsprosessen \--\> kun minoritetsungdommen forstod - Konsekvens: gjorde mange til passive tilskuere som tilpasser seg elevrollen og lever opp til lærerens forventinger framfor egen utvikling - Skolen som katalysator for klasseforskjeller: \"skaper gode kår for det tilpassede mennesket\"   - Dagens utfordring vs tidligere - større - Hva vi skal legge til rette for + hvem som skal ha definisjonsmakten over skolens innhold - Skolen - et tannhjul for næringslivet eller en motkultur/bakstreversk - Skolens danningsutfodring: balanse mellom samfunnets dagsaktuelle behov og det som blir ansett som mer varige verdier, mellom det som er, og det som kan komme         - Demokratiet - Pekt på danning som en måte å fremme selvstendighet, medfølelse og ansvar på - Sentrale verdier I et demokrati - Klaski: ser danning og samfunnspørsmål I nær sammenheng - Danning handler om å vurdere kritisk OG bidra til å utvikle samfunnsdemokratiet - Danning kan sees på som en demokratisk borgerrett + betingelse for demokrati - Ideen om demokrati til danning? - Demokrati trenger individer som er fornuftige + opplyste - Tenke og reflektere på egen hånd, uavhengig av hva dnre måtte mene - Danning til demokrati - Demokrati som noe som skjer HER og NÅ - Relasjonelt - knytte tanken om demokrati til menneskelig interaksjon - Framfor å kvalifisere/innvie elevene inn I predefinerte kunnskaper og ferdigheter om demokrati - Som en slags forberedelse - \"noe som vil skje senere\"   - Lærerens rolle - Bidra til å gi elever opplevelser gjennom - Et uttrykk som gjør inntrykk - Tørre å by på seg selv - spille på sine talenter og fferdigheter på en måte som appellerer til elevene - Autentisk/troverdig - Skoleopplevelser de aldri vil glemme/ lærte en del av - Filosofen Arne Næss: vi lærer kun det vi knytter FØLELSER TIL - Nye opplevelser, film, bilder, symbolikk, oppdagelser, musikk - Bygge på elevers erfaringer - Gjøre ny kunnskap relevant for elevene I deres hverdag - Lettere å lære det som både angår seg selv + egne interesser - Gjør det mulig å respondere på ulike måter - Dewey - learning by doing - la eleven selv erfare (som Lane I Biesta også mente) - Husker bedre det man selv gjør + erfarer - jo flere sanser, jo større sjanse til å huske - Skolens analytiske oppgaver må suppleres av kreative og praktisk oppgaver - Rom for flerstemmighet - Flere elever kan komme til orde med ulike syn (Bakhtin) - Utforske - \"rundt-bordet\" situasjon - Verden blir utvidet - Bakhtin: I møte med andre vi finner og danner oss selv - Felles - Gir rom for det særegne - Bygger på ideen om at hvert menneske er unikt - Har noe å bidra med - Subjektiv sannhet - Det man møter omformet til noe eget, ikke bare I tanken - Også gjennom handling - Selvom lærer legger opp til møte - ikke gitt at oppstår noe møte - Alt avhengig av relasjonen mellom elevene - Bollnow: oppdragelser er som et vågestykke \--\> - Læreren kan kun legge opp til møtesituasjoner utifra sine forutsetninger og sitt kjennskap til elevene \--\> kan ikke styre resultatet av prosessene som oppstår - Demokratisk danningsprosess = utvidelse + berikelse, men også en innsnevring og utarming av det som kunne vært mulig           - Paradokset - Dagens ped: bygger på ideen om unges selvbestemmelse på en side + voksnesn intensjon om å danne unge til selvstendighet på andre - Lærer kan ikke tvinge/påtvinge - Kant: pedagogiske paradoks - motsigelse - Danning kun mulig gjennom ytre påvirkning \--\> lærer - Danningens mål: motparten skal dannes til å bestemme seg uavhengig av ytre påvirkninger - Mao.: danne til frihet mens unge er underlagt voksnes autoritet... - Uheldig konsekvens: umyndiggjørende - aldri blir deltager, kun ansvarsfraskrevet - Kants motvekt: individet må myndiggjøres \--\> bruke sin frihet I det offentlige rom - To bevegelser - Vender innover: oppnå individuell frihet - skjer gjennom pedagogiske paradoks - Utover: bruke friheten I det offentlige rom \--\> samfunnet, demokratiet og politikken - Ytre seg politisk -\> urettferdighet - Kant kaller dette opplysning - Ulvik Sæverot: Danning   - To typer pedagogisk språk - Undervisningen skal være sikker + effektiv \--\> elev lærer pensum - Fokusere på selve utviklingsprosessen/utviklingen av hele mennesket - Danningsorientert læring - HVORDAN elevene bruker kunnskapen framfor det reproduserbare/alt det definerte/pensum - Resultatsorientert ped: \"what is this text about?\" lærer ute etter reprodusert kunnskap - Nasjonale prøver - Danningsorientert spm \ oppfordre den unge til videre utvikling ved å svare på utfordringene     - Pedagogisk danning krever en dobbelt bevegelse - Læreren åpner opp for et engasjement overfor verden og samtidig gi rom for at elevene kan frigjøres fra denne verdenen - f.eks.: respondere ansvarsfullt på eksistensielle trusler: klima, natur, sosial ulikhet - Kant: opplysning \--\> ytre seg I det offentlige rom - Saeverot: Individet + menneskeheten -\> høste frukter - Alle kan leve godt I verden det er verdt å leve I Biesta Gert Å tre inn lærerprofesjonen - risking ourselves in education: qualification, socialization, and subjectification revisited onsdag 4. september 2024 12:03   - subjectification - Barnets selvoppfatning - Som subjekt for sitt eget liv   - Ikke objekt for utdanningens intervjensjoner - FRIHET - Ikke friheten til å gjøre hva ingen andre vil gjøre - Men - Firheten til å handle I verden på en \"voksen\" måte - Identitet - menneskeverd   - Lane - Jobbet med belastet ungdom - Metode: IKKE atferdsstyring, men FRIHET - Returnerte frihet til ungdommen - Mål: reconnecte med sin egen \"frihet\" - Risiko   - Knus hvitevarene - Lane utfordret eleven \"jeg er ikke feig\" svarte eleven - Lane videre utfordret elev til å knuse klokken SIN - Elev ville IKKE     - Biesta kritisk til \"new language of learning\" - Utdanning blitt til \"learnification\" - Alt for lite om hva læringen skal handle OM - Pink Floyd Another Brick in the Wall - Hvordan jeg koblet elevens mål om å bli salgsjef som sin far - motiverte elevens indre motivasjon - Viktig at eleven ser sammenheng mellom å lære - NOE - For en GRUNN - Fra NOEN (sosiale dyr - behor for tilhørighet, grunnleggende psykolgisk behov, en av tre)   - Viktig å ikke usynliggjøre sammenhengen mellom utdaningens innhold, hensikt og forhold - Risiko: fremmedgjøring       - Vestlig utdanningssystemet mål var lenge - \"Aristokratisk\" ifl. Werner Jaeger framfor \"demokratisk\" - Gjenskapte forskjeller der frie/rike menn kunne bli utdannet - Tiden før fellesskolen     - Immanuel Kant om utdanningens paradoks - \"Hvordan kan jeg kultivere frihet gjennom tvang?