Platon - Menon og Faidon PDF

- Tema: Forbindelsen mellom former og sjel, og oppdagelsen av sannhet - Hovedpåstand: Vi besitter alle kunnskap som ikke kan erverves gjennom sansene - Konklusjon: I likhet med formene er våre sjeler udødelige og evige - Menon - **Menons paradoks**: Hvis vi ikke vet hva sannhet...

- Tema: Forbindelsen mellom former og sjel, og oppdagelsen av sannhet - Hovedpåstand: Vi besitter alle kunnskap som ikke kan erverves gjennom sansene - Konklusjon: I likhet med formene er våre sjeler udødelige og evige - Menon - **Menons paradoks**: Hvis vi ikke vet hva sannheten er, hvordan kan vi finne den? Og hvis vi vet det, trenger vi ikke å lete. - **Platons svar (gjennom Sokrates)**: Vi har medfødt kunnskap som kan «erindres» gjennom refleksjon og søken. - Tema: Dyd - Påstand: Sjelen er evig, og vi gjenkaller kunnskap når vi lærer og undersøker. Dermed er også dyd noe vi besitter og kan gjenoppdage. - Analogi med kvadratet: Sokrates stiller spørsmål, og gutten gjenkaller kunnskap (henter opp kunnskap fra seg selv). Sokrates mener at det er guttens egen oppfatning som leder til svarene. - Konklusjon: Sokrates spør (s. 172): \"Hos den som ikke vet, finnes det altså riktige oppfatninger om det han ikke vet?\" Vi bør undersøke det ukjente for å frigjøre mer kunnskap. - På samme måte som med kvadratet kan vi trekke slutninger om dyd. Derfor har noen ervervet det, mens andre ikke har det. - Faidon - Tema: Død, sjel og etterliv - Bygger videre på teorien om erindring fra menon Påstand: Full visdom oppnås kun etter døden. Platon begrunner denne påstanden gjennom fire argumenter: 1. Det sykliske argumentet: \- Motsetninger genereres fra hverandre (stort fra lite, søvn fra våkenhet, liv fra død osv.) \- Alt er derfor syklisk og gjenskapes 1. Teorien om erindring (hukommelse): \- Vi har oppnådd kunnskap om likhet og andre begreper før fødselen \- Denne kunnskapen gjenoppdages når vi utforsker og undersøker 1. Evighetsargumentet: \- Sjelen: usynlig, evig, uoppløselig \- Kroppen: synlig, dødelig, oppløselig \- Skjønnhet, likhet, rettferdighet = usynlig, evig og uoppløselig = sjelen \- Sjelen kommanderer kroppen, derfor er sjelen guddommelig 1. Argumentet om livets form: \- Alt som brenner har flamme \- Alt som er vakkert har skjønnhet \- Alt som lever har en sjel Derfor kan ikke: \- Noe som brenner være kaldt \- Noe som er stygt være vakkert \- Noe som er dødt ha en sjel - Spørsmål s. 187 - Hvorfor går samtalen i den første teksten fra å handle om spørsmål om dyd til å handle om spørsmål om matematikk? Hvordan er disse emnene knyttet sammen? - Sokrates skifter fokus fra dyd til matematikk for å illustrere hvordan vi har medfødt kunnskap som kan gjenkalles. Matematikk tjener som et eksempel fordi kunnskap om matematiske sannheter ikke kan læres direkte gjennom sansene, men hentes frem gjennom refleksjon, akkurat som sann innsikt i dyd - Hva prøver diskusjonen med den unge gutten, som du leser om i det første utdraget, å illustrere? - Diskusjonen med gutten illustrerer teorien om erindring: at vi har medfødt kunnskap, og at læring er en prosess med å \"gjenkalle\" det sjelen allerede vet. Sokrates viser hvordan gutten kan finne frem til geometriske sannheter uten undervisning, men ved veiledning og egne resonneringer - Hva er begrunnelsen til Sokrates i den andre teksten for å tro at sjelen kjenner formene, men at den ikke kan kjenne formene fra sanselige erfaringer eller ved å ha lært dem fra andre? - Sokrates mener at formene -- som skjønnhet, rettferdighet og likhet -- er evige og uforanderlige, i motsetning til det sansene oppfatter. Siden vi ikke kan erfare slike konstante egenskaper gjennom skiftende sanseinntrykk, må sjelen ha kjent formene fra en tid før den ble forent med kroppen. - Hvorfor synes Sokrates at «naturvitenskapelige» forklaringer på hvorfor ting er like eller små, ikke er tilfredsstillende? På hvilken måte er forklaringen ut ifra formene bedre? (Hint: se siste utdrag fra Faidon.) - Sokrates mener at naturvitenskapelige forklaringer, som for eksempel de som sier at en ting er liten bare fordi den er mindre enn noe annet, ikke gir en tilstrekkelig forklaring. Slike forklaringer ser kun på overflaten, altså på fysiske egenskaper som størrelse eller plassering, men de sier ingenting om hvorfor tingene faktisk er «små» i seg selv. I stedet mener Sokrates at ting er små (eller like, vakre, osv.) fordi de \"deltar\" i formene -- her i formen for «litenhet» eller «likhet». Dette betyr at små ting deler en forbindelse med en idealform av litenhet, som er en konstant, uforanderlig idé om \"det å være liten\" som eksisterer uavhengig av enkelttingene i verden. På denne måten gir formene en dypere og mer stabil forklaring fordi de viser til selve essensen av egenskapene, noe som naturvitenskapelige forklaringer ikke gjør ifølge Sokrates Dette bør du kunne: - Forstå og være i stand til å forklare «Menons paradoks». - **Menons paradoks spør hvordan man kan søke kunnskap om noe man ikke kjenner. Hvis vi ikke vet hva vi leter etter, hvordan kan vi kjenne det igjen? Og hvis vi allerede vet det, hvorfor lete? Sokrates løser dette ved å hevde at læring er erindring -- sjelen gjenkaller det den allerede ve** - Kjenne den grunnleggende strukturen til Platons viktige teori om formene. - **Platons teori om formene hevder at det finnes ideelle, uforanderlige former (som skjønnhet, godhet, rettferdighet) som eksisterer utenfor den fysiske verden. Sanseverdenen er bare en skygge av denne virkelige verden, og objektene vi ser er ufullkomne kopier av formene.** - Kjenne grunntrekkene i Platons beskrivelse av hvordan vi kan bli kjent med formene. - Vi kan bli kjent med formene gjennom erindring: sjelen har sett formene før fødselen og kan gjenkalle dem gjennom intellektuell refleksjon. Dette skjer gjennom filosofi og søken etter sannhet, som ikke baseres på sansene, men på en indre forståelse og innsikt.