Øveark til samfunnprøve PDF

Øveark til samfunnprøve Ulike ideologier og hvordan de gjenspeiler seg i norsk politikk.. Liberalisme Kjerneverdier: Individuell frihet, markedsøkonomi, personlig ansvar og begrenset statlig inngripen. I norsk politikk: o Liberalismen reflekteres i partier som Venstre (vår...

Øveark til samfunnprøve Ulike ideologier og hvordan de gjenspeiler seg i norsk politikk.. Liberalisme Kjerneverdier: Individuell frihet, markedsøkonomi, personlig ansvar og begrenset statlig inngripen. I norsk politikk: o Liberalismen reflekteres i partier som Venstre (vår tradisjonelt liberale parti) og Høyre. o Fokus på individets rettigheter, næringsfrihet og private initiativ. o Eksempler: Lavere skatter, privatisering av tjenester og sterkere vern om personlige friheter. 2. Konservatisme Kjerneverdier: Bevaring av tradisjoner, gradvise reformer og sterk vekt på samfunnets stabilitet. I norsk politikk: o Høyre er det fremste konservative partiet, med vekt på å kombinere økonomisk liberalisme med bevaring av nasjonale verdier og tradisjoner. o Eksempler: Bevaring av kongehuset, gradvis reform i velferdsstaten og respekt for nasjonale tradisjoner. 3. Sosialisme Kjerneverdier: Økonomisk likhet, sterk offentlig sektor og omfordeling av ressurser. I norsk politikk: o Sosialismen reflekteres i Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt. o Fokus på velferdsstaten, høy beskatning av de rikeste og sterk offentlig kontroll over viktige samfunnsområder.  o Eksempler: Gratis utdanning, helsevesen for alle og regulering av arbeidslivet for å beskytte arbeidstakere. 4. Kommunisme Kjerneverdier: Et klasseløst samfunn der produksjonsmidlene eies av fellesskapet. I norsk politikk: o Representert av Rødt i en moderat form. o Fokus på radikal omfordeling av makt og rikdom, bekjempelse av kapitalisme og styrking av arbeiderklassens rettigheter. o Eksempler: Skatt på de rikeste og nasjonalisering av viktige ressurser. 5. Sosialdemokrati Kjerneverdier: Kombinasjon av sosialistiske og liberale prinsipper – en blandingsøkonomi med vekt på både individuell frihet og økonomisk likhet. I norsk politikk: o Arbeiderpartiet (Ap) er hovedbæreren av sosialdemokratiske ideer. o Vekt på en sterk velferdsstat finansiert av skatter, men også aksept for privat næringsliv. o Eksempler: Barnetrygd, arbeidsledighetstrygd og offentlig helsevesen. 6. Nasjonalisme Kjerneverdier: Vekt på nasjonal suverenitet, identitet og kultur. I norsk politikk: o Fremskrittspartiet (FrP) og deler av Senterpartiet (Sp) kan ha nasjonalistiske trekk. o Eksempler: Motstand mot EØS og EU, streng innvandringspolitikk og fokus på norsk kultur og tradisjon. 7. Populisme  Kjerneverdier: Appellerer til "folket" mot "eliten" og fokuserer på saker som skaper sterke følelser, som innvandring og byråkrati. I norsk politikk: o Mest synlig i Fremskrittspartiet (FrP). o Eksempler: Kritikk av skatter og avgifter, motstand mot det politiske establishment og sterk fokus på innvandringsspørsmål. Kunne si noe om venstre-høyre-aksen i norsk politikk Venstresiden: Fokus på økonomisk likhet, sterk offentlig sektor og omfordeling av ressurser. Partier som Rødt, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap) ønsker høyere skatter for de rikeste, velferd for alle og regulering av næringslivet. Høyresiden: Vektlegger individuell frihet, markedsøkonomi og mindre statlig inngripen. Partier som Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) støtter lavere skatter, privatisering og større ansvar for enkeltindivider. Midten: Partier som Senterpartiet (Sp), Venstre, Kristelig Folkeparti (KrF) og til dels Miljøpartiet De Grønne (MDG)balanserer mellom venstre- og høyresidens prinsipper, ofte med fokus på spesifikke saker som miljø, distriktene eller verdibasert politikk. Hva demokrati og diktatur går ut på? Demokrati: Styreform der folket har makten, enten direkte eller gjennom valgte representanter. Kjennetegnes av frie valg, ytringsfrihet, rettsikkerhet og likhet for loven. Diktatur: Styreform der makten ligger hos én person eller en liten gruppe. Kjennetegnes av manglende demokratiske rettigheter, ingen frie valg, sensur og ofte undertrykkelse av opposisjon. Fordeler med demokrati: Folket har medbestemmelse gjennom valg. Beskytter rettigheter som ytringsfrihet og likhet. Skaper stabilitet og ansvarlighet hos ledere. Mulighet for fredelig maktskifte. Ulemper med demokrati: Beslutningsprosesser kan være trege. Risiko for populisme og kortsiktige løsninger. Kan føre til flertallsstyre som overser minoriteter. Krever høy deltakelse for å fungere optimalt. Faktorer som truer demokratiet (inkl. demokratisk erosjon) 1. Demokratisk erosjon: Demokrati svekkes gradvis ved at ledere får mer makt, rettsvesenet blir svakere, og institusjoner mister sin uavhengighet. Dette skjer ofte uten store, plutselige endringer.  