\" - Selvmotsigende - Fremmer ideen om frihet til unge mennesker - Friheten til å handle er del av menneskets natur: \"we simply cannot act\" - Rosseau: ting er viktig for å komme seg ut av paradokset - Utdanningens kvalitet + hva utdanningens mål er - Utdanning skal være oppmuntrende, ikke førende     - Lane konfronterer Jason med hans frihet om at Jason EIER sin egen frihet - Påminner ham - Jason har muligheten til å eksistere som subekt for sitt eget liv, framfor objekt for alle andre krefter som strømmer rundt han - Mål: tegne virkeligheten som dynamisk framfor statisk - Handlingsfrihet - ikke den nyliberale definisjonen som shopping - Handler mer om bare hva du kan gjøre med friheten din - Subjektifisering handler om \"kvalifisert\" frihet - Frihet som er integrert med vår egen eksistens og som en del av verden - Medborgerskap - Kontekst       - Hannah Arendt - Handling = dynamisk mellom individet og verden - noe som er påbegynt av andre, fortsetter av individet og dynamisk gjensidig handlingsprosesser - Vi er subjkekter av våre egne initativer - Og subjekter av hvordan andre plukker opp og fortsetter våre egne initativer - Dette kan foregå samtidig og ALLTID dynamisk - Vica verca - Hennes råd: hvis vi presser på for hardt da kan vi ødelegge selve verdenen vi ønsker å trives I - \"barn kan være I midten, mens de voksne kan jage fantasier\" - Finnes ingen raske løsninger - dannelse tar tid - Utdanning som subjektivisering må jobbes mer som en demper/slowing down - Slik at elever kan møte verden - Rom for å feile, prøve igjen og feile bedre ifl. Samuel Beckett - Påminnelse: schole = gresk for fri tid         - Subjektivisering må ikke forby eleven I å uttrykke seg selv - Elevens møte med verden/samfunnet som en reality check - Problematiske ideer - Forsøke å utfordre I fellesskap framfor å slå ned - Stille kritiske spørsmål der elevbidraget står I sentrum - Subjektivisering handler ikke om å bli dannet til noe - Snarere: noe som skjer her og nå - Viktig for å skape autentiske opplevelser som virker troverdige for eleven   - Viktig å unngå pseudo-empowerment der det er elevens enerådende ansvar å korrigere seg selv - Subjektivisering skal ikke bli forstått som moraliserende utdanning - Viktig motingrediens: friheten til å ikke være ansvarlig/gå vekk fra sitt ansvar/åpen klasseromsdør - Zygmunt Bauman: \"ansvar er den første virkeligheten med jeg-et - Det handler om man \"tar ansvaret\" eller \"går vekk\"     - Pedagogens mål: gi elever kunnskaper, ferdigheter + forståelse - Mens også - Verdier, holdninger, måter å handle på og være på - Vitkig at eleven \"forstår\" det og forstår det \"riktig\" - Poenget: fleste elever forstår det ikke \"riktig\" umiddelbart - Hele utdanningens langsiktige mål bør være å få eleven nærmere til å oppnå den rette forståelsen   - Dagens utdanningspolitikk mål: redusere risikomomenter for å mislykke I å \"få det til\" - Risikoen med en slik holdning: utdanning blir redusert til indoktrinering - Elev må alltid beholde sin evne til å eie sin egen frihet - Ta sin egen frihet - Snmu seg til oss lærere og si \"jeg vil ikke ha/trenger den/våre intensjoner\" - Å utrydde den risikoen = utrydde utdanningen selv - Utdanning som noe som gjenskaper forskjeller - som en strukturell undertrykkelse - Utdanning ankommer elevens liv som en makt - Lærer kan sikker ha gode intensjoner + lærer ikke bare en trener + tilrettelegger, for vi gir elever noe de opprinnelig ikke ba om - Som flink lærer må jeg håpe at eleven til slutt tillater meg til å lede så vel som eleven selv har firheten til å bruke egen stemme eller gå vekk fra - Subjekt for sin egen eksistens   Kvam Vegard Å tre inn lærerprofesjonen - Hva bør være skolens mål og innhold? Mellom skolens historiske krav og fremtidens krav onsdag 4. september 2024 12:08 - En god fremtidsskole + hvilke nye reformer bør sees I sammenheng med skolens formål - I norsk utdanningspolitikkens kjennetegn - Individorienterte, samfunnsorienterte, kulturelle og religiøse mål   - Forløperen: enhetsskolen - alle skal bli like - Fellesskaolen: mangfoldet skal inkludere alle likt   - Dannende funksjon for det enkelte individ innenfor et samfunnsfellesskap   - Kollektivistiske mål - Sparta - Religiøse opplæringsmål kom med kristendommen relasjonen gud-menneske - Nestekjærlighet + tilgivelse en opplæringssak - Alle mennesker er skapt I guds bilde og har samme verdi, uavhengig av sosial status, alder, kjønn og borgerrettigheter for øvrig - Skirbekk og Gilje: kristendommen brakte med seg nye forestillinger - \"mennesket har en uendelig høyere verdi enn alt annet I skapelsen, og alle mennesker har I prinsippet den samme høye verdien\" - Greske opplæringen I antikken (paideia) - barn, kvinner og slaver ikke tilkjent fullverdige borgerlige liv - Kristne humanitas omfattet alle mennesker   - Johann Gerder: menneskets dannelse vitkigere enn mål om nytte, lykke og religion - 1800-tallet: Herbert Spencer - menneskers evne til å tilpasse seg sine stadig skiftende omgivelser og sikre livsdyktighet - Norsk utdanningspolitikk I dag: mål må være knyttet skolens samfunnsnyttige funksjon - Globalisering - Endringer I arbeidsmarkedet - Makte overgangen til en ny samfunnsformasjon - Elevenes kunnskaper = \"samfunnets vitkigste konkurransekraft\" - \"ressurs\" og som \"avgjørende for arbeidslivet\" - I samme takt: \"reflektere skolens verdimessige grunnlag\" - \"gi elevene del I \"kulturarven\"\" - \"danning - \"støtte til \"identitetsutvikling\"\" - Videreførte formålsparagrafen I opplæringsloven fra 2008: \"verdiar I kristen og humanistisk arv og tradisjon\" - skolens verdigrunnlag     - Spor av kristendom ellers andre steder I norske lover - Historie, kultur - Bibelen = referansegrunnlag til forståelse av - Kunst, litteratur, språk - Kristendom = kulturell hukommelse       - Pedagogiske utfordringer for fremtidens skole - Samfunnsnyuttig opplæring ville tjene industrien - Statens makt svekkes samtidig + skolens selvstednige innflytelse på egne verdivurderinger - De \"egne verdivurderingene\" er basert på samfunnet normer - Svekket lokal makt og handlingsrom som konsekvens av globaliseringen - Internasjonale krefter og tendenser   - Mangfold blir brukt som politisk honnørord - Mange paradokser og konflikter blir for lite faglig adressert - Kulturelt mangfold \"anerkjent\" mens man samtidig vil bevare en homogent forestilling om \"tydelig norsk kulturarv\" - Folket er ikke homogent   - Humanistiske strømninger - Sekulær karakter + religiøs - Sammen med menneskeverd, toleranse, solidaritet og frihet - Nestekjærlighet, likeverd, frihet og tilgivelse - Forutsetning: verdiene forankres I historisk innhold - Fremme undring over eksistensielle og kulturelle spørsmål - Elever får historisk og kulturell innsikt og forankring + respekt for ulike kulturutrykk/religioner - Rom for å reflektere over og tenke nytt om Ulvik Å tre inn lærerprofesjonen mandag 12. august 2024 12:25   Marit Ulvik       - 93% ifl Talis at lærere er fornøyde med jobben (kolleger + relasjon til elever) - Samme med elever også   - Profesjonskunnskap = hetrogen ifl. Grimen - Semiprofesjon   - Fløgstad; \"sivilisasjonens ytterste forpostar\"   - Læreryrket = vanskelig form for praksis som ser lett ut   - Hvorfor bli I yrket? - Formidle fag - Møte og bli kjent med elever - Gode kolleger - Fleksibilitet - Tid til faglig oppdatering - Utgjøre en positiv forskjell - Bidra til unge menneskers motivasjon for læring og dannelse - Se mennesker utvikle seg, lære og vokse opp - Jobbe tett på og med mennesker     - Personlighetsmangfold som passer læreren selv - Autensitet = troverdighet   - Munthe: Usikkerhet som en del av lærerjobben - Mæland og Espeland: Improvisasjon   - Laveste nivå: handling - Plan 2: begrunnelse for handling - Handlingen er ikke teorifri - man har kanskje egne teorier/synser   - Brunstad: Det operative området - X1: les situasjonen - vurder eselv ta bestemmelse - X2: handlingen - X3: når stor foran handlingen - ta risikovurdering   - En av de mest sårbare yrkene - Kontekstuell sårbarhet - prisgritt de elevene, foreldrene og kollegaene du får - Strukturell sårbarhet - manglende kontroll over arbeidsforhold - Handlingstvang - do it     - Dale 1997: Pedagogisk profesjonalitet - Utdanning handler om - Fagkunnskap - Pedagogisk og didaktisk kunnskap - Praktisk erfaring - Avgrenset kompetanse - Motivasjon - Samfunnsmessig godkjennelse - Yrkesetikk - Metakritikk (k1 handlingsnivået, k2 skolekravene, k3 både kan kommunisere og utvikle teori) - Kunnskap om systematisk kritisk refleksjon       - Lærere er ikke psykologer og sosialarbeidere - Men man må være et medmenneske   - Kan ikke kompensere et dårlig liv med en smule skolegang     - Målet: ikke fortelle gode historier - Levendegjøre læreres og elevers liv og hva de lærer gjennom erfaringer     - Utviklingsfaser - Identifisere seg med elevene - Overlevelse - Fokus på undervisning - Fokus på læring     - Fra intensjon til nasjonale rammer Brunstad 231-242 Kunnskap uten kjennskap og klokskap mandag 9. september 2024 09:58   - Kunnskap om menneske betyr ikke nødvendigivs kjennskap - Krever nærhet og kotnakt over tid (Biesta) - Observasjon, demonstrasjon, instruksjon I samspill av relevant pensumlitteratur - Faglig skjønn - Kjennskap knyttet nærhet - etisk riktig betyr ikke moralsk rikitg - Dynamisk tilpasse seg subjektet/eleven - Lane: minn eleven om friheten til å gå vekk/gi fra seg/vil ikke ha   - Krever praksis slik kadetter må settes ut I sjøs   - Dynamisk samspill mellom teori og praksis, nærhet, DISTANSE -\> åpne for korrigeringer og justeringer av så vel teoripersoektiver som metoder og rutiner I praksisfeltet     - Kjennskap, nærhet, beroring   - Fremme dybde og klokskap   - Nærvær/berøring mye mer enn bare fysisk kontakt - God utdanning MÅ - Være kontekstsensitiv -\> oppfylle pedaogikkens dypere mening/oppgave - Kontekstsensitiv praksis I sampspill med mer teoritung og abstrakt kunnskap   - Skole og utdanning møte nye og ukjente utfordringer - Kreves bakkekontakt der ped.-faget hele tiden er I berøring med tidens eksistensielle utfordringer - Klafkis kategorial dannelse: helhetlig utdanning må berøre samfunnets nøkkelproblem - Skolens formålsparagraf: bærekraftig utvikling   - Å kjenne - komme I kontakt/berørelig - Språk = makt - bruke det til å utfordre definisjonsmakten til sterke samfunnsgrupper   - Teori + praksis = utfyllende for hverandre   - Wittengensteins oppfordring - Bringe teori + tenkning I berøring med virkeligheten - Back to the rough ground - Kontakten innebærer motstadn og friksjon med mulighet for påvirkning/endring \--\> korrigering   - Akademisk kunnskapstradisjon uten bakkekontakt = svekket relevans I møte med konkrete pedagogiske, poltiitske, kulturelle og samfunnsmessige utfordringer         - Teori og praksis I spennet - Mellom det optiske/se og det haptiske   - Optiske - teori knyttet til synsansen - Kan oppnå mye innsikt I verden   - For mye nærhet = skykapper - mister oversikt over den større sammenhengen - Teori kan derfor være forklarende og \"frigjørende\"   - En situasjon uten berøring/den som ikke er I berøring = ikke kunne handle relevant - En leder som har lest sakspapirene, men ikke fange topp stemningen og spenninger I styrerommet - Vil oppleve samarbeidsvansker med medarbeidere - Treffende på en god måte     - Romersk guddom Janus - Klok praktiker har ett øye på den etablerte kunnskapstradisjonen og ett inn I nåtidssituasjon   - Gjennom berøring/haptiske - mulig å få et gjensvar - En respons som kan gi hjelp til å prioritere hva som nå er viktig og riktig kunnskaps - Kontakt med situasjonen åpner for en dialogisk utveksling/en form for resiprositet - Melkekartongen vi trodde var full var TOM NÅR PLUKKET OPP OG RISTET OMG   - Evidensbasert kunnskap nyttig - Men aldri uten at en samtidig er I berøring med det området der kunnskapen skal anvendes - Å handle morasl forutsetter etisk sensititvitet - En evne til å bli berørt av andres livssituasjon     - Haptikk og nærhetsetikk - Filosofen Arne Johan Vetlesen: kontakt med og nærhet til andre mennesker er en forutsetning for evnen til å handle moralsk - Nærhet gjør det mulig å oppfatte og registrere, vurdere og handle ut fra den andre fordring eller behov - Den følelsesmessige berøringen gir oss tilgang til moralens område   - Digitaliseringen av skolehverdagen - Mangel på fysisk kontakt og en tiltagende anonymitet I stigende grad preger kommunikasjon og samhandling mellom mennesker     - Berøre berøringsskjerm - Haptikk I teknologi - trenger å kjenne motstand/berøring - Skjermen = skygger/representasjon av tingene selv, ikke selve tingene - Verken veier, lukter, smaker - Løse + uten substans (?) - Berøring av en annen type - Risiko: for abstrak \--\> fremmedgjørende/sanselig ubegripelig - For stort spenn mellom forventing og behov - Haptikk + etikk = henger sammen - Berøring av omgivelsene hjelper oss til å erkjenne våre egne begrensninger og vår sårbarhet som mennesker - Skjerm -\> optisk Grimen Profesjon og kunnskap lørdag 21. september 2024 13:56   - Sertifikasjon - Sertifisert - Forvalte bestemte typer kunnskap - Kunnskapen - Teoretisk og vitenskapelig - Noen elementer av praksis - Fysioterapi, kiropraktikk er et annet - Må forstås mangfoldig - Viktigste sammenhengene I dem er praktiske - Praktiske synteser   - Elementer I profesjonenes kunnskaper har sammenheng, men fragmentert - Sammenhengen er forankret I meningsladningen og hvordan man bruker ulike kunnskaper   - Skaper integrasjon I kunnskapen   - Praktisk syntese   - Profesjoners kunnskapsbaser er I stor grad hetrogene   - Profesjonell yrkesutøvelse - Må anvende kunnskap fra mange felter - Skillet mellom profesjon og disiplin - Profesjonskunnskap er bygd opp av mange ofte ulike elementer + trekker på vitenskapelige disipliner, men ikke det samme som kunnskapsbasen I en vitenskapelig disiplin - Formål: tiltak som forebygging - Verdiers tjeneste   - Satt sammen av hetrogene elementer - Teoretisk fragmentert - Områder med liten eller ingen teoretisk integrasjon mellom dem - Forskjellige kunnskapsfelt - Samfunnsvitenskapene + humanistiske mangler teoretisk enhet - historie: ingen kanon - Sosialt arbeid + psykologi - kan ha kanon, men mangler teoretisk enhet - Sosiologi: fire ulike sosiologiske tradisjoner - Splittet I flere tradisjoner   - Praktisk synteser - Forskjellige brokker av kunnskap er satt sammen på en bestemt måte - Utgjør meningsfulle deler I yrkesutøvelsen forstått som en praktisk helhet eller enhet - Profesjonene = heteroteliske/målet utenfor seg selv - Tilfredstillelsen av dette formålet som skaper grunnlaget for den type enhet som profesjonskunnskap har     - Kunnskapselementene blir knyttet sammen - Gjennom de krav som praksis stiller - Ikke primært gjennom teoretiske synteser - Empirisk kunnskap - Teoretisk kunnskap anvendes - Bare I begrenset grad styres av regler - Mye velprøvd praksis men som ikke begrunnes godt teoretisk - Omsette teorier til diagnoser og behandling     - To klassiske modeller for hvordan man skal forstå forholdet mellom praktisk og teoretisk kunnskap 1. Betrakter praktisk kunnskap som anbendelse av teori - teoretisk kunnskap blir blir då primær. Praksis er omsatt teori a. Store områder uten teoretisk basis, som ikke kan forstås slik b. Teoretisk kunnskap er fortolket 2. Teoretisk kunnskap flyter på et underlag av praksis a. Praktisk kunnskap blir da primær b. Teori springer ut av praktisk kunnskap, uten å kunne løsrives fra denne c. Teoretisk kunnskap blir å forstå som en type artikulering av praksis d. Praksis må snakke for seg selv (Wittgenstein) i. Modellen er ofte idyllisering av praktisk kunnskap og en immunisering av den mot kritikk     - Teoretisk kunnskap