Notat om vitenskapshistorie - Kap 2 (PDF)

**Christoph Scheiner** mente at solflekkene ikke var en del av solen selv, men var små, mørke planeter eller himmelobjekter som passerte foran solen. Dette synet passet bedre med den aristoteliske ideen om himmellegemer som perfekte og uforanderlige, noe som også var i tråd med kirkens syn på univer...

**Christoph Scheiner** mente at solflekkene ikke var en del av solen selv, men var små, mørke planeter eller himmelobjekter som passerte foran solen. Dette synet passet bedre med den aristoteliske ideen om himmellegemer som perfekte og uforanderlige, noe som også var i tråd med kirkens syn på universet. **Galileo Galilei**, derimot, konkluderte etter nøye observasjon at solflekkene faktisk var på solens overflate. Han tolket flekkene som skyer eller «flekker» i solens atmosfære, noe som viste at solen ikke var perfekt og uforanderlig, men dynamisk og i bevegelse. Dette bidro til å utfordre den aristoteliske oppfatningen av en uforanderlig himmel og støttet en mer naturvitenskapelig forståelse av universet. Deduktiv argumentasjon: konklusjon følger av premissenes nødvendighet Induktiv argumentasjon: Konklusjonen følger av en grad av sannsynligheten som premissene etablerer Empirisme: kunnskap forankres i erfaring - Rasjonalsime: Kunnskap forankre i fornuft - Geosentrikssyn: Jorden universets sentrum - Heliosentrisk modell: Solen i sentrum og alle planetene kretser rundt solen - Aristoteliske verdensbilde: geosentriske modell + alle himmellegmer krets rundt jorden - Epistemologi: læren om kunnskap, dens natur og opprinnelse (erkjennelsesteori) - Kilder til kunnskap (1.observering, 2. vitnesbyrd, 3. resonnering) - Sikker kunnskap → vitenskapelig metode → veldig god grunn til å tro at det er sant - Vitenskapelig metode: 1. Argument, 2. evidens (obs/resonnering), 3. begrunnelse - Deduktiv argumentasjon: logisk slutning der konklusjonen nødvendigvis følger fra de gitte premissene, slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen også være sann. 1. Alle mennesker er dødelige. 2. Sokrates er et menneske. 3. Derfor er Sokrates dødelig. - Induktiv argumentasjon: resonnement der konklusjonen er basert på observasjoner eller eksempler, og gir en sannsynlighet for at konklusjonen er korrekt, men garanterer den ikke. 1. Jeg har observert at solen har steget opp hver dag de siste 10 årene. 2. Derfor vil solen sannsynligvis stige opp også i morgen. - Spørsmål s. 57: 2. Hva kjennetegner empirisme, og hva kjennetegner rasjonalisme? 1. Empirisme vektlegger **erfaring og observasjon som kilden til kunnskap**. Empirister mener at all kunnskap stammer fra sansene og vi må observere og oppleve verden for å forstå den. Empirister mener at all kunnskap kommer fra erfaring (altså er ingenting medfødt) 2. Rasjonalisme derimot legger vekt på **fornuft og logikk**. Rasjonaliser mener vi kan oppnå kunnskap gjennom deduktiv resonnering og matematiske prinsipper uavhengig av sanseopplevelsen. Rasjonalister mener at vi kan oppnå kunnskap uavhengig av erfaring, gjennom fornuft og logikk. De mener også at visse ideer, som matematiske sannheter, er medfødte. 3. Hvorfor var Galileis teori om solflekker så revolusjonerende? 1. Teorien om solflekker var revolusjonerende fordi den utfordret \*\*aristoeliske modelen (\*\*jorden i sentrum av universet + himmellegmer krets rundt), Dette gjorde Galileo ved å observere solen gjennom et nytt og forbedret teleskop. Han kunne konkludere at andre planter gikk i bane rundet solen og at solen roterte, der av solfekker som lagde «flekker» på solen. Solflekker viste at solen var ufullkommen, i motsetning til aristotelisk tanke. 4. Hvorfor har teknologien vært sà viktig for empirismen? 1. Denne filosofiske retningen lener seg på sansene. Ved å «**forsterke» sansene** gjennom forbedring av teknologi og instrumenter, kan man komme til vitenskapelig fremskritt. 5. Hvordan kan det ha seg at Galileo og Scheiner kom frem til sả ulike svar pa sporsmälet om solflekker? 1. Deres ulikhet viser til hvordan vitenskapelig debatt kan føre til fremskritt. Scheiner brukte også observasjoner, men **han tolkede solflekkene som planeter** eller skygger foran solen, mens Galileo mente de var flekker på solens overflate. **Politisk kontekst**: Scheiner var en jesuittprest og påvirket av kirkens lære, noe som kan ha påvirket hans konklusjoner 6. Hvordan tror du politisk makt kan pavirke vitenskapene? 1. Politikk kan både påvirke vitenskap negativt og positivt. Vitenskapen kan påvirkes av den politiske ideologien og holdningene til politikken som blir ført. Politikkere kan f.eks. velge å **finansiere enkelte prosjekter** fremfor andre og dermed kontrollere narrativet. De kan også velge å s**ensurer resultater eller fortolke resultater** til sin egen fordel. 2. På en annen side kan de også **forene ressurser og finne gode løsninger** som er til fordel for alle, her av vist under COVID nedstengingen. 7. Definere og skille mellom rasjonalisme og empirisme. 1. Rasjonalisme vektlegger fornuft, **deduktiv argumentasjon** og ideer er medfødt/universell. 2. Empirisme vektlegger erfaring/observasjon, **induktiv argumentasjon** (sannsynlighet) og ideer stammer fra erfaring. 8. Forstå hovedutfordringene ved à tilegne seg sikker kunnskap. 1. Navigeringen mellom observasjoner og teoretisk forståelse. Dette kan gjøre gjennom forskjellen metoder, man må også være bevist på pålitelighet til kilder. vitenskap også må forholde seg til feilmarginer, reproduserbarhet og usikkerhet i observasjonsmetoder. 9. Forsta hvordan vitenskapene gar frem for a tilegne seg kunnskap pa ulike mäter. 1. To gode eksempler her er gjennom Descartes (rasjonalistisk metode) og Galileo (Empiristisk metode). Vitenskapen stiller også krav til akademiske debatter, her av argumentasjon, evidens og begrunnelse. Dette gjør at vitenskapelig bevis kan være en god kilde til pålitelighet. Debatten mellom Galileo og Scheiner er et godt eksempel på en vitenskapelig akademisk debatt. For vitenskapelig metode er gjentatte tester og etterprøving fra uavhengige forskere sentralt, noe som styrker påliteligheten til funnene. 10. Forst hvilke mekanismer som påvirker hvordan vi tilegner oss kunnskap. 1. Teknologi, politisk kontekst og ideologi er påvirkningskrefter som kan dreie oss mot forskjellige kunnskapsretninger. Kultur, nasjonalitet og miljø er også med på å forme oss og vil påvirke vårt syn på verden, det å være bevisst på disse faktorene vil være med på å rette fokuset mot vitenskap fremfor vårt ubevisste narrativ.