2. Populisme: Ledere som sier de "snakker for folket" kan svekke demokratiet ved å angripe institusjoner og samle makt hos seg selv. 3. Polarisering: Når samfunnet blir delt i "oss mot dem," blir det vanskeligere å samarbeide og løse problemer sammen. 4. Korrupsjon: Når makthavere misbruker sin stilling for egen vinning, mister folk tillit til demokratiet. 5. Angrep på medier: Når pressen knebles eller feilinformasjon spres, får folk mindre tilgang til sann informasjon og mister troen på systemet. 6. Lav valgdeltakelse: Hvis få deltar i valg, kan små ekstreme grupper få mye makt, og demokratiet mister legitimitet. 7. Ulikhet: Store forskjeller mellom rik og fattig kan føre til misnøye og mistillit til systemet. 8. Ytre påvirkning: Andre land eller aktører kan forsøke å påvirke valg og spre usannheter for å skape splittelse. Kort oppsummert: Demokrati trues når institusjoner svekkes, makt samles, og tillit til systemet reduseres. Et sterkt demokrati krever engasjement fra folket og frie, uavhengige institusjoner. Deltagelse og påvirkningskanaler inn mot demokratiet (lovlige og ulovlige) Deltakelse og påvirkningskanaler i demokratiet refererer til hvordan folk kan bidra til og påvirke politiske beslutninger. Dette kan skje gjennom både lovlige og ulovlige metoder: Lovlige påvirkningskanaler 1. Stemmegivning: Delta i valg, både ved stortingsvalg, lokalvalg og folkeavstemninger.  2. Politiske partier: Melde seg inn i partier for å påvirke deres politikk og prioriteringer. 3. Organisasjoner og interessegrupper: Være medlem i fagforeninger, miljøorganisasjoner eller andre grupper som jobber for spesifikke saker. 4. Demonstrasjoner: Arrangere eller delta i fredelige protester og markeringer. 5. Media: Skrive innlegg i aviser eller delta i debatter på sosiale medier for å fremme synspunkter. 6. Lobbyvirksomhet: Møte politikere eller sende inn høringsuttalelser for å påvirke politiske beslutninger. 7. Direkte kontakt med politikere: Sende e-poster, brev eller delta på åpne møter for å dele synspunkter med folkevalgte. 8. Borgerinitiativ: Fremme forslag eller samle underskrifter for å sette saker på dagsordenen. Ulovlige påvirkningskanaler 1. Vold og trusler: Bruk av fysisk vold eller trusler for å skremme politikere eller andre til å ta bestemte valg. 2. Hacking og sabotasje: Angrep på digitale systemer for å påvirke valg eller politiske beslutninger. 3. Ulovlige demonstrasjoner: Protester som bryter loven, for eksempel ved å blokkere veier uten tillatelse. 4. Korrupsjon: Bestikkelser eller ulovlig økonomisk støtte for å få politiske fordeler. 5. Manipulasjon: Spredning av desinformasjon for å påvirke opinionen på ulovlige måter. Oppsummering Lovlige kanaler gir folk en trygg og demokratisk måte å påvirke politikken på, mens ulovlige kanaler bryter med demokratiske prinsipper og kan svekke tilliten til systemet. Deltakelse gjennom lovlige kanaler er avgjørende for å opprettholde et sterkt og velfungerende demokrati. Maktfordelingsprinsippet og funksjon i Norge Maktfordelingsprinsippet er en grunnleggende idé i demokratier, og det går ut på å fordele statsmakten mellom ulike institusjoner for å forhindre maktmisbruk og sikre rettssikkerhet. Dette prinsippet er også en viktig del av Norges politiske system. Tredeling av makten: 1. Lovgivende makt (Stortinget): Lager og vedtar lover. 2. Utøvende makt (Regjeringen): Gjennomfører og håndhever lover. 3. Dømmende makt (Domstolene): Tolker lovene og dømmer i lovsaker. Slik Funksjonerer Det: Stortinget: Representanter valgt av folket som lager lover. Regjeringen: Ledet av statsministeren, styrer landet og gjennomfører lover. Domstolene: Uavhengige domstoler som tolker lovene og sikrer rettferdighet. Sjekker og Balancer: Stortinget kan avsette regjeringen. Domstolene kan erklære lover ugyldige hvis de bryter med grunnloven. Regjeringen kan foreslå lover, men trenger godkjenning fra Stortinget. Kort oppsummert: Maktfordelingsprinsippet sikrer at ingen får for mye makt!