blitt for teoretisk - umulig å anvende/ \"teknisk sofistikert\" - Hverdagslivets praktiske kunnskap   - Praktisk kunnskap ligger I et kunnskapsteoretisk skyggeland - Den viktigste måten å forstå kunnskap på I Vesten stammer fra Platon og hans dialog Theaitetos - Epistme - begrunne sanne oppfatninger - Grunner for å tro at de er sanne - Oppfatninger, sannhet, begrunnbarhet - Blir kalt for det platonske kunnskapsbegrepet selv om det er usikkert om det var en ide som Platon selv gikk inn for   - Platons problemstilling - Hvis kunnskap er oppfatninger må dens innhold kunne formuleres som påstander - Hva som er tilfelle hvis det ikke er oppfylt   - Praktisk kunnskap = kroppslig - Avleiret I innøvde kroppslige ferdigheter og fortrolighet med omgivelsene og I mindre grad I språk   - \"vi kan vite mer enn vi kan utsi\"   - Normer og regler for hva som kan utsi - Begrenser det som kan utsies     - Bevisst, reflektert og fokusert på den ene siden, og det som er ubevisst, ureflektert og subsidiært på den andre siden     - Felles for praktisk og teoretisk kunnskap - All kunnskap kan bli artikulert - Hvis ikke ville det ikke vært kunnskap, men ikke all kunnskap kan artikuleres verbalt - Artikulasjon av kunnskap er minst to ting: verbalisering og handling - All kunnskap kan bli lært - Ulike måter lære på - Biprodukt av handlinger og virksomheter - All kunnskap kan bli overført mellom mennesker - Ikke alltid gjennom beskrivelser alene - At kunnskap er indeksert betyr ikke at språket ikke spiller noen rolle - Språk kan brukes som hinting eller gi instruksjon som tolke kunst (Wittgenstein) - Kunnskap kan akkumulere - Kan trenge modeller - bygget på oppfatningen av at vitenskap bringer framskritt - Kunnskap kan bli kritisk gransket - Kunnskap kan bli kritisert ved å vise at påstander er feilaktige   - En sveisers kunnskap blir bedømt ut fra kvaliteten på hans sveisesøm           - Profesjoners kunnskapsgrunnlag = sammensatt fenomen - Særegne - Amalgam av teoretiske innsikter fra forskjellige fagområder og praktiske ferdigheter og fortrolighet med konkrete situasjoner - Samspill mellom teoretiske innsikter og praktisk kunnskap stå I fokus - Unngå forenklede forestillinger og modeller som praksis er bare omsatt teori eller at teori ikke innebærer innsikt, bare varianter av praksis - Unngå reduksjonisme - Forholdet mellom profesjonskunnskap og kjønn - Påvise empirisk - Bestemte måter å bruke kroppen på - Diskutere profesjonskunnskap og kjønn -\> på en fornuftig og opplysende måte - Start med praktisk kunnskap - IKKE med det vitenskapelige teorigrunnlaget Rasmussen Å levendegjøre et fag s. 183-196 (Ulvik et. Al./and others) mandag 23. september 2024 17:38 - Hva hjelper det å vite alt om et tre hvis du ikke kan ligge under det å være glad   - Hva dreper interessen for faget= - Imitere + pugge - Skolen lærer deg å imitere læreren, hvis ikke \--\> dårlig karakter - Lagt opp til selvstendighet, men på lærerens betingelser/premisser     - Gode historier er mangetydige - Tolkning formidler et danningsideal     - Mennesket medfødt forskertalent - leken nysgjerrighet - Høye idealer/ofte preget av hovmod, ikke desto mindre idealer - Sans for humor som setter det I stand til å korrigere sine idealer   - Nysgjerrig, drømmende, humørfylt og et egensindig vesen - Lin Yutang: \"min tro på menneskets verdighet bygger jeg på antagelsen av at mennesket er den største slyungel på jorden\" - Hannah Arendt: ondskapens banalitet - Mennesker som er ute av stand til å reflektere over sine handlinger     - Testregimet - målstyring og evaluering - I overordnet del av læreplanverket/udir: - \"skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet\" - Lærerens oppg.: aktualisere faget - Problem: målstyring og evaluering begrenser lærerens handlingsrom - I skolens testregime: bare det målbare/det som kan telles -\> teller! - Dobbeltkommunikasjon: ikke samsvar mellom det man sier vs det som skjer - Kan virke sykdomsfremkallende   - Viktig med variasjon og rytme! - Matteprøve? Sliten lærer? OK - Løse oppsummeringsoppgaven mens lærer går rundt og snakker med elevene - Kan forstyrre elevene med litt \"small talk\" -\> relasjonsbyggende!     - Universitetsfag vs skolefag - Skolefag= IKKE minifag av uni - Fag I skolen brukes som en betegnelse på noe som har et eget navn på timeplanen og en egen fgagplan     - Jeg og Du vs jeg-det - Martin Buber - Jeg-det = å oppfatte omverdenen som en samling objekter - Jeg-du - levendegjøring - Den som sier du opplever ikke verden som gjenstand, men som nærvær - Foran treet - forstå det som en helhet av sine egenskaper som noe levende - Har noe med meg å gjøre + jeg med det - Stilltiende kommunikasjon = reell! Ikke bare innbilling - \"en finere poetisk fornemmelse\" - Indre verdier som undring, kreativitet og fantasi (Økosofen Arne Næss)           - På mange måter, læreren er faget - Kronos = det målbare tid, klokketid , fanget av kalenderen - Læreren: timeplaner emed faglige mål - Kairos - tid som kommer - vetegne detr gviktige øyeblikket - \"alt har sin tid\" - \"å kjenne sin besøkstid - Viser til praksis som det overordnete/situasjonen - Faglig utfordring å kunne improvisere - Hvis lærer kun kronos vil \"90%\" gå til å motivere elevene, men hvis læreren kan improvisere ettersom hvordan elevene endrer seg/kairos vil det være omvendt -\> \"90%\" fagformidling - Aktualisere elevers personlige liv I timen siden \"elever kan andre ting enn generasjonene før dem\"   - Gløden som er vitkig     - overbevise Virkemidler mot \"kjedelig\" - Ethos - Troverdighet/omdømme - Forstandighet - taleren er kompetent innenfor det område han utaler seg om + virker fornuftig - Dyd + Velvilje - ærlig + velvilje/vil vårt beste - er det kjekt å se denne læreren? - Pathos - Appellere til følelser - Mennesker er sosiale dyr med emosjoner - ikke bare fornuftige - Ulidenskapelig lærer = snork - logos - Vitkigste retoriske bevismiddel - Utgangspunkt: fornuft og argumentasjon - Mer sannsynlig å oppfatte noe som sant hvis mottaker har selv hørt eller opplevd noe lignende - Det vi sier må stemme med mottakerens doxa/det personen I sitt miljø oppfatter som gjengs oppfatning eller sunn fornuft - Israel vs Palestina   - Hvorfor vi skal lære   - I overordnet del av lræeplanverket (udir): \"skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr I praksis\" - Elevmedvirkning - Å levendegjøre et fag handler om gjøre aktuelt! - Klafki: dannelsens mål må sees I lys av det han kjaller \"samfunns fem nøkkelproblemer - Fredsspørsmålet - Miljøspørsmålet - Samfunnskapte ulikheter (lokalt og globalt) - IT/media og - Kjærligheten - til en selv og I relasjon til en annen/et jeg-du-forhold   - Gleden ved å kunne noe/hvorfor lære - Det var krigen som la grunnlaget for erfaringer med krig I det tjuende århundre - I lys av disse erfaringene - VI må hindre et nytt våpenkappløp + ny krig - Må vite: når, hva som heendte, hva som ikke må skje igjen - Santayana 1905: \"de som ikke kan huske historien, er dømt til å gjenta den\" - Ole Georg Moseng: \"men alt foregår under nye strukturer\"     - God\'s eye view - Fag som tverraglig - historie + religion enkelt - andre må jobbes målrettet med - Alt henger sammen - Niels Bohr - omtalt som den \"filosofiske fysiker\" - Yn og Yang - Taoistisk symbol - Balanse - Lin Yutgang: danningsideal - Komplementære + uavhengige, ikke I konkurranse med hverandre - Yin = kvinnelige, tilbøyuelig, myke - Yang ? Aggressive/maskuline Førstereisen torsdag 26. september 2024 12:15   - Lærer/Morten - lærer, underviser og omsorgsperson - Fleste kolleger = imøtekommende, MEN - Hektisk - vil heller finne ut selv... - Skilte foreldre - eleven - opplever å bli oversett - Lærings/universitetsklare vs islam + Afrika er ikke et land - måtte læreren lære - Min case: palestinere er ikke \"Hummus menneskeskjold\" - \"takk for at du forstår meg\" - Samfunnsnyttig - Tap av tillit - Selv velger å stole på magefølelsen - Grenselinje - Manen 2001 kaller det for pedagogisk takt - Pedagogisk situasjon - Pedagogisk relasjon - Pedagogisk handling - Faktorene=Gjensidig forhold til hverandre - Strukturerer den pedagogiske opplevelsen - Den pedagogiske situasjonen skapes gjennom oppdragerens intensjon I den spesifikke situasjonen - Den pedagogiske relasjonen mellom lærer og elev har en personlig kvalitet og blir til gjennom den pedagogiske handlingen - Kelchterman 2009 - Undervisning er tuftet på - Relasjoner og etiske forpliktelser overfor andre - Gjør at lærer har passiv rolle, en rolle man ikke har kontroll over - Motivasjonsendring fra kjærlighet til fag til mer for elevene - Føler til økt jobbtilfredshet og positiv selvtillit hos lærerne - De gylne øyeblikkene - Sårbar lærer = en som dømmer sin egen sukse på elevers framgang - Personlig engasjement betyr at grensene mellom egne og andres behov glir over hverandre - Hvis noe går galt, lett å klandre seg selv - Helleve påpeker også den samme utfordringen - Kelchterman tre årsaker til at læreryrket er et ektra sårbart yrke - Mangel på kontroll - må ha kontroll + villig til å overlate kontroll til andre. Arbeidstilling pålagt av andre - Lærere kan aldri ta den fulle æren for elevenes resultater! - Aldri sikker på om tatt rett valg - Ulike situasjoner, utallinge hnadlingslaternativer - Mange ulike aktører           - Frida - Innflytelse I unge menneskers liv - Hvordan de lærer - Mye mer enn fag - Livet + virkeligheten - Voksende rettebunken - brukte for mye tid på usikker karaktersetting - Tvil? Velg bedre, ledelsen I ryggen - Kritiske eller avgjørende hendelser - Hvor mye bør man bry seg? - Norske elever scorer høyt på demokratiforståelse ifl CIVED IEA Civic Education Study - 2002-3: 9. plass/28 land - Norske ungdommer vant med å bli hørt + delta I diskusjoner som angår dem selv - Samtidig: norske lærere beskyldt for å være ettergivende - Dale 2009 definisjon av ettergivenhet - Oppstår I relasjonen mellom veiledninger, vurderinger og sanksjoner - Dersom en forventer noe av elevene og elevene handler I motsetning til forventning og lar det skje, oppstår ettergivenhet - Brunstad sier om klokt lederskap: - Det er ikke nok å vite det rette - Det kan mange - Men å handle I det riktige øyeblikket og med de rette midlene for å nå det ønskede målet - Det kan bare den kloke - Refleksjon vitkig for at lærere skal lære av sine erfaringer - Wegerifs sosiokulturelle teoriperspektiv på læring og argumenter - Reflekterende dialoger - Dialogen er kreativ, omsorgsfull og kritisk - Refleksjonen fører ikke bare til den enkelte støttes I sin profesjonelle utvikling - Også: organisasjonsen utvikles som lærende samfunn - Goodson: handlinger må forstås kontekstuelt gjennom dyp og kritisk refleksjon - Mangel på dette I dag ifl Frida/savner           - Cecilie - Elevene blir ikke nok ansvarliggjort - Lærer: må ta ansvar for alle - Hvis lærer/student bruker for mye tid til relasjonsbygging - frytk for kritikk - På at timene var for lite \"effektive\" - Elevansvar for bestått, lærer ansvarlig for stryk - \"gjorde fag/fremføring på grunn av deg\" \ - McNally 2008 - Første fasen: krever følelsmessig arbeid - Undervisning krever interaksjon med andre + involverer følelser - Mestring, glede, skyld, angst, sinne/ibid - Samarbeid og det at lærere sammen setter en standard for lærerarbeidet, kan fungere som en buffer mot skyldfølelsen mange lærere sliter med fordi undervisning alltid kan bli bedre - Brouwer og Korthagen 2005 - Lærere med dårlig start -\> mer sannsynlig disiplinere elever på måter som ikke samsvarer med deres egne idealer - Vanskelig å bevare bildet av den læreren de vil være - Flres og Day 2006 samme resultat - Arbeidspress som en medvirkende årsak til at nye lærere ofte kan bli tradisjonelle - Skaalvikx2 peker på det samme - høyt stressnivå - Utbrenthet = atferdsmønster preget av å være følelsesmessig utslitt - Depersonalisering og av reduserte personlige prestasjoner/ibid - Depersonalisering = lærer tendens skylde på andre og uttrykker negative holdninger og følelser ovefor andre - McNally: veiledning og støtte! - Anbefaler uformell læring I form av naturlig veiledning av dem på stedet - Emosjonell støtte - Nias, McNally,Wang - til lærer av kollega   - God kommunikasjon = innta et andreperspektiv - Blakar og Nafstad - Lett å se sitt eget ståsted framfor andres - Hattie og Timperley: MÅ tydelig kontruktiv tilbakemedling slik at elevene får en forståelse for hvor de står - Også I henhold til sluttkompetansen de må vise på en eksamen - Summen av summativ + formativ vurdering - Vendepunkt: zoom ut -\> helhetsperspektiv - Blanding av gruppeveiledning og individuell veiledning - Første året: redusert undervisningstid = anbefalt   - Kelchtermans 2009 - Mestringsfølelsen henger med om lærere fåt tid til å forberede undervisning - Ta vare på overskudd gjennom å gjøre \"kjekke\" ting           - Fortellingene: bokens kjerne - Følelsesfylte + erfaringsbaserte - Stemmen fra nyutdannede - Samlede stemmen: systematisk søken etter fellestrekkene blir en horisontal analyse - Kelchtermans - Går til jobb med kunnskap, motivasjon, entusiasme           - Motivasjon for yrket - Ytre motivasjon - Deci og Ryan 2000 - Indre motivasjon/ibid - Sterk fagtilhørighet/kompetanse - samsvarer med trygghet - Ifl. Roness og Nordenbo - Matzler og Woessman: faglig sterke lærere \--\> positiv påvirkning på elevenes læring - Synlig kunnskap + trygghet/selvsikkerhet - Lærere ikke homogen gruppe, særlig nyutdannede - Behov for støtteordning det første året - Undervisning I fag uten fagkompetanse gjør at lærerne må bruke til til å lære seg det faglige innholdet før de I det hele tatt kan ta fatt på planleggingen av undervisningsopplegget - Samtidig: føler seg usikre med tanke på at elevene skal stille faglige spørsmål de ikke kan svare på - Metzler og Woessman: til forskning som dokumenterer at hos lærere uten solid fagkunnskap - Undervisningen blir mer tradisjonell - Mindre kreativ - Læreboknær og mindre dynamisk tilpasningsdyktig I forhold til elevens faglige- og motivasjonsståsted - Behov for positive erfaringer med å bygge opp relasjoner med elevene er gjennomgående I boken - Mer praksisnær utdanning! Kanskje ikke like langt som England som har 2/3 av sin utdanning som praksis? - Lærer også sosialarbeider litt - Kontakt med foreldre og barnevern - Indre motivasjon: altruistisk - hjelpe elevene + være til støtte for dem + bli møtt I situasjoner hvor menneskelige perspektiver overgår de faglige if. Stor undersøkelse fra New Zealand - 855 nye lærere Ulvik å være lærer skolens betydning s. 165-181 lørdag 28. september 2024 10:59   - Stadig blir betraktet og vurdert - Grytten 2015: en vakker dag skal vi spørre den norske læreren også - Hvordan læreren selv opplever yrket   - Lærere ikke drive skole etter eget forhodtbefinnende - Utfører jobb på vegne av samfunnet - samfunnsmandatet - Overordnede formålet med jobben er uttrykt gjennom skolens formålsparagraf - opplæringsloven 2008 par. 1.1 - Skolen I samarbeid og forståelse med hjemmet skal åpne dører mot verden og bidra til innsikt og forankring - Gi både vinger og røtter - utdanne og danne - Lærere skal gi elevene nødvendig fagkunnskap for å klare seg I livet - Men også bidra til at de utvikler seg til gode medmennesker og samfunnsborgere - Lærerens oppgaver synes utvidet - Ofte knyttet til det som ligger utenfor det lærere anser som sin kjerneoppgave - UNDERVISE ELEVER - Ballet, Kelchtermans & Loghran 2006 - På den ene siden: lærer gitt større autonomi, andre: stilles større krav til målbart resultat/press utenfra - Indre krav: kravene lærere stiller seg selv - Politikere verdsetter ikke omsorg - kun PISA-undersøkelsene for internasjonal politisk prestisje   - Særegent for profesjoner \--\> anvende både teoretisk og praktisk kunnskap - Grimen 2008 - Shulman 1987: yrkets kompleksitet er undervurdert - Profesjonelle må bli vist tillit til     - Fare: å redusere lærerjobben til et samfunnsOPPDRAG med gitte RESULTAT kan dermed underkjenne kompleksiteten I yrket og skyve det ikke-målbare I bakgrunnen - Palmer 1998: God undervisning kan aldri reduseres til teknikk - Krever skjønn å kunne anvende det de har av erfaring og teoretisk kunnskap - Skjønn = praktisere dømmekraft I øyeblikket, men må fylles ut med lokal evidens og kunnskap om elever (Kvernbekk 2018) - Kvernbekk: hvis elver like -\> samme egenskaper + reagerer likt på input -\> man kan med stor sikkerhet predikere resultatet - Hvis man snarere tror at verden ER mangfoldig og utviser STOR variasjon, kan man ikke ta det for gitt at et tiltak som har virket ett sted, også vil virke et annet sted - Grimen 2008: handlinger kan være ubestemte, men fortsatt bygge på kunnskap - Skjønnsutøvelse: den enkelte yrkesutøver har en viss frihet - Lærerprofesjonen mangler et FORMELT organ som forvalter normer og retningslinjer - Vist seg vanskelig for lærere å kritisere og utfordre kolleger (Colnerud 2006 + Junge 2012) - Lærere deltar I kompetanseheving + leser faglitteratur - Norske elever trives på skolen - Foreldre er stort sett fornøyd med skoletilbudet - Innbyggerundersøkelsen - Difi 2017     - Styringsdokument og forskning utenfra perspektiver på læreryrket - Men - Læreres eget syn på yrket? Flerstemmig gruppe   - Drømmeskolen - Skole uten karakterer stiller større krav til undervisningen - Intensjon: lærer begeistre elev mer gjennom selv læringsprosessen   - Lærerne opptatt av hva som er til beste for fellesskapet + ser verdien av mangfold - Trivsel + trygghet   - Det må være nok tid til læringsstøtte underveis! - Kan redde situasjonen, men har man ikke nok tid og oppmerksomhet på det tidspunktet, så mister man dem - Mao.: ikke nok å skape begeistringi øyeblikket - viktig med tid! - For naturlig prosessering av emosjoner - Engasjement = følelsesmessig berøing -\> motivasjon     - Vitkig med fellesskap - At lærere ikke strever alene, men jobber sammen, noe som blir understreket I alle fokusgruppene - Vurderingspress + mengden kompetansemål - Trenger TID - flaskehalsen - elevens læring og utvikling - Vanskelig for politikere å akseptere - Mer opptatt av PISA for egen politisk prestisje   - Gjennomgående understrek: betydningen av å skape interesse   - Lærer -\> dypt engasjert på elevenes vegne - Fellesarena der barn og unge får utvikle seg gjennom inkluderende milkø med rom for mangfold og der de møter undervisning som er meningsfull og interessant - Guskey 2002 hevder at utvikling må komme innenfra Helleve 2022 Relasjonsbygging I praksis mandag 30. september 2024 08:34   - Ped = et spm om hvilken lærer + hvilke elever - Alle forskjellige - Jens Bjørneboe 1962   - Lærer = samspillet/instrumentet mellom elever og foreldre - Samfunnsmandatet \> oppdrag   - Lærer utvikle med elever   - Må utvikle egne teorier som lærer - Pedagogiske innenfra-perspektiv   - Burbules & Densmore - Profesjon = klart definert kunnskapsbase - Systematisk utdanning og sertifisering av nye profesjonsutøvere - Autonomi - Tjene andre \> økonomisk vinning - Mangel: fast kunnskapsbase - stor variasjon! - Ingen fasit for undervisning - alle lærere = forskjellige - Fordi alle er forskjellige + situasjoner - Reflekteer ekspertise gjennom handling - praksis - Lærerskap - integrert forståelse av læreryrket - Lærer finner ut av hvem hen er som lærer gjennom å beskrive undervisningen - Kelchterman - Kunnskapssystem + skjønn   - Skaper mening gjennom hendelser, situasjoner og møter - Lære av erfaringer + tolkninger - Forventninger til fremtiden   - Kelchterman - narrativ biografi - Forskning på lærere og undervisning - To tradisjoner I begrepet - Narrativ forskning - studie av menneskets erfaringer I verden -\> læreres subjektive forståelse blir reflektert og formidlet gjennom deres egne fortellinger om denne praksisen - Biografisk perspektiv - menneskets personlige historie viktig - Hvordan handlinger er påvirket av fortiden og forventninger om hva som skal skje I framtiden - Symbolsk interaksjonisme - der mennesket forstår seg selv I lys av sine skiftende/dynamiske omgivelser - Livshistorier viktig for å forstå identitetsutvikling       - Day et. Al. - første årene til lærer - Preget av usikkerhet - Stor engasjement! - Elevrelasjonen betyr mest - Sårbarfase - Mye fokus på hvordan de blir oppfattet som lærer + person - Huberman: stabiliseringsfase - arbeidsmengde + familieliv   - Morten fra Førstereisen - Jobbet systematisk med relasjonsbygging - **[Lærerfokuserte relasjoner]** - Biesta: The beautyful risk of education - tenne ild, ikke fylle bøtte - Fremme elevers læring gjennom relasjonsbygging - Kelchterman: relasjonelle ansvaret for elevene som er prisgitt lærerens omsorg - Etisk forpliktelse I all undervisning: lærer bryr seg om elevene og behandler dem som unike, enestående mennesker, lærer som menneske alltid er I relasjonelle forhold - Fokus på inntrykket læreren utgir seg selv å være - **[Læringsrelasjoner]** - Elevene selv som skal lære - Lære dem strategier for læring - hensiktsmessige - Mer opptatt av foreldresamarbeid - Vygotsky om psykologisk grunnlag: den nærmeste utviklingssonen basert på et sosiokulturelt perspektiv på læring - Utvikling og læring skjer I samspill med andre som er mer kompetente - Læreren + foreldre som støtter eleven slik at forståelse + handlinger kan bli gjort på nye måter - tilpasset - Etablering av mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for læring - Obs.: Tobbell og O\'Donnel -\> ikke alle mellommenneskelige relasjoner fører til læringsrelasjoner - Men alle læringssituasjoner oppstår gjennom mellommenneskelige relasjoner - Rolls og Plauburg: midtveisfasen -\> større relasjonell avstand til elevene enn då læreren var ny (tidligere: nærmere eleven pga. alder + emosjonelt) - Samme fase: mer avslappet holdning til planlegging av klasseromsaktiviteter eller pedagogisk utviklingsarbeid enn faget (Sikes) - **[Relasjonsbygging I balanse]** - Huberman: positive relasjoner inspirerer + økt trygghet til lærer -\> forbedre klasseMILJØET - Fokus på de \"små øyeblikkene\" - Raus/direkte med frampek/tilbakemeldinger - klarer å \"stille gode spørsmål\" - **[Relasjoner med filter]** - Le med elevene - Studie: å vise omsorg for elevene + håndtere usikkerhet - Erfaring + lærdom bygger videre som en spiral - Lærers profesjonelle utvikling: ikke lineær, men syklisk - Rolls & Plauburg: kritiske hendelser - Lærere -\> opplevelser -\> som bidro til refleksjon og kunne føre til vendepunkt - Verdifulle -\> personlig forandring og utvikling - Det kritiske ikke I hendelsen, men betydningen lærer legger I fortolkningen av øyeblikket - Konsekvenser for lærerens forståelse av sin egen rolle - Muligheter - Norsk-somalsk elev som takket Morten for at ho forstod henne - Underviste om korrupsjon - snakket først med eleven \'når flotte mennesker som ho finnes, håp!\' - Se den enkelte elev OG få bekreftelse på at valget er en viktig handling - Tilbakemelding fra elev + foreldre     - Lærernes personlige fortolkende rammeverk - Verdiene og presentasjonsformene lærere utvikler over tid - Og som påvirker måten de oppfatter jobben sin og måten de handler på - Lærernes praktisk yrkesteori - Lauvås og Handal: verdier og kunnskap om undervisning som ligger til grunn for læreres handlinger - Tett sammenvevd lærerens oppfatning og forståelse av seg selv, profesjonelle forståelsen av seg selv/Kelchterman: selvforståelse (dynamisk til forskjell fra identitet som er statisk) - Forståelsen man har av seg selv på et gitt tidspunkt + pågående prosess for å gi mening til erfaringene - Selvforståelsen kommer frem når læreren forteller om seg selv - Fem komponenter ifl. Kelchterman - Selvbilde - Selvbildet - basert på tilbakemeldinger/påvirket av andre - Selvrespekt - Selvtillit eller tro på seg selv som lærer - Følelser betyr også mye I undervisningen - Jobbforståelse - Hva må jeg gjøre for å være en god/proper lærer? - Verdier som forteller hva som er god undervisning + moralske forpliktelser + ansvar for å gjøre det som er riktig overfor elevene - Å være et godt forbilde for elevene - Jobbmotivasjon - Henger sammen med fratidsperspektivet - Kjærlighet til fag + elev - Elevrelasjon ble største drivkraft - Risky, men sterk hvis flink/gode erfaringer/mestring - Framtidsperspektivet - Jobbskifte? Bli værende vs bytte jobb       - Praktisk yrkesteori - Sammensatt + bygger på personlige erfaringer - Lauvås + Handal: \"den enkeltes forestillinger om praksis og den samlede handlingsberedeskapen for praktisk virksomhet\" - Den nivådelte trekanten - P1: handlingsnivået - P2- + 3: praktisk yrkesteorien - P2: de hensiktsmessige begrunnelsene for valgene man gjør som lærer basert på kunnskap og tidligere erfaringer - P3: etiske begrunnelser - Hva bør man gjøre? Og hvorfor? - Det lærere tror på er av stor betydning - holdninger + verdier styrer alle valgene/Teachers\' beliefs ifl. Pajares - For lite forskning om lærers verdier + holdninger -\> det de tror på styrer undervisningen - A white background with a red x and a picture Description automatically generated - Gjenkjennbare situasjoner - Schön: skiller mellom reflection in action vs reflection on action - Skjer ofte samtidig - Lynraskt - Refleksjon over handling: etterkant - Redskap for å skape mening gjennom refleksjon om det som skjer omkring oss + utvikle forståelsen videre         - Pedagogisk innen-fra perspektiv - Teori og praksis sammensmeltet - Lærer = instrumentet for vurderinger av valg - Basert på Mortens historie fra Førstegangsreisen (Ulvik et. Al.) - Etiske refleksjoner - Narrativ forskning = innhente + reflektere over menneskers erfaringer - Utelukkende relasjonell - Ivareta privatlivet + verdigheten til dem som bidrar til ny kunnskap - Kun læreren selv kan utvikle egen profesjonalitet gjennom analyse av egen praksis FL Læring og motivasjon tirsdag 1. oktober 2024 08:22 Dysthe dialog, samspill og læring s. 85-124 tirsdag 1. oktober 2024 08:22   - Dialog - Samspill - Læring - Flerstemmige læringsfellesskap I teori og praksis - Overodnet del av læreplanverket: honnørord skal prege norsk skole - Deltakelse - Inkludering - Sosialt fellesskap - Læringsfellesskap - Mangfold - Respekt - Aktivitet - Demokrati - Engasjement   - Sosiokulturelt perspektiv på læring - Anerkjenne og respektere mangfold og fremme inkludering   - Etter kunnskapsløftet: undervisning I klasserom blitt mer individualisert - Markedstenkningen   - Bauman, Zygmunt: savnet fellesskap - Trygghet og frihet er grunnbegreper I fellesskapet - Individualitet og fellesskap bare kan forstås I forhold til hverandre - Bare gjennom individet fellesskapet får sin mening - Autonomi og orden er hverandres forutsetning - Gode prosessser må ledes - \"sosiale prosesser I allmenhet og produktivt arbeid I særdeleshet må ledes og kani kke overlates til sin egen drivkraft\"     - Flerstemmighet - Språkets rolle - Muligheter for læring som ligger I å bruke de ulike stemmene som finnes både I og utenfor klasserommet - Samspill: handlingsaspekt, relasjonelt aspekt, verbalt aspekt - varierer hvilket som dominerer I ulike situasjoner - Dewey: handlingaspektet - Mead: det relasjonelle aspektet - Vygotskij: det verbale aspektet     - Dialogsteoretikere: Sokrates, Buber, Freire, Habermas, Bakhtin       - Teoretisk blikk på bidrag, samspill og læring - Læringsteoriens hovedtradisjon: individet - Røtter I - Behaviorismen eller kognitivismen - Samspill og dialog med andre blir sett på som læringsmiljøfaktorer - Den enkelte elev som gjelder - Sosiokulturelt perspektiv: fellesskapet står sentralt - Illusjon å tro at den enkeltes læring kan isoleres fra konteksten - Ordet sosial har to betydninger - unike+ henger sammen - Alle forankret I en kultur og et fellesskap + måten vi tenker og handler på er påvriket av dette - Samme med læringssituasjoner - Gode relasjoner - viktig - Skillet: hvorvidt man ser på relasjoner som essensielt for læring eller som en av mange omliggende læringsmiljøfaktorer - Vygotsky: sosial samhandling = utgangspunktet for læring, ikke bare rammen rundt - Forholdet mellom språk og læring I boka Tenkning og tale - Språklig samspill viktig for å utvikle tenkning, og dermed læring - Vi tenker gjennom å tale og skrive og gjennom interaksjon blir tanker og erfaringer tilgjengelig for andre - Slik at andre kan reagere på dem og bruke dem til å tenke videre - brodere videre - Schunk: beskriver læring som utelukkende kognitive prosesser I en enkelte - Læring betyr tilegnelse og modifikasjon av kunnskap, ferdigheter, strategier, holdninger og atferd - Lave og Wenger: læring skjer innenfor et fellesskap - Læring betyr å mestre aktiviteter, handlinger og språklige diskurser innenfor et fellesskap - Tilegnelse = ser på kunnskap som noe individet kan ha og eie - Lærerens primære rolle formidleren - Lærende = mottaker + gjenskaper av gitt kunnskap - Deltakermetaforen = ta del I og bli en del av et lærende fellesskap + kontruksjon av kunnskap gjennom interaksjon, dialog og samarbeid - Underviseren \--\> tilrettelegger av samhandlingsprosesser og ekspertdeltaker   - Ansikt-til-ansikt-samtaler mellom to personer - Deskriptiv definisjon: Dialog = logos - ord/tale + dia = gjennom, mellom, tvers over - Normativ: symmetri mellom deltakerne - Evne til å lytte - Empatisk - Åpen for andres argument og vilje til å forandre standpunkt - Teoretisk rammeverk - Linell foretrekker betegnelsen dialogisme - Referer dialogiske teorier om menneskelig meningsskaping, semiotisk praksis, interaksjon, tenkning eller kommunikasjon - Metateoretisk rammeverk for humanvitenskapene - Handler om hvordan mening skapes I org gjennom språk, tenkning, kommunikasjon - Og handling og om produktene av slike prosesser - Bakhtin: sentral teoretiker   - Dialogpedagogikk = bred term - Knyttet til marxistisk teori - inspirert av amerikanske psykologen Carl Rogers \--\> nedtone lærerautoriteten   - Lefstein og Snell: dialogisk pedagogikk fungerer for disadvantaged students - Kvantitative + mixed method-studier - dokumenterer systematisk bruk av dialogiske læringsstrategier fører til bere faglig læring og utvikler elevenes evne til å tenke - Alexander: dialogisk samtale I ulike fag omfatter mange elemenster - Forklare, spekulere, analysere, utforske, evaluere, underbygge, stille spm, diskutere og argumentere, som alle er like viktige I litterære, historiske og naturvitenskapelige undersøkelser og diskusjoner - Systematisk øving   - Kjernen I sokrates dialoger - veiing av argument og motargument - De gode vinner over de dårlige - Samtalepartnerne når fram til en felles forståelse - Hermeneutiske dialogoppfatninger legger vekt på dialog som et vilkår for intersubjektiv forståelse og understreker det relasjonelle ved dialogen - Hans-Georg Gadame kaller dette for sammensmelting av horisonter - Martin Bubers eksistensielle teologi vektlegger jeg-du-relasjonen (forløper) - Spørsmål og svar er også her en vei til forståelse og enighet, men den hermeneutiske intersubektive forening av perspektiv står I motstrid til det objektivistiske synet på enighet om en sannhet som den platonske dialogen legger opp til - Bubers dialogsfilosofi = relasjonistisk - Jeg-du-relasjonen står deltakerene I utgangspunktet på like fot med hverandre, men så snart jeg-et oppfatter du-et som et objekt, eller gjør det til objekt og et middel for sine mål, blir \"du\" forandret til \"det\" - spenningen mellom distans eog nærhet - Dt finne sen indre grense/distanse som m årespektere og som er forutsetningen for atnærhet kan blli fruktbar I dialogen - Prat - Ekte dialog er preget av at vi opplever hverandre som personlig nærværende + vi erfarer den andre som en virkelig og unik person - Aksepterer + stadfester hverandre som person - Krever ikke enighet, men betyr at hver ankelt bidrar med seg selv - Er åpen for innfallet og kutter all strategitenkning - Uten tillit og vilje til å stå spontant uten forbehold finnes ingen ekte dialog - Pedagogens rolle er å aktualisere og være medhjelper slik at elevens potensial kan bli frigjort - Hvordan man møter elevene - å se den enkelte - Kritikere av buber mener at han tar for lett på spørsmål som gjelder MAKT og ulikhet/maktforhold/strukturer systematisk undertrykkelse - For lite kritisk perspektiv - forsvinner I romantiseringen - Frigjørende dialogpedagogikk - Kritiker av buber: Paulo Freire - påvirket av frigjøringsteologien I Sær-Amerika - De undertrykes pedagogikk - Alternativ ped for de fattige og marginaliserte - brannfakkel - Dialogen - sentral plass - Skapes grunnlag for bevisstjgøring som kan føre til endring - Uløselig bånd mellom ord, dialog, handling og politiske strukturer I samfunnet - Faren: politiske agenda kan overstyre den genuint frigjørende dialogen (Matusov)     - Bakhtin - et overordnet dialogisk syn på meningsskaping og kommunikasjon - Fortvist til sibir - Ontologisk aspekt Baktin/buber ser på dialogen som grunnleggende for det å være menneske: \"livet er sin natur dialogisk\" - Leve = delta I dialog - Spørre, lytte, svare, argumentere - Forholdet mellom jeg og den andre - Etikk I dialogen - avhengig av \"den andres blikk\" for å dannes oss et bilde av oss selv for å kunne se og oppleve fra en annen synsvinkel enn vår egen - Empati + vedrører - Epistemologiske aspekt - Mening, forståelse og kunnskap blir skapt gjennom dialogisk språklig interaksjon - \"vi\" som skaper mening (Bakhtin) - Den andres aktive rolle - Mening blir til I mellomrommet som en brom mellom taler og lytter - Gnist - Det kreative potensialet I spenningen mellom ulike stemmer - Dialog vs monolog - Dialog: åpner for tvil, spm, testing av synspunkt - Har det \"indre overbevisende ordet\" som mål - Den enkelte gjør synspunkt eller fagstoff til sitt eget gjennom å prøvbe det ut, gjerne I samtale og kontrontasjon med andre - Monolog/monologisk brukes av bakhtin om det autoratative ordet krever aksept uten slik testing og dermed lukker for tvil, uenighet, motsetninger og diskusjon - I klasserommet representerer læreren I kraft av sin status fasitsvarene og dermed har hen et spesielt ansvar for å legge til rette for en FLERSTEMMIGHET som fremmer kritisk tenkning   - Flerstemmighet - Kan knyttes til Bakhtins heteroglossia + polyfoni - Forskjellig + stemme - Hvordan individuelle stemmer er formet av språket I ulike sosiale grupper - geografi, klasse, alder, yrke - Polyfoni - fra musikken - flerstemmig komposisjon uten en dominerende melodistemme - Bakhtin fremhever Dostojevskijs romaner som polyfone fordi forfatteren lar hfer karakter komme til orde med sin egen stemme (AoT) uten at de blir overstyrt a forfatterens grep - stemme = uttrykk for hele personligheten - Dysthe: flerstemmighet = alle elementene - en klasse, gruppe er altid flerstemmig I den betydning at de rommer ulike stemmer, men samtidig er flerstemmighet et ideal I den betydning at det krever bevisst innsats fra lærerens side for å utnytte læringspotensialet I de mange stemmene   - Betydningen av uenighet og konflikt mellom stemmer - Bakhtins froståelse av dialog vektlegger det vage, det heterogene, det flertydige og flerstemmige, på motstand og spenninger - Opptatt av at kreativ forståelser og kunnskapsutvikling skjer gjennom forhandling om mening og møte mellom divergerende stemmer - Kjernen I den bakhtinske dialogen: respekten for den andres ord, vilje til å lytte, forstå på den andres premisser og bruke den andres ord som tenkeredskap, men samtidig beholde respekten for sitt eget ord - Bakhtins dialog søker hverken enighet eller overskridelse av forskjeller - Heller artikulering av forskjeller og vilje til å leve med motsetninger - Uenighet = ikke trussel, men læringsmulighet - Monologiserende pedagogisk dialog - samtaletype: det elevene kommer med, enten blir godkjent eller avvist av læreren som har det autoratative svaret - Eugene Matusov: dialogisk pedagogikk \"basert på en kollisjon og en testing av ulike ideer og tanker som blir presentert av ulike stemmer, ulike medlemmer I et fellesskap - Forutsetter genuin interesse for hverandre - I dialogisk pedagogikk er ikke læreren ute etter elevens feil, emn etter å lære hvordan eleven ser verden og seg selv - Uenighet mellom elev og lærer er verdsatt, respektert og forventet - (selv når elev støtter folkemord?)       - Læringsfremmende dialogisk samspill I klasserommet - Den lærerstyrte samtalen - Elevsamtaler uten lærerstyring - Begge deler finnes I alle klasserom - Tkenologistøttet nettbasert interaksjon - Dialog I forbindelse med skriving, tilbakemelding og vurdering   - Den lærerstyrte samtalen: forholdet mellom samtalekultur og læring I klasserommet - Vansligste: IRE - Læreren stiller spm/initiering - Elevene svarer/respons - Læreren sier om svare ter rett eller galt/evaluering - Samtalen er enveis eller videre samtale - lang samtalekultur - Mehan + Nystrand: \"fasitkultur\" der elevene primært reproduserer ferdig kunnskap - Noe nytte: IRE-strukturen kan invitere elevene til problemløsning der elevene selv har en sentral rolle - det er I oppfølgingsfasen at denne deltakerstrukturen som I utgangspunktet er monologisk kan omformes til å bli dialogisk   - Autentisk spm = ikke forhåndsbestemte svar - Lærer ikke har svar, uforutsigbarhet - Signaliserer lærerens interesse for hva elevene tenker og vet og ikke bare hvorvidt de kan rapportere det andre har tenkt eller sagt - Bid